F I S K E R I D I R E K T O R A T E T S S K R I F T E R
S e r i e H a v u n d e r s @ k e l s e r
(Report on Norwegin71 Fishery nmd Marifle 171vestigatio??s Vol. VZ, No. 6) -
P u h l i s l ~ e d b y t h e D i r e c t o r o f F i s h e r i e s
Av
T H O R I V E R S E N
1 9 4 1
-
A . s John Griegs Boktrykkeri, Bergen
I N N H O L D
. . .
R v a vi visste om Hopen 7
Vsre uilclei-smkelser p9 Hopen 1924
. . .
12. . .
.
Forste besolr 30 juli 1924 12. . .
. . A n n e t besok I 1 ti1 1 3 a u g u s t 1924 15. . .
. Tredje b e s ~ l r 25 a u g u s t 1924 20 Hva vi fikk vite 0111 Hopen i 1924. . .
25VAre senere supplerencle unders~kelser
. . .
31I l a n d p% H o p e n 1929
. . .
31Vi besglcer H o p e n igjen 1930 . . . 37
Hopen blir flyttet p%
. . .
42. . .
E t lite overblikk 44 Summary. . .
50. . .
Literatur 55
Etter 1933 lrar fiskeriadmiilistrasjolleils unclers@kelsei- i de nordlige polare farvan11 helt v z r t kilyttet ti1 havbailkeile utenfor Spitsbergeizs vestkyst for % fraillelske og unclerst~tte clet pralitiske fiskeri so111
n%
el- komniet i sviilg der.De unclers@ltelser son1 fra 1923 av og sellere llar v z r t u t f ~ r t var i en relike %r szrlig linyttet ti1 farvailnet omkring B j ~ r n ~ y a , og toli silite p% % f % %pnet dette farvann for pralitisli fiskeri, hvilket ogs%
lyktes. Men cla v%re fiskeriillteresser ogsi strelikes sig over (let vidstrakte farvann Rare~ztshavet- Jan nllayen-Sycl~stgr@~~la~~cl, er fiere tokter foretatt clit for % f % en oversikt over fiskeforholclene. Ti1 uncler- saltelsene er benyttet leicle fislie- og fangstskuter, cle fleste p% oinkring 50 brutto tonn, illen ogs% noell starre.
Unclei- alle tokter har clet selvsagt v z r t lagt mest arbeicl p% fislie- forsgk og inilsaillliilg av inateriale av havbiologisk og oseallografisli art, samt % f % recle p% clybcle og bunnforholcl. Ved siclen av clisse nzrmeste oppgaver l-rar vi inlzsanzlet botanisk og geologisk materiale i lallcl p%
stecler soiii vi leilighetsvis har bes@kt, og hvorfra cler ticlligcre er saiillet lite eller iiitet inateriale av denne art, s%ledes p% Syd@stgr@nlancl, Jan Mayen og nlange lokaliteter i Svalbarclomr%clet. Mill nleclarbeicler p%
ointrent alle clisse toktene, mag. sci. EINAR KOEFOED, 11a1- vecl sine liunnskaper og iilteresse forh0yet verclieil av dette materiale.
Vi hai- ogs% f%tt anledning ti1 5 foreta unclers@lielser p% den ensonznle i s h a v s ~ y Hopen som ligger i Bare~ltshavet 115 naut. inil oilitre~lt rett
@st for sasspissen av Spitsbergen. Hope11 ble b e s ~ k t i 1924, og p% grunnlag av (let iliateriale soln cla ble sallllet ga jeg i 1926 en beskrivelse av aya sainlnell mecl ell kartskisse hvor cle forslijellige lokaliteter ble utstyrt rnecl llavll (Slirifter om Svalbard og Ishavet nr. 10). I clenne pubIikasjoiz ble inlltatt biclrag av W. BODYLEWTSI~Y, B. CASPERSEN, OVE ARBO HOEG, E . JORGENSEN, JOHANNES LID, BERNT LYNGE og W. WERENSI<IOLD, son1 alle i hvei-t sitt fag har bearbeidet clet innsamlete materiale.
Etter utgivelsen av deilne publiliasjon liar jeg senere f%tt anledning ti1 % foreta supplereilde unclers~kelser p% Hopen. Det botaniske og geologiske inateriale er likesom tidligere blitt oversenclt _ ~ D O L F HOEL, lecler av Norges Svalbard- og Ishavsuildersmkelser, son1 jeg har sam- arbeidet mecl ogs% p% andre omrAcler, bl. a. ved opploclningsarbeider.
F i g 1.
Hittil liar jeg iltke offeiitliggjort nee 0111 clisse sellere uncles- s~kelsei-. Jeg 11ar ileinlig hatt ltjeiii~sltap ti1 a t Svalbarclltontoi-et, so111 driver orcliilEert kartleg~iillgsarbeicle i Svalbai-clornriclet, haclcle planlagt en egen lrartleg~~ii~gselrspedisjon ti1 Gya. Der ble ogs% senclt en ekspeclisjoil dit sonnnereii 1939, inell p i gi-unn av lneget uhelclige v~erforliolcl fiklt dell ikke utrettet det mnslrelige mecl heilsyil ti1 kart- leg~ling. Slik so111 imicllertid forholclene er 11% vil clet kailskje t a lang tid foriilneil en 11y kartlegiliilgsekspedisjon kail bli utseiiclt ti1 gya.
Derfor kan det lla sill iilteresse % gi en lneclclelelse oin v%re selleste under- s~kelser der. Da mill publikasjon i 1926 oln Hope11 ikke er ski-evet p%
llorsk mecltar jeg salnticlig her hoveclinnholclet av clenne.
Hva vi visste om Hopen.
Noen av de Gyer so111 oll1rillge.r Barentshavet har siltltert v ~ r t lijent helt fra viltingeticlea. S;~leclcs 11a1- clen store ~y Novaja Semlja antakclig v ~ r t lijent av russerne, og Spitsbergen (Svalbarcl) av norcli~~enn, men ltjell~lsliape~l ti1 clisse lailcl blc i lallge ticler tapt av syne.
I siste halvclel av 1500-5rene gjorcle clc store sj@maltter England og Hollai~cl la-aftige a~lstre~~gelsei- for % fillvle en sjovei ti1 Icina og Ost- inclia iiorclellolll Europa og Asia. Det lylites iklie S filine noen farbar rei, illen clisse eltspeclisjo~ler gav et ltlarere begrep om polarfarva~llielle norcl av Norge og Kussland.
Det var engle~~dcrne soill seilclte ut den f ~ r s t e ekspeclisjoll for 5 filllle en passasje ilord 0111 Russlalzcl og Sibiria. I 1553 se~lclte cle tit 3 sltip i clette @yemecl. Sltipelle ltom imicllerticl fra lveranclre ulzcler eiz stor storm i Barentshavet. To av skipeile ltoi11 oppullcler Novaja Selliljas vestliyst, Illell cla cle ililte fant iloell isfri vei viclere @stover seilte cle syclovci- ti1 Nul-mankysten. De allkret opp for 5 overviiltre i 1za3rhete1-1 av Sviatoi Nos i Hvitehavets rnunning. Dette skal v z r e clet forste forsok p% overvintl-i11g illcd skip i nrlitislie farvann. Me11 det ldp meget uhelclig av iclet besetllingelle p% begge sltip cl~cle ullcler overvintriilgen.
Russislie fisltere faxt 5ret efter 64 lili og clagbmlterile ti1 Sir Hugh JYilloughby. TVilloughby er historisk ailerkjent soin Novaja Semljas oppclager
.
Uet treclje av skipene, fBrt av Richarcl Chancellor, lioiii hellel- ililte ostenfor Barentshavet. Det ko111 seg ill11 ti1 Arltangelsk i Hvitehavet hvorfra Challcellor reiste viclere ti1 Moskva hvor ha11 fikli sl~zttet ell llailclelsavtale mecl tsar Ivan clen fjercle. D e ~ ~ n e avtale forte side11 ti1 en iiieget illilbrillge~lcle hallelel p% Hvitehavet.
Sellere senclte ogs% llollellcler~le flere elispeclisjo~ler ostover for % finne Norciostpassasjen, s5ledes i 1594 og 1595. Alle ekspeclisjoner ble stoppet av isen og ltoln ilike vesentlig mstenfor Novaja Seinlja, Derfor f o r s ~ k t e 2 11olla1-1clslre sltip i 1596 5 seile izordover i clet %pile hav rett norel foi- Norge i h%p om % finne en farbar vei ti1 ICi~za p% el1 nordligere breclclegracl. Disse skip oppclaget f ~ r s t clen lille %y soill de kallte ))Het
Beysen Eylandtcc (Bjornmya) omtreilt inidt illellelll Norge og Spits- bergen. Skutene fortsatte norc1ove1- i %pent van11 uteil % se land iniltil rle blev stoppet av isen. Der izorcl oppclaget cle rzorclkysten av clet land soin de ga rlavnet wspitsbergerlcc. De seilte tilbake larlgs vestkysteil a v clette lalzclet og koin atter ti1 Bjmrn@ya. Herfra gikk det ene skip, fort av WILLEM BARENTS, ti1 norclspisseil av Novaja Semlja. WILLEM BARENTS neviies i historiel1 sorn Spitsbergens oppclager.
Dell allclre skuten, sorn ble fort av JAN CORNELIUS RIJP, smkte clerirnot rlorclover igjeil @stellfor Spitsbergeil og traff herurlcler en ellson1 my som ha11 kalclte ))TTiscll Eylanclt((. Den hollarlclske forfatter CIS. 37. C.
