betydning i Buskerud Tyrifjord Hotell 8. januar 2014

Skogen og skogbrukets betydning i Buskerud

Tyrifjord Hotell 8. januar 2014

Seniorrådgiver Helge Nordby

Verdiskaping i skogbruket

Buskerud er:

• Landets tredje største skogfylke etter aktivitet

• Fjerde størst etter produktivt skogareal

• Har 8 % av landets verdiskaping i skogbruk

• Verdiskaping i skogbruk med

tilleggsnæring er 0,54 mrd.

• Antall sysselsatte i Buskerud i primær skogbruket er ca. 600.

• Dette gir grunnlag for ca. 3000 andre arbeidsplasser i Buskerud – før Tofte sitt bortfall!

Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri

– Nedlagt produksjon av papir/cellulose

• Follum, Tofte

– Høye transportkostnader

– På kort sikt (5 år)

• Eksport av tømmer og sagbruksflis på tog og båt

– På lengre sikt (> 5år)

• Etablering av ny skogindustri på Tre- klyngen (Follum)

Embetsoppdraget fra LMD (2013) –

FM sine forvaltnings- og utviklingsoppgaver

• Legge til rette for å kunne møte økt etterspørsel etter trevirke

• Sikre framtidsskogen – foryngelse og skogskjøtsel

• Synliggjøre positive effekter av skog i

klimasammenheng; bioenergi og økt trebruk

• Bærekraftig skogforvaltning –

skogbruksplanlegging med miljøregistreringer

• Helhetlig utvikling av skogbrukets infrastruktur, herunder nybygging, ombygging og økt vedlikehold av skogsveger

• Lov –og tilskuddsforvalning

• Administrere skogfondsordningen og bistå kommunene med informasjonstiltak rettet mot skogeierne om skatteregler knyttet til ordningen.

Hvilke økonomiske virkemidler har vi får å få til dette i 2014?

Skog og energiformål = 338 mill kr (316,5)

I: LUF-midler til skogbruk og bioenergi = 264 mill kr (259) - løft i 2007 som videreføres

- skogfond med skattefordel

II: Verdiskapnings- og klimatiltak i skogbruket = 74 mill kr – 2013: (83) + RNB (75)

- Tømmerkaier 20 mill kr – 30 mill kr (RNB) - Skog 22 1,5 mill kr

- Energiflisordning – avvikles - (29 mill kr)

- Trebasert innovasjonsprogram 20 mill kr – (28 + 15)

Fordeling LUF-midler skog/bioenergi

Tiltak 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket 109 108 126 134 139 151 161

• Vegbygging 59 59 66 66 66 69 (3) 89

• Taubane og hest

• Skogkultur 50 49 60 68 73 82 72

• Miljøtiltak

• Andre tiltak

Kystskogbruket 5 10 10 10 10 10 5

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering 30 30 33 29 29 29 25

Bioenergi 35 35 39 45 52 55 60

Sentrale tiltak 11 10 10 11 12 14 13

• Kompetansetiltak (SKI m.m.) 10 10 10 10 12 13

• Skogstreforedling 1 - -

• Regional veiledning 2 2 -

Sum 190 193 218 229 244 259 261

Skogfond –154 millioner på bok!

Hvordan opprettholde verdiskapingen i skogbruket?

For å utnytte de mulighetene som ligger i de juridiske og økonomiske virkemidlene er det viktig at skogeier får god råd.

Dette gjelder fra rådgivningsapparatet som:

- Forvaltningen ved skogbrukssjefen - Innkjøper av tømmer - andelslag - Regnskapskontorene

Rådene som gis bør være:

- Enhetlige

- Gjennomførbare iht gjeldene regelverk

- Gi råd om det man kan – dvs. rolleforståelse Lykke til med 2 interessante kursdager for å:

«Bli en bedre rådgiver for skogeier!»

Hvordan komme i kontakt med kunden om skogen ?

Bedre Råd AS 1

Datasystemer og Altinn gir dataflyt

Og mulighet for ingen kontakt med kunden

Rådgiving kan ikke overlates til

«kundens side» dataside på regnskapskontoret.

Bedre Råd AS 2

Altinn

- Noen tar seg av generelle næringer og andre landbrukskundene

- Vi fører bilagene og sender ut rapporter - Gode rutiner og god kvalitet

- Landbruket betyr mindre for oss for hvert år - Flertallet av våre kunder er ikke bønder

- Mange bønder leier bort

- Landbruket betyr lite for kundene

Bedre Råd AS 3

Landbruksregnskap, påstander

1. Skaff deg kunnskap om hva kunden eier Hvor er skogen

2. Hva betyr skogen for kunden i dag?

Hvordan drives skogen, (du se bilagene) 3. Brukes skogfond aktivt?

Bedre Råd AS 4

Veien fra tilfeldig rådgiving til

systematisk rådgiving , side 1

 Skog og landskap

Bedre Råd AS 5

1.Hva eier kunden?

- Se på rapport økonomisk oversikt for næring 5 siste år, legges sentralt.

- Nå vet du

masse

Bedre Råd AS 6

2. Hva betyr skogen for kunden?

Ja/vei

Scann inn en oppgave

Bedre Råd AS 7

3. Bruke skogfond aktivt?

Regnskapsføreres rolle for skogeieren

Bedre Råd AS 8

1.Skaff deg kunnskap om hva kunden eier Hvor er skogen

2. Hva betyr skogen for kunden i dag ? Hvordan drives skogen, (du se bilagene)

3. Brukes skogfond aktivt?

Utkjørt Skog og

Landskap, nå vet jeg det

Regnskapet viser det, nå vet jeg det

Skogfondoppgaven viser det, nå vet jeg det

Legg dokumentasjon sentralt på kunden i P. O eller annet sted som finnes med et tastetrykk.

