ÅR~MfLDlNG

(1)

t '

• FISKERIDIREKTORATET

~ FISKERIKONTORET I

..._..J___.,& VESTVÅGØY

ÅR~MfLDlNG

199~

(2)

INNHOLDSFORTEGNELSE

side

l. KORT OM VESTVÅGØY

2

2.

SAMMENDRAG

3 3.

SYSSELSETTING

3.1.

Fiskermanntallet

5

3.2.

Sysselsetting i foredlingsleddet

5 3.4.

Avledende virksomhet

6

3.6.

Folketallet

7 7 4.

FISKEFLÅTEN

4.1.

Merkeregisteret 8

4.2.

Utviklingstrekk 8

9

5.

FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET

10

5.1

Fiskebedrifter

10

6.

RÅSTOFFSITUASJONENIILANDFØRT KVANTUM

11

6.1.

Fiskeslag

11

7.

HAVBRUKSNÆRINGEN

12 7 2.

Konsesjon er /tillatelser

12

8. ANNEN VIRKSOMHET

13

8.3.

_Ky stoppsynet!Lofotoppsynet

13

8.5.

Fiskeriutdanning

14

(3)

l. KORT OM VESTVÅGØY

Vestvågøy kommune, 422 km², ligger midt i Lofoten og med sine 10.695 innbyggere er det den 5. største i Nordland fYlke og den største i Lofoten og Vesterålen, den er en av Nordlands største fiskeri- og den største landbrukskommune. Godt over halvparten av innbyggerne bor langs hovedveien Fygle-Leknes- Gravdal-Ballstad.

Kommunen er et Norge i miniatyr, for det meste omkranset av stupbratte fjell som går rett i sjøen, innenfor er det flate bygder og fjorder med holmer og skjær.

Med andre ord:

VILL OG VAKKER !

1:v IJ

{l

~ Stamsund havn

~telne havn

l~ D~⁰~

q

flo

o

Cl o

2

(4)

2.

SA1l1ME1~DRAG

Vestvågøy fiskerikontor har tilhold i 3. etasje i rådhuset på Leknes.

Kontoret er for tiden bemannet slik:

Fiskerirettleder/utvalgsformann for Lofotoppsynet Knut Markussen.

Konsulent Inger

Ann

Zakariassen.

Næringene i kommunene er basert på fiske, fiskeindustri, oppdrett, landbruk og turisme.

Fiske er hovednæringen, og der er mottaksanlegg på følgende steder:

Ballstad - Stamsund - Steine - Ure - Mortsund - Tangstad - Eggum - Vestresand og Kleivan.

Ballstad og Stamsund har også filetanlegg.

Steine har mottak av kvalkjøtt.

Kommunen har gode forutsetninger for å øke mottakskapasiteten betraktelig. Det kan her nevnes at kommunens egen flåte ligger på topp i Lofoten når det gjelder levert fangst i

hjemkommunen, den ligger også på topp når det gjelder leverte fangst i andre kommuner.

Men når det gjelder mottak fra fremmedflåten ligger vi langt tilbake. Så her burde det være store muligheter~, dette gjelder bl.a. sild og kvalprodukter.

Fiskeflåten i Vestvågøy har en gjennomsnittsalder på vel 24 år .

Utfra krav om kvalitet på råstoff og sikkerhet for mannskap er mange båter uhensiktsmessig.

Vestvågøy har menge små f:1rtøyer. For å

ra

en jevnlig tilgang på råstoff til kommunen er det ønskelig med flere større fartøyer med konvensjonell drift. Problemet med å

ra

realisert slike ønsker er bl. a. finansieringen.

Driftsmønsteret er allsidig med liner, gam, juksa, trål, not og kvalfangst.

Kommunen har 5 oppdrettsanlegg som vesentlig har konsesjon for edelfisk, men også på torsk og kveite.

Leknes er kommunens administrasjonssted med flyplass (20 min. fra Bodø), et meget godt utbygd skoletilbud for videregående skole, samt administrasjon for Lofoten Trafikklag A/S.