WIEDER, sonl has utgitt ell stor mengclc reprocluksjorzer av ga~nle kai-tcr, ineiler a t T7iscll Eylailclt 111% v z r e iclentisk nlecl Hopen.
Elleve %r senel-e, i 160'7, seilte e~lgleilcleren HEXRY HUDSON norclover vestenfor Spitsbergen i clen hensilit % 11% Kina over Norclpolen. Eks- peclisjolleil ble stoppet av clrivisen. Vecl tilbakekoinsten ble clet opplyst a t cler fantes en stor i~lengcle hval og hvalross i Spitsbergens farvann.
Noeil %r sellere (1610) begyrlte utilyttelseil av cleilne rikcloin p% vercli- fulle sjgclyr. Hollenclerne haclcle lang tic1 i forveieil p% syclligere breclcle- grader clrevet en meget utstrakt fangst av wnordkaperencc, en retthval sonl er iloe minclre, inen nzi- beslelitet rnecl gi-oi~laiiclsllvalei~. De kastet seg ~necl stor eizergi over fangsten av gronlai~clshval i fjorclene og i farvaililet utfor vest- og norclvestkysten av Spitsbergen. Den store rikdonl so111 clenne failgst bi-akte lokket silart peilgesterlie firrnaer i orntreilt alle europeiske lane1 ti1 % uti-uste fallgstelispeclisjoiler ti1 Spits- bergell i sommerticlen.
RiIed fangsten av gr@lllallclshval begyilte en ny fase i beseilirlgell av disse ilorcllige farvann, og cler~liecl fulgte ogs% oppdagelser og kart- utgivelser av hittil ukjent lancl. F r a clenne tic1 og framover er der opp- l ~ e v a r t mange karter utgitt av forskjellige forfattei-e, rnen lailclenes beliggeilhet avviker ofte meget sterlit fra clet erle kart ti1 clet annet.
Det er ikke alltid lett % orielitel-e seg p% clisse ganlle kart soin er s%
unmyaktige.
I et kart av PETRUS PLANCIUS, 1.612, finiles en sanlliilg oyer avlagt ointrent llliclt rnelloin Spitsbevgeil og Novaja Selnlja og s% sycllig sonl p% Bjmrn~yas breclclegracl. Dell syclligste og helt aclskilte my i cle~ule oysainling har navnet ))Verlateil Eylanclc(. Dr. WIEDER p%st%r a t clerlile Verlateiz Eylailcl el- Hopell og ssledes dell sainrne oy soill RIJP liallte for Viscll Eylandt. Dette ti1 tross for a t PETRUS PLANCIUS has avsatt Bya omtreilt 20 leilgclegrader for lailgt @st. Dr. WIEDER stmtter sin pAstanc1 p% forskjellig materiale, og hails fraillstilliilg bzrer sannsyillig- hetens preg.
Noel1 av de ganlle karter syrles % vise a t Hoper1 og Eclge~ya er
avsatt p5 grunnlag av opptegilelser ullcler seilas fra et fjeriit utgaiigs- punkt, og ikke ulicler seilas fra det clellga~lg ltjente Spitsbergen (Vest- spitsbei-geli) so111 ligger nzrmere. At seilskuteiles bestikk cleilga~ig lett liuillle bli meget feil under en lailgvarig reise i clisse 1101-cllige farvanil el- ikke 5 uildres p%. Her el- clet jo overcl5dig mecl t%ke. Sterk s t r ~ i n , isl-rinclringer og ukjent nlagnetisk irzilflytelse p% ko~npassn%len (mis- visiliiig) has ogsg gjort sitt i cle~llle seilsltuteiles ticl. Den feile avsetili~lg a v Verlateil Eylarld og clen ~lorclellfor liggeilcle Dygruppe p% PLANCIUS kart har fora~llecliget a t senere karttegilere has mecltati clette lalidparti srlv etter a t Eclgeaya og Hopen ble oppclaget uilcler en iiieget koi-tere seilas mecl utga~igspullkt fl-a clet lijeilte Vestspitsbei-sen. Derfor kan en p%
ett og samlne kart fiillle clisse lailclpartier inntegnet to forslijellige stecler.
EDGES liart, 1625, er s5viclt ilieg bekjellt clet elclste kart hvor Hopeii er ~loenluncle riktig avsatt i forliolcl ti1 Svalbarclarkipelet formrig.
P%
JAY JAXSZ kart, 1651, er aillterplass p% Hopen avlnerket utfor llorclspisseii og s~rvestspissen, og selve Dya er avtegilet lang og smal.J. Az. COLOAIS ltart, 1652, vises iuange ltryss eller puilkter lal-rgs ristsiclen a v Hopen. Disse aligir grumer og skjzr.
HEXDRICIC D O N C I ~ R S kart, 1663, vises Hopen noks% brecl ~necl anker- plasser salniue steder so111 de ticlligere karter, og mecl kryss for grulliier p% astsiclen. Dessuteii har ha11 forsynt sitt kart mecl 4 loclclsliucld p%
vestsiclell av oya.
JOHANNES V A S I<EULENS Itart, 1682, har forute~l alllierplasselle og loclclskucldene ogs% a~ltyclet 5 fjelltopper. I et sellere kart soln hail has utgitt oinltriilg 1710 ha1- ha11 ilmfrirt flere ilye loclclskudcl langs vest- siclen og tegilet aya smalere elin ticlligere.
I clenne hvalfangstticlen, son1 for Spitsbergelis veclkorni~iencle enclte i siste halvclel av 1700-Arelie, ble Spitsbergenarkipelet temrnelig utf@rlig kartlagt. I<artlegningen er sellere blitt fortsatt av oppclagelses- 1-eisende. Me11 ogsg ~lorske fa~lgstfalk so111 begylite sin virkso~llhet i clisse trakter i lizipet av 1800-%relze har gitt vilitige bidrag ti1 kullnskapell
0111 lallcleile cler norcl.
P% 147. SCORESBYS liart, 1.820, liar Hopen atskillig tilfelles ined VAX
I<EULENS siste kart mecl hellsyli ti1 beliggelthet og utseencle. Men SCORESBY har tegnet @ya lloe lenger og si~ialere.
PAYER og ~ ~ T E Y P R E C H T f o r s ~ k t e p% sill polarekspedisjo~i i 1871 ined troinsiziskibet ))Isbj@rncc 5 koinlne opp uilcler Hopen i siste dager av juli, illell isell hindret. Heroin sies i Julius Payers beretnillg (1876 p. 675) f@lgencle: )>Plutselig fikk vi Gye p% Hopeils langstrakte platg soill i f ~ l g e cle svenske karter - etter liziytllallt lVeyprechts iakttagelser - er avlagt orntreilt 40 mi~lutter feilaktig i brecldegrad. Den virkelige beligge~lhet av iziyas survestkapp er 76" 29' N. br. og 25"
a.
I.((Fig. 2. Hopens posisjon på forslcjellige karter. I. W. Jaiisz. Rlaeu 1623. 11. Tliomas Edge 1625. 111. Giles & Rep. 1710.
IV. W. Scoresby 1820. V. Dusier & Nordenskiold 1865 VI. Norsk generalkart 303, 1923. VII. British Admiralty Chart 2751, 1924.
VIII. Thor Iverseiis kartskisse 1924. På de tre fnrstiievnte karter er I-Iopeil plasert etter avstand og kurs fra Negerpyiiten;
på de nvrige etter hredde og Iciigcle på Itartene.
Dell 18. august ltoilz clc ll-iecl ~Isbj~rncc tilbakc ti1 Hopen, og i be- retlliilgell sies: ))Vi lailclet p% sycl@stltysten av clen lite besaltte @y.
Her satte en useclvalllig sterk strBll1 mecl omtreilt 2 izzils fart 11lot syclvest.
S%
sterlt var s t r ~ m m e n a t skipet i begg~nnelsen clrev for ankeret. Vi llaclcle tilstrekltelig grunll ti1 % vEre forsiktige cla vi nzrmet oss lanelet lllecl fangstb%ten; t i rullclt ornltring Hopell fililles cler skjzr og klipper sol11 iilgeil lial-ter lijeilller til. 1 geologisk henseenc~e hei-skei- cler p% Bya fullstenclig overensstel1lmelse mecl fjelleile sycl for Whales Bay. Der fantes ogs% brullltull olliellil clet korte oppholcl iklte gjorde clet mulig% oppclage clcts lagstecler. Relived, best%encle av sibirislie lerketrer og grantrer, 1% i illellgcle p% strancleil.cc
NATHORST f o r s ~ l t t e clen 22. juli 189s 9 lallcle lllecl b%t p% Hopen alltagelig p% ~stsiclen langt norcl. Hall h%pet % f % tilbrillge ett eller to clog11 p% Gya for % f % elell lial-tlagt og utforsket i geologisli hensee~lcle.
0111roturell sier ha11 i sill bolt #Tv% soillrar i Norra Islzafvetcc (1.900 p. 65) : nDei- giklt galislte hay sjm, og vinclcn tiltoli nler og iner i salllllle grad soin vi nzrmet oss stranclen. T7i 1;om ill11 blallt en melzgcle grunner mecl svzre brenili~lger p% alle sider, og clen p% avstalzcl tilsyilelatellcle lave stl-ancl faiztes i virlteligketel~ 5 vzerc terninelig h ~ y , og p% sine steelel- clasl~let a v overhellgencle isfot saint oversliyllet av ell s v z r c~~llllillg soln s p r ~ y t e t h ~ y t ti1 vzi-s og umuliggjorcle enlzvei- lancliiig. T7i fors~ltte p% flere stecler % se 0111 clcr iltlte sltulle v z r c beclre, rneil clet viste seg isteclet verre mecl sterlie cl@nninger, hvorfor cler ikke var allnet ?t gja-e i elen h@ye sjm soln mlcte ell11 % ve~lcle tilbakc ti1 [email protected]
Det var ii~zicllerticl blitt ltlart og silttbai-t vzer s% b2cle breclde og lengclebesteinl?zeIse ble t a t t (76" 45,3' 0 25" 533').
