Biologisk mangfold i Inderøy kommune

(1)

Biologisk mangfold i Inderøy kommune

Harald Bratli

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås 2000 NIJOS rapport 04/2000

ISBN: 82-7464-250-3

(2)

Tittel: Biologisk mangfold i Inderøy kommune NIJOS nummer:

4/2000

Forfatter: Harald Bratli ISBN nummer:

82-7464-250-3

Oppdragsgiver: Inderøy kommune Dato: 14.04.2000

Fagområde: Biologisk mangfold Sidetall: 68

Utdrag: Kartlegging av biologisk mangfold med vekt på kulturlandskapet er foretatt i Inderøy kommune. Til sammen 145 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 20 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene naturbeitemark, kalkrike strandberg, dammer, parklandskap og strandeng. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 46 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 74 er rangert som viktige mens 25 kun har lokal verdi. En høy andel rike edelløvskoger ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.

Abstract: In the present study a survey of important areas for biodiversity have been performed in the municipality Inderøy, Central Norway. A total of 145 localities were recorded in 20 different land cover types. Most of them were found in the cultural landscape, e.g. semi-natural grasslands but also ponds, calcareous sea shore rocks and meadows were important. The localities were also given a value as nationally important (46 localities), regionally important (74 localities) and locally important (25 localities).

Among the nationally important localities most were broadleaved deciduous forests. A list of nationally red-listed species occurring in the area is also given.

Andre NIJOS publikasjoner fra prosjektet:

Emneord:

Kartlegging av biologisk mangfold Rødlistede arter Naturtype- klassifikasjon

Keywords:

Biodiversity survey Redlisted species Land cover classification

Ansvarlig underskrift: Pris kr.:

134,-

Utgiver: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Postboks 115, 1430 Ås

Tlf.: 64949700 Faks: 64949786 e-mail: nijos@nijos.no

(3)

Forord

I 1999 utførte Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) kartlegging av biologisk mangfold i Inderøy kommune. Undersøkelsen ble foretatt på oppdrag av Inderøy

kommune, som også har finansiert arbeidet. Kartleggingen er en del av et statlig program for kartlegging av biologisk mangfold i alle landets kommuner og er foretatt etter

retningslinjer beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nummer 13,

"Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold ". Ansvarlig for arbeidet har vært Harald Bratli. Miljøvernleder og skogbrukssjef Svein Berfjord har deltatt i

planlegging og gjennomføring av arbeidet. Professor Reidar Elven og 1. konservator Einar Timdal ved Botanisk museum, Universitetet i Oslo har vært behjelpelig med

kontrollbestemmelse av henholdsvis karplanter og lav.

(4)

Sammendrag

Kartlegging av biologisk mangfold i Inderøy kommune er foretatt etter retningslinjer beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin håndbok 13, "Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold ". Arbeidet har vært oppdelt i fire

hoveddeler, (1) innsamling og systematisering av tidligere kjent informasjon om biologisk mangfold i kommunen, (2) supplerende feltregistreringer og kvalitetssikring av eldre informasjon, (3) bearbeiding og verdisetting av informasjonen og (4) framstilling av digitalt biologisk mangfoldkart og database.

Mye informasjon finnes fra før i kommunen og en vesentlig del av arbeidet har vært å sammenstille, kvalitetssikre og digitalisere denne. Informasjonen ble overført til digital form etter formater beskrevet i DN-håndbok 13. Digitalt kart over registrerte områder i målestokk 1:5000 og oversiktskart i målestokk 1:60000 ble også produsert. Kartene er basert på markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk. Denne informasjonen er omgruppert til hovedgrupper som visualiserer hovedvariasjonen i naturforholdene.

En prioriteringsliste utarbeidet av kommunens miljøvernrådgiver har vært utgangspunkt for feltarbeidet. Kulturlandskapet ble prioritert siden dette dekker et stort areal i kommunen og fordi det var i dette naturmiljøet behovet for supplerende informasjon ble vurdert å være størst. Under feltarbeidet ble potensielle lokaliteter ettersøkt og en del eldre lokaliteter ble oppsøkt for mer presis avgrensing på kart og supplerende beskrivelser av naturforhold.

Beskrivelser og avgrensing i eldre, kjentes lokaliteter stammer fra ulike fagrapporter.

Totalt ble 145 lokaliteter avgrenset på kart og beskrevet. Hver lokalitet ble inntegnet på kart i målestokk 1:5000 og beskrevet på et registreringsskjema, som samsvarer med innholdet i kommunens biologisk mangfold-database. Relevante opplysninger var bl.a.

naturtype, vegetasjonsdekke, artsforekomster, arealtilstand og forekomst av spesielle elementer som antas å være av betydning for biologisk mangfold. Under bearbeidingen ble hver lokalitet gitt en verdi i henhold til DN-håndbok 13.

Til sammen ble 20 ulike naturtyper fra DN-håndbok 13 identifisert. Flest lokaliteter ble avgrenset i naturbeitemark, mens ”andre viktige forekomster”, kalkrike strandberg, dammer, parklandskap og strandeng og strandsump også var godt representert. I naturmiljøene myr og rasmark, berg og kantkratt og skog ble det registrert relativt få

forekomster i denne undersøkelsen, bl.a. fordi kulturlandskapet er prioritert. Til sammen 46 lokaliteter ble gitt verdien svært viktig, mens 74 ble gitt verdien viktig. Kun 25 lokaliteter hadde lokal verdi. En relativt høy andel rike edelløvskoger ble klassifisert som svært viktige, men også blant dammer og strandeng og strandsump var det ganske mange med verdien svært viktig.

Kartleggingen er ikke en totalkartlegging av biologisk mangfold i kommunen. Det kan finnes andre områder i Ås som er viktige, men som ikke er kartlagt i denne undersøkelsen.

Selv om lokalitetene er rangert etter verdi, må det også presiseres at dette ikke innebærer at de med lavest verdi ikke er viktige. Samtlige lokaliteter er viktige for det biologiske

mangfoldet og verdsettingen må ikke brukes som en prioritetsliste.

(5)

Innhold

INNLEDNING...7

OMRÅDEBESKRIVELSE ...9

METODE...11

Definisjoner...11

Forarbeid ...12

Kartgrunnlag ...12

Arealklasser i BMK ...13

Egenskapstabeller ...15

Feltarbeid ...16

Bearbeiding og verdsetting ...17

RESULTATER ...19

DISKUSJON...21

Vurdering av datagrunnlag og status...21

Viktige naturtyper og forekomster i Inderøy kommune...22

Kommentarer til klassifikasjon og kartlegging ...25

LOKALITETSLISTE ...26

LITTERATUR ...64

(6)

(7)

Innledning

Et viktig mål for miljøforvaltningen de siste åra har vært å sikre en økologisk forsvarlig utnytting av naturressursene. Dette har ført til økende oppmerksomhet omkring

ivaretagelse og forvaltning av det biologiske mangfoldet. Under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 ble det lagt fram en konvensjonen som hadde som mål å sikre det biologisk mangfoldet. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1993. I

stortingsmelding 58 (1996/1997) ”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling”

beskrives en strategi for hvordan man kan oppnå ”vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold”. Her slås det fast at kommunene har en sentral rolle i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet og at dette skal gjenspeiles i kommunenes arealplaner. For at den enkelte kommune skal nå et slikt mål, må det skaffes en oversikt over hva som finnes av biologisk mangfold i kommunen. Videre må det finnes et verktøy til å utnytte denne kunnskapen i arealforvaltningsarbeidet. Derfor er det et mål at alle kommuner skal ha kartlagt sitt biologiske mangfold innen 2004 (Stortingsmelding 58, 1996-97,

Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling). Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet en håndbok for kartlegging av naturtyper, DN-håndbok 13: ”Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold” (Direktoratet for naturforvaltning 1999a), som gir retningslinjer for dette arbeidet.

Våren 1999 inngikk NIJOS et samarbeid med Inderøy kommune om kartlegging av

biologisk mangfold i Inderøy. Arbeidet har vært forankret i DN sin håndbok og har foregått i nært samarbeid med kommunen. I Inderøy forelå det allerede mye informasjon om

biologisk mangfold bl.a. fra ulike naturfaglige utredninger, verneplanarbeid og diverse spredte opplysninger. Kommunen hadde også vært med i et tidligere prøveprosjekt om biologisk mangfold hvor en oppsummering av naturfaglige kvaliteter i kommunen ble foretatt. En hovedfagsoppgave ved Norges landbrukshøgskole hadde sammenstilt og vurdert kjent informasjon om biologisk mangfold i kommunen (Borg 1998). Mange av de eksisterende opplysningene var av relativt gammel dato. Det var derfor et behov for en oppdatering og systematisering av eksisterende informasjon og feltbefaring for kontroll av tilstand og eventuelle grensejusteringer i kjente lokaliteter. Dessuten var det behov for supplerende registreringer i naturmiljøer og områder som var dårlig kjent. Siden kulturlandskapet dekker et stort areal i kommunen og naturverdiene i dette miljøet er mangelfullt kjent ble kulturlandskapet prioritert i NIJOS sitt arbeid. For at kommunen skal kunne ha nytte av denne informasjonen og innarbeide forvaltning av biologisk mangfold i sine arealplaner var det behov for et system som på en effektiv måte kobler informasjonen om biologisk mangfold til den geografiske plasseringen av lokalitetene.

