Kommunikasjons, ASK Alternativ og Supplerende

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

-hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet!

Molde 27.oktober 2015

Bevegelse

Kjernevirksomhet NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

NAV Hjelpemidler og tilrettelegging skal tilrettelegge for selvstendighet, mestring, aktivitet og deltakelse for personer i alle aldre med ulike former for

funksjonsnedsettelser.



Vi er 2.linjetjeneste

– Samarbeid med alle kommunene i fylket

Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK)

 Alternativ kommunikasjon vil si at personen har en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt enn tale.

 Supplerende kommunikasjon betyr støtte- eller hjelpekommunikasjon.

Alternativ og supplerende kommunikasjon, Tetzchner og Martinsen, 2002, s. 7

KOMMUNIKASJON

 Alle mennesker – uavhengig av funksjonshemming - har en grunnleggende rett til å kunne påvirke egen livssituasjon gjennom kommunikasjon

 Evnen til å kommunisere er en forutsetning for å kunne utvikle og bevare gode relasjoner til andre mennesker

 Å kunne uttrykke seg og bli forstått er nær knyttet sammen med opplevelser av selvstendighet, respekt og egenverdi for barn og voksne

KOMMUNIKASJON

 Utveksling av informasjon og budskap

– Samhandling i vid forstand

 Alle kommuniserer;

– kroppsspråk, lyder, mimikk, tegn etc.

 Tale er betydningsfullt

– Påvirker omgivelsene og deres forventninger til bruker

Det er lettere å prioritere pleie enn mulighet for kommunikasjon

” Mange tror at språk er det som kommer ut av munnen, men tale er bare et av språkets mange uttrykksformer”

Monica M Fjelldal,Torshov kompetansesenter

Oppgave: Fortell sidemannen/damen hvor mange år du er/når du er født, hvor du bor og hva du heter.

Dette skal du gjøre UTEN å snakke.

FN-konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Definisjoner:

 "Kommunikasjon" omfatter blant annet: språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesning, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og - formater, herunder tilgjengelig informasjons- og

kommunikasjonsteknologi

 "Språk" omfatter: talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon,

Artikkel 9

Om tilgjengelighet



For at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets

områder, skal partene treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til

transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder

informasjons- og kommunikasjonsteknologi og – systemer,

og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys

allmennheten, både i byene og i distriktene.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

§ 13.Universell utforming



Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten.

Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten.



Med universell utforming menes utforming eller

tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi

(IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan

benyttes av flest mulig.

Alternativ og supplerende

kommunikasjon -

ASK

STRATEGISK KOMPETANSE

 Avbryte

 Korrigere

 Rette opp feil

 Gjenta på en annen måte

 Gi utfyllende opplysninger

 Vent litt – jeg må si noe

 Det var ikke det jeg mente

 Jeg skal si det en gang til

 Film

–

Overgang til voksenliv

Kommunikative funksjoner

 Påkalle oppmerksomhet

 Be om ting, aktivitet, nærhet

 Delta i turtaking

 Spørre om noe Beskrive

 Sette sammen informasjon

 Gi uttrykk for en mening

> Kommentere > Hilse

 Mase

 Diskutere

>Velge > Late som

 Ta sosial kontakt

 Fortelle en historie > Kreve

 Fortelle en vits

 Delta i rollelek

 Protestere > Uttrykke følelser

Kommunikativ tilgjengelighet

Tiltak for å gjøre omgivelser og samtalepartnere

mer tilgjengelig for mennesker med kommunikative

funksjonsnedsettelser

Er det slik?



Hvordan står det til med universell utforming av det kommunikative miljøet der dere er?



Er deres beredskap for å sikre at de dere er verge for i

størst mulig grad får oppfylt retten sin til informasjon,

kommunikasjon og medvirkning god nok?

Noen kan man spørre:

 «Kan du vise meg hvordan du sier JA?»

–

«Kan du vise meg hvordan du sier NEI?»

–

«Vet ikke?»

 Husk at noen har opp til 20 sekunds responstid, da må vi vente lenge før neste spørsmål!

 Selv om man hører, er det ikke sikkert at mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker forstår alt vi sier til dem.

 Det hjelper å bruke gester, kroppsspråk og evt peke på symboler for å understreke det man sier og gjøre det lettere begripelig

Hvorfor alternativ og supplerende kommunikasjon

Kan blant annet bidra til:

 Gi mulighet til å uttrykke seg, lære turtaking

 Initiativ, etterspørre

 Økt deltakelsen i hverdagslivet

 Redusere frustrasjoner og atferds- vansker

 Bedre innlæringsprosessen

 Øke andres forventninger

 Økt selvstendighet

Kartlegge



Talemotorisk evne



Kommunikasjonsbehov



Ferdigheter i språk og kommunikasjon



Interaksjons- ferdigheter med og uten hjelpemidler



Kommuniserer nå med tegn, blikk, lyder…..



