Vintersildfiskets lønnsomhet etter krigen

(1)

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m a s k r i f t e r

N r . 11

-

^{1 9 5 0}

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser:

Vintersildfiskets lønnsomhet etter krigen

V e d sekretær Per L. Mietle

Særtrykk av .Fiskets Ganga nr. 21 for 25. mai 1 9 5 0

Utgitt av FISKERIDIREKTØREN

\ B E R G E N

A I S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 5 1

(2)

(3)

I 1945 utga Fiskeridirektoratet pubiikasjonen ~Viiiter- jildfiskets IØnnsoinhet 1940-1943« (Årsberetning vedlrom- mende Norges Fiskerier 1943 - nr. 5). Publikasjonen framla resu1,taaten av en driftsØlronomisk undersØkelse for vintersildfisket, omfattende lårene 1940-43.

UndersØkelsene ble tatt opp igjen fra og med sesotlgen 1947, elg driftsresultatene for årene 1 9 4 7 - 4 9 er framlagt i en puiblilrasjon som FiskeridirektØren utga i februar 1950.

tabellariske

oversilrter over vintersildfiskets IØnnsom- het 1947-1949 og tidligere undersØkelsesår«

-

Arsberet- ning vedkoinn1,ende Norges Fiskerier 1949

-

nr. 6). I den nye publikaisjoaen har en også tatt med hovedresultatene for årene 1940-43, slik at driftsresultatene for etterkrigs- årene gjennom stØrsteparten av publikasjoilen kan jamfØres med resiiltatene for årene 1940-43.

Av ulike grunner forelå ikke regnskapsresultatene for irene 1 9 4 7 - 4 9 i ferdig utarbeidet stand fØr i deseinber 1949. Da en anså det for betydningsfullt å publisere resultatene straks, fant en å måtte avstå fra å kommentere driftsresultatene tekstlig. I steden ble tabellene utstyr med til dels fyldige fotnoter. Utover dette ble det henvist til den forrige publikasjonen for dem soir, ville studere undersØke1- sesresultatene nØyere, og derfor Ønsket mer utfØrlige opplysninger om tabelloppstillingeile og de betegnelser som er ilyttet i tabellene. Men antakelig vil det ikke by på særlige vansker å lese tabellene uten hjelp av besltrivende tekst.

Den driftsØkonomiske undersØltelsen for vintersildfisltet er basert på fiskernes frivillige innsendirig av regnskaper

(4)

til Fiskeridirektoratet. Regnskapene avgis på e t spesielt oppgjØrsskjema som er utarbeidet av Fiskeridirektoratet.

Skjemaene blir sendt ut til e t utvalg av farkoster gjennom Noregs Sildesalslag. I undersgikelsen legger ei1 vekt på 2 f å med flest mulig farkoster, o g selvsagt både gode, dårlige og middels gode resultater, slik a t undersgikelsesinaterialet blir mest mulig representativt.

F r a Noregs Sildesalslag har Fiskeridirektoratet hvert uildersØkelsesår fått utlånt lister over alle som leverte fangst til laget i vedkommende %r. Disse listene

-

som er av meget stor betydning for undersØkelsen

-

inneholder opp- gave over samlet fangstmengde o g fangstverdi for hver enkel farkost. Ved å jamfØre de innhentede driftsoppgaver nied Noregs Sildesalslags lister, er det mulig å regne ut iepresentasjonens stØrrelse i hvert undersØkelsesår. Disse utregninger viste a t i 1943 hadde en best representasjon.

