MENIGHE TSBL AD FOR DYPVÅG, HOLT OG T VEDESTR AND
ÅRGANG 41
SOMMER 2021SOMMER 2021
KIRKEKONTORET
FOR DYPVÅG, HOLT OG TVEDESTRAND
Adresse: Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand Epost: [email protected] Tlf: 37 19 96 93 / 37 19 96 94 / 37 19 96 95
Åpent: mandag - fredag 08.30 - 14.30 www.tvedestrand.kirken.no
LINDA SEILSKJÆR FRYDENDAL Saksbehandler
Tlf: 3719 9695
[email protected] VENKE VESTERVIK
Sekretær for prost / menighet Tlf: 3719 9693
ARVID Ø. LØKENBERG Leder Dypvåg Menighetsråd Kirketjener og klokker i Dypvåg Tlf: 3716 6693 / 971 54 663 [email protected]
ANNE KLARA H. THORSEN Klokker i Laget
Tlf: 3716 4220 / 957 52 241 OLE ANDRÈ JOHNSEN
Leder Tvedestrand Menighetsråd ole.andre.johnsen@tvedestran- damli.vgs.no Tlf: 977 24 781 TORLEIF HAUGLAND Leder i Fellesrådet Tlf: 480 97 686
[email protected] BJØRN NOME
Sokneprest i Tvedestrand og Dypvåg
Tlf: 3719 9525 / 469 05 549 [email protected]
SISSEL ANDREASSEN Trosoppl.koordinator Tlf: 3719 9572 / 945 21 979 [email protected]
HANS VAN DER MEIJDEN Kantor
Tlf: 3719 9527 / 416 25 605 [email protected] RAGNHILD EIKELAND FLOBERG
Prost
Tlf: 3719 9526 / 900 65 245 [email protected]
KNUT HOLT SANDBLOST Leder Holt Menighetsråd Kirketjener / kirkegårdsarbeider Klokker / Tlf: 994 98 500 [email protected]
FORSIDEFOTO:
KIRKEDØRA, KORT OG GODT
Jens Ove Kristiansen, Tlf.: 918 67 774 hum- [email protected]; Pauline Wiik Knudsen, Tlf.:
414 44 454 [email protected]; Arne Guddal, Tlf: 404 06 720 [email protected] mune.no; Tor Sørlie, Tlf: 413 29 509 torsor53@
gmail.com; Sven Inge Marcussen, Tlf. 915 36 444 [email protected]
Utgiver: Menighetsrådene Bankkonto: 2826 07 14173
REDAKSJONSGRUPPE
Kirkedøra har et opplag på 2800, sommernummer 3500 da vi også leverer til sommergjestene.
REDAKSJONSLEDER Gunn Marie Bording Tlf: 901 25 206 Epost: [email protected]
STYRE FOR BLADET
Sven Inge Marcussen, Tlf. 915 36 444, Tvedestrand Stian Holte, Tlf. 947 91 913, Holt
Marit K. S. Rørvik, Tlf .924 28 844, Dypvåg.
- Ønsker du å annonsere i Kirkedøra, kontakt Marit.
Kirkedøra trykkes hos ATL Grafiske i Tvedestrand JENS OVE KRISTIANSEN
Kirketjener i Tvedestrand Tlf: 918 67 774
Hvem skulle tro at det bak disse for- ferdelige piratene gjemmer seg to prester og to kirkegårdsarbeidere?
ROBERT KNUDSEN Ungdomsprest / sokneprest i Holt
Tlf: 3719 9528 / 940 52 400 [email protected]
ARVID ANDERSEN Kirkegårdsarbeider Tlf: 906 95 979
GUNN MARIE BORDING Sommer er ferie og fri. Men hva er FRI?
Ikke å ha fri, men å være fri?
Det er viktig å ikke ta seg selv så høytidlig at vi glemmer hva vi egentlig er: Unike barn, født til å virke i Guds skaperverk, med kjærlighet til alt levende på jord.
Vi skal ta vare på og forvalte natur og alt dyreliv på en måte så genera- sjonene etter oss kan leve like godt som vi. OG, vi skal elske vår neste som oss selv, slik Jesus lærte oss!
... Og med dette som bakteppe, og med fare for å bli misforstått og feiltolket, men like vel: ... forøvrig kan vi gjøre som vi vil.
«Når en kvinne skal føde, er hun engstelig.., men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede...
Også dere er engstelige nå,... men hjertene deres skal glede seg og ingen skal ta gleden fra dere.» (Joh 16, 21-21)
Jeg tror Gud skapte oss til glede i sang og musikk, bevegelse og lek;
til å være fri til å vise verden Jesu kjærlighet i glede med alt vi gjør.
Leken gjør fri:
TORFINN BØ Kirkeverge
Tlf: 3719 9694/ 920 69 866 [email protected]
EARLING NIKOLAISEN Organist
Tlf: 992 68 837
Kirkegårdsar- beider, Arvid Andersen var en av mange som stilte opp for å gjøre sjørøver- gudstjenesten på brygga til en topp opplevelse for store og små.
«HIPP HURRA» I DYPVÅG
TEKST: PAULINE WIIK KNUTSEN BILDE:SISSEL ANDREASSEN
Pinsa er kirkens “fødselsdag”.
Det var da Jesus ba vennene sine om å “gå ut og gjør hele verden til mine disipler”, og med det oppsto de første menighetene, den første kirke.
I trosopplæringsstigen kalles denne begivenheten “HIPP HURRA” og er lenket opp mot sjuåringene.
De koste seg, sjuåringene som deltok på HIPP HURRA i Dypvåg kirke tirsdag 18. mai. Dessverre ble ar- rangementene i både Tvedestrand og Holt avlyst pga covid-19-smitte og dermed karantene på begge skolene.
Disse sjuåringene blir invitert til HIPP HURRA til høsten.
På grunn av coronaen ble det bare i Dypvåg kirke vi fikk feire denne bursdagen, hvor fire «feststemte»
sjuåringer møtte opp; Jens Monrad Rønningen, Tiril Cluver Haugseth, Solveig Løvdal og Tellman Oos.
Samlet inne i kirken fortalte trosopp- læringskoordinator Sissel Andreassen dem pinsefortellingen om «kirkens fødsel» som ble avsluttet med at barna skulle finne duene i kirken.
Bursdagssangen ble selvsagt sunget.
Det er ikke bursdag uten godteriposer
og de ble med Tullas hjelp fisket fra prekestolen. Det ble mye rart på kroken før godteriposen ble fanget.
Deretter gikk gjestene ut i Almuestu- en hvor de fikk laget seg hvite duer før Gunn og Pauline serverte pølser, saft og is.
En riktig flott bursdagsfeiring.
17. MAI I HOLT KIRKE
TEKST: ROBERT KNUDSEN FOTO: KÅRE HAUGAAS
– EN HISTORISK STUND MED UNGDOMMELIG PREG
Den 17. mai 2021 feiret vi vår nasjonaldag - at det var 207 år siden de 112 var samlet på Eidsvoll og utarbeidet det som ble Norges grunnlov.
Selv om markeringen også i år ble svært redusert og preget av den globale pandemien ble det likevel en god anda- ktsstund i sansehagen i Tvede- strand og fine gudstjenester i Laget, Holt og Dypvåg kirker.
Under nasjonaldagsgudstjenesten i Holt kirke medvirket Emma Lilleholt (16 år) og Sophie Marie Siewers Aall (14 år). En fellesnevner for disse to ungdommene er at de er begge er etterkommere av de som i 1814 ble sendt til Eidsvoll fra Holt og i forlen- gelsen ut fra Nedenæs Amt. Emma er tipptipptipptippoldedatter etter Thor Reisersen Lilleholt og Sophie er tipp- tipptippoldedatter etter Jakob Aall.
Øyeblikkelig etter prekenen benyttet undertegnede anledningen til en liten prat med de to jentene.
Det første spørsmålet de fikk var om hva det hadde betydd for de to at de var etterkommere av Eidsvollsmenn.
Både Emma og Sophie måtte innrømme at på et vis så tenkte de kanskje ikke så mye over det i hverdagen, men samtidig så ble de jo litt minnet på det hele tiden. Sophie bor nemlig sammen med sin familie i huset der Jacob Aall selv bodde og Emma bor med sin familie i huset som Thor Reiseren Lilleholt bygde.
Dermed historien i veggene hjemme i husene der de bodde. Det var også tydelig at begge to var ganske kry over å være etterkommere av noen som faktisk var til stede på Eidsvoll i 1814 og som er grunnen til at vi feirer vår grunnlov og nasjonaldag hvert år på 17. mai.
Neste spørsmål de to jentene fikk var om de kunne fortelle noe interessant eller morsomt om sine forfedre. Sophie
kunne avsløre at Jakob Aall egentlig var utdannet prest. Men da han skulle gjennomføre sin første gudstjeneste viste det seg ganske raskt at presteyr- ket ikke var noe for ham likevel.