NATHORST meclcleler a t pi-ills ALBERT av MOSACO samille %r, Illell senere, lanelet p% I-Iopcn og lzjeillf~rte iloell forsteniilger soln NATI~ORST lzar sett, illell cle var for cl9rlig bevart for sikker bestemilzelse.
1 1920 f o r s ~ k t e clen ilorslie Svalbarclekspeclisjon ulzcler leclelse av cloceizt ADOLF HOEI, (1922, p. 18) % koillllle opp u~zcler Hopen mecl marinefartayet )>Fai-mcc for 9 clrive ulzclers~ltclser i land. Me11 drivis, cloilililzg og t%ke hinclret lal~clstigning soln derfor in%tte oppgis.
For % gi et begrep 0111 hvorlecles Hopells forin og beligge~zhet har sett ut p% en reklte ltartei- i forlzold ti1 nlilz kartskisse av 1924 lzar jeg veclf~yet et oversilttslcart (fig. 2).
F@rste gang jeg s% Hopen var i august 1923 cla vi foretok et tokt noi-clover langs driviseil p% @stsiclen av Eclgemya p% vei ti1 Frans Josef land med m/k ))Bl%fjell(( av Rossfjorcl. Vi s% Hopen langt mot @st lnecl t%lteclotter l-rvilencle p$ fjelltoppene. Havet p% myas vestside var helt isfritt, bare en og allr-~e~l storis flut onlkring eller stocl p% grunn og laget kjmlvanll i clen sterke tic~evannstr@m.
Aret etter, i f ~ r s t e clager av juli uncler ett av tokte~le lllecl mjlt ))Tovik(( av Harstacl, fikk jeg ogs% anlecllli~lg ti1 % se Hopell p% avstancl, men clenne gang mstfra. Oya var cla helt sllekleclt og stengt av et clrivis- belte ca. 15 naut. lnil breclt.
Under gjentatte seilaser lllcllem S ~ r k a p p og Hopen syntes clet etter mitt bestiklt soln om Hope11 var avlagt noe for langt vest p% sjo- kartene elengang. Ullcler seilas langs Hopell og vecl clet fmrste oppholcl p% .@ya fant jeg ut a t ogs5 cle~ls utsee~lcle var ganslie ailllerlecles en11 p% sj~liartene. Dette i forbinllelse lllecl a t Hope11 aldri ticlligere haclcle v z r t iilng%encle unclersmkt var clet soill frainkalte mlsltet 110s nleg 0111
5 besglte Bya mere hvis forholclene tillot: clet. Jeg ble ytterligere til- skyilnet hertil cla v%re fiskeriu~lclers@kelser i 1924 var linyttet ti1 bankene o~nkrillg Hopen.
Fsrste bessk.
30, juli 1921.
U~lcler seilas fra S ~ r l t a p p @stover mot Hopens s@rpyllt fikk vi clen 30. juli @yas s@aclre fjell i sikte 30 naut. nlil av. Hy~lrog~afistasjoner ble t a t t p% hele strekllillgell lllellelll S ~ r k a p p og Hopen. Da vi ltom inn
~ ~ n c l e r Hopens sgrpynt satte clet inn lllecl t%lie og frisk sgrvest vincl.
Vi gili-k opp uncler @stsiclen og lot skipet drive langs lane1 i sillult vann en tic1 p% formidclagen, og tiken lettet etterhvert. Vecl ~niclclagsticler gikk vi forsiktig og under staclig bruk av loclclet, opp ullcler gya og ankret p% 12 m van11 utfor Husclalen. E n stuncl senere gikk KOEFOED og jeg 1nec1 lllannskap i b%ten og styrte onltrent llorclost rett p " a en fangsthytte vi s% og hvor det syntes best & ltomllle gjenilelll brenningen.
Fig. 3. Panorama av Hopen fra ankerplassen utfor Husdalen.
Det sted hvor hytten ligger er vist ved en pil og munningen a v Husbekken ved e t kryss.
Iversen fot. 31. 7. 1921.
Fig. 4. V a r d e n p% M~erenskioldfjellet, 270 m, o . 11
Iverse~l fot. 1 3 S. 192b.
Langs strallden 100 ti1 200 111 ut fra lallcl var clet rnegct grunt, og sjuell brat mange steder. Hytten 1% p% cn flat slette hvor en nlellgcle - nlest rottent - drivtmmmcr vai- spredt utover, ism- p% nordsiclen av hyttcn.
E t stykke sanneafor hytten mullnet en litell bekk u t (Husbcltken) som clog i dcnlle tic1 var omtrent tbrr. Lilie vecl clcllne bekk var cler rester av oppbygg laget av clrivtall~iner son1 fangstfolk visstilok haclcle benyttet ti1 selvskudd for bjarnefangst. Nixr strartden haclclc beltkeleiet clannet en dyp k l ~ f t i det faste fjell. Hayere oppe -illllover i Husclalei~ -
gikk beklieleiet i buktningcr og clannet en dyp k l ~ f t mecl brattc sider av lms stein. Bekkefaret begyilte omtrellt midt p% sletten i Husclalen.
P% denlse sletten var jordbunnen tenlmelig blmt og myrfull niecl for- holdsvis gocl vegetasjon. Sletten m%ltes et steel 5 ligge 64 m o. 11.
Vi gikk opp omtrcllt midt p% dell smndre fjellsicle i Husclalell for
% undersake Werenskioldfjellet. Den liederste clel av fjellsiclen, illntil 190 m o. h. var temmelig bratt og dekket av las stein og grus som gjorcle oppstigllingen noe vanskelig. Ove~lfor 190 111 hayde var fjellets s k r h i n g meget slakkere med svake terrasseformer.
Da vi kom opp i 213 nl hayde og nettopp skulle fotografere fjellene nordovel-, koln t%ken plutselig settellcle inn samlnen mecl en skarp og sur vind fra sdrvest. Vi sdkte hen nlot dell @stre kant av Werenskiolcl- fjellet og bygget der av stein en liten varde og niur som vi kallte ))Stormlyc(.
I tre timer ventet vi p% a t t%kcn skulle lette, lnelz forgjeves.
Fig. 5. Tatt fra vestre brink n z r varden p% '\Verenskioldfjellet (270 111 o. h.) og rett lledover lnot stranden.
lvereen iot. 13. 8. 1924.
Vi gikk necl igjen fra IYerenskiolcljellet et stecl 11~1- :stbrinken, hvor det ikke var s% bratt. E n clel planter og geologisk materiale var blitt samlet. Vi roclde omborcl igje11 om kvellen for % fortsette v%rt arbeid p% havet, men hfipet p% senere % f% bedre forholcl for under- s~kelser p% laacl.
Om nlorgenen den 31. juli var t%ken lettet og luften helt klar.
Fra ankerplassen tok jeg et fotografi av Husdalen og norclover (fig. 3).
Det sted hvor hytten ligger er vist ved en pil, og munl~ingen av Hus- bekken ved et kryss.
Annet bessk.
11. ti1 13. august 1924.
Den 11. august drev vi fiskefors~k @st av Hopert. 0111 etteriiiicldage~~
satte vi kurs for Oya som vi fikk i sikte rett forut da vi var 33 naut. mil av land. Vi tok loddskuclcl og hydrografistasjoner innover innti1 vi var ltloss under @ya utfor Blfifjell. Derp2 styrte vi langs laadet s@rover og tok flere loddskudd inntil vi kom tvers utfor Husdalen. Vi brukte loddet hele veien mot land, og ankret ved rnidnattsticl p5 10,5 m van11 utfor hytten.
Fot. 6 . Fra e t sted t o hundre meter sor av yarden p2 ST'erenskioldfjel!et mot s0r.
Viser Iversenfjellet ~ n e d ICoefoedodden og I<uasstoppe~~ noe ncrmere.
Ivelsen fot. 13. S 1921.
Inntil vi ailkret haclcle clet v z r t helt klart v z r . Vi s% nysile p% den sycllige halvclel a v mya, men iklte p% clen 1101-cllige. Men s% ltoin tliiken som hinclret oss i % koinrne p% lane1 hele clagen 12. august. Tielen ble benyttet ti1 % t a en serie temperatui-m%linger i sjmen p% ankei-plassei~, og strmmmens skiftencle retilillg ble observert over et ticlsrom av 1.5 timer.
Ticllig om iuorgeneIl den 13. august lettet t%ken og clet ble tincli-erlcle klai- luft med gocl sol og re11 1101-isont. Jeg tok 0111 formiclclagen flere serier observasjoner av solhmyden, og tielell ble avlest p% mitt lomineur.
Noen spesiell breclcleobservasjoll fikk jeg clesvcri-e iltlte.
I<loltken 8 on1 formidclagen roclcle I<OEFOED og jeg i lane1 lnecl 3 inann. Vi grov en liten b r ~ n n i u t l ~ p e t av Husbeltltcn sansle~lfor hytteil.