Bedre Råd AS 9

Dokumenter kunnskapen

A. Årsoppgaver, kunden kommer innom B. Når Skogfondsutskriften kommer:

si gjerne takk, men også sitt ned.

C. Legg inn et tilleggsspørsmål og planer kunden har for neste år.

D. Skogfondsutskriften er nøkkel, vri om, start

Bedre Råd AS 10

Du vet nok

skogfondskalkulator

Bedre Råd AS 11

Ditt mål

Bedre Råd AS 12

Strategi, metoder konsekvenser

i morgen

Hvordan sitte igjen med mest

mulig fra skogen over tid?

 Optimalisere

 Kan defineres som «å gjøre så god som mulig»

 Hva betyr det i praksis å utnytte skogens ressurser «så godt som mulig?»

 Hva skal vi ha som utgangspunkt, skogen selv eller eieren/brukeren?

Bedre Råd as 2

Optimalisering

 Svaret på siste spørsmål er enkelt; vi må utvilsomt ta utgangspunkt i skogens egne ressurser

 Hvorfor?

 Nødvendigvis den grunnleggende ressursen

 Produksjon av skogsvirke tar laaang tid

 Evigvarende kretsløp

 Eierne kommer og går – skogen består

Bedre Råd as 3

Optimalisering, forts.

 Skogens ressurser lar seg kartlegge

 Skogbruksplanen blir igjen sentral

 Mange faktorer i skogen får vi ikke endret

 Andre kan vi endre over tid

 I tillegg kommer arealenes verdi til andre formål som jakt og fiske, utleiemuligheter mv

Bedre Råd as 4

Kartlegging av ressurser

 Hva med de menneskelige ressursene, hvor viktige er de?

 Skogeier som ressurs er undervurdert

 Har vi ikke mange eksempler på dette?

 Kompetanse som et fellesbegrep for tilegnet kunnskap, utdannelse, erfaring mv er og blir essensielt, og enda viktigere; hvordan nyttiggjøre seg denne?

Bedre Råd as 5

Kartlegging av ressurser, forts.

 Skogeierens kompetanse er til slutt den mest kritiske faktoren for å lykkes med å gjøre skogen «best mulig»

 Hvordan kartlegger vi skogeiers «ressurser»?

 Vanskelig, men vi veit ofte noe om bakgrunn (utdannelse mv),

hvordan driften blir utført i dag, og hvilken persontype vi har med å gjøre

Bedre Råd as 6

Nyttiggjørelse av skogeieren

 Hvilke øvrige faktorer har betydning for

optimaliseringen, og i hvilken grad lar de seg styre?

 Pris på produktene - konkurranseforhold

 Kvalitetskrav – ulike sortiment

 Avsetningsforholdene - markedet

 Skatte- og avgiftsregler

 Andre offentlige virkemidler (tilskudd mv)

 Kostnadsutvikling på innkjøpte varer/tjenester

Bedre Råd as 7

Ytre rammebetingelser

 Tar utgangspunkt i selgers situasjon

 Krever tidlig start med planleggingen – gjerne 7-8 år før overdragelsestidspunkt

 Potensialet ligger i å ta ut delvis skattefritt beløp det siste hele eieråret ved å utnytte

avbruddsreglene

 Må avveies mot skogens behov/muligheter, marked/pris og kjøper ønsker/behov

 Selger tar risiko ved slik planlegging

Bedre Råd as 8

Planlegging før eierskifte

 Ved eierskifte er løpet stor sett lagt

 Liten grad av tilpasningsmuligheter

 Mer snakk om å fastslå hvordan man kom ut

 Foreta beregning av avbrudd

 Kan justere noe med f.eks. etterinnbetaling av skogfond, kjøp som er direkte utgiftsførbart, rotsalg mv

Bedre Råd as 9

Planlegging under eierskifte

 Tar utgangspunkt i kjøpers situasjon

 Krever tidlig start med planleggingen – kan ikke vente til han «må» inn på

gjennomsnittsligningen

 Potensialet ligger i å foreta investeringer og hogging i riktig rekkefølge med de fordelene skattereglene på området utløser

 Må avveies mot øvrige faktorer

 Kjøper tar minst risiko ved å planlegge

Bedre Råd as 10

Planlegging etter eierskifte

Verdsetting av skogeiendommer og bruk av skogbruksplan

Et lite innblikk for oversiktens del Bedre Råd as

 Generelt noe begrepsforvirring rundt ulike typer takst:

Odelstakst - skjønn avholdt av tingretten

 Odelslovens §49 – brukes ved odelsløsning

 Bygger på prinsippet om bruksverdien av eiendommen til landbruksdrift

 Ikke koblet til konsesjonslovens bestemmelser

 «bruksbestemt salgsverdi» – hva vil en

alminnelig kjøper betale for eiendommen

 Kan ofte bli høyere verdi enn konsesjonsverdien

Bedre Råd as 2

Ulike typer av og formål

med takst

Åsetestakst - ved skifte

 Åsetesretten gir enkelte livsarvinger

fortrinnsrett til å kreve fast eiendom i boet utlagt til seg

 Verdien kan variere i forhold til hvem som er arving – subjektive kriterier, avhengig av

arvingens økonomi, helsetilstand mv

 Fastsettes av Skifteretten

Bedre Råd as 3

Ulike formål takst, forts.

