• No results found

trapp_1980_12.3-27.3.pdf (2.313Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1980_12.3-27.3.pdf (2.313Mb)"

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

INSTITUTT FOR FISKERIBIOLOGI

INSTITUT'r FOR MARINBIOLOGI

f~~e-~r \2 ~

t

c. fvtou:vteÆ

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

~1/6-~·~o~~eA'~et

FARTØY AVGANG ANKOMST OMRÅDE PERSONELL

3 O .JUMI 1981

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "HÅKON MOSBY"

Bergen, 12 mars 1980 Bergen, 27 mars 1980

MØrekysten, Sognefjordsbassenget ved Brekke M. Aks1and (Inst for Fiskerib. 12-20 mars), P Andersen (Inst for Marinbiol. 12 mars), E. Blomquist (Inst. for Marinbio1.),

T. Brattegard (Inst. for Marinbiol.),

O Dragesund (Inst. for Fiskerib 12-20 mars), O.R GodØ (FiskeridirQ Havforsk.),

K. Hansen (Fiskeridir. Havforsk ), A Johannessen (Inst. for Fiskerib.), R. Toresen (Inst. for Fiskerib.), H. U11ebust (Inst for Fiskerib.).

(2)

INNLEDNING Fiskeribiologi

Toktet var et ledd i de pågående fiskeribiologiske undersøk- elsene av bunnfiskbestander på MØrekysten. Formålet var å gjØre akustiske kartlegging og mengdeberegninger av bunnfiskbestandene i området og å studere interaksjonsforhold mellom de ulike

artene (torsk, hyse, sei, sild). Første delen var en direkte oppfØlging av tilsvarende undersøkelse i mars 1980 (Fisken og Havet, nr. l, 1981). Parallelt med toktet var det organisert prØvetaking i land fra kommersielle fangster. Resultatene fra disse vil gå inn i behandlingen av toktdata.

Marinbiologi

Formålet var kartlegging av bentho-pelagisk fauna. Studier av dØgnlig variasjon i den bentho-pelagiske faunas sammensetning.

Studier av vekst hos enkelte crustacee-arter som funksjon av temperatur, dyp og avstand fra lande

MATERIALE

Fiskeribiologi

De akustiske observasjonene ble gjort med Simrad EK 400 38 kHz ekkolodd tilkoblet Simrad QD integrator. Intergrert ekkomengde ble registrert for torsk, hyse og sei som en kategori og annen bunnfisk og sild som to andree Akustiske observasjoner fra to dekninger (Fig. l og 2) ble innsamlet. I de fiskerikeste om- rådene ble integratorverdier (mm utslag) tatt for hver nautisk mil, mens en ellers observerte 5 milsmiddel.

Så langt råd ble tråling med bunntrål og pelagisk trål gjen- nomført for å identifisere akustiske observasjoner. Dette ble imidlertid ofte hindret av både dårlig bunn og faststående fiskebruke Derfor ble også observasjoner fra kommersielle trål- og garn-fangster benyttet. Fiskestasjoner er vist i Fig. l og

(3)

- 2 -

2. Fra fangstene ble det gjort observasjoner av artsfordeling, lengdefordelinger fra de ulike artene, otolitte~ og mage prøver ble tatt fra torsk, sei og hyse. Totalt ble det tatt 22 fiske- stasjoner under toktet.

Marinbiologi

Materialet ble innsamlet med epibenthisk slede (type Rothlis- berg & Pearcy) ø Registrering av plankton med Simrad EK 400 120 kHz ekkolodd og Simrad QD ekkointegrator. Geografisk for- deling av stasjonene er vist i Fig. l og 2.

Akustikk

To ekkolodd, Simrad EK 400, 120 og 38 kHz ble kjØrt kontinuer- lig 38 kHz-loddet som hovedsaklig var knyttet til QD-inte- gratoren hadde svinger 38/29 E 8x8°, hØy sendereffekt, puls- lengde 1.0 ms TVG/Attenuator 20 log r - 10 dB, båndbredde 3.3 kHz, skriverforsterkning 8.

QD-integratoren var innstilt på -20 dB forsterkning i alle kanaler Første kanal var fra 10-50 m og påfØlgende var alle 50 m. Bunnkanalene var begge 3 m Bunnavsetning 0,5, 0,8 og 1,0 m etter bunnforholdene.

