• No results found

5 1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "5 1"

Copied!
47
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

KONTAKTUTVA LGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER, UNIVERSIT ET ET I OSLO

J i m B o gen

EN FL UV IA L GEOMORFO - L OGI S K UNDERS Ø K EL S E AV J O R AVA SS D RA GET MED B REOMR A DET S N Ø H ET T A

O S LO 1982 RA PPO R T

5 1

(2)

Stortinget behandlet i april 1973 verneplan for vassdr ag . Ved behandlingen ble vassdr agene delt i f lgende gruppe r :

1) Varig vernede vassdrag

2) Vassdr ag med vern forelp ig fram til 1983 3) Vassdr ag som kan konsesjonsbehandles

For en del vassdr ag utsatte Stortinget behandlingen i påvente av nærmere forslag fra Regjeringen . Stortinget tok stilling til disse vassdrag i november 1980 og plasserte dem i forannevnte grupper . For gruppe 2 ble verneperioden forlenget fram til 1985 .

Det er forutsetningen at både verneverdien og utbyggingsverdienei vass- dr agene i gruppe 2 skal utredes nermere f r det tas endelig stilling til vernespørsmålet .

Miljv erndepartementet har patatt seg ansvaret for

a

klarlegge f lgende verneinteresser :

- Resipientinteressene

- Naturvitenskapelige interesser - Kulturvitenskapelige interesser - Viltinteressene

- Fiskeinteressene

- Friluftslivsinteressene

Miljøverndepartementet oppnevnte 24 . september 1976 "Styringsgruppen for det natur vitenskapelige unders kelsesarbeidet i de l0-ar s vernede vassdrag"

til

a

sta for arbeidet med

a

klarlegge naturvitenskapelige interesser . Styringsgruppen består av en representant fra hvert av landets universitet samt en representant fra Norges Landbruksh gskole, videre har Sperstad- utvalget og Miljøverndepartementet en representant hver i gruppen .

Denne rapport er avgitt til Miljøverndepar tementet som et leddi arbeidet med å klarlegge de naturvitenskapelige interesser . Rapporten er begrenset til å omf atte registreringaav natur -verdieri tilknytning til 10-års vernede vassdr ag . Rapporten omfatter ingen vurdering av verneverdi ene, og heller ikke av den skade som måtte oppstå ved eventuell kr aftutbygging . En er kjent med at noen kraftselskaper tar sikte på innen 1985 ha

ferdig s knad om utbygging av vassdrag innenfor gruppe 2, i tilfelle av at Stortinget skulle tr effe vedtak om konsesjonsbehandl ing for disse vassdr ag .

Denne rapport tilfredsstiller ikke de krav vassdragslovgivningen stil ler til søknader om kraftutbygging . Den kan derfor ikke nyttes som selv- stendig grunnlag for vurdering av skader/ulemper ved kraftutbygging.

Mi ljv erndepartementet

Oslo , 18 .12 .1980

(3)

KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO

POSTBOKS 1066 BLINDERN

OSLO 3

J I M

BOGEN

EN FLUVI ALGEOMORFOLOGI SK

UNDERSØKELSE AV JORAYASSDRAGET

MED

BREOMRD ET SNOHE TTA

O S LO 1982 R A PPORT 5 1

(4)

Joravassdraget ligger i Dovre og Lesja .kommuner i Oppland fy lke og drenerer fjellområder innenfor Dovrefjell og Dal- siden statsa lm enninger .

En del av nedb @r feltet inng r i Dovrefjell N asjonalpark . Det m ilitære skytefe ltet på Hjerk inn om fatter også deler av nedb r feltet .

I den foreliggende rapporten er det lagt hovedvekt på de områdene på Snøhetta og i Grøndalen som er m est interessante i fluv ialgeom orfo logisk sammenheng . Siden Snøhetta og Sv an- tindene m ed de recente breene betrakte s som en geom orfologisk enhet , er de om rådene av Snøhetta som drenerer til Driva også inkludert i rapporten .

Rapporten er basert

p

feltunderspkelser som b le gjennomf@rt i augu st 1978 .

(5)

INNHOLD

S i d e F o r o r d

l . GEOMORFOLOGI - STORFORMER ... 1

2 . BERGGRUNNSGEOLOG I . . • . . . • . . . • • • • . . . • . . . 3

3 . KVARTÆ RE LØSMASSER . • . . . • . . . • . . • . . . . • • . 5

4 . KLI MA . • . . • . . • . . . • . . . . • . • • • • . • . . . • • . • . . . • • . 6

5 . HYDROLOGI • . . . . • . • . . • • . • . . • . • • . . • • • • • • • . • . • • • • • • . 8

6 . BREENE PÅ SNØHETTA OG SVÅNÅT INDENE ..•..•..•... 10

7 . GLA SIAL SED IMENTPRODUKSJON ...•..•..•...•....•. 13

8 . FLUV IAL EROSJON I KVARTÆRE LØSMASSER . STREKN INGEN BANDRANDEN - SØNDRE GRØNA BRU 8 . l . Sa k t e ma s s e b e v e g e l s e . So l i f l u k s j o n 19 o g j o r d s i g . . . . 2 3 8 . 2 . Vi nd e r o s j o n . . . · . · .· . . . . . . 2 3 8 . 3 . Ra v i n e r . . . . . . . . 2 6 8 . 4 . Er o s j o n s p r o s e s s en e s i n t e n s i t e t • • • • • • . • . • • • . 2 7 9 . ELVESLETTEN I GRØNDA LEN ...•....•..••..•..•... 30

10 . STREKN INGEN SKREDALIEGRET - LANGRANDEN · • · •· • ·· ··· 3]

1 1 . J ORAS CANYON . • • . • . . • . • • . • . . • • • • • • . . • • • • . • • . • . • . . 3 6 12 . SVARTDAL - SKAMSDALEN . . . . • . . • . . . • . • . . • • . • . 3 7 l3 . SAMMENFATTENDE D ISKUSJON . VURDERING •••....•••.. 38 REF ERANS ER • • . • • • • . • . . • • • • . • . . . • . . • • • • . . . • • • . . . . • . • 3 9

(6)

l . GEOMORF OLOGI - S TORF ORMER

De store trekk i landskapet innenfor Joravassdragets nedb@r- felt dom ineres av tertir e pa le iske landformer som er gjennom - skåret av yngre g lasialutformede daler og botner .

De paleiske form ene antas

a

vare utform et av flatedannende

forv itring s- og transportprosesser i et varm ere klima (G jessing 1 9 6 7 ) .

Snphetta-m assivet rager opp over omradene omkring som rest- fjell i det tertiære v iddelandskapet . De lange slake sk rån- ingene opp m ot fjellhøydene , flyene , er et særlig markert element i land skapet .

De paleiske dalene er åpne , v ide form er . Sannsynligvis har de tert iære an leggene vært bestemmende for hvor b reerosjonen

i kvartærtiden har vært m est intensiv . Der hvor store bre- str@mmer har beveget seg gjennom omrader m ed h yt relieff , har breerosjonen vært sær lig intens .

Joravassdragets to hoveddaler Svartdalen og Grøndalen har

stedvis U-pro fil , men er svært åpne og v ide og har sann synlig- vis fått sin hovedform i tertiær tid .

Svartdalen forgrenes ved Nysetri i Skamsdalen som lp er m ot nord og i en vestlig , gjennomgående dal som fortsetter over vannsk illet ved Gautsjg .

Skam sda len har ingen m arkert dalende , m en går gradvis over i v iddeland skapet .

Grøndalen er en gjennom gående dal som munner ut i Svånådalen ved Maribu . Sv ånådalen er svært v id i de nedre deler , m en bærer i de øvre delene m er preg av iserosjonens om forming .

