Bj ør n E id i ssen Olgun n Ransedo k k en Ol e Os v a ld M o s s

KONTA KT UT VA LGET FOR VA SSDRAGSR EGULER INGER, UN IV ERS IT ET ET I OS LO

Bj ør n E id i s s e n

O l g u n n Ra ns edo k k en O l e O s v a ld M o s s

B O T A N I S K E UN D ER - S Ø K EL S ER I

F I N N D A L EN

O S L O 1 9 8 3 R A P PO R T 6 5

ONTAKT UT' ALGET F OR VAS S DRAGS REGULERI NGE R I VE RS I TETET I OS LO

OS TBOKS 1 0 3 7 L I NDERN

,S LO 3

BJØRN EIDISSEN OLGUNN RANSEDOKKEN OLE OSVALD MOSS

BOTANISKE UNDERSØKELSER

I F I NND ALEN

S L0 198 3

R APPORT 65

FO RORD

A/S E idefo ss Kraftverk leverte 2l .4 .1980 fo rhand smeld ing for sine utbyggingsplaner i F innava ssdraget . Representanter fra Kontaktutvalgets sekretariat i O slo foretok en kort

befar ing i om rådet sommeren 1980 , m ens de egentlige forunder- s kelser startet opp sommeren 1981 . Foruten de botan iske forho ld , har Kontaktutvalget o g s a stått an svarlig for geo - faglige , ferskvannsbio logiske og ornito logiske utredn inger . Cand .real . B jr n E id issen og cand .real . Olgunn Ransedokken har gjennom ført feltarbe idet i 198l , m en s forsker Ole O . Moss har stått ansvarl ig fo r opplegget og deltatt ved utarbe idelse av rapport .

Un iversitetsbiblio tekar Sverre Lk ken har bidratt m ed floris- tiske opply sn inger fra F inndalen , og adm.sekreter Tove

No rdseth har som vanlig hatt god hånd orn ma sk in skriving og endelig kla rgj@ring fo r trykki ng .

O le O . Mo ss

I N HOLD

S i d e F o r o r d

l . M L OG MET ODE R • • • • • • . • • • • • • · • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • l 2 . OMRDE BE SKRI VELSE . . • . . . . • • • . • . . . • • . • • . . • . • • • . . . 3

2 . 1 . 2 . 2 . 2 . 3 . 2 . 4 .

4 . F LORA 4 . 1 . 4 . 2 . 4 .3 •

Be l i g g e n h e t o g t o p o g r a f i • . • • . - . Ge o l o g i . . . • . . . • • . . • . . . .

Kl i ma · .

Ho v e d t r e k k i p l a n t e d e k k e t • • . • . • . . . . • • . • • . • •

3 . UTBYGGI NGS PLANER

...

Ko mme n t a r e r t i l a r t s l i s t a • • . • • . . • . • . . . . • • . .

F j e l l p l a n t e r .

La v l a n d s p l a n t e r • • . • • . . • • • . . • . • • • . . . • • • • • . • 3

7 7 9 2 . 5 . Ku l t u r p v i r k n i n g . . • · · . . . • . · • • • • • . . • . . . l 0 2 . 6 . Na r me r e b e s k r i v e l s e a v u n d e r s ø k t e l o k a l i t e t e r 1 1 2 . 7 . T i d l i g e r e u n d e r s ø k e l s e r . . • • • • • • . • • . • . • . . • . . 1 2 1 8 1 9 1 9 2 0 2 2 5 . VEGETASJ ONS TYPE R . . . . . . . • . • • . . • . . . 2 9 5 . l . Va n n v e g e t a s ] o n . . . · · · - · · · - · · · 2 9

5 . 2 . Sko g 2 9

5 . 2 . l . L a v r i k f u r u s k o g . . . • . . . • • • • . • . • . . . • • • . 2 9 5 . 2 . 2 . Lyn g r i k f u r u s k o g • . • . • . • . • • . . . . • • • . • . • • • • . . 3 0 5 . 2 . 3 . Ly n g r i k f j e l l b j ø r k e s ko g . . . • . . . 3 0 5 .2 .4 . Små b r e g n e f j e l l b j ø r k e s ko g • . • • • • • . . • • • . • • • . • . 3 1 5 . 2 . 5 . H g s t a u d e f j e l l b j r k e s ko g • . . . • . . . • • . • . • • • • • • 3 1 5 • 3 • My r . . . • • . . • . . . • • . . . • . . • . . . 3 2 5 . 3 . l . F j e l l my r e r . . . • • . . • • • . . . • . • . • . • • . • . . • . • 3 2 5 . 3 . 2 . My r e r i F i n n d a l e n • • • . . . • . • • . . . . • • . . . . • . . . 3 4

. '

5 . 4 . Ki l d e v e g e t a s j o n . . • . . . • • . • • • • . . . • • . . • 3 8 5 . 5 . F j e l l . . . . 3 8 5 . 5 . l . Ri s - o g b u s k h e i . . . • . . • • . . . • . . 3 9

5 . 5 . 2 . Vi e r k r a t t 4 0

5 . 5 . 3 . Ra b b e s i vh e i . . . . • . • . . . • • . . . • . . . . • . . . . • . . . 4 1 5 . 5 . 4 . S n p l e i e r . . . • . . . • . . . 4 2 6 . VEGETASJ ONEN I NNEN HVE RT UND E RS KEL S ESOMRADE . . . • . 4 5 6 . l . Omr &d e : Le i r u n g s v a t n e t / Ra k v a t n e t • . . • . . . 4 5 6 . 2 . Omr d e B : Va n g e n . • . . . • . . • • . • • . . . • . . 4 7 6 . 3 . Omr a d e C : Od d a n • . . • . . • . . . • . . . · . . ·. · . . 4 9 6 . 3 . l . F i n n a s a k t i v i t e t . . • • . . . • . . . 4 9 6 . 3 . 2 . Gj e n g r o i n g a v k r o k s j ø e r • • . . . .. . • • . • • • • • • • 5 1 6 . 3 . 3 . An n e n v e g e t a s j o n • . • • . • . . . • . . . • • • • . . • . . . 5 5 6 . 4 . Omr å d e D : Od d e n . . . • . . . 5 6 6 . 5 . Omr a d e E : S k j e r v a v e d S k o r v a n g s s æt r i n . . • • . 5 8 7 . VURDERI NG AV BOTANI S KE VERDI E R • . • . . . •. . . . .. . . 6 0 6 0 6 0 6 1 6 1 6 2 6 2 7 . 1 . Omr å d e A : Omk r i n g L e i r u n g s v a t n o g Ra k &v a t n

7 . 2 . Omr å d e B : Va n g e n

.

