Spiker - vårt viktigste festemiddel i trebygg. Litt om nyere spikerforskning i USA

NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT Sh:RTRYKK NR. 14

SPIKER - VART VIKT'IGSTE FESTEMIDDEL I TREBYGG

LITT OM NYERE SPIKERFORSKNING I USA

Av Hans Granum

, ) BYGGPOnSH

Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo

OSLO 1954

Srertrykk av Bygg, 1954. nr. 5

I<ORGES BVGGFORSKNING51NST\lPTf lAB"RATORIET

Sivilingenior Hans Granztm:

Norge;; byggjorskningsinstitutt

S<:ertrykk av «Bygg» nr 5

Spiker - vart viktigste festelniddel i trebygg

Litt om nyere spikerforskning

¹

USA

Ved nesten alle slags trearbeider brukes spiker ved samrnenfl1Jyning av de enkelte deler. I trehus- bygging, fOfskalingsarheid, o. 1. er spiker

sa a

si eneradende som forbindelsesmiddel, men ogsa i sterre, brerende kOllstruksjoner, f. eks. fagverk, har spikeren vunnet en viktig plass ved siden av bolter og temmerforbindere. De gammeldagse forbindelser med tapper, frans1l::e laser, overbladninger, DSV. er altfor arbeidskrevende i yare dager og gj~res na mye enklere og ofte solidere med en spikret ^£01'- bindelse. En 'kombinasjon av liming og spilrring, hvor spiluingen hal' til hovedoppgave

a

serge for det nedvendige press under limets herdning, hal' sannsynligvis mye for seg, og forskning pagar for

a

klarlegge slike konstruksjoner nrermere.

Under bruken hal' en spiker dels som oppgave a ta tverrbelastninger, dvs, belastninger loddrett pa spikerens lengderetning, og dels er oppgaven

a

holde et element tett inntil et annet; ~ltsa oppta belastllinger i lengderetningen, eller med andre ord

a

hindre uttrelming. Ved brerende Imnstruksjo- ner, slilt sam f. eks. i fagverksknutepunkter og laslrer, har vi gjerne en ren tverrbelnstning, mens vi ved anvendelser som spUrring av panel eIler plater i himlingen hal' en ren belastning pa. uttrek~

ning. I mange tilfelle, slilr som ved feste av ytter- panel pa vegger, spilrring av lastpaller (pallets)

0', I. er pakjenningen en kombinasjon av sidebe- lastning og aksialbelastning. Ved nesten aIle slags anvendelser er det av betydning at spilreren iklre

«krypen.. ut ved fUktighetsvariasjoner i veden.

Vanlig spiJ<er

Den opprinnelige spikertypen var en smidd, aftest kanisk spiker av blott still. Denne spiker- typen er na omtrent ute av sagaen, og er blitt av- lost av tradstift. Tradstiften er bade lettere a fremstille ~g blir stivere pa grunn av kaldtrek- ningen av traden,

DK 691.88(7:11

I mange land brnkes rund tradstift, fig. 1. Dette er f. el,s. tilfeHe bade i Tysklund ag USA. Den glatte, runde tradstiften bar i disse land vrert ansett sam den beste, hI. a. fordi man hadde den oppfatning at denne tverrsnittsformen ikke val' sa tilbeyelig til

a

splitte treet eller skjrere over fibrene sam andre tverrsnittsformer. I Norge og i Sverige hal' vi brukt «firkantstifb med form sam vist pa fig. 2. Undersekelser hal' vist at dette er en mer effektiv tverrsnittform enn den rllnde. Med samme materialforbrulr gir «firkantstiftenYI sterre treghetsmoment og dermed sterre stivbet og brere- evne enn rund stift.

Ved siden av glatt tradstift har det ogsa vrert fremstilt spesiillstift av farskjellig art, f. eks.

vridd tradstift, sam vist pa fig. 3. Has ass er dett.

stift med tverrsnitt sam en vanlig firkantstift, men vridd om sin egen alrse under fremstillingen.

