Miljøkriminalitetsdirektivet
Kommisjonens forslag av 15.12.2021
Kort om straff
• To ytterpunkter for straffens begrunnelse (
JV 1/2004 s. 1, Matningsdal og strandbakken)
(1) Hevn og gjengjeldelse (ekvivalensprinsipp) (2) Straffen skal være til nytte for samfunnet
• Det å straffe har i seg selv en funksjon
– Opprettholdelse av «punkt 1 i samfunnskontrakten» om å sikre borgernes liv og verne mot fysiske krenkelser gjennom statens «voldsmonopol».
– Det at det straffes må være synbart for borgerne og den må (over tid) oppfattes om
«rettferdig – ofte et spørsmål om «allmennhetens» rettsfølelse (et spørsmål om gjensidig tillit?)
– På flere rettsområder går det i retning av mindre bruk av straffesanksjoner for å sikre offentligrettslig regelverk, noe som ikke trenger å være positivt. ( Se for øvrig NOU
2003:15 Fra bot til bedring, jf. Prop. 62 L (2015-2016) og endringslov av 27. mai 2016 nr. 15 til
forvaltningsloven mv. )
Det tidligere miljøkriminalitetsdirektivet
• Forslaget innebærer en opphevelse av det tidligere direktivet (2008/99/EF)
– Info om tidligere norsk gjennomføring;
https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2008/feb/miljokriminalitetsd irektivet/id2434836/
– Det ble ikke ansett for nødvendig å gjøre tilpasninger til norsk rett som følge av det tidligere direktivet
– Uavhengig av det tidligere miljøkriminalitetsdirektivet har skjedd en heving av strafferammene for miljøkriminalitet, jf. endringslov av 21. juni 2019 nr. 54 om endringer i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og
svalbardmiljøloven mv. (innføring av overtredelsesgebyr og heving av strafferammer, jf.
Prop.77 L (2018–2019)
– Hevingen som fant sted ble blant annet ansett for å harmonere bedre med norske
forpliktelser etter FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet
Spørsmål
Ved innlemmelse av det tidligere miljøkriminalitetsdirektivet i EØS-avtalen ble det ikke ansett for nødvendig å gjøre endringer i norsk rett.
• Om og i så fall hvilke konsekvenser kommer EUs forslag til nytt
miljøkriminalitetsdirektiv å få for norsk rett og det nasjonale arbeidet
med miljøkriminalitet?
Bakgrunn for forslaget
• Konsekvens av kommisjonens evaluering av det tidligere direktivet i 2019 og 2020
(se; https://ec.europa.eu/info/sites/default/files/environmental_crime_evaluation_report.pdf, norsk omtale;
https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2021/mai/revisjon-av-miljokriminalitetsdirektivet/id2869538/) – Se også Com COM (2021) 170 final, the EU Strategy to tackle Organised Crime 2021-2025 – Se også EMPACT (European Multidisciplinary Platform Against Criminal Threats),
https://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-8665-2021-INIT/en/pdf, hvor miljøkriminalitet er et prioritert område (konklusjon 9).
• Forslaget til direktiv lansert som en oppfølging av EUs ambisjoner under «Green Deal» (COM/2019/640 final)
• Forslaget til nytt direktivet ble publisert 15.12.2021 (COM(2021) 851 final)
– Direktivtekst; https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=COM%3A2021%3A0851%3AFIN
– Kommisjonens pressemelding: https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/da/ip_21_6744
– Kommisjonens omtale: https://ec.europa.eu/info/sites/default/files/1_5_179778_comm_env_en.pdf
Hovedtrekk
Forslaget følger tre hovedlinjer:
(1) Hovedtrekk 1 - Styrking av det rettslig rammeverket
– Nye definisjoner av miljøkriminalitet
– Økning av strafferammene for visse typer miljøkriminalitet mv.
– (Påtale)myndighetene skal ha tilstrekkelig virkemidler/verktøy for å sanksjonere miljøkriminalitet
– Nasjonale strategier knyttet til kapasitet etc for oppfølging av miljøkriminalitet
– Legge til rette for bidrag fra det sivile samfunnet ved bekjempelse av miljøkriminalitet
(2) Hovedtrekk 2 - Styrke nasjonal oppfølging av miljøkriminalitet
– Krav til minimumsstandarder for oppfølging av miljøkriminalitet, slik som tilgang til ressurser ved etterforskning og påtale av miljøkriminalitet
– Mange «myke» bestemmelser, med visse unntak
(3) Hovedtrekk 3 - EUs skal innta en aktiv rolle som pådriver for det
internasjonale arbeidet mot miljøkriminalitet.