Derfor vendte han heller fokuset mot stein, mineraler og metaller – og Næs Jernverk. Han var med andre ord en mann med svært bred utdannelse og kompetanse.
Emma benyttet anledningen til å pre- sentere et familieklenodium etter Thor Reisersen Lilleholt. Hun holt frem et papir i glass og ramme og fortalte at dette var en billett eller et inngangs- pass som kun ble delt ut til de 112 Eids- vollmenene. Dette måtte fremvises når de i ulike sammenhenger under tiden på Eidsvoll måtte identifisere seg og var et konkret bevis på at de hørte til blant delegatene. Det var mange i Holt kirke som strakk seg litt for å prøve å se det lille og innrammede papirstyk- ket. Ganske unikt. For 207 år siden ek- sisterte det bare 112 av dem, hvem vet hvor mange det er igjen i dag?
Til slutt ville jeg høre med Sophie og Emma om det var noe de tenkte at vi i dag, både voksne og unge, kunne lære av eidsvollmennene.
17 mai 1: Emma Lilleholt (t.v.) og Sophie Marie Siewers Aall forteller om sine forfedre: eidsvollsmennene Thor Reisersen Lilleholt og Jakob Aall
17 mai 2: Sophie og Emma bekranser Eidsvollstøtten ved Holt kirke.
«Vi kan stå opp for det vi tror på»
svarte Sophie
Emma nikker og legger til: «Ja, man kan engasjere seg».
Gode svar og gode oppfordringer fra to flotte ungdommer.
Under forbønnen deltok både Sophie og Emma med å tenne lys under bøn- neleddene og etter gudstjenesten ledet de menigheten ut av kirken. Da alle var kommet ut og stod samlet ved Eidsvollstøtten, la de to ungdomme- ne ned kransen ved støttens fot. Så ble nasjonalsangen sunget.
Det ble en fin og minnerik stund.
Menighetsbladet: 2826.07.14173 Tvedestrand menighet: 2801.10.80679 Dypvåg menighet: 2801.13.11352 Holt menighet: 2801.29.33594 Dypvåg kirkering: 2801.09.91643 Tvedestrand kirkering: 2826.25.00197 Ungdomsarbeide 2801.21.68324 Fellesrådet 2826.07.14173
TAKK FOR DIN GAVE!
Selv om det meste av arbeidet i menighete- ne, om det er barne- og ungdomsarbeid eller for de mer voksne, er frivillig dugnadsarbeid, trengs det penger til å drifte disse tiltakene. Derfor er din gave viktig!
Gaver mellom 500 - 25.000 kroner gir rett til skattefra- drag. Kirkekontoret hjelper deg med kvittering.
DU KAN OGSÅ BRUKE VIPPS.
Som mottaker velger du da
- til Holt: Holt menighet
- til Tvedestrand: Tvedestrand menighet - til Dypvåg: Dypvåg sokn
VIKTIGE KONTONUMRE
FREDAGSKLUBBEN
– ET VÅRHALVÅR I GUDS FRIE NATUR
TEKST: ROBERT KNUDSEN
BILDE: TORKIL AUSEL/ROBERT KNUDSEN
Til tross for omstendighetene har det likevel vært mye liv og røre i Fredagsklubben denne våren.
Du må forresten ikke la deg lure av navnet for Fredagsklubben samles kun på onsdager. Veteranen Torkil Ausel er hovedleder og har vært med på å lede klubben i omlag 22 år – med seg har han to rykende ferske ungdomsle- dere i form av brødrene Marius og Vegard Songedal. De ville være med å drive klubben videre og meldte seg selv til tjeneste. Sammen gjør altså de tre lederne en kjempejobb med å lage gode samlinger for unge - elleve år og oppover.
Av naturlige årsaker har man denne våren valgt å gjennomføre de fleste samlingene utendørs. Det har blitt arrangert akedag ved golfbanen på Nes Verk, bålsamling og fakkeltog fra Hestevandring over Solberggru- ven, sosial kveld i gapahuken på Øvre Ausel, samt lek og aktiviteter på kir- kebakken ved Holt kirke for å nevne
Til høyre: Fakkeltog fra heste- vandringen. Denne kvelden
måtte de for øvrig rykke ut med lommelykter og fakler for å finne ungdomspresten som hadde gått seg vill i mørket – det var mye god forkynnelse i den opplevelsen Under: En fin gjeng samlet i Gapahuken på Øvre Ausel.
noe. En stor takk til Torkil Ausel, samt
Marius og Vegard Songedal for den jobben de gjør!
TEKST: ROBERT KNUDSEN FOTO: BRIT CAMILLA DØNÅSEN SKRETTINGLAND OG ROBERT KNUDSEN
UNGDOMSKJERKAS SOMMERAVSLUTNING
Rett i underkant av 30 ung- dommer tok turen til Ung- domskjerkas ambisiøse som- meravslutning på lørdag den 29. mai. Styret hadde nemlig satt seg som mål å lage en fin kveld for alle - hvor en kombinerte det beste av to verdener.
Det var en dag med strålende solskinn og blå himmel. Samlingen begynte allerede klokken fem med volley- ball og lek. Mange rigget seg også til i solveggen for å skravle og oppdatere hverandre på hva som hadde skjedd siden de traff hverandre sist. Etter hvert som varmen begynte å ta på, flyttet alle seg ned til vannet hvor det var svalere. Der var det til og med noen som våget seg uti for bade denne flotte maikvelden. Så ble det grillet burgere og vi samlet oss for å spise sammen. Etter maten fulgte det en fin og rolig andaktsstund hvor ungdom- mene lyttet til det som ble sagt.
Utover kvelden trakk vi inn i
«Kjelleren» på Songe frikirke. Der
rigget man opp medbrakte PC’er og konsoller til et stort LAN (local area network). Da fyrte vi opp Minecraft, Rocket League, FIFA og diverse bilspill og -simulatorer. I naborommet var det flere som benket seg foran prosjektor og lerret for en hyggelig filmkveld.
Kiosken var åpen og i tillegg til brus og godis ble det for anledningen servert popcorn og pizzabaguetter.
Kvelden ble ikke avrundet før klokken to på natten.
Det har vært et spesielt år for Ung- domskjerka. Vi har fått til noen fine samlinger på ulike steder i kommunen, men samtidig har dette også vært en tid hvor vi har måtte endre eller avlyse fine arrangementer. Det var også perioder hvor vi måtte ty til digitale alternativ, slik som «Ungdomskjer- kas Påskesendinger» på Youtube og Facebook. Etter et krevende år var det veldig fint å kunne ha en flott, felles avslutningskveld med både sol og skjerm. Og i tillegg fikk ungdommene et gudsord med på vei ut i sommer og ferietid. Slettes ikke dårlig.
Vi ser allerede frem mot høsten 2021 og gleder oss til å starte opp igjen med Ungdomskjerka. Første samling blir den 4. september, kl 20:00. Følg «Un- domskjerka» på Facebook eller Insta for oppmøtested. Da blir alle dere som nå skal begynne i åttende klasse spesielt invitert med, men det er selv- følgelig også for eldre ungdommer.
Dere kan bare glede dere.
Volley: Kvelden begynte med ballspill og lek i strålende solskinn.
Johanna Skrettingland hadde ansvar for kiosken. Hun hauset også opp stemningen, mens Kristian Damsgård Tomter konsentrer seg.
– MED SOL OG SKJERM I SKJØNN FORENING
Over og til venstre: Mange hadde tatt med seg datamaskiner og spillkonsol- ler for å få med seg andre halvdel av kvelden.
Bildet til høyre:
Januar: Styret i Ungdomskjerka har måtte tenke kreativt i koronatid – når det ikke var lov til å samles inne i januar bar det ut på isen med hockey, ski og bålkos.
– MED SOL OG SKJERM I SKJØNN FORENING
Ungdomskoret Respons starter opp igjen tirsdag 31. august! Og en gladnyhet er at vi i styret med vår dirigent Marit Lilleødegård i spissen har vedtatt at nå kan også alle som begynner i femte klasse og oppover være med. Liker du å synge, spille et instru- ment, eller holde på med tekniske ting er du hjertelig velkommen. Koret er for alle! Det blir øvelser, sosiale kvelder, turer og konserter. Det er selvfølgelig gratis å bli med. Vi i møtes i Kjelleren på Holt Bedehus på følgende datoer 14.09, 28.09, 12.10, 26.10, 09.11, 23.11 og juleavslutning 07.12.
Bli med da vel!
BLI MED I KORET RESPONS!
Marit Lilleødegård, dirigent i Respons, oppfordrer alle fra
VI TAKKER FOR:
• At vi får mulighet til å bli vaksinert og snart har over- vunnet en vond pandemi
• At vi har en arbeidslysten stab i kirken vår her i Tvede- strand
• At vi kan begynne å møtes på vanlig måte utover høs- ten i ulike arrangement.