(7)

- 2 -

Opp mot Snøhetta forgrenes hoveddalen i to hengende daler , Veslestyggsvånådalen og Storstyggsvånådalen . V eslestyggsv ånå- dalen er overfordypet av glasial erosjon . Innsjøen Svånådals- vatn demmes opp av en bergterskel 1500 m o .h . Dalen er g jennom -

lppende m ed over lppspass over mot Langvassdalen og Kjelsung- dalen .

Storstyggsvånådalen er sammensatt av en åpen , v id , hov eddal med flere m indre sidedaler som henger m ot hoveddalen . Hoved- dalen er overfordypet og oppfy lt av to innsjøer , yste og

heim ste Storstyggesv nd a lstjr n . Sidedalene har botnform.

(8)

2 . BERGGRUNN SGEOLOGI

Joravassdraget ligger på overgangen m ellom tre u like berg- artskomplek ser .

Guezou (1978 ) de ler formasjonene inn i åtte m indre enheter (F ig . 1) .

I vest forekommer prekambriske gneiser (1 ) som har gjennomgått tektoniske påv irkninger b åde under prekamb riske og kaledonske orogeneser . Gneisene er o ftest blekgrå m ed linser av kvarts og K-feltspat om gitt av glimmer .

Øyegneisen m ed "øyne " av m ikroklin og plag ioklas er også alm innelig .

1

· ' ·

• , ,° »

• •

4 % ¢ 4

t +

$ 4 ¢ ¢

+

. .

+ +

.

¥

N

l

4 _ _ _ 5 _

0 5 10 km

4

DO

Fig . 1 . De forskjellige geologiske formasjonene i Domb ås-Hjerkinn- området . Etter Guezou (1978). Nærmere forklaring i teksten .

(9)

- 4 -

I de h pyereliggende deler av nedbprfeltet , rundt Svan tindene og Snøhetta , består berggrunnen av eokambrisk sparagmitt (3) . Sparagmitt er en feltspatfprende sandstein . I Sn@hetta-

området h ar bergarten en høy grad av metamorfose og sandstein- strukturen er utv isket . Bjr lykke (1905 ) beskriver bergarten ved Istjern som lys , grågrønnlig tykkskifrig , og rik på sm å muskov ittskjell . Bergarten fører også sm å sorte korn av jern- glans . Enhetene Kv itvo la - Muen (6) og Sollia (7 ) består også av sparagm ittbergarter .

Trondhjem sfe ltets bergarter grenser opp mot sparagm ittområdet i s r og s t . Guezou (1978 ) har skilt ut An bergsh komplekset (2) som en egen form asjon som danner en strukturell overgangs- sone m ellom bunngneisen i vest og Trondh jem sfe ltet . Trondh jem s- dekket (4 ) består av m etamorfe sed imentære og vu lkanske berg- arter . De sentrale de ler av det sørlige Trondhjem sfe ltet er sammensatt av sk ifere som inngår i Gu lagruppen (5) . A tn sj- vinduet (8 ) består av grunnfje ll .

(10)

3 . KVART R E LØS MASS ER

Kvartærgeo logien i området er beskrevet av Sollid (1974) og Sollid & S rbel (1982) . Bergoverflaten er stort sett dekket av lø se avleiringer , m en tykkelsen på dekket varierer fra sted til sted .

En del større israndav setn inger er av preboreal a lder. V ed søndre Grøna bro finnes m arkerte av setn inger fra en brestrpm som beveget seg nord@st etter Gr ndalen . F lere bresjn iva er syn lig i av setn ingene .

Langranden er navnet på en yngre avsetning som kry sser tvers over dalen sørvest i Grøndalen .

Bandranden v erst i Grønda len er en preboreal m oreneav setning , avsatt av en breutlpper fra innlandsisen som trengte inn i Sv n dalen fra s t . I Svartdalen finnes israndm orener og drum liner av satt av en bre som trengte inn fra sør .

Israndavsetningene danner viktige m ateria lkilder for den recente fluviale sedim enttransporten . Der hvor hovedelvene skjærer gjennom løsav setn inger , er det erodert vekk betydelige m ater ialm engder .

(11)

- 6 -

4 . KLIMA

De to meteorologiske stasjonene Dombås (638 m o .h .) og Fokstua (925 m o .h .) kan til sammen ansees å være represen- tative for største delen av nedbørfeltet .

M ånedsnedbør og m ånedsm iddeltemperatur for normalperioden

1 9 3 1 - 6 0 er v ist i figur 2 og 3 .

Joravassdraget ligger i et utpreget kontinentalt klimaområde m ed kalde v intre og forho ldsvis varme somre . Den årlige

temperaturamplituden er på 22°c . M iddeltemperaturen for året er henholdsvis

- 0, 5c

ved Fokstua og l ,7c ved Dombas .

De str ste nedb@rmengdene faller som konvektiv nedbpr i sommer- m anedene nar temperaturen er hpy . For@vrig er nedbpren rela- tiv t jevnt fordelt over året . På grunn av den orografiske effekten k er nedbpren m ed hy den over havet . Nedbpren ved Fokstua er noe høyere enn ved Domb ås .

Ved Fokstua kan negative temperaturer inntreffe hele året, og så om sommeren . Ved Domb ås har det ikke vært observert negative temperaturer i juli og august sa0 lenge stasjonen har hatt observasjoner , tabell 1.

Ta b e l l l . Ma k s i mums - o g mi n i mums t emp e r a t u r e r f or hv e r må n ed i p e r i o d e n 1 9 36 - 6 0 . I. Fo k s t u a . I I. Dombå s .

I J F M A M J J A s 0 N D

Ma k s i.mum 6 , 7 7 , 8 6 , 2 8 , 4 18 , 0 2 8 , 2 2 4 , 1 2 2 , 6 2 1 , 0 1 4 , 8 5 , 4 4 , 4 Mi n i mum - 3 3 , 0 - 34 , 7 - 30 , 6 - 22 , 0 - 14 , 7 - 5 , 2 - 3 , 9 - 8 , 0 - 10 , 4 - 19 , 9 - 23 , 8 - 28 , 8

II J F M A M J J A s 0 N D

Ma k s i mum 9 , 4 7 , 5 1 1 , 8 1 1 , 2 2 1 , 0 26 , 6 2 7 , 8 25 , 5 2 3 , 4 13 , 3 7 , 8 6 , 0 Mi n i mu m - 2 7 , 0 - 2 9 , 0 - 2 3 , 5 - 16 , 6 - 8 , 0 - l , 3 0 , 1 0 , 5 - 4 , 4 - 1 3 , 0 - 1 5 , 5 - 2 3 , 7

(12)

TEMPERATUR N EDBØ R

c 12 100 mm

6 80

- 2 6 0

- 10 4 0

- 18 2 O

J F M A M J J A S O N D

Fig . 2. Månedsmiddeltemperatur (heltrukken strek) og nedbør (søyler) i normalperioden 1931-60. Dombås.

TEMPERATUR N EDBØ R

c

12 100 mm

6 8 0

- 2 6 0

- 10 4 0

- 18 20

J F M A M J J A S O N D

Fig . 3. Månedsmiddeltemperatur og nedbør i normalperioden 1931-60. Fokstua .

(13)

- 8

-

5 . HYDROLOG I

Av løpet i Joravassdraget registreres på to vannmerker som b le opprettet i 1967 , VM 1663 og VM 1664 , fig . 4 .

VM l663 registrerer avrenningen fra et areal på 463 km 2 og dekker dermed 94% av det totale nedbørfeltet .

Store deler av nedbørfeltet ligger over skoggrensen . Etter Gottschalks (1978) inndeling av avrenningsregim er i Norden kan Joras hydro logiske regime karakter iseres som en ekstrem variant av et høyfjellsregime . Bresmeltingen i sommermånedene medfører at de høyeste g jennom snittlige månedsav løpene inn-

p

<l L

a

;

ei rs j@en S vani v t n isketj 0

Mjogsj e

s·on -

atnet

lsj@en

N

..

