• No results found

Penjons – utsiktene framover

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Penjons – utsiktene framover"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

Penjons utsiktene framover

v/Anders Austrheim, Fylkesansvarleg Vestland, KLP

1

(2)

Pensjonssystemet

3

«Langsiktige kostnader er jo helt ut i det blå……»

(3)

Pensjonspremie Pensjonskostnad regnskapsføres

Fram til 2002

Pensjonspremie Pensjonskostnad

regnskapsføres

Frå 2002

Premie er forskjellig frå kostnad

(4)

To forskjellige regelverk – gir forskjellige svar

Ett regelverk for innbetaling av pensjonspremie

Ett regelverk for rekneskapsføring av pensjonspremie (GKRS)

Pensjonspremie Pensjonskostnad

Forsikringsvirksomhetslova Kommunerekneskapsforskifta

(5)

Kva påvirkar pensjonspremien?

• Pensjonsplanen

• Forventingar om levealder, uførhet, mm.

• Pensjoneringsmønster

• Avkasting og rentenivå

• Kostnadar

• Lønns- og trygdeoppgjer

(6)

Store endringar som påverkar premiebildet

ENDRA OFFENTLEG TENESTE PENSJON FRÅ 2020

Alle født etter 1962 er innmeldt i endra (ny) tenestepensjonsordning

Viktige og uavklarte spørsmål i forhold til endra (ny) tenestepensjonsordning:

Livslang pensjon til dei med særaldersgrense – partane (KS/STAT og arb.takarorg.) er ikkje einige Ny AFP frå 2025. AFP i offentleg sektor skal vere etter mønster av AFP i privat sektor (er i endring)

(7)

Premienivå i endra (ny) offentlig tjenestepensjon

Overordna bilde

Langsiktig premienivå omtrent som på dagens nivå

Økonomien/premienivået framover vil bli påvirka av løysing for:

Særaldersgrenser

AFP - Avhenger av prosess i privat sektor

(8)

Født før 1963

Sluttlønn 30 år

Innt.begrensing AFP frå 62 – 67 år

Født 1963 eller seinare

Behalding Alle år

Ingen inntektsbegrensing Livsvarig AFP

11

Alderspensjon og AFP

(9)

Pensjonspremie over tid

0,00%

5,00%

10,00%

15,00%

20,00%

25,00%

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

Premie Reguleringspremie

(10)

Pensjonskostnaden

• Kva består samla pensjonskostnad av?

• Netto pensjonskostnad inkl. administrasjonskostnader

• Premieavvik fra tidl. år

(11)

• Økonomiske forutsettingar

KMD

• Aktuarielle forutsettingar

Forventa dødelighet og uførehyppighet

• «Bestand»

Antall tilsette og gjennomsnittlig lønn

Netto

pensjonskostnad

0,8 0,9 1 1,1 1,2 1,3 1,4

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Forholdstall

(12)

Pensjonskostnaden

September (beste estimat)

Estimert

bestand pr 1.1.

April («endelig»)

Faktisk

bestand pr 1.1.

Uendra økonomiske og aktuarielle forutsettingar

(13)

Årets premieavvik og amortisering

Innbetalt premie (28,7 mill.) - Netto pensjonskostnad inkl.

adm. kostnad (24,2 mill.)

= Premieavvik (4,5 mill.)

0

5 10 15 20 25 30 35

2016 17 18 19 20 21 22 23

Innbetalt premie

Netto pensjonskostnad inkl. adm.

Amortisert premieavvik

(14)

Utvikling premie og kostnad xx kommune

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Premie Netto pensjonskostnad Samla kostnad

mill.

Oppsamla avvik pr 01.01.2021: ca 32 mill (34 mill.)

(15)

Pensjonskostnaden over tid = innbetalt premie

• Innbetalt premie er styrande

• Premieavviket er et rekneskapsinstrument Kommunen bær heftelsen i balansen

0 50 100 150 200 250 300 350 400

Innbetalt premie

Rekneskapsført pensjonskostnad Akkumulert premieavvik

(16)
(17)

Korleis disponerer kommunane frigjorte midlar?

33% 56%

11%

Sparer Bruker

med en gang

Bruker over tid

(18)

Tilbakeførte midlar xx kommune (ca. 33 mill.)

Netto pensjonskostnad: 23,7 mill.

Sum amortisert premieavvik: 6,5 mill.

Adm.kostnadar: 1,4 mill.

Samla kostnad: 31,6 mill.