Ettei-h%nclen haclcle cler sasnlet seg s% ineget van11 a t vi ltunnc gi signal ti1 skipet a t fersltvanil kunne hentes. Inlicllerticl giltlt jeg avstecl ined to inann for 8. innsamle forskjellig inaterialc fra fjellene, inens I<OEFOED n2ecl en ledsager uilclei-s~kte selve Husclaleil og cle lavere partier.
Mecl lnisle folk gikk jeg opp p% Werei~sltiolclfjellet iclet vi fulgte cleil samrne vei i m r mstltalltell hvor vi giltlt necl under clet farste besok.
Skr%ningen ovenfor ))Storinlycc (190 m o. 11.) hadclc litt mose og gi-css, og p% 220 in o. 11. fantes en noltsS flat avsats med mose og gressvekst.
P% 230 m o. 11. lion1 vi igjen ti1 en flat avsats cleltltet a\? stein og mose.
Fig. 7. Fra TVere~lsliioldfjellet nlot nord. Viser ICo!lerfjellet riled B j ~ r ~ l s l e t t a ti1 venstrc.
Ixerien fot. 13. 8. 1924.
Toppen av Wereilskiolclfjellet clanllet et plat% soil1 slir%net slakt iledover mot @st. Platget var clekket av blat jorcl mecl rnosefleklier.
Vi bygget en varde 21 111 iii~le~lfor dell meget bratte vestsicle. Varden ble bygget av jorcl og illose og avstivet illed stein, og hadcle en stump baillbus i midten. I~lile i varclen la vi necl cn flaske ~llecl en papirlapp soill iilizeholclt opplysn.inger. Trardeil ble reist p5 plataets lloyestc punlit 270 In o. 11. (fig. 4). I7ra varden og forskjellige a~lclre stecler p%
\Verei~skiolclfjellet toli jeg flere peilinger og fotografier av fjelltopper og fjellbriilker b%cle lorc clover og sBrover. Jeg toli ogsa en peiling av Neger- pyilten p9 Eclgeaya sorn liunne sees herfra. Foto (fig. 5) er t a t t fra ytterste k a ~ l t av vestbriilkeil n z r varcle~l og rett nedover illot stranden. Foto (fig. 6) er t a t t sarover fra et pulllit 200 m s ~ r for vardeil og visei- Tvcrsen- fjellet inecl I<oefoecloclclen, og dell lille spisse I<vasstoppcn sees ogs%.
F r a vestre briilli 270 1x1 o. 11. m:iIte jeg brecltle~z a v plat%& hen ti1
@stbriiilicil sol11 1% 242 111 o. h. Plat%ets bredde var 501 1x1.
Vecl midclagsticler gikk vi ledo over igjen ti1 Husdalen, og s a ~ u l c t p% veieil en clel planter og steinpr@ver. Nolts% IlByt oppc p5 fjellslii-:~ningell toli jeg et foto (fig. 7) hvor I<ollerfjellet ~lorcleilfor illecl begge strand- sicler liuillle sees. P% vestre side av I<ollerfjellct gSr fjellfoteil u t i clen svakt 1-rellei1.de Bjdrnsletta so111 har atsliillig vegetasjon.
Fig. 8 . Fra varden p% I<ollerfjellet nlot norcl.
Iversen fot. 13. S. 1924.
Necl mille to lnallll giltlt jeg tvers over Husclalell og viclere oppovei, I<ollerfjellets s@rskrf~ning so111 iltltc var szrlig bratt. Lien var t~rrlelzclt og haclcle atsltillig vcgetasjoil llelt ti1 topps.
Ogs% toppen av Kollerfjelle-t clallllet et plat2 sol11 llellet svakt inot ,@st i flere lave avsatser. 1'5 (let hoyeste pulllit 285 11-1 o. 11. bygget vi en varde av stein 15 meter iillleilfor dell bratte vestbrinlt. Steinell ble t a t t ut av fjellveggen p% vestbriillten. TTarclen st%r p% el1 noks% jevn, t a r r slette. Sletten var dcltltet av sm$ stein, mose og gress (fig. S).
Jeg tok pcilillgcr og fotografier 11-3 forskjelligc stedci- pS platget.
F r a vestbrinlten, hvor varclell st%r, illalte jeg platfiets breclcle i O.S.O. retili~lg ti1 1300 111. F r a @stbrilrlteil -- sol11 1% 240 111 o. 11. -
sltar en silefyllt ltldft scg ill11 i platact. Delllle kloft clelte seg i 2 ariller hvorav den ene l@p mot norclvest og dell allelre mot sarvest ~zkestelz gje~lllol~l hele platget. Disse armer soill var ollllti-illg 20 111 brecle, var sncfyllte og sA ut so111 frosne elver. Mr. KICI-IARD soill deltolt i prinsen a v ivtonacos eltspeclisjon i 1898, llar omtalt cleilne snefylte l t l ~ f i .
F r a @stre brink av I<ollerfjellet er et foto (fig. 9) t a t t sorover, og v%rt skip ))Tovik(c ltail sees pa a~~kcrplassell utfor H~~sclalcn. Foto (fig. 10) er ogsA t a t t fra #stre brink, men n.ordover.
Pa elen laverc fistre tlel nv I<ollc~rfjr:llets plat5 failtes omtrcnt illgen
Fig. i:. F r a @stre b ~ i n l i a v I<ollerfjellet m o t sor. Viser Iversenfjrllet med Icoefoed- odden leilgst veklr. \'Art skip sTovilrt sees ti1 anliers utfor Husdalen.
I.iei.se~! fot. 1 3 . 9. 1924.
vegetasjon. Overflatell var dclvis clekliet av frostsprellgte steinmasser,
~ilell inest av blat jorcl iliecl polygonfoi-11iasjoiic1-. Noen polygollmarker bestod av sm% ruter illngjerdct av sm;Pt stein, allclre hadcle s t ~ i - r e ruter iil~igjerclet av starre stein. T>e clannet lrayst forsltjellige tegninger, ilialige var llelt ltvadi-atislie.
Vi giklt iled fjellsiclen sorover lallgs dell vestrc brink.
P%
veieil s% vi en tjafsct rev. I Husclalen, nettopp ved foten av I<ollerfjcllet, tok jeg et foto (fig. 11). Her sees lloe av sti-ai~clcll p% vestsideil av Husclalcil og Wei-eilsltioldfj ellet.Den slicltledtc slir5ilingen fra den flate stra~zclslette opp ti1 vest- ltailtell av Husclalen var noltsA bratt, iiieil alliltevel framkomiilelig.
Fra clenne vestliant av Husdalen llcll ti1 strallcleil ails10 jeg avstandc~i
% v m e ca. 150 111. Fra samiilc stecl 1ii5lte jeg avstanclea ti1 Husdaleiis
,- -
Gstrc stranclbredcl. Distansen var /3O 111. Avstallclcii tvers over aya var s%ledcs her ollitrellt 900 m.
Da vi ut p% aftcnen ltoiil tilhalie ti1 hytten vav I<OEFOED og halls ledsager allerccle ltoi~l~lzet clit. Dc hadde ilullsamlet et fyldig lilateriale a v planter Ira Husdalcn. E n b?tt fi-a oTovilicc hadclc v~evt i land og sa11ilet fci-sltvallli fra cleil hronn sol11 var g ~ - a ~ : ~ t i liluil~liligc~l av H ~ ~ s b e k l t e ~ i .
Den lillc og r5tt foi-nrhc,idc~tc livttc vai- for t X 1 l stor tlcl bygget : ~ v
liig. 1 0 . Fra @stre brink av I<ollerfjellet (240 111 o, h.) nlot norcl
Iverseli fot. 13. 8. 1921.
cli-ivt@rnmer ineel et gruslag p% utsiclell for isolering. llllle i den stocl clet slirevet a t FIIIDTHJOF NIICOLAYSEN og HENRY KUDI fra TI-OMS@
haclcle ovei-vinti-et her viiltereil 1908-09. Foto fig. 12 visei- hytteii og fig. 1 3 straircle~l uteirfor clerr.
Da vi 1-oclcle oi~iborcl brulite vi illeel jcvil fart 5 i~rinutter fra stran- clen ti1 skipet. Mecl en fart av 3 nlil blir avstalldelr 465 111.
I clet halve clrrigiz vi var i lailcl lraclcle clet v a t fint vm- nred solski~ln, inen stralis vi lioln omboi-d blev @ya p5 ny olnsl~lttet av tett take. Vi fortsatte clerfor vii-e avbrutte unclers@ltelscr ute i lravet.
Tredje bes0k.
25. august 1924.
Uilcler et tolit fra Srrirliapp @stover i Baientslravct filili vi clet syclligste fjell p% Hopen i silite 0111 formiclclageiz den 25. august. Da vi var 4,5 naut. mil i sorvest av Kapp 'I'lror toli jeg foto (fig. 14), og seizere foto (fig. 15) kiiapl 1 nanl, mil S.S.67. av Iverscnf~ellct.
Lilte over miclclag alrliret vi i Tovikbulita p% llorclsiclcll av I<oe-foecl- oclclei~ 500
A
600 m fra lane1 p% 14 111 vann. Litt senere I-oclcle I ~ O E F O E D og leg i la~lcl lllccl 3 manlL. Lallclgailgelr ble forctatt p% irorclsidcil avFig. 11. Fra vestslir&ningen i Husdalen mot s0r. Viser en stor del av FIusdalens vestre slrrjning og vestsiden av Werensliioldfjellet.