Det året fikk (direktoratet inn regnskaper dra 22 pst. av snurperne og 21 pst. av garnfarkostene. 1949 var [let dårligste året i så niåte, idet re\presentasjonen var helt nede i 8 pst. for snurperne og 5 pst. for garnfarkostene. Både fra Noregs Sildesalsla~gs o g f r a Fiskeridirektoratets side e r det rettet henstillinger til fiskerne om å slutte opp om under- sØkelsen, o g en tror bestemt det vil ly>klres å Øke representa- sjoaen betraktelig fra og med 1950. -,Det e r for'resten verd å merke a t representasjonen for antall farkoster som regel cr lavere !enn for fangstmeltgde og fangstverdi, særlig gjelder dette snurperne. Dette kommer av a t det i undersØke1- sen er korntitet mecl fiorholdsvis store Farkoster.

Hensikten med den drifts$konomislre underspikelsen for rintersildfisket er

-

som med direktoratets Øvrige sesong- tmdersgikelser

-

å belyse inntekts- o g utgif,tsfor4hold f o r ulike redslrapsklasser og ulike farkoststØrrelser, o g sclerved blant annet å finne fram til hvor meget som tilfaller de enkelte innsatsfaktorer som vederlag for deres innsats.

Den nye publikasjonen inneholder fØrst en tallmessig oversikt over vintersilclfiskets utvikling de senere år. Det gis således tabeller over faiigstmengcle, fan,gstverdi, priser

(5)

og deltakelse. V i d e r e er det tatt inn tabeller ion1 viser hvor sterkt representert de ulike redskapsklasser og l ~ y ~ t d i s t r i k - ter er i undersØkelsesmaterialet.

Selve regnsiiapsresultatene fyller det meste av puhlilra- sjonen. Materialet er delt opp i e n rel<l<e farliostgrupper.

For garnfårkostene er inndelingen slik: A. D r i v g u n ~ med fØlgende undergrupper: 1 ) under 45 f o t , 2 ) 45-54,9 f o t , 3) 55 f o t og over, B. Settegarit med fØlgende undergrupper : 1 ) under 35 f o t , 2) 35-39,9 f o t , 3) 4 0 4 4 , 9 fot, 4) 4.5 fot og over. C. Koniåincrt garnfiskc med undergruppene l ) under 45 f o t , 2) 45

-

54,9 fot, 3) 55 f o t og over. Dess- uten er alle garnfarkoster til slutt behandlet under ett i e n fellesgruppe.

Slz~irpergze er inndelt s l i k : 1) da?nplnrkoster, 2 ) vzotor- farkosfer, 3) clanzp- og motorfarf;osteu u z d e r ett. I årene 1942 og 1943 ble motorsnurperne clessuten delt i 2 stØrrel- sesgrupper med skillet ved 70 fot, men da utviklingen er gatt i retning a v stØrre snurpere, har e n n å gått f r a denne

i

undergrupperingen.

I det fØlgende har en satt opp noen tabeller som gir

1

et utdrag a v noen f å hovedposter i de publiserte regnskaps- resultater.

Tabell 1 viser bruttoinntelrt (fai~gstinntelct) og fellesut- gifter i de enkelte farkostgrupper i gjennomsnitt pr. farkost.

Garnfurkostenes viktigste fellesutgifter er s o m regel fØl- gende: d r i v s t o f f (brenselolje, srilØreolje, petroleum osv.).

proviant, havnepenger, telefon, telegrammer, til dels garn- slcade o g redsliapstap. De viktigste fellesutgifter for snur- perne er som regel stuerthyre, laildslott, telefon, telegrani- mer, samt assuranse a v fangst. Det forekommer imidlertid f o r enkelte farkosters vedkomende at e n eller flere a v de nevnte utgifter i k k e regnes son1 fellesutgift, men skal dek- kes a v fartØyets, redskapenes eller mannskapets part. På de farkoster hvor dette er praksis, blir fellesutgiftene for- holdsvis små. Dette innvirker på gjenno~nsnittstallet, slik at summen a v utgiftene spesielt nevnt ovenfor blir litt stØrre cnn fellcsutgiftene i tabell 1.

(6)

Damp- og motor under e t t

. . . 1

198 903 6 233

/

^{213 221}

1

5 033

1

^{134 415}

/

^{8 425}

Tabell 1

.