•
«LA OSS TAKKE OG BE»
VI BER FOR:
• Alle konfirmantene våre, både de som snart er ferdige og de som skal starte.
• Vår nye kirkeverge Torfinn Bø
• Vår nye organist Earling Nikolaisen
• Alle som sitter i menighets- rådene og har en spennende høst foran seg
TI UNGDOMMER HAR FULLFØRT LEDERKURS!
TEKST OG FOTO:
ROBERT KNUDSEN, UNGDOMSPREST OG SISSEL ANDREASSEN,
TROSOPPLÆRINGSKOORDINATOR
Vi gratulerer våre kjære ung- domsledere med vel gjennom- ført lederkurs – Led og Lær (LoL).
Alle ti som var påmeldt gjennomførte kurset eksemplarisk, mottok diplom og kan nå bruke ungdomspresten som referanse ved jobbsøking. Alle ti har også fått tilbud om praksis på sommerens store konfirmantleir som gjennomføres i samarbeid med Risør, Søndeled, Gjerstad og Åmli menig- heter. Man kunne lese litt om leder- kurset i påskenummeret av Kirkedøra, og selv om det har vært et spesielt år klarte vi også å gjennomføre alle sam- lingene – blant annet en der ordfører Marianne Landaas deltok og fortalte om sin vei frem til ordførerkjedet og gav de unge lederne noen velvalgte råd og oppfordringer med på veien.
Vi vil også benytte anledningen til å takke for at veldig fint år! Det har vært en glede og et privilegium å få følge ti så engasjerte, pliktoppfyllende, intel- ligente ungdomsledere – som trofast har møtt opp med godt humør og mye humor.
Vi starter opp nytt kurs til høsten.
LoL er et gratis ledertreningskurs og trosopplæringstiltak fra Dypvåg, Tvedestrand og Holt menigheter til de som ønsker å bli med videre
etter konfirmasjonen i inneværende år, men kirkelig konfirmasjon er på ingen måte påkrevd for å være med på kurset.
Foran/Første rekke: Ordfører Marianne Landaas, Andre rekke (f.v.) Håkon Damsgård Tomter og Marie Aadnesen, Tredje rekke (f.v.) Madelén Myrvin Olsen, Amalie Evja Dalene og Halvor Emil Goderstad Hirschel-Haag, Bakerste rekke (f.v.) Johannes Ramleth Kvastad, Andreas Lunde Ramleth, ungdomsprest Robert Knudsen, Tomine Voje Aabel, Lone Monrad Rønningen og Marius Fjeldskår Songedal.
ANDAKT VED SOKNEPREST BJØRN NOME
DEN BLOMSTERTID NÅ KOMMER
Jeg er så heldig å bo i Dypvåg prestegård, og Eckhard sine grønne fingre har satt sitt preg på hagen som omgir oss.
Sommer på Sørlandet er noe helt unikt på kloden. Vi ser det kanskje ikke selv, men den varme og frodige sommeren med sjø og holmer og en stor rikdom i blomster og trær er noe veldig eksklu- sivt og enestående på kloden vår.
Vi snakker ofte om at juletida er lysets høytid, med lyset som tennes i mørket. Påska er livets høytid med livet som seirer over døden. Pinse, og den påfølgende sommeren er Kjærlig- hetens høytid. Der Guds godhet fyller verden, og vi kan ta imot alt det som er vakkert.
Jeg har vært på mange vakre plasser, og har mange vakre blomster rundt huset. Likevel er ingenting så vakkert og perfekt som du. Du som er et menneske. Så sammensatt av egen- skaper og muligheter, og så unikt i å kunne finne på ting og finne ut ting.
Jeg håper vi får glede oss over sommeren. Vi gleder oss over Sørlandet og Tvedestrand sin unike og eksotiske natur og idyll. Fremfor alt, at vi denne sommeren gleder oss ekstra over alle de vi har rundt oss.
En sommer med håp om å være mer sammen.
Etter et drøyt år med nedstengte ar- rangement og begrensninger på antall mennesker. Vi blir litt mer åpne om sommeren, og denne sommeren håper jeg vi blir det spesielt. Gud lar oss møte det vakreste i skaperverket hver eneste dag. Denne sommeren skal vi ta imot hverandre med venn- lighet, med kjærlighet og fremfor alt med nåde.
HVA ER KIRKEN?
TEKST: SOKNEPREST BJØRN NOME FOTO: ARKIV
TEOLOGISK EMNE:
Den kjente teologen og
SV-politikeren Berge Furre fikk dette spørsmålet en gang i en debatt. I Norge så snakker mange fortsatt om «Statskirk- en», kirken har vært en del av landet vårt i lang tid. Den har vært en del av den offentlige sektor. Selv var jeg en gang å regne som statstjenestemann.
Derfor har også debatten vært oppe flere ganger i mange år. Hele tiden har det vært en del av grunnloven at Kongen har hatt en kirke som stats- religionen. Den Norske kirke – eller,
«Statskjerka», som vi kalte den.
INGEN STATSKIRKE
Den finnes ikke lenger! Ordet henger kanskje igjen, men etter to storting som vedtok grunnlovsendringen så er det ikke lenger noen statlig, eller kongelig, kirke. Vårt kirkesamfunn heter Den norske kirke og er selvsten- dig, fortsatt det desidert største kirke- samfunn, men ikke statens. For få år siden ble vi prester flytta ut av statens lønnssystemer og vi er nå ansatt i Den norske kirke, en medlemsorganisa- sjon. Fortsatt så sier vi at vår kirke er en «Folkekirke» - et samfunn som rommer store deler av folket.
BISKOPEN ER SJEFEN
Vi er fortsatt en kirke med biskoper.
Det vil si at vi har en struktur med prester som har ulik myndighet i et hierarki. Jeg og Robert Knudsen er sokneprester og Ragnhild Floberg er prost, fortsatt prest men utøver mer ansvar for oss prester i prostiet, på vegne av Agder og Telemark bi- spedømme sin biskop, Stein Rei- nertsen. Både Biskopen, prosten og undertegnede er alle prester, men ulik myndighet og kan ta en del be- slutninger om hvordan kirken og hva kirken skal gjøre. Dette kalles for
en «episkopal» ordning. Det er den samme ordningen som vi deler med
det aller største kirkesamfunnet av dem alle: den Katolske kirke. Alle de nordiske folkekirkene, den Engelske kirke og de lutherske kirkesamfunn i verden er slik.
MENIGHETSRÅDET STYRER
Samtidig har vi menighetsråd, vi velger en gruppe mennesker som har ansvaret for den lokale menighet og kirke. Et sokn er et geografisk område som samler medlemmene i en menighet. I vår kommune er det tre sokn. (Vi har også et bispedøm- meråd, som velges samtidig og har en del myndighet over det som skal skje i et bispedømme –f.eks hvem som skal være prester i de ulike menighetene).
Ofte kan det være litt andre grenser for våre sokn enn de som er naturlige i en kommune som har gjennomgått en rekke endringer. Hos oss er for eksempel Østerå, en del av Holt sokn og ikke Tvedestrand eller Dypvåg. Bo- ligstruktur, samferdsel og andre ting har endra seg, men ikke grensene for soknet.
Menighetsrådet har en del ansvar og kan ta beslutninger på hvordan en god del av menighetslivet skal være.
Dette kaller vi for en «kongresjonal»
ordning (kongresjon er det samme som menighet.). En rekke frimenig- heter og kirkesamfunn er slik. For eksempel pinsemenighetene slik. (De kalles også gjerne for «presbyterian- ske» kirkesamfunn, det er fordi me- nigheten ledes av er råd av «eldste»
(presbyteros – er gresk og betyr
«eldste», disse rådene er ikke valgt på samme måte som våre menighetsråd).
Disse menighetene har full kontroll over sin egen virksomhet, og en menighet kan ikke være med på å ta beslutninger som påvirker andre slike fri-menigheter.
KIRKEMØTET ER ØVERST
I vår kirke har vi ikke lenger et Storting som øverste myndighet etter at det var slutt på statskirken. Vi har vårt eget
«storting». Det som vi kaller Kirke- møtet, er et organ som består av alle bispedømmerådene pluss biskopen og Stein Reinertsen, biskop i Agder og
Telemark bispedømme.
Ragnhild Eikeland Floberg, prost i Aust Nedenes prosti
noen få andre samiske representan- ter og en fra døvekirken. De er den øverste myndighet og vedtar en rekke nasjonale ordninger, og samtidig derfor hva som er teologien i kirken.
Det at vi i kirken vier mennesker med like kjønn er et resultat av at kirkemø- tet har bestemt av det kan vi gjøre og vedtatt ordninger for det. Vi teologer er kanskje ikke enige i alt, med kir- kemøtet eller med hverandre, men alle aksepterer likevel at ordningen finnes. (På grunn av samvittighets- grunner og teologisk syn, er det noen fritaksmuligheter for oss teologer å frasi oss enkelthandlinger, men må respektere at det skjer ved andre.) Et sentralt kirkemøte, kalles også for en synode, derfor er denne ordningen en «synodal» kirkeordning. Metodis- tene er eksempel på et synodalt kir- kesamfunn. Der en synode møtes og bestemmer ordninger for alle de ulike metodistmenighetene.
