Revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Kompetansesamling 24. oktober 2017 v/ rådgiver Karl-Otto Mauland

Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18

Press på knappe, verdifulle areal

Alt vokser, men ikke arealene!

Hva er RPBA?

• Vår felles plan for hvordan vi skal bruke arealene fram mot 2040.

Kommuner, fylkeskommune og statlige etater står sammen om innholdet, og det forplikter.

• Legger til rette for vekst og utvikling i befolkning og

arbeidsplasser, samtidig som vi

skal ta vare på viktige natur- og

kulturverdier

Hvorfor trenger Vestfold RPBA?

• RPBA avveier motstridende samfunnsinteresser

• RPBA gir helhet og forutsigbarhet

• RPBA forenkler den kommunale arealplanleggingen gjennom

forhåndsavklarte arealer

Reviderer RPBA –

skal bli et enda bedre verktøy

• Fylkeskommunen reviderer RPBA i samarbeid med alle som bruker planen

• Skal bli et bedre verktøy for å legge til rette for vekst og utvikling

• Samtidig skal RPBA bidra til at vi tar vare på viktige kultur- og naturverdier

Vi viderefører hovedgrepene

• Hovedgrepene i RPBA ligger fast

– Hovedtrekkene for det regionale utbyggingsmønstret er fastlagt.

– Vekst skal hovedsakelig skje i byer og tettsteder.

– Boliger og arbeidsplasser skal nås med kollektivtransport, sykkel og gange.

• Vi beholder den tematiske bredden.

Enkelte temaer får et spesielt fokus i revisjonen

• Et stort behov for næringsutvikling og flere

arbeidsplasser i Vestfold – skal legge bedre til rette for eksisterende og ny næringsvirksomhet.

• Byutvikling er svaret på mange av utfordringene innen bærekraftig arealpolitikk - skal bidra bedre til å skape levende og attraktive vestfoldbyer.

• For å ta vare på matjorda og andre natur- og kulturverdier, må hovedtyngden av utviklingen skje som fortetting i byer og tettsteder.

• En mer næringsoffensiv plan

• Redusert behov for boligbygging på grunn av lav befolkningsvekst

• Bidra til mer fortetting i byene

• Innarbeide bestemmelser for handel (fra

fylkesdelplanen for handel og sentrumsutvikling)

• Effektivisere forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer

• Redusere forbruket av dyrka og dyrkbar mark

Temaer som skal håndteres

Framdriftsplan - revisjon RPBA

15.juni

Planprogram vedtatt i fylkestinget

31. desember

Ferdig

kunnskapsgrunnlag

Utkast

plandokument

Juni

Høring

Aug - okt Desem ber

Plandokument vedtas i

fylkestinget

2017 2018

Framdriftsplan - revisjon RPBA

15.juni

Planprogram vedtatt i fylkestinget

31. desember

Ferdig

kunnskapsgrunnlag

Utkast

plandokument

Juni

Høring

Aug - okt Desem ber

Vedtak i fylkestinge t

2017 2018

Adm.styringsgrupp e

Politisk styringsgruppe

16. juni 18. okt. 11. januar

29.aug.

18. januar

Politisk verksted 24.okt.

Dialogmøter med kommunene Konferanser

I perioden 12. sept.- 18.okt.

9. nov Mars/april

7. sept

LITT FRA KUNNSKAPSGRUNNLAGET

Hvor mange flere kan vi forvente å bli?

Hvor kommer veksten, og hvem er de?

183 263 473 948

2063 2143

2774 3125 3131

3860

4326

5720 9181

11284

-2000 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000

Befolkningsvekst fra 2016 til 2040 pr kommune

Barn og ungdom Eldre Voksne

• 20 000 boliger for mye i RPBA

• Befolkningen blir eldre

• Flere bor alene

• Nøtterøy og Larvik: nesten all vekst til 2040 i +67 år

• Både Re, Stokke, Horten og Sandefjord har høyere vekst i +67 enn i de to yngre gruppene

• Bare Andebu, Tønsberg, Holmestrand og Sande får flere i gruppen 18 – 67 enn +67

Befolkningsutvikling - noen hovedpunkter

Arealdisponering i gjeldende RPBA:

Innenfor LUG Utenfor LUG

• Ved siste rullering av kommunens arealplaner er:

– Over 50% av arealbehovet innenfor LUG fram til 2040, allerede avsatt.

• Kommunene har nå en stor boligreserve.

– I overkant av 800 dekar dyrka mark er endret til utbyggingsformål.

• Det utgjør 40% av dyrka mark som er forhåndsavklart

– Kommunene har tatt i bruk en rekke virkemidler som underbygger fortetting. For tidlig å se effekt.

Evalueringen av RPBA: Arealdisponering

Nytt nasjonalt jordvernmål

• De forhåndsavklarte arealene i gjeldende RPBA er tilpasset det gamle jordvernmålet om å begrense omdisponeringen av dyrkamark til 6000 dekar årlig på landsbasis.