Kunnskapen om biologisk mangfold er ufullstendig og det tilføres stadig ny viten.

Endringer i naturmiljøer skjer over tid både som resultat av naturlige prosesser og menneskelig påvirkning. Ny viten om arters forekomster og sammenhenger i naturen vil medføre behov for nye registreringer. Dette er et resultat av det biologiske mangfoldets dynamiske natur. Kartleggingen vil der være et bilde av dagens kunnskapsstatus og arealtilstand og ingen totalkartlegging av kommunen. Det kan finnes andre områder i Inderøy som er viktige også i kulturlandskapet.

Målet med dette arbeidet er å: (1) sammenstille og verdsette kjent informasjon om biologisk mangfold i Inderøy kommune, (2) utføre supplerende kartlegging og

(8)

verdivurdering av ny informasjon, og (3) utvikle et digitalt kartverktøy for presentasjon av lokaliteter som er viktige for biologisk mangfold med tilhørende egenskapsdatabaser med informasjon om biologisk mangfold i hver enkelt lokalitet.

Figur 1. Kulturlandskap i nordenden av Børgin.

(9)

Områdebeskrivelse

Den arealmessig største delen av Inderøy kommune er en halvøy innerst i

Trondheimsfjorden avgrenset av Beitstadfjorden i nord og vest og Børgin i øst. I vest skilles Inderøy fra Fosenhalvøya ved det trange Skarnsundet. Kommunen grenser til Steinkjer kommune i nord og Verdal og Levanger kommuner i sør. Ved kommunesenteret Straumen danner et trangt sund en sterk tidevannsstrøm ved inngangen til Børgin på østsiden av halvøya. På den østre siden av sundet ligger Røra i den sørøstlige delen av kommunen. Til sammen dekker kommunen et areal på 145 km². Den strekker seg fra havets overflate til høyeste punkt, Floåsen, som ligger 364 m o.h. sørøst i kommunen.

Inderøy kommune ligger i landskapsregionen "Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden"

(Elgersmaa & Asheim 1998). Regionen regnes til landets beste jordbruksbygder og landskapet veksler mellom åpent jordbrukslandskap og skogkledde åser. Jordbruket har vært viktig i regionen fra forhistorisk tid og det finnes mange fornminner. Kommunens viktigste jordbruksarealer ligger i de klimatisk og naturmessig gunstige områdene i sør og rundt Sandvollan i nord, samt ved Kjerknesvågen. Ved Skarnsundet stiger terrenget markert mot overveiende skogkledde åser i sørvest. Skogområder finnes ellers hovedsakelig nordvest i kommunen og på høydedragene i sørøst.

Berggrunnen består av omdannede sedimentære og vulkanske bergarter fra kambriosilur, bl.a. fyllitt, glimmerskifer, gråvakke, grønnstein og amfibolitt (Sigmond et al. 1984). I et område mellom Hylla og Straumen er det kalkstein. Dette er bergarter som forvitrer lett og gir grunnlag for et næringsrikt og godt jordsmonn. Marine avsetninger, som er de

dominerende løsmassene, kan i forsenkninger under marin grense danne betydelige avsetninger. I opplendte partier og avskurte høydedrag er et tynnere dekke av

forvitringsmateriale og morene over berggrunnen mer vanlig (Sveian 1989). Ved Straumen ligger en randmorene som ble avsatt da innlandsisen gjorde et framstøt for 10400 – 10300 år siden (Hoklingentrinnet).

Inderøy har et svakt oseanisk klima. Gjennomsnittlig månedstemperatur på Verdalsøra rett sør for Inderøy varierer fra –3,0 °C i januar til 13,7 °C i juli, med et årsgjennomsnitt på 5,1

°C (Aune 1993). Årlig nedbør ligger på 815 mm, med maksimum i september på 101 mm og minimum i mai på 44 mm (Førland 1993).

Inderøy dekkes av den sørboreale vegetasjonsregionen, men enkelte lokaliteter har et boreonemoralt preg (Moen 1998). Jordbrukslandskap og barskog dominerer regionen, men oreskog og bestander med edelløvskog og tørrenger er også typisk (figur 1, figur 2 og figur 3). Velutviklet alm-lindeskog stopper i sørboreal region. Det samme gjør åpen

tørrbakkevegetasjon med innslag av sørlige, varmekrevende arter. Noen av disse artene har sine nordligste forekomster i Norge i kommunen. Inderøy ligger også i den svakt oseaniske seksjonen (Moen 1998). Denne seksjonen inneholder vegetasjonstyper og arter som

foretrekker et svakt oseanisk klima og som er mer vanlige i de vestlige områdene i Norge.

(10)

Figur 2. Kulturlandskap ved Berg Østre

Figur 3. Frodig oreskog langs Loråsbekken.

(11)

Metode

Definisjoner

Biologisk mangfold er et begrep som kan defineres på forskjellig vis. Riokonvensjonen har en vid definisjon: ”Variasjonen hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.a.

terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser de er en del av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på artsnivå og på økosystemnivå”

(Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Biologisk mangfold omfatter med andre ord alt levende i naturen: planter, dyr, sopp og deres leveområder. Det er vanlig å dele det biologiske mangfoldet i tre nivåer: det genetiske mangfoldet innen en art, mangfoldet av arter i naturen og mangfoldet av naturtyper i landskapet.

Genetisk mangfold er alle forskjellige gener i alle individer av forskjellige organismer.

Genetisk mangfold finnes både innen og mellom arter og har betydning for artenes overlevelse og muligheter til å tilpasse seg endringer i naturmiljøet de lever i.

Artsmangfold er all variasjon mellom forskjellige arter og dessuten ulikheter innen og mellom populasjoner av arter. Mangfoldet av økosystemer (naturtyper, biotoper) omfatter all variasjon innen og mellom de forskjellige økosystemene og de økologiske prosessene innen og mellom økosystemene.

Direktoratet for naturforvaltning har skrevet en håndbok som gir retningslinjer for hvordan kommunene skal utføre kartlegging av biologisk mangfold og hva de skal kartlegge.

Håndboka gir bl.a. råd om hvordan arbeidet kan forankres i kommunene og hvor

informasjon om biologisk mangfold finnes. Den spesifiserer også hvordan informasjon er tenkt utvekslet mellom ulike forvaltningsnivåer, hvilke kartformater som bør benyttes og hvilke formater den digitale informasjonen bør lagres i.

I DN-håndbok 13 er det beskrevet 56 naturtyper inndelt i sju hovedgrupper som

kommunene bør kartlegge. I tillegg finnes en ubeskrevet type som skal fange opp andre viktige forekomster. De sju hovedgruppene er (A) myr, (B) fjell, (C) rasmark, berg og kantkratt, (D) kulturlandskap, (E) ferskvann og våtmark, (F) skog, og (G) kyst og havstrand. Disse 56 naturtypene er beskrevet i faktaark. Hvert faktaark inneholder en kortfattet beskrivelse av naturtypen, sammen med informasjon om viktige utforminger, utbredelse, hvorfor den er viktig, trusler og sårbarhet. Dessuten finnes kriterier for identifisering og avgrensing og et lite utvalg viktige eller sjeldne arter som er knyttet til typen.

I DN sin håndbok er kartlegging av økosystemer prioritert, men naturtypekartleggingen bør i følge håndboka suppleres med forekomst av viktige enkeltarter og deres

funksjonsområder. I praksis betyr det først og fremst rødlistede arter, men også regionalt og lokalt viktige arter. En oversikt over dyre- og plantearter som er truet av utryddelse eller som er i sterk tilbakegang kalles en rødliste. Naturlig sjeldne arter hører også med på rødlista. I Norge har DN ansvar for utgivelse av rødlister, basert på fagrapporter og

vurderinger fra spesialister innen de enkelte artsgruppene. Artene blir gruppert i kategorier ut fra hvor sjeldne eller truet de er (se boks 1). Den siste offisielle rødlista kom i 1999 (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Rødlista omfatter kun et utvalg av det totale

(12)

Boks 1. Definisjon av rødliste-kategorier (fra Direktoratet for naturforvaltning 1999)

Ex – Utryddet

Arter som er forsvunnet som reproduserende i landet.

E – Direkte truet

Arter som er direkte truet og som står i fare for å dø ut i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke.

V – Sårbar

Arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke.

R – Sjelden

Arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt posisjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse.

