help_04.pdf (730.8Kb)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS EGG- OG WIVEPROGM (HELP)

SILDEKLEKKING OG SEIGYTING PÅ MØRE I 1986 av

Herman Bjørke, Karsten Hansen og Webjørn Melle

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Postboks 1870, 5024 BERGEN

SAMMENDRAG

Som en del av Havforskningsinstituttet egg- og larveprogram (HELP) var det behov for

å

fastslå klekketiden for sildelarver og gytetiden for sei på Møre. Et mindre fartøy, "Opal", ble leid i april for

å

fastslå klekketiden for sild, og et større fartøy, "Veafisk", ble leid i perioden 312-114 for

å

lokalisere gytefelt og gytetid for sei på de sydlige gyteområdene for sei. Bortsett fra enkeltobservasjoner av markert klekking av sildelarver i slutten av mars utenfor Sunnmøre og i begynnelsen av april på Buagrunnen, synes klekkingen

_å

ta til i begynnelsen av april på de fleste stasjonene både utenfor Sunnmøre og på Buagrunnen. En svak markert topp finner en rundt midten av april på disse stasjonene og så synes klekkingen

å

avta fort. Materialet viser at det er ønskelig med en mer regelmessig dekning fra midten av mars og ut april i begge områdene skal begynnelsen av klekkeperioden stadfestes mer nøyaktig.

På de to viktigste gytefeltene for sei i det sydlige Norge, Mebotnen og Haltenbanken, begynte hovedgytingen i 1986 rundt 20 februar. På Mebotnen kom det en ny topp i gytingen rundt midten av mars, mens det på Haltenbanken syntes

å

komme en ny topp i slutten av mars. På Buagrunnen var antallet av nygytte egg mindre enn de to andre stedene og her var det en topp av nygytte egg 5 og 10 mars. Antallet av øyepålegg i prøvene var mindre enn av seiegg. Hovedgyteperioden for øyepål skilte seg ikke tydelig fra den for sei. Nygytte torskeegg ble funnet i lite antall på de tre områdene og da mest fra midten av mars og utover.

I det følgende er gjengitt utdrag av toktrapportene for fartøyene.

S i l d e k l e k k i n g på Møre I n n l e d n i n g

I f o r b i n d e l s e med H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t egg- og larveprogram (HELP) v a r d e t behov f o r å f a s t s l å k l e k k e t i d e n f o r s i l d e l a r v e r på More. Det b l e d e t d e r f o r l e i e t e t mindre f a r t ~ y som s k u l l e f o r e t a innsamling av s i l d e l a r v e r på Sunnmore og på Buagrunnen. Med kjennskap t i l t i d l i g e r e g y t e f e l t og oppsamlingsområder a v s i l d e l a r v e r b l e d e t l a g t u t 12 s t a s j o n e r hvor d e t s k u l l e t a e s t o u k e n t l i g e v e r t i k a l t r e k k med egghåv.

En r e g n e t med a t f a r t ~ y e t s k u l l e bruke f i r e dager i uken på innsamlingen; en dag på Sunnmørsfeltene og en dag på Buagrunnen t o g y g e r i uken. Håven hadde en maskevidde på

375

^p og en åpning på 112 m

.

Den b l e t r u k k e t f r a bunn til o v e r f l a t e . Det b l e også t a t t e t t r e k k med en 9Op håv med diameter 12 cm på hver s t a s j o n . Dette t r e k k e t b l e også t a t t f r a bunn t i l o v e r f l a t e og b l e t a t t f o r å s t u d e r e m a t t i l b u d e t f o r s i l d e l a r v e n e . A l l e prøvene b l e f i k s e r t i

4%

formaldehyd.

Innsamlingen b l e f o r e t a t t i a p r i l f o r d i d e t v a r meningen a t "Veafisk", som f o r e t o k egginnsamling f o r å s t u d e r e g y t e f o r l ø p e t av s e i i d e t samme området, s k u l l e samle i n n s i l d e l a r v e r f r a midten av mars. P å denne måten s k u l l e en f å dekket begynnelsen av klekkeperioden.