Bruttoinntekt og fellesutgifter 7947-7949

.

^-Gjennomsnitt $r

.

^farkost

.

QJ

Drivgarn:

. . .

Under 45, 0 fot

45,O-54, 9 fot

. . . . . .

55. 0 fot og over

Alle

. . .

Settegavn:

. . .

Under 35. 0 fot

. . .

35.0-39. 9 fot

. . .

40.0-44. 9 fot

. . .

45. 0 fot og over

Alle

. . .

I<ombinevt garnfiske :

. . .

Under 45. 0 fot

45.0-54. 9 fot

. . .

55 fot og over

. . .

Alle

. . .

Alle gavnfarkostev under ett

. . .

Snuvfienot :

. . .

Dampfarkoster

. . .

Motorfarkoster

1948 1947

Brutto- Felles- inntekt utgifter

kr . 22 kr 061

I

⁵⁸¹

Brutto- inntekt

kr

.

20 Sl0 29 915 44 781 36 686 13 389 19 728 28 116 31 205 24 042 34 788 54 522 66 563 52 443 35 558 252 202 188 859

1949

31 443 39 927 35 417 4 642 10 760 14 022 17 805 13064 25 695 37 667 41 849 34 872 26 542 225 335 172 472

Felles- utgifter

kr . 812 619 1 337 1075

254 344 628 610 482 913 1 384 1 993 1 4 2 1 935 5 585 4 689

Brutto- inntekt kr

.

5 178 12 394 34 306 26 401 7 693 11 399 13 213 20 964 14 697 22 535 25 305 39 941 28 447 21 889 132 657 134 708 1 487

1 003 1 0 8 3

400 268 462 646 448 829 1 395 1 525 1252 872 7 409 5 058

Felles- utgifter

kr

.

387 825 1 085 962 170 254 646 1022 637 1629 1 353 2 104 1653 960 7 170 8 634

(7)

Av tabellen framgår det a t ganzfarlzostenes bruttoinil- tekt Øker raskt med farkoststØrrelsen. Dette gjelder stort sett også for dellesutgiftene, men tendensen er ikke fullt så niarkert som for inntekten. Farlroster utrustet nied både clrivgarn og settegarn hadde jamt over hylyere bruttoinntekt enn \de rene drivere i undersØkelsesårene, mens far- ltoster nied bare settegarn lå dårligst an. Det forhold svi^

dårlige resultat for settegarnfarkortene i 1947 og 1949 skyl- des i fØrste relzl~e a t silden ikke trakk inn på de vanlige settegarnfeltene. Settegarnfisket ble derfor litt av en skuf- felse disse årene. Sammenlikner en de 3 årene, ser en at med unntak for de minste driverne, lå bruttoinntekten meget IiØyere i rekordåret 1948 eiin i de andre etterkrigsårene.

I

N å r det gjelder slzzlvpeulze, har clan~pfarkostenes brutto- i:lntekt gjerne ligget en god del over motorfarkostenes,

I idet dampsnurperne gjennomsnittlig er stØrre farkoster enn iiiotorsnurperne. I 1949 var derimot motorsnurpernes gjen- iiomsnitt!ige bruttoinntekt litt hylyere enn dampsnurpernes, nien d u undersØkelsesmaterialet i 1949 var ,særlig tynt: for dampfarl<ostenes vedkoinnlende, kan det vanskelig trekkes bestemte slutninger på dette punkt.

Trekkes fellesutgiftene dra bruttoinntekten framkommer dcLivzgsfa?zgsten. I tabell 2 er det vist hvor meget av delingsfangsten son1 daller 'på farkost, på redskap og på mannskap.

I P5 garnbåtene har redskapene dels egen part, dels part szminen med nlannskapet. For de garnbåter, cler redskapene ikke har egen part, er redsltapsparten (beregnet, sli'k at en får frani fordelingen på hver av de 3 kategorier, farkost, redskap og mannskap. På snurperne far farkost og redskap i så å si alle tilfeller part sammen. Når det gjelder snurperne viser derfor tabellen rederiets parr og maniiskapspar- ten, mens det ikke oppgis noen særskilt redskapspart.