 Konsesjonstakst

 Basert på formålsparagrafen i konsesjonsloven

 For å oppnå dette skal loven tilgodese:

 «en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom»

 Utarbeidet spesifikke rundskriv fra dept. som styrer hvordan takseringen skal gjøres

 Ikke priskontroll på eiendommer med verdi under kr 2 500 000

Bedre Råd as 4

Ulike formål takst, forts.

 Ulike verditakster – utgjør hverdagen for de fleste takstfolk

 Generasjonsskifter

 Markedssalg

 Lån/refinansiering

 Skifte mv

Bedre Råd as 5

Ulike formål med taksten, forts.

Husk på at en og samme takst ofte skal brukes til flere formål – og at den skal «stå seg» i alle sammenhenger

Ulike brukere:

- kjøper/selger, offentlige myndigheter, långivere, regnskapsførere, meglere

Bedre Råd as 6

Ulike formål med taksten, forts.

Verditakstene er i utgangspunktet fristilt fra konsesjonslovens bestemmelser, men mange takstfolk tar likevel utgangspunkt i dette

lovverket med tilhørende rundskriv.

Viktig å spesifisere formålet i takstdokumentet og hvilket lovverk som er lagt til grunn ved

taksten.

Bedre Råd as 7

Ulike formål med taksten, forts.

Politisk styrt taksering i dag Laget detaljerte rundskriv mv

Takstmannen må selv kunne vurdere bl.a. påregnelighet, risiko mv

 Jord og skog

 Bruksverdiberegninger (avkastningsverdi)

 Beregning av grunnrente/rotnetto som kapitaliseres

Bedre Råd as 8

Prinsipper for taksering -

konsesjonslovens bestemmelser

 Bygninger

 Nedskrevet gjenanskaffelsesverdi

 Utleieverdi

 Bostedstillegg for bolighus inntil 1,5 millioner kroner

Bedre Råd as 9

Prinsipper, forts.

 Jakt og fiske

 Masseuttak

 Fallrettigheter

 Festetomter

 Mv

 Verdsettes på samme måte ved å vurdere

påregnelighet og risiko. Risikoen framkommer i form av valgt kap.rentefot

Bedre Råd as 10

Andre objekter

 Takstmannens oppgave er å verdsette skogens framtidige avkastning

 Ikke påstående skog

 Må bygge på visse forutsetninger

 Kommer ikke bort fra skjønn og vurderinger, ikke rein matematikk

Bedre Råd as 11

Spesielt om skog

 Volum og produksjon

 Priser og kvalitet på tømmeret

 Driftskostnader

 Kulturkostnader

 Veikostnader

 Miljøhensyn

 Kalkulasjonsrentefoten

 Verdsettingsprinsipp

Bedre Råd as 12

Hvilke elementer påvirker

skogverdien?

 Tre avgjørende forhold for verdsettingen

 Påregnelig mengde tømmer (hvor mange m3 årlig uttak)

 Rotnetto (hva man sitter igjen med av verdi per m3)

 Kapitaliseringsrentefoten

 Hvordan beregner/fastsetter vi disse faktorene?

Bedre Råd as 13

Avgjørende forhold i praksis

 Utgangspunkt i skogbruksplanens nøkkeltall

 Stående kubikkmasse

 Hogstklassefordeling

 Bonitetsfordeling

 Tilvekst

 Produksjonsevne

 Vernestatus

 Nøkkelbiotoper

Viktig å avklare eierens erfaringer med bruk av planen – stemmer planen med virkeligheten?

Bedre Råd as 14

Påregnelig tømmerkvantum

 Hva er andel nyttbart volum – 85 %?

 Bør korrigeres for:

 Bulk (8-10 %)

 Topp (2 %)

 Gammelskog som skal stå igjen

 Bratt lende

 Utilgjengelig areal

 Nøkkelbiotoper mv

Bedre Råd as 15

Nyttbart volum

Rotnettoberegning

Bedre Råd as 16

Eksempel:

Inntektsforutsetninger:

Kostnader:

 Rotnetto totalt og per m3

Bedre Råd as 17

Beregning av rotnetto, forts.

 Kapitalisering

K = a x 100 K = kapitalverdien

r a = årlig avkastning

r = rentefot

 Rentefoten avgjørende for regnestykket

 Valgt høy kap.rentefot – uttrykk for økt risiko/usikkerhet og motsatt

 Konsesjonsloven bruker 4 % på jord- og

skogverdier (årlig verdi x med faktor på 25)

 Utleieforhold (bygninger) ofte brukt 10 %

Bedre Råd as 18

Kapitaliseringsrentefot

Skogbruksplan

Hva er en skogbruksplan?

 Skogbruksplanen er det viktigste verktøyet en har ved forvaltning av skogens ressurser -

både økonomisk og økologisk

 Skogbruksplanens innhold bør forstås av andre enn fagfolk på området

 Regnskapsførere bør kjenne til

«stammespråket» og enkelte sammenhenger

Bedre Råd as 19

Bruk av skogbruksplan

 Hva betyr egentlig

 Total kubikkmasse

 Boniteter Ord og uttrykk

 Produktivt skogareal

 Tilvekst

 Produksjonsevne

 Hogstklasser

 Bestand

Bedre Råd as 20

Ord og uttrykk

Bedre Råd as 21

Eksempel på nøkkeltall

skogbruksplan

 Eksempel på praktisk bruk

Kan brukes til mange praktiske formål:

Hvordan er skogen sammensatt ?