DC – Hensynskrevende

Arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som pga.tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak.

DM – Bør overvåkes

Arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til å overvåke situasjonen.

artsmangfoldet, dvs. de arter og artsgrupper man har best kunnskap om. I den siste rødlista utgjør dette ca 15000 arter fordelt på 27 artsgrupper (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Totalt er det registrert ca 38500 arter i Norge (Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold 1998). Selv om den offisielle rødlista angir hvilke arter som bør prioriteres i kartleggingen, er det imidlertid behov for tilpasning i utvalget av arter, for å fange opp regionalt interessante forekomster.

Begrepet kryptogamer blir benyttet flere steder i rapporten. Dette er en fellesbetegnelse for sopp og planter uten rot, stengel og blad, for eksempel moser og lav.

Forarbeid

For å få til en oversiktlig og effektiv kartlegging var det nødvendig med gode forberedelser.

Det innebar først og fremst innsamling og systematisering av eksisterende kunnskap. I følge håndboka har Fylkesmannen ansvar for å utarbeide en såkalt ”startpakke” med informasjon om kjente områder og artsforekomster i kommunen. Denne kan inneholde opplysninger om etablerte verneområder, verneplanutkast og registreringsrapporter og andre faglige registreringer. I denne undersøkelsen har noen opplysninger blitt levert fra Fylkesmannen. Kommunens egne opplysninger om biologisk mangfold også blitt benyttet.

I tillegg har opplysninger blitt ettersøkt bl.a. gjennom litteraturstudier og databasesøk.

Kilder som har vært benyttet i Inderøy er gitt i litteraturlista. Dessuten har informasjon blitt innhentet fra Botanisk museum, Universitetet i Oslo (karplanter, moser, lav og sopp) og flere fagpersoner. Kvalitet og presisjon på opplysningene ble vurdert og lokalitetene tilordnet en av de 56 naturtypene i DN-håndboka.

Kartgrunnlag

Systematisering av den eksisterende informasjonen innebar kartfesting av lokalitetene og innskriving av data i egenskapstabeller. Til dette var det behov for et kartgrunnlag og en database. Kartgrunnlaget stammer fra Økonomisk kartverk (ØK), som er et landsdekkende standard kartverk for arealforvaltning i målestokk 1:5 000. Dette kartverket inneholder

(13)

informasjon om markslag, som er opplysninger om arealbruk og arealtilstand og er basert på et standard klassifikasjonssystem. NIJOS har ansvaret for markslagsdelen av ØK og arbeider med å overføre all markslagsinformasjon til digital form (DMK) innen år 2003.

DMK vil da være et landsdekkende digitalt kartverk for arealer under skoggrensa, til bruk for alle landets kommuner. I Inderøy kommune foreligger DMK.

Markslagsinformasjonen er gruppert i hovedtyper som skog, jordbruksareal, myr, annen jorddekt fastmark, grunnlendt mark, fjell i dagen, vann, veier og bebyggelse. Skog deles inn i undertyper etter treslag; løvskog, blandingsskog og barskog og etter bonitet;

impediment, lav, middels og høy. Jordbruksarealer deles inn i fulldyrket jord,

overflatedyrket jord og gjødslet beite. Ved bruk av tilleggssymboler og kombinasjoner av typer får man et høyt antall markslagstyper. Typene kan aggregeres til større enheter, for eksempel alle typer myr eller alle typer løvskog. I tillegg til informasjon om arealtype gir DMK en god oversikt over struktur og fordeling av naturtyper i landskapet; arealenes totaldekning, deres størrelse og vekslingene mellom dem.

For kartlegging av naturtyper omgrupperes de eksisterende arealklassene i DMK for å få fram relevant naturinformasjon. Dette avledete biologisk mangfoldkartet (BMK-fase 1) viser dermed en oversiktlig plassering og arealutstrekning av grove naturtyper, i alt 25 forskjellige arealklasser. Dette kartet er grunnlaget for kartlegging og presentasjon av de kartlagte lokalitetene.

Arealklasser i BMK

Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av arealklassene som blir omkodet fra DMK.

1a Bebyggelse

Klassen omfatter arealer klassifisert som tettsted, bebygd areal og tun. Klassen forteller bare at arealet er bebygd.

1b Vei

Klassen omfatter arealer klassifisert som vei.

1c Annen jorddekt fastmark

Dette er en samleklasse for arealer som verken er bebygd, dyrka eller tresatt. Bak klassen kan det skjule seg flere typer arealer. I lavlandet er det oftest ulike typer gjengroingsarealer eller små treløse arealer langs veier eller eiendomsgrenser.

1d Grustak

Klassen omfatter arealer klassifisert som grustak.

2a Fulldyrket jord

I denne klassen inngår alle typer fulldyrket mark.

(14)

2b Overflatedyrket jord

Klassen inneholder arealer som er rydda i overflata, men hvor det er for grunn jord til å pløye eller hvor det kan være blokker og stein. Klassen omfatter både arealer som brukes til beiting og grasproduksjon.

2c Gjødsla beite

Gjødsla beite omfatter arealer som blir gjødsla og brukt som beite, men som ikke kan høstes maskinelt.

3a Barskog, frodig

Denne klassen består av barskog med høy og svært høy bonitet. Som barskog regnes arealer som tilfredsstiller kravet til skog og som har en dekning på minst 50% bartrær.

3b Barskog, middels

Klassen innbefatter barskogarealer med middels høy bonitet.

3c Barskog, skrinn

Her inngår alle arealer med barskog som også er klassifisert som impediment eller som har lav bonitet.

3d Løvskog, frodig

Klassen omfatter blandingskog og løvskog som holder kravet til skog og som har høy eller svært høy bonitet. Løvskog må ha minst 80% dekning av løvtrær, mens kravet for

blandingskog er at arealet skal være dekket av 20-50% bartrær. Barskogen favoriseres derfor i DMK.

3e Løvskog, middels

Klassen omfatter blandingskog og løvskog som har middels bonitet.

3f Løvskog, skrinn

I denne klassen inngår arealer som er klassifisert som blandingskog og løvskog på impediment eller som har lav bonitet.

3g Forsumpet skog

Forsumpet skog omfatter skogarealer som i tillegg er klassifisert som vassjuk skogsmark.

Vassjuk skogsmark er definert som arealer der produksjonen kan økes 0,3 m³ pr. dekar ved grøfting.

3h Sumpskog, frodig

Frodig sumpskog omfatter skogarealer på torvmark som i tillegg er klassifisert som myr med ikke nøysom vegetasjon.

3i Sumpskog, fattig

Fattig sumpskog omfatter skogarealer på torvmark som i tillegg er klassifisert som myr med nøysom vegetasjon.

(15)

4a Myr, uklassifisert

Klassen omfatter alle arealer som er klassifisert som myr, med unntak av arealer som er klassifisert som nøysom eller ikke nøysom myr. I DMK er dette arealer som på overflata har preg av myr og som ikke er tresatt. I tillegg skal myra ha minst 30 cm tykt torvlag.

4b Myr, ikke nøysom

Dette er arealer som er klassifisert som myr med ikke nøysom vegetasjon.

4c Myr, nøysom

Dette er arealer som er klassifisert som myr med nøysom vegetasjon.

4d Myr, trebevokst

I denne klassen inngår alle arealer som er klassifisert som myr med barskog, blandingskog og løvskog. Dessuten kan det inngå arealer med kombinasjoner av myr og fastmark.

4e Dyrkbar myr

Dyrkbar myr er arealer med myr som ved oppdyrking vil holde kravet til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord.

5a Fjell i dagen

Dette er områder med høyt innslag av bart fjell, dvs. der bart fjell dekker mer enn 50% av arealet og mindre enn 10% har mindre enn 30 cm tykt jordlag.

5b Ur, steinrøys

Her inngår arealer med ur eller steinrøyser. Inne på fulldyrka jord er minstearealet 0,5 dekar.

5c Grunnlendt mark

Grunnlendt mark er åpen fastmark der mer en 50% av arealet har jord som er mindre enn 30 cm dypt, men som ikke kan klassifiseres som fjell i dagen.

6a Vann

Klassen omfatter vann og vassdrag, bekker, mindre dammer og tjern.