R e s u l t a t e r

Utenfor Sunnmore b l e d e t l a g t

7

s t a s j o n e r . Det fremgår av t a b e l l 2 a t de f o r s t e n y k l e k t e l a r v e n e ( l a r v e r yngre enn t r e d a g e r ) b l e funnet på s t a s j o n 6 (Mebotnen)

18.

mars ( F i g . 1 ) . Det fremgår også av t a b e l l e n a t innsamlingen v a r noe s p r e d t i t i d . Det b l e i m i d l e r t i d i k k e funnet n y k l e k t e l a r v e r i området 12. mars s å den f ø r s t e klekkingen h a r s a n n s y n l i g v i s t a t t t i l mellom d i s s e t o datoene. På de ø v r i g e s t a s j o n e n e tok klekkingen til i begynnelsen av a p r i l med en topp rundt midten av måneden. E t t e r

17.

a p r i l b l e d e t i k k e f u n n e t n y k l e k t e l a r v e r på Sunnmørsfeltene.

Mest n y k l e k t e l a r v e r b l e d e t f u n n e t på s t a s j o n

3

(Kleivsgrunnane). På s t a s j o n

7

(Skulegga) b l e d e t i k k e f u n n e t n y k l e k t e l a r v e r i d e t h e l e t a t t . Derfor e r b a r e s t a s j o n e r s a m l e t av "Veafisk" i n n e n f o r r e k t a n g e l e t som dekket s t a s j o n e n e 1-6 med n å r funn av n y k l e k t e l a r v e r b l e v u r d e r t .

Buagrunnen

Innsamlingen i mars b l e i k k e f o r e t a t t på f a s t e s t a s j o n e r i området, men prover b l e t a t t i n n e n f o r e t rektangen som b l e dekket av s t a s j o n e n e

8-11

av "Veafisk" ( F i g . 1 ) . D e f l e s t e av d i s s e s t a s j o n e n e b l e t a t t i nærheten av s t a s j o n e n e

9

og 10. D e t fremgår av t a b e l l

4

a t d e t i k k e b l e f u n n e t n y k l e k t e l a r v e r på s t a s j o n 12.

D e f o r s t e n y k l e k t e l a r v e n e b l e f u n n e t på s t a s j o n

9 3.

a p r i l . Det høye a n t a l l e t av n y k l e k t e l a r v e r r e g i s t r e r t h e r g j g r a t F i g u r

3

i n d i k e r e r maksimum k l e k k i n g i begynnelsen a v a p r i l . På de andre s t a s j o n e n e tok klekkingen t i l i begynnelsen av a p r i l og en svak topp b l e r e g i s t r e r t r u n d t midten av måneden. D e s i s t e n y k l e k t e l a r v e n e b l e f u n n e t 24.

a p r i l .

Diskus j on

Den s t o r e mengden av l a r v e r som b l e o b s e r v e r t 30. mars på Sunnmøre og

3.

a p r i l på Buagrunnen t y d e r på a t l a r v e n e e r t i l f Ø r t f r a andre områder. D e t er b a r e på Sunnmøre d e t er r e g i s t r e r t n y k l e k t e l a r v e r f o r 30. mars, og a n t a l l e t av d i s s e er s å l a v t a t d e t e r l i t e t r o l i g d i s s e h a r f o r å r s a k e t den k r a f t i g e ~ k n i n g e n i t o t a l a n t a l l e t av l a r v e r r e g i s t r e r t 30. mars. På Buagrunnen er d e t d e s s u t e n i k k e r e g i s t r e r t n y k l e k t e l a r v e r f ø r

3.

a p r i l så d e t høye t a l l e t av l a r v e r r e g i s t r e r t h e r på denne d a t o må h a b l i t t k l e k k e t u t e n f o r d e t undersØkte området.

En nøyere a n a l y s e av m a t e r i a l e t v i l s a n n s y n l i g v i s g i en pekepinn om n å r d i s s e l a r v e n e er k l e k k e t . D e t er n ~ d v e n d i g med en t e t t e r e innsamling i mars s k a l en kunne danne s e g

e t

godt b i l l e d e av klekke- f o r l ø p e t av s i l d e l a r v e r i området.