Hydrograf i

Temperatur og saltholdighet ble registrert med CTD-sonde fra stasjonene vist i Fig .. l og 2.

RESULTAT

Hydrograf i

Resultatene fra tre snitt under fØrste dekning er vist i Fig 3 Snittene er lagt gjennom eller nær viktige kon- sentrasjonområde for torsk. Temperatur og saltholdighet var høyere på Buagrunnen enn i Breisundområdet og til havs enn nær kysten@ Observasjoner fra tilsvarende tokt i 1980 viste samme tendens, men temperatur og saltholdighet var gjennomgående hØyere i overflatelagene i år

(4)

- 3 -

Fiskeribiolog~

Torsk, hyse og sei: Gjennomsnittlige integratorverdier i ruter av lOxlO n.mil er vist i Fig 4 og 5 (fØrste og andre dekning).

Beste torskeregistreringene ved fØrste dekning ble observert i Breisundområdet både på nord og sørsiden. Ved andre dekning hadde fisken flyttet seg mot sør og Øste Blant annet ble det gjort bra registreringer i Borgundfjorden (ikke integrert) . De hØye temperatur og saltholdightesobservasjonene i overflate- lagene i kystområdene har trolig påvirket dette innsiget. Det var det fØrste gode innsig i Borgundfjorden siden 1975. Med fisken helt innunder land ble forholdene for akustisk regis- trering vanskeliggjort, og den amputerte andre gangs dekning

(på grunn av dårlig værforhold) gir ikke et fullgodt bilde av situasjonene

På Buagrunnen ble det observert torsk på sør og vestsiden, men her i stor grad sammen med hyse og seiG På nordsida viste

trålfangstene at observasjonene stort sett var hyse og sei.

Ingen trålobservasjoner ble gjort fra Langrunna og Østover, men ifØlge opplysninger fra kommersielle fangster, var trolig sei og hyse også viktigst her.

På grunn av riving ble det ikke trålet med bunntrål under andre dekning.

Fangstmengde og artssammensetning fra trålfangstene er vist i tabell la

Lengdefordelinger for torsk, hyse og sei fra toktet og fra en del kommersielle.fangster i samme tidsrom er vist i Fig. 6-9.

De undersøkte torskegonadene under toktet og på landstasjonene indikerte at gytingen ennå ikke hadde startet. Inntrykket ble forsterket av resultatet fra 12 Juday hovtrekk tatt under toktet (tabell 2). Bare små mengder av torskeegg i Borgund- fjorden og et enkelt egg sørav Buagrunnen ble funnet. De fore- lØbige mengdeberegningene antyder en gytebestand av torsk på størrelse med fjorårets.

(5)

Sild: Gjennomsnittlige integratorverdier for sild i lOxlO n mil ruter er vist i Fig 10 og 11 for fØrste og andre dek- ninge Figurene viser at det var forholdsvis mange (14) ruter med vesentlig bidrag (x>S.O) fra sild i fØrste dekning, mens dette var sterkt redusert (8) under andre dekning Buagrunnen og Breisundområdet var viktigst. Silda kunne, spesielt under siste dekning, stå svært konsentrert@ Den hØye middelverdien på Buagrunnen (253.4) er kun fra en stim.

Annen fisk: Kolmule og Øyepål utgjorde tiltider vesentlig del av fangstene Noen lengdefordelinger er presentert i figur 13.

Marinbiologi

Område: Sognefjordsbassenget ved Brekke, kontinentalsokkelen utenfor MØre fra Breisundet t i l Buagrunnen, kontinentalskrån- ingen utenfor Storegga

UndersØkte stasjoner

Stn La·t. Long. Lokalitet Dyp (m) Prøve

dag

tatt

natt Anm.nr.