I 1949 utgjorde mannskapets andel av delingsfangsten 48 pst. på alle garnfarkoster under ett, mot 46 pst. i 1947 og 1948. I 1943 var prosentsatsen 44. På snurperne har

(8)

Tabell 2. Fo~tdelingeiz av delingsfaizgstelz på farkost, redskap 1947

i- ^l

^l

Dvivgavlt : Under 45,O f o t . 45,0-54,9 fot.

.

55,O fot og over Alle

. . .

Settegarn : Under 35,O fot 35,O-39,9 f o t .

.

40,O-44,9 fot.

.

45,O fot og over Alle

. . .

h'omb. gavnfiske:

Under 45,O fot 45,O-54,9 fot. . 55,0 fot og over Alle

. . .

kr. kr.

1

^kr.

1

^Irr.

1

^kr.

Alle garnfavkostev under ett

. . . .

S+~ztvpe~zot:

Dampfarkoster

.

Motorfarkoster.

25 670 217 926 167 414

5 570

/

^{8 317}

--

148 026 112 945 Damp- og motor

under ett

. . . /

^{192 670} 130 486

(9)

og unniz~zskap 1947-1948. Gjewnorizsnitt pr. favkost.

1948

Av delingsfangsten tilfalt

1949

Av deliiigsfai~gsten tilfalt Mannsk.

Irr.

9 259 12 188 19 289 15 775 6 361 10 215 13 378 14 472 11 639 15 413 23 488 28 863 22 756 l 5 961 kr.

3 680 7 090 11 122

,

l 8 725 1 4 9 3 2 617 3 667 4 987 3 298 6 741 12 115 13 818 11 174 6 959

----d

Redskap kr.

7 059 10 019 13 033 11 111 5 281 6 552 10 443 11 136 8 623 11 721 17 535 21 889 17 092 11 703

Delings- __

fangst a - r kr.

4 791 11 569 33 221 25 439 7 523 11 145 12 567 1 9 942 14 060 20 906 23 952 37 837 26 794 20 929

eds sl ca^

M a n r s i .

" i 9 6

I

^{r i 9 6}

Irr.

1 3 9 9 2 615 7 774 5 953 964 1 8 3 9 1 9 3 5 2 998 2 165 3 930 4 790 11 351 5 546 3 851

3 332 9 734 7 352 2 962 3 818 4 574 7 411 5 118 6 293 7 760 9 4 5 9 S 226 6 900

-7

5 622 15 713 12 134 3 597 5 4 8 8 6 058 9 533 6 777 10 683 11 402 17 027 13 O22 10 O88

(10)

Tabell 3

.

Mannsloit 1941-43 og 1947-49

.

Gjennovnsnztt pv

.

^favkost

.

O

1

¹⁹⁴¹

1

¹⁹⁴²

/

¹⁹⁴³ ¹⁹⁴⁷ ¹⁹⁴⁸

/

¹⁹⁴⁹

i

^kr

^.

Dvivgavn :

. . .

Under 45. 0 fot 812

l) Etter fratrekk a v mannskapets saerutgifter til fellesproviant

.

(På garnfarkostene er pro- viantutgiftene som regel fellesutgifter< og den vesentligste del er derfor allerede trukket fra på forhånd før delingsfangsten og dermed mannskapsparten og mannslotten ble regnet ut)

.

. . .

45,O-54, 9 fot

55. 0 fot og over

. . .

Alle

. . .

Settegavn :

Under 35. 0 fot

. . . . . .

35.0-39. 9 fot

. . .

40.0-44. 9 fot

. . .

45. 0 fot og over

Alle

. . .

Kombinevt gavnfiske:

Under 45. 0 fot . . . . . . 45.0-54. 9 fot

55. O f o t o g o v e r

. . .

