Forhandlingsøkonomi
Modul II – alle tariffområder
Thon hotel Storo, 15. november 2019
Pål Alm-Kruse
Forhandlingskoordinator/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv
Foto: Colourbox L
Dagens temaer
• Lønndannelsen i Norge
• Forhandlingssystemene i de ulike sektorene
• Økonomiske forutsetninger
• Sentrale begreper
• Lokale forhandlinger i praksis
Den norske lønnsdannelsen
• Frontfaget
• Konkurranseutsatt virksomhet
• Produktivitetsvekst
• Oppslutning
• Inntektspolitisk samarbeid
Den norske lønnsdannelsen
• Trepartssamarbeid
• Regjeringens kontaktutvalg
• Teknisk beregningsutvalg (TBU)
• Målene for samarbeid
• Høy sysselsetting og lav ledighet
• Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter
• Partenes ansvar
Utfordringer med frontfaget
• Forskjell mellom industriarbeidere og funksjonærene
• Holden III:
«For at frontfagsmodellen skal kunne fungere, må partene i de påfølgende oppgjørene kunne ta utgangspunkt i et troverdig anslag på den samlede årslønnsveksten i frontfaget»
Utfordringer med frontfaget
Årslønnsvekst 2013
Kommuneansatte Helseforetakene
3,5 % 4,3 % 3,9 % 3,5 % 3,7 % 3,8 % Industriarbeidere
Industrifunksjonærer Industri i alt
Statsansatte
Årslønnsvekst 2013
Forventet lønnsvekst etter frontfagsforhandlingene var 3,5 %
Kilde: TBU, 31. mars 2014
Forhandlingssystemet – KS
• Hovedtariffavtalen kap 3.4 eller 5
• Kap. 3.4 – Ledere
• Kap. 5 – Lokale lønns og stillingsbestemmeler
• Kap. 5.1
• Kap. 5.3
Forhandlingssystemet – KS
• Lønnsforhandlinger mellom den enkelte kommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd
• Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg,
• Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai – kan avtale annen dato
• Ikke bundet av den økonomiske rammen som er framforhandlet sentralt.
• Anke
Lønnstvister behandles i lokal nemnd
Forhandlingssystemet i endring – Stat
• FØR:
• Sentrale forhandlinger – stor pott
• Sentrale justeringsforhandlinger
• Lokale forhandlinger (årlig) – liten pott
• NÅ:
• Egen hovedtariffavtale for Akademikerne
• Sentral fastsettelse av pott – alt fordeles lokalt
•
Forhandlingssystemet i stat - Protokolltilførsel nr 2
• Rapport om Arbeid med modernisert lønns- og forhandlingssystem - ferdig 1. februar 2017
• Den økonomiske rammen – sentralt nivå
• Fordelingen av økonomien –lokalt nivå
• Ansvar for de lokale partene
Forhandlingssystemet i staten II
Enigheten i 2017 innebar blant annet følgende:
• Lønnstabellen med lønnstrinn er fjernet, og lønn oppgis i kroner.
• Partene lokalt står fritt til å heve lønningene med et hvilket som helst beløp.
• Lokalt har man mulighet til å opprette arbeidstitler, jf HTA pkt. 2.3.
• Lokalt står tillitsvalgte og arbeidsgiver fritt til å benytte ulike virkemidler i de lokale forhandlingene.