Det er alminnelig anerlrjent at de nne vridning eke!' stiftens motstand mot uttrelming, hvorfor den hal' vrert atsldllig brukt ved fremstilling av kassel', lastpalIer, osv., hvor motstanden mot llttrekning spiller en star rolle. Det har ogsa vrert antatt at galvanisering eller cementdypping eker motstanden

f:i--- ~---- --=- ^si1 li'A1¥Tj

Fig. 1. R1Illll trddstift.

..",""'..="

=""'5E"'=="""''''~~

Fi!J. :? NOI'3k firkaJll3lifl,

Fig. S. Nor31~ widd tnldstift,

Fiy .j, <t.B(ll"ucd Il(lib [rn USA,

Fig. 5. Ovcrst: «ScrclDtitc:> sviral/nrct spike,' - Midte,~:

«8trOJlg}101d~ tlrriuo(urct spiker - Ncclerst: «Strollyllolrl scrClVlluib spirul/lu'ct 8piker.

~c¥

smtff?.o

STfPC'.):.TCl.O~ ^I I

I

Fill. 6. Dctalj au spikerlcgyell Vel/sire: «ScrclDtite.»

Midlell: Strollyllo1cb - Hoyrc: «Slrollgl101d scrCIIJlluih.

mot uttrelming. I USA har det ogsa vrert brukt en del s. k. «barbed nails», dvs. spiker med «mot- baleen, sam vist pa fig. 4, for a eIre motstanden mot uttrelming.

I de senere ar bar det vrert drevet en omfattende forskning nar det gjelder spikrede konstruksjoner, srerlig i Tyskland og Sverige. Sam felge av dette kjenner vi na godt bade virkematen og b::ereevnen av vanlig spiker under forskjellige forhold. I yare nye trekonstruksjonsforskrifter, NS 446, far vi ut- ferlige regler for dimensjonering av spikrede lron- struksjoner, noe sam sikkert kan apne veien for en stadig mer rasjonell anvendelse av spiker i Yare trekonstruksjoner.

Nye spil<ertyper

Utviklingen har imidlertid ikl,e stop pet med de spikertyper sam er nevnt foran. I de senere arene er det i USA utviklet nye spikertyper, som pa visse omrader betyr en over9rdentlig star forbedring i spikerens styrkeegenskaper. En nrermere omtale av disse spikertypene rna derior antas

a

ha interes- se. selv am vi iklre bar den slags spilrer i bandelen has ass i dag.

Pionerer ved utviklingen av de nye spikertypene har vrert The I"dependent Nail & Package COrl!- pany i Bridgewater, Massachusetts. Dette firma har samarbeidd med professor Stern ved Virginia Polytechnic Institute, hvor det har vrert utfart et meget start forslmingsarbeid for

a

klarlegge spike- rens egenskaper.

Fig . •. VClIstre: cG;cllgeD formct i tleden (Sonthern Yel101D PillC' au «ScrelVtit~spiralfurct spiker. - Hoyre: «Scretotite>

.'lpikcr 80111 liar l~olltravrjcld Scu ved Itttrclmill!J (IV vcdelt (SOltlllcnl Yellow Pinc).

De spiIrertyper som skal omtales her er vist pa fig. 5 og er de s. k. «Screwtite», «Stronghold» og

«Stronghold Screwnail», aIle produsert av foran- nevnte bedrift.

Typen «Screwtite» har spiralformede ribber sam vist i detalj pa fig. 6. Ribbene strekker seg fra den pyramideformede spissen oppover ea % av spikerens lengde. Den 0verste 1/3 nrermest hodet er glatt. Pa grunn av spiralribbene viI spilreren skru seg innover i veden nar den hamres inn.

Spikeren skyver til side trefibrene og forme~gjen- ger i veden sam vist pa fig. 7. Disse gjengene kan bli ganske kraftige, og i harde treslag hender det at spikeren kontravrir seg, sam vist pa fig. 7, ved uttrekning. Vi ser at ribbene er ganske heye og skarpe, og nar spikeren ikke kan vri seg under ut- trekning, vii det kreves en ganske star kraft" for a adelegge gjengene. Beste. resultater er oppnadd med en svak konisk form pa det gjengede partiet av spikeren. Denne konisitet 0ker sammenpressin- gen av fibrene i veden, og gil' dertor ytterligere forbedring av motstanden mot uttrekning.

