KONTAKTUTVA LGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER, UNIVERSIT ET ET I OSLO
J i m B o gen
EN FL UV IA L GEOMORFO - L OGI S K UNDERS Ø K EL S E AV J O R AVA SS D RA GET MED B REOMR A DET S N Ø H ET T A
O S LO 1982 RA PPO R T
5 1
Stortinget behandlet i april 1973 verneplan for vassdr ag . Ved behandlingen ble vassdr agene delt i f lgende gruppe r :
1) Varig vernede vassdrag
2) Vassdr ag med vern forelp ig fram til 1983 3) Vassdr ag som kan konsesjonsbehandles
For en del vassdr ag utsatte Stortinget behandlingen i påvente av nærmere forslag fra Regjeringen . Stortinget tok stilling til disse vassdrag i november 1980 og plasserte dem i forannevnte grupper . For gruppe 2 ble verneperioden forlenget fram til 1985 .
Det er forutsetningen at både verneverdien og utbyggingsverdienei vass- dr agene i gruppe 2 skal utredes nermere f r det tas endelig stilling til vernespørsmålet .
Miljv erndepartementet har patatt seg ansvaret for
a
klarlegge f lgende verneinteresser :- Resipientinteressene
- Naturvitenskapelige interesser - Kulturvitenskapelige interesser - Viltinteressene
- Fiskeinteressene
- Friluftslivsinteressene
Miljøverndepartementet oppnevnte 24 . september 1976 "Styringsgruppen for det natur vitenskapelige unders kelsesarbeidet i de l0-ar s vernede vassdrag"
til
a
sta for arbeidet meda
klarlegge naturvitenskapelige interesser . Styringsgruppen består av en representant fra hvert av landets universitet samt en representant fra Norges Landbruksh gskole, videre har Sperstad- utvalget og Miljøverndepartementet en representant hver i gruppen .Denne rapport er avgitt til Miljøverndepar tementet som et leddi arbeidet med å klarlegge de naturvitenskapelige interesser . Rapporten er begrenset til å omf atte registreringaav natur -verdieri tilknytning til 10-års vernede vassdr ag . Rapporten omfatter ingen vurdering av verneverdi ene, og heller ikke av den skade som måtte oppstå ved eventuell kr aftutbygging . En er kjent med at noen kraftselskaper tar sikte på innen 1985 ha
ferdig s knad om utbygging av vassdrag innenfor gruppe 2, i tilfelle av at Stortinget skulle tr effe vedtak om konsesjonsbehandl ing for disse vassdr ag .
Denne rapport tilfredsstiller ikke de krav vassdragslovgivningen stil ler til søknader om kraftutbygging . Den kan derfor ikke nyttes som selv- stendig grunnlag for vurdering av skader/ulemper ved kraftutbygging.
Mi ljv erndepartementet
Oslo , 18 .12 .1980
KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO
POSTBOKS 1066 BLINDERN
OSLO 3
J I M
BOGEN
EN FLUVI ALGEOMORFOLOGI SK
UNDERSØKELSE AV JORAYASSDRAGET
MEDBREOMRD ET SNOHE TTA
O S LO 1982 R A PPORT 5 1
Joravassdraget ligger i Dovre og Lesja .kommuner i Oppland fy lke og drenerer fjellområder innenfor Dovrefjell og Dal- siden statsa lm enninger .
En del av nedb @r feltet inng r i Dovrefjell N asjonalpark . Det m ilitære skytefe ltet på Hjerk inn om fatter også deler av nedb r feltet .
I den foreliggende rapporten er det lagt hovedvekt på de områdene på Snøhetta og i Grøndalen som er m est interessante i fluv ialgeom orfo logisk sammenheng . Siden Snøhetta og Sv an- tindene m ed de recente breene betrakte s som en geom orfologisk enhet , er de om rådene av Snøhetta som drenerer til Driva også inkludert i rapporten .
Rapporten er basert
p
feltunderspkelser som b le gjennomf@rt i augu st 1978 .INNHOLD
S i d e F o r o r d
l . GEOMORFOLOGI - STORFORMER ... 1
2 . BERGGRUNNSGEOLOG I . . • . . . • . . . • • • • . . . • . . . 3
3 . KVARTÆ RE LØSMASSER . • . . . • . . . • . . • . . . . • • . 5
4 . KLI MA . • . . • . . • . . . • . . . . • . • • • • . • . . . • • . • . . . • • . 6
5 . HYDROLOGI • . . . . • . • . . • • . • . . • . • • . . • • • • • • • . • . • • • • • • . 8
6 . BREENE PÅ SNØHETTA OG SVÅNÅT INDENE ..•..•..•... 10
7 . GLA SIAL SED IMENTPRODUKSJON ...•..•..•...•....•. 13
8 . FLUV IAL EROSJON I KVARTÆRE LØSMASSER . STREKN INGEN BANDRANDEN - SØNDRE GRØNA BRU 8 . l . Sa k t e ma s s e b e v e g e l s e . So l i f l u k s j o n 19 o g j o r d s i g . . . . 2 3 8 . 2 . Vi nd e r o s j o n . . . · . · .· . . . . . . 2 3 8 . 3 . Ra v i n e r . . . . . . . . 2 6 8 . 4 . Er o s j o n s p r o s e s s en e s i n t e n s i t e t • • • • • • . • . • • • . 2 7 9 . ELVESLETTEN I GRØNDA LEN ...•....•..••..•..•... 30
10 . STREKN INGEN SKREDALIEGRET - LANGRANDEN · • · •· • ·· ··· 3]
1 1 . J ORAS CANYON . • • . • . . • . • • . • . . • • • • • • . . • • • • . • • . • . • . . 3 6 12 . SVARTDAL - SKAMSDALEN . . . . • . . • . . . • . • . . • • . • . 3 7 l3 . SAMMENFATTENDE D ISKUSJON . VURDERING •••....•••.. 38 REF ERANS ER • • . • • • • . • . . • • • • . • . . . • . . • • • • . . . • • • . . . . • . • 3 9
l . GEOMORF OLOGI - S TORF ORMER
De store trekk i landskapet innenfor Joravassdragets nedb@r- felt dom ineres av tertir e pa le iske landformer som er gjennom - skåret av yngre g lasialutformede daler og botner .
De paleiske form ene antas
a
vare utform et av flatedannendeforv itring s- og transportprosesser i et varm ere klima (G jessing 1 9 6 7 ) .
Snphetta-m assivet rager opp over omradene omkring som rest- fjell i det tertiære v iddelandskapet . De lange slake sk rån- ingene opp m ot fjellhøydene , flyene , er et særlig markert element i land skapet .
De paleiske dalene er åpne , v ide form er . Sannsynligvis har de tert iære an leggene vært bestemmende for hvor b reerosjonen
i kvartærtiden har vært m est intensiv . Der hvor store bre- str@mmer har beveget seg gjennom omrader m ed h yt relieff , har breerosjonen vært sær lig intens .
Joravassdragets to hoveddaler Svartdalen og Grøndalen har
stedvis U-pro fil , men er svært åpne og v ide og har sann synlig- vis fått sin hovedform i tertiær tid .
Svartdalen forgrenes ved Nysetri i Skamsdalen som lp er m ot nord og i en vestlig , gjennomgående dal som fortsetter over vannsk illet ved Gautsjg .
Skam sda len har ingen m arkert dalende , m en går gradvis over i v iddeland skapet .
Grøndalen er en gjennom gående dal som munner ut i Svånådalen ved Maribu . Sv ånådalen er svært v id i de nedre deler , m en bærer i de øvre delene m er preg av iserosjonens om forming .
