Yrke, utdanning og fagorganisering

Tove Midtsundstad

Yrke, utdanning og fagorganisering

Yrkesfaglig satsing i helse- og omsorgssektoren

FAFO

© Forskningsstiftelsen FAFO ISBN 82-7422-1 28-1 Omslag: Enzo Finger Design Layout og sats: PrePress as

Trykk: PDC Printing Data Center a.s

Innhold

Forord ... 5

Sammendrag ... ... ... ... ... ... ... ... ... 7

Kapittel 1 Innledning .^... ... ... ... ... ... ... ... ... 17

1 . 1 Bakgrunn og problemstillinger ^.. ... ... ... ... ... ... ... 17

1 .2 Begrepsavklaring og avgrensning ... ... ... ... ... ... ... ... ... 21

1 .3 Data og metode ... ,. ... 23

Kapittel 2 Teoretiske perspektiver og innfallsvinkler ^..^.... ... ... ... 31

2. 1 Hvilke relasjoner er vi opptatt av? ^.........^....^......^....^. 3 1 2.2 Scheuers lønnstakertypologisering ^....^... ... ... ... .... ... ... ... 32

2.3 Læring og opplæring: individuelle behov og personalpolitikk ... 38

2.4 Trenger alle like mye opplæring? ^... ... ... ... .... ... .... 41

Kapittel 3 Rammebetingelsene for det yrkesfaglige arbeidet ... 47

3.1 Noen hovedtrekk i kommunenes utvikling i det siste tiåret ^....... 47

3.2 Norsk Kommuneforbund og det yrkesfaglige arbeidet ....^....^... 50

3.3 Rettigheter og plikter på det yrkesfaglige området ....^....^... 53

3.4 KS og NKF - felles mål og midler? ............ 55

Del I Opplæring i kommunesektoren ... 57

Kapittel 4 Hva har størst betydning for kursdeltakelse: arbeidstakernes egne ønsker, arbeidsforholdene eller personalpolitikken? ... 59

4.1 Hvor mange deltar? ........^..^..^...^..^..^... 59

4.2 «Han som har han skal fa ^.... » ........... 60

4.3 Selvoppgitte grunner til deltakelse ... 64

4.4 Forklaringer på variasjon i deltakelse ... 70

4.5 Hva har størst betydning - individuelle preferanser, arbeidsforholdene eller personalpolitikken? ... ... ... ... ... ... ... ... 86

4.6 Oppsummering ... 90

Kapittel 5 Opplæring i kommunesektoren: arbeidsgivers rolle ^....^.....^..^... 93

5. 1 «Vi har ikke kartlagt opplæringsbehovet, men vi jobber med det?» ^... 93

5.2 Opplæringen skjer likevel tilfeldig ... 97

5.3 Hvorfor mislykkes planarbeidet? ... 98 5.4 Oppsummering ... 1 08

Kapittel 6 Opplæring i kommunesektoren: Kommuneforbundets rolle ^.... 1 09 6. 1 Manglende oppfølging av avtaleverket ... ^... .... ... ... .... ... ... 1 10

6.2

Hvordan få med ufaglærte og lavere utdannete? ^.... ... .... ... ... 114

6.3 Manglende kurstilbud ^... ... ... ... ... .... ... ... .... 1 17 Del Il Yrke, yrkesfaglig arbeid og fagorganisering ... 1 1 9 Kapittel 7 Yrkesfaglig arbeid og organisasjonstilhørighet ... ... 121

7. 1 Fag, tilhørighet og organisering ... 12 1 7.2 Stemmer kartet med terrenget? ... 132

7.3 Oppsummering ... 139

Kapittel 8 Yrkesfaglig arbeid og rekruttering - NKFs rekrutteringspotensial ....^... 141

8.1 Hvem organiserer Kommuneforbundet? ... 141

8.2 Uorganiserte ... ... 147

8.3 Skoleelever og studenter ... 1 53 8.4 Oppsummering - NKPs medlems potensial ^........ 1 59 Kapittel 9 Yrke, yrkesfaglig satsing og fagorganisering ... 161

9.1 Fagforbundene i helse- og omsorgssektoren i Scheuers modell. . . . . ... 162

9.2 Flere med høyere utdanning ⁼ færre medlemmer? ... 164

9.3 Sammenhengen mellom forbundenes yrkesfaglige satsing og medlems rekruttering ^... ... ... ... ... ... ... 169

9.4 Konklusjon ... 171

Litteratur ... ... ... ... ... ... ... ... 173

Vedlegg 1 Oversiktstabeller ....... ... 179

Vedlegg 2 Ansatte i helse- og omsorgssektoren ... 1 85 Vedlegg 3 Kursdeltakelse - multivariat analyse ^. ... ... ... ... ... 1 89 Vedlegg 4 Tradisjonelt, fleksibelt og marginalt arbeidsforhold - definisjoner ... 209

Vedlegg 5 Data og metode ... ... 2 1 3 Vedlegg 6 Intervjuguide, norske kommuner ... 2 1 6 Vedlegg 7 Spørreskjema - Arbeidstakerundersøkelsen ... 220

Vedlegg 8 Dokumentasjonsrapport - Arbeidstakerundersøkelsen ... 23 1 Vedlegg 9 Spørreskjema - Skoleundersøkelsen ....... 234

Forord

Våren 1993 startet FAFO og flere fagforbund med NKF i spissen et større utredningsarbeid om «Yrkesfaglig satsing i helse- og sosialsektoren» og «Grå stil­

linger i kommunal sektor». Målsetdngene med ptosjektet var å:

* kartlegge omfanget av og motivene for ulike ansettelsesformer i kommunene,

* kartlegge de yrkesaktive i he1se- og sosialsektorens ønsker og behov for yrkes- faglige tilbud, og

* kartlegge både yrkesaktives og skoleelevers holdninger til fagforeningsmed­

lemskap.

Prosjektet publiseres i to rapporter:

De små grå

og

Yrke, utdanning og fagorgani­

sering

Den første belyser forbundenes arbeid med ikke-faste ansettelser i kom­

munesektoren, mens den andre tar for seg forbundenes yrkesfaglige arbeid. Rap­

portene er i første rekke rettet mot tillitsvalgtapparatet.

Arbeidet er utført av en prosjektgruppe på FAFO bestående av Leif E. Moland, John Stene og Tove Midtsundstad. Førstnevnte har vært prosjektansvarlig og skrevet rapporten

De små grå.

John Stene har i samarbeid med Leif E. Moland gjennomført informantintervjuene i et utvalg kommuner og en spørreundersø­

kelse i høgskoler og videregående skoler. Yrkesundersøkelsen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Undertegnede har arbeidet på prosjektet siden slutten av januar 1 994 og skrevet denne rapporten. Metodeavsnittene (kapittel 1 .3 og ved­

legg 5) er en forkortet versjon av metodekapitlet i

De små grå.

r mitt arbeid har jeg hatt god nytte av samtaler og diskusjoner med forskere på FAFO og representanter fra Norsk Kommuneforbund. En takk til referanse­

gruppa bestående av Jan Davidsen, Margot Kvalvik Fron, Finn Bærland, Kjell Johansen og Gunvor Reidarson. En særlig takk til K

j

^ell Johansen og Hermann Albert for mange reflekterte kommentarer og innspill underveis i arbeidet.

På FAFO har spesielt John Stene, med sin innsikt og forståelse av norsk fag­

bevegelse, vært til uvurderlig hjelp. En takk også til Leif E. Moland, Jørgen Lund og Jon M. Hippe som alle har lest gjennom og kommentert rapporten.

Bente Bakken og Jon Lahlum har som vanlig ferdigstilt rapporten på rekordtid - takk!

