HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?
PLANLEGGER KOMMUNENE FOR DEN RIKTIGE UTVIKLINGEN?
Asle Tjeldflåt, økonomirådgiver fmtratj@fylkesmannen.no
Hovedbudskap
Demografi og kommuneøkonomi = sant
• Dimensjonering av tjenestetilbudet og prioritering av midler
• Alt planarbeid
Store demografiske endringer med flere eldre og færre barn – vridning av ressurser fra bhg/skole til PLO
Svak og sårbar kommuneøkonomi
Kortsiktig planfokus i mange kommuner - årsbudsjettet
• Gap mellom ambisjoner og virkelighet
-13,2 %
-27,2 %
9,8 %
6,6 % 5,6 %
17,0 %
-30%
-25%
-20%
-15%
-10%
-5%
0%
5%
10%
15%
20%
Troms Troms u Tromsø Landet
Endring i antall grunnskolebarn (6-15 år)
Endring siste 15 år Endring neste 15 år
-13,0 %
-22,5 %
3,0 %
11,6 % 11,4 %
18,8 %
-25%
-20%
-15%
-10%
-5%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
Troms Troms u/ Tromsø Landet
Endring i antall barn 0-5 år
Endring siste 15 år Endring neste 15 år
Anbefalt nivå: 3 % over tid
Netto driftsresultat 2012 Harstad (t.o.m. 2012) 2,9 %
Tromsø 1,6 %
Kvæfjord -1,1 %
Skånland 3,2 %
Bjarkøy (t.o.m. 2012) 0,5 %
Ibestad 5,2 %
Gratangen 0,5 %
Lavangen 8,0 %
Bardu 4,4 %
Salangen 2,2 %
Målselv 2,4 %
Sørreisa 3,4 %
Dyrøy 3,5 %
Tranøy -0,4 %
Torsken Berg
Lenvik 2,2 %
Balsfjord 1,8 %
Karlsøy 2,4 %
Lyngen 2,3 %
Storfjord -1,4 %
Gáivuotna Kåfjord 2,3 %
Skjervøy 1,6 %
Nordreisa 3,1 %
Kvænangen 21,9 %
Troms 2,4 %
Troms u/ Tromsø 2,9 % Landet uten Oslo 2,9 %
Netto lånegjeld 2012
Harstad (t.o.m. 2012) 99,9 %
Tromsø 100,7 %
Kvæfjord 42,8 %
Skånland 90,3 %
Bjarkøy (t.o.m. 2012) 54,9 %
Ibestad 40,1 %
Gratangen 95,8 %
Lavangen 58,1 %
Bardu 78,5 %
Salangen 70,3 %
Målselv 72,2 %
Sørreisa 91,7 %
Dyrøy 75,0 %
Tranøy 64,1 %
Torsken Berg
Lenvik 88,6 %
Balsfjord 80,5 %
Karlsøy 75,0 %
Lyngen 134,9 %
Storfjord 82,1 %
Gáivuotna Kåfjord 64,2 %
Skjervøy 79,8 %
Nordreisa 86,6 %
Kvænangen 57,0 %
Troms 89,3 %
Troms u/Tromsø 82,5 % Landet u/ Oslo 73,7 %
Underliggende økonomisk balanse
• Lav rente i flere år
• Avdragsutsettelser/minimumsavdrag
• Etterslep på regnskapsførte pensjonskostnader («premieavvik»)
• Momskompensasjon ved investeringer – inntekt som frem til 2009 kunne føres uavkortet i driften
– gradvis nedtrapping, opphører helt fra 2014
Virkeligheten i kommunene
• Nedstyring p.g.a. demografisk utvikling
• Flere eldre og færre barn – vridning av ressursbruk tvinger seg fram
• Vanskelig å tilpasse utgiftene til inntektene
• Opererer og budsjetterer på marginen p.g.a. ingen buffere
• Krevende å ta langsiktige grep, spesielt politisk
– Utnyttes potensialet for kommunalt handlingsrom?
Økonomisk status i Troms
Kommunal planlegging – høyt ambisjonsnivå
Kommunelovens krav til økonomiplanen (§ 44)
• ”Langtidsbudsjett” med årlig rullering: omfatte minst de fire neste budsjettår
• Et sentralt politisk styringsdokument
• Rettslig sett nedtoning av øk.plan etter lovendring i 2000
– ikke bindende kraft, ikke en bevilgning av midler
Kommunelovens krav til økonomiplanen (§ 44)
• Krav til balanse og realisme
• Relativt fleksible krav til innhold
• Krav til oversiktlighet
– forhold av vesentlig betydning
Plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd
«Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter
kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen.»
• Samordning av økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel er opp til kommunen
Planlegging under usikkerhet
• Hva vil det økonomiske handlingsrommet være de neste 4 årene?
– Kjennskap til og bruk av demografiske prognoser er essensielt for inntekts- og utgiftssiden i budsjett/øk.plan
– Kommunen må ha økonomiske buffere dersom utviklingen ikke blir iht. planen/prognoser
Planlegging under usikkerhet
• Krever et solid og dynamisk styringssystem
– gode rutiner for mål-, økonomi- og resultatstyring og oppfølging
• Krever et godt planleggingsapparat (planleggere, økonomisjefer)
– Kapasitet og kompetanse – Være tidlig ute
• Økonomisjefens rolle i organisasjonen – regnskapsfører eller økonomiplansjef?
Utfordringer i økonomiplanarbeidet
• Politikerne mangler
– Adm. finner på mål selv, ikke forankret i kommunestyret – For detaljerte planer
• Ettnivå-kommunen :
– Myndighet er delegert til enhetslederne – Egne mål for hver enhet
– Ser ikke skogen for bare trær
• Kortsiktig:
– Stor vekt på årsbudsjettet – bevilgning fra kommunestyret – Øk.plan en kopi av årsbudsjettet - bør legge mye mer vekt
på år 4.
Utfordringer i økonomiplanarbeidet
• Ingen klar status:
– Lite vekt på resultater. Hva er levert?
– Svak rapportering gjennom året – «Sloppy» årsmelding
– Ingen sammenligning med andre kommuner (KOSTRA-tall, nasjonale prøver etc. )
• Uklare mål eller ingen mål i det hele tatt – «lykkelige barn», «best i landet»
– Fortelle om tjenestene uten å stille krav
Utfordringer i økonomiplanarbeidet
• Lite sammenheng
– Kommunestyret: Kommuneplanen
– Rådmannen: Balansert målstyring (BMS) – Etatene: Statlige krav til tjenestene
– Målene kolliderer og spriker – Må prioritere/redusere antall mål – Må sørge for å nå målene
Harstad kommunes hovedstyringssystem
Spørsmål og/eller kommentarer?
Asle Tjeldflåt Økonomirådgiver
fmtratj@fylkesmannen.no