- hvor stor del av skogen er produktiv?

- hva kan man regne med å hogge årlig framover?

- er det mange år til man kan hogge, hvordan vil kvantumet utvikle seg?

- kan man hogge et større kvantum i en omgang?

- hvilken teig bør hogges

- hvilken del av skogen har best bonitet og bør prioriteres ved kulturtiltak?

- hvordan er det med veidekning – hvor er det lengst driftsvei – hvor bør

man evt. bygge vei?

- fins det, og evt. hvor er det nøkkelbiotoper man bør unngå å hogge i?

- mv, mv, mv

Bedre Råd as 22

Praktisk bruk av skogbruksplan

 Skape forutsigbarhet i ulike situasjoner og overfor ulike brukere

 Eksempelvis ved eierskifte:

 Grunnlag for selger for å fastsette pris/vederlag

 Grunnlag for kjøper for å vurdere øko. konsekvenser

 Grunnlag for rettferdig fordeling

 Grunnlag for dokumentavgift

 Grunnlag for låneopptak kredittinstitusjon

 Grunnlag for skattemessig inngangsverdi (kostpris)

 Grunnlag for formuesordninger mellom ektefeller

Bedre Råd as 23

Hva trenger vi takst til?

 Historisk sett spriker takstverdiene for mye

 Ikke bare et problem for bransjen og dens anseelse, men vel så viktig for de ulike brukerne

 Gjøres ulike tiltak – utdanning og kurs, opprettelse grupper (Bondelagets samarbeidende takstfolk)

 Sertifiseringsordning (Norges Takseringsforbund) – ikke offentlig autorisasjonsordning som f.eks. regnskapsførere

 Viktig å kjenne området man takserer i

 Stor forskjell bare innenfor Buskeruds øvre og nedre del

Bedre Råd as 24

Generelt – om takster og

takstfolk

 Bonden skal slippes fri?

 Hva skjer med konsesjonsloven, odelsloven og jordloven mv?

 Mye kan gjøres av regjeringen uten nødvendig flertall i Stortinget for lovendringer

 Hvilken betydning har dette for takseringen?

 Større krav til takstmannens egne vurderinger

 Større variasjoner på verdifastsettelser mellom ulike deler av landet og områder

Bedre Råd as 25

Hva skjer framover?

Fokus på tiltak og kostnader

Samfunn, tilskudd og forvalting

Bedre Råd AS 1

Myndighetene ønsker aktivitet i skogen - Skogfondsordningen (egen bolk)

skogfond

- Tilskudd til skogsbilveier - Tilskudd til skogkultur

- Tilskudd til miljøinvesteringer Samfunnet stiller opp

Bedre Råd AS 2

Samfunnet stiller opp

Skogfondsforskriften

Bedre Råd AS 3

Skogfondsordningen

Bedre Råd AS 4

Tilskudd skogsbilveier

30 – 40 %

Bedre Råd AS 5

Tilskudd skogkultur

Bedre Råd AS 6

Fra Regjeringserklæringen

Skogeiers passiv/ aktiv forvaltning

Bedre Råd AS 7

- Lite interesse for skogen - Svak oppfølging

- Svak rådgiving - For lite kunnskap

skatteregler

- Skogeieren vet ikke hva som må gjøres

- Miljøinteressene tar over styringen

- Interesse for skogen - Oppfølging

- Aktiv rådgiving

- Kunnskap om skatt

- Eieren vet hva som må gjøres

- Skogeieren har

styringen

Regnskapsførers rolleforståelse

Kursformål og rolleforståelse Bedre Råd as

 Sette fokus på rådgivningsbehovet innenfor skogbruket – motivere til innsats

 Komme med faglige innblikk innenfor noen utvalgte temaer

 Skape grunnlag for økt samarbeid og samhandling mellom ulike fagpersoner/miljøer

Bedre Råd as 2

Formål med kurset

Påstand:

Mange regnskapskontor yter ikke lenger aktiv rådgivning

Bedre Råd as 3

Regnskapsførers rolleforståelse

 Trenger ikke kundene/næringa slik hjelp lenger?

 Er ikke rådgivning en attraktiv tjeneste å yte?

 Betyr ikke landbrukskundene noe for kontoret lenger?

 Har ikke regnskapsføreren tid?

 Mangler regnskapsføreren forutsetninger for å hjelpe?

 Blir det ikke lagt til rette fra regnskapskontorets ledelse?

Bedre Råd as 4

Hvorfor?

 Aktiv rådgivning er all kommunikasjon som skjer mot kunden i forkant av dens beslutninger

 Kommunikasjonen kan skje ved:

 Telefonsamtale/e-post

 Møte

 Utrede konsekvenser av beslutninger

 Kartlegging forutsetninger

 Hvordan det skjer er ikke viktigst, men at det skjer

Bedre Råd as 5

Hva er aktiv rådgivning?