. 0 5

km

10

Fig . 4 . Vannmerker i Joravassdraget .

(14)

treffer i ma i , juni og ju li . Lavvannsperioden opptrer om v interen , i februar og m ars (fig . 5 ).

Den stør ste v annfør ing i 1972 og var pd 168 ,5 1967- 79 var 12 ,5 m 3/s .

som er registrert ved VM 1663 inntra ff m3/s . M id lere årsav løp i perioden

Avløpet ved VM 1663 i m ånedene m ai - oktob er 1978 er v ist i figur 6 . Feltet b le besøkt i

begynnelsen av augu st da vannføringen var under m iddelet for året .

VANNFØRIN G

no/s70 6 0

so

4 0 30 20 10

J F M A M J J A S O N D

Fig . 5 . Max , min og mid lere månedsavløp ved VM 1663 . X er årlig m iddelvannføring .

-

VANN ?G I NG _,,, 90

10

70

60

30

.. o

30

20

10

10 20 30 10 20 30 10 20 30 I0 20 30 10 20 30 10 20 30

Mai Juni Juli Aug ust September Qkt oler

Fig . 6 . Avlp et ved VM 1663 i 1978 .

(15)

- LO

-

6 . BREENE PÅ SNØHETTA OG SVANAT INDENE

Breene dekker i alt et areal pa 3 ,82 hvor l ,5

m

1igger

i Joras og 2 ,32

m

i Dr ivas nedb rfelt . Etter s trem og Ziegler (1969) er arealene fordelt på 8 forskjellige bre- enheter , a lle sm å botnbreer med lengde 0 ,3 - 2 ,0 km , og arealer m ellom 0 ,13 og 1 ,26 km 2 (tabe ll 2) . Breene ligger forholdsv is hpyt , m iddelhpyden er 1705 m o .h . Den st@rste

breen ligger ved Ist jern , og er 2 ,0 km lang , fig . 7 og 8 . Bre- fronten ligger 1630 m o .h ., og det høyeste punktet 2030 m o .h . Store endemorener foran brefrontene v iser at breen tidligere hadde en større utbrede lse . I Jotunheim en er mange av de ytterste endemorenene dannet i tilknytning til klim aforver- ringene rundt 1750 . Mye tyder på at endemorenene til Sn¢hettas breer kan være av yngre dato , jfr . fig . 7 og 8 .

Den s tligste av breene i Storstyggesvånådalen er vist i fig . 9 . Denne breen har en m er karakterist isk avrundet botnform enn breen ved Istjern .

Tabell 2 . Lengde og areal for breene i Jora og Drivas nedbørfelter .

Jora Driva

Nr . 1 2 3 5 6 7 8

Lengde km 0 , 3 1 , 1 1 , 1 2 , 0 1 , 0 1 , 7 0 , 4

2 0 , 14 0 , 7 3 0 , 6 3 1 , 26 0 , 2 3 0 , 7 0 , 1 3

Ar eal km

Nr . refererer til breatlas av Østrem & Ziegler ( 196 9 ) .

(16)

$ •

Fig . 7 . Breen v ed Istjern (bre nr . 5, Driva ) i 1948 . Copyright Normanns kunstforlag .

Fig . 8 Breen v ed Istjern i 1978 .

(17)

- 1 2 -

F i g . 9 . Bo t nbr eVa t n p å k o t e 1525Abl a s j on s k j e g l e r er s yi St o r s t y g g s v an ad a l en (bi f o r gr u nn e n .n l i g e

pa

b r e o v e r f l a t e n ,r e n r . 2, J o r a ) .

(18)

7 . GLA SIAL SEDIMENTPRODUKSJON

Recente breer som eroderer i sparagm ittbergarter er forhold s- v is sje ldent i Norge . Sedim entasjonsforholdene og sedim entenes sammensetning b le derfor undersøkt nærm ere for noen utva lgte breer .

Sm å botnsjøer danner naturlige sedim entasjonsbasseng foran breene . Den overveiende andel av breenes m aterialproduksjon sedimenteres her .

Det forrevne b lokkhavet som om gir breene gir dårlige betingelser for løp sdanne lse . Sm eltevannet fra breene drenerer bare

sporadisk i lp . Det er derfor ikke mu lig

a

etablere vann- føringskurver og bestemme transporten ved m ålinger av konsen- trasjoner av su spendert materiale . Under slike forho ld kan innsje nes bunnsed im en ter gi alternativ informasjon om sedi- mentproduk sjonen .

Det b le tatt opp 11 bunnprøv er fra u like lokaliteter i Istjern , Heim ste Storstyggsvånåd alsvatn og den g lasiale innsjøen på

kote 152 5, se fig . 10 . Samtid ig ble vanntemperaturen i over- flaten og siktedypet m ålt . Dybdeforho ldene ble undersøkt m ed noen få loddskudd . M åleresu ltatene er sam let i tabe ll 3 sammen m ed beregnede kornfordelingsparam etere for bunnprv ene . Sje ne er forh o ld sv is grunne . M ålingene viser dybder fra 4 til l4 m . Sedimentene fra breene danner sannsyn ligv is et sammenhengende dekke som overlagrer alle u jevnheter .

I vannet på kote 1525 som ligger tett oppunder breen , b le overflatetemperaturen m alt til

4, 2'c .

Dette er langt lavere enn i de andre innsjøene . Sannsyn ligv is har det sammenheng m ed at vannm assene spres på forsk jellig m åte . Istjern har et

langt større volum og en større teoretisk opphold stid på de

(19)

- 14 -

Tabell 3. Målinger av siktedyp , vanntemperatur , midlere korndiameter og sortering (Folk og Ward 1957) og dybdeforhold i de glasiale innsjøene ved Svånåtindene og Snøhetta.

Heim ste Stor-

Tjern på styggesvånå- Istjern kote 1525 dalstjern

Prøvenr. 1 2 3 5 6 7 8 9 10 11

Siktedyp m 0,60 1,47 1,16

Vanntemperatur Oc 472 9,4 8 ,5 8,3

M z 5,26 6,3 6,46 3,7 6,26 6,4 7 ,6 5,75 7 ,14 6 ,38

1

2,13 1,58 1,5 1,77 2,50 2,42 1,68 2,28 2,64 2,45

Dyp m 7 11 4 4 10 7 9 14 8 4

TJERN PÅ

KO TE 15 2 3

2

f r '

'I

I

· ,

• 1 • 6

HI MSTE STORSTYGGE SVk NADALSTJI RN

s e e

r

0

I 9 • \ I STJERN

I I

I I

' . 10 e' o 12

1l e

0 . .s 1.ka

Fig.. l0. .Pr@velokaliteter i de undersk te innsje ne . 10 m koten er antydet.

gjennom strømmende vannmassene enn innsjøen på kote l525 . Overflatevannet får tid til å varm es opp ved konv ek sjon og strå ling slik at temperaturen i perioden b lir høyere . N år sedimentpartik lene også får tid til å sed imentere ut , kan tetthetsforsk jellen b li så stor at det får innv irkn ing på

(20)

strømningsforløpet . Sannsyn ligv is dukker sme ltevannet fra b reen ned og brer seg utover langs bunnen .

Bunnprøvene b le innsam let med en Ekm an grabb . En v isuell gran skn ing av sedim entene ble gjennom ført på stedet .

Prøve nr . 1 ble tatt opp bare 20 m fra land i vatn 1525 . En re lativt m arkert rytm isk lam inering var syn lig i denne prøv en . Det største sjiktet var ca . 3 mm tykt , m ens de øvrige varierte me llom 0 ,5 og 1 mm. Kornfordelingskurven for nr . 1 i fig . 11 v iser et stort innslag av finsand i fraksjonen 0 ,125-0 ,250 mm.