2 63 10 3 63 17 4 62 25 5 62 29 6 62 34 7 62 45 8

9 10 11

62 53 63 05 63 00 63 25

04 49 04 25 06 03 05 46 05 30 05 54 06 26 05 47 06 29 06 05

Sognefjorden Utenfor Storegga

Sulafjorden Brei sundet Mebotn

N av Storholmen NW av Ona

Kalvhola

SE av Buagrunnen NW av Buagrunnen

1250 830-860

1260 450 264 75

206-215 210-217 150-160

272

X

X X 19/3

X X X 15/3 18/3 16/3X

X

13/3 21/3 22/3 19/3 14/3 15/3X

X 18/3 15/3 18/3 17/3

Anm.nr.l ut av progran®et pga. Ødelagt redskap

2 nett revet av epibenthisk slede under trekk 3 natt·~trekk avbrutt pga. steinet bunn

4 tatt ut av programmet pga. likhet med stn 8

5 epibenthisk slede delvis Ødelagt av stein, men reparert 6 ikke planlagt

l l 2

l 1,3 4

5 6

(6)

- 5 -

Erfaringer: I sterk vind og hØy sjØ viste sleden seg for svak t i l å tåle de store mekaniske påkjenninger den blir utsatt for ved utsetting og ombordhiving. På stein bunn var det lett å få sleden delvis Ødelagt På jevn sand og leirbunn og moderate vind- og bØlgeforhold ga sleden meget gode prøver av bentho- pelagiske og epibenthiske evertebrater.

Power Control Unit for 38 kHz ekkolodd sviktet 15/3. På grunn av fiskeribiologenes behov ble 120 kHz's PCU overflyttet t i l 38 kHZ-loddet. 120 kHz-loddet var ute av drift inntil 21/3 da man fikk tak i ny PCU i Alesund.

Konklusjoner Den epibenthiske sleden må bygges om for å kunne tåle de store mekaniske påkjenninger som kombinasjonen av vind, bØlger og tregt fartØy kan gi. Meterhjul og belastningsmåler vil kunne være t i l stor hjelp. Slurebrems bØr monteres på hovedvinsj. Ekstra utstyr og nett bØr medbringes for å sikre gjennomfØring av toktprogram. Til ekkoloddene bØr skipet ha velassortert reservelager

Vitenskapelige konklusjoner må utstå t i l materialet er be-

arbeidet ved Institutt for marinbiologiø De fleste slede-prøver synes å være meget gode og velegnet for bearbeidelse. Analyser av ekkogran~er og integratorutskifter ventes å gi meget interes- sante data over horisontal- og vertikal-fordeling av krill og annet ekkogivende zooplankton.

Olav Dragesund (sign&)

Torleif Brattegard (Stgne)

Olav Rune GodØ (sign.)

(7)

Tabell l. Fantsttabell (kg) Håkon Mosby 12 - 27/3-81.

St. no. Tl T2 T3 T4 TS T6 T7 T8 T9 Tl O Tl l Tl2 Tl3 Tl4 Tl5 Tl6 Tl7 Tl8 Tl9 T20 T21 T22 Trål type Pel. Pel. Bunn Bunn Pel . Bunn Bunn Pel. Pel. Bunn Bunn Bunn Bunn Pel. Pel. Pel. Pel. Pel. Pel. Pel. Pel. Pel.

Tid.start 2000 0505 1223 1730 2330 0610 1240 1709 0530 0624 1230 0825 1658 0540 1620 1955 2255 0300 1805 2233 2215 0035 Fisketid

70 60 60 20 70 60 110 60 60 60 60 95 60 50 65 140 120 60 60 60 45 60

(min)

Torsk 28,70 92,5 1,0 76,3 5,0 38,0 6,2 1,0 25

o

42,1 58,0 47,0 3,8 69,5 73,3 8,0 125 8 7 16 l

Hyse 2,5 2,3 1,2 3 4 173

o

4,0 11,7 570,0 1,7 2,5 3,0 56 6,2 40,0

Sei 40,6 97,

o

6,0 4,3 193,0 37,0 1,0 5,4 +

Sild 80,6 144,0 357,5 24,0 128,0 35,0 17,0 100,0 5,0 1,3 1,8 19,0 1,0 333,5 1,5 1.2

Kolmule 13,0 + 13,5 13,4 5,8 30,7 31,0 4 3

uer 4,0 5,6

Brosme 4,9 1,0

Kveite 3,6

Lusuer + 1,0

StrØmsild 3,3

vas sild + 1,5 + 1,0

Øye på l 75,0 10,0 1,5 13,0 4 3

Lyr 2

o

Lange 1,2

Rognkjeks 4 5 14,4 435

Lysing +

Svarthå l

o

Hågjel 2

o

+

Hvitting +

(8)