- 2 -
Opp mot Snøhetta forgrenes hoveddalen i to hengende daler , Veslestyggsvånådalen og Storstyggsvånådalen . V eslestyggsv ånå- dalen er overfordypet av glasial erosjon . Innsjøen Svånådals- vatn demmes opp av en bergterskel 1500 m o .h . Dalen er g jennom -
lppende m ed over lppspass over mot Langvassdalen og Kjelsung- dalen .
Storstyggsvånådalen er sammensatt av en åpen , v id , hov eddal med flere m indre sidedaler som henger m ot hoveddalen . Hoved- dalen er overfordypet og oppfy lt av to innsjøer , yste og
heim ste Storstyggesv nd a lstjr n . Sidedalene har botnform.
2 . BERGGRUNN SGEOLOGI
Joravassdraget ligger på overgangen m ellom tre u like berg- artskomplek ser .
Guezou (1978 ) de ler formasjonene inn i åtte m indre enheter (F ig . 1) .
I vest forekommer prekambriske gneiser (1 ) som har gjennomgått tektoniske påv irkninger b åde under prekamb riske og kaledonske orogeneser . Gneisene er o ftest blekgrå m ed linser av kvarts og K-feltspat om gitt av glimmer .
Øyegneisen m ed "øyne " av m ikroklin og plag ioklas er også alm innelig .
1
· ' ·
• , ,° »
• • •
4 % ¢ 4
t +
$ 4 ¢ ¢
+
. .
+ +.
¥
N
l
4 _ _ _ 5 _
0 5 10 km
4
DO
Fig . 1 . De forskjellige geologiske formasjonene i Domb ås-Hjerkinn- området . Etter Guezou (1978). Nærmere forklaring i teksten .
- 4 -
I de h pyereliggende deler av nedbprfeltet , rundt Svan tindene og Snøhetta , består berggrunnen av eokambrisk sparagmitt (3) . Sparagmitt er en feltspatfprende sandstein . I Sn@hetta-
området h ar bergarten en høy grad av metamorfose og sandstein- strukturen er utv isket . Bjr lykke (1905 ) beskriver bergarten ved Istjern som lys , grågrønnlig tykkskifrig , og rik på sm å muskov ittskjell . Bergarten fører også sm å sorte korn av jern- glans . Enhetene Kv itvo la - Muen (6) og Sollia (7 ) består også av sparagm ittbergarter .
Trondhjem sfe ltets bergarter grenser opp mot sparagm ittområdet i s r og s t . Guezou (1978 ) har skilt ut An bergsh komplekset (2) som en egen form asjon som danner en strukturell overgangs- sone m ellom bunngneisen i vest og Trondh jem sfe ltet . Trondh jem s- dekket (4 ) består av m etamorfe sed imentære og vu lkanske berg- arter . De sentrale de ler av det sørlige Trondhjem sfe ltet er sammensatt av sk ifere som inngår i Gu lagruppen (5) . A tn sj- vinduet (8 ) består av grunnfje ll .
3 . KVART R E LØS MASS ER
Kvartærgeo logien i området er beskrevet av Sollid (1974) og Sollid & S rbel (1982) . Bergoverflaten er stort sett dekket av lø se avleiringer , m en tykkelsen på dekket varierer fra sted til sted .
En del større israndav setn inger er av preboreal a lder. V ed søndre Grøna bro finnes m arkerte av setn inger fra en brestrpm som beveget seg nord@st etter Gr ndalen . F lere bresjn iva er syn lig i av setn ingene .
Langranden er navnet på en yngre avsetning som kry sser tvers over dalen sørvest i Grøndalen .
Bandranden v erst i Grønda len er en preboreal m oreneav setning , avsatt av en breutlpper fra innlandsisen som trengte inn i Sv n dalen fra s t . I Svartdalen finnes israndm orener og drum liner av satt av en bre som trengte inn fra sør .
Israndavsetningene danner viktige m ateria lkilder for den recente fluviale sedim enttransporten . Der hvor hovedelvene skjærer gjennom løsav setn inger , er det erodert vekk betydelige m ater ialm engder .
- 6 -
4 . KLIMA
De to meteorologiske stasjonene Dombås (638 m o .h .) og Fokstua (925 m o .h .) kan til sammen ansees å være represen- tative for største delen av nedbørfeltet .
M ånedsnedbør og m ånedsm iddeltemperatur for normalperioden
1 9 3 1 - 6 0 er v ist i figur 2 og 3 .
Joravassdraget ligger i et utpreget kontinentalt klimaområde m ed kalde v intre og forho ldsvis varme somre . Den årlige
temperaturamplituden er på 22°c . M iddeltemperaturen for året er henholdsvis
- 0, 5c
ved Fokstua og l ,7c ved Dombas .De str ste nedb@rmengdene faller som konvektiv nedbpr i sommer- m anedene nar temperaturen er hpy . For@vrig er nedbpren rela- tiv t jevnt fordelt over året . På grunn av den orografiske effekten k er nedbpren m ed hy den over havet . Nedbpren ved Fokstua er noe høyere enn ved Domb ås .
Ved Fokstua kan negative temperaturer inntreffe hele året, og så om sommeren . Ved Domb ås har det ikke vært observert negative temperaturer i juli og august sa0 lenge stasjonen har hatt observasjoner , tabell 1.
Ta b e l l l . Ma k s i mums - o g mi n i mums t emp e r a t u r e r f or hv e r må n ed i p e r i o d e n 1 9 36 - 6 0 . I. Fo k s t u a . I I. Dombå s .
I J F M A M J J A s 0 N D
Ma k s i.mum 6 , 7 7 , 8 6 , 2 8 , 4 18 , 0 2 8 , 2 2 4 , 1 2 2 , 6 2 1 , 0 1 4 , 8 5 , 4 4 , 4 Mi n i mum - 3 3 , 0 - 34 , 7 - 30 , 6 - 22 , 0 - 14 , 7 - 5 , 2 - 3 , 9 - 8 , 0 - 10 , 4 - 19 , 9 - 23 , 8 - 28 , 8
II J F M A M J J A s 0 N D
Ma k s i mum 9 , 4 7 , 5 1 1 , 8 1 1 , 2 2 1 , 0 26 , 6 2 7 , 8 25 , 5 2 3 , 4 13 , 3 7 , 8 6 , 0 Mi n i mu m - 2 7 , 0 - 2 9 , 0 - 2 3 , 5 - 16 , 6 - 8 , 0 - l , 3 0 , 1 0 , 5 - 4 , 4 - 1 3 , 0 - 1 5 , 5 - 2 3 , 7
TEMPERATUR N EDBØ R
c 12 100 mm
6 80
- 2 6 0
- 10 4 0
- 18 2 O
J F M A M J J A S O N D
Fig . 2. Månedsmiddeltemperatur (heltrukken strek) og nedbør (søyler) i normalperioden 1931-60. Dombås.
TEMPERATUR N EDBØ R
c
12 100 mm6 8 0
- 2 6 0
- 10 4 0
- 18 20
J F M A M J J A S O N D
Fig . 3. Månedsmiddeltemperatur og nedbør i normalperioden 1931-60. Fokstua .
- 8
-
5 . HYDROLOG I
Av løpet i Joravassdraget registreres på to vannmerker som b le opprettet i 1967 , VM 1663 og VM 1664 , fig . 4 .
VM l663 registrerer avrenningen fra et areal på 463 km 2 og dekker dermed 94% av det totale nedbørfeltet .