Typen «Stronghold. har parallelle ringer Car- ringer>). sam visti detalj pa fig. 6. Tverrsnittet pa ringene er omhyggelig utformet for a,t trefibrene skal kunne gli over forheyningene og fylle tilbake i fordypningene. For hver «arring» er det en primrer og en sekundrer forheyning. Fordypningene er av- rundet, for ikke

a

svekke spikerens beyningsstyrke for meget ved «kerbvirlming». Likevel gir de selv- sagt en betydelig svelrkelse av b~yningsstivheten, bvilket nedsetter broreevnen ved tverrbelastning.

«Stronghold» spiker er derfor srerlig beregnet pa

AN'u..o~.GROOVED

STRONGHOLON"'I~~,^••_.~..:::::^::,::~':.:;:: ~M.' ~••"

100

o ^{2 3}

5V1kt (deformos/on)I mm

5

400

~300

t..'\t'U.A'\.YG'DCVED ~-;'" "~~:'0-:'~"

STRONGHOLD NAIL ...

...,..","- _ _,~ J.UCALU'c;....:O.,;:) ... ... SCREWTITE NAIL

...

~~9.';,L

~-",,~,

Fig. 8. La3t·suilct diagrammcT lor «Screwtitc~.«StrIJlllJII01d::>

og 1Jalllig Tund. gratt trddstift i Southern Yellow Pine

VCll8tre: Vcd uttrekning - HOyTe: Ved tvcrrbelastlling.

o

5 /0

SVikt (deformaslon)i mm

bruk hvor det kreves star motstand mot ut~rek­

ning, og pa, dette omradet harden enda bedre egen- sImper enn typen «8erewtite».

Typen «iStronghold Screwnail», fig. 6, er en slags mellomform. Ribbene er i snitt omtrent sam pa.

«:8trongholdl~, men er spiralformet med svak stig- ning, for at treghetsmomentet og dermed b0ynings- styrken, ikke sImI bli sa sterkt redusert sam pa

«Stronghold».

Alle tre spilrertypene hal' for de vanligste former en glatt «hals». Gjenger eUer «arringer» vil ilelre gj0re uoen nytte i det trestykke sam skal festes, og med glatt «hals» vil dette trestykke bli dratt strammere inntil enn hvis det val' ribber helt opp.

Srerlig ved typen «Screwtite» er dette viktig.

I tabell 1 er gjengitt (omregnet til yare enheter) en del fors0ksdata for «,screwtite)} og «Stronghold:>

stift sammenstilt med tilsvarende data for vanlig rundstradstift av samme dimensjon. Ved aUe for- sDk er brukt tresorten Southern Yellow Pine, en furuart sam gjennomsnittlig er litt tyngre og ster- kere enn val' furu. Tallverdiene er gjennomsnitt av 10 fors0k med hver spikertype for hver pakjen- ningsart. Felgende forkortelser er brukt for a be- tegne spikeren:

LC - Stal med lavt knllstoffinnhold (low carbon).

HC - Stal med h0yt kullstoffinnh. (high carbon).

NH - li,ke herdet (no hardened).

H - Herdet stal (hardened).

D - Pyramideformet spikerspiss (diamond point) ,

V - V-formet spikerspiss.

P - Forboring (pilot).

Det er ogsa gjort en lang rekke fors0k for

a

be- stemme motsta,nden mot inndriving. Ved fors0kene er brukt en standard slagenergi pa ca 1,9 kgm, og inntrengningen pI' slag er malt. Forsekene viser at motstanden mot inndriving - sam en kan vente - eker en del for typen «8crewtite» og 'XStrong- hold», sammenliknet med tilsvarende dimensjoner av glatt, rund tradstift.

Pa fig. 8 er vist typiske last-svikt-diagrammer, bade for uttrekning og tverrbelastning. Det frem- gar av disse at deformasjonskurvene ved forholds- vis sma belastninger faller noenlunde sammen med deformasjonskurvene for rund, glatt tradstift, men ved okende belastning blir forskjellen pa.tagelig.

