• No results found

Vannkraft og vannmiljø

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Vannkraft og vannmiljø"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

TEMA

Vannkraft er en fornybar energikilde, men fører til inngrep i vassdragsnaturen. De vanligste inngrepene inkluderer reguler- ingsmagasiner med endret vannstand og elver/bekker med redusert vannføring.

Effektene av inngrepene kan til dels utbed- res eller kompenseres ved hjelp av tiltak.

Ved planlegging og utforming av tiltak er det viktig å forstå det regulerte nedbør- feltet for å finne de beste tiltakene – hvor- dan påvirker vassdragsreguleringen de fysiske og kjemiske forholdene og hvilke effekt har dette på vannkvalitet og biota.

Denne helhetskompetansen har Bioforsk.

Undersøkelser og tiltak

Regulerte vassdrag har ofte en spesiell hy- drologi, noe som er viktig å ta høyde for når man utfører undersøkelser og tiltak.

Et vanlig tiltak i regulerte elver og bekker har vært minstevannføring og bygging av terskler. Skal det utføres nye fysiske tiltak i elveløpet, som steinutlegginger, bygging av strømkonsentratorer etc., må disse i de fleste tilfeller tilpasses det eksisterende vannføringsregimet, mens i andre tilfeller vil man kunne optimalisere disse sammen med, for eksempel, økt eller miljøbasert vannføring. Tiltakene utformes i samarbeid med regulanten, sett i lys av gjeldende og

Vannkraft og vannmiljø

Bioforsk har bred ekspertise på effekter av vannkraft, blant annet knyttet til sediment- transport, vannkjemi og effekter på fiskebestander. Bioforsk deltar i prosjekter hvor effek- ter av vannkraftutbygging og muligheten for kompenserende tiltak utredes, både i Norge og internasjonalt.

www.bioforsk.no

Lars Jakob Gjemlestad, Eva Skarbøvik og Ståle Haaland [email protected]

[email protected] [email protected]

Nr 6 Mars 2012

Rødberg dam i Numedalslågen. Foto: Eva Skarbøvik

(2)

BIOFORSK TEMA

vol 7 nr 6 ISBN: 978-82-17-00922-1 ISSN: 0809-8654 Fagredaktør: Per Stålnacke Ansvarlig redaktør:

Forskningsdirektør Nils Vagstad

www.bioforsk.no

framtidige konsesjonskrav. Noen av de regulerte vassdragene vil bli karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og får egne miljømål i henhold til Vanndirektivet (godt økologisk potensiale).

Bioforsks forskere har bidratt med meto- dikk for å sette slike miljømål.

Fisk og vannkraft

Bioforsk har forskere med spesialkom- petanse på laksefisk og habitatforbedrende tiltak i regulerte vassdrag. Vi har blant an- net arbeidet med undersøkelser og meto- dikk for å finne den optimale fordelingen av ulike habitattyper for å øke produksjonen av laksefisk i elvene. Videre har vi arbeidet med konkrete habitatforbedrende tiltak knyttet til habitatdegraderinger på grunn av nedslamming og liten vannføring. Vi har også erfaring i å vurdere vannkjemiske en- dringer i forbindelse med vannkraftregul- ering, som forsuring og aluminiumkjemi, sett opp mot vannkvalitetsmål og tåleg- renser for laksefisk.

Sedimentundersøkelser

Bioforsk har spesialkompetanse på trans- portprosesser for sediment i vassdrag og utfører konsekvensvurderinger av inngrep som fører til endret partikkeltransport og sedimentasjon. Vi utfører trendanalyser av både sedimenttransport og vannkvalitet i vassdrag.

Helhetlig vannressursforvaltning

Bioforsk har også ledet og deltatt i en mengde prosjekt der bruk av vannres- sursene vurderes samlet. Et eksempel er et nylig avsluttet prosjekt i en flerbruksdam i India, hvor SINTEF og Bioforsk gjennom- førte en brukerkonferanse for å bidra til bedre fordeling av vannressursene

mellom vannkraft, jordbruksvanning og drikkevannsforsyning.

Fra undersøkelse av gyte- og oppvekst- områder for laks og sjøaure i Kvina, Vest-Agder. Foto: Ståle Haaland.

Samarbeid

Bioforsk arbeider sammen med flere ulike samarbeidspartnere for å sikre at våre undersøkelser utføres med best mulig fag- ekspertise.

I noen vassdrag er sedimenttransporten spesielt stor og skaper utfordringer for vannkraftutbygging. Her fra feltarbeid i ei elv i Albania. Foto: Eva Skarbøvik.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Av barna i husholdene med mange barn, er det 30 prosent som bor i et hushold som mottar sosialhjelp i de største kommunene, den tilsvarende andelen er under 20 pro- sent i de

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø

En åpning for salg av e-sigare er kan gi økt bruk både blant ungdom og unge voksne, en parallell til den økte snusbruken som først startet blant menn fra årtusenskiftet og

Dersom materialet er et tilfeldig utvalg, synes den økte innleggelsesrisikoen å være signifikant for gruppe II (p<0,05) og gruppe II (p<0,01) menn.. Det er mulig at denne

En av hovedoppgavene ved senteret er å ta imot og besvare henvendelser vedrørende medikamenter og medikamentbruk fra helsepersonell (primært leger og farmasøyter) i primær-

En av hovedoppgavene ved senteret er å ta imot og besvare henvendelser vedrørende medikamenter og medikamentbruk fra helsepersonell (primært leger og farmasøyter) i primær-

Gjennom den økte interessen for affektive syndromer har det særlig vært fokusert på å identifisere affektive patologiske trekk hos både nålevende og avdøde kunstnere og forfa

Levekårene for mange av de offentlige legene var altså ikke alltid tilfreds- stillende, og det hadde nok sammenheng med blant annet pasientgrunnla- get, fattigdom og