læringsfellesskap Kommunikasjon i profesjonelle

Kultur for læring

Samling for PP-tjenesten

Kommunikasjon i profesjonelle læringsfellesskap

23.8.2017

Hilde Forfang og Mette Marit Jenssen

«Verdensborgeren»

www.sepu.no

Profesjonelle læringsfellesskap (PFL)

• Fra individuell planlegging til samarbeid om elevenes læring og utvikling

• Samarbeidet baseres på gjensidig avhengighet, felles ansvar og personlig ansvarlighet

1. Hva er det vi ønsker at elevene skal lære eller utvikle?

2. Hvordan kan vi vite om våre elever lærer eller utvikler seg?

3. Hva gjør vi når elevene ikke lærer eller utvikler seg?

4. Hvordan kan vi differensiere, slik at alle elever stimuleres best mulig?

(Dufour & Marzano, 2015)

www.sepu.no

Profesjonelle læringsfellesskap, betingelser

1. Medlemmer av et profesjonelt læringsfelleskap har en felles forståelse av hvilke verdier og visjoner som ligger til grunn for skolens virksomhet.

2. De tar et kollektivt ansvar for elevenes læring og læringsutbytte.

3. De arbeider med reflekterende og profesjonelle undersøkende metoder som f eks kollegabasert observasjon og feedback.

4. De samarbeider på et praktisk plan, f eks med felles undervisning, kollega-feedback og evaluering.

5. De fremmer læring og kompetanseutvikling i fellesskap blant lærerne i gruppa.

(Stoll, L. 2006)

Kjennetegn ved effektive profesjonelle læringsfelleskap

• Gjensidig støtte og tillit mellom lærere/ansatte

• Har en felles forståelse av hvilke verdier og visjoner som ligger til grunn for skolens virksomhet.

• En strukturert og organisert samarbeidsmodell med regler for kommunikasjon og der det er avsatt tid

• Kollektivt ansvar for elevenes læring og læringsutbytte

• Fokus på å forbedre barn og unge sin læring og utvikling, det holder ikke bare å gi tid til å snakke

• Fokus på de profesjonelles vekst og utvikling

• En undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap

• De arbeider med reflekterende og profesjonelle undersøkende metoder som f eks kollegabasert observasjon og feedback.

• De samarbeider på et praktisk plan, f.eks med felles undervisning, kollega-feedback og evaluering.

Profesjonelle(lærende)møter

• Møte forberedt

• Klar intensjon

• Like mye spørsmål som meninger og forslag

• Positiv holdning til felles prosesser

• Se etter sammenhenger framfor årsaker

• Positive erfaringer framfor negative

• Heterogene grupper

• Prioritere før vedtak

• Sett mål

• Gi ansvar for gjennomføring

SePU

Dette er en positiv utvikling fordi vi vet at profesjonelle læringsfelleskap og samarbeid mellom lærere bidrar til å øke kvaliteten på undervisningen og dermed også elevenes læringsutbytte (DuFour & Marzano, 2011).

Kilde: Læringsledelse Hedmark Fylkeskommune

Profesjonelle læringsfellesskap i Kultur for læring

• Lærergrupper

• Gruppeledere

Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap

Figur 3.2. Relasjonen mellom skolelederens adferd og elevenes prestasjoner gjennom samarbeidende team i et profesjonelt læringsfellesskap (DuFour & Marzano, 2015, s. 53)

Veileder

www.sepu.no

Til refleksjon

• Hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler tenker dere

skolene/barnehagene står overfor i utviklingen av profesjonelle læringsfellesskap?

www.sepu.no

styrker svakheter

muligheter trusler

Veiledning

• Veiledning til lærergrupper skaper betingelser for felles refleksjon i kollegiet, og øker sjansen for

utvikling av praksis (Qvortrup)

www.sepu.no

Intensjon

• Vet vi hvorfor vi er her?

• Hva skal dette møtet lede til?

• Hva skal vi ha gjennomført når vi er ferdig med møtet?