Hovedresult"atene av forsekene kan sammenfat- tes i folgende punkter:

1. Motstanden mot inndriving av «Serewtite!> og

«Stronghold» Qlker gjennomsnittlig ca 15 % i 1'01'-

hold til glatt, rund trMstift.

2. Motstanden mot uttrelming (i Southern Yel- low Pine) er gjennomsnittlig ca 70 % (25 % til 190 %) storre for typene «Serewtite» og «Strong- hold» enn for glatt, rund tradstift, nar bade spilr- ring og preying skjer med lufttort virke (ea 20 % fukt). Hvis trelasten torker ut ettel' spikringen (hvillret er meget alminnelig i praksisL vil motstan- den mot uttrekning avta langt sterker~ for glatt tradstift enn for furet stift. En utterldng fra 20 % til 10 % vanninnhold reduserer motstanden mot uttrelming ca 70 % for glatt, rund stift, mens den bare gil' ea 2 % reduksjon for «Serewtite» og vel 20 % for «Stronghold~>.Etter en uttorldngsperiode

pa

5 maneder, ble brereevnen for «Stronghold)} og

«Serewtite>! funnet

a

vrere ea 470 % (190 % til 930 %) ,sterre enn for glatt, rund stift av til- svarende dimensjoner.

3. Brereevnen (bruddlasten) ved tverrbelastning ligger for typen «Screwtite)! betydelig over brere- evnen for tilsvarende glatt, rund tradstift (20- 60 % over), nar bade spilrring og preying skjer i delvis t0rr trelast (20 % fukt). Ved utt0rking be- varer «8erewtite» sin brereevne en del bedre enn glatt stift. Etter utterking til 10 % vanninnhold hal' saledes «8erewtite» fra 15 til 115 % storre brereevne enn tilsvarende dimensjon for glatt stift.

For typen «Stronghold» derimot ser det ikke ut til at brereevnen ved tverrbelastning eker, sam- menlilmet med glatt stift. Forsokene viser fra 50 % minsking i brereevne til ea 60 %eking. Det er mulig at denne svrere spredning skyldes ufullkom-

Tabell I

GjemlOlnsnittsvcrdier lor mots/aml mot 1lltrel.::killlJ oy for brllddlast ved tverrbelastniH{]

}~lIktighct.!!.11l1l110Id :\lnk;;jmUIlI lIIotstamJ I kg mot

I

^B,ucc\'OO(bruddlnsl.I I.g "cd h'err- Splkcrdlmcllsjon IY, d ⁱ'I."cd \lttrekl;!llg,'I.,n-Icng(lclI dykkcL bclllstnllll!. ". l\V lcngdcn dykkct) I}

1.\'I1!r." og i IlIllL Spikcrtypc

I ^I

"scrcwtltc"!

I I

"scrcwtltc"!

Spikrlllf.( l'roving ]luntl "Strong- ltund "Strong-

trlitlstlft hold"~ lri\dstUt; hold"

HC-~H-D 20 20 03

I

^-

-

^{18,j -}

^-

20 10 17 -

-

¹⁵¹

- -

HC-I-I-D 20 20 152 227 238 224 259 193

2" X 0,120" 20 10 41 208 103 215 288 133

(50 X 3,0) _I-IC-~H-\- 20 20 04 -

-

^{174 -}

-

20 10 ]5,5 -

-

¹⁰⁰

- -

I-IC-H-\- 20 20

-

^{200 217}

-

^{278 127}

20 10

-

^{200 173}

-

^{313 147}

I-IC-l\'H-D

I

^{20 20 00 - - 178 -}

^-

20 10 23 -

-

²³⁰

- -

- - - - -

HC-I-I-D 20 20 172 272 280 101 255 188

I

^{20 10 50 277 175 IOU 288 142}

HC-NH-V 20 20 82

- -

^{102 -}

-

2¹/ : " >< 0,120" 20 10 18 -

-

¹⁴⁵

- -

(03 X 3,0) _HG-H-D 20 20

-

^{280 262}

-

^{343 183}

Cementconted 20 10

-

^{318 230}

-

^{330 100}

HC-H-V 20 20

-

²⁴²

- -

^{250 04}

2-0 10

-

^{237 189}

-

^{323 110}

-

HC-H-D-P 20 20

-

^{243 276}

^-

^{338 125}

20 10

-

^{262 180}

-

^{231 153}

LC-~H-D 20 20 120 151 202 227 341 282

2'/," X 0,135" 20 10 35 101 238 188 332 263

(03 X 3,4)