 Bevissthet, vilje

 Initiativ

 Kunnskap

 Gjennomføringsevne

Bedre Råd as 6

Aktiv rådgivning krever

 Kundene etterspør helhetlig rådgivning

 Nødvendig kunnskap hos regnskapsfører er avgjørende

 God rådgivning er det betalingsvillighet for

 Regnskapskontoret må sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelig kunnskap på området

 Fokusere mer på faglig nivå/tjenestetilbud – mindre på dokumentasjonskrav

 Skaper attraktive arbeidsplasser – og faglige bedre miljøer

Bedre Råd as 7

Vår virkelighetsoppfatning

 «Regnskapsføreren skal være

skogeiers beste rådgiver når det

gjelder totaløkonomien for skogen»

Bedre Råd as 8

Målet bør derfor være

 Er tilstede i nærmiljøet over hele fylket

 Etablerte kundeforhold

 Kundene er allerede på plass

 Nødvendig tillit er skapt

 Oppfattes som nøytral rådgiver

 Totaloversikt kunde

 Gjennom regnskapet med enkelte tillegg

 Egen kunnskap og bakgrunn

 Samarbeidspartnere/andre tilbydere

Bedre Råd as 9

Regnskapsførers fordeler

 Ingen andre kan fylle rollen bedre som skogeiers beste rådgiver enn regnskapsføreren

 Utfordringen ligger i å ta tak i oppgaven

 Oppgavene er sammensatte og interessante

 Spisskompetansen skogfaglig løses ved samarbeid med andre

LYKKE TIL!

Bedre Råd as 10

Oppsummering

Generell innføring skattlegging inntekt og formue

Utdrag av enkelte regler med vekt på enkeltpersonforetak

 Aksjeselskaper

 Ansvarlige selskap ( bl.a. sameier)

 Enkeltpersonforetak

 Vi skal se nærmere på enkeltpersonforetak

Bedre Råd as 2

Ulike organisasjonsformer

 Bokføringsplikt – følger vanlige regler

 Bokføringsloven av 19.11.2004

 Krav til bokføring, spesifikasjoner, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger

 Vilkår:

 Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller

 Omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven (Ikke regnskapsplikt eller revisjonsplikt)

Bedre Råd as 3

Regnskapsregler for

enkeltpersonforetak

 Skogverdi mv

 Egen forskrift og eget RF-skjema

 Avkastningsverdien skogen har som varig inntektskilde ved rasjonell skjøtsel og drift

 Kapitalisere en soneberegnet nettoverdi av den årlige nyttbare tilveksten

 Verdien av bygninger, sandtak/steinbrudd, jakt/fiske,

tomter, varelager mv skal ikke inngå i skogverdien, men verdsettes særskilt

Bedre Råd as 4

Formue/ligningsverdi

 Skogfond

 Betinget fordring som ikke skal tas med som formue

 Husbehovsskog

 Defineres som skog med tilvekst 3 – 5 m3

 Dekker gårdens behov for brensel, gjerdemateriell

 Verdsettes som en del av jordbrukseiendommen

 Vern av skog

 Midlertidig vern reduserer ikke formuesverdien

 Endelig vedtak om vern – revidering av formuesverdi

Bedre Råd as 5

Formue, forts.

 Vanlige regler for tidfesting av inntekter/kostnader

 Spesielle regler for skogbruket

 Rotsalg (tømmer på rot)

 Inntektsføring av tømmer som ikke er levert

 Ekstraordinær hogst ved naturskade

 Skattefritak ved skogvern

 Ekspropriasjon

Bedre Råd as 6

Inntektsbeskatning

 Kraftledningsgater

 Skogfond

 Skogsoppgjør ved jordskifte

 Mv

 Vi skal bruke mest tid på:

 Gjennomsnittsligning av skog

Bedre Råd as 7

Inntektsbeskatning

 Generelt

 Inntekt av skogbruk som drives som egen virksomhet, fastsettes til det beløp som utbyttet har utgjort i

gjennomsnitt for de fem kalenderår som sist har fått, se skattelovens §14-81

 Gjennomsnittsligning skal alltid foretas når skogeieren har drevet skogbruksnæringen i åtte hele inntektsår.

 Gjennomsnittsligning kan likevel kreves påbegynt etter to hele eierår

Bedre Råd as 8

Gjennomsnittsligning

 Overdras skogeiendom i løpet av inntektsåret, skal inntekten for dette året holdes utenom

gjennomsnittsberegningen både for den gamle og den nye eieren

 Dette gjelder også for tilkjøp av skogareal ved utvidelse av skogeiendom

 Reglene slik de foreligger gir stort behov for å tilpasse seg fornuftig

 Tilpasningsbehovet er stort både ved oppstart og ved avslutning av gjennomsnittsligning

Bedre Råd as 9

Generelt gjennomsnittsligning

 Faktorer som påvirker vurderingen av fornuftig oppstartstidspunkt

 Hvilke ressurser er knyttet til skogen, hva betyr skogen for totaløkonomien til

skogeier?

 Har skogeier andre inntekter, eller er man avhengig av jevn inntekt fra skogen?

 Skal skogen selv finansiere kjøpet av skogen?

 Hvilke øvrige planer har skogeieren?