Store deler av nedbørfeltet ligger over skoggrensen . Etter Gottschalks (1978) inndeling av avrenningsregim er i Norden kan Joras hydro logiske regime karakter iseres som en ekstrem variant av et høyfjellsregime . Bresmeltingen i sommermånedene medfører at de høyeste g jennom snittlige månedsav løpene inn-
p
<l L
Lå a
;
ei rs j@en S vani v t n isketj 0
Mjogsj e
s·on -
atnet
lsj@en
N
..
. 0 5
km
10
Fig . 4 . Vannmerker i Joravassdraget .
treffer i ma i , juni og ju li . Lavvannsperioden opptrer om v interen , i februar og m ars (fig . 5 ).
Den stør ste v annfør ing i 1972 og var pd 168 ,5 1967- 79 var 12 ,5 m 3/s .
som er registrert ved VM 1663 inntra ff m3/s . M id lere årsav løp i perioden
Avløpet ved VM 1663 i m ånedene m ai - oktob er 1978 er v ist i figur 6 . Feltet b le besøkt i
begynnelsen av augu st da vannføringen var under m iddelet for året .
VANNFØRIN G
no/s70 6 0
so
4 0 30 20 10
J F M A M J J A S O N D
Fig . 5 . Max , min og mid lere månedsavløp ved VM 1663 . X er årlig m iddelvannføring .
-
VANN ?G I NG _,,, 90
10
70
60
30
.. o
30
20
10
10 20 30 10 20 30 10 20 30 I0 20 30 10 20 30 10 20 30
Mai Juni Juli Aug ust September Qkt oler
Fig . 6 . Avlp et ved VM 1663 i 1978 .
- LO
-
6 . BREENE PÅ SNØHETTA OG SVANAT INDENE
Breene dekker i alt et areal pa 3 ,82 hvor l ,5
m
1iggeri Joras og 2 ,32
m
i Dr ivas nedb rfelt . Etter s trem og Ziegler (1969) er arealene fordelt på 8 forskjellige bre- enheter , a lle sm å botnbreer med lengde 0 ,3 - 2 ,0 km , og arealer m ellom 0 ,13 og 1 ,26 km 2 (tabe ll 2) . Breene ligger forholdsv is hpyt , m iddelhpyden er 1705 m o .h . Den st@rstebreen ligger ved Ist jern , og er 2 ,0 km lang , fig . 7 og 8 . Bre- fronten ligger 1630 m o .h ., og det høyeste punktet 2030 m o .h . Store endemorener foran brefrontene v iser at breen tidligere hadde en større utbrede lse . I Jotunheim en er mange av de ytterste endemorenene dannet i tilknytning til klim aforver- ringene rundt 1750 . Mye tyder på at endemorenene til Sn¢hettas breer kan være av yngre dato , jfr . fig . 7 og 8 .
Den s tligste av breene i Storstyggesvånådalen er vist i fig . 9 . Denne breen har en m er karakterist isk avrundet botnform enn breen ved Istjern .
Tabell 2 . Lengde og areal for breene i Jora og Drivas nedbørfelter .
Jora Driva
Nr . 1 2 3 5 6 7 8
Lengde km 0 , 3 1 , 1 1 , 1 2 , 0 1 , 0 1 , 7 0 , 4
2 0 , 14 0 , 7 3 0 , 6 3 1 , 26 0 , 2 3 0 , 7 0 , 1 3
Ar eal km
Nr . refererer til breatlas av Østrem & Ziegler ( 196 9 ) .
$ •
Fig . 7 . Breen v ed Istjern (bre nr . 5, Driva ) i 1948 . Copyright Normanns kunstforlag .
Fig . 8 Breen v ed Istjern i 1978 .
- 1 2 -
F i g . 9 . Bo t nbr eVa t n p å k o t e 1525Abl a s j on s k j e g l e r er s yi St o r s t y g g s v an ad a l en (bi f o r gr u nn e n .n l i g e
pa
b r e o v e r f l a t e n ,r e n r . 2, J o r a ) .7 . GLA SIAL SEDIMENTPRODUKSJON
Recente breer som eroderer i sparagm ittbergarter er forhold s- v is sje ldent i Norge . Sedim entasjonsforholdene og sedim entenes sammensetning b le derfor undersøkt nærm ere for noen utva lgte breer .
Sm å botnsjøer danner naturlige sedim entasjonsbasseng foran breene . Den overveiende andel av breenes m aterialproduksjon sedimenteres her .
Det forrevne b lokkhavet som om gir breene gir dårlige betingelser for løp sdanne lse . Sm eltevannet fra breene drenerer bare
sporadisk i lp . Det er derfor ikke mu lig
a
etablere vann- føringskurver og bestemme transporten ved m ålinger av konsen- trasjoner av su spendert materiale . Under slike forho ld kan innsje nes bunnsed im en ter gi alternativ informasjon om sedi- mentproduk sjonen .Det b le tatt opp 11 bunnprøv er fra u like lokaliteter i Istjern , Heim ste Storstyggsvånåd alsvatn og den g lasiale innsjøen på
kote 152 5, se fig . 10 . Samtid ig ble vanntemperaturen i over- flaten og siktedypet m ålt . Dybdeforho ldene ble undersøkt m ed noen få loddskudd . M åleresu ltatene er sam let i tabe ll 3 sammen m ed beregnede kornfordelingsparam etere for bunnprv ene . Sje ne er forh o ld sv is grunne . M ålingene viser dybder fra 4 til l4 m . Sedimentene fra breene danner sannsyn ligv is et sammenhengende dekke som overlagrer alle u jevnheter .
I vannet på kote 1525 som ligger tett oppunder breen , b le overflatetemperaturen m alt til
4, 2'c .
Dette er langt lavere enn i de andre innsjøene . Sannsyn ligv is har det sammenheng m ed at vannm assene spres på forsk jellig m åte . Istjern har etlangt større volum og en større teoretisk opphold stid på de
- 14 -
Tabell 3. Målinger av siktedyp , vanntemperatur , midlere korndiameter og sortering (Folk og Ward 1957) og dybdeforhold i de glasiale innsjøene ved Svånåtindene og Snøhetta.
Heim ste Stor-
Tjern på styggesvånå- Istjern kote 1525 dalstjern
Prøvenr. 1 2 3 5 6 7 8 9 10 11
Siktedyp m 0,60 1,47 1,16
Vanntemperatur Oc 472 9,4 8 ,5 8,3
M z 5,26 6,3 6,46 3,7 6,26 6,4 7 ,6 5,75 7 ,14 6 ,38
1
2,13 1,58 1,5 1,77 2,50 2,42 1,68 2,28 2,64 2,45Dyp m 7 11 4 4 10 7 9 14 8 4
TJERN PÅ
KO TE 15 2 3
2
f r '
'I
I
· ,
• 1 • 6
HI MSTE STORSTYGGE SVk NADALSTJI RN
s e e
r
0I 9 • \ I STJERN
I I
I I
' . 10 e' o 12
1l e
0 . .s 1.ka
Fig.. l0. .Pr@velokaliteter i de undersk te innsje ne . 10 m koten er antydet.
gjennom strømmende vannmassene enn innsjøen på kote l525 . Overflatevannet får tid til å varm es opp ved konv ek sjon og strå ling slik at temperaturen i perioden b lir høyere . N år sedimentpartik lene også får tid til å sed imentere ut , kan tetthetsforsk jellen b li så stor at det får innv irkn ing på
strømningsforløpet . Sannsyn ligv is dukker sme ltevannet fra b reen ned og brer seg utover langs bunnen .
Bunnprøvene b le innsam let med en Ekm an grabb . En v isuell gran skn ing av sedim entene ble gjennom ført på stedet .