FAFO, 3 1. august 1 994 Tove Midtsundstad

SAM M E N D RAG

Sammendrag

Kapittel

1

Innledning

Hovedformålet med dette prosjektet har vært å se på Norsk Kommuneforbunds yrkesfaglige satsing i helse- og omsorgssektoren og klargjøre om den bidrar til å:

* Ivareta medlemmenes interesser og behov

* Gjøre NKF mer attraktivt på organisasjonsmarkedet

* Skape/styrke en NKF-identitet blant medlemmene

Den yrkesfaglige satsingen er i rapporten avgrenset tiletter- og videreutdanning i form av kortkurs, selv om rapporten også tar opp andre former for yrkesfaglig satsing.

Rapporten skisserer to veier som fagforbundene kan følge for å tilfredsstille medlemmenes behov for yrkesfaglig opplæring. De kan enten 1 ) selv tilby yrkes­

faglig kurs eller 2) påvirke arbeidsgivers yrkesfaglige opplæringstilbud. Yrkesfag­

lig arbeid berører dermed forholdet mellom det enkelte medlem og forbundet/

fagforening, forholdet mellom forbundet/fagforening og arbeidsgiver og, for det tredje, forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

I rapporten belyses hovedproblemstillingen gjennom å se på:

* Det kommunale opplæringsarbeidet

* Forbundenes egne yrkesfaglige tilbud

* Medlemmenes holdning til forbundenes yrkesfaglige arbeidet

* Uorganiserte og skoleelever/studenters holdning til fagorganisering og Kommuneforbundets yrkesfaglige arbeid

Det benyttes tre ulike kilder for å belyse opplæringsvirksomheten i kommunal

SAM M E N D RAG

sektor og arbeidstakernes holdning til fagforbundets yrkesfaglige arbeid: en representativ spørreundersøkelse, en spørreundersøkelse blant et begrenset antall yrkesskoleklasser og en rekke informantintervju med politikere, ledere og tillit­

svalgte i sju ulike kommuner.

Kapittel

2

Teoretiske perspektiver og innfallsvinkler

I kapittel 2 skisseres de teoretiske perspektivene som danner utgangspunktet for drøftingen av Kommuneforbundets yrkesfaglige arbeid. Framstillingen bygger på Scheuers (1985) teori om forholdet mellom yrke, fagorganisering og fag­

foreningsstrategi. Kort fortalt sier teorien at yrkesplassering og yrkesstatus er vik­

tig for å forstå arbeidstakernes interesser og holdninger. Disse interesseulikhetene danner igjen grunnlaget for ulikheter i fagorganisering og fagforeningsstrategi.

Hovedpoenget er at profesjoner er orientert mot fag- og yrkesfellesskap, mens ufaglærte arbeidere har en generell lønnstakerorientering hvor likhet på tvers av yrkesbakgrunn poengteres. Disse forskjellene gjenspeiler seg i fagforeningsstruktu­

ren, hvor ufaglærte arbeidere gjerne er organisert i fagforeninger med såkalte kol­

lektivistiske trekk. De legger vekt på likhet på tvers av yrkesbakgrunn og er avhengig av tallmessig styrke for å vinne gjennomslag. Fagforeninger med basis i profesjonene har derimot profesjonalistisk fagforeningsstrategi, hvor forsvar av faget og profesjonen er viktigst. De har sjelden noe bredere ideologisk ønske om å skape likhet, de poengterer heller utdanning som et viktig fordelingsktiterium.

Mellom disse har en forbund basert på fagbasert kollektivisme, hvor medlems­

grunnlaget i hovedsak er fagarbeidere. Disse forbundenes fagforeningsstrategi er en blanding av kollektivisme og profesjonalisme. De er mer likhetsorienterte enn pro­

fesjonsforbundene og mer avhengig av fellesskapet for å fremme egne interesser.

Med denne sammenhengen mellom yrke og fagorganisering som utgangs­

punkt, blir hovedspørsmålet hvilke følger endringene i kommunenes yrkesstruk­

tur får for Kommuneforbundets medlemsgrunnlag og dermed fagforenings­

strategi. I forlengelsen stilles det spørsmål om økt yrkesfaglig satsing er svaret på forbundets utfordringer. Det vil si om yrkesfaglig arbeid kan bidra til å styrke organisasjonstilhørigheten slik at medlemmer beholdes og rekrutteringen av nye grupper styrkes.

SAMM E N D RAG

Ettersom hoveddelen av forbundets yrkesfaglige strategi er rettet mot opplæ­

ring på arbeidsplassen, er det viktig for fagforeningen/forbundet å ha kjennskap til arbeidsgivers bakgrunn for å gi opplæring, og arbeidstakers grunner for å ta opplæring. I kapittel 2 redegjør vi for tre personalpolitiske perspektiver med ulike forutsetninger om arbeidsgivers og arbeidstakers motiver, et organisasjons­

teoretisk, et knyttet til arbeidslivsforskningen og et til veldferdsstatsforsk­

ningen. Disse danner grunnlaget for beskrivelsene og drøftingene i kapittel 5

og 6.

Gjennomgangen av arbeidstakers motiver for å ta utdanning konkluderer med at: utdanning, og enkelte former for opplæring, er strategisk viktig i forhold til et yrkes status og lønn. Det kan i tillegg være en viktig arbeidsmiljøfaktor ved å gi den enkelte økt trivsel og følelse av å mestre jobben bedre, eller gjennom å styrke fellesskapsfølelsen og samholdet på arbeidsplassen. Sist, men ikke minst, er kontinuerlig oppdatering og opplæring viktig i forhold til arbeidsledighets­

problematikken. De siste faktorene oppfattes som særlig viktige i forhold til kortvarige opplæringstiltak.

Det konkluderes også med at utdanning og opplæring i arbeidslivet har spesi­

ell stor betydning for lavere utdannete og ufaglærte. En konsekvens av dette er at Kommuneforbundet ikke bare bør prioritere å dekke behovene hos den som selv ønsker mer utdanning, men også stimulere og motivere de mer uvillige til å delta i opplæring og kompetanseutvikling. Eller rettere sagt, tilrettelegge og utvikle tilbud som disse gruppene også ser nytten av.

Kapittel

3

Rammebetingelsene for det yrkesfaglige arbeidet

Som et bakteppe for analysen gir kapittel 3 en oversikt over hovedendringene i kommunestrukturen i det siste tiåret. Det beskrives hvordan kompetanseutvik­

ling og opplæring har sin bakgrunn i økt profesjonalisering, endringer i tjeneste­

tilbudet, omlegging av styringsstrukturen og økte krav til omstilling og kost­

nadseffektivitet. Rådmannens rolle som «mekler» mellom faglige krav og kra­

vene til økonomisk balanse framheves som særlig viktig, noe som behandles mer inngående i kapittel 5. I kapitlet redegjøres det også kort for partenes mål og

SAM M E N DRAG

strategier for det yrkesfaglige arbeidet, og deres rettigheter og plikter på om­

rådet.

Det konkluderes med at partene har ulike tilnærminger til yrkesfaglig arbeid, men likevel en felles plattform i ønsket om å skape en kvalitativt bedre kommu­

nal sektor. Arbeidsgivers brukerorientering og Kommuneforbundets fokusering på arbeidstakernes faglige opplærings- og utviklingsbehov oppfattes likevel ikke som nødvendige motserninger. Fagkunnskap er ofte en forutsetning for å kunne møte brukernes behov på en tilfredsstillende måte. Fra et arbeidsgiversynspunkt kan også mer formell kompetanse bety dyrere arbeidskraft:. På den andre siden vil kvalitet alltid koste, og dyktigere arbeidstakere kan bidra til mer kostnads­

effektiv drift på sikt.

Kapittel 4 Hva forklarer variasjonen i opplæring - individuelle motivasjonsfaktorer, arbeidsforhold eller personalpolitikk?

Analysene av opplæringsdeltakelsen i helse- og omsorgssektoren viser at utdan­

ning avler utdanning. Høgskoleutdannete yrkesgrupper: sykepleiere, førskole­

lærere og miljøterapeuter tar mest av opplæringskaka. Det er også innen disse gruppene flest ønsker mer opplæring.

