HADSEL KOMMUNE
Hsdssl kommune best&r av Hadssløya og deler av Langøya~ Hinnøya og
Austv~gøya.
Pa
Hadseløya er det ei brei strand~lats mot ~jell opp mot 650 m. Det er stort innslag av myr p~ strand~latene. P~Hinnøya og Austv~gøya er ei smal stand~late avskjermet med dype
~jorder og høye ~jell. Det høyeste ~jellet er Møysalen pa 1~266 m pa Hinnøya i grensen mot Sortland. Troll~jorden, en smal ~jord med stupbratte ~jell er en kjent turistattraksjon.
Areal: 574 km 2
Innbyggere: 82713 pr-. 1.01.90
Fiskere: 216 hvorav 186 p~ blad 8
Fiskefartøy~r: 169 hvorav 40 over 10 m Sysselsetting i
fordelingsleddet: 190 ~rsverk Sysselsetting i
oppdrettsnæringen: 13 ~~-sverk
SORTLAND KOMMUNE
Sortland kommune bestar av deler av Hinnøya og Langøya. Sortland- sundet skiller de to øyene ~ra hverandre. P~ strand~latene ved sundet ~inner vi størstedelen av bosettingen i kommunen.
Langøydelen av kommunen er karakterisert med relativ brede
strand~later b~de p~ østsida mot sundet og deler av vestsida mot
Eids~jorden. Omr~dene ~ra Sortland tettsted og sydover mot Kleiva er de beste jordbruksomr~dsns i VesterAlsn. Tilsvarende gode
omr~der ~inner vi ved Halmstad p~ vestsida. Det indre av Langøya er i hovedsak ~jellomrader. Hinnøydelen har de ~leste steder ei relativ smal strand~late. Landskapet er preget av markerte daler med bratte ~jellsider. De høyeste toppene nAr opp i over 1.000 m.o.h.
Area l:
Innbyggere:
Fiskere:
Fiskefartøyer:
Sysselsetting i foredlingsleddet:
Sysselsettting i oppdrettsnæringen:
577 km 2
8 = 2 9 4 p .. - • l •
o
1 • 9o
119 hvorav 96 pA blad 8 67 hvorav 12 over 10 m
20 arsvey-k
/ / .· /
LUFTHAVN / . / / ' __ /
~~--
I N N H O L O
l. Rettledningskontorete virksomhet og funksjon
1~1
KcMtcrst
1.2 Pevsonalet 1.3 KoYYespondanse1.4 Møtevivksomhet/viktigste sakev
1.5 Deltagelse i utvalg, nemndeY og komiteey 1.6 Tjenesteveisev
1.7 Fiskevinemnda- sammensetning 1.8 Møtevivksomheten
1.9 Viktige sakeY
1.10 Evfaving med tjenesten i bevetnings~vet
2. Syeeeletting i fiskerinæringen
2.1 Fiskevimanntallet2.2 Sysselsetting i foyedlingsleddet 2.3 Sysselsetting i oppdvettsnævingen 2.4 Avledet vivksomhet
3. Fiskefl&ten
3.1 MeYkeyegistYet
3.2 DistYiktsvis foYdeling av fiskefl~ten
3.3 Konsesjonsbilde foy kommunen 3.4 Andve tillatelsev/konsesjonev 3.5 DYiftsfoYmeY og dYiftstid
4.
Fo~edlingsleddet4.1 FiskebedYiftene
4.2 R~stoff, kvantumsutvikling
5. LAne-og finansieringskilder
5.1 Statens Fiskavbank
5.2 AndYe låne-og finasieYingskildey
6.
Oppsumme~ingAvsmelding 1989
Side 4 4 4 4 5 5 5 5 5
6
6
6 7 7
8 8 8 9 9
10 10
12 13
13
1. RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON
1.1
Kontoret
Fiskerikontoret hqlder t i l i moderne lokaler i Hadsel r~dhus p~
Stokmarknes. I tillegg disponerer etaten et underkontor p~
Sortland lokalisert t i l havneomr~det. Dette kontoret er knyttet t i l sentralbordtjenssten ved Sortland r~dhus.