Kurven er utpreget b im odal m ed m in imum i intervallet 0 ,064- 0 ,125 mm. De grove siltfraksjonene 0 ,008-0 ,064 mm dom inerer . T il tross for at prøven er tatt opp i nærheten av innløpet , er det forho ldsvis mye leire , he le 6% av prøven er m indre enn

0 ,002 mm. Sand fraksjonene sorteres hurtig ut gjennom innsjøen . I prøve nr . 2 og 3 er det bare ubetydelige m engder av materiale som er større enn 0 ,125 mm.

De grove siltfraksjonene , spesie lt fraksjonen 0 ,016-0 ,032 mm dom inerer . Breen produserer altså hovedsakelig silt og b are m indre mengder sand .

% % %

3 2

4 0 40 AO

JS 35 35

JO 30 10

JS 23 13

2 3 20

" "

13

10 10 10

'

s s

I 1 t

16 :n 64 123 I 2 4

16 3 2 64 125 230 I 2 4

16 J2 864 12' 250 500

o n g 'mm y ?mm

Fig . 11. Kornfordelingskurve fra bunnprøver i vatn på kote 1525 fremstilt på histogramform .

(21)

- l 6

-

Heim ste Storstyggesvanadalsvatn tilføres materiale fra bre nr . 2 og bre nr . 3. Siden sedimentene passerer andre inn- sjøer , m å det antas at de grove fraksjonene ikke tilføres fra noen av breene under den nåværende tilstanden . Det store innslaget av sand fraksjoner i prøve l fig . l2 sky ldes antage- lig erosjon i moreneav setninger nær sjøen . De øvrige prøvene er svært like med m id lere korndiameter 6 ,2 0g 6 ,4 •

De kumulative kornfordelingskurvene fra Istjern viser et

uregelm essig sedimentasjonsfor lØp (fig . 13). Sed imentene lengst fra breen har et større innslag av sandfraksjoner enn de lenger inne . De grove fraksjonene kan ha blitt sed imentert da breen lå i en m er frem skreden posisjon for 3 0 - 4 0

r

siden .

. 0 0 2 .0 0 8 .0 3 1 .12 5

m m

.5

9 9 9 7

9 0

70 3

50 2

30

1

10

3 1 .5

Fig . 12 .

Kumulative kornfordelingskurver for bunnprøver fra Heimste Storstyggesvanadalstjern .

9 8 7 6 5 4 3 2 0

P H I

(22)

% 999

9

9 2

7 5 3

3 F i g . 13

Kumulative kornfordelingskurver for bunnprøver fra Istjern .

1, .2

9 8 7 6 5 4 3 2 0 -·1

PH I

Lokalitetene 1 og 2 som ligger nærm est breen under den

nåvær ende tilstand , inneholder overveiende finmateriale som er sed im entert under dagens forhold . E t re lativ t stort le ir-

innho ld (ca . 15- 20%) synes å være et gjennom gående trekk ved a lle prøv ene fra Istjern .

M orenem aterialet fra bre nr . 1 , Jora og bre nr . 5, Driva (jfr . tabell 2), b le undersøkt ved korn fordelingsana lyser . A nalysene ble gjennom ført på m ateriale m indre enn 32 mm.

Som det frem går av fotografiene (fig . 7 ) er m orenem aterialet sammensatt av kantete og grove b lokker . Totalt sett er bare m indre andeler under 32 mm.

M ateria let i d isse fraksjonene sk iller seg im id lertid ikke i særlig grad fra hva som er vanlig for m orenemater iale

Pr@vene er darlig sortert ,

G, =

3 ,05 og 2 ,83 , M,

=

0 ,l 0g

0 ,4l . Det er svært lite finfraksjoner . 4-10% er und er 0 ,063 mm i m orene ved Istjern (fig . 14) .

(23)

-

1 8

-

"""

.063 . 25 I . 4. 14 0 4 ,

% 999

98

9 0

7 0 5 0 4 0

I0

¢

.2

4 3 2 I 0 ] -2 - 3 d - $ - 4

PHI

Fig . 14 .

Kumu lative kornfordelingskurver for moreneprøver fra bre nr . l , Jora og bre nr . 5,Driva .

Under forutsetn ing av at de rytm iske lam ineringene som ble observert i bunnsed imentene på vatn 1525 representerer års- varv , kan det stilles opp et anslag over størrelsesorden på breens årlige sed imentproduksjon . Det største varvet var ca . 3 mm tykt . Hv is dette ansees som representativt for sed imenta- sjonen i sjøen , gir det et totaltall på ca . 240 t/år .

Fordelt over hele breens areal tilsvarer dette en spesifikk sed imentproduksjon av suspensjonsmateriale på ca . 340

/ a .

Hertil kommer en ukjent m engde som har passert gjennom sjøen . Breens materialproduksjon i et maksimalår kan altså ligge rundt 400 t/km2/år .

Dette er omtrent samme størrelsesorden som Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen har m ålt for V esledalsbreen og H gtuvbre

(Ø strem 1975).

(24)

8 . FLUV IAL EROSJON I KVARTÆRE LØSMASSER

STREKN INGEN BANDRANDEN - SN DRE GR NA BRU

Me llom søndre Grøna bru og m id tre Gr@na bru skjerer Gr@nas hov ed løp gjennom en stor israndavsetning .

Kornfordelingsanalysene i fig . 15 v iser lø sm assenes sammen- setn ing . Mater ialet i prøve A er dårlig sortert m ed et stort innslag av sand fraksjoner .

50% av m aterialet i prøve C ligger m ellom 1 mm og 0 ,063 mm.

Forøvr ig består mater ia let av grov sand og grus . Prøve B er noe bedre sortert og v iser et større innslag av sandfrak sjoner . Over 90% av denne prøven ligger her mellom 1 mm og 0 ,063 mm.

Det store innholdet av sandfraksjoner synes vaere et gjennom- gående trekk ved av setningene . Større steiner og b lokker

forekommer også hyppig , selv om de ikke er representert i prøvene .

mm

,093 . 23 1. 4. 16. 84.

%

9 9 9 7

9 0

70

0

30

10

3

s

F i g . 1 5 .

Materialprøver fra isrand- avsetninger i Grøndalen.

A . lok . ES, B. lok . E6, C . l o k . E4 .

Lokalitetsangivelse i fig . 28 .

4 3 2 1 0 2 3 4 5 6

PH I

(25)

- 20 -

., .

""'

i f " Skeem+ms.. @

. _.·

... f % %

.

j

. ..

gle,cs: 5s=5kiss.siege$2£@ ""

... ·· ·'- ...._-i,.·:1:-r4, .:\ : - -,- · . .

1

- 2

3

Fig . 16 . Faser i elvens ned sk jæring g jennom israndavsetningene i Gr@ndalen . I = lavvann f@ring .

Lo

= flomvannføring .

'

- - - - - - - - - - - - - - - - · _ .,

(26)

Grpna har i tidens lp skr et seg ned g jennom israndavset- n ingene og tran sportert vekk b etydelige m engder. I fig . 16 er det frem stilt sk jem atisk hvordan e lven kan tenkes

a

ha

erodert de stein- og b lokkhold ige massene .

Fase 1 illustrerer situasjonen like etter istiden . Breen har trukket seg tilbake fra området og av setningene ligger ekspo- nert for fluvia l erosjon . Mu ligens demmer løsmassene opp en

innsjp under denne fasen .

I den påfø lgende periode foregikk det sannsyn ligv is en vertikal senkning av lppet m ed utform ing av en V -dal . Betinge lsen for at en slik V -form skal opprettholdes er at m aterialet som e lven eroderer ved undergrav ing av skråningene kan føres v idere . Når elv en undergraver skråninger som står i kontakt med løpet ,

initieres m assebevegelse og m ateria let raser ned i elveløpet . Aktiv iteten er proporsjonal med vannf¢ringenes større lse .