Ivcrsen fot. 1 3 S. 1924.
og 11~1- vecl en ltltlft i stranclbi-inltea (Bekltesltarclet) hvor aclltomstelz syiltes best i s j ~ g a n g e n . Stralrs etter landstigningen ltoiii t%lten settencle.
I<OEFOED lnecl ell marul giltlt lailgs strallclell sms-over for 5 samle nzateriale fra I<oefoeclodclen, nzeils jeg ~zlecl to lzlann sgltte ti1 fjells. Vi fulgte bun.nen a v Bekltesltarclet et styltlte ti1 vi fant et stecl p% ltlafteils sgrsicle hvor clet var iizulig % ltlyve opp en bratt, gruscleltltet sltr5niizg.
Vi koin opp p% en noltsrol stor slette sparsomt bcvoltsct iziccl planter.
Deiulle slette, so111 15 70 111 o. h., stralde seg riser hell ti1 stra~lclen p5 sstsiclcn lrvor den enclte i en bratt brink.
'I'%kcn 1% t e t t , og clerfor satte vi opp izzerlter av stein og gresstuer hist og her ulzcler iliarsjeiz for a t vi lettere ku~liie fiillle tilbake igjen.
Vi gikk etter ltollzpass i
S
GO0 V og lto~li ti1 et plat3 92 m o. 11.Vi giltk viclere i saiiime retning og oppover ti1 124 m o. 11. llvor vi traff p% en ii~eget clyp clal llzecl bratte sltreiltcr p5 begge sicler. Dale11 giltlt her i ointrellt S 47" V og var en fortsettelse av Beltkesltarclet, d. V. s.
clen lrlgft lrvorfra vi begynte oppstigningen. Dale11 hadde ogs% en ai-111 so111 l@p N.N.V. Vi gilclc oppover la11g.s med claleiz ti1 el1 lz~yrlc a v lG5 111
o. h., fortsattc i oilztrellt S ti1 V, og 1tolz-1 ti1 slutt p% et plat% llzecl tDrr bunn og hvor fast fjell stakk opp. Jeg troclcle a t vi var pB toppen av Iversenfjellet, men s% lcttet t%ken et ~yebliltlt, og jeg s% en eizda
Fig. 12. Fangsthytten i Husdalen.
Iversen fot. 30. 7. 192 1.
hayere topp le~lger veltlt, ailtagelig i S.S.1'. retiling. Senlti1ingcn mellom disse 2 h~ycler, og bakken opp iil clet haycstc sted pB fjellet var deltltet a v tarr leiralttig jorcl uten vegetasjon med uililtaltelsc av to gresstuc:~
ca.
%
fot i cliameter. Disse stod langt Sra lli~rairilell og var llvitc av rill1 p5. clen ene sicle, ~ n e n ellers grann og fl-odig. (En av dell1 ble innsamlet.) Vi bygget en varcle pa clet h@ycste stecl av Iversenfjellet, 9 111 innenfor fjellbrinken (365 111 o. 11.). Varclen ble byggct a v tein~llelig fast leis avstivet 111ecl stein. so111 ble sa~nlct pa p l a t k t i n ~ r h e t e n . E n litell bambusstallg ble stultket llecl i midten, og en flasltc ~liecl ell notis ble gravet nee1 i varden. For 5 bli synlig Sra sjoer?. m5tte varclen bygges noksi h ~ y . forcli selve ytterkailtcn av brinken raket en del lwyere opp ell11 clet stecl varden ble bygget p9 iclct gruIlll.cn hcllct iililover oya.P%
clette stccl 1~11 brinkerr o ~ l l t r c ~ l t i S 42" 0.Mens vi bygget varclen lettet t5lte1l err gallslie ltort tic1 og jeg filtlt cla peilet en reltlte fjell norclenfor. E n ganske litell stuncl s5 vi Neger- p y ~ l t e ~ l p5 Eclge~ya. S5viclt en l t u ~ l ~ l e se var havct ru11clt Hopell fri for clrivis.
Det var t%lte cla vi giltlt tilhalte ti1 det sted som jcg fcii-st troclcle var elell hdycste topp a v Iverscnfjcllct. Her bygget vi en varcle av stein, vesentlig for morro sltylcl og for 5 fS var~llc i ltroppeil da <let var rroltsS ltalclt cler oppe. S t c i i l c ~ ~ var lett S blytc ut i storc heller fra
Fig. 13. Strandcu ved hytten i l-iusdalen
Iverssn fat. 13. S. 192-1.
det frostspl-engte fjcll, s% clelllle varclc ble meget solid og hurtig bygget.
Den star p5 342 111 o. h., Illell ~ t e c l s b e s t e i ~ ~ i ~ ~ c 1 ~ ~ 1 1 har jcg iltlte ltunliet l ~ i t t e recle p5 cla jeg clesverre iltlic har notert liurseil n ~ y a l i t i g fra clei3.
jordvarclen vi rrettopp haclcle bygget .
E t kol-t ~yebliklt var hele Gya norclover t%ltefri, og jeg filik tic1 ti1 5 ta ct foto fra steirivar-den (fig. 16).
Vi iulgte clen oppmerlite veien tilbalte igjen. Fig. 1.7 viser c11 El-att sltr21ling i Beli!tesliarclet hvor vi 1~0111 ned.
Pi
l1eclovcrtulell samlet jeg botanislt og geologislt nlateriale.I<OEI:OED haclclc imicllertid sailllet mates-iale pa I~ocfoccloclder~
hvor vegetasjonen vau forholclsvis rik. Hall b e s ~ l t t e fangsthyttcn cler so111 ogs% haclde v a r t bevlyttet villtererr 1908-09 av XII~OLAYSES og R u u ~ fra Troiiiso. Liltesoln llytteil i Husdalc~i var ogs% clenne temmelig forfallen (se fig. 18). E t stykltc i sdrvcst av hytten fantes et oppbygg av drivtmrn11ier sol11 haclcle v a t beslyttet ti1 selvskuclcl for bjarn.
P:L strallcleil Ilzr Ianclingsstcclet, litt slorclellfor Beltltesliarclet, falltes en las bite stei~lliull lliecl litt linllsliifer. Hvos-vidt denne bite hi?;rer ti1 Hopells fjell~liassc ellcr cr tilfort utenfra av failgstvlllellll er usiltltert. Noen ltullgallg i det faste fjell oppclaget vi iltlte, men alliltevel kan der 1101~ fisliles ltullag ved en nznllei-e og fagmessig rinclersolielsc.
Sent 0111 aftenen rodcle vi ombo~-cl igjen.
Fig. 14. Hopen Ira SV omtrent fire og en halv naut. mil av sorpynten (Icapp Thor).
Ivcrsen fot 25. S 1925
,
..
llcllig 0111 morgenei~ nreste clag forlot vi Tovikbukta. Fdrst gikk vi ca. 1,5 naut. mil tvers n t fra lancl, og etter % ha t a t t ct loclclsli~idd her styrte vi norclover lallgs lanclet og loclclet utfor hvert skarcl. Saintidig tok vi fotografiei- av laizclet tvers p% liursen.
I Her~llallse~~sliarclet sA vi en fallgsthytte p% straildeli litt ti1 veilstre for clen clypeste senlining. Foto (fig. 1~9) viser norclligste clel av Hopell mecl Hoels Oclcle sett fra S.S.Q. 1 naut. rnil fra n;ermeste lancl.
Det blAste ell skarp vi~icl fra ilordvest og sjaeli var llvittoppet temmelig lallgt ut fra Hoels Oclcle. Jeg alltok a t clisse brelillillger sliylcltes vivld og strGi11 rulldt pynten.
Vi satte deretter liurse~l @stover ti1 havs.
Hva vi fikk vite om Hopen i 1924.
Uilcler clc forsltjellige la~lclga~lger p% Hopen ble cler sarnlet ell stor clel botanislt og geologisk materialc, og en me~zgcle fotografier ble t a t t . S% goclt soill clet var inulig mecl e~llile micller og uteri spesiell fagkullllskap i lanclm%ling forsmkte jcg {L samle niateriale for % hesteiu~lle Gyas bcliggenl-rct og utseencle.
Observasjoiler for beste~lzmelse av Hopens beliggenhet nied hensyll ti1 lengclegrad ble t a t t av ilzeg 0111 illorgeileiz dell 13. august 1924 p%
v%r ai~lterplass utfoi- Husclalen. Dybclen p% aillterplassell var 1.0,5 m, og avstallcle~l fra stranclen 465 m. SolhByc~ell ble m%lt lliecl oktallt og ticlerz avlest p% mitt loi~lilieur som lzar ell jevn gang. Lufterl var klav og horisoiltevz god. Urets staizcl ble koiltrollert 4 dagcr seizere vecl % salllilieilliglle ined ltroilol~letei-ct omborcl p5 m/lt ))Blomstersel(c ledet av l ~ y t n a n t THORKELSEX av Hoels ekspeclisjon. Bloillstersel ble praiet i i~iui~i~i~lgeiz av Isfjorden. ICronorneteret haclde v a t ltontrollert cleiz foreggende clag p% radiostasjollell i Grailfjorcleil vccl ticlssigiial fra Paris.
Desverre filtlt jeg iltlte anlcdning ti1 S t a noell breclcleobservasjoiler uilder mitt besalt p5 Hopen. Dell benyttede breclcle var clerfor iltlie p%litelig. Deiz var fullnet vcd peilinger av Negerpyilteil E d g e ~ y a fra visse fjelltopper p% Hopen, og vecl % regilc tilbake i bestikltct fra i~~idclagen 14. august cla jeg hadcle f%tt en breclcleobservasjoil vestellfor Hopeil 15 timer etterat vi haddc passert I h p p 'l'llor.