Materialet viser også at flertallet blant arbeidstakerne i helse- og omsorgssek­

toren vektlegger faglige argumenter framfor strategiske ved vurdering av kurs­

deltakelse. De sier de går på kurs for «å mestre jobben bedre». Svært få bruker ifølge arbeidstakerundersøkelsen dagens bedriftsopplæring som et springbrett til en annen og bedre jobb. De færreste har også deltatt på kurs for å fullføre sin utdanning.

Manglende deltakelse skyldes, ifølge de ansattes egne begrunnelser, mangel på kurstilbud. Dette gjaldt 60 prosent av ikke-søkerne. Blant dem som hadde fått tilbud, men ikke søkt, var hovedbegrunnelsen manglende interesse i opplæring generelt.

Våre analyser viser at individuelle motivasjonsfaktorer som holdning til utdanning og opplæring, forhold knyttet til arbeidssituasjonen som arbeids- og ansettelsesforholdene, og personalpolitiske tiltak som opplæringsplaner og kart-

SAM MENDRAG

legging av opplæringsbehov har betydning for kursdeltakelsen. Betydningene av de ulike faktorene varierer etter yrkesgruppe.

Blant ufaglærte fant vi at ønsket om opplæring og utdanning var viktigst.

Arbeidstid og ansettelsesforhold har også betydning. Hvorvidt det finnes opplæ­

ringsplaner eller opplæringsbehovet er kartlagt, om de er organisert, deres arbeidsmiljø, syn på egen jobb og ønske om å skifte arbeid, samt egen alder og kjønn, synes derimot ikke å ha avgjørende betydning for disse yrkesgruppenes kursdeltakelse, med unntak for pleieassistentene.

For høgskolegruppene har derimot personalpolitiske virkemidler effekt på opplæringsdeltakelsen. Analysene viste at kartlegging av opplæringsbehovet var viktig for sykepleiere, førskolelærere og miljøterapeuters deltakelse. I tillegg hadde arbeidstid og grad av selvstendighet i jobben betydning.

Kapittel 5 Opplæring i kommunesektoren - kommunenes rolle

Ifølge arbeidstakerundersøkelsen oppgir noe over 30 prosent av de ansatte at det finnes opplæringsplaner på deres arbeidsplass eller at opplæringsbehovet er kart­

lagt. Nesten 40 prosent kjenner ikke til at opplæringsbehovet er kartlagt eller at opplæringsplaner er utarbeidet.

Resultatene fra informantintervjuene tyder også på at Hovedavtalens bestem­

melser om opplæring i liten grad følges opp. Flere informanter sier at opplæring­

ene skjer tilfeldig, til tross for formelle planer og kartlegging.

Disse svakhetene ved opplæringsplanleggingen og -systemet ble av kommu­

nale ledere og tillitsvalgte satt i sammenheng med:

* kommunenes organisasjonsstruktur og personalsystem, hvor mål og strategier mangler lokal forankring,

* manglende planleggingskompetanse blant lederne,

* utilstrekkelig bemanning og begrensete økonomiske ressurser til å følge opp planene, som dels koples til,

* manglende dokumentasjon av opplæringsbehovet overfor bevilgende myndig­

heter (lokalpolitikerne),

SAM M ENDRAG

* snevre mål og motiver for opplæringen hos ledelsen,

* konserverende metode for kartleggingen av opplæringsbehovet, hvor profesjo­

ner og faglærte "skummer fløten».

Kapittel 6 Opplæring i kommunesektoren - Kommuneforbundets rolle

I dette kapitlet drøftes Kommuneforbundets hovedutfordringer på bakgrunn av beskrivelsene og forklaringene i kapittel 4 og 5. Utfordringene for Kommune­

forbundet var, ifølge analysen, mangelfull oppfølging av avtaleverket, skjev opp­

læringsdeltakelse og skjevt kurstilbud.

Kommunal Opplæring står sentralt i arbeidet med å følge opp avtaleverket. I kapitlet berøres derfor deres rolle. Det refereres til tidligere undersøkelser som viser at KO er flinke til å initiere opplæringsplanlegging, men ikke så gode til å følge opp arbeidet. Konklusjonen blir derfor, i tråd med disse studiene, at KO må 1) konsentrere sine ressurser om motiverte kommuner, 2) gi opplæring i grunnkompetanse i opplæringsplanlegging, 3) prosjektbasere bistanden og 4)

samordne undervisningen av KOs prosjektledere.

En mer tradisjonell måte å møte manglende oppfølging av opplæringsplaner og skjevheter i opplæringsdeltakelsen på, er avtaleverket. I rapporten nevner vi at arbeidstakernes opplæringsrett blant annet kan sikr�s gjennom avtaleverket, i form av faste avsetninger av opplæringsmidler og opprettelse av tidskonto for opplæring. Lovveien nevnes også som et alternativ.

Hovedkonklusjonen på kapitlet er imidlertid at dette ikke er nok for å møte ledernes manglende interesse for, og forståelse av, behovet for kompetanseutvik­

ling og opplæring. Det skisseres derfor et alternativ. Det foreslås at Kommune­

forbundet arbeider for å dokumentere og tallfeste velykkete kompetanseutvi­

kli ngs- og opplæringstiltak. Tanken er at NKF skal fungere som en idebank i forhold til opplæringsvirksomheten i kommunesektoren. For at dette skal lyk­

kes, poengteres det at ideene bør adopteres lokalt og initieres av de lokale tillit­

svalgte.

I rapportens kapittel 2 var hovedkonklusjonen at Kommuneforbundet burde arbeide for at ufaglærte og! eller uvillige gis muligheter for opplæring og utvik-

SAMMENDRAG

ting. Analysene i kapittel 4 viste at disse gruppene har liten utdanningsmotiva­

sjon og nesten ikke deltar i opplæring. I kapittel 4 drøftes ulike strategier for å møte disse utfordringene. Det pekes blant annet på alternative metoder for kart­

legging av opplæringsbehovet, hvor arbeidsenheten og de lokale tillitsvalgte og plasstillitsvalgte i større grad trekkes med.

Ulik deltakelse etter utdanningsnivå skyldes ifølge vårt materiale ikke bare kartleggingsmetoden, men også manglende kurstilbud. Våre resultater kan tyde på at tilbudet av kuts og opplæring fra eksterne kutstilbydere, deriblant Kom­

munal Opplæring, i større grad er rettet mot høyere utdannete enn mot ufag­

lærte grupper. Det spørres derfor om NKF har vært flinke nok til å hevde egne yrkesgruppers utdanningsbehov. Data viser at fagforeningene selv også har lett for å prioritere høyere utdannete og faglærte framfor ufaglærte når kuts tilbys.

Kapittel

7

Yrkesfaglig arbeid og organisasjons­

tilhørighet

Resultater fra arbeidstakerundersøkelsen viser at NKF-medlemmene er mindre fornøyde med forbundets faglige utviklingsarbeid enn organiserte utenfor NKF.

De får også oftere kurstilbud fra forbundet enn NKF-medlemmene.

Data viser at det er de høgskoleutdannete gruppene som er mest misfornøyde med forbundets utdanningspolitikk og kurstilbud. Noe paradoksalt gjelder dette selv om det nettopp er de som oftest får tilbud om yrkesfaglige kurs. Deler av forskjellen kan tilskrives ulike forventninger til forbundets yrkesfaglige til­

bud. Arbeidstakerundersøkelsen viser at høyere utdannete i utgangspunktet er mer utdanningsorienterte enn de med mindre utdanning.

Materialet viser videre at yrkesgrupper som er tilfredse med eget forbunds yrkesfaglige arbeid, også føler tilhørighet til forbundet. Det er i første rekke ufaglærte grupper eller grupper uten noen spesiell fagutdanning, som pleieassis­

tenter, barnehageassistenter, kjøkkenpersonale og hjemmehjelpere, som føler seg hjemme i NKF. Faglærte grupper og personer med høyere utdanning er mer for­

beholdne. Det er også de ufaglærte som er mest fornøyde med NKFs yrkesfag­

lige arbeid.