LC-NH-D 20 20 100 -

-

²⁸¹⁾

- ^-

Cement.coo.ted 20 10 100

-

^{- 230}

- -

HG-NH-D 20 20 110

- -

^{212 -}

-

3" X 0,135" 20 10 31 -

-

¹⁵⁰

- -

(70 X 3,4)

HG-I-I-D 20 20 267 356 362 443 568 355

20 10 80 374 244 344 510 284

3" X 0,14-8 (70X 3,8)

LC-NlI-D 20 20

20 10

100 35

104 102

374 305

258 174

376 327

480 397

703 54-5 544- 496

700 702 450 409 308996

430 324 a30

4-42 -jOO 35⁹

302 200 276

"00

183 48 105 30

20 10 20 10

20 20 20 '0 LC-NH-D

I

^LG-NH-D

I

4" X0,203"

(102 X 5,2)

31/_/ X 0.102"

(89X 4'1),

- ^. . .- -

HC-NH-D 20 20 223

- -

^{415 -}

-

,~" X 0,177" 20 10 50 -

-

^{30U -}

^-

(102 X '-",5)

HG-H-D 20 20 300 505 500 730 870 014

20 10 80 lno 428 518 715 424

-

I)Ojehlcr "inltlol ultlmnle witlulrawol resistance" llcnncrt. sam den mnks.lmumlnst, "cd hvUken de!orrnn~jonciibcgynncrit.okc bctytlclls ntcn nC\'nc\'crdlg oking 11\' lasten "cd nttrekklng IIIcd konslnnt. hnslluhel.

men varmebehandling av den spiker sam er brukt ved forsekene. Varmebehandlingen er senere bUtt forbedret, slilr at nye fors0k antakelig ville vise jevnere resul tat. «Stronghold Screwnail» star her som eIlers i en meIlomstiIling.

4. Det ble ikke pavist noen nevneverdig forskjell i motstand mot inndriving eIler i b::erevne ved end- ring av spikerspissen fra pyramideform til v~form.

5~ Herdning 0ker brereevnen for aHe slags spiker, bade mir det gjelder uttrekning og tverrbelastning.

Den kanskje betydeligste fordel ved de nye spiker- typene er at de ih:ke 10sner ved uttorldng av treet etter spikringen, men bevarer sin brereevne fullt ut.

I praksis er dette av star betydning fordi materi-

alene -enten det gjelder husbygg, kasser, eller andre treprodulrter - sjelden er sa terre ved spik- ringen sam de blir senere under bruken. En annen fordel er at «furingen» gir mindre tilbeyelighet for spikeren til

a

«krype» ut av veden enn vanlig glatt spiker. Denne «krypingen», som er et velkjent og ofte meget ubehageIig fenomen, skyldes tre- virkets dimensjonsforandringer ved terking. Ved vanlig spiker kan man regne med at veden kryper eller sveller i begge retninger omtrent fra midten av spiJreren, mens det «neytrale senter» for de nye spikertypene ligger omtrent 25 % av lengden inn fra overflaten. Den aktuelle bevegelse av spiker- hodet i forhold til overflaten, blir derfor betydelig redusert ved disse spikertypene, selv am en viss

I

Fig. 9. S,Jcsialspikcr jor jcste (Ill tlsbcstccmclltsltillg1es. l18- jllltllJ/illylcs ctc.

Fi!J. 10. D(JblJclt1lOr1cs1JiJ~er- lor (l//t'clll!clse llUor spila.>,.ell ,~CII(TC ,~lwl trekkes lit,

~,"",~~~.II ^{-;" /J}

^{Fly. 11.} Gim'ckran,pe.