Den videre presentasjon
Det er krevende å gjøre en fullstendig presentasjon av det materielle innholdet, og det må gjøres noen prioriteringer i fremstillingen:
Hovedtrekk 1 – styrking av det rettslige rammeverket
(1) Bestemmelser som har/kan ha konsekvenser for selve straff- og straffeutmåling (2) Bestemmelser som har/kan ha konsekvenser for sanksjoneringen av overtredelser
Hovedtrekk 2 – styrke nasjonal oppfølging av miljøkriminalitet
(3) Bestemmelser som har (kan ha) konsekvenser for tilførsel av ressurser til oppfølging av
miljøkriminalitet eller til organiseringen av arbeidet med miljøkriminalitet.
Straff- og straffeutmåling I
• Art. 3 nr. 1 - nye definisjoner av miljøkriminalitet (lang liste)
• Art. 4 – krav om at forsøk og medvirkning også skal være straffbar (se oppregning)
• Art. 5 – krav om at minste øvre strafferamme på 10 år for all miljøkriminalitet definert i art. 3 nr. 1, if they cause or are likely to cause death or serious injury to any person.
– Krav om minste øvre strafferamme på 6 år for navngitte overtredelser (art. 5 nr. 3) – Krav om minste øvre strafferamme på 4 år for andre navngitte overtredelser (art. 5 nr. 4)
• Art. 8 – krav til straffeskjerpende omstendigheter
• Art. 9 – krav til formildende omstendigheter
• Art. 11 – krav til foreldelsesfrister avhengig av hva slags type overtredelse det er tale om
(følger samme skillet som for strafferamme i art. 5, 10 år (fare for død og alvorlig skade), 6 år (art. 5 nr. 3), 4 år (art. 5 nr. 4))Straff- og straffeutmåling II
• Oversikt over miljøkriminalitet:
https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=COM%3A2021%3A0851%3AFIN
• De mest alvorlige formene for miljøkriminalitet art. 3 nr. 1, jf. art. 5 nr. 3
(6 års strafferamme):
– (a) Utslipp av radioaktivt stoff
– (b) Omsetning av produkter i strid med forbud eller krav som medfører alvorlig helseskade eller miljøforstyrrelse – (c) Produksjon og omsetning av produkter i strid med krav i REACH-, CLP- og POP-forordningen
– (d) Gjennomføring av prosjekter som ikke har tilstrekkelig konsekvensutredning, jf. direktiv 2011/92/EU (Environmental Impact Assessment Directive).
– (e) Brudd på avfallsregelverket knyttet til håndtering av (farlig?) avfall
– (f) Brudd på EUs transportforordning (1013/2006), jf. art. 2 nr. 35 (definisjonen av ulovlig transport) – (g) Brudd på EUs skipsgjenvinningsforordning (1257/2013)
– (h) Brudd på EUs regelverk knyttet til forurensning fra skip, direktiv 2005/35/EF
– (i) Brudd på EU regelverk om «farlig» aktivitet, direktiv 2012/18/EU (storulykke), 2010/75/EU (IED) og 2013/30/EU (offshore aktivitet)
– (j) Brudd på regelverket om håndtering av atomavfall (Euratom – regelverket) – (n) Brudd på forordningen ulovlig hogst og trevirke (forordning 995/2010)
– (q) Brudd på regelverket om innføring og spredning av fremmed arter (forordning 1143/2014) – (r) Brudd på regelverket om fluorrerte drivhusgasser (forordning 517/2014)
Straff og straffeutmåling III
Noen refleksjoner:
(1) Skjerping av strafferammene for brudd på produkt- og kjemikalieregelverket er i tråd med de overordnede politiske føringene som ligger til grunn for «Green Deal» og EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi (COM(2020) 98 final) og «Kjemikaliehandlingsplanen» (COM(2020) 667 final)
(2) Forslaget innebærer en vesentlig skjerping av strafferammene på miljøområdet for mange typer miljøkriminalitet som vil kreve en helhetlig gjennomgang fra norske myndigheters side.
(3) Forslaget kan også innebære at det vil kunne være behov for å se nærmere på norsk gjennomføring av EUs forordninger og direktiver i lys av strafferettens klarhetskrav (legalitetsprinsippet)
(4) Direktivet sier også noe om hvor høyt miljøkriminalitet prioriteres i EU.
– Mulig det også kan gi konsekvens for miljøvernforvaltningens prioritering særlig knyttet til tilsyn
– Det foreligger ca 10 anmeldelser per år for brudd på forurensning- og produktkontrolloven, jf. Prop.77 L (2018–2019)