• Hva ønsker jeg at denne veiledningsprosessen skal føre til?

www.sepu.no

Rammer i et veiledningsmøte

• Tidsrammer

• Fysiske rammer

• Arbeidsmåter

• Roller (for eksempel PP-tjenesten som prosessveileder eller faglig ekspert)

• Mentale rammer / valgte sannheter

www.sepu.no

Rammekompetanse

• Gruppeleder har ansvar for å sette en ramme for møtet

– Intensjon for møtet – Avklare tidsrammer – Plan for møtet

• Gruppeleder har ansvar for å

– Holde fast i rammen for møtet

– Være fleksibel, tillate at man glir noe på rammen – Bidra aktivt til at alle som er tilstede blir lyttet til – Oppsummering av møtet med ansvarsfordeling

Øvelse på rammer

• Intervju med:

– intervjuer

– intervjuobjekt – observatør

• Tema: defineres av intervjuobjekt

• Intervjuer prøver å holde rammen

• Intervjuobjekt prøver å skli på rammen

• Observatør oppsummerer hva han/hun la merke til

• Tidsramme for hvert intervju er 2-3 minutter

www.sepu.no

Valgte sannheter

• …jeg er ikke glad i karuseller

• …jeg er ikke flink til å spille piano

• …det er mannen min som må forandre seg

• …det er ikke mulig å endre denne skolen

• …det er god undervisning når man sitter mange i en sal og hører på en foreleser

• …

www.sepu.no

Valgte sannheter, summeoppgave

• Hvilke valgte sannheter har jeg og min PP-tjeneste om systemrettet arbeid?

• Hvilke valgte sannheter er nyttige for meg og oss?

www.sepu.no

Veileder i profesjonelle læringsfelleskap

• Delta på fagøkter/ fagdager / nettverk etc.

• Sørge for dialog og samarbeid med gruppelederne, avtale tidspunkt for veiledning

• Møte forberedt ifht. veiledningsgrunnlag(Skjema for arbeid med pedagogisk analyse brukes som veiledningsgrunnlag fra gruppene til veileder).

• Veiledning kan være å:

– Veilede gruppeledere – Veilede lærergrupper

• Pedagogiske problemstillinger (knyttet til gruppens valgte utfordringer)

• Prosess (pedagogisk analyse)

Pedagogisk analyse med veilederblikket

www.sepu.no/lp

Utvikle tiltak Gjennomføre Evaluere Mål

Analyse

Problem- formulering Datagrunnlag

Veiledning i pedagogisk analyse

• Konkretisering av veiledning

KOMMUNIKASJON

www.sepu.no

Pacing – Leading

www.sepu.no

Pacing – Leading – Pacing – Leading

• Pacing:

– Anerkjennende kommunikasjon – Søke andres beskrivelse

– Sortere på jeg og du, unngå benektelser – symmetrisk kommunikasjon

• Leading:

– Stille forventninger og krav, etterlyse intensjon – Gi kongruente tilbakemeldinger

– Veilede og utfordre, komme med forslag – Redusere kompleksitet

– Sjekke ut felles forståelse

www.sepu.no

Summeoppgave:

• Fortell om et eksempel hvor du mestret med Pacing og Leading.

– Hva var viktig, hva gjorde du?

www.sepu.no

Kommunikasjonsmønstre

• Kommunikasjonssystemer kan kjennetegnes som forløp med en serie

utvekslinger som etter hvert danner mønstre både for kommunikasjonen og relasjonen.

www.sepu.no

Eksempel på symmetrisk kommunikasjon

En symmetrisk kommunikasjon kan komme til uttrykk som vist i denne dialogen:

A: Han klarer jo ikke å konsentrer seg....

B: Ja.. det er akkurat slik i mine timer også...

B: Ja.. Det er slik når jeg har felles faggjennomgang også..

A: Ja,... det er jo det som er problemet

B: Mhmm.... konsentrasjon det er det det er...

A: Ja....

B:…….

A:……..

www.sepu.no

Oppsummert symmetrisk kommunikasjon

Oppsummert kan vi si at den symmetriske

kommunikasjonen kjennetegnes av følgende punkter:

• Bekrefter andres utsagn og oppfatninger

• Ensidig sterk grad av støtte og lojalitet

• Frykt for å såre hverandre

• Stenger for ny informasjon

• Fremdrift, refleksjon og utvikling er ikke mulig

www.sepu.no

Komplementær kommunikasjon

• For å endre kommunikasjonsmønsteret må interaksjonen brytes eller forstyrres

• Kommunikasjonsmønsteret brytes/forstyrres ved blant annet at noen våger å stille spørsmål.

• Når spørsmålet stilles brytes det sirkulære samspillet og den nye kommunikasjonen betraktes som komplementær noe som vil

bidrar til refleksjon og utvikling (Bateson 1972).

• For å våge dette trenger man tillit og trygghet, noe som blir etablert ved at gruppemedlemmene også viser støtte og

anerkjennelse til hverandre gjennom den symmetriske interaksjon.

www.sepu.no

Eksempel på komplementær kommunikasjon

For eksempel kunne dialogen ovenfor kommet til uttrykk på følgende måte:

A: Han klarer jo ikke å konsentrer seg....