^·•

. . . . .. . . .

7 . 3 . Omr å d e C : Od d a n

. . . ... . . .. . . .

7 . 4 . Omr å d e D : Od d e n

. . . .. . . .

7 . 5 . Omr å d e E : S k j e r v a v e d S k o r v a n g s s e t r i n

. . . . .

7 . 6 . S a ml e t v u r d e r i n g

. . . .. . . .. . . .

8 . VI RK I NGER PA BOTAN I S KE FORHOLD . . · . . . . · . . . . 8 . l . Ma g a s i n o mr d e r o g i n n t a k s d a mmer . . . • • .

6 3 6 3

8 . 2 . E l v e s t r e k ri i n g e r 6 3

8 . 3 . De u l i k e a l t e r n a t i v . . . · · · · • · · · · . . · · · . . 6 4 9 . SAMME NDRAG

10 . L I TTERATUR

. .

6 5 6 7

- 1 -

Kap . l . MA L OG ME T ODER

Form ålet ved våre undersøke lser har vært å få en oversikt over flora og vegetasjon innen de om råder som blir berørt ved en eventuell utbygging av Finnavassdraget i Lom, Skjak og Vågå kommuner .

Rapporten er skrevet pa bakgrunn av 2

x

l0 dagers feltarbeid i de aktuelle om rådene . Under feltarbeidet ble det lagt vekt på å klarlegge vegetasjon sfo rholdene i områdene , samt regi- strere de ulike planteartene , fo rtrinnsv is karplanter , som finnes . Fra vegetasjonstypene førte v i opplysninger om artenes hypp ighet , dekningsforho ld og Økolog iske forhold . I felt tegnet v i ogsa inn utbredelsen av de u like v egeta sjon s- typene

pa

fly foto . Dessuten f rte v i fortlp en de no tater om a lle arter som ble reg istrert , slik at v i hadde opply sninger om hypp ighet , utbredelse , høydegrenser og Øko logiske krav . Under bearbeidelsen av det innsam lete materialet har v i lagt vekt pa fram stille dataene i en så oversiktlig form som mulig , uten å ta med a lle detaljer som er no tert i felt . For artslistene betyr dette at v i her bare ang ir "registrert/

ikke registrert " for arter innen hvert av de fern delom rådene v i har undersøkt spesielt . Bare for spesielt interessante a rter er lokaliteten ang itt m er eksakt i teksten . For øvrig er slike data , om øn skelig , tilgjengelige i form av personlige dagbok snotater .

Kap ittel 4 g ir en oversikt over de høyere p lanter som er

registrert i hvert av delom rådene , og det gis også en plante- geografisk vurdering av floraen . Klassifisering av østlige arter følger F lora-A tlas-kom iteen , a jourført fram til 1978 . I kapitte l 5 beskrive s de ulike vegetasjon stypene som er

observert . Moser og lav er bare tatt med når de er dom inante eller meget vanlige . Dom inante og stedvis dom inante arter er i tekst og tabeller merket med henhold sv is d og (d ) . Nomenklaturen fl ger :

- 2 -

Karplanter : L id 1974 .

Moser : Nyholm 1954-1969 , Lye 1968 (norske navn ) Lav : Krog , s thagen & T n sberg 1980 .

Kapittel 6 gir en nærmere beskrivelse av plantelivet innen hver delomr de . Det er utarbeidet vegetasjonskart basert

p

^fly-

fotostud ier i felt . Sorn utgangspunkt er nyttet klassifika- sjonssy stemet til Hesjedal (1973) . For om radene omk ring

Rakv atnet/Leirungsvatnet fantes kun h ytflyvn ingsfoto i måle- stokk 1 :30 000, og dette tillot bare en grovkartlegging . For de øvrige kartleggingsområdene forelå flyfoto i målestokk 1 :7500 . Her har en kunnet kartlegge mer i detalj, og vi fant det praktisk opprette en del kartleggingsenheter som supple- m ent/mod ifisering til Hesjedals system .

Fo r flere av kartleggingsområdene manglet passende kartgrunnlag Vegeta sjonsgrenser og symboler er derfor gjengitt direkte på kop ier av flyfoto , som ikke er arealriktige .

-- 3 --

Kap . 2 . OMRADEBESKRIVELSE

2 .l . Beliggenhet og to o ra fi

Storparten av F innavassdraget ligger i kommunene Lom og Vågå (se fig . l-3), men Skjåk , Lesja og Dovre berøres også såv idt . Hovedelva F inna kommer fra Honnsje n (1092 m o .h .) og renner ut i V ågåvatn (362 m o .h .) ved v gamo . F inna er ca . 35 km lang . Den renner først nokså rolig i østlig retning gjennom den breie , svakt hellende F inndalen . Dalprofilet har markert U-form , og dalbunnen ligger stort sett i underkant av 800 m o .h . De siste 12 km fra Klom sro i og ned til Vågåvatn får F inna et sterkere fall gjennom en djup , trang dal mot sørøst . Sam let nedbprfelt ved utl pet i Otta er 465 km og m iddelvassfpringen 8 , 5 ^{m •}3

Sideelva Skjerva drenerer de nord lige deler av F innas nedbør- felt cg munner ut i F inna nedenfor Skorvangen . Skjervdalen har V-form over storparten av strekn ingen , men mest utpreget i nedre deler .

I vest får F inna tilløp fra Rak i ,som Kommer fra Leirungs- vatnet (1370 m o .h .) og Råkåvatnet (1364 m o .h .) . Sammen med Honnsje n utgjr disse de eneste stprre vatn i nedb rfeltet .

Råkååi (7 km lang) faller nokså bratt fra vatna og ned t i l Finna i de indre deler av F innda len .

De h yeste fjellene nar opp i 1400-1600 m i s r og s t , mens de rager opp i 1800-1900 m i vest .

En nærmere beskrivelse av de undersøkte lokaliteter går fram av 2 .6.

- 4 -

KJgLEN

Lor

O Lalm

Fig . 1. Plasseringen av Finnas nedbørfelt . Målestokk 1:325 000.