Materialet gir oss likevel ikke grunnlag for å hevde at grad av tilfredshet med faglig utvikling er viktigere for tilhørigheten enn vurdering av forbundets arbeid

SAMM E N D RA G

med å ivareta gode lønnsbetingelser eller trygge ansettelsesvilkår. Det er det imidlertid slik at medlemmer av forbund utenfor NKF, og da i første rekke yrkesfaglige forbund, jevnt over føler en større tilhørighet til sitt forbund enn NKFs medlemmer. Samtidig er de klart mer tilfredse med forbundets faglige utviklingsarbeid. En kunne dermed være fristet til å konkludere med at innen forbund hvor medlemsmassen er fornøyd med det faglige utvildingsarbeidet, føler de også sterkere tilhørighet til forbundet. Denne sammenhengen kan imid­

lertid skyldes andre forskjeller mellom NKF og disse forbundene. Ifølge Scheuer (1985) kan fagfellesskapet og profileringen av yrke og utdanning på andre områ­

der være like viktig for tilhørigheten, forhold det ikke har vært mulig å kontrol­

lere tilstrekkelig for i analysen.

Svarene tolkes derfor dit hen at det ikke i første rekke er det yrkesfaglige tilbu­

det som er utslagsgivende for dem som velger å organisere seg. Forbundenes arbeid med ansettelsesvilkår og lønnsbetingelser kan være like viktig.

Kapittel

8

Yrkesfaglig arbeid og rekruttering

Våre tall viser at organisasjonsprosenten i helse- og omsorgssektoren er i over­

kant av 80 prosent. Organisasjonsprosenten er jevnt over høyere i yrkesgrupper med egne yrkeforbund, som blant sykepleiere, hjelpepleiere og førskolelærere, enn blant ufaglærte.

Ifølge arbeidstakerundersøkelsen er det typiske NKF-medlem i helse- og omsorgssektoren en kvinne mellom 25 og 45 år, med utdanning fra videregå­

ende skole eller bare grunnskole. Hun er fast ansatt i heltids- eller lang deltids­

stilling og arbeider som hjemmehjelper, pleieassistent, barnehageassistent, ren­

holder eller er ansatt på kjøkken.

Data tyder på at forbundenes kurstilbud og kontingent har minimalt å si for valg av forbund og for organisering generelt. For medlemmer av profesjonsfor­

bund synes det avgjørende å være hvilket forbund andre i samme yrke på arbeidsplassen har valgt. For NKFs medlemmer er det først og fremst forbunds­

valget hos arbeidskollegaer generelt som er viktig. NKFs LO-tilhørighet har betydning for hvert femte NKF-medlem, men nesten ingenting å si for dem som velger å stå utenfor Kommuneforbundet.

SAM M E N D RAG

Ifølge arbeidstakerundersøkelsen skiller uorganiserte seg fra organiserte på to viktige punkter. De er relativt unge, og mange er uten fast ansettelse. Her ligger også noen av hovedgrunnene til at de har valgt å være uorganiserte. Deltidsan­

satte og skoleelever/studenter ser ikke nytten av å være organisert, og unge arbeidstakere er kanskje innom yrket på vei mot noe annet og mangler derfor den nødvendige arbddsplasstilknytningen. Over halvparten av de organiserte har tidligere vært organisert. En femdel av disse har vært organisert i Kommune­

forbundet. Andelen tidligere organiserte blant uorganiserte kan tyde på at en del tilhører ustabile arbeidstakergrupper som pendler mellom arbeid og studier, fra deltidsjobber til perioder med skolegang, eller kanskje perioder med omsorgs­

oppgaver. En veksling som kan gjøre det vanskelig å opprettholde et medlem­

skap.

For uorganiserte som for organiserte viser data at det er arbeidskollegaers valg av forbund som er avgjørende. Profesjonen følger «yrkesbrødrene», mens de ufaglærte har en generell arbeidsplassorientering. Kurstilbud, LO-tilhørighet og kontingent har mindre å si.

Konklusjonene i kapitlet er at NKF har et visst medlemspotensial blant de yrkesgruppene som tradisjonelt har vært Kommuneforbundets kjernetropper, blant barnehageassistentene, hjemmehjelperne, renholderne og delvis pleieassis­

tentene. Flere av de uorganiserte innenfor disse yrkene er allerede orientert mot Kommuneforbundet og kan nås igjennom mer informasjon og aktiv verving.

Hovedproblemet er å fl deltidsansatte, ansatte uten faste og varige kontrakter og skoleelever/studenter til å innse nytten av organisering.

Det poengteres at pleieassistentene også kan være et problem på grunn av alders- og utdanningssammensetningen i yrket. Innen denne gruppa er det rela­

tivt mange uorganiserte med høgskoleutdanning. Disse er trolig bare innom yrkene på vei til noe annet, og kan derfor være vanskelige å fange opp som varige medlemmer.

Kapittel

9

Yrke, yrkesfaglig satsing og fagorganisering

Ettersom analysene i kapittel 7 og 8 verken gir grunnlag for å slutte at yrkesfag­

lig arbeid er viktigere for organisasjonstilhørigheten enn arbeid med lønns- og

SAM M E N DRAG

arbeidsvilkår, og forbundenes kurstilbud har lite å si for fagorganisering, er hovedkonklusjonen i dette kapitlet at yrkesfaglig arbeid har liten betydning som rekrutteringsstrategi og virkemiddel for å skape en NKF-identitet.

Dataenes viktigste opplysning i rekrutteringssammenheng er arbeidstakernes vektlegging av «hva andre på samme arbeidsplass har valgt» eller «hva andre i samme yrke på arbeidsplassen har valgt». Det er derfor ikke forbundets yrkesfag­

lige satsing rettet mot blant annet kurs og opplæring som er utslagsgivende for Kommuneforbundets medlemsrekruttering og arbeid for å fremme en NKF­

identitet. Yrke og yrkesidentitet synes like mye å være knyttet til andre saksom­

råder enn det rent yrkesfaglige.

Det konkluderes derfor med at yrkestilhørigheten like mye kan ivaretas gjen­

nom forbundets profilering av tradisjonelle saksområder som lønns- og arbeids­

forholdene, som via forbundets «rene» yrkesfaglige tilbud. Dette setter det lokale rekrutteringsarbeidet i søkelyset: det er organisasjonsmønsteret på lokalplan, NKFs representanters holdning til yrkesfagene og profilering lokalt som er avgjørende.

Det betyr på den andre siden ikke at yrkesfaglig arbeid med opplæring og kompetanseutvikling er uvesentlig, selv om effekten i rekrutteringssammenheng kan være begrenset. Som nevnt er kompetanseutvikling og opplæring viktig for å ivareta medlemmenes interesser og behov. Ved siden av å være personlig utvik­

lende er opplæring en viktig arbeidsmiljøfaktor, en viktig faktor for videreutvik­

ling og omstilling med sikte på å beholde jobben, og en ikke uvesentlig faktor i lønns- og stillingssammenheng.

INN L E DNING KAPITTEL 1

--- - -- ---

Kapittel!

Innledning

Yrkesfaglig arbeid står sentralt i fagbevegelsen. LOs organisasjonsdebatt viste at flertallet av LOs forbund la vekt på yrkesfaglig opplæring som en av de viktigste sidene ved medlemskapet. Utdanningsspørsmål blir også vurdert som en av hovedforklaringene på NKFs organisasjonsproblemer. Spesielt legges det vekt på at NKFs medlemmer mangler muligheten til å arbeide for egne profesjons- og yrkesinteresser i likhet med medlemmer i konkurrerende organisasjoner.

Hovedformålet med dette prosjektet er å se på Norsk Kommuneforbunds yrkesfaglige satsing i helse- og omsorgssektoren og klargjøre om den bidrar til å:

* Ivareta medlemmenes interesser og behov

* Gjøre NKF mer attraktivt på organisasjonsmarkedet

* Skape/styrke en NKF-identitet blant medlemmene

For å kaste lys over disse problemstillingen vil vi se nærmere på følgende områder:

* Det kommunale opplæringsarbeidet

* Forbundenes egne yrkesfaglige tilbud

* Medlemmenes holdning til forbundenes yrkesfaglige arbeid

* Uorganiserte og skoleelever/studenters holdning til fagorganisering og Kom­

muneforbundets yrkesfaglige arbeid

1.1 Bakgrunn og problemstillinger

Rapportens tittel er

Yrke, utdanning og fagorganisering.