HVA SVARTE BERGE FURRE?
«Hva er kirken»? Lød spørsmålet til Berge Furre. Det er nemlig lett å bli litt forvirret, hva er vi egentlig? Vi er ikke en statskirke, men fortsatt en fol- kekirke, Vi har tre ulike måter å styre på, episkopal, kongresjonalistisk og synodal. Du som medlem kan velge, sitte i et menighetsråd og bestemme, prestene kan bestemme og et årlig kirkemøte bestemmer.
Hvordan vi skal organiserer oss og hvem som skal ha ansvar for hva, er det store spørsmålet som vi snakker mye om i kirken i disse tider. Mange har meninger og mange skal høres.
Det å omorganisere en stor organisa- sjon med flere millioner medlemmer og mange tusen ansatte er en stor oppgave og mange er uenige. Denne høsten skal mange uttale seg og avgi høringssvar om dette.
«Hva er kirken»? Berge Furre hadde ikke så lang tenkepause før han svarte
«Kyrkja er samfunnet av dei heilage».
Det var det riktige svaret. Å være kirke er mer enn bare modeller og organi- sasjon. Det er et verdensomspennen- de globalt samfunn. De kristne har alle slags språk og kulturer. De er i alle aldre noen er rike og noen fattige, men alle deler et slektskap i de helliges samfunn.
VISSTE DU?
Visste du at i vår trosbekjennelse som vi sier hver søndag, sier vi at vi tror på «en hellig alminne- lig kirke». På latinsk lyder det:
Sanctam ecclesiam catholicam».
Det vil si at når noe er katolsk – er det egentlig alminnelig – en kirke
som er for alle. Martin Luther, ønsket egentlig bare en reform av den katolske kirke, han ville fortsatt være katolsk og katolsk prest, men ble utstøtt av Paven og det resulterte i et eget Luthersk kir- kesamfunn. Likevel – vi er fortsatt
«katolikker» selv om Paven mener noe annet.
Mellom uendelig med frukttrær i landsdelen Limburg i Belgia står denne jern- kirken. Det er en
liten kirke men rommer flere mennesker. Med rustne jern-la-
meller som er smidd sammen skaper den en opplevelse av et rom som likevel rommer alt og alle rundt den.
Den utfordrer synet vårt på hvordan en kirke skal se ut, og også hvordan et kirkesamfunn skal være.
TINGSTED OG GUDEHOV I HOLT
TEKST: ARNE GUDDAL
FOTO: KNUT HOLT SANDBLOST
Før vi kunne kalle Holt ei bygd, rådet naturk- refter i siste istid slik at de forma heier og langstrakte daler til det vi ser dem som i dag.
Heiene er høyere inne i landet enn de som er ute ved kysten. Det skyldes delvis landhevningen mens isen trakk seg tilbake. Isen presset landet ned, der hvor det var mye av den, og landet hevet seg når isen trakk seg tilbake. Isen dekket en tid nesten hele Skandinavia og hadde en tykkelse på mer enn 3 km inne i Botnviken i nord Sverige. Siste istiden var for 8 – 10 000 år siden.
Isen smeltet først i kystbeltet i SørNorge og den nordiske urbefolkningen bosatte seg først helt ute ved kysten.
Går vi turer i Holtbygda i dag og ellers her langs kysten, så kan man flere steder se isskuringer i fjell hvilken retning isen hadde. Så trakk isen seg tilbake og det ble
avsetninger av grus og sand der hvor iskantelvene rant.
Holt er ei gammel bygd. Det er sikkert og visst. Det er ikke meg bekjent hvor gammel bygda vår egentlig er, men det har bodd folk her lenge.
Kanskje mer enn 2000 år?
Det er en del gamle oldfunn som tilsier og tidfester liv og virke fra før kristen tid (200 -300 e.kr).
Den bygda i østre Agder som har flest oldtidfunn er nok Fjære i Grimstad. Den var dominerende i oldtiden og lå nær kysten. Den var tettbygd i oldtid og gav mu- ligheter for både sjøfart og jordbruk. Holt gav også mu- ligheter i oldtiden. Gårdene vokste seg seint fram. Eldste gutten dreiv odelsjorda og de andre dro ut på handels- ferd og vikingtokt. Kanskje dro odelsgutten med ut også noen ganger? Det hadde vært interessant med kart og fortegnelse over dette i dag! Sjøen lå høyere da enn i dag og man kunne øst i
Holt seile helt inn til Fosst- veitfossen. Oldtidsfolket seila seg inn Lagefjorden, så til Songe- og Lundevann og videre opp elva. I sørvest i bygda kunne man seile helt opp til Langang. Man tror at de første innvandrere til Holts bygda kom fra øyene utafor og via de to sjøveiene.
Ved siden av jakt og fiske med spyd, pil og bue dyrka de opp jorda. Det var korn av enkel sort i begynnel- sen. Folket som levde opp, utvikla kultur og samhørig- het i samfunn. Det ble reist tingsted, gudehov og anlagt flere gravrøyser.
I vestenden av Goderstad ved Dalene, der et større sandtak er gravd ut i dag, var
«Tingstedet» og gudehov.
Dette hadde sannsynlig tolv
«tingsteiner» i en ring og representerte hver og en en tingmann den gangen. Her kalte de bygdefolket sammen
til ofring og tingrett. De var der når noe skulle minnest og rådslåes. Og hvis noe stod på, så kom de sammen og blota til gudene. F.eks i forbindelse med feiring av før hedensk jol.
Det er funnet flere gravrøy- ser i området og funnene her var fra oldtids arkeo- loger. De indikerer at det i tidligere tider har vært grav- plyndring. Der er funnet leirkarskår, brente bein og kol samt andre gjenstander som vitner om bålbren- ning og en gravskikk med gravgaver.
En del av steinene som stod ute i Dalene er flyttet til ved parkeringsplassen utenfor Holt kirke. Dette ble gjort for å sikre at steinene fortsatt kan «tale» sin historie, men ikke fra et opprinnelig sted hvor utrasing kunne ha ødelagt hele kulturminnet.
Gravsteinene fra førkristen tid (200-300 e.kr) er en tre- kantgrav med helleliknende stein i midten.
Gamle Songevei 299, 4909 Songe. Tlf. 37 15 53 05 http://hellerdals.no
NYTT FRA
KIRKEVERGEN
Tvedestrand kirkelige fellesråd har mange bygninger og eien- dommer å ta vare på og det er kirkevergen som har til oppgave å overvåke og sørge for at det som skal gjøres med disse blir gjort.
Budsjettet kunne vel godt ha vært større og det ble endel for den nye kirkevergen, Torfinn Bø, å sette seg inn i. Slik er situasjo- nen nå:
Riksantikvaren har nå godkjent fellesrådet plan for universell adkomst til Dypvåg kirke. Det er skrevet kontrakt med Oveland Utemiljø og arbeidet starer senest 9. august.
Gulvet i Dypvåg kirke er nettopp malt. Det var siste del av prosjektet med å skifte ut de gamle rørovnene som stod på gulvet under kirkebenkene, med ovner som er festet under setet på kirkebenkene.
Det gjennomføres i disse dager en kartlegging av tilstand på alle kirkebygg i Norge. Det er Arbeidsgiverorganisasjon
for kirkelige virksomheter (KA) som står bak kartleg- gingen. Det er fire år siden en tilsvarende kartlegging ble gjort. Tilstandsdataene er en viktig del av KAs arbeid med å dokumentere og arbeide for gode rammevilkår for kirkebyggene. Vi har fått et spørreskjema som skal fylles ut for hver kirke. Kartleggin- gen gjennomføres som en egenkontroll.
Nytt i år er at vi også skal kartlegge hvor mye vi har av utvalgte kategorier av kirkekunst og inventar.
Den delen av kartleggin- gen er en del av et nasjonalt prosjekt der KA sammen med Riksantikvaren ønsker bedre oversikt over både omfang og tilstand på kir- kekunsten. Det vil gi bedre grunnlag for å jobbe stra- tegisk med bevaring av disse verdiene og utvikling av kritisk fagkompetan- se. Våre to kirkegårdsar- beidere, Arvid Andersen og Knut Holt Sandblost, har god oversikt over våre kirkebygg og kirkekunst, og bistår kirkevergen med disse kartleggingene.
Arbeidet med tak og tårn på
Holt kirke er kommet i gang igjen og vil fortsette utover sommer og høst. Det er mye som skal gjøres dette året.
Arbeidet utføres av svært dyktige håndverkere fra Bøylestad Moen AS, i tråd med kravene fra Riksanti- kvaren for fredede bygg.
Muren i Prestebegravelsen på Holt kirkegård ramlet ut i vår. To dyktige karer fra Oveland Utemiljø sørget for at den er satt opp igjen.