Egenskapstabeller

Håndboka gir spesifikasjoner på formater og koder som skal brukes ved lagring av egenskapsdata til de kartlagte lokalitetene. Disse ble benyttet ved innskriving av data i Excel-regneark og samsvarer med tabellformatene i en Access-database. Ved å benytte DN’s retningslinjer vil databasen være kompatibel med AREALIS. Dette vil sikre dataflyt i forvaltningen og muligheter for oppdateringer. I tillegg ble noen supplerende opplysninger inkludert i tabellene. Dataene er organisert i en områdetabell, en artsobservasjonstabell, en artstabell, en kildetabell og en tabell om personopplysninger. Områdetabellen inneholder egenskapsdata til de kartlagte lokalitetene, som lokalitetsnummer, navn, naturtype- og kode, verdi, en beskrivelse av lokaliteten og dato for registrering. Opplysninger om digitaliseringsmålestokk og kvalitet finnes i filen med kartdata (SOSI-format) over lokalitetene. Artsobservasjonstabellen inneholder opplysninger om arter funnet i lokalitetene. Informasjon om hvor data er hentet fra, for

(16)

eksempel litteratur, personlige meddelelser eller om funnet er dokumentert ved innsamling til en naturvitenskapelig samling, finnes også her. Innsamlinger til naturvitenskapelige samlinger medfører etterprøvbarhet og kontrollmuligheter og øker kvaliteten på dataene.

Artstabellen lister opp de artene som er registrert i dette prosjektet etter latinsk og norsk navn og hvilken organismegruppe arten tilhører: BF - karplanter, BM - moser, ML - lav, MS - sopp, ZF - fugler, ZHA - amfibier, ZI - insekter og ZS - fisk. Artstabellen gjenspeiler det som til enhver tid er registrert i databasen og er derfor ingen fullstendig oversikt over hvilke arter som er forekommer i kommunen. I tillegg finnes opplysninger om

rødlistestatus i henhold til Direktoratet for Naturforvaltning (1999b). Det er også laget tabeller som gir informasjon om kilder for opplysninger, som litteratur- og

personreferanser.

Feltarbeid

Etter en vurdering av de foreliggende opplysningene om biologisk mangfold i kommunen ble feltarbeidet planlagt. I Inderøy har en prioritert liste satt opp av kommunens

miljøvernrådgiver vært utgangspunkt for arbeidet. Kulturlandskapet dekker et stort areal i kommunen. Behovet for informasjon ble også vurdert til å være størst her og følgelig ble størst feltinnsats lagt til dette naturmiljøet. En del kjente lokaliteter ble også oppsøkt for en mer presis avgrensing på kart, supplerende beskrivelser av naturforhold, vurdering av tilstandsendringer og verdsetting. Før feltarbeidet startet ble det utarbeidet et skjema for registrering av lokalitetsopplysninger (se vedlegg 2). Oppsettet på skjemaet harmonerer med opplysningene i egenskapstabellene. Nøyaktig bruk av skjema under feltarbeidet er svært viktig for å holde orden på mengden opplysninger som etterhvert blir samlet inn.

Under feltarbeidet ble prioriterte naturtyper i henhold til DN-håndboka lokalisert og kartfestet. Dessuten ble lokaliteten beskrevet på registreringsskjemaet og viktige artsobservasjoner ble notert. Faktaarkene i DN-håndboka var utgangspunkt for

identifisering av lokalitetene, men siden disse til dels gir nokså skjønnsmessige kriterier for avgrensing og er skrevet ut fra et nasjonalt perspektiv, ble også andre støttekriterier og regionale tilpasninger trukket inn i vurderingene. I praksis er funn av arter som vurderes som viktige i kommunen et viktig støttekriterium for identifisering av lokaliteter. I tillegg ble en del andre parametere, som vurderes som viktige benyttet, som vegetasjonstype, treslagsfordeling, skogstruktur, forekomst av store, gamle trær, bergvegger, dødt trevirke m.m. For dokumentasjon og sikker identifisering ble en del arter samlet inn. Funnene er levert det offentlige herbariet ved Botanisk museum, Universitetet i Oslo.

Mange naturtyper finnes i mosaikk, slik at det i praksis er vanskelig eller uhensiktsmessig å figurere ut samtlige naturtyper. Her vil det også være en avveining mellom målestokk på kartet og minsteareal på lokalitetene. I noen tilfeller gir håndboka krav om minsteareal på lokalitetene, men disse er satt ut fra en naturfaglig verdivurdering, ikke ut fra en praktisk tilnærming. I denne undersøkelsen inneholder mange av lokalitetene mindre arealer med andre naturtyper enn det den er klassifisert til. Dette kommer fram under beskrivelsen.

Slike sammensatte lokaliteter er skjønnsmessig klassifisert ut fra hvilken naturtype som dekker størst areal eller som er vurdert som den viktigste. Håndboka gir få eller ingen regler om praktisk kartlegging, for eksempel om figurering, minsteareal og bruk av kombinasjonsfigurer.

(17)

Riktig klassifisering krever identifikasjon av naturtypene i felt. Typiske utforminger av de beskrevne typene kan være lette å kjenne igjen. I praksis vil man, når man støter på typene i felt, i mange tilfeller få problemer med å sette en grense, fordi det finnes overgangsformer og pga. regionale utforminger som er mangelfullt beskrevet. Faktaarkene i håndboka gir en temmelig kortfattet og generell beskrivelse av naturtypene og i praksis vil man støte på mange utforminger hvor det kreves skjønnsmessige vurderinger med støtte i kunnskap utover det håndboka formidler. Særlig gjelder dette regionale utforminger. God biologisk kunnskap, økologisk forståelse og felterfaring er nøkkelord.

Bearbeiding og verdsetting

Etter feltarbeidet ble manuskartene digitalisert. Digitalisering og redigering ble foretatt på skjerm vha. programmet FYSAK (Anon. 1999). DMK ble lagt inn som bakgrunn i

skjermbildet og grenser fra DMK ble hentet i de tilfeller hvor det var sammenfall mellom DMK og de avgrensede lokalitetene. De digitaliserte lokalitetene ble lagret i SOSI-format.

Til slutt ble kartene korrekturlest på skjerm. Skjemaopplysningene ble parallelt lagt inn i egenskapstabellene. Ferdige kart ble produsert i programmet ArcInfo.

Vernede områder er eget tema i AREALIS. Digitale grenser for et verneområde i Inderøy, barskogreservatet Ørdalen, ble levert som SOSI-fil av Fylkeskartkontoret i Nord-

Trøndelag.

Verdsetting av hver lokaliteter ble foretatt etter kriterier angitt for hver naturtype i DN- håndboka. Kriteriene er nokså generelt utformet, så verdsettingen er skjønnsmessig og dessuten basert på egne erfaringer med viktige naturmiljøer i kommunen. I håndboka er det spesifisert to kategorier, svært viktig og viktig. I tillegg ble det innført en tredje kategori, lokalt viktig.

(18)

Figur 4. Strandberg på Hjulstadholmen.

Figur 5. Dam ved Ringve.

(19)

Resultater

Totalt ble 145 lokaliteter kartfestet og beskrevet i denne undersøkelsen (se vedlegg 1 og lokalitetsliste). En del lokaliteter er kjent fra tidligere gjennom ulike fagrapporter og beskrivelser og avgrensing stammer fra disse kildene. I noen tilfeller var det behov for en mer presis avgrensing på kart og supplerende beskrivelser av naturforhold. Et besøk på lokaliteten gjorde det også enklere å klassifisere lokaliteten til rett naturtype. Til sammen 20 ulike naturtyper er identifisert (tabell 1). Flest lokaliteter ble avgrenset i naturbeitemark, mens andre viktige forekomster, kalkrike strandberg (figur 4), dammer (figur 5),

parklandskap og strandeng og strandsump også hadde et relativt høyt antall. Myr og rasmark, berg og kantkratt er dårlig representert i kommunen. Skoglokaliteter er nok også underrepresentert. Dette henger til en viss grad sammen med naturgrunnlaget i kommunen, men også det faktum at skog ble nedprioritert til fordel for kulturlandskap i undersøkelsen.

Bak samlekategorien andre viktige forekomster skjuler det seg en del viktige naturmiljøer som ikke fanges opp i DN-håndboka, bl.a. holmer og skjær som er viktige

sjøfugllokaliteter og en del ferskvannslokaliteter.

Til sammen 46 lokaliteter ble gitt verdien svært viktig, mens 74 ble gitt verdien viktig. Kun 25 lokaliteter hadde lokal verdi. En relativt høy andel rike edelløvskoger ble klassifisert som svært viktige, men også blant dammer og strandeng og strandsump var det ganske mange med verdien svært viktig.

Tabell 1. Oversikt over naturtyper i Inderøy kommune og fordeling etter verdi. A – svært viktig, B – viktig, C – lokalt viktig.