Tittelen refererer til for­

holdet mellom enkeltmedlemmenes yrkesposisjon og behovet for etter- og

KAPITTEL 1 I N N L E D N ING

videreutdanning, og til sammenhengen mellom yrkesbakgrunn, yrkesfaglig til­

bud og fagorganisering. Sammenhenger som har betydning for forbundenes arbeid med yrkesfaglige spørsmål spesielt, og profilering i forhold til yrke og utdanning generelt.

I det etterfølgende vil vi kort ta for oss noe av bakgrunnen for prosjektets hovedproblemstillinger og konkretisere et utvalg delproblemstillinger.

Yrkesfaglig satsing og rekruttering

Under arbeidet med LOs organisasjonsprosjekt ble det ført omfattende debatter i de ulike organisasjonsleddene i alle forbund, deriblant Norsk Kommunefor­

bund (NKF). Blant NKFs representanter ble det uttrykt ønske om at forbundet måtte prioritere medlemsveksten, både for å rekruttere nye medlemmer og for å ta vare på gamle.

Dette kan i utgangspunktet virke litt overraskende når vi ser på NKFs positive medlemsutvilding i de siste åra. Sammenlikner en medlemsutviklingen med sysselsettingsveksten, blir bildet et annet. Antall sysselsatte er fordoblet innen kommunens helse- og sosialsektor siden begynnelsen av 1980-tallet. Meste­

parten av veksten har kommet innen de tradisjonelle kvinnedominerte yrkene

(St. meld.

^nr. 41992-1993:231). Ser vi på NKFs andel av rekrutteringen, viser det seg også at medlemsveksten for konkurrerende forbund har vært høyere enn Kommuneforbundets. Mens Hjelpepleierforbundet og Kommunalansattes Fellesorganisasjon til sammen rekrutterte om lag 23 000 nye medlemmer fra 1989 til 1993, fikk NKF 18 000 nye medlemmer i samme periode (SSB 1991 og 1993). NKF taper dermed terreng i forhold til konkurrerende forbund.

I henhold til svarene i organisasjonsprosjektet skyldes dette i all hovedsak for­

bundets manglende attraktivitet hos faglærte grupper og høyere utdannete.

Ifølge svarene hadde forbundet satset for lite på markedsføring og gitt for små ressurser til det lokale organisasjonsarbeidet.

NKF selv knytter mye av medlemsutviklingen til konkurrerende forbunds strategi. Slik de oppfatter det, er konkurrentenes styrke at de organiserer etter profesjon. Profesjonen er, etter deres vurdering, ikke interessert i fellesskapet, men i å ta vare på egen gruppe, mens NKF tar vare på helheten. Denne

«arbeidsdelingen}) oppfattes som noe av grunnen til at de andre forbundene kan

INNLEDNING KAPITTE

prioritere gruppeinteressene. Løsningen på denne ubalansen var ifølge svarene å gi medlemmene mulighet til å arbeide for egne profesjons- og yrkesinteresser.

Yrkesfaglig arbeid ble utpekt som et essensielt virkemiddel. Et av hovedspørsmå­

let i dette prosjektet er derfor:

* Hvilken rolle har det yrkesfaglige arbeidet i rekrutteringssammenheng?

* Hvilke former for yrkesfaglige tilbud og strategier kan være anvendbare for å Bi nye medlemmer og beholde gamle?

Hvordan dekke medlemmenes behov for utdanning og opplæring?

Tidligere undersøkelser har vist at yrkesutøverne i NKPs nedslagsfelt har liten utdanning, at de utgjør store, men marginale grupper i helsesektoren og videre at interessen for jobbinnhold og faglig utvikling er stor (ABU 1989). Gitt at et av målene med det yrkesfaglige arbeidet er å tilfredsstille medlemmenes behov for opplæring og utvikling, blir det derfor viktig å spørre:

* Hvilke opplæringsbehov har NKPs yrkesgrupper?

* Hvordan vil de ha kursene og opplæringen organisert?

* Hva synes å hemme, eventuelt fremme, deres kursdeltakelse?

* Er dagens kursorganisering i samsvar med deres ønsker?

Hovedparten av det yrkesfaglige arbeidet skjer imidlertid på den enkelte arbeids­

plass i regi av arbeidsgiver. I organisasjonsprosjektet legges det også spesiell vekt på det yrkesfaglige arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Det hevdes at flere av de vik­

tigste formene for yrkesfaglig virksomhet i framtida vil foregå lokalt, og at dette vil stille både arbeidsgiver og de lokale fagforeningene og klubbene overfor store utfor­

dringer. Partenes rettigheter og plikter på området reguleres av Hovedavtalen.

Ifølge Hovedavtalens bestemmelser skal det utarbeides en opplærings-/urvik­

lingsplan i hver kommune som en del av den samlete kommuneplan, og det er arbeidsgiver som har ansvar for at dette skjer. Planen utarbeides etter drøfting med arbeidstakerorganisasjonene. Tidligere undersøkelser tyder på at avtalever­

ket i liten grad følges opp. På denne bakgrunn spør vi i rapporten:

KAPITTEL l IN:-;LEDNING

* Hvor stor andel av kommunene har utarbeidet opplæringsplaner og kartlagt opplæringsbehovet?

* Hva oppfattes som hovedproblemene med dagens opplæringsplanlegging, og hvilke følger får det for kurstilbud og kursfordeling?

* Hvilken rolle kan fagforeningene og medlemmenes spille i det lokale opplæ­

ringsarbeidet?

Hvordan skape tilhørighet til forbundet?

En av nøklene til økt forståelse av en fagforening er dens oppslutning. Det vil si innsikt i hvorfor folk melder seg inn i en bestemt fagorganisasjon, hvor sterk til­

hørighet folk føler til fagforeningen/forbundet og hvilke sider eller aspekter ved forbundet/foreningen de føler seg knyttet til. Oppslutningen om et forbund/en fagforening kan være relatert til økonomiske fordeler, tilslutning til de verdiene foreningen/forbundet står for eller en følelse av fellesskap med andre arbeidsta­

kere innen samme bedrift, bransje eller yrke (Pape 1992).

Organisasjonens størrelsen kan for eksempel gi styrke, slik NKF har satset på.

Hvilken betydning det har for identitetsfølelsen kan likevel diskuteres. Med­

lemsmessig styrke, det vil si «kjøttvekta», kan lett bli en politisk styrke fjernt fra hva enkeltmedlemmet umiddelbart knytter til sin arbeidssituasjon. Dette poenget er ttolig ekstra viktig hvis yrkesutøveren i tillegg mangler en profesjons­

identitet som i seg selv kan lede til en organisasjonsidentitet. I rapporten plasse­

res derfor yrkesfaglig arbeid i en større sammenheng, i relasjon til andre viktige arbeidsområder for fagforbundene. Viktige spørsmål som tas opp i denne for­

bindelse er:

* I hvilken grad føler NKFs medlemmer tilhørighet til eget forbund?

* Hvilken rolle synes det yrkesfaglige arbeidet å spille for medlemmenes tilhø­

righet til eget forbund og for valg av forbund i forhold til mer tradisjonelle arbeidsområder?

INNLED N I N G

1.2

Begrepsavklaring og avgrensning Yrkesfaglig satsing

KA PITTEL l

Begrepene yrkesfaglig satsing og yrkesfaglig arbeid går igjen i rapportens innled­

ning. Dette er i utgangspunktet noe vage og uklare begreper. Yrkesfaglig satsing synes å omfatte alt fra rent yrkesfaglig arbeid som opplæring og informasjon, til yrkesfaglige spørsmål som berører rekruttering og valg av organisasjonsmodell.