Kontor~unksjonsn er lagt opp slik at hovedkontoret blir betjent
~1re dager i uken, mens underkontoret p~ Sortland blir betjent en dag i uken (~redag).
1.2 Personalet
Det er knyttet en ~iskerirettleder-stilling t i l ~iskerikontoret.
Kontoret p~ Sortland var delvis betjent av et medlem av +iskerinemnda ved +lere anledninger i 1989 ( i alt 9 ganger).
1.3 Korrespondanse
I ~Ølge brevjournal er det ~ørt 435 utg~ende brev (359 i 1988).
Ut~ylte søknadskjemaer om A-trygd, ~orskott p~ garantilott etc.
samt brev som blir skrevet ~or andre, blir ikke journal~ørte selv om de blir utsendt +ra kontoret.
Av inng~ende brev er det blitt journal~ørt 304 mottatte sendinger (170 i 1988).
1.4 Møtevirksomhet/viktigste saker
Siden Hadsel har +~tt status som +rikommune +ra 1989, er det ikke lenger noe som heter +iskerinemnd. Det er i staden blitt opprettet et eget
hovedutvalg for lokalsamfunn, kultur, miljøvern og næringsutvikling
som i hovedsak skal overta +iskerinemndas tideligere ~orvaltningsoppgaver. Det er slik i ~rikommune-+orsøket at mange av de tideligere sakene som ble behandlet i +iskerinemnda, n~ er deligert t i l ~iskerirettlederen. Sakene blir
s~ledes re+erert i hovedutvalget +or ~rikommune-+orsøket.
Hovedutvalget +or +rikommune-+orsøket har behan~let 7 +iskeri- relaterte saker og 3 andre saker hvor +iskerirettlederen har væ~t
saksbehandler ~or. I tillegg er der lagt ~ram i alt 137 re~erat
saker. Det er blitt avholdt i alt 10 møter i hovedutvalget i løpet av 1989.
I Sortland +iskerinemnd har det vært avholdt 6 møter med en samlet møtetid pA 15 timer. Totalt er det blitt behandlst 25 ordinære saker og 4 saker vedrørende ~iskerimanntallet. Antall re+eratsaker +remlagt i møtene er 50.
De viktigste sakene +iskerinemda i Sortland har berørt i
beretnings~ret er:
Miljøvernoppgaver i Sortland
- Uttalelse vedrørende alternativ lokalitet t i l Eids+jordlaks - Prioritering av +iskerihavner
- SammenslAing av nærings~ondene i Sortland
Statusavklaring ang~ende +iskeri/sm~bAthavn i Indre Eids~jord
1.5 Deltagelse i utvalg, nemnder, rAd og komiteer
I ~orbindelse med møtene i hovedutvalget ~or lokalsam~unn, kultur, miljøvern pg næringsutvikling har jeg hatt anledning J møte som saksbehandler ~ra ~rikommune-etaten.
I Sortland hav jeg vært styremedlem i samarbeidsselskapet A/8
Fartøydri~t.
1.6 Tjsnsstreiser
EM
hsr i løpet av 1989 hatt ~ølgende tjenestereiser utenfo~kommunen:
22.02 - 24.02 22.06 - 24.06
EDB-kurs i Fiskeridirektoratet~ Bergen Arsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag, Bodø
28.08 Kontroll sette~iskanlegg, Lødingen og Tjeldsund
17~11 - 18.11 Samling RIF-Nordland, Bodø 1.7 Fiskerinemnda- sammensetning
I og med at Hadsel har ~~tt ~rikommune-status, hav en ikke noe
~iskerinemnd lenger. Hovedutvalget ~or ~rikommune-~orsøket har n~
overtatt det ~orvaltningsansvaret som ~iskerinemnda hadde. Dette hovedutvalget best~r av i alt 11 medlemmer. PA møtene kan det møte observatører ~ra lokalutvalgene og organisasjonene alt 14 stykker.