Tabell 2. Juday hovtrekk Håkon Mosby 12 27/3-81

St .. nr .. Torskeegg Dato Dyp

3 3 14/3 81 50-0

4 5 14/3 81 50-0

5 9 14/3-81 50

o

8

o

14/3-81 50-0

11

o

14/3-81 50-0

12

o

14/3 81 50-0

15

o

14/3 81 50-0

17

o

14/3-81 50

o

22 l 15/3-81 50

o

24

o

15/3-81 50-0

28

o

16/3-81 40-0

30

o

16/3-81 50-0

(9)

5

20'

STOR EGGA

so'

T13

/20

X19

D-X16 a H X12--X11-y1

BRE::' l

l

10'

Fig .. l . Kurs linjer og stas joner. O bunntrål, ~ pelagisk trål, IQ] R.P - epibentisk sledetrekk, X-CTD-sonde.FØrste dekning. (Cruise · tracks and stations .. O bot tom trawl,

L

pelagic trawl, [g) R .. P .. - epibenthic slade hawl, ,X-CTD-sonde. First survey .. ) •

7

(10)

4 5

30~' ---~---

STOR EGGA

so'

40'

Fig .. 2, Kurslinjer og stasjoner. O bunntrål,!:::.. pelagisk trål, [Q] R.P.- epibentisk sledetrekk, X-CTD-sondeø Andre dekning. ·(Cruise tracks and stations.

O

bot tom trawl,

6

pelagic trawl, [Q] R.P .. - epibenthic sladehawl, X-CTD-sond0Q Second survey).

"1 l

(11)

a)

BORGUNDFJORD- BREISUNDDJUPET MAI'<S l.Y\11

50

100

(/)

~ 200

f--w 2

30 o

400

STAT IONS

~JJJOJ , B 9 10 11 12

~33.50___ -

~34.00

13

l

(12)

b)

U) 0:::

BREISUND- DJUPET-. BUAGRUNNEN.V. TOKT Mf.RS 1981

ST AT ION S 8 18

,:~ ~-::=======---

5.0 80 / 5.

12 o

.-6.0

~ 160 w 2:

200

240

280

STATIONS

29 31

20 21 ~24 l

~8L_~1~8 ___________ 1~f---~-l

33.70

0

~

~

34.0

/ r--.. . 34.10

~34.1

-34.7 o

(13)

BUAGRUNN SYD MARS 1981

STATIONS STATIONS

c) o _2J_2 _ _ _ ___.2_3 _ _ _ 2!...4 -...,..,--2.!..,5---~...,---2.L:.,6., 22 23 24 2 5 26

'

~ 60~

' .

~"?o~/~

50_5.~ ~

. / '

~ 100 34.50

w

1-w

:a 150

200

250 S 0/oo

Figur 3a Hydrografiske snitt tatt under toktet med Håkon Mosby 12-27 mars 1981. a) Borgundfjorden - Breisunddjupet, b) Breisunddjupet - Buagrunnen, c) Buagrunnen syd.

(14)

4 5 7 3 0 ' r - - - y - - - ----r----t----.---,---1---,---. - - · - - - J

20'

X 4.00 n 5

X 1.00 n 5

X .2 .. 7 8 X 2 • l O X 3., 4 6 n 18 n 18 n 26

X 1.96 X 3 .. 25 n 23 n 44

X 2.75 n 16

6 3 " -t---+---t---t---+---+---i----+---+---l STOR EGG

X 6.00 n 10

X 6.14 n 35

ANGGRYNNA

X 4o00 X 5 .. 50 n 15 n 10

X 3.95 n 64

l!. ' so'+---r----·~---r---r----+----~---~----+--

X 1.75 n 40

X 0.46 n 50

X 0.56 n 50

40'+---+---~---~----r---+----~~

X 2 72 n 11

X 1.05 n 12

MXEBOT.tJ~N_

X 4ol5 l J . /

n 20 n 30

X 7a32 n 38

X 3.43 X 4.50 X n 7

2 0 ' + - - - + - - - - ---+---+---1---<'

10'+ - - - - + - - - 1 - - - --+-c-)

Fig. 4. Integrert ekkomengde for torsk, hyse og sei. FØrste dekning.