Bedre Råd as 10

Oppstart gjennomsnittsligning

 Generelt

 Når en skogeier som har vært gjennomsnittslignet for skog, overdrar skogen til andre, skal

gjennomsnittsligningen opphøre. Det samme gjelder dødsbo som skiftes. Ved opphør skal det i visse tilfeller gjennomføres endring av ligning

 Har skogeieren flere skogeiendommer som blir gj.snittslignet hver for seg, skal

spørsmålet om opphør vurderes særskilt for hver enkelt eiendom

Bedre Råd as 11

Opphør av gjennomsnittsligning

 Andre forhold som medfører opphør

 Overdragelse til barn

 Konkurs

 Snauhogst

 Unntak fra opphør av gjennomsnittsligning

 Fortsatt eier skog i kommunen

 Uinnskrenket bruksrett

 Driften fortsetter for et dødsbos regning

 Avdøde etterlater seg ektefelle i uskiftet bo

 Boet overdras utdelt til enearving som ikke krever å bli lignet for seg i dødsåret

Bedre Råd as 12

Opphør av gjennomsnittsligning

 Skogeier bør tilpasse seg

 Vurdere behovet for inntekt de siste årene

 Avklare om han står i posisjon for etterligning

 Vurdere hvordan skogen skal brukes i eierskifte-sammenheng

 Ved opphør ser man på de fire siste hele eierårene

 Hvordan har faktisk inntekt vært i forhold til det man har blitt skattet av?

 Faktisk inntekt kan overstige beskattet inntekt med inntil kr 15 000

Bedre Råd as 13

Opphør av gjennomsnittsligning

Gevinstbeskatning for selger

Utgangspunkt:

Alle gevinster er skattepliktig inntekt Gevinst = salgssum minus bokført verdi

Bedre Råd as 14

Skattlegging ved eierskifte

 Spesielle regler for realisasjon av jord- og skogbrukseiendommer

 Vanligvis omsettes det hele gårdsbruk som omfatter både jord og skog

 Mer enn 90 % av norske gårdsbruk omsettes/overdras innenfor familie

 Regelverket gjelder også rene skogeiendommer

Bedre Råd as 15

Gevinstbeskatning selger

• Reglene gir helt eller delvis skattefrie gevinster dersom alle følgende krav er oppfylt:

1. Eiendommen er «alminnelig jordbruk og/eller skogbruk

2. Jordbruksvirksomheten ikke er varig nedlagt

3. Vederlaget (salgssummen) ikke overstiger 75 % av antatt salgsverdi

Bedre Råd as 16

Gevinstbeskatning selger

4. Eiendommen selges til visse nærstående

5. Selger må ha eid eiendommen lenger enn 10 år

Hva er så «alminnelig landbrukseiendom»?

Bedre Råd as 17

Gevinstbeskatning selger

 Utfordring i forhold til ligningsmyndighetene

 Hva er innenfor/utenfor begrepet?

 Alminnelig jordbruks – og/eller skogbruksvirksomhet

 Ikke fabrikkmessig produksjon

 Ikke spesielle produksjoner

Bedre Råd as 18

Gevinstbeskatning selger

 Hva så med driftsløsøre?

 Alltid skattepliktig gevinst

 Gevinsten ofte betydelig

 Utgangspunktet for gevinstberegningen er vederlaget

 Står ikke fritt til å fordele vederlaget ved samlet overdragelse

 Må foreta forholdsmessig fordeling

 Kan omgås ved delt overdragelse

Bedre Råd as 19

Gevinstbeskatning selger

 Vurdere om det som er solgt er å regne som fra næringsvirksomhet eller ikke

 Vanskelige, men avgjørende vurderinger fordi forskjellene i skattleggingen er stor

 Er salget utenfor næringsbegrepet blir gevinsten skattlagt med en flat sats – uansett størrelse – skattesatsen for alminnelig inntekt 27 %

Bedre Råd as 20

Hva blir skattebelastningen?

 Er salget fra næringsvirksomhet blir beregnet gevinst skattlagt som personinntekt

 Det betyr at skattepliktig salg av skog og driftsløsøre blir skattlagt som annen næringsinntekt og beregnet som pensjonsgivende inntekt

 Marginal skattebelastning blir i så fall summen av

alminnelig skattesats, trygdeavgift og evt. toppskatt, 47 % (50 %)

Bedre Råd as 21

Hva blir skattebelastningen?

 Er man i en situasjon i forkant av salget hvor man kan posisjonere seg – gjøre aktive, bevisste disponeringer, som gjør at man ikke lenger blir ansett for som å drive næringsvirksomhet, kan man spare framtidig skatt

ved å være «passiv»

 Dette er krevende, spesielt for skogbruket – er

vanskelige disponeringer som krever god kjennskap til lovverk og rettspraksis mv

Bedre Råd as 22

Kan man tilpasse seg?

 Nyansere fremstillingen av skattleggingen av eventuelle gevinster noe:

 Selger har mulighet til å oppregulere den skattemessige inngangsverdien – for de eiendelene som det ikke har vært avskrivninger på, først og fremst skogverdien

 Oppreguleringen gjelder de som kunne solgt skattefritt per 31.12.2004 – og har som formål å bidra til at kun framtidig verdistigningen fra det tidspunktet skal komme til

beskatning

Bedre Råd as 23

Øvrige forhold

 Omfatter salget våningshus kan dette selges

skattefritt nærmest uansett – følger de generelle boligbeskatningsreglene

 Selger kan også ha opparbeidet seg fremførbar

negativ personinntekt som kan brukes mot gevinster

 Skjermingsfradraget som beregnet ved fastsettelsen av personinntekt kan ha betydelig effekt

Bedre Råd as 24

Øvrige forhold

Roller i rådgivningen

Mål:

Større målbevisst aktivitet i

skogen

Skogbruksleder Skogsjef

Regnskapsfører

Hvem gjør hva for skogeieren?