Regionsykehuset for Lofoten ligger på Gravdal, her er også Nordland Fiskerifagskole med et godt utbygd skoletilbud på flere plan, skolen driver også sikkerhetsopplæring for fiskere.

På Ure ligger senteret for havbruksteknologi - Lofilab NS.

Stamsund er knutepunktet for hurtigruta (snaut fire timer fra Bodø) og godstransport. Her har også Lofoten Trålerrederi NS, med landets største ferskfisktrålerflåte samt kommunens eneste autolinebåt, sin administrasjon.

Store deler av godstransporten skjer også over Gravdal og Leknes havn.

'")

.)

(5)

Leknes havn er kommunens sentralhavn, og her er investert betydelige summer i kaianlegg og opparbeidelse av 3 00 da. industriområde, hvor det i dag er etablert flere bedrifter med

tilknytning til fiskerinæringa bl.a.:

-Lofoten Sentralfryseri (fryseri 2.500 m³- kjølelager 3.700 m3 ).

-Nord Bacalao A/S (saltlager 6.000 tonn- innlastningskapasitet 2.000 tonn p.r. døgn).

-Marine Lipids AlS raffinerer leverprodukter etter avansert "kaldpressing"-teknikk utarbeidet av Fiskeriforskning i Tromsø.

-Leknes havn er nr. 3 i landet når det gjelder besøk av turistskip.

(6)

3. SiTSSELSETTING

3.1. FISKERMANNTALLET

Antall fiskere i Vestvågøy p.r. 31.12.98 fordelt på tidligere poststeder.

Gjennomsnittsalder

Kretser Blad A Blad B BladA BladB

Ballstad 15 70 64,7 41,8

Gravdal 14 83 63,8 40,4

Leknes 14 101 63,5 39,3

Vestresand 13 10 68,5 43,9

Bøstad 10 64 66,5 42,3

Smedvik 6 8 63,8 48,5

Sennesvik 11 14 68,9 46,9

Stamsund 7 67 61,9 57,8

Valberg 3 11 61,3 58,4

Totalt 1998 93 428 64,8 46,6

Totalt 1997 87 472 63,9 43,4

KOMMENTARER:

Fra 1997 ti11998 har det vært en ganske stor økning i gjennomsnittsalderen på blad B, samtidig har antall personer som er registrert gått ned.

Det er stort sett de eldre som er stabile fiskere, mens ungdommen prøver andre yrker eller tar mere skolegang.

5

(7)

3.2

SYSSELSETTii~G I FOREDLINGSLEDDET

Helårsansatte

+

sesongansatte

Helårsansatte Sesongansatte Tils. Tils.

kvinner menn kvinner menn helårs. sesong

Ballstad 18 28 8 39 46 47

Stamsund 55 51 14 24 106 8

Steine l 4 2 5 5 7

U re l l 16 l 17

Mortsund 14 4 14 14 18

Tangstad 3 3

Vestresand 2 2 10 2 12

Kl ei van l l 9 2 9

Totalt 1998 75 101 31 120 176 121

Kommentarer:

Eggum har mottaksstasjon som drives av Jentoft AlS, Ballstad, i tillegg er det mottaksstasjon på Tangstad som drives av Gylset, Reine.

Lofoten Delikatesse AlS har bedrift på Tangstad.

6

(8)

3.4. A VLEDEI~DE VIRKSOMHET 3. 4.1. Slipper og lVfekaniske Verksted

Steder

Ant.

anlegg

Ballstad ₂

Mortsund l

Haugen (Valberg) l Finstad (Stmnsund) l

Til sammen 5

Kommentarer:

Lofoten Trålerrederi NS i Stamsund driver i tillegg eget mekanisk verksted for sin flåte, samt losseterminal og isanlegg.

Av andre fiskerirelaterte bedrifter er det ca. 15 forskjellige, hovedsakelige enmannsforetak.

3.6. FOLKETALLET

1997 1998

10.721 10.695

7

(9)

4" 11ISIO.:J1'LÅ'l'~N

4.1. MERKEREGISTERET

Antall fartøyer

Lengde i tn Status p.r. Avgang Tilgang Status p.r.