Alle

. . .

kr

.

535 897 1 127 876 670 943 1 3 7 5 1 7 5 1 1 1 4 4 1 3 7 5 1 3 7 3 1 4 5 5 1 3 8 5 1 0 7 2 2 259 1 2 7 0 1 603 930

1 301 1 0 6 6 404 506 741 995 679 744 973 1 3 6 2 1 0 2 1

kr . 1 4 7 0 1 6 2 5 2 192

1 9 7 2 1 5 5 1 2 043 2 477 2 334 2 238 2 704 3 218 3 563 3 205 3 247 4 706 3 560 3 987

kr

.

399 721 1 6 0 3 1 3 4 4 799 1 0 9 8 1 1 0 1 1 5 6 5 1 2 3 2 1 7 5 1 3. 754 1 9 3 5 1 8 4 7 1 4 0 7 2 209 2 295 2 286 kr

.

215 397 531 420 558 790 1 1 1 8 1 2 2 4 896 689 712 631 692 687 1 6 1 3 1 5 8 3 1 590 Alle gavnfarkostev undev ett

. . .

_'

I

_l ⁹¹⁷

Snuvpenotl)

kr . 1 6 4 3 1 7 3 1 1 9 1 2 1 8 4 1 477 1 0 2 8 1 2 3 0 1 4 1 4 1 155 1 8 5 3 2 454 2 561 2 298 1 7 5 9 4 159 3 190 3 675 Dampfarkoster

. . .

Motorfarkoster

. . .

Damp- og motor under e t t

. . .

2 188 1 6 3 6 1 909

(11)

niannskapsparten holdt seg uforandret oinlcring 32 pst. av clelingsfai~gsten.

Divideireic i ~ ~ a t ~ ~ ~ ~ s k a p s p a r t e ~ ~ med antall lott-takere, fraril- konliner nzafifislottelz. Denne er ,satt opp i tabell 3. T i l sam- menlikni,ng b a r en ioigså tatt med årene 1 9 4 1 4 3 . Det viser seg a t mannslottene i alle undersØkelses~åre~~e gjennom- gående ligger betralttelig 1hØyere på s n u ~ p e r n e enn på gariz- båtene. K u n i 1942 hadde cle kombinerte garnbåstene o g 'settegarnbåtene manizslotteir som noenlu,nde kunne itnåle seg med inamlslotten på s~tllui-,perne, og i 1948 viste det seg a t de stØrste farltolstene ,som drev kombinert garnfiske hadde oriltrent like store mannslotter isoin tnotar-snuriperme.

E n jamfØring inellotl~ garnbåtene viser a t de lconzbinerte garnbåtene

-

som fØlge av lengre driftstid

-

liar hatt hØyere mannslotter enn de andre ,garnbåtene etter krigen, mens forholdene var mer uensartet i årene 1 9 4 1 4 3 . Sette- garnfiskerne gjorcle det dårligere enn ide andre garnfiskerne i 1947 og 1949, son1 tidligere nevnt slcyl~des dette i fgirste rekke spesielt vanskelige forhold for settegarnfiskerne i disse 2 årene.

Rekordåret 1948 var

-

når en ser bort f r a smådri- verne

-

klart det undersØlcelsesåret som ga hgiyes: mannslotter. I 1949 lå mannslotten meget lavere, i det store og riele til og med lavere enn i 1947.

Reclskapsutgiftene utgjØr igarnfarkostenes stglrst- utgifts- post. Som redskapsutgift re,gnes her nyanskaffels,:r og vedlikehold. I tabell 4 er redskapsatgiftene og ~redskapsarlten igjengitt. (Redskapsutgiftene i kaibellen kail imidlertid ikke jan~fØnes helt ut med tallene f80r redskapsparten, idet red- skapisutgifitene i tabell 4 ilcke uteluklcende omfatter utgiflter som delcke,~ a v redskapsparten, men også inoeil redskapsut- gifter soin dekkes som fellesutgift. Disse siste er dog, rela- tivt seM, av så liten betydning a t tabellen likevel gir et godt bilde a v hvor stor del av redskapsparten sol11 brukes til redskapisutgifter fØr og usilder vintensildfisket).