Hovednaturtype Hovednaturtype Hovednaturtype

Hovednaturtype NaturtypeNaturtypeNaturtypeNaturtype VerdiVerdiVerdi Verdi

A B C Totalt

Myr Intakt lavlandsmyr 1 1

Rikmyr 1 1

Rasmark, berg og kantkratt Sørvendte berg og rasmarker 1 1

Kantkratt 1 1

Kulturlandskap Artsrike veikanter 1 2 3

Naturbeitemark 4 13 13 30

Hagemark 2 3 4 9

Småbiotoper 3 3

Parklandskap 4 9 13

Ferskvann/Våtmark Rike kulturlandskapssjøer 1 1

Dammer 7 8 15

Naturlig fisketomme innsjøer og tjern 3 5 1 9

Skog Rik edelløvskog 6 1 7

Kalkskog 3 1 4

Gråor-heggeskog 2 2

Rikere sumpskog 1 1

Kyst og havstrand Grunne strømmer 1 1 Strandeng og strandsump 6 7 13

Kalkrike strandberg 4 10 14

Andre viktige forekomster Andre viktige forekomster 4 8 4 16

Totalt 46 74 25 145

(20)

Det er ikke utarbeidet lister over hvilke arter som er kjent fra kommunen i denne rapporten, da dette ikke har vært noe mål i undersøkelsen. Listene ville derfor vært ufullstendige og i de fleste tilfellene ikke gjenspeilt de reelle forekomstene i kommunen, men artslister over det som til enhver tid er lagt inn i kommunens database er mulig å framstille. En oversikt over kjente rødlistearter som er påtruffet i denne undersøkelsen er gitt i tabell 2 (se også figur 6). Lista er basert på egne observasjoner og Dolmen (1993), Kaspersen & Einvik (1997), Tønsberg et al. (1996), Frisvoll & Blom (1997), Bendiksen et al. (1998), Borg (1998) og Fremstad (1998). Lista er langt fra fullstendig fordi det ikke er søkt systematisk etter opplysninger og fordi mange artsgrupper ikke er inkludert.

Tabell 2. Kjente rødlistearter fra Inderøy kommune.

Artsgruppe ArtsgruppeArtsgruppe

Artsgruppe Latinsk Latinsk navnLatinsk navnLatinsk navn Norsk navn Norsk navnNorsk navnNorsk navn Rødlistekategorinavn RødlistekategoriRødlistekategoriRødlistekategori BF- Thymus praecox ssp. arcticus Norsk timian DC

BM- Fissidens pusillus Grannlommemose DM ML- Physcia magnussonii Rimrosettlav R MS- Tremiscus helvelloides Traktgelésopp DC

ZF- Clangula hyemalis Havelle DM

ZF- Cygnus cygnus Sangsvane R

ZF- Gavia arctica Storlom DC

ZF- Gavia stellata Smålom DC

ZF- Haliaeetus albicilla Havørn DC ZF- Limosa limosa Svarthalespove R

ZF- Melanitta fusca Sjøorre DM

ZF- Melanitta nigra Svartand DM

ZHA Triturus vulgaris Liten salamander V

Figur 6. Norsk timian - Thymus praecox ssp. arcticus er en rødlistet plante.

(21)

Diskusjon

Vurdering av datagrunnlag og status

Kildematerialet i denne undersøkelsen består først og fremst av ulike fagrapporter og utredninger, samt spredte opplysninger fra andre skrevne kilder, fagpersoner og lokalkjente. Dessuten har en hovedoppgave fra Norges landbrukshøgskole, som

sammenstiller data om biologisk mangfold i kommunen (Borg 1998), blitt benyttet. Denne hovedfagsoppgaven har vært nyttig som en oversiktlig framstilling av relevant

grunnlagsmateriale. Av nyregistreringer tilfører oppgaven imidlertid lite. Det er derfor primærkildene, først og fremst fagrapportene, som har vært det desidert viktigste og mest pålitelige grunnlagsmaterialet, ved beskrivelse og vurdering av de enkelte lokalitetene. De har dessuten gitt generell kunnskap om naturgrunnlag og viktige naturtyper- eller miljøer og artsforekomster i regionen. Mange av opplysningene fra fagrapportene er av eldre dato og det kan i mellomtiden ha foregått endringer i miljøet med innvirkning på naturverdiene.

Til en viss grad er lokalitetene oppsøkt i denne undersøkelsen og en vurdering av tilstand er blitt foretatt, men for flere er det likevel behov for en oppdatert tilstandsbeskrivelse. Borg (1998) oppsøkte mange lokaliteter i felt og den oppdaterte beskrivelsen av tilstanden i disse lokalitetene har vært til nytte.

I denne undersøkelsen har kulturlandskapet og naturmiljøer i tilknytning til dette blitt vektlagt. Potensielle lokaliteter er blitt ettersøkt etter en prioritetsliste fra kommunen, grovt sett de sørligste delene av kommunen, samt områdene rundt Sandvollan og Kjerknesvågen.

Spredte observasjoner er også foretatt utenfor disse prioriterte områdene, men det finnes fortsatt partier med kulturlandskap hvor det er aktuelt med supplerende undersøkelser, bl.a.

sør for Sandvollan mot Granavatnet, Vangshylla og spredte partier i sørvestdelen av kommunen. Kyst og havstrand er også rimelig godt dekket i denne undersøkelsen, men området ved Vangshylla og østover mot Råvika fortjener grundig registrering. Myr, ferskvann og skog er ikke prioritert i denne undersøkelsen og det er ett behov for

registreringer i disse naturtypene. Likevel er nok mange av de viktigste lokalitetene fanget opp gjennom tidligere registreringer. Eksempelvis er dammer godt undersøkt av Dolmen (1993) og flere viktige kalkfuruskog- og edelløvskogslokaliteter er beskrevet og avgrenset.

Figur 7. Beitemark ved Korsen.

(22)

Generelt trengs en gjennomgang av barskogen og bl.a. området Kverkillberget – Steinstad bør undersøkes nærmere. Ferskvann og vegetasjonen langs bekker og elver bør også undersøkes, men da Direktoratet for naturforvaltning har under utarbeiding en håndbok for kartlegging av ferskvannslokaliteter, kan det være en fordel å avvente dette arbeidet.

Informasjon om rødlistede arter er hentet ut fra rapporter og herbariet ved Botanisk

museum i Oslo. Selv om de eldre innsamlingene ofte har upresise lokalitetsangivelser, er til gjengjeld identiteten kontrollerbar og de gir generell informasjon om biologisk mangfold i kommunen. Det er ikke gjort forsøk på noen fullstendig gjennomgang av samtlige

artsgrupper. Lista over rødlistearter må derfor betraktes som ufullstendig og foreløpig.

Det har ikke vært et mål å lage fullstendige artslister over noen artsgrupper i denne undersøkelsen. Det har derfor heller ikke noen hensikt å summere opp artsantall da dette kun vil gjenspeile det utvalget som til et gitt tidspunkt er lagt inn i databasen og følgelig vil gi et nokså skjevt inntrykk av de reelle forholdene.

Viktige naturtyper og forekomster i Inderøy kommune

Flest lokaliteter ble avgrenset i naturtypen naturbeitemark i denne undersøkelsen. Dette har sammenheng med at kulturlandskapet er prioritert i undersøkelsen. I Inderøy er

kulturlandskapet nokså rasjonelt drevet. De viktigste lokalitetene finnes derfor i kantsoner mot skog og strand. Nokså typisk finnes de i kupert terreng på grunnlendt mark, hvor det er vanskelig å pløye og gjødsle. I disse områdene får man ofte et variert miljø med

tørrbakkepartier, bergframspring, blokker, steinrøyser og trær (figur 7). Slike varierte miljøer gir gunstige levevilkår for mange arter.

Flere er regionalt sjeldne og nær sin kjente nordgrense i Norge. Spesielt kan nevnes tettstarr – Carex spicata som ble funnet på sin hittil nordligste kjente forekomst i landet i denne undersøkelsen. For øvrig har også lakrismjelt – Astragalus glycophyllos, stavklokke – Campanula cervicaria, krattslirekne – Fallopia dumetorum og bakkefiol – Viola collina sine kjente

nordgrenser i Norge i kommunen. Fra det åpne kulturlandskapet finnes gradvise overganger mot andre naturtyper, kantkratt, hagemark og kalkrike strandberg og grensa mot disse

naturtypene er diffus. Naturtypen parklandskap har også en relativt høy andel lokaliteter. I Inderøy er dette først og fremst

kirkegårdmiljøer og store tun på sørsida av Inderøy (figur 8). Lokalitetene er bl.a.

kjennetegnet ved store edelløvtrær, alléer og steingjerder. Svart rosettlav – Phaeophyscia nigricans og leppemessinglav – Xanthoria ulophyllodes er to regionalt sjeldne lavarter

Figur 8. Gamle trær ved Saksehaug gamle kirke.

(23)

som finnes i dette miljøet og som i Inderøy er nær sin kjente nordgrense i landet.

En stor andel dammer er også inkludert. Disse lokalitetene baserer seg på informasjon fra Dolmen &

Refsaas (1987) og Dolmen (1993). Det er ikke utenkelig at det finnes flere dammer som bør tas med. Forekomst av liten salamander er brukt som kriterium for

verdisetting til svært viktig.