Siden m aterialet tilfr es elvelp et av utenforliggende

prosesser , er det ikke alltid at m ateria let kan bringes v idere i transport .

I tidens lpp v il store b lokker og ste infrak sjoner som elv en ikke har kompetanse til

a

f re v idere , hopes opp i lppet og sk jerme for en v idere nedskjæring . Hvor raskt en slik situa- sjon kan inntreffe , og hvor mye materiale som b lir liggende i løpet , er avheng ig av konsentrasjonen av stein og blokker i moreneav setningene .

Etter hvert som den vertikale senkn ingen avtar, v il den hori- sonta le ero sjonen dom inere . Skrån ingene v il rykke tilbake para llelt m ed seg selv . Det v il dannes åpne erosjonsp la tt- form er

p

hver side av e lvel@pet . Hv is det tilf res fin- m ateriale ovenfra , v il p lattform ene likne elvesletter . Dette synes å være tilfe lle i de nedre deler av systemet . I de øvre de ler er det im idlertid svært begrensede m aterialm engder som

(27)

t) t) Fig. 17. Erosjonsplattform under utvikling i israndavsetningene i Grøndalen. Hovedelven til høyre for bildet undergraver løsmasseskråningen under høye vannføringer.

(28)

tilføres utenfra , og elvebreddene blir åpne plattformer av stein og grus uten overlagring og vegetasjonsdekke (fig . 17).

E tter hvert som skråningene rykker tilbake vil elven bare tilf¢res materiale under de aller str ste flommene . Sediment- tilfprselen avtar altsa med tiden med m indre elvel pet for- flyttes og kommer i kontakt med nye løsmasseskråninger .

8 .l . Sakte massebeve else . Solifluks 'on og jordsig

Sakte massebevegelse i form av solifluksjon og jordsig fore- kommer ogsa i lpsmassene .

Solifluksjon er avhengig av tilgang på vann og finmateriale som kan ho lde på fuktigheten . Når skråningene er vegetasjons- dekket , opptrer karakteristiske solifluksjonsvalker (fig . 18).

På skråninger som er utsatt for hypp ig undergravning kan det iakttas jordsig , fig . 19 . Fenom enet forekommer m est hyppig i de nedre deler av skråningene hvor tilgangen på vann er størst .

8 .2 . V inderosjon

En stor del av løsmassene består av kornfraksjoner som lett kan transporteres av v inden . Hvis vegetasjonsdekket av en e ller annen grunn er ødelagt , kan v inden lett få tak , og det dannes deflasjonsgroper som vokser i størrelse med tiden .

Deflasjonsgropene i fig . 20 og 21 bærer preg av aktive prosesser , f .ek s . vindripples (fig . 20). Gropene

vokser i størrelse ved at det dannes turbulens langs kantene når vinden blåser over området , jfr . fig . 22 . Sandmaterialet bringes i transport av v inden og føres vekk slik at de vege- tasjonsdekkede kantene faller ned .

(29)

- 2 4

-

F ig . 18 . Solifluk sjonstunger på vegeta sjonsdekket skråning i Grn dalen .

Fig . 19 . Nærbild e av jord sig på skråningen i fig . 17 .

(30)

F i g . 2 0 . De f l a s j on s g r o p i l sma s s ene i Gr n d a l e n . e r o d e r t n e d t i l e t l a g a v g r o v ma t e r i a l e . t i l h p y r e i b i l d e t .

Gr o p e n e r Vi n d r i p p l e s

F i g . 2 l . De f l a s j o n s g r o p u n d e r u t v i k l i n g .

(31)

- 26 -

I

Fig . 22 . Tilbakeskridende ero sjon i deflasjonsgrop .

Steinene i m idten av gropa i fig . 20 er tilgrodd med lav . Dette kan tyde på at prosessene er aktive over lange tidsrom . Den stad ige bevegelsen i materialet forhindrer at området invaderes av vegetasjon .

Det ligger ofte v ind transportert materiale i sn flekkene .

8 .3 . Raviner

Innenfor de store områdene som er blottet for vegetasjon , forekommer det en betydelig erosjon ved overflateavrenning . Enkelte steder er det utv iklet rav iner med tilbakeskridende erosjon i tilknytning til de vegetasjonsfrie sonene . Formene tyder på aktive prosesser (fig . 23).

Det fins og så erosjonsgroper av en m indre vanlig type , der m aterialet fr es ut i hovedelven gjennom et smalt lpp .

(32)

Fig . 23 . Rav ine i løsm assene i Grøndalen . Spor etter overflateavrenning .

8 .4 . Eros 'ons ro sessenes intensitet

Vegetasjonsdekket h ar avgjørende betydn ing for erosjons-

pro sessenes intensitet . V egetasjonen v irker bindende p å løs- massene og skjerm er m ot eksponering for erosjon . Der hvor dekket av en eller annen grunn er øde lagt e ller svekket , kan defla sjonsgroper og rav iner lett utv ik le seg . V egetasjons- dekkede skråninger er også m er utsatt for erosjon ved under- graving .

Jord smonnets beskaffenhet og tilgang på vann er faktorer av betydning for vegetasjonen . I om råder som er utsatt for v ind , v il snpdekket bli tynnere slik at vegeta sjonen her er mer

utsatt for reinbeiting . For stor slitasje på sy stem et kan lett f¢re til akselerert erosjon .

Lokaliteter m ed liten e ller ingen vegetasjon avtegner seg på fly fotografiene som hv ite eller grå flekker . Områdene er

(33)

- 2 8

-

avgrenset på kartet i vedlegg I . Det er ukjent i hv ilken grad aktiv iteten sk ifter fra sted til sted innenfor l sav set- ningene eller om det er en stadig økning i totalarealet som utsettes for erosjon . Dette kunne avgjøres ved gjentatte flyfotograferinger .

I nær heten av om rådene m ed intens erosjon danner det tran- sporterte m aterialet et dekksjikt i hovedelv en . M aterialet deponeres an tagelig temporært i elv en og føres v idere under større flommer . T il tro ss for at erosjonsp lattform ene flere steder er svært brede , synes de å være i stadig utv ik ling

(fig . 24 , 25 og 26) .

F i g . 2 4 . Sk r a n i n g s e r o s j on v e d u nd e r g r a v i n g .

(34)

Fig . 25. Grønas hovedlØP sett oppstr øms mot FlathØ-

; 4 . 26 . Naerb i l d e a v hovedelvens dekksjikt i Gr@ndale"·

(35)

- 3 0 -

9. ELVESLETTEN I GRØNDALEN

I det g lasia lt overfordypede bassenget nord for Skredalægret har Grøna bygget opp en elveslette . En e lveslette er en flate som er utv iklet i elvens n ivå ved akkumulasjon og erosjon av sed im enter under oversvømmelser og laterale lp sforflytninger . Leveem ateria let består overve iende av grov silt og finsand . 43% av m ateria let er m indre enn 0 ,064 mm og 54% Jigger i intervallet 0 ,250-0 ,064 mm (fig . 2 9).

I den nordre delen av bassenget er et eldre e lvesletteniv å synlig som en terrasse over den recente elvesletten . En ny sk jær ing i terrassen ved lok . E l v iser kryss-sjiktning med steiltst ende foreset-lag og flattliggende topp lag . Sannsyn- ligv is har hele bassenget vært fy lt opp av en innsjø med

vannspe il i nivå med d e e ldre terrassene , se fig . 27 .

Terrassene representerer altså rester av en deltaslette som b le dannet under en begynnende deltautv ik ling i denne sjøen . Siden innsje n

m

h a vart demt opp av lpsmasser ved Skreda- lægret , var ikke tilstanden stab il . Etter en tid har elven erodert v ekk ls m assene og senket niv et i sjpen .

