Kunnskapsbasert praksis

Fylkesmannens helsekonferanse

Sårbare barn og unge – veier til mestring og helse

Kunnskapsbasert praksis

12. november 2015

Camilla Stoltenberg Direktør

Folkehelseinstituttet

MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET I NORGE

Kunnskap for helse

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

 Flere leveår

Norge skal være blant de tre

landene i verden som har høyest levealder

 Bedre leveår

Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel

 Jevnere kår

Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele

befolkningen og reduserer

sosiale helseforskjeller

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid

 Videreutvikle helseregistrene i tråd med Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre

 Vurdere støtte til en ny befolkningsundersøkelse i Nord-Trøndelag, Hunt 4

 Utvikle nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

 Overføre enkelte helseovervåkingsoppgaver innen ernæring og fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet til Nasjonalt folkehelseinstitutt

 Gjennomgå regelverket for tilgang til opplysninger for å sikre at Nasjonalt folkehelseinstitutt kan utforme anonyme kvalitetssikrede folkehelseprofiler for eksempel på bydelsnivå

 Utvikle et kompetansemiljø ved Nasjonalt folkehelseinstitutt for å evaluere tiltaksforskning med utgangspunkt i helseregistrene og andre folkehelseanalyser

 Legge til rette at folkehelse skal få en større plass i arbeidet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

 I samarbeid med kommunesektoren vurdere tiltak for å bygge opp kompetanse på folkehelse i kommunene

 Gi Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle verktøy og veiledning til folkehelsevurderinger

 Vurdere hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomiske evalueringer av folkehelsetiltak

 Bistå kommunene med veiledning i å utvikle lokale data.

Legger vekt på

 at psykisk helse skal får en større plass og bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet.

 at arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv

vinkling og skal legge til rette for helsevennlige valg.

 å utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter

oppmerksomheten mot

betydningen av aktiv aldring

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Regjeringen vil:

 Styrke satsingen på helsedata gjennom oppfølgingen av Meld. St. 7 (2013–2014)

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, HelseOmsorg21 og Nasjonalt

helseregisterprosjekt

 Videreutvikle det nasjonale

sykdomsbyrdeprosjektet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

 Legge større vekt på tiltaksforskning i relevante forskningsprogrammer i regi av Norges

forskningsråd

 Fastsette indikatorer for å følge utviklingen i målet om å redusere for tidlig død av ikke- smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft

 Fastsette sektorvise indikatorer for å følge utviklingen i folkehelsepolitikken

 Utgi veiledning til utredningsinstruksen og folkehelseloven § 22 om helsekonsekvenser samtidig med fastsetting

Folkehelseloven (2012) – 5 prinsipper

 Utjevne sosiale forskjeller

 Helse i alt vi gjør

 Bærekraftig utvikling

 Føre-var prinsippet

 Medvirkning

HELSETILSTANDEN I NORGE

Kunnskap for helse

Folkehelsen i Norge er god

Infeksjoner

Smittsomme sykdommer

Levevaner

Ikke-smittsomme sykdommer

Ukjente årsaker

Psykiske lidelser, nevrologiske, etc

Norge 1845-2010: Forventet levealder

1846:2006

nor.e0[, 2]

1850 1900 1950 2000

4050607080

1846:2006

nor.e0[, 3]

1850 1900 1950 2000

4050607080

1846:2006

nor.e0[, 2]

1850 1900 1950 2000

4050607080

Stagnasjon kvinner 1984-1989

83.2*

78.9*

Fattigdom

Krig-pandemi

Krig

Tobakk Farlig fett

Overvekt Inaktivitet Alkohol

Hjertekar- revolusjon

Fallende spedbarnsdødelighet

Forven tet le vea ld er (år)

FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010

Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988

China (76)

India (66)

Sør-Afrika (55)

USA (80)

Egypt (71)

Afghanistan (44) Kongo (50)

Japan (86)

Vaksiner i forebygging av infeksjoner

 Mer enn 9 av 10 barn følger det norske

barnevaksinasjonsprogrammet

 Etter at

barnevaksinasjonsprogrammet ble etablert, har sykdommene det vaksineres mot nærmest blitt borte i Norge

 Tilbud om rotavirusvaksine

innføres til alle spedbarn i 2014

Folkehelserapporten, 2014

Psykiske plager og lidelser

 Norge er på verdenstoppen i livskvalitet og lykke

 Men psykisk helse er likevel et stort folkehelseproblem

 8 prosent av barn og unge har en psykisk lidelse

 I løpet av ett år vil 10-30 prosent av den voksne befolkningen få en eller flere psykiske lidelser

• I perioden 2008 – 2012 fikk 3 prosent behandling i psykisk helsevern

• Flere eldre øker behovet for psykisk helsehjelp (inkludert demens)

Folkehelserapporten, 2014

Søvn

 20-25 prosent av barn og unge har søvnvansker

 Unge sover i gjennomsnitt 2 timer mindre på

ukedager enn anbefalt

 Elektroniske medier er årsak til kortere

søvnlengde hos barn og unge

Folkehelserapporten, 2014

Sykdomsbyrdeprofil for Norge

Faktaark for Norge 4 sider

På engelsk

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Kunnskapsbasert praksis

Kilde: Helsebiblioteket

Kunnskap -

Hva må vi vite for å forebygge?