Prøve nr . 1 ble tatt opp bare 20 m fra land i vatn 1525 . En re lativt m arkert rytm isk lam inering var syn lig i denne prøv en . Det største sjiktet var ca . 3 mm tykt , m ens de øvrige varierte me llom 0 ,5 og 1 mm. Kornfordelingskurven for nr . 1 i fig . 11 v iser et stort innslag av finsand i fraksjonen 0 ,125-0 ,250 mm.
Kurven er utpreget b im odal m ed m in imum i intervallet 0 ,064- 0 ,125 mm. De grove siltfraksjonene 0 ,008-0 ,064 mm dom inerer . T il tross for at prøven er tatt opp i nærheten av innløpet , er det forho ldsvis mye leire , he le 6% av prøven er m indre enn
0 ,002 mm. Sand fraksjonene sorteres hurtig ut gjennom innsjøen . I prøve nr . 2 og 3 er det bare ubetydelige m engder av materiale som er større enn 0 ,125 mm.
De grove siltfraksjonene , spesie lt fraksjonen 0 ,016-0 ,032 mm dom inerer . Breen produserer altså hovedsakelig silt og b are m indre mengder sand .
% % %
3 2
4 0 40 AO
JS 35 35
JO 30 10
JS 23 13
2 3 20
" "
1310 10 10
'
s sI 1 t
•
16 :n 64 123 I 2 4•
16 3 2 64 125 230 I 2 4•
16 J2 864 12' 250 500o n g 'mm y ?mm
Fig . 11. Kornfordelingskurve fra bunnprøver i vatn på kote 1525 fremstilt på histogramform .
- l 6
-
Heim ste Storstyggesvanadalsvatn tilføres materiale fra bre nr . 2 og bre nr . 3. Siden sedimentene passerer andre inn- sjøer , m å det antas at de grove fraksjonene ikke tilføres fra noen av breene under den nåværende tilstanden . Det store innslaget av sand fraksjoner i prøve l fig . l2 sky ldes antage- lig erosjon i moreneav setninger nær sjøen . De øvrige prøvene er svært like med m id lere korndiameter 6 ,2 0g 6 ,4 •
De kumulative kornfordelingskurvene fra Istjern viser et
uregelm essig sedimentasjonsfor lØp (fig . 13). Sed imentene lengst fra breen har et større innslag av sandfraksjoner enn de lenger inne . De grove fraksjonene kan ha blitt sed imentert da breen lå i en m er frem skreden posisjon for 3 0 - 4 0
r
siden .. 0 0 2 .0 0 8 .0 3 1 .12 5
m m
.5
9 9 9 7
9 0
70 3
50 2
30
1
10
3 1 .5
Fig . 12 .
Kumulative kornfordelingskurver for bunnprøver fra Heimste Storstyggesvanadalstjern .
9 8 7 6 5 4 3 2 0
P H I
% 999
9
9 2
7 5 3
3 F i g . 13
Kumulative kornfordelingskurver for bunnprøver fra Istjern .
1, .2
9 8 7 6 5 4 3 2 0 -·1
PH I
Lokalitetene 1 og 2 som ligger nærm est breen under den
nåvær ende tilstand , inneholder overveiende finmateriale som er sed im entert under dagens forhold . E t re lativ t stort le ir-
innho ld (ca . 15- 20%) synes å være et gjennom gående trekk ved a lle prøv ene fra Istjern .
M orenem aterialet fra bre nr . 1 , Jora og bre nr . 5, Driva (jfr . tabell 2), b le undersøkt ved korn fordelingsana lyser . A nalysene ble gjennom ført på m ateriale m indre enn 32 mm.
Som det frem går av fotografiene (fig . 7 ) er m orenem aterialet sammensatt av kantete og grove b lokker . Totalt sett er bare m indre andeler under 32 mm.
M ateria let i d isse fraksjonene sk iller seg im id lertid ikke i særlig grad fra hva som er vanlig for m orenemater iale
Pr@vene er darlig sortert ,
G, =
3 ,05 og 2 ,83 , M,=
0 ,l 0g0 ,4l . Det er svært lite finfraksjoner . 4-10% er und er 0 ,063 mm i m orene ved Istjern (fig . 14) .
-
1 8-
"""
.063 . 25 I . 4. 14 0 4 ,
% 999
98
9 0
7 0 5 0 4 0
I0
¢
.2
4 3 2 I 0 ] -2 - 3 d - $ - 4
PHI
Fig . 14 .
Kumu lative kornfordelingskurver for moreneprøver fra bre nr . l , Jora og bre nr . 5,Driva .
Under forutsetn ing av at de rytm iske lam ineringene som ble observert i bunnsed imentene på vatn 1525 representerer års- varv , kan det stilles opp et anslag over størrelsesorden på breens årlige sed imentproduksjon . Det største varvet var ca . 3 mm tykt . Hv is dette ansees som representativt for sed imenta- sjonen i sjøen , gir det et totaltall på ca . 240 t/år .
Fordelt over hele breens areal tilsvarer dette en spesifikk sed imentproduksjon av suspensjonsmateriale på ca . 340
/ a .
Hertil kommer en ukjent m engde som har passert gjennom sjøen . Breens materialproduksjon i et maksimalår kan altså ligge rundt 400 t/km2/år .
Dette er omtrent samme størrelsesorden som Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen har m ålt for V esledalsbreen og H gtuvbre
(Ø strem 1975).
8 . FLUV IAL EROSJON I KVARTÆRE LØSMASSER
STREKN INGEN BANDRANDEN - SN DRE GR NA BRU
Me llom søndre Grøna bru og m id tre Gr@na bru skjerer Gr@nas hov ed løp gjennom en stor israndavsetning .
Kornfordelingsanalysene i fig . 15 v iser lø sm assenes sammen- setn ing . Mater ialet i prøve A er dårlig sortert m ed et stort innslag av sand fraksjoner .
50% av m aterialet i prøve C ligger m ellom 1 mm og 0 ,063 mm.
Forøvr ig består mater ia let av grov sand og grus . Prøve B er noe bedre sortert og v iser et større innslag av sandfrak sjoner . Over 90% av denne prøven ligger her mellom 1 mm og 0 ,063 mm.
Det store innholdet av sandfraksjoner synes vaere et gjennom- gående trekk ved av setningene . Større steiner og b lokker
forekommer også hyppig , selv om de ikke er representert i prøvene .
mm
,093 . 23 1. 4. 16. 84.
%
9 9 9 7
9 0
70
0
30
10
3
s
F i g . 1 5 .
Materialprøver fra isrand- avsetninger i Grøndalen.
A . lok . ES, B. lok . E6, C . l o k . E4 .
Lokalitetsangivelse i fig . 28 .
4 3 2 1 0 2 3 4 5 6
PH I
- 20 -
., .
""'
i f " Skeem+ms.. @
#»
. _.·.·... f % %
.j
.·. ..
gle,cs: 5s=5kiss.siege$2£@ ""
... ·· ·'- ...._-i,.·:1:-r4, .:\ : - -,- · . .
1
- 2
3
Fig . 16 . Faser i elvens ned sk jæring g jennom israndavsetningene i Gr@ndalen . I = lavvann f@ring .
Lo
= flomvannføring .'
- - - - - - - - - - - - - - - - · _ .,
Grpna har i tidens lp skr et seg ned g jennom israndavset- n ingene og tran sportert vekk b etydelige m engder. I fig . 16 er det frem stilt sk jem atisk hvordan e lven kan tenkes
a
haerodert de stein- og b lokkhold ige massene .