Det samme gjelder forekomster som har blitt klassifisert som naturlig fisketomme innsjøer og tjern. Trusler mot dammene er først og fremst gjenfylling, men også forurensing og gjengroing kan være et problem. Selv om status for dammer i dag ser ut til å være god i kommunen er det grunn til å være

oppmerksom på utviklingen. Videre er dammer også viktige for en del artsgrupper som er mangelfullt undersøkt, slik at mange kan vise seg å være viktigere enn det som dagens situasjon tilsier.

Strandenger er en viktig naturtype i kommunen med en høy andel svært viktige lokaliteter.

Disse er avgrenset til dels fordi de er viktige hekke- og rasteplasser for fugl og fordi de har en interessant flora og vegetasjon med mange regionalt sjeldne arter. Flere av disse er sørlige arter som nærmere seg sin nordgrense i landet i Inderøy, som bukkebeinurt – Ononis arvensis og havsivaks – Schoenoplectus maritimus (figur 9), eller er sjeldne i regionen som for eksempel engstorkenebb – Geranium pratense (figur 10). Likeledes er det avgrenset mange lokaliteter i naturtypen kalkrike strandberg. Dette har naturligvis

sammenheng med naturforholdene i kommunen; beliggenhet ved fjorden og kalkrik berggrunn. Gode klimaforhold i tillegg medfører forekomster med flere sørlige,

varmekrevende og regionalt sjeldne arter som

bakkemynte – Acinos arvensis, kransmynte – Clinopodium vulgare, vill- lin – Linum catharticum, storblåfjær – Polygala vulgaris (figur 11), vårmure – Potentilla neumanniana, rødsildre – Saxifraga oppositifolia og trefingersildre – S.

tridactylites. Flere trives også best på kalkrik grunn.

På kalkbergene finnes også flere interessante

Figur 9. Havstrand med havsivaks – Schoenoplectus maritimus.

Figur 10. Engstorkenebb – Geranium pratense.

(24)

kryptogamer, bl.a. laven kalkmessinglav – Xanthoria sorediata. Tindved –

Hippophaë rhamnoides er en annen strandplante med sin hovedforekomst i Norge i Trøndelag.

Sørvendte, åpne kalkrike bergvegger er et viktig substrat for flere sjeldne kryptogamer. Den eneste kjente forekomsten med en rødlistet lav i kommunen er en slik bergvegg ved N.

Kløvstad. Her vokser laven rimrosettlav – Phaeophyscia magnusonii, som regnes som sjelden (Tønsberg et al.1996, Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Den ovenfor

omtalte lokaliteten med tettstarr er på toppen av denne bergveggen.

Edelløvskog er en nordlig utløper av de tempererte løvskogene lenger sør i Europa. Det er en sjelden skogtype i regionen og den dekker små arealer i kommunen. Skogtypen er artsrik og inneholder varmekjære arter, med en sørlig utbredelse i Norge. Edelløvskog er utsatt for oppdyrking, hogst og treslagskifte til gran. Mangel på skjøtsel kan også være et problem i kulturpåvirkede typer. I Inderøy finnes skogtypen spredt, i sørvendte, varme lier, først og fremst i den søndre delen av kommunen nær kysten. Den finnes gjerne i

overgangen åpent kulturlandskap og barskog eller strandberg, ofte sammen med hagemark, kantkratt og urterik kantvegetasjon. Grensedragning mellom typene kan være problematisk.

Alle disse typene er artsrike med flere regionalt interessante arter. Berberiss – Berberis vulgaris, kransmynte – Clinopodium vulgare, lodneperikum – Hypericum hirsutum, bergmynte – Origanum vulgare, marianøklebånd – Primula veris, krossved – Viburnum opulus og vårerteknapp – Lathyrus vernus er noen eksempler på viktige karplanter i edelløvskog og de ovenfor nevnte typene. På trærne i edelløvskogen finnes av og til en rik kryptogamflora med flere regionalt sjeldne arter. Blant de som ble funnet i Inderøy er lavene Acrocordia gemmata, Gyalecta ulmi, Opegrapha rufescens og Opegrapha varia. I skogen finnes ofte bergvegger og store blokker hvor det også kan finnes regionalt

interessante kryptogamer. Spesielt kan nevnes revemose - Thamnobryum alopecurum og krusfellmose - Neckera crispa, men også arter som flatfellmose - Neckera complanata, rottehalemose - Isothecium alopecuroides og krypsilkemose - Homalothecium sericeum gir en indikasjon på verdifulle lokaliteter. Viktige edelløvskogslokaliteter er spesielt Brakstad og Ulvinbakkan-Råvika.

De omtalte lokalitetene med kalkskog er også viktige, Koabjørga, Nesberget og Kverkillberget. Trolig vil flere interessante lokaliteter bli oppdaget ved mer detaljerte undersøkelser i skog. Det samme gjelder barskog for øvrig som ikke er prioritert i denne undersøkelsen.

Figur 11. Storblåfjær – Polygala vulgaris.

(25)

Naturlig forekommende edelløvtrær i Inderøy er alm, hassel og svartor. Spisslønn og sommereik finnes plantet på enkelte tun. Ask er mer sjelden som tuntre og selvforyngende bestander med treslaget finnes på noen plasser i kommunen. I Inderøy er særlig det innførte treslaget platanlønn vanlig på tun. Arten naturaliserer seg (er i ferd med å bli en del av den naturlige vegetasjonen) og kan oppfattes som et problem da den fortrenger naturlig

forekommende arter (Fremstad & Elven 1996). Rydding av platanlønn i kartlagte

lokaliteter og planting av stedegne treslag som tuntrær er derfor gunstig, men da arten er såpass godt etablert er det usikkert hvilken effekt slike tiltak vil ha.

Kommentarer til klassifikasjon og kartlegging

Klassifikasjonssystemet i DN-håndboka er nylig utarbeidet og derfor lite utprøvet i praktisk naturtypekartlegging. En del av de beskrevne typene er likevel godt kjent gjennom andre klassifikasjonssystemer, for eksempel for vegetasjonskartlegging (se bl.a. Fremstad 1997) og gjennom mange ulike utredninger og naturfaglige undersøkelser. Likevel vil det når man tar i bruk et nytt system avdekkes mangler og inkonsistenser og problemer med praktisk gjennomføring. Det bør være rom for skjønnsmessige vurderinger og det er behov for utprøvinger og tilpasninger.

Noen få naturtyper i Inderøy kommune er ikke beskrevet i DN-håndboka. Derfor har kategorien andre viktige forekomster blitt benyttet om noen lokaliteter. Bak typen skjuler det seg bl.a. skjær og holmer som er viktige hekkeplasser for sjøfugl. Dette kan være viktige lokaliteter både i lokal, regional, nasjonal og internasjonal sammenheng.

Naturtypen er ikke beskrevet i DN-håndboka, men det kan diskuteres om slike lokaliteter hører inn under viltkartlegging. En grenseoppgang mellom naturtypekartlegging og viltkartlegging er nødvendig. Noen ferskvannsforekomster er også blitt plassert her. Det gjelder noen tjern som ikke kan klassifiseres som naturlig fisketomme tjern, men som i følge Dolmen (1993) kan ha interessante faunaforekomster. Spesielt gjelder dette vann med forekomst av padde, som er en sjelden art i Nord-Trøndelag.

Figur 12. Høsholmen med den rødlistede arten norsk timian - Thymus praecox ssp. arcticus.

(26)

Lokalitetsliste

Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av lokalitetene. Dataene samsvarer med egenskapstabellene i kommunens biologisk mangfold-database.

1. Litleengvågen

Kyst og havstrand: Strandeng og strandsump Verdi: A Dato: 29.08.1999

Kilde: Kristiansen (1988), Borg (1998), H. Bratli

Området omfatter strandengkompleks og brakkvannspoll. I følge Kristiansen (1988) er dette et artsrikt område (77 arter) med den regionalt sjeldne arten duskstarr. Lokaliteten inneholder meget fint og tilnærma urørt strandengkompleks med varierte plantesamfunn;

landhevingstrand med littoralbassenger og steinstrand med velutvikla burotvoll. Dessuten finnes saltenger, brakkvannsenger, pøllignende våtmark og fuktenger. Vegetasjon er meget frodig. Kristiansen (1988) vurderer området som nasjonalt til regionalt verneverdig.

2. Skjelvågen

Kyst og havstrand: Strandeng og strandsump Verdi: B Dato: 1973

Kilde: Baadsvik (1974a), Borg (1998), H. Bratli

Området omfatter strandengkompleks og brakkvannspoll. Pollen har mudderbunn med havgras og ålegras og ulike utforminger av saltsiv-samfunn. Lokaliteten er beitepåvirket.

Ifølge Baadsvik (1974a) er lokaliteten mindre verneverdig i nasjonal målestokk (2 av 4 mulige stjerner). Utfylling langs veien på nordsiden og ca 30 m langs vestsiden av pollen, samt at vannet er forurenset, reduserer verdien. Lokaliteten er ikke avgrenset av Baadsvik (1974a). Avgrensing følger Borg (1998).