I denne rapporten defineres derfor yrkesfaglig satsing som alle organisasjons­

faglige strategier og alt organisasjonsarbeid som er rettet mot eller har basis i utdanning og yrke, hvor rent yrkesfaglig arbeid inngår som en form for yrkes­

faglig satsing. Figur 1 . 1 illustrerer hva yrkesfaglig satsing omfatter, til forskjell fra yrkesfaglig arbeid.

Figur 1.1 Yrkesfaglig arbeid og yrkesfaglig satsing - begrepsavklaring

Yrkesfaglig satsing

Alle strategier og allt arbeid med basis i, eller rettet mot, yrke og utdanning

Yrkesfaglig arbeid rettet mot:

Utdanningssystemet

-Fagopplæring - Voksenopplæring - Grunnskolen

Yrkesfaglig arbeid

Arbeidsrelatert opplæring

-Etter- og videreutdanning - Etatsopplæring

- Bedriftsprogrammer

Innen fagbevegelsen knyttes begrepet yrkesfaglig arbeid til:

* Fagopplæringssystemet

* Bedritts- og bransjeprogrammer

* Etatsopplæring og

* Videre- og etterutdanning

KAPITTEL 1 I N N L E D N I N G

I tillegg vil ofte yrkesfaglig informasjon oppfattes som en del av det yrkesfag­

lige arbeidet.

Ser vi mer konkret på det yrkesfaglige arbeidet som NKF driver, er det relatert enten til utdanningssystemet (fagutdanningssystemet), eller den arbeidsrelaterte opplæringen.

Disse formene for yrkesfaglig arbeid kan også oppfattes som to strategier for å fremme organisasjonstilhørighet og rekruttering.

Kommuneforbundet kan ved å stå sentralt i innføringen av en ny utdanning, som tilfellet er for for eksempel omsorgsgeneralisten, bidra til å bestemme utdan­

ningsstrukturen på feltet og derigjennom påvirke medlemsfordelingen. Det er imidlertid en meget omfattende og langsiktig strategi å forsøke å vinne medlem­

mer gjennom en framtidig preging av yrkessammensetningen i en sektor.

Utviklingen av en profesjonsidentitet, hvor utdanningen «kontrolleres» av et forbund, burde på den andre siden gi godt grunnlag for organisasjonsidentitet med tilhørende medlemskap. Gjennom en slik utdanning vil mange av NKFs medlemmer og de uorganiserte få en felles plattform utover arbeidsplasstil­

hørighet.

Helt uavhengig av spørsmålet om å endre utdanningssystemet, vil yrkesfaglig satsing med sikte på å møte det eksisterende opplæringsbehovet i arbeidslivet ha best effekt på kort sikt.

Svarene fra forbundene i LOs organisasjonsprosjekt viser også at i de senere åra har man først og fremst fokusert på kunnskapsutvikling og kompetansehe­

ving i arbeidslivet framfor rent skolepolitiske spørsmål. I denne rapporten vil derfor søkelyset hovedsakelig være rettet mot den arbeidsrelaterte opplæringen.

NKFs yrkesfaglige arbeid i de senere åra har vært innrettet mot helse- og omsorgssektoren. Rapporten er derfor avgrenset til denne sektoren.

Arbeidsrelatert opplæring

Arbeidsrelatert opplæring defineres ofte som «tiltak som bevisst iverksettes av en organisasjon (her kommunene) for å skolere sine medarbeidere» (Dahl 1985).

Det skilles ofte mellom formell og uformell læring. Det vil si systematiserte opp­

læringstiltak som er tilsiktete, planlagt og iverksatt bevisst for å nå bestemte mål i organisasjonene. Dette til forskjell fra uformell læring, som er all den læring

INNLED N I N G KAPITTEL l

som foregår i dagliglivet i en bedrift, som del av arbeidet eller samhandlings­

sprosessen. Et annet begrep for det samme er hverdagslæring eller erfaringslæ­

ring (Dahl 1985).

I tillegg kan en skille mellom to former for arbeidsrelatert opplæring:

1) Grunnutdanning og

2) etter- og videreutdanning relatert til enten grunnutdanningen eller den stil­

lingen en innehar uavhengig av utdanningsbakgrunn.

Denne rapporten ser i første rekke på formell læring i form av etter- og vide­

reutdanning, og da i første rekke kortkursene, både de som gis av arbeidsgiver og de foreningen selv tilbyr.

1. Arbeidstakerundersøkelsen

2600 telefonintervjuer med arbeidstakere i følgende 1 5 yrkesgrupper: barnehageassisten ter, hjelpepleiere, hjemmehjelpere, merkantilt ansatte, pleieassistenter, renholdere, ansatte innen brann og redning, el og kraft-ansatte, førskolelærere, kirkelig ansatte, kjøkkenpersonale, miljøterapeuter, miljøarbeidere, sykepleiere, vaktmestere 2. Skoleundersøkelsen

341 elever fra hjelpepleier-, barnepleier-, legesekretær- og pleie-omsorgslinjer i videregå ende skoler, og studenter fra sosial-, kommunal-, og førskolelærerlinjer i høgskoler 3. Arbeidsplassundersøkelsen

86 personlige intervjuer med ledere og tillitsvalgte i sju kommuner!

1.3 Data og metode

Vi har benyttet tre ulike kilder for å belyse opplæringsvirksomheten i kommunal sektor og arbeidstakernes holdning til fagforeningene som aktør på den kom­

munale opplæringsarena: en representativ spørreundersøkelse, en spørreunder­

søkelse blant et begrenset antall yrkesskoleklasser og en rekke informantintervju med politikere, ledere og tillitsvalgte i sju ulike kommuner.

1 Stillingsregisterundersøkdsen: Lønningslister fra 7 kommuner. 6100 ansatte.

KAPITTEL l I N NLEDNING

Arbeidstakerundersøkelsen

For prosjektet «Yrkesfaglig satsing» var det viktigst for Kommuneforbundet å få med de yrkesgruppene innen helse- og omsorgssektoren som dekker forbundets største nedslagsfelt. Dette vil si typiske kvinneyrker uten krav om fagutdanning.

De første åtte yrkesgruppene ble derfor: barnehageassistenter, hjelpepleiere, hjemmehjelpere, pleieassistenter, renholdere2, merkantilt ansatte3, miljøarbei­

dere og kjøkkenpersonale. (I tillegg til den klassiske helse- og sosialsektoren har dermed vi inkludert barnehagesektoren og skolefritidsordningen.) Disse åtte gruppene utgjør alene to tredeler av hele utvalget. Hver gruppe er representert med nesten 300 yrkesutøvere, med unntak for kjøkkenpersonale og miljø­

arbeidere.

1 vårt teoretiske utgangspunkt fokuseres det spesielt på forholdet mellom ufaglærte og profesjoner. Det var derfor ønskelig å få med representanter fra noen av de såkalte profesjonsyrkene i helse- og omsorgssektoren, slik at en kunne sammenlikne de holdning til fagorganisering og yrkesfaglige spørsmål blant yrkesgrupper med ulikt utdanningsnivå. De åtte første yrkesgruppene er derfor supplert med førskolelærere, miljøterapeuter og sykepleiere. Til sammen utgjør dette tolv yrkesgrupper som dekker storparten av kommunale arbeids­

plasser. Ledere og noen, i kommunal sammenheng, mindre profesjonsgrupper er ikke med.

For å gi leseren et inntrykk av hva slags arbeidstakere som skjuler seg bak våre tolv yrkesgrupper, gis en oversikt over de stillingskategoriene som inngår i vårt materiale, samt oversikt over arbeidssted, utdanningsnivå og utvalgstørrelse. Det første for å markere mulig overlapp mellom yrkesgruppene.

256 HJEMMEHJELPERE Arbeidsområde: hjemmetjenesten

Yrkesgrupper: hjemmehjelp, hjemmehjelpsleder, husmorvikar

Utdanningsnivå: universitet/høgskole (1), videregående skole (145), grunnskole (1 1 0) Tallene i parentes refererer til antall personer i hver av undergruppene.

