På myrdyrkingsdemonstrasjoner i Hordaland og Oppland fylker 161 bestråling enn hos kontrollplantene som hadde vært beskyttet mot uttørking.
Skogplanteskolene har nå rikelige beholdninger av store og fine planter. Planter som kan brukes i høgtliggende strøk er det fortsatt noe knapt om, men dersom man utnytter adgangen til å flytte de enkelte klimaraser et par høydelag oppover vil behovet i disse strøkene også bli bra dekket.
Det er store arealer som ligger og venter på planting her i lan- det. Foruten skogreisingsmarkene (lauvskoglier, nedlagte slåtte- og beitemarker m. v.) er det en mengde hogstflater som blir liggende altfor lenge uten tilfredsstillende foryngelse. For de aller fleste skog- og markeiere lønner det seg å sørge for å få ny skog i vekst så snart som mulig. Hvis man tar de skattemessige forhold m. v. i betraktning, er skogkultur på god mark av de mest lønnsomme investeringer som kan gjøres i skogbruket.
Både herredsskogmestere, skogreisingaledere og fagassistenter i skogeierforeningene står til tjeneste for skog- og markeierne med å planlegge skogkulturfelter, med å skaffe høvelige planter og om nødvendig også folk til å utføre selve arbeidet. (LOT)
På myrdyrkingsdemonstrasjoner i Hordaland og Oppland fylker.
Demonstrasjon i Alversund herred, Nordhordland.
Interessen for myrdyrking er fremdeles meget stor, ikke bare i de myrrike kystdistriktene i Nord-Norge, hvor Myrselskapet de senere år har hatt noen av sine største oppgaver, men også på Vestlandet.
Et talende eksempel på det fikk vi 15. august i år da Hordaland Bygdeungdomslag arrangerte en større demonstrasjon hos gårdbruker Karl Leivestad i Alversund. Lokalpressen omtaler demonstrasjonen som en kjempesuksess med ca. 1500 deltakere, og hvor en rekke kjente maskinfirmaer, bl. a. Vestlandske Kjøpelag" Eikmaskin og Eik & Hausken demonstrerte moderne utstyr for kanalisering og grøfting, planering, pløying og fresing av myr.
Det var formannen i Hordaland Bygdeungdomslag, gårdbruker Magnus K. Haugland som ledet demonstrasjonen, med herredsagro- nomene Peter Sortland" Manger, Ivar Skår" Alversund og Sjur J.
Ålvik, Lindås, som førsteklasses medhjelpere. De faglige orienteringer tok amanuensis Hans Aamodt ved Landbruksteknisk Institutt og direktør Aasulv Løddesøl i Det norske myrselskap seg av, den først- nevnte selve maskindemonstrasjonen - og sistnevnte prinsippene for grøfting av myr og kanaliserings- og grøfteteknikken.
Deltakerne viste stor interesse under hele demonstrasjonen, ikke minst for Nyengets grøftefreser, som ble vist for første gang i
162 På myrdyrkingsdemonstrasjoner i Hordaland og Oppland fylker
Fra demonstrasjonen på Leivestadmyra i Alversund. Jordfreseren gjorde her et godt arbeid selv på temmelig våt myr.
Hordaland, og likeså for de nye plastdrensrørene fra Sørlands Plast
A/S" som Vestlandske Kjøpelag hadde brakt med seg. For øvrig ble de forskjellige traktortyper, gravemaskiner, jordfresere og ploger som ble vist og demonstrert i drift, og likeså flere ulike grøftetyper, både tregrøfter, teglrørgrøfter etc., viet stor oppmerksomhet.
Selve demonstrasjonen foregikk i strålende vær, men dagen og ukene før demonstrasjonen hadde det vært stor nedbør. Myra hvor det ble arbeidet var derfor så oppbløtt at det var vanskelig å komme utpå med de tunge maskinene som ble benyttet. Ved prøvekjøringen dagen før demonstrasjonen - da det styrtregnet - sank flere av traktorene igjennom myra, men førsteklasses traktorkjørere klarte å få dem opp igjen. Under selve demonstrasjonen derimot gikk alt praktisk talt knirkefritt, eksempelvis arbeidet 3 gravemaskiner på hver sin grøft ved siden av hverandre, og samtidig arbeidet grøfte- freseren og vanlige jordfresere samt pløyeteamet på andre deler av myra.
Det bør også nevnes at et utmerket høyttaleranlegg sørget for gode lytterforhold for den store folkemassen som var møtt fram, og et bondekvinnelag sørget for bevertningen, både middag og kaffe ble servert for hundrevis av mennesker. Det hele var følgelig ikke så lite av en folkefest, samtidig som en rekke viktige problemer og finesser ved dyrking av myr under ulike forhold ble belyst. Repre- sentanter fra Sunnhordland som var til stede, uttalte bl. a. et sterkt ønske om å få en liknende demonstrasjon i den sørlige delen av fylket neste sommer.