Sjiktn ingen i elvesletten ved lok . E 2 antyder at senkningen har foregått i flere trinn . En skarp overgang m ellom et siltig overflate lag og et underliggende gruslag v iser en kortvarig elve sletteutv ik ling ca . 1 m over det nåværende n ivå .

De ulike stad iene i utv ik lingen i postglasia l tid er skissert i fig . 27 .

Sam tid ig m ed deltautv ik lingen har Skredabekken bygget fram en v ifte ved Skreda lægret . Skredabekken transporterer grov grus og stein . Det sk jer en v iss akkumu lasjon på v iften , m en en betydelig andel føres ut i hovedelven . En stab il tilstand v il være avhengig av at hovede lv en hele tiden har kapasitet og

(36)

I

4

I II

Fig . 27 . De ulike fasene i elvesletteutv iklingen i Grøndalen i po st- gla sial tid .

Fase I . Et delta (l ) bygge s ut i en inn sj (2 ) som er demmet opp av morenemasser (3) .

Fase II . Innsjøens vannsp eil (3 ) har sun ket på grunn av erosjon i moreneav setningene (4 ). Deltautvik lingen fortsetter i det nye nivået (2). De eldre avsetn ingene står ig jen som terrasse (l).

Fase III. Innsjøen er nå helt oppfylt (2) og fr embyggingen av en vifte (3 ) er bestemmende for gradienten p å elvesletten .

(37)

F i g . 2 8 . Lo k a l i t e t s a n g i v e l s e r f o r ma t e r i a l p r ø v e r i Gr ø n d a l e n .

kom petanse til

a

fr e m ateria let v idere . Hv is dette ikke er tilfelle , v il den loka le ero sjonsbasis heves , noe som v il få konsekvenser for utv ik lingen på elv esletten .

Grpna har et meandrerende forløp over e lvesletten . Meandere har sin opprinne lse i at sentrifugalkraften setter opp sekun- derstrmm er pa tvers av elvelppet . M ateria le eroderes i

y ttersv ingene og akkumu leres pa innersv ingbankene . Det fore- går på denne m åten en lateralforflytning av løpet og m eander- buene forflytter seg over elvesletten . Forflytningen forløper ikke allt id un iform t . Enkelte segmenter av løpene kan forflytte seg hurtigere enn andre . Det kan derm ed sk je gjennomb rudd og de ler av lppene kan b li av snprt . Det oppg itte lppet blir staende ig jen som en kroksjp . F lere slike avsn@ringer har inntru ffet pa Grpnas elveslette . Den siste avsnpringen ved lok . E 2 har sk jedd etter l963 . Kroksje ne fy lles sakte igjen av organisk ma teriale og finmateriale fra su spen sjonstransporten . F lere av de av snørte løpene er nesten he lt g jenfy lt og er

syn lige bare på grunn av forandr inger i vegetasjonen .

(38)

Leveer dannes langs e lv e løp som befordrer sand og silt i su spen sjon . Leveene bygges opp langs elvebreddene m er eller m indre uniform t når flomv annet over strømmer elvesletten . Utpregede leveer fins bare i de nedre de ler av e lve slette- systemet i Grøndalen . I de øvre delene er dalbunnen dekket m ed flom sedim enter i hele sin bredde . Under løpenes lateral-

bevegelse med fører den stadige påbygningen pa innersv ing s- b ankene at det dannes en rekke rygger i e lvesletten . Ryggene m arkerer rester etter eldre innersv ingsbanker .

M eanderene ut vikles ikke fr itt . D e har et tvungent forløp m ed begrensninger mot dalsiden i ø st . På vestsiden har d e e ldre de ltaav setningene dannet begrensninger . E lven har erodert v ekk en viss andel av l smassene under latera lforflytningene .

Dekksjiktet i hoved forløpet dom ineres av gru sfraksjoner i de øvre deler . Kornstørrelsen avtar raskt , og ned strøm s for

lok . E l består bankene av sand . Kornfo rde lingskurver er v ist i fig . 29 .

0 02 008 2 . s. m m

9 9 2 3

4

9 7

5 90

10

50 30

10

3 14

·· {

9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 - 1 - 2 - 3 - 4

PHI

Fig . 29. Kornfordelingskurver fra elvesletteavsetningene i Grøndalen.

l. Leveepr ve nar lok . El. 2. Dekksjikt lok . El.

3. Dekksjikt lok . El . 4. Dekksjikt lok . E2 . 5. Eldre dekksjikt lok . E2.

(39)

- 3 4 -

10 . STREKN INGEN SKREDALEGRET - LANGRANDEN

På strekningen mellom Skreda lægret og K jelsungbekkens tilløp fin s det betydelige l smaterialav setninger langs hoved lppet . Hovedelven har erodert brattkanter i løsm assene og utformet en bred erosjonsp lattform (fig . 30) . Under de nåværende for- ho ld synes aktiviteten å være begrenset .

Plattform en og brattkanten er tilgrodd m ed v egetasjon . Det er forhold sv is få sår i vegetasjonen . Sannsyn ligv is fore- kommer det ero sjon bare under de a ller største flommene . Et dekksjikt av grovkornet steinm ater ia le sk jerm er mot en fort- satt vertika l nedskjering av hoved lppet .

E lv el@pets fa ll er relativt stort . Nedstrm s for strykene v ed Skredal flater grad ienten ut og elven flyter rolig m ed et dekksjikt av sand . M id tbanker og sidebanker bygget opp av

Fig . 30 . Utsyn nedstrøm s fra Skredalægret .

(40)

sand frak sjoner forekommer hyppig i elveleiet . Stedv is er det bygget opp leveer langs hovedløpet . N edstrøms for Korphaugan forandrer e lvelp et karak ter . Lp et b lir mer

irregu lært . Store stein og blokker m ed begrenset m obilitet dom inerer elveløpet . Sm å akkumu lasjoner av grov sand m ellom ste inene tyder på at sand frak sjonene gjennom strekningen er i bevegelse under store vannføringer . Leveeutv ik lingen fore- kommer ikke på denne strekningen. E lveløpets hovedform er fremkommet ved utvasking av den flattliggende morene som dekker dalbunnen i om rådet .

(41)

- 3 6

-

11 . JORAS CANYON

Grøndalen og Svartdalen munner hengende ut i det store glasiale bassenget i Lågendalen ved Dombås . I daltrinnet har Jora ut- formet en relativt dyp tilpasningscanyon . Langs Grønas lØp er canyonen 80-100 m dyp med karakteristiske steile vegger . I Svartdalen har tverrprofilet mer preg av V -form .

Bunnen av canyonen synes

a

vaere dekket av mobilt materiale over lange strekninger . Selv ru llestein på opp til 1 m i dia- m eter synes å være i bevegelse under større vannføringer . Det er en v iss tendens til bankedannelse i elvelp et . M aterialet er im id lertid svært heterogent og bankene får en svært uregel- m essig form , fig . 3 l. Det er et visst innslag av svpert kantet m ateriale i bankene . Dette materialet stammer sannsynligv is

fra større b lokker som slås i stykker under transporten .

Enkelte steder forekommer akkumulasjoner av talus langs veggene nede i canyonen . Spor etter utrasninger i fjellveggen tyder på at aktive frostsprengningsprosesser forekommer under dagens forho ld .

F i g . 3 l . El v e l @p e t s k a r a k t e r n e d e i J o r a s c a ny o n .

(42)

12 . SVA RTDAL - SKAMSDALEN

På strekningen m ellom canyonen og Nysetri synes det ikke

a

foregå noen utstrakt elveslettedanne lse . Hoved løpet er for- ho ldsv is bred t . Enkelte steder forgrenes løpet rundt stab ile øyer , tilgrodd m ed vegetasjon . Det mobile m ater ialet er gru s og sand . Steinfraksjonene synes ikke

a

vere i bevegelse . Enkelte m indre sidebekker er sterkt materialførende og legger opp munningsbanker i hovedelven .