• Det nye jordvernmål sier at vi på landsbasis skal begrense omdisponeringa av dyrkamark til 4000 dekar årlig.

• Jordvernprisen til RPBA

Nasjonal jordvernpris til Vestfold og RPBA

Utdrag fra brev om oppfølging av nasjonal jordvernstrategi:

«Både kommuner og fylkeskommunen har en viktig rolle i å følge opp målet i sin planlegging. Fylkeskommunene har en viktig rolle gjennom å lage gode regionale planer»

«Jeg har en forventning om at kommunene og fylkeskommunene i sin forvaltning følger opp det målet stortinget har fastsatt»

Brev fra landbruksministeren mars 2016

2.1.1. Vestfolds verdifulle landbruksområder skal sikres som produksjonsgrunnlag i dag og for kommende generasjoner.

a) Innenfor langsiktige utviklingsgrenser skal bruk av dyrka jord til byggeformål balanseres mot krav om fortetting og det å ta i bruk areal som kan være mer krevende å bygge ut enn åpne jorder. Omdisponering (formålsendring) av dyrka jord (verdiklasse A og B) til byggeformål skal vurderes etter følgende kriterier:

–

Områdeplaner i sentrum kan brukes som virkemiddel for å fremme fortetting med kvalitet og avklare omfang av framtidig fortetting.

– Omdisponering (formålsendring) skal skje så sent som mulig i planperioden (fram til 2040). Dersom det innen langsiktige utviklingsgrenser for byen eller tettstedet finnes uregulerte og/eller ubebygde areal med formål bebyggelse og anlegg tilgjengelig som ikke er dyrka jord, eller det finnes areal som kan

omdisponeres (endres) til slikt formål som ikke er dyrka jord, må det begrunnes særskilt hvorfor dyrka jord ønskes omdisponert (endret) til byggeformål i den aktuelle kommuneplanperioden.

Retningslinjene i RPBA

b) Ved forvaltning av arealene utenfor de langsiktige utviklingsgrensene skal hensynet til landbruket tillegges avgjørende vekt. Grunnlaget for vektleggingen ligger i temakart for verdiklassifisering av landbruk som ligger til grunn for

RPBA.

2.1.2. I planer som tillater omdisponering (formålsendring) av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til

forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon.

Retningslinjene i RPBA, forts.

Målet er at dyrka mark ikke skal bygges ned.

Dersom tungtveiende samfunns-

messige hensyn allikevel åpner for en omdisponering gjennom kommuneplan eller reguleringsplan, er det en mål- setting å kunne nytte den verdifulle matjorda på annen måte.

Ett viktig avbøtende tiltak er da flytting av matjordlaget.

Gjennom en god plan for flytting av matjord, kan kommunen bidra til å opprettholde eller aller helst øke

matproduksjonen selv om dyrka mark blir omdisponert. God matjord blir tatt vare på, og matproduserende arealer blir forbedret for fremtidig

generasjoner.

Innledning:

Med:

• Forslag til hjemling i kommuneplan, i form av utfyllende bestemmelse

Det gir grunnlag for:

• Bestemmelser om krav til matjordplan på reguleringsplannivå

Videre anbefalinger om å ha matjordplan med i oppstartsmøter/forhåndskonferanser

Gjeldende RPBA

I gjeldende RPBA har man godkjent nedbygging av til sammen 2129 dekar dyrka mark og 2226 dekar dyrkbar mark fram til 2040, slik det fremgår av tabellene over. Dette er

fremtidige utbyggingsarealer som lå som LNF i gjeldende kommuneplaner da RPBA ble vedtatt i 2013. Samferdselstiltak kommer i tillegg.

Tabell 1 Fordeling av LNF-område som har endret formål

Type

jordbruksområde

Prosent-

fordeling Dekar

Ikke dyrkbar 68 3838

Dyrkbar 17 973

Dyrket mark 15 826

Funn i evalueringen av RPBA

Tabell 1 Fordeling av LNF områder som har endret formål innenfor og utenfor LUG

Innenfor Utenfor

Type jordbruksområde Prosent-

fordeling Dekar

Prosent-

fordeling Dekar

Ikke dyrkbar 70 3110 61 728

Dyrkbar 14 619 30 354

Dyrket mark 16 723 9 104

TOTALT 4 452 1186

• Bolig- og fritidsbebyggelse 25%

• Næringsbygg og offentlige bygg 20%

• Offentlig trafikkområde 45%

• Annet landbruksområde 10%

Omdisponering fordelt på formål 2006-2015

=45%

• Gammelt jordvernmål 6000 daa dyrka mark/år (lagt til grunn i RPBA).