Forhandlingssystemet i staten III
• Nytt fra hovedtariffoppgjøret i 2018:
• Automatiske ansiennitetsopprykk for flere Akademikere
• Virksomhetene skal ha lokal lønnspolitikk
• Årlig lønnssamtale
• Profesjonsutdanning som stillingskode
Forhandlingssystemet – Oslo kommune
• Sentralt forhandlingssystem
• Sentralt avtalte generelle tillegg
• Sentralt bestemt pott til fordeling i virksomhetene
• Unntak: Kommuneadvokaten, Sykehjemsetaten
og Helseetaten fra og med 2014
Forhandlingssystemet – Spekter
”Sløyfen”
A1
A2
B Enighet
Uenighet
Sentral Bistand
Enighet/utestående spørsmål
Enighet/utestående spørsmål
Konflikt
Uenighet Uenighet
Konflikt
Uenighet
Enighet/utestående spørsmål
Overenskomst
Megling
Resultat av megling
Uenighet
A Enighet/utestående spørsmål
Forhandlingssystemet - Virke
• Ulike nivåer:
• Parallellavtalen og Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten
• Særavtale mellom Virke og Legeforeningen
• Lokale avtaler
• Minimumslønn
• Vaktsats
• Tillegg
Begreper
• Lønnsmasse:
• Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe
arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode
Lønnsmasse eksempel KS:
Leger kap. 5 FØR
Årsverk
Lønnsmasse (reell)
01.01.2013 1,95 kr 195 000,00
NAVN Stillingstittel
Stillings- prosent
Årslønn - full stilling
Faktisk utbetalt årslønn
Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % kr 100 000,00 kr 50 000,00
Helge Helgesen 100,00 % kr 100 000,00 kr 100 000,00
Lars Larsen 35,00 % kr 100 000,00 kr 35 000,00
Mons Monsens 10,00 % kr 100 000,00 kr 10 000,00
Lønnsmasse eksempel sykehus:
Basislønn "Fast lønn" (Basis
+ faste tillegg) Vaktlønn UTA Samlet fastlønn Antall
Total 7 850 543 652 8 482 410 036 672 387 974 1 330 217 676 10 485 015 686 11 836 Turnusleger 450 731 472 451 042 752 72 282 216 24 689 076 548 014 044 1 003
LIS A 725 932 332 738 607 092 91 492 380 120 627 468 950 726 940 1 410
LIS B 688 080 816 702 067 608 90 074 748 120 029 256 912 171 612 1 239
LIS C 721 411 788 736 809 276 87 477 960 124 201 704 948 488 940 1 208
LIS D 157 440 408 163 082 844 16 196 508 28 453 812 207 733 164 251
Overleger 4 143 021 480 4 596 561 804 268 088 096 748 637 292 5 613 287 192 5 572 Avd.- og seksjonsoverleger 963 925 356 1 094 238 660 46 776 066 163 579 068 1 304 593 794 1 154
Oversikt lønnsmasse
Lønnsmasse
Sentrale begreper II
Årslønnsvekst og datolønnsvekst
• Årslønn, lønn
• Lønn på årsbasis, 12 månedslønner
• Lønnsvekst, datolønnsvekst
• Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring
• Årslønnsvekst
• Lønnsveksten kostnadsberegnet på budsjettet, typisk kalenderår
Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1
200
FØR OPPGJØRET:
Årslønn: 1 200 4 måneder dette år
LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 100 100 100 106 106 106 106 106 106 106 106 1 248
ETTER OPPGJØRET:
Årslønn: 1 272 8 måneder dette år
Lønnskostnad for kommunen dette år
Lønnsvekst: Lønnen øker fra 1 200 til 1 272 = 6 %
Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra 1 200 til 1 248 = 4 % (6 % * 8/12 = 4%)
Flere begreper – glidning og overheng
• Lønnsglidning (eller glidning)
• Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør
1. Rekruttere og beholde 2. Nye stillinger
3. Differanse mellom en som slutter og en som begynner 4. Automatiske lønnsopprykk knyttet til ansiennitet el.
• Lønnsoverheng (eller overheng)
• Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor
Eksemplet - hva skjer året etter ?
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 100 100 100 106 106 106 106 106 106 106 106 1
248
FØR OPPGJØRET:
Årslønn: 1 200 4 måneder dette år
LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai
ETTER OPPGJØRET:
Årslønn: 1 272 8 måneder dette år
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 106 106 106 106 106 106 106 106 106 106 106 106 1 272
Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året.
Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 %
Kostnad for kommunen året etter
Summeoppgave
• Erfaringer fra egen virksomhet
• «Virker» lokale forhandlinger?
787200 782400
704400
948000
619200 592300 643000
753600
0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000 900000 1000000
Årslønn 01.01.2016 for heltidsansatte med høyere
akademisk utdanning etter næring
EKS: Lokale vs. sentrale forhandlinger KS
0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 %
2010 2011 2012 2013 2014
Kap. 4 Kap. 5
Del II
Lokale forhandlinger i praksis
Men først….