Noen steder sk jærer elven gjennom moreneavsetninger hvor skråningene står i rasv inkel ned mot elveløpet . En spesielt stor erosjonsskråning av denne typen ligger ved nedløpet til canyonen . I nærheten av denne lokaliteten fins det også spor etter en større utglidning av jordmasser oppe i dalsiden .

I Skam sdalen er det relativt stor tilgang på m obilt materiale . Ogsa steinfraksjonene er i transport . Det dannes karakteris- tiske m idtbanker og sidebanker med et dekksjikt av enssorterte steinfraksjoner .

sør for Sjongshp er det bygget opp en elveslette m ed et for- grenet l psmgnster .

(43)

- 3 8

-

13 . SAMMENFATTENDE DISKUSJON . V URDERING

I en fluv ialgeom orfologisk sammenheng synes Joravassdraget å inneholde kv aliteter som forekommer ofte i norske vassdrag . D et synes im id lertid ikke å være noe mangfold av fenomener som gjør at hele vassdraget egner seg som typevassdrag .

Det er im id lertid to områder som tilknyttes spesiell interesse : I .

Botnbreene pa Snphetta og Svan tindene synes ha en egenart som gjr dem interessante som referanseob jekter . Recente botnbreers materialproduk sjon er im id lertid lite undersøkt i Norge . Det kan derfor ikke um iddelbart utpekes noen spesielle egenskaper som gjør dem mer interessante enn liknende ob jekter i andre om råder . I en bredere vurdering som om fatter andre liknende omrader bpr den spesielle berggrunnsgeologien og den kontinentale b eliggenheten være av betydning .

II .

Israndav setningen og e lv eslettesy stem et i Grøndalen danner et erosjons- og akkumu lasjonssystem som er svært velegnet i forsk- n ing og underv isningssammenheng . Over et lite omr&de illu- streres en rekke forsk je llige erosjons- og sed imentasjons-

prosesser som er typiske for norske forhold . Liknende fenom ener forekommer i m ange vassdrag , m en de er ofte ikke så oversiktlige og egnet for instrumenterte undersk elser som de i Gr@ndalen . Det bør også fremheves at de tte sy stem et synes vare svært sårbart for y tre påv irkn inger , og kan lett Ødelegges ved

slitasje på v egetasjonsdekket eller ved inngrep av forskjellig art .

(44)

REFERANSER

Bjr lykke , K . O. 1905 . D et centrale N orges fjeldbygning . NGU n o 39 . 1-595 .

Folk , R .L . og Ward , W. c . 1957 . Brazos r iv er bar , a study in the sign ificance of gra in size param eters . Journ . sed . p e t. vo l 2 7, no 1 . 3-26 .

G jessing , J . 1967 . Norw ays pa leic surface . N. geog . Tidsskn . 2 1 . 69- 132 .

Gottschalk , L ., Lundager-Jensen , J ., Lundqv ist , D ., Solantie , R . og T o llan , A . 1978 . Hydrologiska reg ioner i Norden . Nord ic Hydro log ical Conference , Hanasaari , 31. juli - 3 . aug . 1970 . The Nordic ass . for Hydro logy . Guezou , J .C . 1978 . Geo logy and struc ture of the Domb ås-Lesja

area . Southern Trondheim Region , south-centra l Norw ay . NGU nr . 340 . 1-34 .

Sollid , J .L . 1974 . "Land skap et " , s .24-40 i G jr evoll , 0 . &

Ryvarden , L . {red .) Norges nasj ona lparker . Dovre- fje Z o g Orm tjernkampen .

So llid , J .L . og sørbel , L . 1982 . Kvartærgeo logisk verneverdige områder i M idt-Norge . M iljøverndep . avd . for natur- vern og f l uf ts' v nap . T - 5 2 4 .

Ø strem , G . 197 5 . Sedim ent transport in glacia l m e ltw ater stream s . s .101-122 i Jopling , A .U . og M cDonald , B .C . (red .) G lacifluv ial and glac io lacustrine

sed im entation . 320 p . Spec . Pub L. Soc . econ . Pa Zeont.

M n en . Tu lsa . 2 3 .

Ø strem , G. og Ziegler , T . 1 9 6 9 . A tlas over breer i sør-Norge .

NVE, Hydr . avd . Medd . nn . 20 . 207 s.

(45)

Nr. 2

Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Nr . 7

Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10 Nr. ll Nr. 12

Nr. 1 3 Nr. 14 Nr. 15 Nr. 16 Nr. 17 Nr. 18 Nr. 19 Nr. 20 Nr . 21 Nr. 22 Nr. 23 Nr. 24 Nr. 25 Nr. 26 Nr . 2 7

PUBLISERTE RAPPORTER

Arsberetning 1975.

Nr. 1 Naturvitenskapelige interesser i de vassdr ag som behandles av kontaktutvalget for verneplanen for vassdrag 1975-1976.

Dokumentasjonen er utarbeidet av : Cand.real. E .Boman , cand.real.

P .E . Faugli , cand.real. K. Halvorsen. Sær trykk fra NOU 1976:15.

Faugli, P .E . 1976. Oversikt over våre vassdr ags vernestatus. (Utgått)

Gjessing, • (red.) 1977. Naturvitenskap og vannkraftutbygging.

Foredrag og diskusjoner ved konferanse 5 .-7. desember 1976.

Arsberetning 1976 - 1977. (Utgatt)

Faugli, P .E . 1978. Verneplan for vassdr ag. / National plan for protecting river basins from power development. Særtrykk fra Norsk geogr. Tidsskr. 31. 149-162.

Faugli, P .E . & Moen, P . 1979. Saltfjell/Svartisen . Geomorfologisk oversikt med vernevurdering.

Relling,

o.

1979. Gaupnefjorden i Sogn . Sedimentasjon av part ikulært materiale i et ma rint basseng.

Prosjektleder: K . Nordseth .

S pikkeland, I. 1979. Hydr ografi og evertebratfaurta i innsjøer i Tovdalsvassdr aget 1978 .

Harsten , S. 1979 . Fluvialgeomorfologiske prosesser i Jostedalsvassdr aget. Prosjektleder:J . Gjessing.

Bekken, • 1979 . Kynna. Fugl og pattedyr . Mai - juni 1978 . Halvorsen , G . 1980. Plank.toniske og littorale krepsdyr

innenfor vassdragene Etna og Dokka.

Moss, O .& Volden, T . 1980 . Botaniske undersøkelser i Etnas og Dokkas nedbørfelt med vegetasjenskart over magasinomr ådene Dokkfl¢y og Rotvoll/R ssjpen .

Faugli, P.E . 1980. Kobbelvutbyggingen - geomorfologisk oversikt . Sandl und, T.& Halvorsen , G. 1980. y dr ografi og evertebrater i elver og vann i Kynnavassdr aget, Hedmark , 1978.

Nordseth , K . 1980. Kynna-vassdr aget i Hedmark . Geo-faglige og hydr ologiske interesser .

Bergstrøm , R . 1980. Sjåvatnomr ådet - Fugl og pattedyr, juni 1979.

Årsberetning 1978 og 1979.

Spikkeland, I. 1980. Hydr ografi og evertebratfauna i vassdr agene i Sjåvatnomr ådet, Telemark 1979.

Spikk.eland, I. 1980. Hydr ografi og evertebratfaunai.

vassdr agene på Lifjell, Telemark 1979.

Gjessing, J . (red.) 1980. Naturvitenskapelig helhetsvurdering.

Foredr ag og di skusjoner ved konferanse l7.-19. mars 1980.

Røstad,

0. .

1981. Fugl og pattedyr i Vegår svassdr aget .

Faugli, P .E . 1981. Tovdalsvassdr aget - en fluvialgeomorfologisk analyse .