225 vaskeriansarre er også med. Siden denne gruppa er sli liten, er den stort sett holdt utenfor analysene i begge rapportene.

3 l prosjektet «De små grå» utgjør dette en gruppe. [denne rapporten analyseres dette som to yrkesgrupper: merkantilt anSatte ved sosi.l­

kontor og merkantilt ansatte ved institusjoner. De øvrige er ikke inkludert.

IN N LEDNING KAPITTEL l

316 HJELPEPLEIERE

Arbeidsområde: alders- og sykehjem, hjemmetjenesten, bolig for funksjonshemmete Yrkesgrupper: hjelpepleier (282), hjelpepleier m/vernepleie (22), barnepleier ( 1 2) Utdanningsnivå: universitet/høgskole (3), videregående skole (309), grunnskole (4)

254 PLEIEASSISTENTER

Arbeidsområde: alders- og sykehjem, hjemmetjenesten, boliger for funksjonshemmete Yrkesgrupper: pleieassistent ( 1 83), hjelpepleier (54), pleieassistent/hjelpepleier innen

vernepleie (18)

Utdanningsnivå: universitet/høgskole (36), videregående skole ( 1 62), grunnskole (56)

290 BARNEHAGEASSISTENTER

Arbeidsområde: barnehager, skolefritidstilbud, fritidsklubb

Yrkesgrupper: barnehageassistent (237), undervisningsassistent m.m. (28), barne- pleierassistent ( 1 5) fritidsleder/fritidsassistent m.m. ( 1 0)

Utdanningsnivå: universitet/høgskole (1 8), videregående skole (22 1), grunnskole (51)

272 MERKANTILT ANSATTE

Arbeidsområde: sosialkontor (74), institusjoner (90), skoler (40), kommuneadminis­

trasjon

Yrkesgrupper: kontorassistent/kontorfullmektig (160), kontorsekretær/legesekretær (46), sekretær/konsulent (37), sekretær/førstekonsulent (1 1 ), regn­

skapsmedarbeider (16)

Utdanningsnivå: universitet/høgskole (47), videregående skole (272), grunnskole (8)

217 RENHOLDERE

Arbeidsområde: alle kommunale kontorer, skoler og institusjoner Yrkesgrupper: renholder, renholdsassistent, vaskehjelp

Utdanningsnivå: universitet/høgskole (2), videregående skole (84), grunnskole (131)

KAPITTEL l I N N L E D NI NG

118 SYKEPLEIERE

Arbeidsområde: alders- og sykehjem, hjemmetjenesten Yrkesgrupper: sykepleier i pleiearbeid

Utdanningsnivå: universitet/høgskole (1 12), videregående skole (5), grunnskole (1)

114 MILJØTERAPEUTER

Arbeidsområde: institusjoner, sosialkontor, annen kommuneadministrasjon

Yrkesgrupper: vernepleier, sosionom, sosialkurator, miljøterapeut, diverse konsulenter Utdanningsnivå: universitet/høgskole (81), videregående skole (29), grunnskole (4)

98 MILJØARBEIDERE

Arbeidsområde: sosiale institusjoner, alders- og sykehjem Yrkesgrupper: miljøarbeider, miljøassistent, aktivitør

Utdanningsnivå: universitet/høgskole (15), videregående skole (74), grunnskole (9)

98 KJØKKENPERSONALE

Arbeidsområde: institusjonskjøkken og kommunale kantiner

Yrkesgrupper: kjøkkenleder/kantinebestyrer (20), kokk (32), kjøkkenassistent (46) Utdanningsnivå: universitet/høgskole (O), videregående skole (74), grunnskole (24)

114 EL OG KRAFT-ANSATTE

Arbeidsområde: elektrisitetsverk, kraftverk

Yrkesgrupper: målermontør og kontrollør (90), linjemontør (24)

Utdanningsnivå: universitet/høgskole (4), videregående skole (l05), grunnskole (5)

114 FØRSKOLEIÆRERE

Arbeidsområde: barnehager, skolefritidstilbud, (fritidsklubb)

Yrkesgrupper: førskolelærer, (lærer), barnehagestyrer, miljøpedagog, fritidsleder, bar­

neparkleder, aktivitetsleder (fritidsklubb)

Utdanningsnivå: universitet/høgskole (101), videregående skole (9), grunnskole (2),

I N NL E D NI NG KAPITTEL 1

Spørreskjemaet er delt i tre bolker. I første del er det stilt spørsmål om den enkeltes tilknytning til arbeidsstedet og om arbeidsmiljøet. I andre del spørres det om utdanning og opplæring. Intervjuet avsluttes med en del spørsmål om holdninger til fagorganisering, erfaringer med og tilbud fra eget forbund samt synspunkter på Kommuneforbundet.

Undersøkelsen baserer seg på et utvalg av 3454 personer trukket blant tidli­

gere deltakere i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Disse ble intervjuet per tele­

fon i tidsrommet september 1993 til januar 1 994.4 2496 personer svarte på hen­

vendelsen. Det vil si 72 prosent av bruttoutvalget.

Skoleundersøkelsen

Sammensetningen av utvalget for skoleundersøkelsen ble gjort ut fra følgende betraktninger: 1) Skoletilbud bør ha et innhold som gjør det naturlig for eleven eller studenten å velge en kommunal arbeidsplass. 2) Utvalget bør bestå av delta­

kere fra henholdsvis videregående skoler og høgskoler. 3) Beliggenhet på øst­

landet. 4) Hvor kan vi vente å finne deltakere som har hørt om Kommunefor­

bundet?

I alt er 34 1 elever og studenter med i skoleundersøkelsen. Disse er fordelt på følgende linjer:

Skolenivå Linje Antall klasser Antall skoler

.. -

Videregående skoler Hjelpepleier 3 3

Barnepleier 3 3

Legesekretær 3 2

Pleie-omsorg 5 4

Høgskoler Sosial 2 l

Kommunal 2 1

Førskolelærer 2 2

4 Mer om detaljer fra telefonintervjuene, utvalgsarbeidet, frafallsproblernatikk, vekting ^osv, er gjengitt i vedlegg. Her er også informa­

sjonsbrev til deltakerne gjengirt.

KAPITTEL l I N N LE D N I N G

Spørreskjemaet omfatter spørsmål om yrkeserfaring, utdanningsbehov og fag­

foreningsspørsmål (se vedlegg 5). De tre klassene på omsorgsfaglinja har i tillegg fått noen spørsmål om det nye omsorgsfaget (den såkalte omsorgsgeneralisten) .

Elleve av de tolv skolene vi ba om å få besøke, lot oss slippe til. Disse ble opp­

søkt i tidsrommet februar-april 1994.

Tabell 1.1 Oversikt over ledere og tillitsvalgte i sju kommuner som er intervjuet

Ledere i sentraladministrasjonen

Personalsjef/konsulent, lønningsmedarbeider Rådmann

Ordfører/vara, leder administrasjonsutvalg Konsulent: helse-sosial, barnehage, HVPU Helse-sosialsjef

Etatssjef: økonomi, næring, teknisk Andre

Sum sentraladministrasjon

Linjeledere

Pleie-omsorgssjef, områdeleder

Styrer: barnehage, skolefritidsordning, sykehjem Avdelingssykepleier/vernepleier

Sum linjeledelse

Tillitsvalgte Tillitsvalgt, NKF Tillitsvalgt, NHF Tillitsvalgt, NSF

Tillitsvalgt, NLL (Førskolelæreravdelingen) Sum tillitsvalgte

Intervjuet totalt

1 3 7 7 5 4 4 3 43

7 7 4 18

12 6 5 2 25

86

I N NLED N I N G KAPITTEL 1

Arbeidsplassllndersøkelsen

Vi plukket ut sju kommuner fra nord til sør: store og små, by og land, industri og jordbruk, fiske og service, kyst og innland. Alle de sju vi henvendte oss til, svarte umiddelbart ja på vår forespørsel.