3. Hyllbukta

Kyst og havstrand: Strandeng og strandsump Verdi: A Dato: 30.08.1999

Kilde: Baadsvik (1974a), Kristiansen (1988), Bierach (1989), Borg (1998), H. Bratli

Dette er et strandeng og gruntvannsområde med relativt vanlig strandengvegetasjon, med unntak av en strekning på 3-400 m lengst øst. Nord for båthusene ved Koabjørga foreligger de med mest interessante planteforekomstene. Her finnes steinet driftvoll med artsrik og spesiell flora med regionalt interessante arter som bukkebeinurt, engstorkenebb, havsivaks og strandvindel. Ellers inngår rullesteinsfjære, steinet strandeng og artsrik driftvoll. I følge Bierach (1989) er lokaliteten et viktig naturvernområde og et vann/sjøfuglområde med lokal verdi. I følge Kristiansen (1988) har strandengene lokal til regional verdi. Avgrensing følger delvis Borg (1998). Kulturpåvirkning og nærhet til E6

(27)

reduserer naturverdiene og i følge Baadsvik (1974a) er lokaliteten derfor kun mindre verneverdig.

4. Sundnesbukta

Kyst og havstrand: Strandeng og strandsump Verdi: B Dato: 01.07.1999

Kilde: Baadsvik (1974a), Kristiansen (1988), Bierach (1989), Borg (1998), H. Bratli

Området består av en to km lang mudderfjære med ulike strandengtyper, bl.a. saltsivenger og driftvoller. Lenger ut finnes salturt og havgras. Lokaliteten har en interessant flora med bl.a. bukkebeinurt og en stor populasjon med havsivaks. Gruntvannsområdet er i følge Bierach (1989) et lokalt viktig sjø/vannfuglområde. Baadsvik (1974a) vurderte lokaliteten til å være uten verneverdi pga. kraftig forurensing, mens Kristiansen (1988) vurderte den som lokalt/regionalt verneverdig. Avgrensingen følger Borg (1998).

5. Laberget-Gjørvsholmen

Kyst og havstrand: Strandeng og strandsump Verdi: B

Kilde: Kristiansen (1988), Kaspersen & Einvik (1994), Borg (1998)

Lokaliteten er et gruntvannsområde med tilgrensende strandenger og en dam. I følge Kaspersen & Einvik (1994) var området tidligere et viktig fugleområde, men det er noe redusert pga. oppdyrking innenfor Gjørvsholmen. Kristiansen (1988) vurderte strandengene i området til å ha lokal til regional verneverdi. Borg (1998) siterer notat fra Norsk

ornitologisk forening hvor det hevdes at området er viktig for kortnebbgås.

6. Lorvikleiret

Kyst og havstrand: Strandeng og strandsump Verdi: A

Kilde: Kaspersen & Einvik (1994), Borg (1998)

Kaspersen & Einvik (1994) hevder at dette er en meget viktig fuglelokalitet.

Kortnebbgåsansamlingen i 1993 savner sidestykke i landssammenheng med 8000 individer. Lokaliteten er også et viktig område for smålom og marine ender og den har potensiale som rasteplass for vadefugl. Lorvikleirets betydning er på høyde med tilsvarende områder i Trondheimsfjorden. Kartavgrensing følger Borg (1998).

7. Straumen

Kyst og havstrand: Grunne strømmer Verdi: A Dato: 01.07.1999

Kilde: Bierach (1989), Borg (1998), H. Bratli

Gruntvannsområde og smal tidevannstrøm ved utløpet av Borgenfjorden. Hos Bierach (1989) er området avmerket sammen med Borgenfjorden som et sjøfuglområde med

(28)

regional verdi, dessuten som et viktig naturvernområde. Sjøen er vinteråpen og et viktig tilholdssted for ærfugl. Kartavgrensing følger Borg (1998).

8. Kroksvågen

Kyst og havstrand: Strandeng og strandsump Verdi: A

Kilde: Kaspersen & Einvik (1994), Baadsvik (1974a), Bierach (1989), Borg (1998)

Kroksvågen er et gruntvannsområde på grensa mot Steinkjer. I følge Kaspersen & Einvik (1994) er området sammen med Frøsetvågen, Hustadøya og Kalven et betydelig

hekkeområde. Kroksvågen har et tyngdepunkt av andefugler. Bierach (1989) angir området som en sjøfugllokalitet med regional verdi. Området er også undersøkt av Baadsvik

(1974a), som beskriver lokaliteten som mudderfjære som går over i steinfjære dominert av strandstjerne og strandkjempe. Han gir ikke lokaliteten verdi i nasjonal sammenheng.

Lokaliteten er viktig for vadefugler og ender, bl.a. havelle, svartand, ærfugl og kvinand.

9. Stornesøra

Kyst og havstrand: Strandeng og strandsump Verdi: B Dato: 30.08.1999

Kilde: Bierach (1989), Borg (1998), H. Bratli

Gruntvannsområde med strandenger og strandberg. Lokaliteten er angitt av Bierach (1989) som et sjø/vannfuglområde med regional verdi. Borg (1998) besøkte lokaliteten og nevner ærfugl, brushane, gravand og en del vadere. Lokaliteten er sterkt påvirket av friluftsliv og ferdsel da en fotballbane med parkeringsplass, kiosk og toalett ligger på den midterste tangen. Bergene på Naustholmen er slitasjepåvirket og relativt artsfattige. Fjellrapp og vill- lin kan nevnes. Strandengfloraen er bedre utviklet med vanlige arter som strandrug, strandkjempe, strandstjerne og saltsiv. Lokaliteten har størst betydning for fuglelivet.

10. Prestmyra

Myr: Intakt lavlandsmyr Verdi: C Dato: 1998 Kilde: Borg (1998)

Myr som i følge Borg (1998) består av både fattig torvmosemyr, fattig starrmyr og rik grasmyr. Myra skal også være grøftet på to steder. Kartavgrensing følger Borg (1998).

11. Venåsmyra/Venåstjønna Myr: Rikmyr

Verdi: A

Kilde: Dolmen & Refsaas (1987), Dolmen (1993), Borg (1998), K. I. Flatberg

Dette er et myrområde som spenner fra nedbørsmyr til rikmyr. Myggblom finnes, dessuten sjeldne torvmoser som butt-torvmose (Flatberg sitert i Borg 1998). I følge Dolmen (1993)

(29)

er dette et typisk midtnorsk myrtjern med relativt stort potensiale for rik fauna. Salamander var tidligere tallrik, men på grunn av forsøk med utsetting av ørret er bestanden kraftig desimert. Liten salamander finnes fortsatt i nyutgravde dammer (Borg 1998). Dolmen &

Refsaas (1987) fant 7 vanlige øyenstikkerarter på lokaliteten. Avgrensing følger i hovedsak Borg (1998).

12. Kjelås 1

Ferskvann og våtmark: Dammer Verdi: B

Kilde: Dolmen (1993), Borg (1998)

Dam som ifølge Dolmen (1993) ligger inngjerdet på beitemark med tette vegetasjonsbelter rundt. Faunaen var ikke spesielt rik, men Dolmen noterte mange froskerumpetroll. Den inngår i et relativt sammenhengende damkompleks og dermed kan den ha betydning for overlevelse av bl.a. liten salamander. Avgrensing er omtrentlig og inkluderer en buffersone rundt selve dammen.

13. Kjelås 2

Ferskvann og våtmark: Dammer Verdi: A

Dam i veikant nord for Kjelås som ifølge Dolmen (1993) er relativt nyutgravd.

Vegetasjonen er sparsom, men dyrelivet er rikt og variert. Dolmen noterte mange froskerumpetroll og fire individer liten salamander. Den inngår i et relativt

sammenhengende damkompleks og dermed kan den ha betydning for overlevelse av bl.a.

liten salamander. Avgrensing er omtrentlig og inkluderer en buffersone rundt selve dammen.

14. Kjelås 3

Dam som ifølge Dolmen (1993) ligger ca 400 m N for Kjelås i åkerkant inn mot skogen.

Dolmen fant mange froskerumpetroll, 2 frosker og en liten salamander. Den inngår i et relativt sammenhengende damkompleks og dermed kan den ha betydning for overlevelse av bl.a. liten salamander. Avgrensing er omtrentlig og inkluderer en buffersone rundt selve dammen. Lokalitet 14 og 15 kan være byttet om hos Borg (1998).

(30)

15. Kjelås 4

Skogsdam som ifølge Dolmen (1993) ligger ca 500 m N for Kjelås. Dammen skal ha et interessant dyreliv og Dolmen fant mange froskerumpetroll. Den inngår i et relativt sammenhengende damkompleks og dermed kan den ha betydning for overlevelse av bl.a.

liten salamander. Avgrensing er omtrentlig og inkluderer en buffersone rundt selve dammen. Lokalitet 14 og 15 kan være byttet om hos Borg (1998).