<3 ()

"~C~I~i1~::i~ai~"i~:::~Jii;ij"i;ij!iiffi",ffiii!;;;i!,jjjilijjjiiijjjjjj~~~~q~~

Fig. 12. SpesialJlcrdct llDiker lor sJ)ilcrillg i 1IIILrtlerk og bCtOllg,

bevegelse ikke Iran unngas ved betydelig krymping av treet.

Ved stadig gjentatte variasjoner i fuktigheten, vil en glatt spiker ofte krype mer og mer ut for hver variasjon. Ofte bender det at hodet rager mange millimeter ut fra overflaten etter noen :ir.

En s1ilt akkumulasjon av bevegelsen vil i de fleste tilfelle unngas helt med de nye spikertypene.

Foruten den vanlige standardspiker (general purpose nail), fremstilles ogsa en rekke typer spesialspiker etter samme prinsipp. Det gjelder saledes spiker for feste av asfaltshingles, asbest- sementshingles, etc., (fig. 9), platespiker, dobbelt- hodespiker (fig. 10), og gjerdekramper (fig. 11).

Den vanlige spiker leveres varmebebandlet (her- det). Sam det fremgar av det foranstaende, alter varmebehandlingen spikerens brereevne betydelig.

Spiker av disse typer leveres ogsa galvanisert, og av aluminium eUer andre metaller. Ogsa spesielt J:1erdet stalspilter for betong fremstilles (fig. 12).

Forbed}'jng ltV spiltrede Iwnstrul<sjoner

For

a

vise den praktiske nytte av den forbedring som er oppnadd i spikrenes brereevne, har profes- sor Stern gjort atskillig forsek med hele konstruk- sjoner. Et av forsalrene gjaldt bindingsverk spikret med vanlig rund tradstift og med «Stronghold~'

furet spiker; samme dimensjon og antall spiker i begge tilfeUe. Bindingsverksfeltets dimensjoner var 6 fat langt (1,8 m) og 8 fat boyt (2,45 m), utfort av 2" X 4" havlet Southern Yellow Pine. Noen fel- tel' val'f~emstiltav ratt virke; andre av vanlig tart virke. Utferelsen fremgar av fig. 13. Feltene ble holdt fast nede og belastet med en horisontal last ved tappen. Kraft og deformasjon ble malt. Resul- tatet val' en eking av styrken ea 45 ganger med ratt virke og ea 5,5 ganger etter uttorking.

En prave sam dette gir neppe et helt ltorreltt bilde av forbindelsens virkelige verdi i en regulrer husvegg, hvor paneler osv. kompliserer forholdet betydelig; men den indikerer likevel at det er mulig a oke stivheten av bindingsverl,et ganslte betydelig med forherdet spiker. Srerlig for uthus og andre bindingsverk med fa eller nesten ingen avstivende kledninger, ltan dette ba star betydning.

Stetforsek med kassel' har vist en eking i mot- standsevnen fra 8 stat far odeleggelse for ltasser med vanlig spiker, til resp. 24 og 30 stet for kassel' spikret med <cScrewtite!.l og «Stronghold» spiker.

For slilte produltter sam lastpaller (pallets), sam blir utsatt for svrere pakjenninger, bar «Strong- hold Serewnails» vist seg belt averlegne overfor vanlig spiker.

Fiy, 1.1. BiJl(lilly,~vc,'7"8jelt 1JrollCt Tt!ulcr sidelJcl(lstliing i I;e!lyclls vlan - VClIsl,.c: Med l'lll/Ii!}. nil/ii spiker - Hoyrc:

Med ~Stroll!JJ/Ollbspil.:er.

Fig. 11,. Hjclpcmiddel vcd :mikrillg au 90lvbord.