Moss, 0 . 0 . & Ness, I. 1981. Oversikt over flora og vegetasjon i Tovdalsvassdr agets nedbørfelt.

Faugli, P .E . 1981. Gr@a - en geofaglig vurdering.

Bogen ,J . 1981. Deltaet i Veitastrondsvatn i Årøy-vassdr aget . Halvorsen , G. 1981. Hydr ografi og evertebrater i

Lyngdalsvassdr aget i 1978 og 1980.

Laur itzen , S .-E. 1981. Innføring i karstmorfologi og speleologi. Regional utbredelse av karstformer i Norge .

(46)

Nr . 30 Nr . 3 1 Nr . 32 Nr . 33 Nr . 34 Nr . 35 Nr . 36 Nr . 37 Nr . 38

Nr . 39 Nr . 4 0 Nr . 41 Nr . 42 Nr . 4 3

Nr . 44 Nr . 45 Nr . 46 Nr . 47 Nr . 48 . Nr . 49 . Nr . 50 .

med supplerende opplysninger om pattedyr . Bekken , J . 1981 . Lifjell . Fugl og pattedyr .

Schumacher , T . & L kken ,

s.

1981. Vegetasjon og flora i Grimsavassdr agets nedb rfelt .

Årsberetning 1980 .

Sollien , A . 198a . Hemsedal . Fugl og pattedyr .

Eie , J .A ., Brittain , J . & Huru , H . 1982. Naturvitenskapelige interesser knyttet til vann og vassdrag på Varangerhalvøya . Eidissen , B ., Ransedokken , 0 .K . & Moss,

o.o.

1982 .

Botaniske inventeringer av vassdr ag i Hemsedal .

Drangeid , S .0 .B .& Pedersen , A . 1982 . Botaniske inventeringer i Vegårvassdragets nedbørfelt .

Eie , J .A . 1982 . Hydr ografi og evertebrateri elver og vann i Grimsavassdraget , Oppland og Hedmark , 1980 .

Del I. Halvorsen , G . 1982 . Ferskvannsbiologiske under- s@kelser i Joravassdraget , Oppland , 1980 .

Del II . Blakar, I .A . 1982 . Kjemisk-fysiske forhold i Jara- vassdraget (Dovrefjell) med hovedvekt

pa

ionerelasjoner . Nordseth , K . 1982. Imsa og Trya . Vurdering av geo-faglige

interesser .

Årsberetning 1981.

Eie, J .A . 1982 . Atnavassdraget . Hydrografi og evertebrater - En oversikt .

Faugli , P .E . 1982 . Naturfaglige forhold - vassdr agsplanlegging . Innlegg med bilag ved Den 7. nordiske hydrologiske konferanse 1982.

Sonerud , G .A .1982. Fugl og pattedyr i Atnas nedb rfelt . Jan sen , I.J . 1982 . Lifjellomr adet - Kvart rgeologisk og geomorfologisk oversikt .

a ugli , P .E . 1982 . Bjerkreimvassdraget - En oversikt over de geofaglige forhold .

Dalviken , K . & Faugli , P .E . 1982 . Lomsdalsvassdraget

-

En fluvialgeomorfologisk vu rdering .

Bjr nestad ,G .& Jerstad , K . 1982 . Fugl og pattedyr i Lyngdalsvassdraget , Vest-Agder .

Sonerud , G .A . 1982 . Fugl og pattedyr i Grimsas nedb rfelt.

Bjerke , G . & Halvorsen , G . 1982 . Hydr ografi og evertebrater

i inn sje r og elver i Hemsedal 2979 .

Bogen , J . 1982. M rkrivassdraget og Feigumvassdraget

-

Fluvialgeomorfologi .

. I

I - - - - - - - - - - -- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - _ J

(47)

OPPDRAGSRAPPORTER 76/01

76/02 76/03 76/04 76/05 77/01 77/02 77/03 78/01 78/02

78/03 78/04 78/05 78/06 79/01 79/02 79/03 80/01 80/02

80/03 80/04 8 1/ 0 1 82/01

Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i Nyset-Steggje- vassdr agene .

Bogen ,J . Geomorfologisk befaring i Sundsfjordvassdr aget.

Bogen ,J . Austerdalsdeltaet i Tysfjord . Rapport fra geomorfologisk befaring .

Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i Kvænangselv , Nordbotnelv og Badderelv.

Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i Vefsnas nedbørfelt.

Faugli, P .E . Geofaglig befaring i Hovdenomr ådet, Setesdal.

Faugli, P .E . Geomorfologisk befaring i nedr e deler av Laksagas nedb rfelt, Nordland .

Faugli, P .E . Ytterligere reguleringer i Forsåvassdr aget - fluvialgeomorfologisk befaring .

Faugli, P .E . & Halvorsen , G. Naturvitenskapelige forhold - planlagte overføringer til sønstevatn , Imingfjell.

Karlsen, O .G.& Stene, R .N . B vra i Jotunheimen . En fluvial- geomorfologisk undersøkelse. Prosjektledere : J . Gjessing &

K.. Nordseth .

Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i delfelt Kr inglebotselv , Matrevassdr aget.

Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i Tverrelva , sideelv til Kvalsundelva .

Relling , O . Gaupnefjorden i Sogn . (Utgått, ny rapport nr . 7 1979)

Faugli, P.E . Fluvialgeomorfologisk befaring av vr e Tinnaa (Tinnelva) •

Faugli, P.E . Geofaglig befaring i Heimdalen , Oppland.

Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring av Aur sj -omradet.

Wabakken, P . Vertebrater, med vekt på fugl og pattedyr, i Tovdalsvassdr agets nedb rfelt , Aust-Agder .

Brekke, O . Ornitologiske vurderinger i forbindelse med en utbygging av vassdr agene Etna og Dokka i Oppland.

Gjessing, J . Fluvialgeomorfologisk befaring i Etnas og Dokkas nedb rfelt.

Engen , I.K . Fluvialgeomorfologisk inventering i de nedre delene av Etna og Dokka . Prosjektleder : J . Gjessing . Hagen, J .0 . & So1lid, J .L . Kvartargeologiske trekki nedslagsfeltene til Etna og Dokka.

Faugli, P .E . Fyrde kraftverk - Fluvialgeomorfologisk befaring av Stigeda lselv m .m .

Halvorsen, K . Junkerdalen - naturvitenskapelige forhold.

Bilag til konsesjonssøknaden Saltfjell - Svartisen . Nordseth, K. Gaula i Sr -Tr@ndelag. En hydr ologisk og fluvialgeomorfologisk vurdering .

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I høyere deler av Bogafjell avtar tettheten av skogen, men på grunn av dette fremheves karakteren for også denne delen av Bogafjell. Her preget av åpenhet, oversikt

The previous experiments conducted on the Francis-99 model runner performed onboard pressure measurements using blade mounted pressure transducers [19].. However, due to the

Faunaen i området blir i svært liten grad berørt av tiltaket bortsett fra fossekall som temmelig sikkert vil forsvinne fra denne delen av elva. Det virker derfor forsvarlig

Konsesjonssøknad for Innerelva kraftverk, Storfjord kommune, Troms fylke Side 43 av 59 Kartene publisert på Skogoglandskap.no viser at prosjektet i Innerelva ligger i et område som

The key policy rate is set with a view to maintaining inflation close to 2.5% over time without causing excessive fluctuations in output and employment. The monetary

Før trålhal 06 ble det uttrykt bekymring for at dette tauet var for kort og kunne føre til at fisk samlet seg på feil side av låsen under vanlig fiske, og dermed blokkerte

Også for snabeluer er småfisken fanget inne på sokkelen mens den større befinner seg i skråningen (Fig.. Det ble også

Konsumprisveksten anslås å tilta noe i starten av prognoseperioden. det skyldes en midlertidig høyere prisvekst på importerte konsumvarer som følge av kronesvekkelsen siden i