0 '\ ,,•as

4

I9/,.

• b 1ls1, O llll,R49ghoi

.6 113

0

I

Q Lei.rhi:iL i.'1. ,no L e.iru.n9.s va.tne\:

r°

Lei.ru..rijshoi 11/5

..

· Finnc(.Q.bhorlll'ljen

/

,:)

.

r:: 9 gh "- _IL nrs

I

/310 Områ.deAl'ltS'

-

Vsasmllla 13 43 0/Sfo • l'l«U:e- holet

n349 'R&.kå..vcdnd

'6\ t

-F "

••395 j

/YIN A Grå.hoi.

.., .

1-.,.

.

.,.:

V1 -IJ9l, lt-cH-,nssL " A 1.1."8

iN

".,., ::l •

"'°

z "!

r- I.,K 1:;,_u l&.kktr-hoi.

'10(, "

FltJ11 7/l0,,6'!

« "

,. 689

""'

A langho

•va.,,r9e11•"""

.. ..

%

° \ \

·,. Hål"JUk_: I, Soooo/OP.i, Hon11Sj¢>e.n Fig. 2. Detaljert oversikt over delområdene A (Leirungsvatnet/Råkåvatnet) og B (Vangen) med nærmeste omgivelser. Grensa for delområdene er inntegnet.

Fig. 3. Detaljert oversikt over delområdene C (Oddan), D (Odden) og E (Skjerva ved Skorvangssætrin) med nærmeste omgivelser. Grensa for delområdene er inntegnet. ,15111

\

(;.JE !Jl!Vr;I La.u.vlr.nu.bbef) A H'l'I tISoo

4r2 Gjerd.in '.}hoi. lo,av h6 13%

, . "

-'ll8o

Gro. vda. ls - 1'IHS hCllSen "'q!Jtf 'Rurdh6&1510•

I

\ \ ex8 G,. l249

rr- 7, .... ., "'

...

6erdingdals- LI l441 fi9'Jfll,,, Sit' - •• /Jf/ -"-.: ...>a1t ...- ,,. SYtt.1-lhovd · - A 1382

Qj<f " Omrcf.dc.£ -4L40, ""i C: r-

--

"';,o g "l:

°'

<-yOmro,,c.le.

c.

• -.d,4'tq,

U> -,. .... "'

e

>"-..

.,.

Od.ft

.

Om 0 d

t-" "

J

I(

..,

Klo1",rpi

•

1'lrl ,._

•'f) ..

Serring ; ,4ale"

r

Oda. %P 5terri.n9hoL

Fi ola.l«n <, ...

•u, -:i:. "' <I) -?'-< "I

=t =t

,,.."r Q ...

...

,t

! °

y,J, l

Uowo.. 91xA9 Slcorv•n!Jfln e

"'

v

,

-+',v,f 4

..

"'

• .t..il!J! H&lc.dok.k. :f:Soooo Slc.a.iMi. 150

- 7 -

2 .2 . Geologi

Det foreligger ingen detaljerte geologiske kart eller beskriv - elser fra de aktuelle områdene . Strand (1951) har im idlertid utgitt et kart i liten m ålestokk ("The Sel and Vågå map area s"), som også om fatter deler av undersøkelsesom rådene . Kartet

v iser at de nedre delene av F innda len og Skjervadalen ligger pa kam bro -silur-bergarter (delv is glimmerskifer) . De Øvre delene av F inndalen inklusive Le irungsvatnet/R k vatn et , som

faller utenom kartet , ligger pa bunngneisbergarter . Ut fra kartet til Strand (op .c it .) er det meget vanskelig å finne ut eksakt hvor sk illet gar m ellom gneisen og de kambro siluriske bergartene . Men det syne s som om denne ov ergangssonen ligger i de vestligste delene av om r de D ved Odden . Florasammen- setning og vegeta sjon tyder også på dette (se kap . 5 .4) . I overgangen mellom gneis og kambro silurbergarter kommer det if lge kartet inn en smal sone med gabbro-konglomerat .

Det er r ikelig med lp savsetn inger i Finnas nedbprfelt . Bunn- morenedekn ingen er god , o g ved Le irungsvatnet/Rak v atn et finner en o fte morenerygger i. fjellsidene opp fra vatna . Spesielt v il vi også trekke fram de flate partiene av F inndalen fra Sterr ingi til Odden , der F inna danner meandere i l smassene . P inna utgjør her fortsatt et sterkt dynam isk system (se 6.3 .l).

Ved Odden har P inna skåret seg gjennom tykke avsetn inger , og stedv is er det bra tte grus- og sand skråninger ned mot elva . Også ved Sk jerva forekommer det større moreneavsetninger Øverst

i de bratte dalsidene .

2 .3 . Klima

De o ffisielle tempera tur- og værsta sjonene som ligger næ rmest undersøkelsesområdene er Vågåmo (371 m o .h .), Preststulen

(823 m o .h .) og V ikh (ll50 m o .h .) . Preststulen ligger 1-2 km

- 8

-

NØ for samløpet mellom Skjerva og Pinna , mens Vågåmo ligger der Pinna munner ut i Vagavatn . Vikh ligger sørvest for Aursjøen , mellom denne og Otta . Vågåmo har data for både temperatur og nedbør , m ens Preststulen og V ikhp bare har nedb rmalinger .

Tab e l l l . Temp e r a t u rn o rma l e n f o r Va g amo . Ma l ep e r i od e : 19 49- 19 60 . Ki l d e : Br u u n 19 6 7 .

Ti d Oc

J F M A M J J A s 0 N D År e t

- 9 , 6 - 8 , 5 - 3 , 7 2 , 2 7 , 8 1 1 , 6 14 , 5 1 3 , 0 8 , 4 3 , 0 - 1 , 9 - 6 , 4 2 , 6

Ta b e l l 2 . Ne db r n o rma l e n f o r Va g amo , Pr e s t s t u l e n og Vi kh . Ne db p r i mm.

Må l e p e r i o d e : v a g amo 19 49 - 19 76 , Pr e s t s t u l e n 19 50 - 19 80 , VikhØ 19 6 6 - 19 72 .

Ki l d e : De t n o r s k e me t e o r o l o g i s k e i n s t i t u t t . Ne db p r s no rmal e r . St e n s i l , j u l i 19 8 1 .