Jeg bcsterllte avstallcleil mellolzl s ~ r - og 1101-dpynterz av Hopen, og clistansen ~llelloin cle forsltjellige fjell og skarcl vecl 2. seile lailgs kystell og avlese patentloggen. Disse beste~ii~i~elser 1tun1ie ikke bli lzelt izmyalttige i s m cla ell var n~clsagct ti1 S foreta rcttelser $L gruizi~ av cleiz sterkc ticlevaunstr~m soill giltk lallgs Bya.
Myas breclcle p5 forsltjellige steder ble m5lt vecl hjelp av en 6 ni lailg ba~zibusstailg og vecl 5 sltritte. S~~lccles lu5ltc jeg plat5ct p% toppeil av Wei-eilsltiolclfjellet fra vestre ti1 fistre i~rinlt 111ed l~ambusstangen.
P l a t k t p% toppeii av ICollerfjellet sltrittet jeg over fra @st ti1 vest.
Liltelecles sltrittet jeg opp Byas breclclc tvers over sltarclet (Husclalen) illelloin cle to nevllte fjell mecl unntagelse av ct styltlte 135 vestsideil soin m%tte skisseres.
Fig, 15. Iversenfjellet Ira S.S.G. omtrelit en nant. inil av.
Iveraclr fot. 24. 8. 1924.
Oyas lengcleretning bestclllte jeg vecl pcilinger 111ec1 et geolog- loill~llekolllpass fra iloe~l av fjelltoppene, llvorfra jeg ogs; tok fotografier soill gav et goclt billecle av Byas form.
P%
toppeil a v cle 3 stmre fjell i sycl bygget vi varcler. H~yclen over havet .av clisse og anclrc puilkter ble bestelnt inecl et ko~l~peilsert loilllllebaroilleter.P% grunnlag av cle her llevllte observasjo~ler utarbeiclet jeg en kartskisse av Hopen (1.926) so111 jeg troclcle ga et riktigere begrep 0111
Byas utsee~lcle og beliggellhet CIIII cle ticlligere karter. Jeg iilllf~rte p% skisseil ogs% inange locldskuclcl t a t t p5 @st- og sarsicleil av Bya.
Etter clenne kartskisse var Hopen 20 naut inil (37 km) lang, og kun 0,5 ti1 1 11aut. nlil (0,9--1,s Itm) brecl. Fjelltoppeiles haycle varierte rnellosll 200 og 365 m o. 11. Syv sellkilillger aclskiller fjellene.
Fjellsiclelle - bgde nlot vest og @st - var lneget bratte og ubestigelige, meils de hell~li~lger s o ~ l l farte nccl ti1 cle forskjellige seilkilillger melloill fjellene var Inere slakt skr5ne1lcle. Fjellsiclelle nlot havet styrtet ofte rett ilecl i s j ~ e n litell flatere strand, men flere stecler var cler clall~let flate stra~lclpartier ellclog u~lcler fjellene. I all fall var dette tilfelle p% dell sdrlige del av Bya.
Langs hele @ya i 100 ti1 200 meters avstancl fra strallcle~l var lravet
Fig. 16. Fra dell lavestc varde pa Ivcrsellfjellct nlot norcl.
l v e ~ s e ~ l fot. 25. 8 1924.
s9 grunt ;it rler skulle Site s j ~ g a n g til f@r clet b r ~ t og landgang mecl b5ter ble vanslteliggjort. EII og allllell stein staltli opp i overflatell lrist og her. Utfor Iioefoeclodcle~r 1% Sltumslijerane sylrlig i overflaten.
P%
syclspisse~l av @ya, lrvor fjcllet styrtet bratt nccl i sjaen, stakk noen sl<arpsli%nle Itlippel- opp a v vannet gailske n z r stranelen.Fjclleile haclcle p5 toppen ct plat5 soill sltr51ret svaltt necl mot @st.
Fjcllene var oppbygget av salicl- og lejrsltifer i horisontale lag. Profil- teg~ringen (fig. 20) og fotografieile viser fjellelles for111 galislie bra.
Plalltevcliste~r var sparson1 b5de lned hellsy~r ti1 utbreclelse og artciles antall. Vegetasjo~~ell var I-ikest p9 dc lavest liggencle elelel-, Inell litt vegetasjon fantes ogs5 pg lroell av fjelltoppene. S;Pllecles falltes aclsliillig plalltcveltst p% I<ollerfjellct og 13~erensliioldfjellct, vllelzs plat5et p%
Ivcl-senfjellct n:estcil bare vnr dekliet a v jorcl og stein clannet vecl for- vitrillg a v sliifer.
Zoolog EINAR ICOEFOED forestocl innsamlingen av clet bota~lislie materialet. Etter halls forel0bige bestcmmclse fantcs der 15 arter blomsterplantel- forutell forslijellige lnosarter, sopp og lav.
Av blornsterpla~lter meclbraltte vi ifGlge JOHANNES LID (1926) 16 arter hvorav 8 var nye for Hopcir. Ticlligerc er funnet 12 arter, og clet sa~lilete ailtall blir s%ledes 20, ne~lllig:
Alopecz~r~cs nlpi~zus Cernstizcwz nlpi~zzc~~%
Catabrosa nlgidn Cej.astiunz regel~z Coclzlenrin of,/ici~tnlis Desclza~zpsin alpina Drabn alpi~zn Lzbzuln arcunln Pafinves ~/ndicntre~iz Pon n~.ciicn
Potentilln e~~tauginata Pz~ccinellin pku?)gn~zoides Rnnzr~zcz~lz~s pyg~.la~i?us X a n ~ ~ ~ ~ z c u l z r s sz~l~l~r~creics Snxifrngn cernun
Snxijragn g~foe~zl.n~zdicn Snxifrngn oppositilolin Snxiflfngn nivnlis Snxif~jngn rivt~lnris
Snxifrngn lelaz~is
Av nnoser nlleclclcler E. JORGEXSBN (1 926) a t v%rt nlatcriale irine- holclt folgencic 35 arter:
Azelaconz~ziu~~z fz~rgzdunz Dvepnnocladzu lnlifoliz~s Aulaco~~z?ziui~z pnlz~sti~e Drepnnocladb~s revolve~zs B a r t r a ~ ~ z i a ityphylln Drepnnoclndzcs z~ncinnt~rs Braclzytkeciz~~~z t l ~ ~ g z d t i l ~ z Haplodon zuor~lzskioldii B~yzlnz duvnlti H y g ~ ~ o h y p ~ z z ~ n t Po1a1.e B Y Y ~ L I I Z obtz~sif 01iz111z Hyloco~izzz~-~z nlasknnu~qz Calliergo~z s n m t e ~ t t o s u ~ ~ z Oncophorzrs wnlzlem bergzi Cnlliergon stvn~ninez~nz Ortholhecz ~ I M Z . ch~yseziiiz Callie~.gon Zzcrgescens Plzilo~zoiis lontnnn C a ~ ~ t p t o t l z e c i l ~ ~ ~ z triclzoides Pl~zlo~zotzs to~ize~ztelln Cant;hjdiufit poljtgnnzzr~~t Pohlfa c o ~ ~ z m z ~ t n i n C a n t p y l i ~ ~ n z stellnh~~gz Pol~l?n crfldn
Cefihalozielln nrcticn P o l j ~ t r i c h ~ l ~ ~ z n l p i ~ z z ~ ~ i z
Cinclidizr~~z a ~ c t i c u l ~ z Polytrich/enz nl$i~z/cnz septe~ztriortnle C i n c l i d i z ~ ~ ~ z slygizr~~z X n ~ o ~ ~ z i t r i ~ ~ i ~ z cnizesce~cs
Dic~~nnowezsin crispzrln R a c o ~ ~ z i l r i z l ~ ~ z hyp~zoides D isticIzz?wz cnpillacecc~+t Tinznzin nust14nca DrePnnoclndr~s brevifolilts
01x1 lavarteile ha1- B ~ l i ~ ~ r LYSGE (1.926) gitt ell forel~big ilxeddelelse og oppgir aiitallet arter i v5i-t inateriale ti1 19:
Ca~zdelarielln citelli~zn Lecidea co~zjeremda
Catillaria sp. Leciden ~~ancrocnrpn
Cetrnria crispn Peltigera cnwi~za nzenzb~/nnacen Cetraria delisei Plncy~ztlzi~~vz nsperellt~nz Cladofzia eloagnln Polj)blnslin i~l,ter~lze(dia Ionaspis s c l z i s ~ ~ ~ n t o ~ i s Iilzixocarpon expnllescens
Lecanora flavidn RhizocnrPon lnvntzcm
Lecn~zorn gelidn Siereocnzdon nlpi~zz~nz
Lecanora lacustris Verrz~caria netlziobola Lecidea nlbocoerulescens
Fig. 17. Endel av Beklresliardets bratte slirgning.
Iversen fot. 25. 8 . 1924.
De meclbrakte fossile planter ble beha~icllet av OYE ARBO HQEG (1926), og fossile skjell av W. BODYI,ETYS~IY (1~926). W. WERENSIIIOLD (1926) har gitt en oversikt over Hopens fysiske geografi og geologi.
Av fugler haclcle alker (Urin lowzvin), borgermestermilter ( L w u s lzyperbo~/eus), kryltkjer (Rissn t~idnctyln) og tyvjo (Ste~cornrizu) tilholcl p i Gya. Enkelte teister (Uria g~ylle) og floklter av erfugl (So~~znteria gqzollissi~~zn) s2es ogs%. 1'5 stralrclesr trippet fj~ereplytt (Trilzgn nznritifizn) omkring.