16. Kjelås 5

Dam som ifølge Dolmen (1993) ligger på en porsmyr omgitt av torvmoser og starr.

Dolmen fant liten salamander. Den inngår i et relativt sammenhengende damkompleks og dermed kan den ha betydning for overlevelse av bl.a. liten salamander. Avgrensing er omtrentlig og inkluderer en buffersone rundt selve dammen.

17. Kjelås 6

Dam som ifølge Borg (1998) var fullstendig dekket av andmat. Den ble ikke undersøkt av Dolmen (1993), men inkluderes siden den inngår i et relativt sammenhengende

damkompleks og dermed kan den ha betydning for overlevelse av bl.a. liten salamander.

Avgrensing følger Borg (1998) og inkluderer en buffersone rundt selve dammen.

18. Mellom Vikan og Hamre

Ifølge Dolmen (1993) er dette en typisk klippedam, som lenge har vært tilholdssted for liten salamander. Dammen mottar et visst tilsig fra en kjøkkenhage like ved og i følge Borg (1998) ble dammen rensket opp i 1994.

(31)

19. Skardstjern

Ferskvann og våtmark: Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Verdi: A

Dolmen (1993) angir både liten salamander og frosk fra Skardstjernet. Tjernet ligger på ei myr og deler av skogen rundt er også inkludert.

20. Floåstjern

Lokaliteten er ifølge Dolmen (1993) et lite myrtjern med liten salamander. En del av skogen rundt myra er også inkludert i lokaliteten for å sikre salamander levesteder på land.

21. Metjønna

Ifølge Dolmen (1993) er dette et myrtjern hvor det er satt ut fisk, men hvor det er lite sannsynlig at den kan formere seg. Det ble observert en liten salamander og

froskerumpetroll.

22. Gavlstjern

Ifølge Borg (1998) er det fortsatt mye salamander i dammen. Dolmen (pers. med. i Borg 1998) hevder at dammen er en av de viktigste salamanderlokalitetene i kommunen.

Avgrensing følger Borg (1998) med unntak av dyrka mark som er utelatt.

23. Froskhølet

I følge Dolmen (1993) er dette en skogsdam som det tidligere har vært liten salamander i.

Dammen var i 1993 til dels drenert og skogen rundt hogd. Det ble ikke observert liten salamander i 1993, men store mengder froskerumpetroll. Dammen ble rensket opp og demt opp til opprinnelig vannstand i 1994 og fire salamander ble satt ut (Borg 1998).

(32)

Dammen er ikke undersøkt i dette prosjektet og status til salamander i dammen er uklar.

Kartlegging er omtrentlig og følger Borg (1998) og grense mot dyrka mark.

24. Dam ved Ringve

Ferskvann og våtmark: Dammer Verdi: B Dato: 01.07.1999 Kilde: Borg (1998), H. Bratli

Liten dam i skogkant som nylig er gravd opp. I følge Borg (1998) skal det være satt ut liten salamander. Det er usikkert om denne har overlevd. Dammen ligger i kant av gråorskog og skogen er ryddet mot sør for å slippe sol og varme inn. Langs kanten vokser

vannvegetasjon med arter som gulldusk og slåttestarr. Kartavgrensing følger Borg (1998), som for øvrig kaller lokaliteten dam ved Røset.

25. Dam ved Hogstad

Kilde: Borg (1998), H. Bratli

Liten dam som ifølge Borg (1998) ble gravd opp i 1994. Liten salamander finnes i selve dammen og i en liten sump i nærheten. Den er ikke undersøkt av Dolmen (1993).

26. Skålpundtjern

Ferskvann og våtmark: Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Verdi: B

Kilde: Dolmen & Refsaas (1987), Dolmen (1993), Borg (1998)

Ifølge Dolmen (1993) er dette et myr/skogstjern, som brukes til utsetting av regnbueørret.

Tidligere er det registrert liten salamander der, men dens status i dag er usikker. Dolmen hevder (sitert i Borg 1998) at dette er blant de mer interessante lokalitetene for salamander i kommunen, såfremt det ikke settes ut mer fisk. Ellers er dette en av få lokaliteter hvor det er påvist marflo. Dolmen & Refsaas (1987) fant kun noen få vanlige øyenstikkere ved vannet. Vegetasjonen er relativt rik med selsnepe, bukkeblad, gulldusk og hvit nøkkerose.

Borg (1998) observerte horndykkerpar med unge. Lokaliteten er ikke undersøkt i dette prosjektet. Kartavgrensing følger Borg (1998), men er modifisert noe. Blant annet er dyrka mark utelatt.

27. Sundnesdammen

Ifølge Dolmen (1993) er dette et vannreservoar dannet gjennom oppdemming av bekken.

Dammen er ikke undersøkt av Dolmen, men det skal ifølge han være observert både liten

(33)

salamander og frosk der tidligere. Dammen framkommer ikke på kartet og er omtrentlig plassert etter koordinater angitt av Dolmen (1993) og bekkens beliggenhet.

28. Dam N for Granheim/Saksmoen Ferskvann og våtmark: Dammer Verdi: B

Ifølge Dolmen (1993) er dette et vannreservoar med relativt rikt dyreliv og mange froskerumpetroll. Lokaliteten er omtrentlig avgrenset på kart.

29. Dam vest for Ingål

Dammen er ifølge Dolmen (1993) en oppdemming av bekken. Det ble observert fiskevak og mange froskerumpetroll i en sumpdam like ved. Lokaliteten er omtrentlig avgrenset på kart.

30. Granavatnet

Andre viktige forekomster Verdi: C

Kilde: Dolmen & Refsaas (1987), Dolmen (1993), Borg (1998)

Ifølge Dolmen (1993) skal det tidligere (1954 og 1973) være funnet liten salamander ved utløpet i sør, men han hevder at dette trolig er "slengere" pga. forekomster med både trepigget stingsild og ørret i vannet. Dolmen & Refsaas (1987) angir den vanlige øyenstikkerarten Aeshna grandis fra Granavatnet.

31. Dam øst for Granavatnet

Liten dam hvor det ble observert store mengder froskerumpetroll og trepigget stingsild (Dolmen 1993).

(34)

32. Tjern NV for Raudfloa (Kafstadtjern)

Ferskvann og våtmark: Rike kulturlandskapssjøer Verdi: B

Dette er ifølge Dolmen (1993) et sterkt eutrofiert tjern pga. omkringliggende jordbruk. Han fant frosk i tjernet. Vegetasjonen er rik med bl.a. selsnepe.

33. Svarttjern

Andre viktige forekomster Verdi: C

Svarttjern er ifølge Dolmen (1993) et eutroft skogstjern med en god bestand trepigget stingsild. Det finnes også frosk i tjernet.

34. Tjern sør for Floåsen Andre viktige forekomster Verdi: C

Ifølge Dolmen (1993) er dette et tjern med fisk. Froskerumpetroll ble registrert og det synes som om vannet kan egne seg for padde.

35. Tjern sør for Søråsen Andre viktige forekomster Verdi: C

Ifølge Dolmen (1993) er dette et tjern som ikke egner seg for amfibier. Dyrelivet er imidlertid relativt rikt.

36. Solemstjønna

Ferskvann: Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Verdi: C

Ifølge Dolmen (1993) er dette et tjern hvor det er satt ut fisk. Froskerumpetroll ble registrert.

(35)

37. Tjern på Lauvhaugen

Ferskvann: Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Verdi: B

Ifølge Dolmen (1993) er tjernet egnet for liten salamander, men den ble ikke observert av han. Insektlivet var nokså rikt.

38. Raudflovatnet

Andre viktige forekomster Verdi: B

Raudflovatnet har bestander av både ørret og trepigget stingsild (Dolmen 1993). Han observerte også froske- og padderumpetroll. Padde er sjelden i Nord-Trøndelag.

39. Vådalsvatnet

Andre viktige forekomster Verdi: B

Ifølge Dolmen (1993) er dette et typisk midtnorsk skogsvatn med ørretbestand. Vatnet har også både padde og frosk. Padde er sjelden i Nord-Trøndelag.

40. Leklemsvatnet, nordbukta Andre viktige forekomster Verdi: B

Leklemsvannet har ifølge Dolmen (1993) en god fiskebestand. I nordbukta ble store mengder padde- og froskerumpetroll observert.

41. Skjemstadvatnet

Ferskvann: Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Verdi: B

Kilde: Dolmen & Refsaas (1987), Borg (1998)

Skjemstadvatnet omhandles av Dolmen & Refsaas (1987). De beskriver vannet som næringsrikt med rik vegetasjon. Hassel finnes på nordsiden. De fant en sjelden og tre vanlige øyenstikkerarter. Coenagrion pulchellum er en sjelden art som er registrert langs kysten til Trøndelag, samt ett funn i Nordland. Kartavgrensing følger Borg (1998).