Fase 1 illustrerer situasjonen like etter istiden . Breen har trukket seg tilbake fra området og av setningene ligger ekspo- nert for fluvia l erosjon . Mu ligens demmer løsmassene opp en
innsjp under denne fasen .
I den påfø lgende periode foregikk det sannsyn ligv is en vertikal senkning av lppet m ed utform ing av en V -dal . Betinge lsen for at en slik V -form skal opprettholdes er at m aterialet som e lven eroderer ved undergrav ing av skråningene kan føres v idere . Når elv en undergraver skråninger som står i kontakt med løpet ,
initieres m assebevegelse og m ateria let raser ned i elveløpet . Aktiv iteten er proporsjonal med vannf¢ringenes større lse .
Siden m aterialet tilfr es elvelp et av utenforliggende
prosesser , er det ikke alltid at m ateria let kan bringes v idere i transport .
I tidens lpp v il store b lokker og ste infrak sjoner som elv en ikke har kompetanse til
a
f re v idere , hopes opp i lppet og sk jerme for en v idere nedskjæring . Hvor raskt en slik situa- sjon kan inntreffe , og hvor mye materiale som b lir liggende i løpet , er avheng ig av konsentrasjonen av stein og blokker i moreneav setningene .Etter hvert som den vertikale senkn ingen avtar, v il den hori- sonta le ero sjonen dom inere . Skrån ingene v il rykke tilbake para llelt m ed seg selv . Det v il dannes åpne erosjonsp la tt- form er
p
hver side av e lvel@pet . Hv is det tilf res fin- m ateriale ovenfra , v il p lattform ene likne elvesletter . Dette synes å være tilfe lle i de nedre deler av systemet . I de øvre de ler er det im idlertid svært begrensede m aterialm engder somt) t) Fig. 17. Erosjonsplattform under utvikling i israndavsetningene i Grøndalen. Hovedelven til høyre for bildet undergraver løsmasseskråningen under høye vannføringer.
tilføres utenfra , og elvebreddene blir åpne plattformer av stein og grus uten overlagring og vegetasjonsdekke (fig . 17).
E tter hvert som skråningene rykker tilbake vil elven bare tilf¢res materiale under de aller str ste flommene . Sediment- tilfprselen avtar altsa med tiden med m indre elvel pet for- flyttes og kommer i kontakt med nye løsmasseskråninger .
8 .l . Sakte massebeve else . Solifluks 'on og jordsig
Sakte massebevegelse i form av solifluksjon og jordsig fore- kommer ogsa i lpsmassene .
Solifluksjon er avhengig av tilgang på vann og finmateriale som kan ho lde på fuktigheten . Når skråningene er vegetasjons- dekket , opptrer karakteristiske solifluksjonsvalker (fig . 18).
På skråninger som er utsatt for hypp ig undergravning kan det iakttas jordsig , fig . 19 . Fenom enet forekommer m est hyppig i de nedre deler av skråningene hvor tilgangen på vann er størst .
8 .2 . V inderosjon
En stor del av løsmassene består av kornfraksjoner som lett kan transporteres av v inden . Hvis vegetasjonsdekket av en e ller annen grunn er ødelagt , kan v inden lett få tak , og det dannes deflasjonsgroper som vokser i størrelse med tiden .
Deflasjonsgropene i fig . 20 og 21 bærer preg av aktive prosesser , f .ek s . vindripples (fig . 20). Gropene
vokser i størrelse ved at det dannes turbulens langs kantene når vinden blåser over området , jfr . fig . 22 . Sandmaterialet bringes i transport av v inden og føres vekk slik at de vege- tasjonsdekkede kantene faller ned .
- 2 4
-
F ig . 18 . Solifluk sjonstunger på vegeta sjonsdekket skråning i Grn dalen .
Fig . 19 . Nærbild e av jord sig på skråningen i fig . 17 .
F i g . 2 0 . De f l a s j on s g r o p i l sma s s ene i Gr n d a l e n . e r o d e r t n e d t i l e t l a g a v g r o v ma t e r i a l e . t i l h p y r e i b i l d e t .
Gr o p e n e r Vi n d r i p p l e s
F i g . 2 l . De f l a s j o n s g r o p u n d e r u t v i k l i n g .
- 26 -
I
Fig . 22 . Tilbakeskridende ero sjon i deflasjonsgrop .
Steinene i m idten av gropa i fig . 20 er tilgrodd med lav . Dette kan tyde på at prosessene er aktive over lange tidsrom . Den stad ige bevegelsen i materialet forhindrer at området invaderes av vegetasjon .
Det ligger ofte v ind transportert materiale i sn flekkene .
8 .3 . Raviner
Innenfor de store områdene som er blottet for vegetasjon , forekommer det en betydelig erosjon ved overflateavrenning . Enkelte steder er det utv iklet rav iner med tilbakeskridende erosjon i tilknytning til de vegetasjonsfrie sonene . Formene tyder på aktive prosesser (fig . 23).
Det fins og så erosjonsgroper av en m indre vanlig type , der m aterialet fr es ut i hovedelven gjennom et smalt lpp .
Fig . 23 . Rav ine i løsm assene i Grøndalen . Spor etter overflateavrenning .
8 .4 . Eros 'ons ro sessenes intensitet
Vegetasjonsdekket h ar avgjørende betydn ing for erosjons-
pro sessenes intensitet . V egetasjonen v irker bindende p å løs- massene og skjerm er m ot eksponering for erosjon . Der hvor dekket av en eller annen grunn er øde lagt e ller svekket , kan defla sjonsgroper og rav iner lett utv ik le seg . V egetasjons- dekkede skråninger er også m er utsatt for erosjon ved under- graving .
Jord smonnets beskaffenhet og tilgang på vann er faktorer av betydning for vegetasjonen . I om råder som er utsatt for v ind , v il snpdekket bli tynnere slik at vegeta sjonen her er mer
utsatt for reinbeiting . For stor slitasje på sy stem et kan lett f¢re til akselerert erosjon .
Lokaliteter m ed liten e ller ingen vegetasjon avtegner seg på fly fotografiene som hv ite eller grå flekker . Områdene er
- 2 8
-
avgrenset på kartet i vedlegg I . Det er ukjent i hv ilken grad aktiv iteten sk ifter fra sted til sted innenfor l sav set- ningene eller om det er en stadig økning i totalarealet som utsettes for erosjon . Dette kunne avgjøres ved gjentatte flyfotograferinger .
I nær heten av om rådene m ed intens erosjon danner det tran- sporterte m aterialet et dekksjikt i hovedelv en . M aterialet deponeres an tagelig temporært i elv en og føres v idere under større flommer . T il tro ss for at erosjonsp lattform ene flere steder er svært brede , synes de å være i stadig utv ik ling
(fig . 24 , 25 og 26) .
F i g . 2 4 . Sk r a n i n g s e r o s j on v e d u nd e r g r a v i n g .
Fig . 25. Grønas hovedlØP sett oppstr øms mot FlathØ-
; 4 . 26 . Naerb i l d e a v hovedelvens dekksjikt i Gr@ndale"·
- 3 0 -
9. ELVESLETTEN I GRØNDALEN
I det g lasia lt overfordypede bassenget nord for Skredalægret har Grøna bygget opp en elveslette . En e lveslette er en flate som er utv iklet i elvens n ivå ved akkumulasjon og erosjon av sed im enter under oversvømmelser og laterale lp sforflytninger . Leveem ateria let består overve iende av grov silt og finsand . 43% av m ateria let er m indre enn 0 ,064 mm og 54% Jigger i intervallet 0 ,250-0 ,064 mm (fig . 2 9).