Kan omforme ordforråd til grafiske symbol



Fremtidig primærkommunikasjon?

Funksjonsnivå

 Språklig

 Kognitivt

 Motorisk

 Syn

 Hørsel

 Symbolforståelse

 Sammensatte vansker

 Mangler tale

Betjening

 Touch

 Bryter/scanning

 Hodemus

 Joystick

 Øyenstyring

 Mus og tastatur

 Stativ

 Mobilitet

Hvem skal følge opp?



Ansvar for oppfølging



Kompetanse



Kurs



Tid



Vilje



Opplæring til bruker



Opplæring til nærpersoner



Kommunikasjonsmiljø



Sett mål (for eksempel fra nå og 5 år frem i tid)

Hvordan komme i gang?

 Hvilke ord skal inn i talehjelpemiddelet (liste)

 Organisering av oppsett, struktur og utseende (tegn opp)

 Rollemodeller / Pekeprate

 Bruk talesystemet i papirversjon (situasjoner/backup)

 Bruk symboler i alle situasjoner

 Øv på symbolforståelse i jobbeøkter (matcing, lotto, gi meg)

 Ta utgangspunkt i noe som er av interesse

 Starte med aktiviteter som ikke får så store konsekvenser, men gjør en forskjell

Kommunikasjons-

hjelpemidler

Før søknad



Tenk hele prosessen



Hvem skal følge opp

– Kompetanse

– Tid

– Vilje



Hvordan skal hjelpemiddelet implementeres i hverdagen



Om en fyller vilkårene



Prisforhandlinger

§10-6 STØNAD TIL BEDRING AV

FUNKSJONSEVNEN I DAGLIGLIVET

 Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet

VESENTLIG og VARIG nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter §10-7

 Stønad ytes i forbindelse med tiltak som er NØDVENDIGE og HENSIKTSMESSIGE for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i

hjemmet

§10-7 Stønadsformer

Ett medlem som fyller vilkårene i …§10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til ….

Avgrensning mot annen lovgivning

 Folketrygdloven § 10-8, folketrygdens ansvar faller bort når annen lovgivning kommer inn i bildet

 Skoler og barnehager, opplæringsloven og barnehageloven

 Kommunehelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesteloven , kortvarig behov, avlastning mv.

 Behandlingshjelpemidler, spesialisthelsetjenesteloven, helseforetakene.

Hva er Kognisjon og Hukommelse

 Kognitiv funksjon er evnen til å oppfatte, tenke og lære, noe som er fundamentale funksjoner i den intakte hjerne.

 Kognisjon: generell betegnelse på ulike mentale funksjoner som gjelder oppfattelse/persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse, språk, tenkning, planlegging og resonnering.

 Hukommelse: omfatter innlæring, lagring og gjenhenting av lært informasjon.

Kognitive vansker - konsekvenser

 Vansker med kortidsminne

 Distraherbar og uorganisert

 Evnen til problemløsing er redusert

 Mangelfull bruk av tidligere erfaringer

 Vansker med å generalisere lærdom

 Vanker med motivasjon og indre ”driv”

 Sviktende dømmekraft

 Dårlig impulskontroll og manglende selvbeherskelse

 Umodne emosjonelle reaksjoner

 Manglende tidsbegrep

NAV, 30.10.2015 Side 28

Hva skal vi gjøre i dag?

Tid er abstrakt og ikke så lett å forstå.

Alle trenger vi å vite hva som skal hende, hvor lenge det er til, eller om det er natt eller dag.

Hvilke ”hjelpemidler” bruker Du for å strukturere din dag eller uke?

Hvordan gjør Du for å huske medisiner, bursdager eller en legetime?

Tid og planlegging - Kognitiv Støtte

Tilrettelegging



Forutsigbarhet



Logisk plassering/oppbevaring



Faste plasser for ting



Fjern unødvendig støy og forstyrrelse, særlig når oppgaver skal utføres



Gi rom for pauser underveis



Hjelpemidler for tidsorientering, struktur og

påminning

Kognitive hjelpemidler -

 Alarmklokker

 Huskehjelpemidler

 Tidshjelpemidler

 Kalender

 Mobiltelefon

Elektronisk Kalender eks.