I Sortland ~innes det ~iskerinemnd, og den har ~ølgende
sammensetning:
1. Otto Skoglund, Maurnes 2. Harriet Nyg~rd, Nyg~rd
3. Ruth Carlsen, Holmstaddalen 4. Arne Pedersen, Blokken
5. Roy Pettersen, Blokken Varamedlemmer:
1. Meier Sivertsen, Frøskeland 2. Ottar Olaussen, Kjerringvik
leder nestleder
Inge Berthinussen, Kjerringvik 4. Jens Kr. Jensen, Sortland
5. Olav Gunnesdal, Sigerfjord 1.8 Møtevirksomheten
Under pkt. 1.4 er
Tenaensen g~r i
det beskrevet om~anget av møtevirksomheten.
retning at ~lere saker blir behandlet administrativt, og s~ tatt opp som ~e~eratsak i møtene.
En utpreget grad av deligasjon blir .benyttet under frikommune- forsøket.
1.9 Viktige saker
Under ~rikommune-forsøket i Hadsel har en f~tt s t i l l e t t i l disposisjon 1 mill. kr. i kystutviklingsmidler ~or 1989.
Kr, 270.000,- av disse midlene er allerede blitt bevilget t i l fire prosjekter. Fra nærings~ondet er det bevilget ett tilskudd p~
kr. 200.000,- t i l anskaffelse av en smAtr~ler.
1.10 Erfaring med tjenesten i beretnings&ret
Fisker-ikontoret er fort~3att enmannsbetjent med den følge at en ikke alltid kan gi fullgod service ved ~ravær i ~orbindslss med -Fer·· i er, r-eiser og møtevi r~ksomhet.
Formelt ~ett er en en del av ~rikommune-etaten, men hittil hav en ikke fysisk f~tt tilrettelagt kontor~orholdene slike at en kan dra veksler p~ hverandre.
p~ i løpet av 1990.
Dette det imidlertid bli en ordning Fovholdsvis o~te har en hatt etatsmøter i frikommune-etaten. P~
disse møtene blir det foretatt arbeidsfordelig av innkomne saker samt fordelt ansvar av ulike oppgaver. Ordningen fungerer greit, og gjør at en holder seg ajour med de lØpende oppgaver som er tilJagt etaten.
p.g_ slutten av .g_ret fikk en forelagt hvem som fikk tildelt fartøykvote for torsk i 1990. Denne deltager-begrensningen førte t i l en hektisk aktivitet m.h.t. in~ormasjon t i l fiskerne om
~ortolkning og forst~else av den gjeldende regelverket for
~iske med passive redskaper.
En helt ny ~orvaltningsoppgave en fikk i hendene, av sjøsatt smolt ved alle settefiskanleggene tjenestedistriktet.
2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN
2.1 Fiskerimanntallet
var kontt--oll ogs.g_ utenfor
Ta be l l 2 . 1 . a
Fiskerimanntallet i Hadsel
Tabell 2.1.b
Fiskerimanntallet i Sovtland Ar Blad A Blad 8 Totalt Ar Blad A Blad 8 Totalt
1987 55 183 238 1987 34 90 124
1988 48 181 229 1988 29 91 120
1989 30 186 216 1989 '"")(
.L·-' 96 119
Tabellene viser manntallsførte fiskere pr. 31.12. (hovedlisten) I Hadsel har det vært en større nedgang av antall fiskere p~ blad A
(de som har fiske t i l binæring), mens det har vært en liten øking av fiskere p~ blad 8 (~iske som hovedyrke).
I Sortland har antall fiskere holdt seg noenlunde stabilt de tre siste ~rene.
2.2 Sysselsetting 1 foredlingsleddet Ta be l l 2. 2
Sysselsetting i foredlingsleddet m~lt i antall ~rsverk
Kommune/Ar 1987 1988 1989 Had1=;el 211 202 190
Sortland 47 43 40
Det ha~ vært en viss reduksjon i antall ~rsverk innen~or
foredlingsleddet. Dette skyldes at det ved utgangen av 1989 ba~e
vBr en bedrift i hver kommune som hadde aktivitet, nemlig A/S Melbu Fiskeindustri og A/8 Vester~lens Hermetikkfabrikk p~
Sortland. ~.M. Produkter, Tømmsrvik nedla sin produksjon p.g.a.
kondemnering, mens sildsforsdlingsanlsggst i Siger~jord
(tidsligsrs Sigsr~jordbrukst) ikks hadde noe produksjon i løpet av
~ret.