1.1.1998 31.12.98

0,0-4,9 13 2 2 13

5,0-7,9 107 6 7 108

8,0-9,9 45 2 2 45

10,0-14,9 53 2 3 54

15,0-19,9 30 4 3 26

20,0-29,9 9 2 11

over 30m 9 l 8

Totalt 266 17 16 265

Byggeår

Lengde i m _Før 1940 1950 1960 1970 1980 Etter Gj.

1939 -49 -59 -69 - 79 -89 1990 alder

0,0-4,9 2 4 6 l 18,77

S,0-9,9 3 l 6 17 26 34 5 23,27

10,0-14,9 3 4 3 3 17 16 9 22,04

15,0-19,9 3 2 5 5 lO 3 34,36

20,0-29,9 2 3 3 2 l 25,34

over 30m _l 6 l 21,75

Totalt 9 7 16 31 66 61 17 24,25

8

(10)

4.2. UTVIKLINGSTREKK

Antall kvote-I fartøy har økt jevnt siden kvotesystemet ble innført i 1990.

Det er også gledelig å se at det er større fartøy som er tilført kommunen.

I 1998 fikk kommunen tilført 3 nybygg.

I juli ble "Guratind" på 12,13 m overlevert til Jann-Kåre og Bjarne Bertheussen i Mortsund, og i oktober ble "Mortsundværing" på 14,96 m overlevert Sigbjørn Nilsen, også han fra

Mortsund.

I november ble nye "Skolemen" på 27,42 m overlevert Steinfjordfisk AS, Tangstad, med Sten Angelsen som skipper. Foruten trålerne er dette kommunens største fartøy. Nest størst er

"Skarsjø" på 23,08 m som også ble innført i november 1998, og eies av Ulf og Viktor Stensen på Gravdal (stasjon Ballstad), dette fartøyet er bygd i 1983.

De fleste større kystfiskefartøyene her en høy alder (helt opp til 40 år). Det er meget vanskelig å finansiere et nybygg, spesielt utfra tilgang på kvote.

Lofoten Trålerrederi, med sine 8 fartøyer (inkludert l autoliner), sysselsetter ca. 120 mann.

Vestvågøy har en variert fiskeflåte, og mange fiskere har hatt en stor evne til å omstille driften i forhold til kvoter og andre endringer.

9

(11)

5. FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET

5.1 FISKEBEDRIFTER

Sted Konv. Fryseri Tran- Fiske-

fbruk fileanl. damp. matf

Ballstad lO l l l

Tangstad l l

Eggum

Vestresand 2 Kl ei van l

Stamsund 2 l

Steine 2

U re l

Mortsund 3 _l

Totalt 22 2 2 2

Kommentarer:

I 1998 var det 25 godkjente kjøpetillatelser i Vestvågøy kommune.

Det er også kjøpetillatelse for lever, samt for kjøp av skjell.

12 av fiskedriftene har mottak hel året.

Stamsund har utvidet frysekapasitet.

Mot- takss.

l l

2

Ensilerings anlegg

l

10

(12)

6. RÅSTOFFSITUASJONEN/ILANDFØRT KVANTUM

6.1 FISKESLAG

Ilandbrakt kvantum i tonn i Vestvågøy kommune:

År Torsk 1997 23.370 1998 21.094

Sild 23 11

Annet 633 803

Totalt 24.026 21.909

Verdi i 1000 kr 142.673

186.690

Kommunens egne fartøyer har levert følgende kvantum i kommunen:

År Torsk 1997 17.550 1998 14.254

Sild 23

Annet 543 459

Totalt 18.116 14.714

Verdi i 1000 kr 102.319

119.815

I landbrakt kvantum i tonn av kommunens flåte borte, hovedsakelig i Finnmark:

År Torsk 1997 14.857 1998 15.026

Sild 6.335 6.550

Annet 1.733 1.383

Totalt 22.925 23.059

Fremmedflåtens levering i tonn i Vestvågøy kommune:

År Torsk 1997 5.824 1998 6.840

Sild

11

Annet 90 344

Totalt 5.914 7.195

Verdi i 1COO kr 116.263

159.016

Verdi i 1000 kr 40.354

66.875

Vi får her igjen bekreftet av Vestvågøy kommune har en stor flåte som driver et aktivt

"Finnmarksfiske", dette gjelder fartøy helt ned til 8 m LI.