B: Ja.. det er akkurat slik i mine timer også...

B: Ja.. Det er slik når jeg har felles faggjennomgang også…

C: Er det slik i alle fag?

C: Er det slik i alle disse settingene?

A: Tja... det må jeg undersøke...

B: Det kan jo være at det vi holder på med er for vanskelig...

D: Han gidder ikke....

A: Han følger jo med når det er ting han liker....

C: Vi må sjekke ut hva han mestrer...

A:……..

B:…….

A:……..

C:………..

www.sepu.no

Oppsummert komplementær kommuniksjon

Oppsummert kjennetegnes den komplementære kommunikasjonen av følgende punkter:

• Utfordrer hverandre på verbale/nonverbale uttrykk

• Stiller spørsmål og er kritisk lyttende

• Etterlyser begrunnelser for utsagn

• Opptatt av å utvide egen og andres forståelse

• Er åpen for ny informasjon og kunnskap

• Fremdrift, refleksjon og utvikling er mulig

www.sepu.no

Til refleksjon…

• Hvilke erfaringer har dere jf. symmetrisk og komplementær kommunikasjon i veiledning?

• Hvordan kan dere som veiledere bidra til god kommunikasjon i de ulike gruppene?

www.sepu.no

Spørsmål fremmer refleksjon

• Spørsmål er en veileders viktigste redskap.

- Med spørsmål kan en undersøke, utforske, påvirke

• Det å stille spørsmål åpner for refleksjoner over faktorer som belyser, opprettholder og forsterker det det skal

reflekteres over.

• Spørsmål inneholder også stor makt til å kunne styre andres oppmerksomhet og lede refleksjonen i en bestemt retning.

• Peter Lang sier;

– ”Would you like to be able to control peoples minds? Then ask them questions!”

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST www.sepu.no

Modell av Karl Tomms fire spørsmålstyper

www.sepu.no Hva ville andre ha fortalt?

Hva ville andre fortalt om din måte å håndtere dette på?

I hvilke situasjoner er det vanskeligst?

I hvilke situasjoner fungerer det greit?

Hva er det enkleste som kan gjøres med størst effekt?

Hva vil være det første skritt?

Hvem blir involvert?

Hvilke mål vil du sette opp?

Hvem er involvert?

Hva gjorde du i situasjonen?

Hvordan utarter det seg?

Hva skjedde først – hva skjedde etterpå?

Hva vil du gjøre annerledes?

Hva kjennetegner den ideelle situasjonen?

Hva gjør du/andre i den ideelle situasjonen?

Hva ville være det viktigste for deg å lykkes med?

Metakommunikasjon som redskap for å skape fremdrift

• Gruppeleder får et særlig ansvar for å være oppmerksom på utvikling av kommunikasjonsformer som hemmer fremdrift.

Veileder kan være en god støtte.

• Det er mulig å stoppe arbeidet ved bruk av signalet ”time-out” for å benytte metakommunikasjon.

• Det innebærer at man snakker om:

– hvordan man opplever kommunikasjonsformen – om hvordan man opplever fremdrift

– hvordan man kan endre utviklingen av et hemmende kommunikasjonsmønster.

www.sepu.no

SIMULERING

LÆRERGRUPPEMØTE

Case

• 10. trinn

• 18 av 44 elever oppleves umotiverte, beskrives som underytere

• Veileder har fått veiledningsdokument

tilsendt i forkant

Deltakere

Gruppemøtet

8 deltakere:

1. Regissør

2. Gruppeleder 3. Veileder

4. Lærer 5. Lærer 6. Lærer 7. Lærer 8. Lærer

Observatører

• 8-10 personer

Litteraturliste

• Bateson, Gregory (1972): Steps to an Ecology of Mind. Chicago: The University of Chicago Press.

• DuFour, R. & Marzano, R. J. (2011). Leaders of learning: how district, school, and classroom leaders improve student achievement. Bloomington, Ind: Solution Tree Press

• DuFour, R. & Marzano, R. J. (2015). Ledere af læring: Dafolo

• Glaze, Avis https://hihm.no/prosjektsider/sepu/nyheter/vi-utdanner-baade-hjerne-og-hjerte

• Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om: Pedagogisk analyse. Oslo: Gyldendal forlag

• Nordahl, T. (2016):Det vet vi om. Bruk av

• kartleggingsresultater i skolen. Gyldendal forlag

• Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring: Fagbokforlaget

• Stoll, L., Bolam, R., MacMahon, A., Wallace, M., & Thomas, S. (2006). Professional learning communities: A review of the literature. Journal of Educational Change, 7 (4) s. 221-258.