• Sykehuslege: 958 000,-
• LIS D: 890 000,-
• Spesialist/overlege: 1 093 000,-
• Avd.-/seksjonsoverleger: 1 220 000,-
• Kommunalt ansatte leger: 847 600,-
• Næringsdrivende fastleger: 1 262 000,-
(beregnet driftsres 2016)• Staten: Omtrent som KS?
• MEN: Er det så enkelt?
NEI!
• Hva ligger bak tallene:
• Sykehus: 45/46 timers uke + vaktlønn
• Sykehus: Uregelmessige tillegg
• KS: ansatte fastleger og skiller ikke på type lege
• Legeforeningens avtaler: Kompetansebasert
lønnssystem. Unntak: Staten og Oslo kommune (forenklet
Arbeidstid sykehus
Normal arbeidstid 39
UTA 4,5
Uforutsette vakter 4,2
Uregistert arbeidstid 2,9
SUM 50,6
Antall timer utover normal arbeidstid 11,6 Antall leger i legeregisteret 12 202
Totalt antall timer 6 652 530
Årsverk utover normal arbeidstid 3 280
Lønnsnivå sykehus
2016
Basislønn
"Fast lønn"
(Basis + faste
tillegg) Vaktlønn UTA
Samlet fastlønn
inkl. UTA/vakt Overtid
Alle leger (vektet) ekskl.
med.stud. 723 004 774 986 65 724 117 236 957 933 62 887
Turnusleger 486 716 486 916 77 972 20 651 585 334 36 699 LIS A 562 601 569 965 69 421 82 317 721 705 63 776 LIS B 608 839 620 112 76 584 92 954 789 650 72 081 LIS C 649 837 662 759 75 825 103 527 842 111 55 771 LIS D 669 253 684 722 74 514 130 625 889 858 56 435
Gjennomsnitt
Hvor god er lønnen?
• Det avhenger hvem man sammenligner seg med
• Lønn dagarbeid sykehus – alle leger 775 000
• Lønn kommunalt ansatte leger 847 600
• Ansatte med min. 5 års utdanning 726 000
Hva innebærer et kompetansebasert lønnssystem?
• Vi ønsker forskjeller – gitt at det er basert på saklige kriterier
• Hva er saklige kriterier?
• Enkeltes kompetanse, ansvar, innsats, fleksibilitet, resultatoppnåelse
• Stillingens kompleksitet
• Hensynta spisskompetanse og tverrfaglig teamarbeid
Hva forhandler dere om:
Sykehuslegene – lønnselementer
1. Minimumslønn 2. Dr.gradstillegg
3. Andre faste tillegg innenfor basislønn
• 1 – 3 utgjør basislønn. Basislønn er et beregningsteknisk begrep – ikke et faktisk lønnselement
4. Faste tillegg utenfor basislønn – ofte lokalt avtalte tillegg
• 1 – 4 utgjør Fast Lønn (ikke det samme som fastlønn).
5. Uregelmessige tillegg – for eksempel UTA og vaktlønn.
• 1 – 5 utgjør legenes totale fastlønn. Alle disse
lønnselementene inngår i lønnsmassen som utgjør referansepunkt/grunnlag for kostnadsberegninger 6. Uforutsette vakter (NB! Ikke en del av lønnsmassen) 7. Tilfeldig overtid (NB! Ikke en del av lønnsmassen)
Hva forhandler dere om:
også andre bestemmelser
• Ett eksempel:
• Faglig utvikling, rett til 200 timer pr år for alle overleger
Faglig utvikling, rett til 200 timer pr år for alle overleger Overleger
Antall overlegeårsverk totalt 25
Økning i antall timelønnstimer pr. overlege pr. år 200 Økning i antall timelønnstimer alle overleger pr. uke 5 000
Timelønnssats (minimumslønn/divisor) 310
Total kostnad pr. år 1 550 481
Total lønnsmasse 25 000 000
KS og Oslo kommune
• Stort sett; kun endring av årslønn man forhandler om i de lokale lønnsforhandlingene
• Aktuelt med andre forhandlinger i tillegg:
• ulike løsninger for legevakt
• KAD
• interkommunalt samarbeid
Staten
• Lokale lønnsforhandlinger – stort sett endring av årslønn+funksjonstillegg
• Alle virkemidler for lønnsregulering vil være intakt:
• Generelle tillegg
• Justering av grupper
• Individuelle tillegg
Forberede forhandlingene
• Utvalg/akademikersamarbeid
• Innhenting av lønnsmassen til medlemmene
• Relevant lønnsstatistikk
• Oversikt om lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år)
• Lokaler utfordringer – turnover, rekruttering osv.