I den nordre delen av bassenget er et eldre e lvesletteniv å synlig som en terrasse over den recente elvesletten . En ny sk jær ing i terrassen ved lok . E l v iser kryss-sjiktning med steiltst ende foreset-lag og flattliggende topp lag . Sannsyn- ligv is har hele bassenget vært fy lt opp av en innsjø med
vannspe il i nivå med d e e ldre terrassene , se fig . 27 .
Terrassene representerer altså rester av en deltaslette som b le dannet under en begynnende deltautv ik ling i denne sjøen . Siden innsje n
m
h a vart demt opp av lpsmasser ved Skreda- lægret , var ikke tilstanden stab il . Etter en tid har elven erodert v ekk ls m assene og senket niv et i sjpen .Sjiktn ingen i elvesletten ved lok . E 2 antyder at senkningen har foregått i flere trinn . En skarp overgang m ellom et siltig overflate lag og et underliggende gruslag v iser en kortvarig elve sletteutv ik ling ca . 1 m over det nåværende n ivå .
De ulike stad iene i utv ik lingen i postglasia l tid er skissert i fig . 27 .
Sam tid ig m ed deltautv ik lingen har Skredabekken bygget fram en v ifte ved Skreda lægret . Skredabekken transporterer grov grus og stein . Det sk jer en v iss akkumu lasjon på v iften , m en en betydelig andel føres ut i hovedelven . En stab il tilstand v il være avhengig av at hovede lv en hele tiden har kapasitet og
I
4
I II
Fig . 27 . De ulike fasene i elvesletteutv iklingen i Grøndalen i po st- gla sial tid .
Fase I . Et delta (l ) bygge s ut i en inn sj (2 ) som er demmet opp av morenemasser (3) .
Fase II . Innsjøens vannsp eil (3 ) har sun ket på grunn av erosjon i moreneav setningene (4 ). Deltautvik lingen fortsetter i det nye nivået (2). De eldre avsetn ingene står ig jen som terrasse (l).
Fase III. Innsjøen er nå helt oppfylt (2) og fr embyggingen av en vifte (3 ) er bestemmende for gradienten p å elvesletten .
F i g . 2 8 . Lo k a l i t e t s a n g i v e l s e r f o r ma t e r i a l p r ø v e r i Gr ø n d a l e n .
kom petanse til
a
fr e m ateria let v idere . Hv is dette ikke er tilfelle , v il den loka le ero sjonsbasis heves , noe som v il få konsekvenser for utv ik lingen på elv esletten .Grpna har et meandrerende forløp over e lvesletten . Meandere har sin opprinne lse i at sentrifugalkraften setter opp sekun- derstrmm er pa tvers av elvelppet . M ateria le eroderes i
y ttersv ingene og akkumu leres pa innersv ingbankene . Det fore- går på denne m åten en lateralforflytning av løpet og m eander- buene forflytter seg over elvesletten . Forflytningen forløper ikke allt id un iform t . Enkelte segmenter av løpene kan forflytte seg hurtigere enn andre . Det kan derm ed sk je gjennomb rudd og de ler av lppene kan b li av snprt . Det oppg itte lppet blir staende ig jen som en kroksjp . F lere slike avsn@ringer har inntru ffet pa Grpnas elveslette . Den siste avsnpringen ved lok . E 2 har sk jedd etter l963 . Kroksje ne fy lles sakte igjen av organisk ma teriale og finmateriale fra su spen sjonstransporten . F lere av de av snørte løpene er nesten he lt g jenfy lt og er
syn lige bare på grunn av forandr inger i vegetasjonen .
Leveer dannes langs e lv e løp som befordrer sand og silt i su spen sjon . Leveene bygges opp langs elvebreddene m er eller m indre uniform t når flomv annet over strømmer elvesletten . Utpregede leveer fins bare i de nedre de ler av e lve slette- systemet i Grøndalen . I de øvre delene er dalbunnen dekket m ed flom sedim enter i hele sin bredde . Under løpenes lateral-
bevegelse med fører den stadige påbygningen pa innersv ing s- b ankene at det dannes en rekke rygger i e lvesletten . Ryggene m arkerer rester etter eldre innersv ingsbanker .
M eanderene ut vikles ikke fr itt . D e har et tvungent forløp m ed begrensninger mot dalsiden i ø st . På vestsiden har d e e ldre de ltaav setningene dannet begrensninger . E lven har erodert v ekk en viss andel av l smassene under latera lforflytningene .
Dekksjiktet i hoved forløpet dom ineres av gru sfraksjoner i de øvre deler . Kornstørrelsen avtar raskt , og ned strøm s for
lok . E l består bankene av sand . Kornfo rde lingskurver er v ist i fig . 29 .
0 02 008 2 . s. m m
9 9 2 3
4
9 7
5 90
10
50 30
10
3 14
·· {
9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 - 1 - 2 - 3 - 4
PHI
Fig . 29. Kornfordelingskurver fra elvesletteavsetningene i Grøndalen.
l. Leveepr ve nar lok . El. 2. Dekksjikt lok . El.
3. Dekksjikt lok . El . 4. Dekksjikt lok . E2 . 5. Eldre dekksjikt lok . E2.
- 3 4 -
10 . STREKN INGEN SKREDALEGRET - LANGRANDEN
På strekningen mellom Skreda lægret og K jelsungbekkens tilløp fin s det betydelige l smaterialav setninger langs hoved lppet . Hovedelven har erodert brattkanter i løsm assene og utformet en bred erosjonsp lattform (fig . 30) . Under de nåværende for- ho ld synes aktiviteten å være begrenset .
Plattform en og brattkanten er tilgrodd m ed v egetasjon . Det er forhold sv is få sår i vegetasjonen . Sannsyn ligv is fore- kommer det ero sjon bare under de a ller største flommene . Et dekksjikt av grovkornet steinm ater ia le sk jerm er mot en fort- satt vertika l nedskjering av hoved lppet .
E lv el@pets fa ll er relativt stort . Nedstrm s for strykene v ed Skredal flater grad ienten ut og elven flyter rolig m ed et dekksjikt av sand . M id tbanker og sidebanker bygget opp av
Fig . 30 . Utsyn nedstrøm s fra Skredalægret .
sand frak sjoner forekommer hyppig i elveleiet . Stedv is er det bygget opp leveer langs hovedløpet . N edstrøms for Korphaugan forandrer e lvelp et karak ter . Lp et b lir mer
irregu lært . Store stein og blokker m ed begrenset m obilitet dom inerer elveløpet . Sm å akkumu lasjoner av grov sand m ellom ste inene tyder på at sand frak sjonene gjennom strekningen er i bevegelse under store vannføringer . Leveeutv ik lingen fore- kommer ikke på denne strekningen. E lveløpets hovedform er fremkommet ved utvasking av den flattliggende morene som dekker dalbunnen i om rådet .
- 3 6
-
11 . JORAS CANYON
Grøndalen og Svartdalen munner hengende ut i det store glasiale bassenget i Lågendalen ved Dombås . I daltrinnet har Jora ut- formet en relativt dyp tilpasningscanyon . Langs Grønas lØp er canyonen 80-100 m dyp med karakteristiske steile vegger . I Svartdalen har tverrprofilet mer preg av V -form .
Bunnen av canyonen synes
a
vaere dekket av mobilt materiale over lange strekninger . Selv ru llestein på opp til 1 m i dia- m eter synes å være i bevegelse under større vannføringer . Det er en v iss tendens til bankedannelse i elvelp et . M aterialet er im id lertid svært heterogent og bankene får en svært uregel- m essig form , fig . 3 l. Det er et visst innslag av svpert kantet m ateriale i bankene . Dette materialet stammer sannsynligv isfra større b lokker som slås i stykker under transporten .