X- midlet integratorverdi for ruten, n- antall nautiske mil seilt i ruten (Integrated echo intensity of cod, haddock and saithe.

First survey X- mean echo intensity within the square, n- number of nautical miles surveyed within the .square)

(15)

l. 5

3Qr---,---~--~---.---·-+----.--

2J:..J

l

X 6.50 n 2

l

X 4.62 l X 2.69 n 35 n 26

X 1.83!

in 6 i

l l

i

i l

X 2. 7 3 !

n 26 J

63'+---~---4·---~---~---+---~---~---~---__J

ø l

STOREGG

X 7.00 n 8

ANGGRYNNA

X 8.00 n l

X 5.00 n 12

X 6 .. 39 n 23

a. • ~~·.l

-~

so+' ---~---~---~---~~---+---r---~----~~T--~ r

X 4.33 n 9

X 7.08 n 12

X 7 .. 46 n 13

t.O'-+---l---l---t---+---j---t---1., MEBOTNEN

X 3 .. 15 n 19

:.. . ~

REISUNO-DJ.

30'~ ---~---+---~---~---~+---~~~~==~==~~~----~

X 5 66 X n 15 n

20+---~---~---~---r--~

X

10'+---+---+---+--<:V

Fig. 5 . Integrert ekkornengde for torsk, hyse og sei. Andre dekning.

X- midlet integratorverdi for ruten, n- antall nautiske mil seilt i ruten. (Integrated echo intensity of cod, haddock and saithe Second survey X- mean echo intensity within the square, n- nurnber of nautical miles surveyed within the square).

(16)

1-

20

l 6

o

Breisundetø 86 stk~

fF"

.-

r-

...

,- r-

.- .... ...

n nn

50- 60 - 70- 80 90- JOQ~ 110-

.. ' { 0 Y t-<f LENGDE 9'-f lo i( tiY

-'z 1- UJ tfll o a:::

0..

Buagrunnene 55 stk.

8 ....

.-

"

..- r-

o- r- r-

r- r-

6

2

nn

so- 60- 10 ao

n

Sy b'l LENGDE 90- 100~

9Y !OY

Figa 6.G Lengdefordeling ay torsk fra to ulike lokaliteter.

(Length distribution·of cod from two localities).

Seia (Saithe). 97 stk. Hyse. (Haddock). 274 stk .

3 4 ...

30

26

.-

~2 2

tf)

o n::

O..J 8 1 8

r- r- ,.._

l 4

10 l•

r -

6

n 50- 50-

n

70 80-

nn

90-n 100- 110-n SY 6Y LENGDE ~'/ Cilf !iJ"f ftlf

1-z w

1 t.

;g 1 6 n:: 0..

6

20 - . 30 40 50 - 60 - ty s'( LENGDE ::,-y &lf

Fig. 7ø Lengdefordeling av sei og hyse fra Buagrunnen.

(Length distribution of saithe and haddock from Buagrunnen)

(17)

34

30

26

1-

:z 2 2

LU (/)

o

~ 18

1 4

10

6

2

Hyse (Haddock). 132 stkæ

e-

r-

-

....,

nn L

1-z

LU

:g,

a::

0..

8

4

o

6•

c-

Torsk. (Cod). 294 stk.

; -

~

r--

; -

~ -

r--

-

-

nnn nnn

50- 60- .. 70- 80- 90- 100- 110-

~-y 6C! i'/ LEN~bE qy iul( li"!

Fig.8. Lengdefordeling av hyse og torsk fra kommersielle trål-

18

1-

~ 14

(/)

o a:::

0.. 10

6

fangster på Buagrunnenæ (Length distribution of haddock and cod from commersial catches on Buagrunnen) •

. ·, .-- ..

...- e--

...-

l

l

-

":.. - -

r--

nn n

Lengdefordeling av torsk fanget i garn på Buagrunnen.