Av patteclyr s% vi bare hvitrev og bl5rev, lliesi 0111 visltere~l og ti1 de tider ctriviseii stater siiot aya blir clen besakt ogs% av i s b j ~ r n . .Det er i s b j ~ r n og rev som har loltket norske falrgsfollt ti1 A. overvintre p i clellne ensonlslre ~ y , og cle lrar bygget de tre llytter vi s%, llenllig p5 I<oefoedodden, i Husclale~i og i Herslrallseilskarclet.
Fig. 18. Fangsthytlen p$ ICoefoedoddcn
ICoefoed fot. 25. S. 1W1.
P% en clel stecler hvor strallcleli var flat 1% atsliillig clrivtmnmer.
P 5 f~oefoecloclclen ble et stort antall benrester av hvalross fullnet spreclt utover, og clelvis overgroclcl a v vegetasjon. n'oell f % ~zzeter over havet
- n z r havkallteii - og iklie laligt fra hytten i Husclalen, fant vi hoclc- skalleil a v en storlzval. Sliallell stakli ut av ct fast gruslag.
Ullcler arbeiclet med m5ling a v \~aanlagenes tenlperatur og salt- gehalt, og uncler fisliefors~keize mecl forslijellige reclsltaper, er det nod- veilclig % t a en ineligcle loclclskudcl for % bli lijent riled havbulilielzs form og beskaffenhet. 1% et tolit lllecl m/lt oBl5fjell(c i siste halvdel a v august 1923 ble et hydrografisli snitt t a t t fra Sa-liapp p5 Spitsbergen ti1 I-Iopens vestsicle, clerfra langs isliailteil @stenom I<ong Icarls lancl opp ti1 Frnns Josef lailcls vcstre ~ y , derfra 2 brecldegracler sarover og ellclclig hell mot Hopens ~stsicle. Szi-lig i den liordligr del av delnlc rute var clybtlelle lite ellei- ikke kjent. I)e lodclsltuclcl so111 blc t a t t mecl ))Bl$fjell(t cr dcrfor av interesse.
I 1924 ble unclers~lielsenc fortsatt med w'l'ovilt(c. 1lIangc Iij7clro- grafiske stasjolzer ble t a t t p5 forskjellige siiitt i Barclltsllavet ost og smrgst av Hopcn. Loclclsliuclclene her var ogsA av iiltcrcsse fordi de idybclr vi filtli matte betraktes solzz mer palitelige elin cle so111 val- aiigitt sj~ltaertene. En liste over loddsltuclderre i 1923 og I924 ~zicd steds- aligivelsc - ialt ca. 250 -- blc dcrfor inntntt i publil<asjon.c~n 192G.
Vire senere supplerende undersprkelser.
Under v%re bcs~l; p5 Hopell i solninerticle~l 1924 var clet den s ~ r l i g e del a v @ya vi var i laiicl p%. 1 %sene etter dllsket jcg ofte 5 ltull~le ailleclilillg ti1 5 b e s ~ l t e ogs5 cleii ilorcllige clel av aya. Helcligvis falt clet seg slik at forholcleile for lallclgailg pa clelille ugjestmilcle Gya var godc da vi i septelnber 1929 koin syclover fra Fraiis Josef lallcl og Kong Icarls land mecl selfallgere~l ~n/l; ))His@(( av Alesunc~.
Aret ctter, i 1930, fikli vi ogs5 anleclning ti1 % besake @ya uildci- v%re fiskeriu~lclers@lielser mecl fiskeclamperen ))Sotract av Icristiansund.
De iniisainlete prGver a v botanisl; og geologisli a r t under clisse b e s ~ k er likesom ticlligere overlatt Norges Svalbarcl- og Ishavs~illclers~kelser.
I land pB Hopen 1929.
h!Iecl m/k ))Hisac( koin vi ill11 uilcler Hopells sBrpyllt elen 8. septeniber for 5 u ~ l c l e r s ~ k e forholcleile for lai~clgang. Men clmnlliizgell fra @st var for h ~ y e1111%, og vi benyttet clagerz ti1 % seile lnecl logg fram og tilbake lallgs Hopens @stside for 2. kolltrollcre Byas utstrelining. Noe ilorcle~lfor Hoels Oclde ble deillle fotografert (fig. 21). 0111kvellell a~llrret vi opp i Tovikbukta p% 15 m vann.
Neste dag, 9. septembei-, haclcle sj@gangen gitt seg noe, og et parti toli en t u r i lane1 vecl Bekkeskai-clet og p% I<oefoecloclclen hvor pr@ver a v stein og planter ble innsamlet.
P% strailelen 1% ineget rekvecl, en clel kullbeter og glasskuler. Der failtes ogs% bell av hvalross og skaller av skjell (Snxicavn jfz~gosa) og a v havsnegl ( B u c i n z ~ ~ l z ) salnt sj@p@lser (Holotl~nrier). Av fugl s%es tyvj c (Slercorariz~s), en eilkel sizespurv (Plectrofilze~zax nivnlis) , krykkj e (Rissa t~/idactyla), og atsliillige borgermesterm5ker (Larzls Izyperbo~~ezcs).
Utenp% elen galnle llytte soln stocl p% I<oefoecloclcler~ var risset inn: ))S. 0. S. v. HOGENDORP aug. 1928((, og p% veggen inne i lrytte~i var skrevet mecl kritt: WHOGENDORP aug. 1.918. Jeg er i llorsk hus in northel-11 house uten no proviant.cc Dette refererer seg ti1 en lrollanclsk sportsmann, A. W. van HOGEXDOIIP, so111 soillinerell 1928 ved (.11 be-
Fig. 19. Hoels Oclcle fra S.S.O. ollltreilt en n a u t . mil av n;urmeste land.
I v e l s r ~ l fot 26. 8. 1924.
syilclerlig feiltaltelse ble satt i lailcl og ctterlatt alene p% Hopell i stedet for p% S ~ r k a p p (Spitsbergcn). Han miitte oppholdc seg p% oya nzesteir uteri proviailt og uteil skytev%pen i oilitrent 1. mBlzed f , ~ r ha11 tilfeldigvis ble funizet av fangstsknten ))Skjolclm@cc.
E t t e r v%rt kortv:~rige besglc p% clellile smlige del a v @ya seilte vi ilorclover for % fors8lte S ltolllllle i land p% @stsiclcn av Hermailsensltal-det onitreilt midt p% Bya hvor vi iltlte haclcle v z r t f8r. 3Ien her var sj@eir uroligere og det brat sterkt pS stranden. Vj veilclte sorover igjeiz og ailliret utfor Hnsclalen for 5 se ticleii air. Her var clet lunel-e ;PL ligge enn rrorclenfor.
Neste morgen, 1.0. september, var sj@en siiiulnet en del, og vi seilte atter llorclover ti1 Hermausensltai-[let hvor vi ankret p% 15 111 vann.
Mstsicleil a v Heri~~aizsensltai-clet lgper n t i en flat strand og ltysten dalliler her en svalc bue ellcr %pen bukt. K z r straircleil st%r en fangst- hytte, og clet va.r uteilfor clerllle hytte vi allltret og hvor vi ogs% laiidet inecl b i t e n . Det er laliggruilt utfor straizden lrer 1ilceson-1 over alt ellers p% Hopells ~stsicle (fig. 22). Selv 0111 sjr/en cr telliilrelig smul. bryter clet lrist og her lallgt fra la~zcl. Ell 1119 fiilile seg farlecl ti1 strancleil cler hvor vanilet syncs % v z r e dypest mecl rolig vailil og uteil brott over et lellgere ticlsrum.
P% stranelell falltes atsltillig reltved, en clel glass- kuler fra fiskeredsltaper og et ltri av en literr b%t.
Oppsliyllet av s j ~ e n var ogs% unclerlijeveli a v en stor hval, tareblader (Lnazi~zarz'n) og r~clalger.
Fallgsthytte~l i Hermanseslskarclet var bygget a v entoms u h ~ v l e t c bord og hadde opprili~lelig v z r t dekket mccl tjzrepapp so111 115 var avrevet. For
% stmtte hytten og gjme cleiz lun var cler lagt en voll av grus i ca. en meters hmycle runclt hytten. Grus- vollen var avstmttet ~ n e d rekstoklier (fig. 23).
Hytten var avclelt i et ytre roll1 3 m langt og et beboelsesro~n 2,75 1x1 langt, begge rnecl en breclcle av 2,25 111. Beboelsesro~n~llet hadrle 2 l t ~ y e r , men ingen ovsz eller anllet innventas. Halve takct p5 (let ytre rorn var ra~zllet nee1 og cler var liicgct is i begge 1-0111.
Hermansenskarclet var clenne clag snebart, 115r en ser bort fra enltelte sncfonner i forclypn.inger.
Det hever seg noenluncle jevilt oppover fra mstre strandbrcclcl, men faller p% vestsiden nee1 nlot havet i en temrllelig bratt skr:ining. Der hvor brattillge~z mot vest begyrz~ler er sltardet hmycst (60 m o. h.).