I løpet av vinteren har kir- kegårdsarbeider Arvid Andersen restaurert to av de gamle portene på Holt kirkegård, porten mot Tjuvåsen og Den andre porten!
I forbindelse med oppussing av kapellet i fjor, kom Renate Rømyr med bein og vanger til en Golar-benk med bord.
Delene var delvis ødelagte.
TeamTec spanderte repa- rasjon og overflatebehand- ling, og Arvid har laget ny bordplate, ryggstø og sete til benken. Nå er begge deler på plass på Tvedestrand kirkegård.
Det er gjennomført dugnad på alle kirkegårdene med stor innsats og mye som ble gjort. Det er til stor hjelp for oss i arbeidet med å holde kirkegårdene pene. Vi gjør det vi kan med de begren- sende ressursene vi har for at alle kirkegårdene skal være velstelte og pene. Vi ønsker at det skal bli en god opplevelse som mulig for alle som kommer til kirke- gårdene, både de sørgende og de som bruker kirkegår- den til rekreasjon.
Tusen takk til alle som bidrar på ulik måte for kirkebygg, kapell og kirkegårder!
TEKST: TORFINN BØ, KIRKEVERGE FOTO: ARKIV
Over: «Prestebegravelsen» på Holt kirkegård
Under: Port på Holt kirkegård
Nye benker ved Tvede-
TEKST:TOR SØRLIE FOTO: PRIVAT
Den nye kirkevergen, Torfinn Bø har allerede sittet i still- ingen i to måneder. Etter avtale møtes vi på kontoret hans rett etter lunsj.
Det virker som om de har hatt det muntert på pauserommet, og stem- ningen i huset er lett. Han begynner samtalen med å bemerke det gode miljøet i staben – med hyggelige med- arbeidere, som har utpreget lagfølelse og dugnadsånd. De gir også uttrykk for å være fornøyd. Tilfredshet kjenner han for sin egen del i flere henseende. Det er flere store pro- sjekter som det blir arbeidet med her lokalt i kirkelig regi, og de var godt i gang allerede da han tiltrådte, så han har sluppet å sette alle prosessene i bevegelse.
I Tvedestrand kommune har kirken god oppslutning av frivillige, som yter viktige bidrag. Det preger de for- holdene han har møtt her. Sammen med de ansatte gjør de frivillige en stor innsats. Problemene med tak og tårn i Holt kirke er blitt håndtert med svært grundig forarbeid.
Dypvåg fikk nytt orgel i fjor, og nå
er planen for etablering av univer- sell adkomst til Dypvåg kirke blitt godkjent. Videre trekker han eksempelvis fram hvordan frivilliges innsats preger arbeid med trosopplæ- ring, dugnad på kirkegårdene og med menighetsbladet.
Når Kirkedøras utsendte utfordrer ham til å si noe om opplevelsen sin av kirkens økonomi, viser han ingen tegn til stress. Imidlertid innrømmer han at økonomien er stram. Regnska- pet for 2020 skal straks legges fram for fellesrådet, men det er positivt. For driftsutgiftene ble noe mindre enn budsjettert, og inntektene fra feste- avgift for gravplasser ble høyere enn medregnet. Forslag til ny organisering av Dnk ble lagt fram i vår, og det innebærer vesentlige endringer. Her håper Torfinn at alle ansatte i kirken kan komme under samme arbeidsgiver. Han ser fram til at Kirkerådet behandler saken på sitt
TORFINN ER I GANG
Gulrotvasking i Bolivia
Fra 4000 meter over havet til 0. Kon- trastene er store mellom Bolivia og Tvedestrand....
ekstraordinære møte i juni. Kirkerådet vil i etterkant sende ut et høringsnotat til alle menighetsråd. Mye tilsier at det i stedet for dagens kirkelige fellesråd i hver kommune, blir det opprettet et prostifellesråd for flere kommuner.
Kirkerådet må avgjøre formelle kriterier for valg av daglig leder for de nye rådene. Torfinn ser det ikke som realistisk at en finner en løsning som alle blir tilfreds med, og saken er beheftet med sterke meninger. Men heller ikke dette virker han merkbart stresset av. Litt overraskende uttrykker han å være fornøyd med at kirken har så stor oppslutning som den har. Han understreker at kirkens arbeid med ungdom er av stor viktighet og at det bør ha høy prioritet.
Men kirken har stor oppslutning i til- knytning til gravferd, interesse for og bevaring av kirkebygg. En folkekirke må også legge til rette for personlig felleskap, levende menighetsliv og
”mer himmel på jord”. Torfinn ser det som viktig at kirken ikke blir en intern klubb.
Han har sin faglige bakgrunn fra studier i teologi og misjon, og han har ekstrautdannelse i verdibasert ledelse. Han har alltid hatt et aktivt forhold til kirken og synes stadig at det er fint å være på gudstjeneste. I tiden mellom 1985 og -89 arbeidet han som misjonær i Sør-Ameri- ka, nærmere bestemt i Bolivia. Han måtte da ikke bare lære seg spansk, men også bli fortrolig med en annen kultur, en ukjent sosial kodeks og liv i ”tynn luft” opptil 4000 moh. For- holdene var preget av store kontraster
mellom utbredt fattigdom og ekstrem rikdom. Arbeidet innen misjonen omfattet bygging av bibelskole, arbeid som pastor i menighet og med evan- gelisering. Oppgaver kunne dreie seg om alt fra sosialt arbeid, kontakt med myndighetene, helse, jordbruk og landbruksutdanning med støtte fra Norad. Et år før tilbakekomsten til Norge arbeidet han i misjonen på et administrativt plan og fortsatte med det etter at han kom hjem. Det kunne da være mye personalarbeid og re- kruttering og oppfølgning av personer som reiste ut for å hjelpe.
Av familie har Torfinn Bø fire barn og to barnebarn. Hans kone kommer fra Arendal. På fritiden liker han seg på sjøen og slapper godt av når han er i båten. Dette har han hatt med seg
siden oppveksten i Rogaland. Om vinteren liker han å gå på ski, og i sommerhalvåret kan han gjerne sykle en del. Han håper at han vil kunne bruke sykkelen sin litt mellom boligen i Arendal og kirkekontoret i Tvedes- trand. For øvrig er han fotballinter- essert og kan hygge seg med kamper på fjernsyn, men han er heller ikke fremmed for å sitte på tribunen.
Avslutningsvis uttrykker han et ønske om at kirken kan støtte og romme liv og opplevelse for det hele mennesket og eventuelt skape arenaer der en kan dele livserfaringer og snakke om de store spørsmål i livet.
De seksti minuttene intervjuet varer, forløper fort. Ved ettertanke erkjenner jeg et ønske om å snakke mer med denne mannen.
Okser i arbeid.
Holt menighetsråd er både imponerte over og takk- nemlige for all den frivil- lige innsatsen som legges ned i Holt menighet! På hvert årsmøte fremover vil vi derfor gi en liten på- skjønnelse til en av dere.
Årets blomst går til Karin Lilleødegård, som har vært kasserer for menig-
hetsrådet i en årrekke.
Karin har et brennende engasjement for ungdom og er en viktig ressursper-
son i ungdomsprestens ressursgruppe.
Tusen takk for alt du bidrar med, Karin!
ÅRETS
FRIVILLIGHETSBLOMST
Ein fin liten blome i skogen eg ser I granskogen diger og dryg Og vent mellom mose og lyng han seg ter
Han står der så liten og blyg.
Med varme og innlevelse sang Sven Inge Marcussen om den lille blomen i skogen. Det var nyttårskonsert og Tve- destrand kirke var stappfull. Publikum visste ikke at solisten hadde permisjon fra sykehuset, med 40 i feber. I sam- spillet med Tvedestrand Mannskor, ble det en uforglemmelig opplevelse.
Dette forteller mye om ildsjelen, som bruker mye av sin tid i frivillig arbeid.
Har han lovet å stille opp, så gjør han det.
NATURVERN
Historien om den lille blomen i skogen, passer veldig godt for Svein Inges verdier. For selv om du er liten og usynlig, så er ingen ubetydelige.
Det gjelder alt fra blomster og bier, til skapninger på to og fire bein, med eller uten vinger og fjær.
- Det er viktig å være stolt av den du er og spille på lag med naturen og hverandre. Jeg brenner for å lære de unge å verne om naturen. Gjerne ved å besøke skoleklasser og barnehager. De må forstå samspillet mellom insekter og dyr, blomster og vegetasjon og ikke minst oss mennesker. Alle er avhengige av hverandre. Ei humle kan kun leve en time uten mat, men da må ho finne riktig mat. Derfor må vi framelske mangfoldet.
En av hans store drømmer er å få til
en artsbiotop, på den store haugen mellom nye E18 og den nye veien mot Fiansvingen. Vi sitter i parken ved Shell på Grenstøl og han peker ivrig over motorveien.