Skogsjef

Skogbruksleder/ tømmerkjøper

Regnskapsfører

Slik er det i dag

Den aktive skogeier

Den passive skogeier

Hva sier skogbruksplan

Tiltaksdel i driftsplan ?

Oppfølging av tiltak skogfondskalkulator

Informasjonsbehovet

Den aktive finner svar, for han etterspør

Den passive, spør ikke, hva så

Skogbrukssjef

Skogbruksleder /tømmerkjøper

Regnskapsfører

Hvem gjør hva, når?

Skogeieren, skogen

1. Eier + skogbrukssjefen 2. Eier + skogbruksleder 3. Eier + regnskapsfører 4. En kombinasjon ?

5. Skogeierlagsmøter 6. Egne møter

Møteplasser, faglig påfyll

Lag møteplasser selv og bruk skogfond

Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer.

Dato FOR-2004-02-04-449

Departement Landbruks- og matdepartementet

Skogbrukssjefens roller

Skogbruksleder/tømmerkjøper

Regnskapsføreres rolle

Strategi

Tid for å gravlegge gamle sannheter og lære nye

Bedre Råd AS 1

1. Skogens tilstand / muligheter / behov 2. Tilpasse utnyttelsen til brukeren

Bedre Råd AS 2

Fokus

Kartlegge skog og brukere

- Blir eierskifte påvirket av de økonomiske interessene til partene?

- Hvordan tenker selger?

- Hvordan tenker kjøper?

Trenger selger inntekt fra skogen?

- Utnyttelse av avbruddsligningen - Rammene for skogens drift videre

Bedre Råd AS 3

Selger / kjøpers ulike interesser

1. Mye gammel skog hogstklasse V 2. Mye eldre produksjonss. hogstklasse IV 3. Mye produksjonsskog hogstklasse III 4. Mye ungskog hogstklasse II

5. Mye hogstflater hogstklasse I

Bedre Råd AS 4

Strategi, skogen

Behov for kapital

Direkte ligning

Alltid utenfor gjennomsnittligning

Dato i eierskifte

Bedre Råd AS 5

Del av år, ved oppstart

Hvordan er tømmerprisen?

Hvem er det i markedet som kan:

a) Hjelpe deg med gjennomføring av

skogfondskalkulator? (Gjennomføringsplan) b) Hvem kan avvirke ?

Bedre Råd AS 6

Vurder marked, tjenester

viken skog Nortømmer SP skog

Sortimenter

Sammenlignbare priser

A) Tømmerpris uten skogfond

B ) Skogfond settes av etter kalkulatoren

Bedre Råd AS 7

Hvem kan hva ?

skogfondskalkulator

 Hvordan skal skogen drives ?

Ta kostander før tømmerdrift

 Tenk smart, doble fradrag, overbeskatning, skatt, underskudd, skjerming

Bedre Råd AS 8

1. Mye gammelskog, h.kl V

skogfondskalkulator

Kan hugges etter loven

Skogbruksplan, tilvekst

Avveie behov for kapital

Skatteeffekter

Bedre Råd AS 9

Mye eldre produksjosskog hogskl IV

skogfondskalkulator

Optimaliser produksjonen

Ta kostnader for fremtid besparelser

Skattehensyn

Bedre Råd AS 10

Mye produksjonsskog h.kl III

skogfondskalkulator

Optimalisering produksjon

Tiltaksplan

Tynning, skogfond

Bedre Råd AS 11

Mye ungskog hogstklasse 2

skogfondskalkulator

Optimaliser produksjon

Hva har du råd til?

Bedre Råd AS 12

Mye hogstflater hogstklasse I

FLÅ KOMMUNE

Skogfond – hva bør du vite

Jon Andreas Ask skogbrukssjef i Flå og Nes Tyrifjord, 8.januar 2014

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

- Bruksområder og muligheter - Skattemessige fordeler

- Faktisk kostnad for skogeier?

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Disposisjon

1. Forskrift om skogfond

2. Utbetaling og dokumentasjon 3. Skattefordel

4. Web-skas og informasjon

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Skogfond

- Innført i Lov om skogvern av 1932 (kulturavgift på 1% av bruttoverdi) med formål ressursoppbygging

- Videreført og utviklet

- Nå hjemlet i Skogbruksloven av 2005 §14-17, med tilhørende Forskrift om skogfond, 2006

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Forskrift om skogfond

§ 1.Formål

Denne forskrifta har til formål å sikre finansiering av ei berekraftig forvaltning av skogressursane gjennom tvungen avsetning av midlar, jf. § 5, til skogfond.

§ 2.Virkeområde

- All skog og skogsmark

- Alt virke til salg og foredling, inkludert biorbrensel, juletre og pyntegrønt (frivillig)

§3. Måleplikt

- For både kjøper og selger

- Gjelder ikke uttak av virke til egen jord-og skogbruksvirksomhet

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Forskrift om skogfond 2

§ 4.Disponering av skogfond - Følger eiendommen

- Kan brukes i all skog skogeier disponerer i kommunen - Kan også brukes i andre kommuner etter søknad

§ 5.Plikt til avsetting til skogfond

- Ved salg, oreigning, tre på rot, egen foredling eller bruk utover jord/skogbruksvirksomhet

- Juletre og pyntegrønt er frivillig

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Forskrift om skogfond 3

§6. Sats for avsetning til skogfond

- 4-40% av bruttoverdien. 10% dersom ikke oppgitt - Hva er behovet? 15-20%

- Kan innbetale ekstra, innenfor 40%, innen kalenderåret (6.feb.)