2.3 Sysselsetting i oppdrettsnæringen Tabell 2.3
Sysselsetting i oppdrettsnæringen m~lt i antall ~rsverk
Kommune/Ar 1987 1988 1989 HadsPl 14 19 1~ ~~
Sortland 14 16 20
Det er to matfiskanlegg for laks i Hadsel. Ett av disse ble sl~tt
konkurs i januar 1988, og det andre i februar 1989. Det som gikk konkurs i 1988 ble drevet i hele 1989 av Fiskernes Bank/Kreditkassen, mens det andre anlegget ble drevet i ca. 1/2-
~rs tid av A/6 Nordlandsbanken før det ble overdratt t i l ny eier.
I Fiskefjorden, p~ grensen mellom Hadsel og Sortland, finnes et større settefiskanlegg som ogs~ driver med sjørøye i større skala.
Et mindre sjørøyeanlegg ligger p~ Kaljord i Hadsel.
I Sortland finnes det i alt tre ulike matfiskanlegg; et ordinært for laks/ørret, et sjørøyeanlegg og en stamfiskstasjon for laks.
Oppdrettsmiljøst p~ strekningen: Sigefjord - Blokken -Fiskefjorden har spesialisert seg i ~ utvikle sjørøye som kan tilpasses t i l oppdrett i sjøvann. Det er et banebrytende arbeid som her blir gjort for ~ utvikle sjørøya t i l en ny og attraktiv oppdrettsfisk.
2.4 Avledet virksomhet
I tilknytning t i l direkte sysselsetting i fiske, fiskeforedling og oppdrett, er det ogs~ sysselsatt personer i det en kaller avledet virksomhet t i l fiskerinæringen. Slik virksomhet kan være verksteder, slipper, forhandlere og produsenter av utstyr t i l
~iskeflaten, fiskeindustrien og oppdrettsnæringen.
Antall ~reverk i denne virksomheten er for 1989 bereget t i l : ca. 70 i Hadsel og ca. 40 i Sortland
Servicetilbudet for slipp og verkstedstjenesteY kan sies ~ være relativt godt utbygget b~de i Hadsel og Sortland. Kun de aller største fartøyene m& g~ ut av kommunen eller regionen for ~ bli slippsatt. Stokmarknes utmerker sag med et godt tilbud ~or
betjening av sm~ og mellomstore fartøyer. Her finner en ogs~
spesialisering innen~or hydraulikk og motoroverhaling.
3. FISKEFLATEN
3.1 Me~ke~sgist~etT.-::;bell 3.1
Me~keregiste~data p~. ~1.12.89. Hadsel og So~tland kommune
(J' () 5" C)
10,0 15,0 20,0 .30,
o
40,0 50.0
LencJde
4,'-f m 9,9 m 14,9 m 19,9 m 29,9 m 39,9 m 49,9 rn m oq over T o
t
a l tAnt .3. l l +a. r-tØ-~,..· 8 r- ~ r-1 ta. l l +a. t-tØ ·y· s;--
i H~dsel i Sortland
-;-.--, ... ) L
97 22
10 4 3 1 169
7 rf8 7
1 1 1 67
I Hadsel har det i løpet av ~ret vært 14 tilganger og 42 avganger av ~artøy t i l merkeregistret.
Tilsvarende tall ~or Sortland er 9 tilganger og 23 avganger. Det forholdsvis store antall avganger skyldes at en har foretatt ei lita opprydding i merkeregistret. Mesteparten av de ~artøyene som er b l i t t slettet er i størrelsgruppen opp t i l 9,9 meter. Arsaken ti l at disse er· utg~tt av merker-egistret skyl des i hovedsak manglende fiskeriaktivitet og/eller at eier ikke lenger st~r opp~ørt i fiskerimanntallet.
3.2
Dist~iktsvisfordeling av fiskefl&ten
Ca. 40 % av fiskefl~ten i Hadsel er hjemmehørende p~ Hadseløya
<poststedene St.nes og Melbu). Ra~tsund-omr~det som tideligere sto for de fleste antall registrerte fiskefartøynene, har i dag bare ca. 25 % av ~l~ten. Strandlandet CStønstad og HoldØy) har i dag en andel p~ ca. 17 %.