- Der kan vi få Norges største in- sekthotell. Det vil bety enormt for artene som etablerer seg og det vil skape god reklame for distriktet vårt.
Tenk å kunne ta med barna dit på en oppdagelsesreise.
SE PÅ FAULA
Sven Inge innrømmer at han er nerd.
Spesielt når det gjelder fugler, eller faul, som det heter i Tvedestrand. Akkurat hjemkommet fra en tur til Østlandet kan han vise bilde av en hubrounge, som han holder i hendene.
- Ingenting kan erstatte gleden ved å se med egne øyne vakre og sjeldne skapninger. På en ekspedisjon til Nord- kinn-halvøya i Finnmark var målet å se ei snøugle. Det var helt fantastisk da ho dukka opp, etter 30 timers leting.
Du lærer mye av å se på faulelivets sykluser. Visste du at Blåmeisen trenger Supermat i perioder? Når de har unger holder det ikke å ete faulefrø. Da må de ha insekter, eller larver.
Et annet prosjekt han og andre entu- siaster har brukt mange timer på, er å lage bok på 450 sider for Norsk orni- tologiforening, avd. Aust-Agder.
- Fauleforeninga ble starta i Holt for 50 år siden. Boka er historier om faul og faulefolk i Aust-Agder, fra midten av 1800-tallet og fram til i dag.
TRUBADUREN
Men ynskjer du ikkje i prydhagen ståDer folk kunne skoda på deg?
-Å nei, eg trivst best mellom ringe og små
Eg føddest til skogblome eg Med en varm stemme og et usedvan- lig godt grep rundt gitarhalsen, kan Sven Inge trollbinde store forsamlin- ger. Repertoaret favner alt fra salmer til Erik Bye og Bob Dylans «Make you feel my love». Den norske versjonen
TRUBADUREN, NATUREN OG ILDSJELEN
TEKST: SVEIN SCHØGREN FOTO: PRIVAT
Sven Inge Marcussen med en hubro-unge som han nylig møtte...
kunne vi høre fra Fjellkirka på Risøya, i bryllupet til byens Blomster-Liv og Torgeir. Skogblomen Sven Inge trives best med intimkonserter.
- Det er også en ære å bli spurt om å synge i en begravelse. Det blir min måte å gi personen en siste klem, sier han, litt blank i øyet.
Likevel røper han at den største musi- kalske opplevelsene var i samspill med mannskoret.
- Jeg glemmer aldri da dirigent Rickard Borge hadde laget et eget ar- rangement for min stemme, til sangen
«Mitt hjerte alltid vanker». Å framføre den, sammen med Tvedestrand mannskor, var en magisk opplevelse.
LAGSPILLER
Sven Inge er medlem i Tvedes- trand menighetsråd. Der er det mye dugnad og mest kjent er «aksjon kapellrenovering».
- Alt går lett med den flotte gjengen i menighetsrådet. Skal noe gjøres og du ber om en hånd i været, så kommer det minst to. Vi har det moro sammen og det dannes gode vennskap. Det beste vi som mennesker kan gjøre er å glede andre. Å jobbe dugnad og bidra i frivillig arbeid er så meningsfylt.
Det utvikler sjela vår. Du vokser som menneske ved å bidra til noe, uten å forvente betaling.
Han avviser at medlemmene i menig- hetsrådet må være spesielt dedikerte i sin tro.
- Rådet representerer et tverrsnitt av medlemmene i Den Norske Kirke.
Og den består av mennesker med tro og tvil. Vi måler ikke graden av hver- andres tro, men ønsker å bidra i en viktig institusjon for folk flest
Han fortsetter med å fortelle om tiden i marinen. I en ubåt er det også viktig å spille på lag. Alle mann har sin plass og sine oppgaver. Likevel ble befal og menige behandla som likeverdige. Det
ble et fantastisk godt kameratskap.
SER LYST PÅ LIVET
Det er vanskelig å tro at denne godmodige mannen har drevet med kickboksing. En sport som forbindes med aggresjon og sinne.
- Kickboksing handler ikke om å være slem, men jeg klarte ikke helt å hente fram de rette følelsene, som er nødvendig for å bli god i denne sporten.
Det er noe helt annet hvis du gir en ørefik til noen, som kan ramme både fysisk og psykis. Og det er også vondt for den som mister besinnelsen og slår.
En smerte som varer lenger enn den fysiske. Derfor er min filosofi at vi må dele ut godhet og kjærlighet. Da får du godhet og kjærlighet tilbake. Prinsippet om å høste det vi sår, gjelder alltid.
Sven Inge beskrives som en god venn, som alltid stiller opp. Har du krise i livet så er det bare å ringe, uansett når på døgnet det måtte være. Til tross for utfordringer i eget liv, så er han likevel ekspert i å se lyst på livet.
Selv er han for beskjeden til å si så mye om dette, men understreker at han setter venner høyt. Og ikke minst så betyr familien mye for han. Tre sønner og to bonusdøtre, ja han har omsorg for hele storfamilien.
Sven Inge Marcussen med en hubro-unge som han nylig møtte...
TEKST: TOR SØRLIE FOTO PRIVAT
«KIRKEMUSIKK ER SOM Å SETTE FILMMUSIKK TIL LIVET»
Etter at Sissel Andre- assen sluttet som organist, var det noen her i redaksjonen som kjente bekymring for den lokale kirkemusik- ken framover. Derfor vakte det lettelse da vi ble kjent med at ny organist allerede var ansatt, en ung mann fra Hidra og Flekkefjord
Earling Nikolaisen er en aktiv person og har det siste året vært opptatt med kirke- musikkstudiet ved NTNU, altså i Trondheim. Derfor fikk vi en samtale med ham først da studieåret var avsluttet og han var tilbake på Sørlandet for sommeren Første dag på Sørlandet og i ny jobb ble en full arbeidsdag
for ham på Kirkekontoret i Tvedestrand etterfulgt av iherdig dugnadsinnsats i Tvedestrand kirke. For hans del dreiet det seg nærmere bestemt om pussing av sølv.
Skal si det skinte! Sognepres- ten dimmiterte ham for den siste halvtimen, og vi flyttet oss ut i kveldsolen på benken foran kirken for en prat.
Den siste tiden før han forlot Trøndelag og dro sørover, hadde Earling avlagt flere eksamener. Vi mistenker ham for å ha døgnet sist natt, eller så godt som! Men han er midt i 20-årene og lar seg ikke prege av sånt.
Han har drevet med aktiv musikkutøvelse siden 2004, og allerede som 12-åring påtok han seg oppgaver
som organist. Imidlertid er det piano som hele tiden har vært hovedinstrumen- tet hans. Fra UiA har han en bachelor-grad i utøvende klassisk piano og senere en mastergrad i det samme.
I løpet av vårsemesteret 2022 vil han ha fullført fire års utdanning til kantor og vil da se tilbake på en musikalsk yrkesutdanning av ti års varighet!
Earling snakker lett og raskt uten nøling og virker både mentalt og fysisk sterkt tilstede. Og han framstår som et utpreget reflektert menneske. Det ligger tanker bak det han sier, enda så fort det går. Han grunner litt over sin egen prosess og ut- viklingen sin i profesjonen han har valgt. Det er ingen tvil om hva han vil bruke yrkeslivet sitt til. Men han innrømmer at det var tungt Orgelet i Dypv åg blir lite i forhold til det Earling har øvd på under studiet, nemlig det i Nidarosdomen.
Earling Nikolaisen, den nye organisten i kirkene våre liker seg aller best ved pianoet...
«KIRKEMUSIKK ER SOM Å SETTE FILMMUSIKK TIL LIVET»
å komme til Trondheim i fjor høst for de siste to årene av kirkemusikkstudi- et. For da kom han til en by som var stengt på grunn av koronapandemien.
«Den levende musikken oppstår i nuet»! sier Earling
«Den formidles fra utøver til tilhører i form av indivi- duelle og felles opplevelser.»
«Kirkemusikk er felles- skap,» poengterer han,
«og sangen er det sentrale.
Musikken skal invitere og inspirere til sang. Som kir- kemusiker er man med på å sette filmmusikk til livet.
Kirkeorgelet er som et helt orkester og kan beskrive et
vidt landskap. De senere årene har orgelet som in- strument faktisk økt popu- lariteten sin betydelig – bl a med orgelklubber for barn og ungdom, og det er ikke vanskelig å forklare. Musikk gir inntrykk og uttrykk av en ekstra dimensjon. Å spille i kirken gjør at man kommer tett på livet,» fort- setter Earling. «Der ordet slutter, tar musikken over.»
Som pianist ligger musikken til Chopin og Schubert hans hjerte nærest, men på orgelet er tonene til Bach og César Franck helt sentrale.
Som en viktig del av sitt profesjonelle virke driver
han en god del med fre- elance-virksomhet. Det er viktig for ham å ha dette ved siden av studier og fast stilling. Stillingen han har fått her i Tvedestrand, er på 40 % og skal i hovedsak dekke kirkelige handlinger.