Spiker av typen «Screwtite» anbefales ogsa meget til spUrring av golvbord. Ved denne anvendelse kommer spikerens evne til

a

motsta uttrekning og krymping til sin rett. En kan

pa

den.ne maten fa et betydelig bedre og mer lrnirkefritt golv, selv ved atskillig lavere spikervekt enn vanlig. Fig. 14 viser·

et apparat som brulres ved spilrring av golvbord, og som tiUater raskcre og sikrere spilrring enn ved clen vanlige maten.

I'JIwnomi

Pa

grunn av sin mer kompliserte form, er prisen pa «Stronghold» og «8erewtite» spiker h3yere eun for vanlig glatt spiker. I gjennomsnitt er prisen i USA i dag ea 60 % heyere enn for tilsvarend·~

dimensjon glatt tradstift. Ved okende produksjon antas det at forskjeUen vil bli mindre. Man far altsa ikke kvalitetsforheyelsen gratis; men i enk- elte tilfelle kan antall spiker cIler spikerdimen- sjonen reduseres i forhold til det man matte bruke av vanlig spiker, slilr at man bade oppnar heyning av produktets kvalitet og senking av omkostnin- gene. Dette er tilfelle ved forbindelser hvor spike- ren utsettes overveiende for uttrekningskraft, som

f. eks. ved spikring av golvbord. Del' hvor slik spi- ker kan erstatte treskruer, bUr naturligvis prisen betydelig redusert.

Sammenfattende vurdering

Det er gledelig at arbeidet er tatt opp for a for- bedre et sa viktig festemiddel som spiker er ved alle slags trekonstruksjoner. De resultater s.om er oppnadd. er pa mange mater bemerkelsesverdige.

Forbedringen er srerlig stor i motstand ~ot ut- trekning, spesieit for det praktisk viktige tilfeUe at veden terker ut etter spikringen. I mange til- feUe kan det ogsa ha stor betydning at .kryp- ingen» av spikrene reduseres. De forannevnte egen- sImper er viktige for mange slags emballasje, for vogner og andre ting utsatt for stet eller rystelser slik som lastpaIler, for feste av golvbord, spilrring av plankedekker, feste av paneler og plater i him- linger og pa utvendige vegger, og for spilrring av bindingsverk i hus. Spiker av denne type har pa mange mater tilsvarende egenskaper som tre- skruer, og kan derfor ogsa erstatte disse i mange tilfelle. Der hvor sHk spiker kan erstatte treskruer, spares bade i materialutgifter og arbeid.

Nar det gjelder spiker for knutepunkter, lasker, o. 1. i trekonstruksjoner eller andre anvendelser, hvor det srerlig kommer an pa brereevnen ved tverr- belastning, viI disse spikertyper ikke gi sa store fordeler, spesielt nar vi tar den heyere pris i be- traktning. Forbrukeren ber derfor passe pa a bruke riktig spiker pa riktig plass. Men riktig plass for de nye spikertypene ville vrere temmelig mang:e has ass, om disse spikertypene var tilgjengelige.

Var firkantstift er i og for seg en god spiker, som bor beholde sin plass pa aile steder hvor mot- standen mot uttrekning ikke er sa avgjerende. Var vridde tradstift er sikkert heller illlie darlig, men neppe pa langt mer sa god, nar det gjelder mot- stand mot uttrekning, som «8crewtite» og «Strong- hold» spiker. I tHfelle det er mulig a oppta produk- sjon av de forannevnte eHer liknende spikertyper ogsa hos oss, ville det bli hilst med glede av aile sam har med trekonstruksjoner

a

gjere.

SUMMARY

NAILS: OUR MOST IMPORTANT TIMBER CONNECTOR A synopsis of rrem! research 011 nails, il1 the Unifl'd Stales.

_.<titer briefly reviewing the ~ypes of nails customary in Norway and other countries, the author treats the newer types developed in the United States. The Independent Nail and Pacltage Company of Bridgewater, Massachusetts, has pioneered this development, and co-operated with Professor stern of the Virginia Polytechnic Institute in an extensive research programme. In more detail, the author discusses the nail types olScrewtite:to. <l:Stronghold~ and 4:Stronghold Screwnaih, and the impro- vements in nailed framing made possible by the newer types of naUs. Cost savings and other possibilities are commented on in conclusion.