I Sortland finner en den største konsentrasjonen av fiske~artøyer
i omr~det Indre Eidsfjord/Frøskeland. Ca. 40 % av ~l~ten er hjemmehørende i dette omr~det. Maurnes-or~det har ca. 20 % av den samlede fiskefl~ten i Sortland.
3.3 Konaesjonebilde for kommunen
Tabell 3. 3Fartøykonsesjoner
Anta l l To~·-ske-
kommune far tøver tl·~~ l
Hadsel 7 4
Sortland ? -
Nordsjø- Lodde-
tr~l* tr~l
2 3
1 1
*>
Ble tidligere kalt industritr~letillatelse.Reke- Ring- Sn.
tr·~ l not vad
2 - -
- 2 1
Det vil ~remg~ av tabellen at der m~ være ~artøyer som har flere k o n se s j o ne y- da a n t a l l k o n ses J o ne y- e ~~ s tø r f·-e e n n a n t a l l f a , ... t ø y e ~-- . De ~avtøykonsesjonene som kombineres i tabellen p~ ~orrige aids er:
Fartøyer ~ra Hadsel
1 fartøy med konsesjon ~or torsketr~l/reketr~l
2 fartøyer med konsesjon for nordsjøtr~l/loddetr~l
msd konsesjon for reketr~l/loddetr~l
Fartøyer ~ra Sortland 1 far-tøy
1 ~a}--tøy
med kpnsesjon ~or ringnot/nordsjøtr~l
med konse~jon for ringnot/loddetr~l/snurrvad.
3.4 Andre tillatelser/konsesjoner
Ett fartøy fra Sortland hadde i tillegg t i l ringnot og nordsjø-
tr~ltillatelse ogs~ konsesjon ~or tr~ling etter vassild.
Imidlertid ble denne tillatelsen ikke benyttet i 1989.
Sildefiske etter norsk v~rgytende sild er et fiske som f~r mere og mere betydning, spesielt for de fiskerne som tideligere baserte s i t t fiske i hovedsak p~ torskefiskeriene. Den største gruppen av sildefiskere hører inn under kyst-fartøygruppen; en betegnelse p~
de fiskerne som eier fartøyer under 90 fot. Kyst-fartøygruppen fikk en sildekvote som var differensiert i forhold t i l fartøyets størrelse. Enhetskvoten var p~ 135 hl, og sildkvoten varierte fra 135 hl for fartøyer under 7,0 meter og opp t i l 2.835 hl for fartøyer over 26,0 meter.
3.5 Driftsformer og driftstid
I 1989 ble det foretatt en kartlegging av driftsformer og driftstid p~ fartøyer i størrelsesgruppen 8,0 - 12,9 meter.
I Hadsel var det i alt 54 fartøyer i denne gruppen. Av disse s~
var det:- 10 fartøyer som hadde ei driftstid p~ 30 uker eller mer 18 fartøyer som hadde ei driftstid fra 25 t i l 30 uker 26 fartøyer som hadde ei driftstid under 25 uker
- 28 fartøyer hadde fiske etter torskeartet fisk i 50 % av driftstiden eller mer
1 fartøy drev med reketr~ling
- 14 fartøyer regnes ikke som hel~rsdrevne fartøy 2 fartøyer var i opplag 52 uker
9 fartøyer som var eid av pensjonister
I Sortland var det 26 fartøyer i denne gruppen. Av disse hadde:
9 fartøyer e1 driftstid p~ 30 uker eller mer 3 fartøyer ei driftstid ft··a 25 ti l 30 uker 14 fartøyer ei driftstid under 25 uker
- 11 fartøyer hadde fiske etter torskeartet +isk 50 % av driftstiden eller mer
6 fartøyer regnes ikke som hel~rsdrevne
3 fartøyer var i opplag 52 uker 6 +artøyer eies av pensjonister
l
4. FOREDLINGSLEDDET
4.1 Fiskebedriftene Ta ball 4. 1
Antall ~iskebedri~ter
Fisksmottaks- f""lott8.ksstasj. Hs~-mst i Kommune Fr-yser-i stasj. m/-Fon=~dl u./-fnr-edl
.