Ti d J F M A M J J A s 0 N D År e t

Vå g å mo 18 16 8 1 1 2 4 38 5 3 5 1 3 3 2 7 2 1 2 6 3 2 6

Pr e s t s t u l e n 30 2 6 1 6 1 8 3 1 4 7 70 6 0 4 2 3 8 3 3 3 6 4 4 7

Vi kh 26 2 3 1 4 1 2 1 7 36 6 0 4 4 34 3 2 2 6 3 1 3 5 5

Temperaturnormalen for Vågåmo viser et klima med relativt varme somre og kalde v in tre , det vil si et kontinentalt klima (se tabell 1). Dette vil ventelig gjelde for de høyereliggende undersk elsesomr dene ogsa , sjl om en regner at temperaturen faller ca . 0 ,6c pr . 100 m stign ing (Godske 1946 :16 og Dahl 1950 :35). I Vågåmo er forskjellen mellom kaldeste og varmeste maned ca . 2 4° c .

Deler av kommunene Lorn og Vågå hører med til de mest nedbør- fattige områdene i Norge , og stedvis kan årsnedbøren være i underkant av 300 mm. Vågåmo viser også lav årsnedbør med 326 m men de høyereliggende Preststulen når opp i 447 mm (se tabell 2) V ikh , som ligger over 1000 m o .h ., har derfor overraskende lav nedbbrtall . Hovedmengden av nedb@ren Kommer i lp et av

plantenes vek stsesong , m ed nedbørtopp i juli - august .

- 9 -

2 .4 . Ho vedtrekk i plantedekket

Den r ikeste vegetasjonen er knyttet til kambro silur-områdene i øst . Den so lekspo nerte NØ-sida av F innas nedre de l , m ellom Skarvangen og Vågåmo , er fo r en sto r del et kulturlandskap hvor dyrka mark og beite dom inerer de m indre bratte partiene . Der det forekommer bjr keskog , er denne gjerne av hpgstaude- karakter . I den bratte lia på mo tsatt side av F inna dom inerer o fte grana på beko stning av bjørk . Skogtypene har her et

tørrere preg m ed sterkere innslag av lyngarter .

Vestover fra K lo m svatn v ider Finnda len seg ut . I den flate dalbunnen veksler vegetasjen sbildet mellom heisam funn med

eller uten busksjikt , tprre m jl berdom inerte rabber og fukt ige partier med fattig - m iddels rik myr (se fig . l0) . Ved Odden og Breidstulen er det større arealer m ed nydyrket m ark .

Skogen er i hovedsak knyttet til de nedre deler av dalsidene . Først når en kommer inn til Sterringi , når skogen helt fram til P inna . De lavlendte partiene dom ineres av lav- og m jøl- bærrik furuskog . Høyere opp blir furuskogen mer lyngrik og blandes etter hvert opp med bjørk og gran . Skoggren sa varierer fra 750-1050 m o .h . i F inndalen . Variasjonen må sees på bak- grunn av lokalklima , topogra fi, setring o g beiting . Det er fo rtrinnsv is bjørka som danner skoggrense , m en stedv is er den iblandet gran og furu . B jørkeskog kan også dom inere i bratte partier på lavere n iva , f .ek s . l angs Skjerva (fig . 12).

Over skoggren sa og mot ca . 1300 m o .h . dom inerer lyngheier med hyppig inn slag av einer og dvergb jørk i lavere n ivåer . Stedv is opptrer m indre v ierkratt . På rabbepartier er det o fte dominans av m jp lbar .

Råkåvatnet og Leirungsvatnet ligger på overgangen m ellom lav- og m ellomalpin sone . Her veksler moderate snøleiesam funn i forsenkninger med rabbe sam funn

p

m er eksponerte steder .

Lavrike grashe ier (rabbesiv , sauesv ingel ) setter et tydelig preg

- l O

-

på de tørre partiene . Nord for Leirungsvatnet i overkant

av 1370 m o .h . finnes de høyestliggende , sammenhengende arealer med myrvegetasjon i Finnas nedbørfelt (se fig . 7 ).

2 .5 . Kultur avirknin

V gamo ved F innas utl p i V g vatnet utgjr den en este form for tettbebyggelse innen nedbprfeltet . Herfra og langs N- sida av dalen er det mer eller m indre sammenhengende jordbruksland- skap helt inn til Skorvangen . På motsatt side av dalen drives det bare skogbruk .

Over 800 m o .h . dukker det opp setre og små setergrender, som finnes spredt i nedre del av Skjervdalen og Finndalen . Store deler av F inndalen bærer preg av t idligere avskogning og beite- press . Ennå i dag beiter husdyra til helt opp i m ellomalpin sone . I partiene langs Finna rett vest for Odden er det fore- tatt nydyrking i stor skala . Dalbunnen er nokså flat her , og egner seg godt for jo rdbruksformål .

Veinettet er først og fremst knyttet til områdene under

800 m o .h . P nordsida av Finna går det bilvei til Sterringi og v idere traktorvei til Vangen . "S1adalsveien " f lger Skjerv opp til ca . 1100 m o .h . og tar så over mot Lesja .

Storparten av nedbprfeltet bestar av h ytliggende fjellarealer som er lite berørt av tekniske inngrep . Ved Leirungsvatn og Råk åvatn finnes et par (fisker)hytter og noen få naust .

- ll

-

2 .6 . ir m ere beskrivelse av undersk te lokaliteter

Feltarbeidet ble i hovedsak konsentrert til områder som våren 1931 var aktuelle i utbyggingssammenheng (se kap . 3).

Selv om et par av lokalitetene er fra falt under senere plan- legging , b lir dataene likevel presentert her . Områder over 1500 m o .h ., dvs . Øvre mellomalpin og høyalpin sone , ble ikke bespkt i det hele tatt . I alt 5 delomr der ble unders kt

(se fig . 1-3 og tab . 3):

Område A (fig . 4-7) rundt Leirungsvatnet og Råkåvatnet har for det meste meget rolige terrengformasjoner . Undersøkelsene har i hovedsak vært knyttet til h ydeintervallet l360-1430 m o .h . Det er temmelig flatt i de laveste partiene nede ved vatna , og fjellsidene er slake , især gjelder dette de nedre delene av skraningen opp mot Rygghpi (1730 m o .h .) i nord st . Fjell- sidene i sørvest stiger noe brattere opp fra vatna mot Lei- rungshpi (l810 m o .h .) (se fig . 4) . Det h@yeste partiet innen maga sinom rådet finner en

p

Le irh i (1435 m o .h .), som er en liten avrundet kolle med slake sider . Stedvis i fjell- sidene er det større moreneavsetninger som b idrar til å g i terrenget en mer variert karakter .