•
www.legeforeningen.no/tillitsvalgtkurs
Forutsetninger for økonomiske krav
• Makrotallene
• Forventet prisvekst
• Forventninger til lønnsvekst
• Utvikling i lønn i forhold til andre grupper
• Lønns-/prisutvikling året før
• Andre oppgjør
• Frontfagene
•
Hvor hente tall
• SSB - konjunkturtendenser
• Norges Bank
• Finansdepartementet
• Finansinstitusjonene
• Telefon/e-post til Legeforeningen
• Temakurs med Legeforeningen på vårparten
• HUSK! Lokale forhold
Hans Henrik Scheel, adm. dir. SSB
Utforming av krav
• Prioritering og målsetting
• hvilke krav er viktigst?
• hvilke krav kan / må vente?
• hva kan vi akseptere?
• Strategi
• hva tror vi arbeidsgiver ønsker å oppnå?
• hva kan vi tilby?
Utforming av krav
• Kravene kan omfatte
• generelle tillegg
• gruppetillegg / minstelønnsnivåer
• pott til individuell fordeling
• Størrelse
• totalramme/delkrav
• ikke årslønnsvekst, men nivåheving per dato
• ikke generelle tillegg som kronetillegg, men som %-tillegg
• Kostnadsberegning av kravene
• er viktig å ha god oversikt over tallene
• vurder effektene
Kostnadsberegne krav
• Beregne krav som øker basislønn
(tekstlige endringer +generelle tillegg osv.)
• Beregne krav som ikke øker basislønn
(feks individuell pott utenom basis)
• Følgekostnad:
= lønnsmassen for uregelmessige tilleggene (vakt/UTA) øker prosentvis like mye som basislønna øker med
Overlevering av krav
▪ Alltid skriftlig
▪ Part / kravstiller = Legeforeningen
▪ bruk gjerne brevark med foreningens logo
▪ signere som foreningen ved … (navn på virksomheten)
▪ Innen avtalt frist
Gjennomføre forhandlingene
▪ Gjennomgå og presisere kravene
▪ Gi relativt fyldig begrunnelse
▪ Gi forsiktige prioriteringssignaler
▪ Kommentere arbeidsgivers tilbud / utspill
▪ Spisse kravene
▪ Fremlegge resten av argumentasjonen
▪ Gi klare prioriteringer
Forhandlingsprosess
▪ Forhandlingsforløpet
▪ krav, tilbud, krav, tilbud, …
▪ må være bevegelse i krav og tilbud
▪ må finne forhandlingsrommet
▪ Bruk fakta
▪ fellesmøte, særmøte, fellesmøte, pause, …
▪ skal ha nødvendig tid til til forhandlingene
Avslutning av forhandlinger
▪ Gi helt klare sluttprioriteringer
▪ Bruk gjerne klarspråk (hvis/så-uttrykk)
▪ men unngå ultimatum og trusler
▪ Viktig å beholde roen
▪ Underhånden samtaler kan være avgjørende
Protokollen
▪ Sted og dato
▪ Grunnlag for forhandlingene (forhandlingshjemmel)
▪ Hvem som var til stede, og hvem som ledet møtene
▪ Resultatet
▪ hva man ble enige om
▪ evt. at man er uenige + siste tilbud og krav
▪ Partenes underskrift
▪ Eventuelle protokolltilførsler
▪ Informèr om resultatet
Brudd
• Spekter
• Virke
• KS
• Stat