Enkelte steder forekommer akkumulasjoner av talus langs veggene nede i canyonen . Spor etter utrasninger i fjellveggen tyder på at aktive frostsprengningsprosesser forekommer under dagens forho ld .
F i g . 3 l . El v e l @p e t s k a r a k t e r n e d e i J o r a s c a ny o n .
12 . SVA RTDAL - SKAMSDALEN
På strekningen m ellom canyonen og Nysetri synes det ikke
a
foregå noen utstrakt elveslettedanne lse . Hoved løpet er for- ho ldsv is bred t . Enkelte steder forgrenes løpet rundt stab ile øyer , tilgrodd m ed vegetasjon . Det mobile m ater ialet er gru s og sand . Steinfraksjonene synes ikke
a
vere i bevegelse . Enkelte m indre sidebekker er sterkt materialførende og legger opp munningsbanker i hovedelven .Noen steder sk jærer elven gjennom moreneavsetninger hvor skråningene står i rasv inkel ned mot elveløpet . En spesielt stor erosjonsskråning av denne typen ligger ved nedløpet til canyonen . I nærheten av denne lokaliteten fins det også spor etter en større utglidning av jordmasser oppe i dalsiden .
I Skam sdalen er det relativt stor tilgang på m obilt materiale . Ogsa steinfraksjonene er i transport . Det dannes karakteris- tiske m idtbanker og sidebanker med et dekksjikt av enssorterte steinfraksjoner .
sør for Sjongshp er det bygget opp en elveslette m ed et for- grenet l psmgnster .
- 3 8
-
13 . SAMMENFATTENDE DISKUSJON . V URDERING
I en fluv ialgeom orfologisk sammenheng synes Joravassdraget å inneholde kv aliteter som forekommer ofte i norske vassdrag . D et synes im id lertid ikke å være noe mangfold av fenomener som gjør at hele vassdraget egner seg som typevassdrag .
Det er im id lertid to områder som tilknyttes spesiell interesse : I .
Botnbreene pa Snphetta og Svan tindene synes ha en egenart som gjr dem interessante som referanseob jekter . Recente botnbreers materialproduk sjon er im id lertid lite undersøkt i Norge . Det kan derfor ikke um iddelbart utpekes noen spesielle egenskaper som gjør dem mer interessante enn liknende ob jekter i andre om råder . I en bredere vurdering som om fatter andre liknende omrader bpr den spesielle berggrunnsgeologien og den kontinentale b eliggenheten være av betydning .
II .
Israndav setningen og e lv eslettesy stem et i Grøndalen danner et erosjons- og akkumu lasjonssystem som er svært velegnet i forsk- n ing og underv isningssammenheng . Over et lite omr&de illu- streres en rekke forsk je llige erosjons- og sed imentasjons-
prosesser som er typiske for norske forhold . Liknende fenom ener forekommer i m ange vassdrag , m en de er ofte ikke så oversiktlige og egnet for instrumenterte undersk elser som de i Gr@ndalen . Det bør også fremheves at de tte sy stem et synes vare svært sårbart for y tre påv irkn inger , og kan lett Ødelegges ved
slitasje på v egetasjonsdekket eller ved inngrep av forskjellig art .
REFERANSER
Bjr lykke , K . O. 1905 . D et centrale N orges fjeldbygning . NGU n o 39 . 1-595 .
Folk , R .L . og Ward , W. c . 1957 . Brazos r iv er bar , a study in the sign ificance of gra in size param eters . Journ . sed . p e t. vo l 2 7, no 1 . 3-26 .
G jessing , J . 1967 . Norw ays pa leic surface . N. geog . Tidsskn . 2 1 . 69- 132 .
Gottschalk , L ., Lundager-Jensen , J ., Lundqv ist , D ., Solantie , R . og T o llan , A . 1978 . Hydrologiska reg ioner i Norden . Nord ic Hydro log ical Conference , Hanasaari , 31. juli - 3 . aug . 1970 . The Nordic ass . for Hydro logy . Guezou , J .C . 1978 . Geo logy and struc ture of the Domb ås-Lesja
area . Southern Trondheim Region , south-centra l Norw ay . NGU nr . 340 . 1-34 .
Sollid , J .L . 1974 . "Land skap et " , s .24-40 i G jr evoll , 0 . &
Ryvarden , L . {red .) Norges nasj ona lparker . Dovre- fje Z o g Orm tjernkampen .
So llid , J .L . og sørbel , L . 1982 . Kvartærgeo logisk verneverdige områder i M idt-Norge . M iljøverndep . avd . for natur- vern og f l uf ts' v nap . T - 5 2 4 .
Ø strem , G . 197 5 . Sedim ent transport in glacia l m e ltw ater stream s . s .101-122 i Jopling , A .U . og M cDonald , B .C . (red .) G lacifluv ial and glac io lacustrine
sed im entation . 320 p . Spec . Pub L. Soc . econ . Pa Zeont.
M n en . Tu lsa . 2 3 .
Ø strem , G. og Ziegler , T . 1 9 6 9 . A tlas over breer i sør-Norge .
NVE, Hydr . avd . Medd . nn . 20 . 207 s.
Nr. 2
Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Nr . 7
Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10 Nr. ll Nr. 12
Nr. 1 3 Nr. 14 Nr. 15 Nr. 16 Nr. 17 Nr. 18 Nr. 19 Nr. 20 Nr . 21 Nr. 22 Nr. 23 Nr. 24 Nr. 25 Nr. 26 Nr . 2 7
PUBLISERTE RAPPORTER
Arsberetning 1975.
Nr. 1 Naturvitenskapelige interesser i de vassdr ag som behandles av kontaktutvalget for verneplanen for vassdrag 1975-1976.
Dokumentasjonen er utarbeidet av : Cand.real. E .Boman , cand.real.
P .E . Faugli , cand.real. K. Halvorsen. Sær trykk fra NOU 1976:15.
Faugli, P .E . 1976. Oversikt over våre vassdr ags vernestatus. (Utgått)
Gjessing, • (red.) 1977. Naturvitenskap og vannkraftutbygging.
Foredrag og diskusjoner ved konferanse 5 .-7. desember 1976.
Arsberetning 1976 - 1977. (Utgatt)
Faugli, P .E . 1978. Verneplan for vassdr ag. / National plan for protecting river basins from power development. Særtrykk fra Norsk geogr. Tidsskr. 31. 149-162.
Faugli, P .E . & Moen, P . 1979. Saltfjell/Svartisen . Geomorfologisk oversikt med vernevurdering.
Relling,
o.
1979. Gaupnefjorden i Sogn . Sedimentasjon av part ikulært materiale i et ma rint basseng.Prosjektleder: K . Nordseth .
S pikkeland, I. 1979. Hydr ografi og evertebratfaurta i innsjøer i Tovdalsvassdr aget 1978 .
Harsten , S. 1979 . Fluvialgeomorfologiske prosesser i Jostedalsvassdr aget. Prosjektleder:J . Gjessing.
Bekken, • 1979 . Kynna. Fugl og pattedyr . Mai - juni 1978 . Halvorsen , G . 1980. Plank.toniske og littorale krepsdyr
innenfor vassdragene Etna og Dokka.
Moss, O .& Volden, T . 1980 . Botaniske undersøkelser i Etnas og Dokkas nedbørfelt med vegetasjenskart over magasinomr ådene Dokkfl¢y og Rotvoll/R ssjpen .