Konklusjon. B o r t s e t t f r a e n k e l t o b s e r v a s j o n e r av markert klekking i s l u t t e n av mars u t e n f o r Sunnmøre og i begynnelsen av a p r i l på Buagrunnen, synes klekkingen å t a t i l i begynnelsen av a p r i l på de f l e s t e s t a s j o n e n e både u t e n f o r Sunnmøre og på Buagrunnen. En svak markert topp f i n n e r en r u n d t midten av a p r i l på d i s s e s t a s j o n e n e og s å synes klekkingen å a v t a f o r t . M a t e r i a l e t v i s e r a t d e t er ø n s k e l i g med en mer regelmessig dekning f r a midten av mars og u t a p r i l i begge områdene s k a l begynnelsen av klekkeperioden s t a d f e s t e s mer nØyaktig.

T a b e l l 1. A n t a l l s i l d e l a r v e r p r m2 o v e r f l a t e på g y t e f e l t e n e på Sunnmøre. Se f i g .

1.

S t . n r . Sum G j . s n . p r . s t .

Dato 1 2

3 4 5 6 7

omr. i område

Tabell 2. Antall sildelarver mindre enn tre dogn garnle pr. m 2

overflate på gytefeltene på Sunnmore. Se fig. 1.

St. nr. Sum Gj.sn.pr.st.

Dato 1 2

3 4 5 6 7

omr. i område

Tabell

3.

Antall sildelarver pr. m overflate fra gytefeltene på 2

Buagrunnen. Se fig. 1.

St. nr. Sum Gj.sn.pr.st.

Dato

8 9

10 l1 12 omr

.

^{i området}

Tabell

4.

Antall sildelarver mindre enn tre d ~ g n gamle pr. m 2

overflate fra gytefeltene på Buagrunnen.

St. nr. Sum gj .sn.pr.st.

Dato 8

9

^{10 11 12 omr}

.

^{i området}

Fig.1. P o s i s j o n e r der prsver b l e t a t t .

DAGNR

~ i g

.?

G j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r pr .m2 o v e r f l a t e pr. t r e k k p i g y t e o m r i d e n e u t e n f o r S u n n m a r e . T o t a l a n t a l l e t l a r v e r , - - - l a r v e r

<

9 m m ,

. . - .

- - l a r v e r y n g r e e n n t r e d a g e r . I n n s a m l i n g s d a t o e r e r m a r k e r t m e d t y k k e r e s t r e k e r . D a g 9 0 e r 31. m a r s .

50 60 7 O 80 90 100 ¹⁴⁰ 120 i30 140

DAGNR

F i g . G j e n n o m s n i t t l i g a n t a l l l a r v e r pr.m2 o v e r f l a t e pr. t r e k k pa g y t e o m r i d e n e p i B u a g r u n n e n . T o t a l a n t a l l e t l a r v e r , - - - l a r v e r

<

9 m m ,

. . - . .

- l a r v e r y n g r e e n n t r e d a g e r . I n n s a m l i n g s d a t o e r e r m a r k e r t m e d t y k k e r e s t r e k e r . D a g 9 0 e r 3 1 . m a r s .

G y t e f o r l ø p e t f o r sei I n n l e d n i n g

I f o r b i n d e l s e med H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t s egg- og larveprogram (HELP) b l e d e t i 1986 samlet i n n f i s k e e g g f o r å kunne f a s t s l å gyteperioden f o r sei. Gytingen er k j e n t å f o r e g å i Lofoten, på Haltenbanken og på Møre i perioden f e b r u a r l m a r s . 1 f ø r s t e omgang tok v i s i k t e på å dekke gytingen på Møre og på Haltenbanken, med innsamling t o ganger i uken på h v e r t s t e d .