Innbetalt premie: ca. 51,2 mill.

Årets premieavvik: ca. 26,1 mill.

Utgangspunkt 2021

Netto pensjonskostnad: 23,7 mill.

Sum amortisert premieavvik: 6,5 mill.

Adm.kostnadar: 1,4 mill.

Samla kostnad: 31,6 mill.

Innbetalt premie: ca. 18,2 mill.

Årets premieavvik: ca. - 6,9 mill.

Resultat 2021:

ved bruk av 33 mill.

2021

(19)

Tilbakeførte midlar xx kommune (ca 33 mill.)

Netto pensjonskostnad: 23,4 mill.

Sum amortisert premieavvik: 8,6 mill.

Adm.kostnadar: 1,5 mill.

Samla kostnad: 33,5 mill.

Innbetalt premie: 39,5 mill.

Årets premieavvik: 14,6 mill.

2022 (0 bruk av midlar i 2021):

Netto pensjonskostnad: 23,4 mill.

Sum amortisert premieavvik: 3,9 mill.

Adm.kostnadar: 1,5 mill.

Samla kostnad: 28,8 mill.

Innbetalt premie: 39,5 mill.

Årets premieavvik: 14,6 mill.

Resultat 2022 ved bruk av 33 mill. i 2021:

2022

(20)

Tilbakeførte midlar xx kommune (ca 33 mill.)

Netto pensjonskostnad: 23,4 mill.

Sum amortisert premieavvik: 8,6 mill.

Adm.kostnadar: 1,5 mill.

Samla kostnad: 33,5 mill.

Innbetalt premie: 39,5 mill.

Årets premieavvik: 14,6 mill.

2022 (0 bruk av midlar i 2021):

Netto pensjonskostnad: 23,4 mill.

Sum amortisert premieavvik: 7,9 mill.

Adm.kostnadar: 1,5 mill.

Samla kostnad: 32,8 mill.

Innbetalt premie: 34,8 mill.

Årets premieavvik: 9,9 mill.

Resultat 2022 ved bruk av 4,7 mill. i 2021:

2022

(21)

Rekneskapseffekt over tid ved å bruke 1/7 dei 7 neste åra

2022: 1/7 0,7 mill.

2023: 2/7 1,4 mill.

2024: 3/7 2,1 mill.

2025: 4/7 2,8 mill.

2026: 5/7 3,5 mill.

2027: 6/7 4,2 mill.

2028: 7/7 4,9 mill.

2029: 6/7 4,2 mill.

2030: 5/7 3,5 mill.

2031: 4/7 2,8 mill.

2032: 3/7 2,1 mill.

2033: 2/7 1,4 mill.

2034: 1/7 0,7 mill.

Sum effektar: ..33 mill. – tilsvarande tilbakeførte midlar

(22)

1

Takk for dykkar tid

Anders Austrheim Kundeansvarleg Vestland

// 418 58 749

// anders.austrheim@klp.no

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Samlet lønnsvekst for perioden 2008–2014 viste seg å være lavere i byggenæringen enn i privat sektor samlet, og blant de ansatte innenfor bygg var det de lavest lønte –

Hvis man kommer fram til en ny tjenestepensjon for offentlig sektor der AFP vi- dereføres, men i en annen form enn i dag, kan dette også gjøre det lettere å få til en felles

Dette notatet har som mål å gi kunnskap om endringene i tjenestepensjon i privat sektor etter 2008, og om hvordan disse endringsprosessene varierer mellom AFP-dekkede og ikke

En slik fleksibilitet gjelder arbeidstakere i privat sektor for AFP og tjenestepensjon inkludert, mens fleksibiliteten og et slikt bytte mellom risiko og fleksibilitet ikke

Kvinnene har enten valgt deltid selv på grunn av omsorgsoppgaver, eller fordi det var dette arbeidsgiver tilbød dem, mens mennene i første rekke jobbet deltid fordi de følte seg

Blant kvinner er det en noe høyere andel som var registrert med kun uføretrygd, men også kun med AFP i offentlig sektor, sammenlignet med menn. Dette henger blant

Effekten på utsatt pensjonering og folketrygdens utgifter til alderspensjon som følge av utformingen av AFP i privat sektor forventes derfor ikke å bli vesentlig annerledes enn

For de som har den AFP-ordningen som er vanlig i privat sektor kan man også kombinere arbeid med uttak av denne, mens dette ikke gjelder AFP-ordningen som er vanlig i