Til hjelp i intervjuingen benyttet vi en intervjuguide, som omfattet:

* Bakgrunnsopplysninger om kommunen og kommunens økonomi

* Bakgrunnsopplysninger om informantens arbeidsoppgaver

* Kommunens og avdelingens uttalte personalpolitikk

* Avdelingens arbeidsorganisering og arbeidstakeravtaler (heltid, deltid, turnus, kontraktsforhold m.m)

* Kommunens og avdelingens rekrutteringssituasjon, kompetanseutvikling og bruk av arbeidsmarkedstiltak

Et mer utfyllende sammendrag av intervjuguiden er gjengitt i vedlegg.

Intervjuene ble lagt opp med sikte på å prøve å forstå kommunenes personal- politikk på utøvernes premisser. Hvordan tenker lederne om kompetanseutvik­

ling og opplæring? Hvordan følges avtaleverket om kompetanseutvikling opp, osv?

Vi hadde altså et lite kritisk utgangspunkt da vi besøkte de sju kommunene i januar og februar 1 994. De fleste vi snakket med var oppriktig interessert i å snakke om de problemene som kom på banen i løpet av samtalene. Og, en del ga utvilsomt mange opplysninger de kunne ha holdt tilbake dersom de hadde hatt et ønske om å skåne seg selv. For noen ledere ble disse samtalene anledning til stoppe opp og reflektere over lederoppgaven, hvordan en driver personalet og hvordan en selv lar seg presse.

Kildeproblematikk og representativitet

Kort fortalt viser vår erfaring med tilgjengelige datakilder at deltidsarbeid og løse ansettelsesforhold underrapporteres.

Deltakelse i opplæring og fagorganisering varierer etter arbeidstid og ansettel­

sesforhold. Deltidsansatte er i mindre grad organisert, og de deltar mindre i

KAPITTEL 1 I N N L ED N I N G

opplæring enn andre grupper. Deltakelse og organisering vil derfor være noe høyere i vårt materiale enn det de er i realiteten (for nærmere redegjørelse, se vedlegg 5).

Disse svakhetene har fått konsekvenser for vår presentasjon og bruk av mate­

rialet. Vi bruker ikke desimaler i statistikken. Vi har også valgt å framstille resul­

tatene som søylediagram og ikke tabeller. Dette er ikke bare uttrykk for valg av formidlingsform. Det er også gjort for å tone ned oppmerksomheten om eksakte tall og prosentandeler.

T E O R ET I S K E P ER S P EKTIVER O G I N NFAL LS V I N K L E R

Kapittel 2

Teoretiske perspektiver og innfallsvinkler

KA P I TT E L 2

I dette kapitlet skisseres den teoretiske innfallsporten til drøftingen av Kommu­

neforbundets yrkesfaglige satsing. Vi gir først et teoretisk tilnærming til sam­

menhengen mellom yrke, fagorganisering og valg av fagforeningsstrategi (2.2).

Denne danner basis for vår drøfting i kapittel ?, 8 og 9. I tredje avsnitt presente­

rer vi tre ulike personalpolitiske perspektiver (2.3). Disse danner grunnlaget for kartleggingen av arbeidsgivers og arbeidstakers motiver for henholdsvis å gi opp­

læring og å delta i opplæring i kapittel 4 og 5. I siste avsnitt (2.4) drøfter vi hvorfor utdanning og opplæring er viktig, spesielt for ufaglærte arbeidstakere.

2. 1

Hvilke relasjoner er

vi

opptatt av?

Tema for rapporten er yrkesfaglig satsing. Det handler, med andre ord, om fag­

lige strategiers effekt i forhold til å ivareta medlemmenes interesser, og faglige strategiers betydning for medlemmenes organisasjonstilhørighet og medlems­

rekruttering. I figur 2.1 illustreres disse relasjonene.

Forbundet har, som vi ser av pilene i modellen, to veier å følge for å tilfreds­

stille medlemmenes behov for opplæring. De kan enten 1) selv tilby opplæring eller 2) påvirke arbeidsgivers yrkesfaglige tilbud.

Yrkesfaglig satsing berører derfor både forholdet mellom det enkelte medlem og forbundet/fagforeningen, forholdet mellom forbundet/fagforeningene og arbeidsgiver og, for det tredje, forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

For å fange opp og forstå betydningen av den yrkesfaglige satsingen for med­

lemsrekrutteringen, må vi ha en forestilling om hva som påvirker forholdet mel­

lom det enkelte fagforeningsmedlemmet og fagforbundet/fagforeningen: Hvilke

KAPITTEL 2 TEORETI S K E PERS P E KTIVER O G I N N FALLSVIN KL E R

Figur 2. 1 Aktørene i det yrkesfaglige arbeidet

Personalpolitikk

forhold er det som bidrar til at arbeidstakerne organiserer seg? Hva skaper følelse av tilhørighet til et bestemt forbund? osv.

l tillegg må vi, for å kunne vurdere hvorvidt den yrkesfaglige satsingen ivare­

tar medlemmenes behov og interesser, ha teorier om hva som påvirker opplæ­

ringsbehovet og opplæringsdeltakelsen, og hvilke faktorer som innvirker på arbeidsgivers opplæringspolitikk.

For å illustrere disse relasjonene, tar vi utgangspunkt i Scheuers (1985) teori om forholdet mellom sosial posisjon på arbeidsmarkedet og typer av faglige organisasjoner. Han ser yrke og utdanningsbakgrunn som basis for fagorganise­

ring og fagforeningsstrategi og praksis.

2.2

Scheuers lønnstakertypologisering

Scheuer deler lønnstakerne inn i fire kategorier: profesjonsutøverne, faglærte arbeidere, funksjonærer og ufaglærte arbeidere. Denne inndelingen er basert på Crouch (1982) kategorisering av arbeidstakerne. De inndeles i forhold til to dimensjoner: l) grad av avhengighet av fagforeningen/forbundet for å realisere sine interesser, og 2) mulighet til å bruke fagforeningen/forbundet som et mid­

del til å fremme egne interesser.

T E O R E T I S K E P E R S P EKTIVER OG I N N F ALLSVINKLER KA P I T T E L 2

Figur. 2.2 Fire lønnstakergrupper

Anvendelse av faglig organisering

Lett

Vanskelig

Avhengighet av faglig organisasjon

Lav Høy

Profesjonsutøver F,gl�rt ^arbeider

Høyere funksjonær

Inndelingen er i stor grad knyttet til løn�stakernes utdanningsnivå og deres plassering i arbeidshierarkiet. Det antas at arbeidstakere med stor selvstendighet i arbeidet, er mindre avhengig av faglig organisering for å kunne fremme egne mål enn underordnete uten mulighet til å bestemme arbeidsinnhold og -utfø­

relse. For det andre antas det å være en sammenheng mellom grad av profesjona­

lisering og mulighet til å bruke fagorganisasjonen/forbundet til å fremme egne interesser. Høyt utdannete hevdes, ut fra denne teorien, å ha større mulighet for å bruke fagorganisasjoner for å fremme egne interesser.

Hvorvidt en yrkesgruppe vil kunne karakteriseres som profesjon, varierer avhengig av hvilke kjennetegn en fokuserer på. Det finnes en hel rekke definisjo­

ner og innfallsvinkler (Fauske 1991). Profesjonsbetegnelsen forutsetter imidler­

tid en kopling mellom en bestemt utdanning og et bestemt yrke. Ut fra Torger­

sens ( 1971) definisjon har vi en profesjon «hvor 1) en bestemt langvarig utdan­

ning erverves av 2) personer som stort sett er orientert mot oppnåelse av bestemte 3) yrker som ifølge sosiale normer ikke kan fYlles av andre enn dem

Figur 2.3 Strategier for fogpolitisk arbeid

Anvendelse av faglig organisering

Lett

Vanskelig

Avhengighet av faglig organisasjon

Lav Høy

Profesjonsutøver Faglært arbeider

,

Høyere funksjonær Ufaglært arbeider