~abrikkHadsel 1
1
*
-Sortland - l** l***
*>
Bedri~t som har opphørt sin produksjon ~ra 2. halvArp.g.a. kondemnering
**>
Bedri~t som gikk konkurs ved Arski~tet 1988/89. Ingenproduksjon i 1989.
***> Mindre mottaksanlegg som ikke tok i mot r~sto~~.
4.2 RAsto~~, kvantumsutv1kling Tabell 4.2.1.a
- l
Iland~ørt kvantum bunn~isk (tonn i rund vekt og verdien av dette i 1.000 kr.)
Ha ds el kommune
Lange/
kk-
Ar Torsk Sei Hyse brosme * Annet ** Totalt Verdi 1986 5.710 1.769 1. 677 327 1.241 10.731 50.709 1987 8.674 1. 774 1. 082 188 683 12.403 65.924 1988 5.391 1. 914 l. 918 263 636 1
o.
122 47.1361989 2.723 3.082 547 134 278 6.764 27.988
Tabell 4.2.1.b
Iland~ørt kvantum bunn-fisk <tonn i rund vekt og verdien av dette i 1.000 kr.)
Sortland kommune
L ange l Ar Torsk Sei Hvse brosme
1986 100 - -
1987 45
-
-1988 45 1 1
1989 26 - -
*>
Ogs~ bl~kveits og steinbit**> Hovedsakelig uer
1 - 2 -
*
Annet -**
Totalt 102 Verdi 50847 331
14 63 71::::".-;
.._i._}L
- 26 13?
Kilde: Fiskeridirektoratet Verdien av biprodukter og reke var i Hadsel pA kr. 155.956,-.
Kvantumsnedgang og verdireduksjon i Hadsel i ~orhold t i l 1988 var
p~ henhodsvis 33,2 % og 40,6 %. Selv om dette berører i hovedsak kun en bedri~t i kommunen, har bedri~ten kompensert l i t t av
r~sto~~svikten ved kjøp av rAsta~+ ~ra andre; t i l eks. ~ra russere og pakker-e.
-~
Tabell 4.2.2.a
I land-ført 1 pelagisk -Fisk 1 . 000,- kr. )
<tonn i rund vekt og verdien av dette i Ha.dsel kommune
Fiskssla~
Bild
Tabell 4.2.2.b
1987
!·<--..-a. ntu.m 104
Kv·a.ntu.m 251
1989 Kvantum Verdi
1.459 2.083
Iland-Ført pelagisk -Fisk 1 . 000, - kr. )
(tonn i rund vekt og verdien av dette i Sortland kommune
Fisksla Sild
1987 Kvantum
1.
o
121988 Kvantum
l. 640
1989 Kvantum Verdi
211 572 Tyngdepunktet -For sildemottak ligger i Siger-Fjorden i Sortland.
Imidlertid var det stillstand ved silde-Foredlingsanlegget høsten 1989 p.g.a. konkurs. Bedri-Ften har n~ -F4tt nye eiere og produksjon er igangsatt -Fra oktober 1990.
Det kunne være greit ~ f~ avdekket hvor stor leveranse den kommunale fl4tes levering av r~sto-F-F er uten-For Nordland -Fylke.
Foreløpig -Finnes det ikke statistikk -For dette for 1989, men -For 1988 foreligger det tall. Dette skulle gi et bilde av -Fiskekvantum og verdien av den hjemmehørende -Fl~tes levering utenfor fylket.
Tabell 4.2.3.a
Fangstlevering utenfor -Fylket <tonn i rund vekt og verdien i 1.000,- kr.). Fartøyer -Fra Hadsel.
Torskeartet Pelagisk Totalt
Ar fisk ( bunnf. ) fisk Skalldyr Annet kvantum Verdi
1987 466 329 586 102 1.484 11.646
1988 379 292 594 46 1.312 8.973
Tabell 4.2.3.b
Fangstlevering utenfor -Fylket <tonn i rund vekt og verdien i 1.000,- kr.). Fartøyer -Fra Sortland.