Faugli, P.E . 1980. Kobbelvutbyggingen - geomorfologisk oversikt . Sandl und, T.& Halvorsen , G. 1980. y dr ografi og evertebrater i elver og vann i Kynnavassdr aget, Hedmark , 1978.
Nordseth , K . 1980. Kynna-vassdr aget i Hedmark . Geo-faglige og hydr ologiske interesser .
Bergstrøm , R . 1980. Sjåvatnomr ådet - Fugl og pattedyr, juni 1979.
Årsberetning 1978 og 1979.
Spikkeland, I. 1980. Hydr ografi og evertebratfauna i vassdr agene i Sjåvatnomr ådet, Telemark 1979.
Spikk.eland, I. 1980. Hydr ografi og evertebratfaunai.
vassdr agene på Lifjell, Telemark 1979.
Gjessing, J . (red.) 1980. Naturvitenskapelig helhetsvurdering.
Foredr ag og di skusjoner ved konferanse l7.-19. mars 1980.
Røstad,
0. .
1981. Fugl og pattedyr i Vegår svassdr aget .Faugli, P .E . 1981. Tovdalsvassdr aget - en fluvialgeomorfologisk analyse .
Moss, 0 . 0 . & Ness, I. 1981. Oversikt over flora og vegetasjon i Tovdalsvassdr agets nedbørfelt.
Faugli, P .E . 1981. Gr@a - en geofaglig vurdering.
Bogen ,J . 1981. Deltaet i Veitastrondsvatn i Årøy-vassdr aget . Halvorsen , G. 1981. Hydr ografi og evertebrater i
Lyngdalsvassdr aget i 1978 og 1980.
Laur itzen , S .-E. 1981. Innføring i karstmorfologi og speleologi. Regional utbredelse av karstformer i Norge .
Nr . 30 Nr . 3 1 Nr . 32 Nr . 33 Nr . 34 Nr . 35 Nr . 36 Nr . 37 Nr . 38
Nr . 39 Nr . 4 0 Nr . 41 Nr . 42 Nr . 4 3
Nr . 44 Nr . 45 Nr . 46 Nr . 47 Nr . 48 . Nr . 49 . Nr . 50 .
med supplerende opplysninger om pattedyr . Bekken , J . 1981 . Lifjell . Fugl og pattedyr .
Schumacher , T . & L kken ,
s.
1981. Vegetasjon og flora i Grimsavassdr agets nedb rfelt .Årsberetning 1980 .
Sollien , A . 198a . Hemsedal . Fugl og pattedyr .
Eie , J .A ., Brittain , J . & Huru , H . 1982. Naturvitenskapelige interesser knyttet til vann og vassdrag på Varangerhalvøya . Eidissen , B ., Ransedokken , 0 .K . & Moss,
o.o.
1982 .Botaniske inventeringer av vassdr ag i Hemsedal .
Drangeid , S .0 .B .& Pedersen , A . 1982 . Botaniske inventeringer i Vegårvassdragets nedbørfelt .
Eie , J .A . 1982 . Hydr ografi og evertebrateri elver og vann i Grimsavassdraget , Oppland og Hedmark , 1980 .
Del I. Halvorsen , G . 1982 . Ferskvannsbiologiske under- s@kelser i Joravassdraget , Oppland , 1980 .
Del II . Blakar, I .A . 1982 . Kjemisk-fysiske forhold i Jara- vassdraget (Dovrefjell) med hovedvekt
pa
ionerelasjoner . Nordseth , K . 1982. Imsa og Trya . Vurdering av geo-fagligeinteresser .
Årsberetning 1981.
Eie, J .A . 1982 . Atnavassdraget . Hydrografi og evertebrater - En oversikt .
Faugli , P .E . 1982 . Naturfaglige forhold - vassdr agsplanlegging . Innlegg med bilag ved Den 7. nordiske hydrologiske konferanse 1982.
Sonerud , G .A .1982. Fugl og pattedyr i Atnas nedb rfelt . Jan sen , I.J . 1982 . Lifjellomr adet - Kvart rgeologisk og geomorfologisk oversikt .
a ugli , P .E . 1982 . Bjerkreimvassdraget - En oversikt over de geofaglige forhold .
Dalviken , K . & Faugli , P .E . 1982 . Lomsdalsvassdraget
-
En fluvialgeomorfologisk vu rdering .
Bjr nestad ,G .& Jerstad , K . 1982 . Fugl og pattedyr i Lyngdalsvassdraget , Vest-Agder .
Sonerud , G .A . 1982 . Fugl og pattedyr i Grimsas nedb rfelt.
Bjerke , G . & Halvorsen , G . 1982 . Hydr ografi og evertebrater
i inn sje r og elver i Hemsedal 2979 .
Bogen , J . 1982. M rkrivassdraget og Feigumvassdraget
-
Fluvialgeomorfologi .
. I
I - - - - - - - - - - -- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - _ J
OPPDRAGSRAPPORTER 76/01
76/02 76/03 76/04 76/05 77/01 77/02 77/03 78/01 78/02
78/03 78/04 78/05 78/06 79/01 79/02 79/03 80/01 80/02
80/03 80/04 8 1/ 0 1 82/01
Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i Nyset-Steggje- vassdr agene .
Bogen ,J . Geomorfologisk befaring i Sundsfjordvassdr aget.
Bogen ,J . Austerdalsdeltaet i Tysfjord . Rapport fra geomorfologisk befaring .
Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i Kvænangselv , Nordbotnelv og Badderelv.
Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i Vefsnas nedbørfelt.
Faugli, P .E . Geofaglig befaring i Hovdenomr ådet, Setesdal.
Faugli, P .E . Geomorfologisk befaring i nedr e deler av Laksagas nedb rfelt, Nordland .
Faugli, P .E . Ytterligere reguleringer i Forsåvassdr aget - fluvialgeomorfologisk befaring .
Faugli, P .E . & Halvorsen , G. Naturvitenskapelige forhold - planlagte overføringer til sønstevatn , Imingfjell.
Karlsen, O .G.& Stene, R .N . B vra i Jotunheimen . En fluvial- geomorfologisk undersøkelse. Prosjektledere : J . Gjessing &
K.. Nordseth .
Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i delfelt Kr inglebotselv , Matrevassdr aget.
Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i Tverrelva , sideelv til Kvalsundelva .
Relling , O . Gaupnefjorden i Sogn . (Utgått, ny rapport nr . 7 1979)
Faugli, P.E . Fluvialgeomorfologisk befaring av vr e Tinnaa (Tinnelva) •
Faugli, P.E . Geofaglig befaring i Heimdalen , Oppland.
Faugli, P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring av Aur sj -omradet.
Wabakken, P . Vertebrater, med vekt på fugl og pattedyr, i Tovdalsvassdr agets nedb rfelt , Aust-Agder .
Brekke, O . Ornitologiske vurderinger i forbindelse med en utbygging av vassdr agene Etna og Dokka i Oppland.
Gjessing, J . Fluvialgeomorfologisk befaring i Etnas og Dokkas nedb rfelt.
Engen , I.K . Fluvialgeomorfologisk inventering i de nedre delene av Etna og Dokka . Prosjektleder : J . Gjessing . Hagen, J .0 . & So1lid, J .L . Kvartargeologiske trekki nedslagsfeltene til Etna og Dokka.
Faugli, P .E . Fyrde kraftverk - Fluvialgeomorfologisk befaring av Stigeda lselv m .m .
Halvorsen, K . Junkerdalen - naturvitenskapelige forhold.
Bilag til konsesjonssøknaden Saltfjell - Svartisen . Nordseth, K. Gaula i Sr -Tr@ndelag. En hydr ologisk og fluvialgeomorfologisk vurdering .