Som tabellene viser er Vestvågøy kommune veldig ensidig på mottak av torsk.

Heller ikke i 1998 ble det levert sild i Vestvågøy kommune, men flåten bidro også dette året til et stort kvantum levert i andre kommuner.

Ned gangen på fartøy sorn leverer i kommunen ser ut til å ha snudd.

I 1995 leverte 619 fartøy, i 1996 var det 523 fartøy, og i 1997 var dette tallet kommet ned på 454 fartøy, men for 1998 har dette snudd og vi er oppe på 574.

Det er i hovedsak fremmedflåten som har kommet tilbake.

Det kan nevnes at tallen for den fremmede flåten er henholdsvis: 1995 - 422 fartøy, 1996- 354 fartøy, for 1997 - 299 fartøy og for 1998 - 399 fartøy.

Il

(13)

7. HAVBRUKSNÆRINGEN

7.2. KONSESJONERffiLLATELSER

Kommunen har 5 matfiskanlegg for laks/ ørret som alle ligger på innersiden av Vestvågøy, - l på Ballstad, 2 på U re og 2 i Mortsund, - samt 2 matfiskkonsesjoner på torsk, hvorav et drives som polleprosjekt. Det er også 1 klekkeri/settefisk- settefisk/laks/torsk/kveite.

Ure og Mortsund har egne slaktelinjer.

Det var i 1998 registrert 31 årsverk i oppdrettsnæringa.

Lofilab AlS, senter for marin yngelproduksjon i Lofoten, har sitt kontor med 7 ansatte på Leknes.

12

(14)

8. ANNEN VIRKSOMHET

8.3 KYSTOPPSYNET (LOFOTOPPSYNET)

Som kjent er Fiskerikontoret i Vestvågøy pålagt Lofotoppsynets utvalgsansvar, med Knut Markussen som utvalgsformann.

Dette arbeidet er svært omfattende, og i vinterhalvåret krever det store ressurser fra kontorets side, bl.a. til oppdatering/endring innen den generelle oppsynstjenesten.

Denne jobben går 24 timer i døgnet - 7 døgn i uka, og består bl.a. av krav om grenseutvidelse, endring av havdeling og ulike forslag om maksimal utnytting av teiger fra de ulike bruksarter.

Det skaper også vanskeligheter at det ikke utarbeides skreikart lenger.

Lofotoppsynet ble både i 1997 og 1998 satt den 9. februar, og hevet den l. mai.

Lofotoppsynet har 4 utvalg (RøstN ærøy, Moskenes/Flakstad, Vestvågøy og Vågan/Lødingen) som består av representanter for garn, liner, juksa og snurrevad.

Det kan også nevnes at det er et utstrakt samarbeid med den øvrige del av tjenesten både på hav og land.

13

(15)

8.5 FISKERIUTDANNING

Nordland Fiskerifagskole

Lofoten Tekniske Fagskole hadde høsten 1998 følgende skoletilbud:

AVDELING NATURBRUK

FISKERI- OG SJØFART - Grunnkurs Naturbruk - Vk I Akvakultur - Vk I Fiske og fangst

- Vk Il Naturforvaltning m/ AF-påbygning -Lofoten tekniske fagskole- l. og 2. år - K ystskipperkurs (voksenopplæring)

AVDELING

HOTELL- OG NÆRINGSMIDDEL HELSE- OG SOSIAL

-Grunnkurs Hotell- og næringsmiddelfag -Grunnkurs Helse- og sosialfag

- VkiKokk

- Vk I Industriell næringsmiddelproduksjon - Vk l Fiskeindustri

AVDELING

OPUS-LOFOTEN - Sikkerhetsopplæring - AMO-kurs

- VO-kurs

Skolen samarbeider med Arbeidsmarkedsetaten om AMO-kurs innen ulike fagområder.

83 70 Leknes august 1999

_j"'"3~~ ?J.:.o-::.__o.Ss~

Inger Ann Zakariassen

14