Figurene

1-3

v i s e r s t a s j o n e n e hvor p r ø v e r b l e t a t t . I n n s a m l i n g e n b l e f o r e t a t t som v e r t i k a l t r e k k f r a 200 m dyp t i l o v e r f l a t e n med en håv som v a r 0 , 8 0 m i diameter og som hadde en maskevidde på

375

P . Det b l e også f o r e t a t t innsamling på Buagrunnen og på Frøyabanken f o r å kunne f a s t s l å e v e n t u e l l g y t i n g på d i s s e s t e d e n e . Vanligvis er d e t i k k e mulig å i d e n t i f i s e r e s e i e g g under noe stadium a v u t v i k l i n g e n . Eggene er o p p g i t t å v a r i e r e f r a 1 . 0 3 t i l 1.22 mm i diameter og denne s t ø r r e l s e n o v e r l a p p e r s t ø r r e l s e n av øyepålegg og torskeegg som også b l i r g y t t ⁱ området. For å s k i l l e u t seieggene b l e d e t d e r f o r f o r e t a t t i s o e l e k t r i s k f o k u s e r i n g på eggene. Dette e r en metode som v i s e r g e n e t i s k e f o r s k j e l l e r i eggene og den kan brukes til å i d e n t i f i s e r e f i s k e e g g som ellers i k k e kan i d e n t i f i s e r e s . V a n l i g v i s b l e 30 egg f r a h v e r prøve i s o e l e k t r i s k f o k u s e r t og den p r o s e n t v i s e f o r d e l i n g e n av de f o r s k j e l l i g e a r t e n e i denne prøven b l e f o r d e l t t i l t o t a l a n t a l l e t av egg i prøven. D e t v i s t e s e g a t gyteområdet f l y t t e t s e g under innsamlingen og en måtte l e t e s e g frem t i l g y t e f e l t e n e under hver dekning.Det b l e v a n l i g v i s f o r s ø k t å samle mellom 100-200 egg f r a h v e r t område. For å f å frem gyteforløpskurven f o r de f o r s k j e l l i g e områdene b l e d e r f o r b a r e s t a s j o n e r med mer enn

5%

av e g g a n t a l l e t t i l den s t a s j o n e n som hadde mest egg i området t a t t med og g j e n n o m s n i t t s a n t a l l e t på d i s s e s t a s j o n e n e u t r e g n e t .

R e s u l t a t e r og d i s k u s j o n

Figurene 4-6 v i s e r t o t a l a n t a l l e t av s e i e g g i prøvene og a n t a l l e t av egg mindre enn

4

dager gamle. På Frøyabanken b l e d e t f u n n e t l i t e s e i e g g . D e t fremgår av f i g u r e n e a t n y g y t t e s e i e g g v a r t i l s t e d e under h e l e innsamlingsperioden. På Mebotnen v a r d e t topper av n y g y t t e egg 21 f e b r u a r og

13

mars, mens d e t på Buagrunnen v a r e n topp

5

mars. På Haltenbanken v a r d e t en topp i perioden 24-28 f e b r u a r og a n t a l l e t av n y g y t t e egg synes å øke mot s l u t t e n av innsamlingsperioden dvs.mot s l u t t e n av mars. D e t b l e også f u n n e t øyepål i prøvene, men i mindre a n t a l l enn s e i e g g ( F i g . 7 - 9 ) . På Mebotnen v a r d e t en topp i n y g y t t e øyepålegg

13

mars, mens d e t på Buagrunnen v a r en topp 10 mars. På Haltenbanken v a r d e t t o t o p p e r ; en 28 f e b r u a r og en

17

mars.

Gyteperioden f o r øyepål s k i l l e r s e g i k k e t y d e l i g f r a gyteperioden f o r sei selvom d e f o r s t e eggene f r a øyepål b l i r r e g i s t r e r t s e n e r e enn egg f r a sei. Det b l e også f u n n e t e n d e l t o r s k e e g g i prøvene(Fig.10-12). På Mebotnen b l e d e t r e g i s t r e r t t o r s k e e g g 21 f e b r u a r og

13

og 24 mars mens d e t på Buagrunnen b l e f u n n e t en topp av n y g y t t e t o r s k e e g g 16 og 20 mars. På Haltenbanken b l e d e t f u n n e t n y g y t t e t o r s k e e g g f r a 17 mars.