(Length distribution of cod caught by gill nets on Buagrunnen) ~

(18)

5 7

l l

X 0.20 X 0.65 X 15.40ix 48.50 X 13.2

~---~n---5----~n--2-0----~n--1~---~-n--l-8--~

X 9o30 n 29

X 9.40 n 45

iXA cA:<O t.u2EO X 7 2 • 8 n 55 n 64

63·~---r---~---~---~---+---~---~---+---~

X 0&00 X 0.38 X 0.00 n 10 n 40 n 20

STOR EGG ANGGRYNNA

X 4.50 n 10

X 24.40 n 62

Q, •

50,'+ ---~---~---~---~---+---+---~---4--

X OaOO X 1.80 n 20 n 25

X 112.5 X 0 .. 00 n 20

~ o·-~---+---+---t---+---+---+---L

X 0~00 X 0.00 X 5.80 ~E~~~3 X 116.5 n 11 n 12 n 15 n 30 n 36

X OsOO X n 7

20'+---~---4---~---~--~

1 o'+ - - - + - - - 1 - - - ---1--,..)

Figo

1n

Integrert ekkomengde for sild. FØrste dekning. X- midlet inte- gratorverdi for ruten, n- antall nautiske mil seilt i ruten.

(Integrated echo intensity of herringo First survey. X- rnean echo intensity within the square, n- number of nautical miles surveyed within the square)

(19)

o

L. 5 G "l

30'

T -n

l l l

20'

X )_0 .. 62 X 8 .. 92 X 6 .. 66 n 35 n 26 n 6

10'

X 0 .. 00 X 0 .. 00

nA~~~~Tl~t

X 7.07

n 2 n 25 n 26

63

X 0 .. 00 X 0 .. 00 X 0.00 X 2 .. 08 n 8 n l n 12 n 23

STOREGG ANGGRYNNA Il •

so'

X OeOO X OeOO X 0 .. 00 c::;>

n 9 n 12

L. O'

MEBOTNEN

X OøOO n 19

30' REISUNO-DJ.

X 13.33 X n 15

20'

X

10'+ - - - - + - - - + - - - 1 - - . , J

Fig 11. Integrert ekkomengde for sild. Andre dekning. X- midlet inte- gratorverdi for ruten, n- antall nautiske mil seilt i ruten.

(Integrated echo intensity of herring. Second survey. X- mean echo intensity within the square, n- number of nautical miles surveyed within the square) ..

(20)

20

1 6

f - l l z w

U)

o a::: 8

(L

o 26

Buagrunnen ..

r-

~

28

nn

30

r-

r- .--

32 34

LENGDE

113 stk.

. - r-

36

~~

38

2 o

1 6

f -

~1 2

U)

o

0::

(L 8

o 26

Breisundetø 120 stk.

r- r- .--

r - r-

r-

nnnn n

28 30 32 34 36

LENGDE

Fig. 12. Lengdefordeling av sild fra to ulike lokaliteter.

(Length distribution of herring from two localities) .

3 o

2 6

22

Øyepåls (Norway pout).

203 stk.

r

,.--

Kolmule. (Blue whiting).

117 stk.

~l 8 ,.--

U) w o a::: l 4

(L .-- l 4

.- r -

1 o

nnnn nn

8 10 12 l l. 16 18 20

LENGDE

r l

22

~l o

w

U) o

g:: 6

2

24 26 28 30 32 34 36

LENGDE

Fig.l3 Lengdefordeling av øyepål (syd av Storegga) og kolmule (Breisundet). (Length distri~ution of norway pout,.south of Storegga, and blue whitin9, Breisundet) ø

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Geographical distribution of the capelin stock, integrated echo intensity (mm deflection/nautical mile)... Estimated density distribution of l year old capelin

The working of the analyser produces information pulses when a n echo goes into the magnetic core store, and for instance when a n echo overflows the top

[integrated echo intensity of capelin

Using the calculated value of C and the echo intensity values recorded throughout the area an estimation of the absolute abundance was obtained... It is assumed

The relationship of the mean time-integrated echo intensity E and fish number density v is computed for narrow- band pulsed sinusoidal signals of center frequency 38 kHz

1) Usikkerhetsviftene er basert på historiske erfaringer og stokastiske simuleringer fra vår makroøkonomiske hovedmodell, NEMO.. 2) Usikkerhetsviftene er basert på historiske

Futures prices MPR 1/18 Futures prices MPR 4/17.. 2) Reported output growth for the past three months converted to quarterly figures. The quarterly figures are calculated by

Banks – Connectedness Non-bank financial institutions Households – Leverage Households – Debt service Households – Credit growth Non-financial enterprises – Leverage