Hogskolen iTelemark
Fakultet for allmennvitenskapelige fag
EKSAMEN
5700
Digitale
geodata t7.12.2012Tid:
M6lform:
Sidetall:
Hjelpemiddel:
Merknader:
Vedlegg:
4 timer
Bokmil/nynorsk
11 (inkludert denne) lngen
Ingen Ingen
Sensuren finner du Da Studentweb.
Bokmil
Generelt:
Oppgavesettet bestdr av 4 oppgaver. Oppgavene er formulert med tanke p6 folgende vekting og relative tidsforbruk:
'
OPPgave1:
30 % eller ca' 72 min'
Oppgave2:
30 % eller ca.72 min.'
Oppgave3:
20 o/o eller ca.48 min.'
Oppgave4:
20 o/o eller ca.48 min.Eksamen i 5700
-
Digitale geodata-
17 .12.2012-
bokmal / nynorsk Side 1SpsrsmAl 1.1:
Flater i rommet kan representeres sorn flate-geometier.
Forklar kort hvordan vi definerer en flate-qeometi. Forklar spesielt hvordan vi definerer avqrensinqen for en slik flate-geometri. Bruk gjerne en eksempeltegning eller et UML-diagram for A illustrere svaret ditt.
Polvqon er en spesiell type flate-geometri. Forklar kort hva som karakteriserer et porygon.
SporsmAl 1.2:
Flater kan alternativt represenferes som topologiske flater i en topologi-struktur.
Forklar kort hvordan vi definerer en topolooisk flate ien topologi-struktur. Bruk gjerne en eksempeltegning eller et UML-diagram for 6 illustrere svaret ditt.
SpsrsmAl 1.3:
Eiendommene i en eiendoms-database for en kommune representeres som ofiesf som en samling av topologiske flater.
List opp grunnene til at vi representerer en slik samling av eiendommer som en samling topologiske flater, og ikke som en samling f late-geometrier (det som vi
populert kaller <spagetti-geometrier>). Forklar spesielt hvilke operasjoner som lar seg vanskelig gjennomfore hvis vi representerer eiendoms-databasen som en samling <spagetti-geometrier>
slw pA oppgsvel ----
Eksamen i 5700
-
Digitale geodata-
17.12.2012-
bokmSl / nynorsk Side 2En tenenqmodell er en modell som representerer hoyden pd tenengoverflaten i et omrdde. Dataene i en slik tenengmodell kan vere organisefi pA ulike mAter, og hver av dlsse gir opphav til en spesiell navngift tenengmodell-type.
SpsrsmAl 2.1:
Hoydedata kan representeres so/n en qid-modell.
Forklar kort hvordan dataene er organisert i en grid-modelL Forklar spesielt hvordan hoydeverdier interpoleres i denne modellen.
SporsmAl 2.2:
Haydedata kan representeres som en TlN-modell.
Forklar kort hvordan dataene er organisert i en TlN-modelL Forklar spesielt hvordan hoydeverdier interpoleres i denne modellen.
Spsrsm6l 2.3:
Hoydedata kan representeres so/n en punktskv-modell.
Forklar kort hvordan dataene er organisert i en punktsky-modell- Forklar spesielt hvordan hoydeverdier interpoleres i denne modellen.
-- sutl pe oppgale 2 -
Eksamen i 5700
-
Digitale geodata-
17.12.2012-
bokmal / nynorsk Side 3En tiniefolqer er et datamaskinprogram som hielper en operator under arbeidet med
A digitalisere kurver i et skannet rasterkaft.
Spsrsmil
3.1:En tiniefolqer er defineft som en halv-automatisk digitaliseringsmetode for kurue- geometier, og opererer sAledes
iteft
samspill med operataren.Forklar kort hvordan dette samspillet fungerer.
Spsrsmil
3.2:En linjefolger benytter en silinqs-alqoritme ndr den skal velge ut hvilke punkter langs kuruen som ska/ fas vare p6. Tunnel-alqoitmen er et eksempel pit en silings-
algoitme som ofte benyttes under digitalisering av kurver.
Forklar kort hvordan tunnel-algoritmen virker. Bruk gjerne en eksempel-tegning for dt illustrere svaret ditt.
Sporsm6l 3.3:
En linjefolger benyttes ofte i kombinasjon med en annen digitaliseringsmetode for kurver. Hvilken metode dreier det seg om? Hva er kriteriene for nAr den ene eller andre av disse metodene skal benyttes.
..--- s !11p6 oPPgave 3 ----
Eksamen i 5700
-
Digitale geodata-
17 .12.2012-
bokmil / nynorsk Side 4SporsmAl 4.1:
Vi benytter ofte en av de tatinske betegnelsene <de iure> eller <de facto> for 6 karakterisere statusen pe en standard.
Forklar kort hva hver av disse betegnelsene inneberer
Nevn eksempler pA standarder som tilhorer hver av disse to typene.
SoorsmAl 4.2:
Vi benytter ofte en av betegnelsene <base-standard> eller <pro[i!> for d karakterisere en standard.
Forklar kort hva hver av disse betegnelsene inneberer.
Nevn eksempler pA standarder som tilhorer hver av disse to typene.
SpsrsmSl 4.3:
Da versjon 4.0 av SOSlsfa ndarden ble publiseft for noen 6r siden, b/e SOS/- standarden for farste gang forankret i en familie av internasionale standarder.
Hvilke standarder snakker vi om?
Hvilket modellsprAk og hvilket overforingsformat har den arvet fra disse internasionale standardene?