• Nytt jordvernmål 4000 daa dyrka mark/år (gr. lag for revidert RPBA) Hva innebærer det for Vestfold:

• Vestfold har 4% av landets dyrka mark. Av det gamle jordvernmålet utgjorde 4%. av 6000 daa 240 daa. 45 % av dette utgjorde 108 daa, jf. bolig og

næring i tabellen ovenfor.

• Med det nye jordvernmål utgjør 4% av 4000 daa = 160 daa. 45% av dette utgjør 72 dekar, jf. bolig og næring i tabellen ovenfor.

Jordvernmålet er satt i forhold til dyrka mark. I tillegg har vi en stor utfordring i å øke fokuset på, og redusere nedbygging av dyrkbar mark.

Jordvernmålet

Olav Sandlund, landbruksdirektør, Fylkesmannen i Vestfold Anne Beate Hekland, virksomhetsleder, Tønsberg kommune Ebba Friis Eriksen, plansjef, Sandefjord kommune

Amund Kind, rådgiver, Vestfold bondelag

Thale Høiskar Heltberg, rådgiver, Vestfold fylkeskommune Karl-Otto Mauland, rådgiver, Vestfold fylkeskommune

Oppdraget

• Sammenstiller en oversikt over situasjonen ut fra eksisterende data.

• Drøfter utfordringer knyttet til evalueringen av dette tema i RPBA og til det nye jordvernmålet

• Drøfter og foreslår tiltak/oppfølginger til revideringen av RPBA

Arbeidsgruppe

Skal Vestfold ha 4% nedbygging av dyrka mark?

• Ett dekar gulrot (terning) i Vestfold produserer nok kalorier til over fire personer pr. år. Det skal 34 dekar med grovfor til for å erstatte ett dekar med gulrot (terning)

• Vestfolds matematiske andel av det nye jordvernmålet er 72 daa/år.

Gjelde RPBA har avklart 78 daa/år til bolig og næring

• Nasjonalt er jordvernmålet redusert med 1/3. Tilsvarende innskjerping fra Gledende RPBA gir oss 52 daa.

Utfordringer

Innskjerpet jordvernmål og langsiktig utviklingsgrense (LUG)

• Er det mulig å bevare de langsiktige utviklingsgrensene og samtidig vedta en revidert RPBA som skal bygge på nytt og innskjerpet jordvernmål?

Utfordring

Skal fortsatt 45% av omdisponeringen gå til bolig og næring?

• Store samferdselsprosjekter fremover

• Bør målet for omdisponering til bolig og næring være mye lavere, kanskje tilnærmet null?

Utfordring

Forholdet til dyrkbar mark?

• Ikke med i jordvernmålet

• Samme vern i jordloven

Utfordring

Mindre dyrka og dyrkbare areal som ikke er klarert i RPBA

• Dukker ofte opp i detaljreguleringsplaner

• Krav til matjordplan?

• Kommer med i statistikken

• Mer bevisst holdning til disse arealene med nytt jordvernmål?

Utfordring

Ekstra vern utenfor LUG?

• 0 – visjon av dyrka arealer utenfor LUG i effektmålene

I Norconsult sin evaluering er det et stort tall for dyrkbar mark som har endret formål utenfor LUG i tillegg til det dyrka arealet

Utfordring

Formålsendring så sent som mulig i perioden til 2040

• Allerede akseptert formålsendring av over 800 dekar som utgjør nesten 40 % av det forhåndsavklarte

• Kan vi allikevel klare det dersom det ikke legges inn nye areal og det som er akseptert med formålsendring ikke omdisponeres før sent i perioden, eller det settes et lenger tidsperspektiv?

• Dette forsterkes ytterligere ved at SSB sine prognoser for vekst viser lavere tall en det som er lagt inn i RPBA

Utfordring

Fortetting og transformasjon med kvalitet

• Er det en utfordring for kommunene å få til byutvikling, fortetting og transformasjon når de samtidig legger inn så store reserver med nye arealer i sine kommuneplaner?

Utfordring

• RPBA har virkemidlene for godt jordvern

• Praktiseringen og bruken har vært for dårlig så langt

• Må politisk avklaringer og vilje til for å nå nye målsettinger

– Hvilken rolle/mål har kommunene?

– Hvilken rolle/mål har fylkesmannen?

Har vi felles mål? eller

Vi må ha felles mål for å kunne nå det ?

Vurdering

BEFOLKNINGS- UTVIKLING

Planleggingen må ta hensyn til en lavere

befolkningsvekst og mange flere eldre og enslige

BYUTVIKLING FORTETTING Byene i endring.

Aktiv bruk av flere virkemidler for å oppnå

ønsket resultat i by- og

boligutvikling

JORDVERN Arealpolitikken i Vestfold må møte nytt nasjonalt jordvernmål

NÆRINGS- UTVIKLING Arealpolitikken må legge til rette for en robust og framtidsrettet næringsutvikling.