Tot-skeat-tet Pelagisk Totalt
Ar -Fisk (bunn-F.) fisk Skalldyr Annet kvantum Verdi
1987 118 :=l.660 - 3.382 9. 160 7.501
1988 33 3.361 29 1.703 5. 125 5.368
En merker seg det store kvanta med skalldyr (reker) som blir levert av -Fiske-Fl4ten i Hadsel uten-For fylket.
For Sortland s i t t vedkommende er det hovedsakelig pelagisk fisk
<sild, makrell) og industri-Fisk som utgjør det største kvanta av -Fisk levert t i l andre -Fylker.
5. LANE-OG FINANSIERINGSKILDER
5.1 Statens Fiskarbank Tabell 5.1.a
Omsøkte og innvilgede l~n i Statens Fiskarbank 1989 Hadsel kommune
Innvilgelses-,...
Ant>3.ll Bøknadstvps nmsøkt. Innvilo~=~t Cl f~ d.d i ·~-~ ta ..
- Nytt f~.r~tøy -
-
-2 Brukt -fartøy 2.645.970 2. 52.5. 970 95.5
1 Rsp./nmbyqqinq 500.000
o o.o
- Ny motor - - -
l Utstyr 622.484 500.000
*
-1 Fiskeredskaper 100.000 70.000 70.0
5 Totalt 3.868.454 3.095.970 80,0
*)
Søker benyttet seg ikke av innvilget l~n/beregnet for omlegging t i l teine-Fiske.En hadde ei ordning med likviditetstilskudd i 1989. Det var i alt 7 søkere som -fikk innvilget et samlet tilskudd p~ kr. 1.460.000,- som i hovedsak gikk t i l betaling av løsgjeld og utdekkede renter
p~ pantegjeld. En søker -fikk tilbud om re-finansiering med et beløp
p~ kr. 600.000,-.
To søkere -fikk 150.000,-. En
innvilget arbeidsmiljøtilskudd med tilsammen kr.
søker -fikk ikke benyttet tilskuddet p.g.a. salg av -Fartøyet.
En søker -fikk innvilget et kondemneringstilskudd p~ kr. 150.000,- -for kondemnering av en eldre reketr~ler.
Tabell 5.1.b
Omsøkte og innvilgede l~n i Statens Fiskarbank 1989 Sortland kommune
Innvilgelses- Anta 11 Søknads type Omsøkt Innvilqet qrad i X
- Nytt -Far-t~y
-
- -1 Brukt -fartøy 600.000
o o
- Rep./ombyqqina - - -
- Ny motor
-
- -1 Utstyr- 175.000
o o
1 Fiskeredskaper 65.000 50.000
*
-3 Totalt 840.000
o o
*>
Søker- benytter seg ikke av innvilget l~nEn søker- -Fikk innvilget et likviditetstilskudd p~ kr-. 15.000,-.
Det ble innvilget et kondemneringstilskudd p~ kr. 140.000,- t i l en søker- -For kondemner-ing av en eldr-e skøyte.
5.2 Andre lans-og finansieringskilder
F~a Hadsel kommune, næ~ingsTondet ble det innvilget ett tilskudd
p~ k~. 200.000,- t i l anskaffelse av en smAt~Aler. Videre ble det innvilget !An/tilskudd pA kr. 100.000,- fra kystutviklingsfondet t i l etablering av et oppdrettsanlegg. Siden Hsds~l hsr f4tt status som frikommune fra 1.1.1989, har en fAtt tilført midler t i l A etablere et kystutviklingsfond. Dette fondet ble tatt i bruk fra forsommeren 1989. Midlene skal benyttes t i l næringsutvikling i
11 ,..-a n ds o ne n" m e l l om f i s k e ,..- i a k t i v i tet og annen \/ i ,..- k som het .
Det tideligsrs fisksrifondet i Hadsel har nA gAtt inn i næringsfondet i forbindelse med overgangen t i l Trikommune-status.
I Sortland er det innvilget i alt trs l~n pA tilsammen kr.