På myrdyrkingsdemonstrasjoner i Hordaland og Oppland fylker 163
Fra demonstrasjonen på Store Råssumsetermyra i Brandbu almen- ning. Grøftefreseren har nettopp passert et meget vått myrparti hvor grøften delvis seg igjen, men ved tilbakekjøringen ble det
grøft også her.
Demonstrasjon i Brandbu almenning, Brandbu herred.
Det foregår for tiden større myrdyrkingsarbeider på de såkalte Astjernmyrene på Øståsen i Brandbu, nemlig på Kommerikkemyra og Store Råssumsetermyra. Myrene omfatter flere større og mindre myrområder som stort sett ligger i ca. 600 m o. h. Formålet med dyrkingen her er fortrinsvis til beiter og grasproduksjon. Ca. 70 dekar av Kommerikkemyra er allerede oppdyrket, og her ble det i sommer høstet ca. 50 tonn fint høy, dvs. ca. 700 kg pr. dekar på 3-5 års eng. På Store Råssumsetermyra er nå et ca. 300 dekar stort felt under dyrking, feltet er allerede inngjerdet og delvis grøftet.
Det er planer om å dyrke ytterligere 400 dekar når man er ferdig med de første 300 dekar. Det er Astjern beite- og fordyrkingslag som står bak oppdyrkingsarbeidene her.
På initiativ av stortingsmann Thorstein Treholt ble det den 4. september i år foretatt en befaring av dyrkingsfeltene ved Astjern med stortingsmann Treholt} herredsagronom H. Skattebo og represen- tanter for beitelaget og jordstyret i spissen. Under en del av be- faringen deltok også elevene ved Oppland skogskole i Brandbu, sam- men med to av lærerne. Fra Det norske myrselskap deltok direk- tør Aasulv Løddesøl} som bl. a. orienterte om myrdyrking og utnyt- telse av myrene i sin alminnelighet og om spesielle problemer i for- bindelse med dyrking - eventuelt skogreising - på myr under de
164 På myrdyrkingsdemonstrasjoner i Hordaland og Oppland fylker
stedlige forhold. Myrselskapet, ved sivilagronom Daniel Lems- land, foretok nemlig i 1943--44-årene en omfattende inventering av samtlige litt større myrstrekninger i Brandbu almenning, i alt ca.
5 700 dekar, hvorav ca. 4 200 dekar ligger på Øståsen, og ca. 1500 på Veståsen. Forslaget om å dyrke opp en del av almenningsmyrene skriver seg opprinnelig fra stortingsmann Treholt, som da var her- redsagronom i Brandbu, og undertegnede ble da tatt med på råd når det gjaldt myrenes dyrkingsverd, dvs. hvilke myrer som var best skikket for planteproduksjon.
Under befaringen på Store Råssumsetermyra demonstrerte fir- maet Eikmaskin bl. a. Nyengets grøftefreser på en meget våt myr- strekning hvor vanlige grøftemaskiner ikke kunne gå. Grøftefreseren klarte imidlertid å lage en foreløpig grøft som avledet overflatevan- net, og som ville gjøre det mulig å komme etter med vanlige grave- maskiner. Denne demonstrasjonen vakte ganske stor interesse både blant de frammøtte jordbrukere og de skoginteresserte, som i denne maskinen så store muligheter for en billig, foreløpig tørrlegging av særlig våte myrstrekninger.
Både befaringen og demonstrasjonen var begunstiget av godt vær og ble også av den grunn meget vellykket. Og hva mulighetene for beite- og fordyrking på Astjernmyrene angår, så var selv tidligere tvilere om at disse myrene med fordel lot seg dyrke, nå fullt over- bevist om at man her hadde store muligheter for å ta meget store foravlinger i fremtiden.
Aa. L.
Til
Myrselskapets medlemmer!
Tiden for innbetaling av medlemskontingenten er nå inne, og det vil derfor fra hovedkontoret bli sendt ut postinkassasjoner til alle årsbetalende medlemmer som ikke har betalt kontingenten for 1961.
Medlemskontingenten er som bekjent kr. 10.00 pr. år. Hvis enkelte årsbetalende medlemmer skulle ønske å gå over til livsvarig med- lemsskap med en kontingent stor kr. 100.00 en gang for alle, er det selvsagt adgang til det.
Vi vil til slutt henstille til alle som mottar innbetalingskort å ordne denne saken nå. For Myrselskapet er det av ikke uvesentlig betydning at alle våre medlemmer støtter opp om selskapets arbeid.