Ved vasnlskillet n z r brattillgel1 hadcle cler v z r t et par sn?%cIarnmer. Ilissc Val- II:L onltrent uttmrret og hadcle en sorpe av grmnalger i bunnen. F r a disse clalnmer lzaclcle en liten beltk kroltct seg vei gjellllonz grusct ollltrcllt midt i sliardet necl ti1 clcn. mstre strarrclbredd. Hist og her haclde bekken sk5ret seg dypt necl hvor snefo~zner 115 tlekket elen. Belilien var 11% helt uttmrret slik sorn (let er al~llilzslelig ellers p% Svalbarcl stralis hmsten setter inn mecl kuldegrarles son1 hindrei- smclt~li~lg av is og sne.
Hermansensltardet ble m5lt fra @stre strand ti1 clen bratte baltke pa vestsicien. Distansell var 750 m.
Avsta~zclen fra brattillgel1 ti1 s~estre strand blc ansl5tt ti1 ca. 200 ni. Gyas bredde blir s5ledes her ca. 950 111.
Den vestre bakke var 11oltsA bratt og cleltket av en foslll llvis overflate bestod av grovkor~iet slle sorn nb var rmd farget av dell encellet e alge SpJz~erella nivalis. Dell~le bakltc elldte i en terrasse hvor en kunlle se a t cler lzadcle v z r t vannrlarnmer rnecl le~lgde- retlzirrg mot kysten. N% kom disse cla~nrner ti1 sysze
4 -.
-
"-'P@ s z
Z Flatsaleli
-
..--
LZ?
M F
3
BrAstad- skardet
- -
z
2
Thorkelsen- skardet
A C &
&j 6
;i FI Hecmansen
skardet
"7
-
"4
9hI
P -7
Djupsalen
-
+JHusdalcn
a
- 0
3
Bekkt..
skardct
a
-
-
z
>
m
Fig. 21. Hoels Odclc sett fl-a nord.
Iversen iot. S. 0 1929.
bare vecl ell rod og groil mosc. Tcrrasscil encltc i en ca. 6 111 bratt briillr 1lec1e vecl havet. Litt ~lorcle~~for sltarclet slti-:net cleilile terrasseil illere jevilt necl og clannet en flatcrc strandbrcdcl.
Hermansensltarclct skillel- Johaiz Hjorts Fjell i syd fra SmShumpcii i norcl. Jollail Hjorts Fjcll faller ned i sltarclet illecl en bred og iloltsri jcvnt skr%ncndc side, meil cr slt5ret bratt ilcd p5 bcgge langsicler.
Oppstigningen ti1 Johail Hjorts Fjcll syiltcs 5 v z r e bckvemmest i m r clc11 vesti-c skarpe ltant, og jeg giltlt opp her ledsaget a v et par 111ann. Fjellsidcn var silcbar inntil vi lto111 170 111 o. h. Ovenfor var clcn hvit, fnrst av rim, sellere av virltelig snc. Da vi ltorn 230 111 o. 11.
var skr%ningen islagt og s% glatt at vi oppga 9 lrlati-e helt opp pd platdct a v Johall Hjorts Fjcll, soill ble ailsl5tt 5 ligge ca. 35 1x1 lr~yci-e.
F r a det stecl hvor vi stanset (230 111. o. 11.) s% vi Edgeuya i clct ijcrnc.
I sailiiiie retiliilg s5 vi en itor iaillliilg clrivis ca. 15 iiaut. mil fra Hopcn.
Overalt ellers norcl- og astover vai- det isfritt 11%r en ser bort fra cn og anilcn storic hist og her. Fra fjellsiclcr~ 205 111 o. 11. tolt jeg et fotografi norclover (fig. 24) 11vo1- ell clcl av Hci-li~a~~seilrliai-dct ltan sccs i forgrnnncn, lrelc Sm%humpcn balreiifor og izoc av lailclet ~zordenfor.
P% lleclturerz traff vi $1 gaillle bjorilespor i silcei~ (195 m 0. I i . ) ,
iiltesa en iiltercssailt snehulc bvor cn bjoiil haclclc holdt ti1 en tic1 siste viiltcr cller v5r (fig. 25). I<anslijc haclcle cn clrektig bjoriiebiilile f@dt sine uilger rnicltvirltcrs i dcnile snehulen. Omtrcilt iamtidig filtli vi nyc p'i en ung b j o r ~ l nedc i iltardct. 11~11 lto111 Iabbeildc vcstfra ganskc n z r I<ocfoc)d og hans to medhjelperc \om alltl tre 1,i [flat pa 1nngcn i v ~ i g opptntl luctl
Fig. 22. Dell l n l l g g r ~ l n ~ ~ e sti-anclen utfor h y t t c n i Hcrmal?se~lsltnlrlet.
Iversrii fot. 10. 9. l'i29.
5 tycle el1 iilllslirift p9 en stelzvardc. Illgel1 av dell1 merltet bj6nle11, og bjdnlen i ~ ~ e r l t c t ~yensynlig hellel- iklie clem. Vi oppe p5 fjellct avfyrtc varselsltuclcl sol11 rilitignoli ble misforst9tt, men sol11 i all fall satte fart p9 bj@riien. Dell var langt utenfor sliuclclvidcle fdr clet ))arlteologisltccc partiet oilzsicler fikli dye p9 den og opptok en 119pl~s jalit.
PC el1 a v varclelzs steiler ltuilile I ~ O E F O E D lesc ))l3uc clJOrleanscc og trodde ogsC 2 liuililc tjicle 2rstallet 1900. Noen mecldelelse 0111 :t hertugen av Orleaiis p5 en av sine jalttturer har besirkt Hopen hav jeg ililte ltu~lilet finne.
Sl115l-~ul1ipens trialigulcre fjellslir5liing 11iot Hcrmanscnsltardet liunne bestiges uteri vansltclighet. SkrSilingeii er hrecl neclerst og sinal11er jevnt av oppover. Dell er p5 160 111 o. 11. bare ol~~ki-iilg 1 111 bred. Smi- 1lur1-1pen avvikev i utsceilclc fra cle dvrige fjell pa Wopen. Mens clissc har utprcgete breclc plat5er p5 toppel1 s5 llar SmChumpeiz bare et s n ~ a l t plat5 uregelmessig i bredcle og liali ~lestcll betralitcs soil1 en fjcllliam ii~ed bratte slir5ilillger i @st og vest.
Syclligst er fjellltarnilieil som 11ev1lt bal-c omltring 1 111 brcd, og deli bcholder cleiillc breclcle pa en strelining av 28 meter. (fig. 24 og 26) n e t s111ale plat5et begynner her. n e t vider seg cttei-hvcrt ut ti1 40 meters bredcle over en strelt~lillg pa 240 111, sa smalner det av igjcn ti1 8 meters breclcle p5 en streltlliilg av 1.40 111 (170 111 o. h.), for sA 340 m lcnger mot nord attcr R vide scg ut ti1 64 meters breclcle. 'Ti1 slutt s~lialncr p l a t k t av ti1 16 ~lictci-s breclde pA en streltllilig av 160 111, og det bcholeler clcnne bredde ca. 100 111 vidcrc ilortlover hvor fjellct el- hcjyc~st, ~rcinlig
Fig. 23. FIytten i Flermansensliarclet.
Iversrn fot. 10. 9. 1924.
230 111 o. 11. Dcttc punltt 1% ca. 1000 111 norcle~-rfor dcil slllale fjellkam (360 111 o. 11.). Dell hdyeste topp var illarltcrt vccl en litell haug. Hclfra ble dya fotografert syclovcr inot Johall Hjorts Fjell (fig. 2 7 ) . Litt nordcnfor llaugelz fotografei-tcs dya llorclover i17ot 1319fjcll (fig. 2 8 ) .
Meils vi oppholclt oss p% platriet $5 vi cn lur-vet rev i soililucrclrakt lusltc o~liltri~lg, og ell floltlt p;PL et llalvt snc\ siicipurvcr ( P l e ~ l ~ o $ h e ~ z n ? nzvnlzs) skrcintes opp.
Prcrver a v stein og plailtcr- blc samlct for-sltjellige stcder b5dc tll fjclls og nccle i Hcrinaizsc~~sltardct.
I 1924 hadde vi hcs@ltt Hopen i iommcrticlcn juli-august. Fos- holclcilc mecl hensyn ti1 vcgetasjoll var da lltt annc~lcdes cnn 11~5 0111 116stc11 i septcmber. i?;d liacldc vi I.roldcrc vzr- t~ldels mcd ltnlclcgiaclcr- og s11e, og vegetasjone~i hadde ct mci- h ~ s t l i g prcg. K O E ~ O E D has iiotcrt:
n9. septc~llber 1929.
P%
I<ocfoedodden var S a n i r a g n opposztzjolzn i blomst, liltelecles S n x r j ~ n g n cccspriosn og Snxziraga rrvrtlarzs, linnr/11~1/1rls s~llplzr/re~ls og CII litell tuc 111cd gress (C'triabrosa nlgzdn). Grcssartcnc 111~~1 lcllgcre blacler hadcle clerimot iltlte alts. S n . ~ . ~ j r n g n cer7czln \toe1 mccl rode yilglckizoppcr llielzs dens hvitc blomster 55 ut ti1 ikkc % v z r c kornlllet ut over knoppstaclict. En clel Saxzjragn var fr-ossct i toppen.Pri vanncl,ull~mene var dei- ib, og jorclcil Val- ti1 clelb frosien. S11elonnc.11 pd s~rsicleiz av I~ocfoedoc1clc1z var roc1 (av Spliarelln izivnlis).cc
))lo. septembcr- 1929. I Hei-~l~aizse~iiltarclct vn1- Snxiiraga opfiosrlriol~n og Saxzlrtzgn c~cs$~tosn j blomst. Rlo~uste~le 119 tlcll sist~~cvntc, plnnte