Tab ell 3 . Data om delområdene i Finnavassdraget .

Areal L aveste punkt H yeste punk t

km° m o .h . m o .h .

A Leirungsvatnet/Rakv atnet 17 ,5 13 60 1433

B Vangen i F inndalen 3 850 900

C Oddan i Finndalen l 780 790

D Odden i Finndalen l 700 750

E Sk jerva ved Skorvangssaetrin 0 ,5 750 870

Område B (fig . 8 og 9) ved Vangen ligger der Råkååi munner ut i Finna . sør for F inna er det et småkupert landskap med

veksling mellom koller med tørrere skogstyper og fuktigere søkk med myr . Nærm est elva på nordsida er det nokså flatt med

veksling mellom kratt , myr og skog pa tprrere partier . Hpyere opp blir det noe brattere , og her dom inerer skogen mer .

- 12 -

0mn&de C (fig . l0 og 11 ) ved Oddan l igger på no rdsida av F inna mellom elva og ve ien . Her g jr F inna en rekke stprre slyn ger , og en kan se spor etter tid ligere elvelp , som har nadd ulike stad ier av gjengro ing . Området er nærm est flatt , og det er he i- og my rvegetasjon som dom inerer , bare spredt vokser det trær . Lokaliteten er valgt fo rd i den kan representere et typ isk utsnitt av Finnas elveslette .

Omrdde D ved Odden ligger på begge sider av F inna . Lengst mot ø st er det bratte dalsider opp fra elva på begge sider , især i de skogdekte omr d ene mot no rd . På sørsida av elva er hei/

k rattvegetasjon mer dom inerende . Lenger mo t vest blir partiene lang s F inna slakere , og dalen åpner seg m er . Her er det nesten ikke tre setting .

Omrdde E (fig . 12) ligger ved Skorvangssætrin på begge sider av Sk jerva , som her renner i bunnen av en V-dal . De o ftest skogkledte dalsidene er stedvis så stupbratte at det er vanske- lig å ta seg ned t il elva .

2 .7 . T idli ere undersk elser

Det fo religger ikke utførlige botan iske undersøkelser fra noen av delom rådene . O le O . Mo ss (Kontaktutva lget for vass- drag sreguleringer , Universitetet i O slo ) har ført e i kry ss- liste fo r deler av om r&de A under be faring 1 0 . 7 . 1 9 8 0 , og Lpkk e1

( 1 9 6 7 ) har be søkt loka liteter i F inndalen , som ligger utenom

delområdene .

- 13 -

r

i ²

...t •i,.i',l_·. i

s»

.i...c,_

Fig . 4 . sørøstsida av R åkåvatnet .

Fig . 5 . Fra LeirhØi (1435 m o .h .) mot Leirungsvatnet (nærmest ) og Råkåvatnet . I bakgrunnen til høyre sk imtes dalskuldrene til Finnda len .

- 1 4 -

?

F i g . 6 . p s t e n d e n a v Le i r u n g s v a t n f r a n o r d s t . I b a k g r un n e n Le i r un g s h p i ( 1 8 1 0 m o . h . ) . I f o r g r u n n e n r a b b e s a mf un n s o m g å r o v e r i f j e l l - my r e r n ærmer e v a t n e t .

Fi g . 7 . Du s k u l l - d o mi n e r t f j e l l my r n o r d f o r Le i r h p i . He r i n n g å r o g s å l a p p v i e r o g b l a n k s t a r r .

- l 5 -

Fig . 8 . Nedre del av Rak a i m ed sitt forgrenede utlp i Finn a (m idt pa b ildet) . R is- og buskheier dom inerer på denne siden , m ens b jørkeskog , ib landet bartrær , dekker baklia .

Fig . 9 . Lyngrik barskog i delområde B : Vangen . Furu triv es best , mens grana sturer .

- 16

-

;

Fig . 10 . Utover Finndalen fra Oddan (omr de C ).

fine meandre på den flate dalb unnen .

Her danner Finn a '

F ig . 11 . E lv eb anker med sp arsom vegetasjon . Parti ved Oddan .

- 17 -

t

3 3

%#±

. " · »

. .

F ig . 12 . Frodig b jørkeskog i bratte skråninger ned mot Sk jerva (område E ). B ildet er tatt mot sør .

- l 8

-

Kap . 3 . UTBYGGINGSPLANER

A/S E idefoss Kra ftselskaps planer for eventuell utbygging og regulering av F innavassdraget gar fram av fig . 13 . Leirungs- vatn og Råkåvatn er tenkt utnyttet som reguleringsmagasin .

3 alternativer er skissert :

A lt. I : Råkåvatn heves 9 m og medfører et neddemt landareal pa tilsammen 4 ,2

m .

pet 1000 m h ye fallet til v gavatn utnyttes i to etapper : Et øvre kra ftverk utnytter fallet fra Rakavatn ned til Finndalen og blir plassert i fjell 2 km vest for Sterringi . Skard i og Brettingi tas inn på tunnelen . Et nedre kra ftverk ved Vågåmo utnytter fallet mellom Finndalen og Vågåmo . Nedre del av Skjerva over føres til inntaksmagasinet ved Odden .

A lt. JI : Magasin og et øvre kra ftverk bygges som i alt . I . Det etableres så et inntaksmagasin '500 m oven for Sterringi , og med en oppdemning

pa

8 m skapes det en kun stig sj

p

^{0 ,4}

a .

Et par bekker som drenerer mot Vag vatn tas med pa inntaks- tunnelen til v re F inna kra ftstasjon . Ved dette

alternativet får altså F inna sterkt redusert vannføring neden- fo r Sterringi , men Skjerva holdes uten for planene .

/4Zt. III: Dette a lternativet innebærer atsk illig færre inn- grep enn de to foregaende . R k vatn demmes opp 5 ,6 m til det når nåværende vannspeil i Leirungsvatn . Ved kanalisering fra vestenden av Leiringsvatn overføres tilsiget mot Aursjp-maga- sinet . Det bygges ingen nye kraftstasjoner .

Uansett alternat iv blir det nødvendig å bygge ny vei fra Sterringi t il R kavatnet .