 Forekomst

• Hva er forekomsten og fordelingen av helsefremmende forhold, risikofaktorer, sykdom og død?

 Sykdomsbyrdeanalyser

 Livskvalitet

 Årsaker

• Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død?

Hva fremmer helse?

• Helse og uhelse

 Effekten av tiltak

• Hva virker?

• Hva koster det?

• Utvikling, implementering, evaluering

Prioriteringsdilemmaet

 Vanskelig å prioritere forebygging framfor behandling selv om dette gir mer helse for pengene

• Det vil alltid være uløste behandlings- og omsorgsbehov

• Sterke økonomiske interesser, media og

profesjoner trekker oppmerksomhet og ressurser til spesialisert behandling

• Bilder og historier om framtidig syke mennesker

finnes ikke i dag

Forebyggingsparadokset

 Tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større

effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få

 Prioritering mellom målrettede forebyggende

tiltak for risikogrupper og brede forebyggende

tiltak rettet mot hele befolkningen er politisk

utfordrende

Universelle ordninger

 Generelle velferdsordninger er effektive for utsatte grupper

 Velferdsordninger som er universelle og tilgjengelige for alle gir bedre helse i

befolkningen, er ikke stigmatiserende og bidrar til å forebygge at mennesker havner i sårbare

situasjoner

 Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken

anbefaler universelle ordninger som en viktig

tilnærming i post 2015-utviklingsagendaen

Grunnlag for tiltak – kunnskapens hierarki

 Randomiserte kontrollerte studier

 Kohortstudier

 Pasientkontroll-studier

 Kasuistikker og pasientserier

Styrk e

Hva slags kunnskap trenger vi

Kjernespørsmål Kunnskap Foretrukket design

Hvor mange har et helseproblem?

Prevalens – forekomst Tverrsnittsstudie Hvorfor får noen dette

problemet, mens andre holder seg friske?

Årsak – etiologi Kohortstudie

Pasient-kontrollstudie Hvordan kan vi avgjøre om

noen har dette problemet?

Diagnostikk Tverrsnittstudie Hva kan vi gjøre for å

forebygge eller behandle problemet?

Effekt av tiltak Randomisert kontrollert forsøk

Hvordan går det med den som har problemet?

Prognose – sykdomsforløp Kohortstudie Hvordan oppleves det?

Hva er det som gjør at det virker?

Erfaringer og holdninger Kvalitative metoder

INFRASTRUKTUR FOR KUNNSKAP

Registre

Infrastruktur for kunnskap

Kliniske data

Helse-

undersøkelser

Biobank

285 000

DELTAGERE

1999-2007

Hvordan presenteres statistikken?

Folkehelseprofiler

Kommuner Fylker

Bydeler Statistikkbank

Faktaark

Folkehelserapport

NOEN EKSEMPLER

Demens

 De vanligste beregningene gir omtrent 70 000 personer med demens i Norge

 Det er knyttet usikkerhet til disse tallene

 Tallene vi har i dag er usikre fordi de bygger på en undersøkelse gjennomført i en forstad til

Rotterdam i Nederland for over 20 år siden.

 Vi trenger sikrere tall

 Særlig kommunene trenger gode forekomst-tall for å kunne planlegge hvor mange

sykehjemsplasser og helsepersonell kommunen vil trenge i årene som kommer

Strand et al. Tidsskr Nor Legeforen 2014, vol. 134, 276 – 277.

Forekomst ved 11 års alder

 Autisme (ASD) 0,8%

 ADHD 3,4%

 Epilepsi 1,1%

 CP 0,3%

 Minst 5% har en eller flere slike diagnoser

 Antagelse: NPR 2008-10 har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

Surėn et al 2012. Surėn et al 2014

AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER (ASD) Barn i Norge 6-12 år

0 0,002 0,004 0,006 0,008 0,01 0,012 0,014 0,016

Ø st fo ld Ak er sh us O sl o H ed m ar k O pp la nd Bu sk er ud Ves tf ol d Te le m ar k Au st -A gd er Ve st -A gd er Ro ga la nd H or da la nd So gn o g Fj or da ne M ør e og R om sd al Sø r- Tr øn del ag N or d- Tr øn de la g N or dl an d Tr om s Fi nn m ar k

% ASD

ADHD Barn i Norge 6-12 år

Visjon

Takk!