Det første året blir det neppe tid og anledning til nye prosjekter, men han ser en mulighet for at han vil spille litt under åpen kirke i sommer, «musikk til lunsj»
Earling har sitt eget hus og eiendom på Justøya i Lillesand. Med oppvek- sten på Hidra og en far som driver marina, har det falt ham naturlig selv å ha båt.
Det dreier seg her om en gammel sjekte.
Forøvrig er han interessert i kunst og antikviteter, så det er lite av det som befinner seg i huset hans, som var nytt da det kom dit. Han in- teresserer seg for forbindel- ser mellom bildende kunst og musikk fra perioder opp gjennom historien.
Han er oppkalt etter sin oldefar på morssiden.
Siden faren hans bodde en periode av oppveksten i Brooklyn, skrives navnet på en annerledes måte. Han står alene om denne stave- måten i Norge, antageligvis i Skandinavia og kanskje i hele Europa. Earling ser fram til sommeren med jobb i Tvedestrand, og han har opplevd å få en fin velkomst av kirkestaben.
Ekte tresjekte må til! Earling kjøpte den av en fisker.
TEKST: TOR SØRLIE
FOTO: GUNN MARIE BORDING
DIAKONI -
OGSÅ FOR DEG OG MEG ?
I anledning Diakoniens Dag 2021 arrangerte Diakonhjem- met et digitalt møte om erfa- ringer fra pandemien. Dagen etter brakte Vårt Land intervju med adm. dir. ved Diakon- hjemmet, Ingunn Moser.
Hun forteller at diakoni forestår en viktig beredskap i krisesituasjoner.
Diakoni er noe av Kirkens virksomhet utenfor gudshusene, der mennesker i hverdagen befinner seg med livene sine.
Diakoni kan forestå tilbud innen helse, omsorg og velferd og innebærer at Kirken er tilstede – på sykehus, sykehjem og omsorgsboliger, i sam- taletjenester, språkopplæring og inte- greringstiltak og i tjenester for barn, unge og familier.
Koronakrisen har bidratt til å tydelig- gjøre diakoniens roller og betydning.
Dette viser at det blir feil å omtale Kirken som om den bare er guds- husene. Diakoni kan eksempelvis være tilbud om å handle mat, tilbud om digitale samtaler individuelt og i gruppe og møter utendørs.
Kirkerådets utkast til plan for diakoni til Kirkemøtet i 2019 ga følgende definisjon: Diakoni er Kirkens om- sorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom
nestekjærlighet, inkluderende felles- skap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.
Planen benevner diakoni som et grunnleggende utgangspunkt for gjen- sidighet, jevnbyrdighet og respekt for medmenneskers verdighet. Diakonien utføres i mellommenneskelige relasjo- ner, er finstemt på mottakerens behov og preget av jevnbyrdighet, der begge parter på sine måter både kan gi og ta.
Arbeidet skal forestås av leke personer uten formell kompetanse, har et spesielt ansvar der få eller ingen bryr seg, og på områder som samfunnet ellers ikke ivaretar, eksempelvis rettet mot ensomhet, sorg og utenforskap.
Det er ønskelig at basispunktet for diakoni ligger i menigheten.
Urettferdighet, lidelse og ondskap kan slik bli møtt med tyngde fra Guds godhet og kjærlighet. Diakonal atferd er lyttende, positivt interessert og ikke
argumenterende, konfronterende eller preget av å overbevise sin neste. Arbeidet gjenspeiler troen på Jesu eksempel.
Økt bevissthet om og kompetanse på diakoni tilstrebes både blant ansatte og frivillige i Kirken. Det gjelder både menigheten som fellesskap og det enkelte medlems liv som kristen.
Som mennesker er vi til i kraft av hverandre og kalt til gode fellesskap.
Vi er skapt til å tjene hverandre og til å ha omsorg for hverandre og forvalte Jorda til felles beste.
Diakonalt arbeid innebærer å kjempe for likeverd, solidaritet og rettfer- dighet. Det skal motvirke hold- ninger som tillater fordommer og marginalisering.
Vi skal våge å stille oss på de svakes og utsattes side og ta de fattiges og un- dertryktes parti. Vi skal innta en rolle i forsvaret av mennesker som er fratatt sine rettigheter.
En viktig del av kirkemedlemmers diakonale innsats kan finne sted uten sterke krav om at den er organisert innenfor en formell struktur. Akti- viteter kan springe ut av enkeltperso- ners eller gruppers frie initiativ. Slike former for diakoni må anerkjennes og vies en selvskreven plass i menigheten.
- FOR DET VAR IKKE HUSROM FOR DEM
TEKST: TOR SØRLIE FOTO: INTERNETT
Sjefredaktør Are Brean i Tidsskrift for Den nor- ske Legeforening, lederartikkel (i tidsskriftet nr 9 2021); Om aktuell mangel på nasjonal ansten- dighet – med bibelsk sideblikk :
I utgangspunktet har alle som oppholder seg i Norge, lik rett til akutt helsehjelp, også til fødsel. Men noen er likere enn andre.
For papirløse flyktninger
og EØS-borgere uten europeisk helsetrygdkort må selv betale for hjelpen.
Det kan bli dyrt.
Bare for en fødsel kan regningen bli sekssifret.
...han ble tre år...
Det er godt dokumentert at frykt for kostnadene har hindret fødekvinner uten betalingsevne i å søke hjelp.
Siden papirløse gravide og barn heller ikke har rett på fastlege eller oppfølg- ning, blir retten til helse- hjelp i svangerskap, fødsel og barseltid for mange kun illusorisk.
Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av FN, senest i 2020, for sin restriktive praksis. Allerede i 2015 var saken oppe i Stortinget.
Men fortsatt sørger et uklart regelverk og uklare politiske signaler for en svært ulik
praksis for betalingsinnkre- ving mot fødende kvinner ved landets sykehus.
For over 2000 år siden ble en høygravid utenbys gjest i et annet land forvist til nærmeste stall for å føde.
I dag bør vi ha kommet lenger.
Et likeverdig tilbud til alle fødekvinner og nyfødte i landet handler om grunn- leggende menneskerettig- heter i livets mest sårbare timer,
– og det handler om nasjonal anstendighet.
...Flyktningstrømmen fortsetter...
Dypvåg menighetsråd har vedtatt å holde Åpen kirke mandag - fredag fra 5. juli til 30. juli kl 12-16.
I år som i fjor vil kantor Hans v d Meijden sitte og spille på det nye orgelet i Dypvåg kirke mer eller mindre hele tiden (men
kan bli forhindret i tilfelle begravelse).
Dette var en stor suksess i fjor med til sammen 480 besøkende. Det vitner om stor interesse for orgelet og kirken. Flere kom tilbake flere ganger for å høre mer musikk. Tiltaket ser ut til å ha truffet et behov hos både fastboende, sommergjester og andre. Noen har kalt det en ”åndelig ladestasjon”!
Tvedestrand menighetsråd har også vedtatt å holde Åpen kirke i Tvedestrand.
De følger samme tradisjon fra flere år med Åpen kirke i juli måned og håper på gode besøkstall også i år.
Tvedestrand kirke holdes åpen fredager og lørdager i juli måned, fredager kl 12-16 og lørdager kl 11-15.
Medlemmene av menig- hetsrådet og andre frivil- lige fordeler disse dagene
mellom seg.
Vi regner med at gode smit- terutiner mot Covid 19 vil fungere godt i år også.
VELKOMMEN TIL
ÅPEN KIRKE
HOLT KIRKE SITT
GAMLE ORGEL FRA 1840 RESTAURERES
TEKST: ARNE GUDDAL
FOTO: ARNE GUDDAL/ HANS V.D.MEIJDEN
Orgelbygger Peter Adolph Albrechtsen bygde i 1840 det ærverdige orgelet i Holt kirke. Orgelet er ett av to i Holt kirke.
Orgelbyggeren var født i Holbæk i Dan- mark og kom til Norge i 1835.
Det har i lengere tid pågått ett utsøkt presisjonsarbeid i restaureringen av det gamle Albrechtsen orgelet i Holt kirke. Riksantikvaren har gitt organist og orgelbygger Hans van der Mejiden tillatelse til arbeidet med orgelet og han har til nå brukt 530 timer.
Hans van der Meijden er opprinnelig fra Nederland, men kom til Norge i 1999 og tiltrådte som kantor i Tvedestrand kommune.
Sin utdannelse har han fra Rotterdams Conservato- rium, hvor han studerte orgel hos Andre Verwoerd.
Etter å ha fullført dette studiet, studerte han liturgi, hymnologi, improvisasjon og sang ved konservatoriet i Leeuwarden, hvor han også
tok hovedfag i kordireksjon.
Han har videre gjort flere CD-innspillinger.