P lanene hadde en litt annen ut form ing foran feltarbeidet i 1981 . Inntaksdammen til det nedre kra ftverket i alternat iv II var den- gang plassert noe lenger vest , jfr . undersøkelsesområde B : Vange

- 19 -

Ka p . 4 . FLORA

4 .l . Kommen tarer t il artslista

Artslista (tabell 5) bygger på reg istreringer utført av

E iaissen og Ransedokken sommeren l 98l , sam t enkel te opptegn- elser av Sverre Løkken fra Lauvgjelet like nordvest for område C (Oddan ) fra 1964 . Artslista er derfor langt fra dekkende for hele F innas nedbørfelt . Med unntak av om råde E mangler det data fra Skjerva s delfelt og om radene neden for sam løp med F inna . Spesielt i sistnevnte part i m å en forvente et betydel ig tilskudd av lav landsplanter .

Om råde A , som ligger på o vergangen til m ellomalp in sone , har rim eligvis det laveste artsantallet . Område C har lite areal og er dessuten dom inert .av npysomme vegetasjonstyper , slik at artsta llet blir lavt også her . Det er større varia sjon med hensyn til både to pografi og tro figrad innen omrd e B , Og et noe st rre areal enn C b idrar ogsa til et k t artsantall . Område D ligger delv is

pa

kambro-siluriske bergarter , og dette m edfører et betydelig t ilskudd av kravfulle arter til tro ss

for at arealet bare er ca . 1 km 2 . Om råde E ved Skjerva er ikke undersøkt i deta lj på grunn av vanskelig adkom st , og en m å forvente at artsantallet v il øke ved m er utførlige under-

sk elser .

I det følgende behandles fje llplanter og lavlandsp lanter hver for seg , og innen hver av d isse gruppene v il vi spesielt ta for oss enkelte arter som er av p lantegeografisk interesse .

- 20 -

4 .2 . Fjell lanter

Definisjonen av fjellplanter følger her Danielsen (1971).

Av to talt 228 arter for Norge er 111 funnet i F innas nedbør- felt . Men det må tilføyes at spesielt dvergbjørk , dvergjamne , harerug og molte også forekommer hyppig _{u n d e r} skoggrensa i store deler av landet . Det ville derfor være like riktig

a

føre dem til lavlandsplantene i denne samm enhengen .

Totalt sett er antallet registrerte fjellplanter moderat . Dette

ma

ses i sammenheng med at unders kelsesomr d et over skoggrensa (område A ) viser liten varia sjon med hensyn til topografi og tro figrad . De fleste artene er ubikvister , dvs . arter som en vil finne utbredt gjennom det m este av fjellkjeden var . a re et f&tall av artene pakaller spesiell plantegeo- grafisk interesse .

Innen områdene A-E er det bare blindurt (Me l a n d r i u m a p e t a t um) som etter Berg (1963) hører til de bisentriske fjellplantene . Sn@rublom ( Dr a b a n i v a i s ) , sn m ure (Po t e n t i l a n i v e a ) og lapp- rose (Rh o d o d e n d r o n l a p p o n i c um) finnes im idlertid andre steder i Finnas felt . De to førstnevnte er funnet i Lauvas gjel , m ens lapprose er kjent fra Ska ih (1590 m o .h .) s r for Finn- dalen og Svarthovda mellom F inndalen og Skjervdalen (Løkken , pers .medd .) .

F jellplanter med m indre utbredelsesluke enn strekningen Sylane - Børgefjell betegnes regulære disjunkter (gruppe 5-7 hos Berg) Innen omr d ene A -E finnes gulm jelt (A s t r a g a u s f n g d u s ) ,

sotstarr _{( Ca r e} a t r of u s c a ) , agnorstarr ( C. mi c r o g o c h i n ) , fjell kurle ( Ch a mo c h s a l p i n a ) , smas te (Ge n t i a n e l a t e n e a ) ,

grannarve (Mi n u a n t i a s t n i c t a ) , lodnebergknapp ( S e d um v i o s u m) og rypebunke ( Va h l o d e a a t r op u r p u r e a ) . Selv om funnstedene for d isse artene ligger spredt i F inndalen , kan ingen av dem sies

& vere sjeldne i denne delen av landet . Av såkalte avvikende d isjunkter (gruppe 8 ho s Berg ) ble ka stanjesiv (J u n c u s c a s t a n e u s

- 21 -

og setersoleie (Ra n u n c u u s h y p e r b o n e u s ) registrert innen unders kelsesomradene .

Gullm yrklegg (Pe d i c u a r i s o e d e r ) , se om rådene A og E , er utbredt fra Numedal til Jam tland og f@res av Dahl (1950) til de sørlig un isentriske fjellplantene .

Grynsildre ( S a x i f r a g a f o l i o s a ) har sin hovedutbredelse i

Nord-Norge , og mot sør når den Lom og Vågå , slik at funnet ved Råkåvatnet er nær utbredelsesgren sen mot sør .

Dvergsnelle (Eq u i s e t u m s c i r p o d e s ) og fjell-lok ( Cy s t o p t e r i s mo n t a n a ) er to ø stlige kalk ind ikato rer som like gjerne kan f r es til utbredelsesgruppen "h yboreale lavlandsplanter " . Tabell 4 . Fjellplantenes fordeling i de ulike delområdene .

Område Antall fjell - Fjellplantearter i %

plantearter av totalt artsantall

A 66 62

B 50 3 3

C 45 40

D 80 ₃₉

E 64 .4 3

Tabell 4 v iser at om råde A , som hoved sakelig ligger i den melloma lpine sonen , har det største relative innslaget av

fjellplanter . Område D har im idlertid flest fjellplanter med i alt 80 arter . Dette om rådet , som er det lavestliggende av delom rådene , har også det høyeste anta llet lavland sarter . Dette skyldes de gode bergartene som forekommer her . Det er verdt merke seg at en rekke av de eutro fe fjellplantene som ble registrert , o fte var knyttet til åpn inger i den r ike h g- staudebjr keskogen . Ogsa i om rade E ved Skjerva er det funnet en rekke eutrofe fjellplanter på åpne steder i rik fjellb jr ke- skog . Følgende næringskrevende fjellplanter er funnet bare i om rådene D og E : fjellsnelle , fjellstarr , gulsildre , kastanje- siv , raudsildre , rynkev ier , so tstarr , trillingsiv og ullv ier . Agnorstarr , grannarve og sm s te er bare reg istrert i omrd e D , mens bergstarr , blindurt , fjellkurle , fjell-lok , gulm jelt og reinrose bare er funnet i om råde E .