(12)

m - ~ m a m 3 m o ~ n d n i m m i m w N n m a

L. o o o i N m * d a b m m o .r

Y

l 3

5; W P :

z

'* d- -- Oi

W a N m * K l a d d a N * m b

W + N O a * N * O a 3

O wr.r.a* m o a d m

d d W N N d W

ri ri r i d d k

5

8

3

S,

X1

% 3

%

P e

U 8

"*

24

c!!

-

d-

% 3

" P :

--

(13)

Tabell 5. S~z;;~itere. Båtenes og vedsRape:z;s jvedeviets) iuntektev og spesielle sesongzttpiftev 7947-1949.

Gjennomsnitt pv. favkost.

Rederiets part av fangsten

Spesielle sesongutgifter

D r i v Red- Ekstra-

1

^Disse

stofp) skaps- lotter, hy- Diverse utgifter utgifter2) rer, lønn. i alt

7947: Dampfarkoster

. . .

Motorfarkoster

. . .

Damp og motor under ett . .

. . .

7949: Dampfarkoster 85 660 15 808 22 191 21 972 1 740

1

^{61 711}

Motorfarkoster

. . .

85 492 18 947 1480 38 583 Damp og motor under ett . . 85 516

1 ^t;*

^{19 395} ^l⁵¹⁹ ^{41 961}

7948: Dampfarkoster

. . .

Motorfarkoster

. . .

Damp og motor under ett

. .

I I l l 1 l

l) Brenselolje, smøreolje, kull og annet til maskinen, ^2, Tap, skade og vedlikehold.

i.

w

kr.

148 026 112 945 130 486

167 439 16 656 15 444 40 716 75 012

123 837 6 134

1

^{9 903} ^{26 442}

^:l: ¹

^{43 764}

140 607 l 0 l81 2 034 31 932 l 635 55 782

l

kr.

14 377 4 462 9 420

l - l

kr.

13 594 8 392 10 992

kr.

34 352 26 593 30 473

kr.

546 1 531 1 038

kr.

62 869 40 978 51 923

(14)

N å r det gjelder snurperne er det

-

son1 nevnt oven- f o r

-

vanlig lat farkost og redskaip tar part sammen, idet redskapene gjerne tilhØrer farkosten. Tabell 5 viser rederiets parSt i delingsfangsten, jamfØrt med de viktigste av rederiets spesieille sesongutgifter. A v tabellen framgår klart hvor stone dainpfarkostenes utgifter er i forhold til motor- farhostenes, dette gjelder i szerdeleshet utgifter til driv- stof,fer.

Ubgiftene til liyrei-, IØnninger samt ekstralotter viste stØrst svingninger f r a å r til år, ideSt disse utgifter varierer noenluilde i takt iiled bruttoinntekten og dermed rederipar- ten. D e Øvrige rederiutgifter holdt seg noenlunde uforandret f r a å r til år.

Tabell 5 gir selvsagt iklce uttgmmende opplysninger om rederienes gjennonisnittlige lfortjeneste ved å delta i vin- tersibdfisket. Skal en f å fullt kjennskap til denne, m5 en også t a hensyn til den del av rederiNets Øvrzge årskostnader (vedlikehold av slcrog og maskin, renter av gjeld, assuran- ser, avskrivninger 111. v.) som llcan henregnes til vintersild- sesongen. Dessverre er de innkomne driftsopplgaver så ufullstendige på dette punkt a t idirektoratet ikke har f u i ~ n e t en bearbeiding av disse opplysnin,ger for hensilctsn~essig.

Vintersildfiskets lønnsomhet etter krigen

-