§ 7 og 8.Innbetaling til skogfond

- Når virket er levert (innmålt) eller ved oppgjør (rotsalg) - Kjøper ansvarlig i de fleste tilfeller

- Fylkesmannen krever inn beløpet på vegne av selger

§ 9.Oppgaveplikt

- Pliktige opplysninger

- Registreres i virkessystem eller på eget skjema

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Bruk av skogfond - skogkultur

1. Skogkulturtiltak

1.1. Forynging og etablering av skog (planting, markberedning, såing), inkl. juletre.

1.2. Kvalitets- og produksjonsfremmende tiltak, ikke juletre.

Ungskogpleie, forhåndsrydding for tynning, underskudd tynning, stammekvisting, gjødsling, skadeforebyggende tiltak,

grøfterensk og suppleringsgrøfting.

- Generelt: IKKE teknisk utstyr, men godtgjøring for eget utstyr - Vedr. tynning: Tilskudd regnes om inntekt og avsetning til

skogfond regnes ikke som kostnad

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Bruk av skogfond - skogsveg

2. Nybygging, ombygging og opprusting av skogsveger OBS: Kun godkjente veger

3. Vedlikehold av skogsbilveger.

Kostnader på over kr 4,- pr. løpemeter må forhåndsgodkjennes.

Dette gjelder ikke ved istandsetting etter store skader på vegen ved flom, ras eller andre uventa hendelser.

- Vegavgifter OK

- Skogfond kan ikke benyttes til kjørespor (driftskostnad) - Ikke brøytekostnader

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Bruk av skogfond – miljø og skogbruksplan

4. Miljøtiltak

- Eks: Alternative transportmetoder, landskapsplan, skjøtsel av spesielle biotoper, kantsoner og kulturminner

5. Skogbruksplanlegging med miljøregistrering.

Utarbeiding og ajourføring av planer

Innkjøp av dataprogram, ikke maskinvare.

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Bruk av skogfond – bioenergi

6. Investeringar i bioenergitiltak

- Nyinvestering i varmeanlegg der minst 75 prosent av produksjonskapasiteten må vere egna til å bli levert som ferdig varme til andre

- Tilknyttet eiendommen og produksjon basert på råstoff fra eiendommen eller lokale skogressurser

- AS: bare når skogeieren har hele eierskapet til

varmeanlegget (ikke varmeanlegg med flere eiere)

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Bruk av skogfond – annet

7. Skogforsikring (storm og brann)

8. Kompetansehevande tiltak knytt til miljøomsyn, skogetablering og skogproduksjon, samt verdiskaping knytt til trebaserte

produkt.

9. Oppmerking av eiendfomsgrenser og nødvendige handlangerutgifter ved jordskifte i skog.

10. Merverdiavgift

(gir ikke skattefordel)

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Utbetaling

- Krav sendes kommunen senest 1 år frå utgangen av det kalenderåret investeringen ble gjort

- Ved større investeringer godkjennes fortløpende delutbetalinger - Udekket investering:

- Innen neste kalenderår for mindre investeringer (skogkultur) - Innen 5 år for større investeringer (veg)

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Dokumentasjon

- Krav om utbetaling dokumenteres ved bilag (faktura).Helst med opplysning om hvor (bestandsnr, veg).

- Påføres: "Ønskes dekket av skogfond"

- Ved tilskudd (skogkultur) må også dette påføres

- Kan utbetales direkte til mottager (OBS betalingsfrist og mva) Eller refunderes skogeier

- Eget arbeid: Dokumenteres ved timelister, samt opplysninger om hvor arbeidet er utført.

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Veiledende kostnader

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

Gjennomsnitts- kostnader

Maksimale kostnader

Tiltak 2011 2011

Markberedning 289 kr/daa 400 kr/daa

Plantearbeid, nyplanting 2,5 kr/stk 3 kr/stk Plantearbeid, supplering 3,4 kr/stk 4,5 kr/stk

Ungskogpleie 369 kr/daa 500 kr/daa

Stammekvisting 416 kr/daa 500 kr/daa

- Timesatser eget arbeid: opptil 300 kr/ time

- Tillegg for utstyr (maks 25 kr/ time for motorsag) - Planlegging og administrasjon: maks 15%

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Skattefordel

Alle tiltak, bortsett fra merverdiavgift gir skattefordel ved uttak - Avsetning til skogfond gir fradrag i skattepliktig inntekt

- Beskatning skjer først når pengene tas ut igjen fra fondet - 85 % av uttaket er da skattefritt

- Litt grovt:

Investering med skattefordel: Egenandel e. skatt 1/3 Investering uten skattefordel: Egenandel e. skatt 2/3

- Ved tilskudd sitter skogeier bare igjen med 1/3 av tilskuddet !

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

HALLINGDAL

FLÅ KOMMUNE

Utvikling i skogfondet Buskerud 2012

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

Innestående skogfond pr. 1/1-2012 153 466 698

Innbetalt skogfond 40 593 452

Skogfond skoger u/10 dekar 871 448

Godskrevet tilskudd 8 049 022

Utbetalt 49 625 218

Innestånde skogfond pr. 31/12-2012 153 355 402

FLÅ KOMMUNE

www.flaa.kommune.no

3539 Flå

[email protected] Tlf. 32 05 36 00

Bruken av skogfondet i Buskerud 2012