- 22

-

4 .3 . Lavlands lanter

D isse om fatter planter som har sin h o v e d u t b r e d e l s e under skog- grensa , men en rekke av dem finnes mer eller m indre vanlig også over skoggrensa . Det ble funnet 163 lavlandsarter innen

undersøkelsesområdene i Finndalen . De aller fleste er

ubikv ister som en v il finne over store deler av landet , selv om det er en del variasjon i utbredelsesm nstrene . Det ble ikke funnet vestlige (oseaniske ) arter , noe som bekrefter områdets kontinentale karakter .

F lgende arter kan regnes som s v a k t s n l i g e : F ingerstarr (Ca r e r d i g i t a t a ) , bekkekarse ( Ca dami n e amar a ) og dunkjempe (P l a n t a g o me d i a ) . Den sistnevnte er ført opp blant de m inst varmekjære ho s Dahl (1950 :58) . Mogop (An e mo n e v e r n a l i s ) opp-

fprer seg som fjellplante i det sentrale S r-Norge , men er lavlandsplante ellers i Norden . Lye (1967 :106) regner den med til et "subkontinentalt element ".

l4 av lavlandsartene i artslista har østlig utbredelse i vårt la nd . Her kan i første rekke nevnes tyrihjelm (Ac o n i t um s e p t e n - t n o n a l e ) , vassreverumpe (A o p e g u n u s a eq ua l i s ) , smar@rkvein

(Ca l ama g n o s t i s n e g l e c t a ) , ty sbast (Dap h n e me z e n e um) og veik- veron ika ( Ve r o n i c a s c ut e l l a t a ) .

Sammenholdt med Lid (1974) kan 3 lavlandsarter noteres for nye høydegrenser i Norge :

K ildeurt (Mo n t a f o n t a n a ) , ca . 1380 m o .h . ved Ryggh flyi . L id (1974) angir 1225 m o .h . (Hardangerv idda) .

Hesterumpe ( Hi p p u r i s v u l g a r s ) , ca . 1370 m o .h . i sr - enden av Leirungsvatnet . L id (op .c it .) angir 1280 m o .h . (Hardangervidda ) .

Myrm jl ke (Ep o b i um p a l u s t n e ) , ca . 1380 m o .h . i s tenden av Rak&vatnet . Lid (op .c it .) angir 1300 m o .h .

(Hardangerv idda) .

- 2 3

-

Tabell 5. Artsliste for høyere planter i de undersøkte områdene av Finnavassdragets nedbørfelt .

omride A : Lei rungsvatnet/Rakavatnet : 28/7-2/8 1981 Omr de B : Vangen : 2/8-3/8 1981

Område C : Oddan : 6/8-7/8 1981 Omr&de D : Odden : 4/8 -5/8 1981 Omr åde E : Skjerva : 7/8 1981

Arter som bare er funnet i Lauvas gjel (1000-1200 m o .h .) (Løkken 1967) er ført opp i lista uten x . Lapprose er funnet pa Skaih og Svarthovda .

F = fjellplanter (etter Danielsen 1971)

Ø = østlige arter (etter Flora-Atlas anno 1978)

A

Delområde

B C D E

Karsporeplanter (bregner , Asplenium viride Botrychium boreale B . lunaria

Cystopteris fragilis

c.montana

Equisetum arvense E . fluviatile E . hyemale E . palustre E . pratense E . scirpoides E . sylvaticum

F

F

F

F F

F

E . variegatuin

Gymnocarpium dryopteris Lycopodium alpinum L . annotinum L . selago

Selaginella selaginoides Thelypteris phegopteris Trær og busker

Alnus incana

F

ø ø

F F F F F F F F

Betula nana B . pubescens Daphne mezereum Juniperus communis Picea abies

Pinus sylvestris Populus tremula Salix arbuscula

s.caprea S . glauca

s.hastata

s.herbacea S. lanata S . lapponum S . myrsinites S. nigricans s . phylicifolia S . reticulata Sorbus aucuparia

krakefotplanter og sneller) grønnburkne

fjellmarink kel vanlig marinpkkel skjr lok

fjell -lok åkersnell e elvesnelle skavgras myrsnelle engsnelle dvergsnelle skogsnelle fjellsnell e fug le telg fjell jamne stiv kråkefot lusegras dvergjamne hengeving gråor dvergbjr k vanlig bjr k tysbast einer gran furu osp

smv ier selje s lvvier bleikvier muspre ullvier lappvier myrtevier svartvier grpnnvier rynkevier rogn