Han har bygget eget huspi- peorgel, restaurerte Olsen
& Jørgensorgelet i Laget (2006-2008) og jobber for tiden med å lage ny maga- sinbelg til Albrechtesenor- gelet i Holt kirke. Målet er å bli ferdig med det i år.
Deretter starter han et nytt prosjekt: Bygg av et lite kisteorgel med tre registre til gravkapellet.
Han har vært sentral i prosessen med å få på plass nytt orgel i Dypvåg kirke i 2019.
I 2001 ble Albrecht- sen orgelet restaurert av brødrene Schrøder fra Snertingdal. Allerede tidlig etter restaureringen kom det fram feil som førte til at deler av orgelet måtte re- staureres på nytt. Hans van der Meijden med tillatelse fra riksantikvaren har gjort en del av dette arbeidet, mens orgelbygger Flentrop Orgelbouw fra Nederland
fikk ansvar for metalpipene.
Belgen og kasse til ny vifte ble bygd ved vår kantor Hans van der Meijden på verkstedet sitt. Materia- let er furu, limt sammen på en gammel måte, med beinlim som også ble brukt da orgelet ble laget i 1840 Bilde 1-Denne prosessen var tidskrevende da limkullene måtte varmes mellom 65-75 grader, i tillegg måtte delene som skulle limes sammen varmes for å få det beste re- sultatet. (bilde 1 og 2) Delen ble sammenføyd med
lin og okseskinn (bilde 3 og 4) Vindkanalen ble bygd i eik (bilde 5)
Albrechtsen utførte oppdrag som orgelbyg-
ger i store deler av Norge.
Totalt bygde han 24 nye orgler i landet. Det største instrumentet ble levert til Nykirken i Bergen i 1853, og hadde 31 stemmer.
Blant andre viktige orgler kan nevnes instrumente- ne han bygde til Mandal kirke (1840), Hospitals- kirken Trondheim (1841), Strømsø kirke (1845), og Hans van der
Meijden
2
1
3
4 5
6 7
Slottskapellet Oslo (1845).
Flere av Albrechtsens in- strumenter er bevart og restaurert, blant annet orgelet i Hospitalkirken i Trondheim. Disse orglene vitner om gjennomgåen- de høy kvalitet og kresen matrialbruk.
Smedekteparet Monica og Benjamin Kjellman- Chapin fra Nes Verk laget fire nye store hengsler til belgen, samt nye hengsler til lukene på baksiden til orgelet, som brukes til stemming av re- gisteret Trompet.
Det er en ‘tradisjon’ at or- gelbyggeren skriver navnet sitt på en hemmelig plass i orgelet. Dette har Hans også gjort. Innerst i belgen, usynlig, har han skrevet denne teksten:
HANS VAN DER MEIJDEN ORGANI PVLSATOR ATQVE DIRECTOR MVSICAE APVD TVEDESTRAND FECIT. ANNO DOMINI MMXXI
(Laget av Hans van der Meijden, organist og kantor /kirkemusikalsk leder i Tve- destrand i Herrens år 2021) Hans van der Mejiden er
8
ivrig interessert i faget sitt og gjør en spesiell innsats for menighetene og kultur- minner i området vårt.
Restaureringsarbeidet har kommet i sluttfasen: belgen er nesten ferdig og de re- staurerte pipene ligger i kasser på orgelgalleriet. Vi ser fram til at orgelbyggeren kan komme til Norge igjen for å finpusse den siste delen sånn at vi kan bruke orgelet igjen til glede for organisten og menigheten. Hans håper at Covid-19 pandemien gir seg snart slik at resten av arbeidet kan gjøres.
Det er mange fag som skal “spille” sammen for at orgelet kan “fløyte” våre kjente salmer igjen fra Al- brechtsen orgelet. Alt fra
møbelsnekring til musi- kalske trakteringer med Bethoven og Bach sine nydelige musikk.
Albrechtsen fikk sin utdanning som orgel- bygger hos orgelbygge- riet Marcussen & Reuter i Danmark. I 1835 kom han til Norge, og året etter etablerte han seg som or- gelbygger i Christiania sammen med sin tidligere kollega Jens Christensen. I 1838 ble verkstedet flyttet til Trondheim. Samarbei- det med Christensen varte til 1845. Fra 1849 oppholdt Albrechtsen seg hovedsake- lig i Bergen, før han flyttet tilbake til Danmark i 1857.
Albrechtsen døde i 1859, etter en tids sykdom.
Albrechtsen var klassisk orientert. Denne holdnin- gen hadde han nok fra sin læretid hos Marcussen &
Reuter. Nye idéer om or- gelbygging og orgelestetikk som rørte seg i tiden, for eksempel bruk av svellskap i orglene (sjalusiluker for dynamisk variasjon), lot han seg bare delvis påvirke av.
I tillegg til produksjon av nye orgler og vedlikehold og ombygging av eksisterende, fikk Albrechtsen betydning for den norske orgelkul- turen gjennom opplæring av nye orgelbyggere.
Etterfølgerne Claus Jensen, Amund Eriksen og Paul Christian Brandtzæg bygde flere enn 120 orgler til norske kirker i løpet av en 40-årsperiode. Claus Jensen, som ble den av Albrechtsens medarbeidere som videre- førte virksomheten, utviklet seg til å bli en av Norges mest anerkjente og respekterte or- gelbyggere. I det hele tatt gav Albrechtsens arbeid viktige impulser til at en norsk pro- fesjonell orgelbyggervirk- somhet ble etablert.
Kilde: Hans van der Mejiden/
Harald Riise NTNU.
Nr 8 Belg kasse og ferdig
Lørdag den 12. juni ble det gjennom- ført aktivitetsdag og sommeravslutning for konfirmantene fra Holt, Dypvåg og Tvedestrand på Hove på Tromøya.
Våre 37 fantastisk flotte konfirmanter møtte for- ventningsfulle opp på Hove.
Vi kom riktignok litt skjevt ut da det viste seg at Hove Triatlon gikk av stabelen samme dag. Dette skapte selvfølgelig litt småkaos i trafikk og parkering og førte til at konfirmanter og prester ble spredt for alle vinder, men til slutt var alle på plass og dagen kunne begynne.
I samlet flokk møtte vi noen blide representanter for leir- skolen på Hove (TrollPark Hove) som hadde forberedt to ulike aktiviteter. Det var duket for Lazertag og også Klatrepark med zipline.
Konfirmantgruppen ble delt
i to, der den ene gruppen ble utstyrt med lazerrifler og sensorer og sendt ut i striden blant Hoves bygg og bunkere fra 2. verdens- krig. Den andre gruppen fikk utdelt hansker, hjelmer og karabinkroker og etter grundig gjennomgang og opplæring var snart tretop- pene i klatreparken på Hove fulle av blide konfirmanter.
De to prestene fordelte seg også på de to aktivitete- ne. Her ble det en veldig naturlig fordeling da det viste seg at den ene presten var for tung til å i det hele tatt delta i klatreparken, mens den andre derimot hoppet lett og elegant fra tretopp til tretopp. Mer til felles med et ekorn, enn det store rovdyret som navnet hans stammer fra. Etter noen timer med aktiviteter var det tid for en pause – da gikk vi til en deilig lunsj med hamburgertallerken på Hove Catering. Etter lunsj byttet de to gruppene slik
HØYT HANG DE, MEN SURE VAR DE IKKE!
TEKST: ROBERT KNUDSEN
FOTO: ROBERT KNUDSEN/BJØRN NOME
at slitne veteraner som før lunsj hadde deltatt i Lazertag nå i stedet kunne boltre seg på de ulike løypene i klatre- parken og vice versa.
Etter at alle konfirman- tene hadde fått opplevd begge aktivitetene var det tid for et ørlite guds- tjenesteverksted. I år måtte konfirmantenes prosjektgudstjeneste nødvendigvis gjennom- føres digitalt og vi tok da utgangspunkt i syv av de tegnene (undrene) som Jesus utførte og som er gjengitt i Jo- hannesevangeliet. Kon- firmantene ble delt i syv grupper – der hver gruppe hadde ansvar for å gjenfortelle og dra- matisere sin bibelhisto- rie. Konfirmantene tok oppgaven på alvor, de var engasjert og jobbet godt. Alle dramatise- ringene ble filmet. Det var krevende arbeide og etter hvert begynte alle å bli sultne igjen.
Da passet det bra at en av bibelfortellingene var «Jesus som metter 5000 mennesker». I vår kontekst ble det om da Jesus gjorde en tyggispakke om til en stabel med tretten store pizzaer. Jubelen stod i taket og snart var maten fortært av sultne konfirmanter.
Dagen ble avsluttet på stranda. Hvor flere benyttet anledningen til å bade eller bare sitte og skravle og avreagere litt etter dagen. Neste møtepunkt er for å øve til og gjennomføre årets konfirmasjoner på sen- sommeren – det gleder vi oss til!
Etter en lang dag med mye aktivitet av ulik slag, god mat og gudstjenesteverksted, var det godt bare å slappe litt av i strandkanten....