---- su pe oppgavo 4 -'.
Eksamen i 5700
-
Digitale geodata-
17 .12.2012-
bokmAl / nynorsk Side 5Generelt:
OppgAvesettet er sett saman av 4 oppg6ver. OppgAvene er formulert med tanke pA folgjande vekting og relative tidsforbruk:
.
OppgAve1:
30 o/o eller ca.72 min.'
OPPgAve2:
30 o/o eller ca,72 min'
OPPgAve3:
20 o/o eller ca. 48 min.' OPPgAve4:
2Oo/o ellerca' 48 min'Eksamen i 5700
-
Digitale geodata-
17 .12.2012-
bokmAl / nynorsk Side 6SporsmAl 1.1:
Flater i rommet kan representerasf som flate-geometriar.
Forklar kort korleis vi definerer ein flate-qeometi. Forklar spesielt korleis vi definerer avqrensinaa tor ein slik flate-geometri. Bruk gjerne ei teikning av eit dome eller eit UML-diagram for A illustrere svaret ditt.
Polvqon er ein spesiell type flate-geometri. Forklar kort kva som karakteriserer eit porygon.
SporsmAl 1.2:
Flater kan alternativt represenferast som topologiske flater i ein topologi-struktur.
Forklar kort korleis vi definerer ei topolooisk flate i ein topologi-stru ktu r. Bruk gjerne ei teikning av eit dome eller eit UML-diagram for 6 illustrere svaret ditt.
SporsmAl 1.3:
Eigedommane i ein eigedoms-database for ein kommune representerasl som ofiasf
som ei samling av topologiske flater.
List opp 6rsaka til at vi representerer ei slik samling av eigedommar som ei samling topologiske flater, og ikkje som ei samling flate-geometriar (det som vi populert kallar <spagetti-geometriar>). Forklar spesielt kva for operasjonar som er vanskeleg
A gjere om vi representerer eigedoms-databasen som ei samling <spagetti- geometriar)
slut pe oppg6!€ 1 ---
Eksamen i 5700
-
Digitale geodata-
17 .12.2012-
bokmSl / nynorsk Side 7Ein terrenqmodell er ein modell som representerer hogda pA terrengoveilata i eit omrdde. Dataene i ein slik tenengmodell kan vere organiseft pd ulike vis, og kvar av
desse gjer opphav til ein spesiell namngitt tenengmodell-type.
SpsrsmAl 2.1:
Hogdedata kan representerasf som ein qid-modell.
Forklar kort korleis dataene er organisert i ein grid-model/. Forklar spesielt korleis hogdeverdiar interpolerast i denne modellen.
Sporsmil
2.2:Haodedata kan representerast som ein TlN-modell.
Forklar kort korleis dataene er organisert i ein TlN-modell. F orklar spesielt korleis hogdeverdiar interpolerast i denne modellen.
SporsmAl 2.3:
Hagdedata kan representerasf som ein punktskv-modell.
Forklar kort korleis dataene er organisert i ein punktsky-modell. Forklar spesielt korleis hogdeverdiar interpolerast i denne modellen.
- -.- slurt pdoPpg,v6 2 ----"
Eksamen i 5700
-
Digitale geodata-
17 .12.2012-
bokmSl / nynorsk Side 8Ein liniefolqier er eit datamaskinprogram som hielper ein operator under arbeidet med it digitalisere kurver i eit skanna rasterkaft.
SpsrsmAl 3.1:
Ein liniefolqier er defineft som ei halv-automatisk digitaliseingsmetode for kurve' geometiar, og opererer slik sefl i feff samspel med operatoren.
Forklar kort korleis dette samspelet fungerer.
Spsrsmil
3.2:Ein linjefalgjer nyttar ei silinqs-alqoritme ndr den skal velie ut kva for punktar langs kurva som skal takast vare pA. Tunnel-alqoritmen er eit dame pit ei silings-algoritme
som ofte nyftast under digitaliseing av kurver.
Forklar kort korleis tunnel-algoritmen verker. Bruk gjerne ei teikning av eit dome for 6 illustrere svaret ditt.
Sporsmil
3.3:Ein linjefolgjer nyftast ofte i kombinasjon med ein annan digitaliseringsmetode for kurver. Kva for metode dreier det seg om? Kva er kriteria for n6r den eine eller andre av desse metodane skal nyttast.
Eksamen i 5700
-
Digitale geodata-
17 .12.2012-
bokmdl / nynorsk Side 9Sporsmil
4.1:Vi nyttar ofte eit av dei latinske uttrykka <de iurer eller <de facto> for 6 karakterisere sfa/usen pd ein standard.
Forklar kort kva kvar av desse uttrykka inneber.
Nemn dome pA standardar som hoyrer til kvar av desse to typane.
Sporsmal 4.2:
Vi nyttar ofte eit av uttrykka <base-standard> eller <pro[!!> for d karakterisere ein standard.
Forklar kort kva kvar av desse uttrykka inneber.
Nemn dsme
pi
standardar som hoyrer til kvar av desse to typane.SporsmAl 4.3:
Dd versjon 4.0 av SOS/-sfa ndarden vaft publisert for nokre Ar sida, varf SOS/- standarden for fyrste gong forankra i ein familie av intemasionale standardar.
Kva for standardar talar vi om?
Kva for modellsprAk og kva for overforingsformat har den arva fr6 desse
i nternasjonale standa rda ne?
----. slutt pA oppgave 4 ----
Eksamen i 5700