X

X X

Xx Xx

X Xx

X X X

x x

X X

X X

x

X X

X X

X X X

X X X X

x

Xx Xx Xx

Xx Xx

X X

X

x

X X X X X

X X X X

X

x

X X

x

X X

X X

Xx X X

X

x

X X

X X

X X X Xx X

x

X X X X X

X Xx

x x

X

X X X

X X X

X

X X

X X X

X X X

x

X X X X X X X X

X X X X X

- 24 -

A B C D

Lyng

Andromeda polifolia kvitl yng ^{X X X}

F Arctostaphylos alpina rypebar ^{X X X}

A . uva-ursi mj lbaer ^{X X} x ^X

Calluna vulgaris r sslyng ^{X X X}

F Cassiope hypnoides moselyng ^X

F Empetrum hermaphroditum fjellkrekling ^{X X X X}

F Loiseleuria procumbens greplyng x ^{Xx X}

Oxycoccus microcarpus små tranebær ^{Xx X X}

F Phyll odoce caerulea b1alyng x ^{X X X}

Vaccinium myrtillus blaber X X X X

V . uliginosum blokkebær x ^{X X X}

V . vitis-idaea tyttebær ^X x ^{X X}

Gras og halvgras

F Agrostis borealis fjell kvein ^{X X X X}

A . tenuis engkvein ^X

ø

Alopecurus aequalis vassreverumpe ^X

Anthoxanthum odoratum gulaks ^{X X X X}

ø Calamagrostis neglecta smarprkvein x ^{Xx X}

c.purpurea skogrør kvein ^{Xx X}

F Carex adelostoma tranestarr ^X

F c.atrata svartstarr

F c.atrofusca sotstarr ^X

F c.bigelowii stivstarr ^{X X X X}

F c.brunnescens seter starr x ^X

ø C . buxbaumii klubbe starr ^X

c.canescens gr starr ^{Xx X X x}

c.cane se ens X dioica ^X

c.capil laris harstarr ^X

c.digitata fingerstarr

c.dioica tvebo starr x ^{X X}

c.echinata stjernestarr ^{X X}

c.flava gulstarr ^x

F c.lachenalii rypestarr ^{X X}

c.lasiocarpa tråd starr ^X

c.magellanica frynsestarr ^{Xx X X}

F c.microglochin agnorstarr ^X

c.nigra slattestarr ^{X X X X}

F c.norvegica fjellstarr ^X

c.pallescens bleikstarr ^X

c.panicea korn starr ^X

c.pauciflora sveltstarr ^{X X X}

c.rostrata flaske starr ^{X X X}

F c.rufina jk elstarr ^X

F . c.rupestris bergstarr

F . c.saxatilis blankstarr ^{X X X X}

ø c.^{vaginata slire starr X X X X}

F Deschampsia alpina fjell bunke ^{X Xx X X}

D . caespitosa s lvbunke ^{X X X}

D . flexuosa smyle ^{x X X X}

Eriophorum angustifolium duskull ^{X X X X}

ø

E . lati foli um breiull ^X

F E . scheuchzeri sn ull ^{x X X}

E . vaginatum torvull ^{Xx Xx Xx Xx}

Festuca ovina saue svingel ^{X x X Xx}

F . rubra raudsvingel ^{X X X X}

F . rubra var . mutica ^x

- 2 5

-

A B C D E

F F . vivipara geitsvingel X X

Juncus alpinus skogsiv X X X

F J . biglumis tvillingsiv x X

F J . castaneus kast anj esi v X X

J . filiformis trådsiv X X X X

F J . trifidus rabbesiv X X Xx X X

F J . triglumis trill ingsiv X X

F Kobresia myosuroides rabbetust

F Luzula confusa vardefrytle X X

F L . fr ig ida seterfrytle X X X X X

L . multiflora engfr ytl e X X

L . pilasa harfrytle X X

F L . spicata aksfrytle X X X X X

F ) L . sudetica myrfrytle X X x x

Melica nutans hengeaks Xx x

Molinia caerulea blåtopp x

Nardus stricta fi nnskjegg Xx x x

F Phleum commutatum fjell ti motei X x Xx Xx x

F Paa alpina fjellrapp X X X X

P . annua tunrapp X

F P . glauca blårapp x X X

P . nemoralis lundrapp Xx X

P . pratensis engrapp Xx X

Seirpus caespitosus bjn nskjegg x x ^{X X}

ø s.hudsonianus sveltull X X

s.quinqueflorus småsivaks X

F Trisetum spicatum svartaks X X X X

F Vahlodea atropurpurea r ypebunke X X X X

Urter

Achillea millefolium ryll ik X X X

ø Aconitum septentrionale tyrihjelm X x Xx x

Ajuga pyramidalis jonsokkoll _x

F Alchemilla alpina fjellmarikape x x ^{X Xx}

A . glabra glattmarikape X

A . glomerulans kildemarikape x Xx X X X

Anemone vernalis mogop X X X

F Angelica archangelica kvann X X X

A . syl ve stris slpke X

F Antennaria alpina fjell kattefot X x x x ^X

A . dioica vanlig kattefot X X X x X

F Arabis alpina fjellskrinneblom Xx X

F Astragalus alpinus setermjelt X x

F A . frigidus gulmjelt X

F Bartsia alpina svarttopp X X X X

Caltha palustris soleihov X X X

Campanula rotundifolia blåklokke X X Xx X X

Cardamine amara bekkekarse X

F c.bellidifo1ia h gfjellskarse X X X X

C . nymanii polarkarse X X X

F Cerastium alpinum fjellarve X X X X X

F c.cerastoides brearve x x x x

C . fontanum vanlig arve _x X

Chamaenerion angustifolium geitrams X X x x

- 26 -

A B C D

F Charnorchis alpina fjellkur le

Cirsium heterophyllum kvitbladtistel X Xx

F Coeloglossum viride grønnkur le X X

Comarum palustre myrhatt X X X X

Corallorhiza trifida korallrot X X

Dactylorhiza maculata flekkmarihand X

F Draba daurica skredrublom

D . incana lodnerublom X

F D . nivalis sn r ublom

F D . norvegica bergrublom X

Drosera anglica smalsoldogg x

F Dryas octopetala reinrose

F Epilobium anagallidifolium dvergmj lke x x X X

F E . hornemannii setermj lke Xx Xx Xx

F E . lactiflorum kvitmj lke

E . montanum krattmj lke X

E . palustre myrmj lke X Xx x

Erigeron acer bakkestjerne X

F E . borealis fjellbakkestjerne X

F E . un iflorus snpbakkestjerne X

F Euphrasia frigida fjell¢yentr st X x x ^X

E . stricta vanlig øyentrøst Xx

Filipendula ulmaria mjd urt X

Fragaria vesca markjordbær X

Galium boreale kvitmaure X X X

G . palustre myrmaure Xx

G . uliginosum sumpmaure Xx

G . verum gulmaure X

F Gentiana nivalis sn s te x

Gentianella campestris bakkes te x x

F G . tenella smas te X

Geranium sylvaticum skogstorkenebb X X

Geum rivale enghumleblom X X

F Gnaphalium supinum dverggrå urt X X X

Gymnadenia conopsea brudespore X

Hieracium coll . svever X X x X

Hippuris vulgaris hesterumpe X

F Koenigia islandica dvergsyre X x

Leontodon auturnnalis f 1blom x x x ^X

Linnaea borealis linnea x

Listera cordata små tveblad x

Lotus corniculatus tiril tunge X

Maianthemum bifolium maiblom X X

Melampyrurn pratense engmarimjelle X

M . sylvaticum skogmarirojelle X X

F Melandriurn apetalum blindurt

M . rubrum raud jonsokblom X X

Menyanthes trifoliata bukkeblad X

Minuartia biflora tuvearve^\ x ^X

F

F M . stricta grannarve Xx

ø Moneses uniflora olavsstake X

Mantia fontana kil deurt Xx ^X

0 Myosotis decumbens fjellminneblom X

Orthil ia secunda nikkevintergr nn X