Konklusjon: På d e t o v i k t i g s t e g y t e f e l t e n e f o r sei i d e t s y d l i g e Norge, Mebotnen og Haltenbanken, begynte hovedgytingen i

1986

r u n d t 20 f e b r u a r . På Mebotnen kom d e t e n ny topp i gytingen r u n d t midten av mars, mens d e t på Haltenbanken s y n t e s å komme en ny topp i s l u t t e n av mars. På Buagrunnen v a r a n t a l l e t av n y g y t t e egg mindre enn de t o andre

stedene og her var det en topp av nygytte egg 5 og 10 mars. Antallet av oyepålegg i provene var mindre enn av seiegg. Hovedgyteperioden for

~yepål skilte seg ikke tydelig fra den for sei. Nygytte torskeegg ble

funnet i lite antall på de tre områdene og da mest fra midten av mars

og utover.

F i g u r 1 . F i g u r 2 .

t l ^I ,

'VEAFISK"

Sl NR. 7%-373

$5.- t 3 - ^S3.1986

. : J

. .. . ..

^.*.r.'

.-.

_: 4

'

e ^b*,

F i g u r 3 .

F i g . _{1 - 3} S t a s j o n e r h v o r p r a v e r b l e t a t t .

F i g u r 6.

Fig. 4 - 6 G y t e f o r l a p e t f o r s e i i f o r s k j e l l i g e omrider. 1 ) T o t a l a n t a l l seiegg. 2 ) A n t a l l n y g y t t e egg.

MEBOTN BYEPALEGG

1

-

J

-

²

^----

Y a )(O-

O .

*n

^-

O'

1'0-

i) <iI

-

d

f 20-

OL m 1% us 17 ti 2s 06 08 13 1) 26 30

FEBRUAR MARS

F i g u r 7.

F i g u r 8.

'O' u a

-

Y

e ..=

b0 -

E

U W

4 2 0

-

2

E . f

o--

HALTENBANKEN

BYEPALEGG

'2

---

A

^{l -}

BUAGRUNNEN

@Y E PRLEGG

1 ₂

- _--.-

,

FEBRUAR MARS

01 l 2 M 23 25 05 iB U 20 25 29

FEBRUAR MARS

F i g u r 9.

Fig. 7:9. G y t e f o r l a p e t f o r a y e p i l i f o r s k j e l l i g e omrider. 1 ) T o t a l a n t a l l 0yepilegg. 2 ) A n t a l l n y g y t t e egg.

MEBOTN TORSKEEGG B

"æ

"1 4

^{. , , . ,}

^.ML

f

,' *. ^e.

e Ob 01 11 Us t? 21 25 Y M l 3 19 26 30

FEBRUAR MARS

F i g u r 1 0 .

Figur 1 1 .

F i g u r 12.

Fig. i 0 - 1 2 . G y t e t o r i a p e t f o r torsk i f o r s k j e l l i g e omrider. 1 I T o t a l a n t a l l t o r r k e e g g . _{2 1} Antall n y g y t t e egg.

i

I l I l I I I

'

= 3 0 - a Y > O

2 .

a

P

slo-

Y a

g .

C L

e

HALTEN BANKEN TORSKEEGG

l

-

2 -v--

I l

t o

-

o- ,

OI 13 n w X a s $1 17 25 28

FEBRUAR I A R S

Denne rapportserien har begrenset distribusjon, Opplysninger om programmet og rapportene kan rettes til

Programledelsen for HELP

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Postboks 1870

5024 Bergen

1987 Nr. 1. P.Solemdal og P,Bratland: Klekkeforl~p for lodde i Varangerfjorden 1986.

Nr, 2. T.Haug og §.Sundby: Kveitelarver og miljØ.

Unders~kelser på gytefeltene ved CØrØya.

Nr. 3. M.BjØrke, K.Hansen og S.Sundby: Postlarveunder-

sakelser i 1986.