160.000,- Tra Tiske~ifondet. Fiskerifondets størrelse ved utgangen av 1989 var pA kr. 396.478,-. Dette beløpet har med vi~kning fra 1.1.1990 gAtt inn i kommunens næringsfondet.
F~a DUF er det innvilget et lån pA k~. 2.500.000,- pluss diverse tilskudd med kr. 3.475.000,- t i l A/8 Melbu Fiskeindustri.
I Sortland ble Blokken og SigerTjo~d StamTiskstasjon A/8 innvilget kr. 100.000,- i l~n og kr. 400.000,- i tilskudd fra DUF.
6. OPPSUMMERING
Det er mange ting som har skjedd i løpet av 1989. For A gi ei oppsummering vil jeg ta utgangspunkt hvordan jeg betraktet situasjonen ved utgangen av 1989 pA en del sentrale områder av fiskerinæringen i mitt distrikt:
Ilandført r&stoff
A/8 Melbu Fiskeindustri er den eneste TiskeindustribedriTten som tar i mot rAstofT i Hadsel. I forhold t i l Arets 8 førte mAneder, ble det i løpet av september og delvis oktober brakt forholdsvis betydelig mengde med rAstofT Tra den lokale flAten. Dette skyldes spesielt det gode innsiget av torsk og sild i HadselTjorden. En rnA gA mange
Ar
tilbake i tiden Tor A Tinne noe tilsvarende godt fiske i HadselTjorden. SildeTisket samlet en hel del Tremmed-bAter fra hele Tylket.Reseuraaituaajcnen for fartøyene
RekeTisket lokalt har minket betydelig. Det finnes nA bare ett fartøy som driver ordinært fjord-rekefiske igjen i Hadsel. Dersom
det hadde vært et f r i t t fiske etter at torskekvoten var oppfisket primo oktober, hadde det egentlig blitt et bra utgangspunkt Tor
TiskeTl~ten. Imidlertid var biTangstreglene slike at det utelukket et torskefiske pA senhøsten. Det kom heller ikke noe akkarinnsig i Tjordene.
l
Fiskelf&ten
En har prøvd ~ -F~ ei "opprydding'' i merkeregistret i løpet av
~ret. Flere mindre ~ar-tøyer er n~ slettet ~or godt etter at de har
st~tt som registrerte ~iske-Fartøyer alt ~or lenge. P~ slutten av
~ret ble det registrert en del nye og brukte ~artøyer i sjarkstørrelsen i Sortland.
Fiskeindustrien
A/8 Melbu Fiskeindustri hadde -Full sysselsetting; ca. 160 personer -Fra t i l medio desember. Da ble hele arbeid~tokken permittert -For -Første gang p~ mange ~r. Permitteringen varte i ca. en m~ned.
Vester~len Hermetikk-Fabrikk p~ Sotland har hatt god tilgang p~
r~sto-F-F gjennom hele høsten. Dette skyldes at denne virksomheten kjøper -Fisk -Fra -Flere steder langs kysten - -Fra Finnmark t i l Helgeland.
Det har vært begrenset sjøproduksjon av sild i Siger-Fjord i lokalene t i l silde-Foredlingsanlegget; Siger-Fjordbruket.
Oppdrettsnæringen
To lakseanlegg i Hadsel vil -F~ nye eiere. Det ene er allerede overtatt mens det andre vil bli overtatt senere.
Et større sette-Fiskanlegg/sjørøyeprodusent har konsolidert sin økonomiske stilling etter re-Finansiering og ny aksjekapital.
Konklusjon
Det virker som det er blitt "mere liv" i havet enn det var bare -For ett ~r siden. kanskje er det mere torsk p~ kysten enn p~ lenge.
En del -Fartøyeiere har b l i t t kvitt kortsiktig gjeld gjennom likviditetstilskudds-ordningen. Mange -Fartøyeiere sliter -Fortsatt med -For høy gjeld i -Forhold t i l inntjeningen.
Systement med ~artøykvoter -For torsk vil begrense deltagelsen i dette -Fisket i -Forhold t i l tideligere.
Stokmarknes, 10. desember 1990
~~!J&\
Sverre T~ga
