Årlig melding 2019 for
Helse Sør-Øst RHF til
Helse- og omsorgsdepartementet
Hamar 15. mars 2020 Styrebehandlet 12.03.2020
2
Innhold
1. Innledning ... 3
1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag... 4
1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2019 ... 4
1.3 Internrevisjon ... 11
1.4 Uttalelse fra brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF til årlig melding 2019 ... 12
1.5 Uttalelse fra konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Sør-Øst til årlig melding 2019 ... 15
2. Rapportering på krav i oppdragsdokument ... 17
2.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen ... 17
2.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ... 21
2.3 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet ... 24
3. Rapportering på krav fra revidert oppdragsdokument av 21. juni 2019 ... 38
3.1 Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ... 38
3.2 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet ... 38
3.3 Oppdrag i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan ... 41
3.4 Private ideelle aktører ... 44
4. Rapportering på krav fra foretaksmøtet ... 45
4.1 Krav og rammer for 2019 ... 45
4.2 Øvrige aktuelle saker ... 62
5. Styrets plandokument ... 66
5.1 Regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst ... 66
6. Vedlegg ... 67
6.1 Redusere unødig venting, mindre variasjon og bedre effektivitet, jf. tabell 1 i oppdragsdokumentet ... 67
6.2 Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, jf. tabell 1 i oppdragsdokumentet ... 69
6.3 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Utdanning, forskning innovasjon og opplæring av pasienter og pårørende skal underbygge god og forsvarlig pasientbehandling, jf. tabell 1 i oppdragsdokumentet ... 73
3
1. Innledning
Helseforetaksloven § 34 pålegger de regionale helseforetakene å utarbeide en årlig melding om virksomheten. Meldingen skal også omfatte de helseforetak som det regionale helseforetaket eier.
I vedtektene for Helse Sør-Øst RHF, § 15, slås det fast at det skal fremgå av den årlige meldingen hvordan pålegg og bestemmelser som er gitt i foretaksmøtet eller satt som vilkår for
bevilgninger, er fulgt opp. Vilkår knyttet til bevilgningen fremgår av oppdragsdokument til Helse Sør-Øst RHF for 2019.
Helse Sør-Øst RHF utarbeider i henhold til helseforetaksloven § 43 egne dokumenter for årsregnskap og årsberetning 2019.
Årlig melding, årsberetning og årsregnskap behandles, slik det fremgår av vedtektenes § 7, i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF som avvikles innen utgangen av juni hvert år.
Virksomhetsstyring i Helse Sør-Øst
Helseforetakene i Helse Sør-Øst skal sørge for gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Det er det regionale helseforetakets ansvar at oppgavene løses innenfor de økonomiske rammebetingelsene som er fastsatt av Stortinget og tildelt over statsbudsjettet, samt at virksomheten utøves i samsvar med gjeldende lover og retningslinjer.
De styringskrav Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter i oppdragsdokument og
foretaksmøter skal, sammen med vedtak som fattes av styret for Helse Sør-Øst RHF, legges til grunn for virksomheten. Helse Sør-Øst RHF skal legge til rette for samordning og koordinering i helseforetaksgruppen. Ansvaret ivaretas blant annet gjennom vedtak av felles strategier og planer for helseforetaksgruppen, løpende rapportering og oppfølging av virksomheten. Som selvstendige rettssubjekter har helseforetakene ansvar for å omsette regionale føringer i lokale strategier og planer.
Det utarbeides hvert år et oppdrags- og bestillingsdokument som inneholder det regionale helseforetakets samlede krav til helseforetakenes leveranser. Dette gis til helseforetakene i foretaksmøtet i begynnelsen av året. For å følge opp resultatoppnåelsen, rapporterer helseforetakene månedlig til Helse Sør-Øst RHF. Den månedlige rapporteringen fra
helseforetakene ligger til grunn for Helse Sør-Øst RHFs oppfølgingsmøter med helseforetakene. I oppfølgingsmøtene ivaretas løpende oppfølging av helseforetakenes drift og vesentlige deler av oppdragene som er gitt. I tillegg gjennomføres utvidede rapporteringer på status for
styringsmålene tertialvis og årlig, både til styrene i helseforetakene og styret i Helse Sør- Øst RHF.
God virksomhetsstyring handler om å sette mål, definere oppgaver og ansvar for å nå målene og løpende følge opp resultatene. Det forutsetter tydelig ledelse og strategisk retning, løpende involvering av medarbeidere og brukere, samt virksomhetsprosesser og internkontroll som understøtter måloppnåelsen. Samlet utgjør dette de nødvendige virkemidlene for å nå virksomhetens resultater og legge til rette for læring og forbedring.
4
1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag
Helse Sør-Øst RHFs visjon er å skape gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det.
Regional utviklingsplan 2035 skal ligge til grunn for utviklingen i Helse Sør-Øst RHF og har som mål å fremme:
Bedre helse i befolkningen, med sammenhengende innsats fra forebygging til spesialiserte helsetjenester
Kvalitet i pasientbehandlingen og gode brukererfaringer
Godt arbeidsmiljø for ansatte, utvikling av kompetanse og mer tid til pasientbehandling
Bærekraftige helsetjenester for samfunnet
1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2019
Helseregionen har levert gode resultater innen flere områder i 2019. Det er en positiv utvikling i helseforetakene og hovedoppgavene pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende har vært ivaretatt i tråd med de føringer eier har gitt i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller. Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2019 er fulgt opp. Samtidig er måloppnåelsen innen enkelte områder ikke god nok og det må arbeides aktivt for en bedring.
Kontinuerlig arbeid med forbedring og læring må fortsatt prioriteres høyt. Dette er et område hvor arbeidet ikke er kommet langt nok og som innebærer et potensiale for økt kvalitet og reduksjon av uønskede hendelser i tjenesten. Dette vil være et prioritert område for 2020 sammen med et målrettet arbeid for bedring av pasientsikkerhet og kvalitet ved bruk av data fra helseatlas og kvalitetsregistre.
Helse Sør-Øst RHF har etablert et regionalt innsatsteam for kvalitetsforbedring og
pasientsikkerhet som i 2019 har arbeidet med å følge opp pakkeforløp for kreft, uønskede hendelser og uønsket variasjon. Det regionale innsatsteamet vil i 2020 arbeide videre med pakkeforløp for kreft, erfaringsdeling om forbedrings- og pasientsikkerhetsarbeid, spesielt knyttet til uønskede hendelser, samt følge opp helseforetakenes arbeid med reduksjon av uønsket variasjon.
Ventetid og aktivitet
Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet økte svakt innen somatikk i 2019 og var per desember på 60,9 dager. Dette er en økning på 1,2 dager
sammenlignet med 2018. Flere av de private ideelle sykehusene har lange ventetider, noe som bidrar til å øke gjennomsnittlig ventetid innen somatikk for hele regionen. Reduksjonen i ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fortsetter, og ventetiden er nå 31,4 dager. Innen psykisk helsevern for voksne er ventetiden redusert til 42,1 dager og innen psykisk helsevern for barn og unge er ventetiden marginalt redusert med 0,6 dager til
46,6 dager.
Median tid til tjenestestart per andre tertial 2019 var 66 dager i Helse Sør-Øst (eksklusive de private ideelle sykehusene), mot 67 dager per tredje tertial 2018. Det er en økning i fristbrudd.
Per desember 2019 holdes 91 prosent av pasientavtalene. Tabellen under viser status for antall nyhenvisninger, aktivitet, antall ventende, ventetid og fristbrudd.
5
Status 31. desember 2017-2019 2018 2019
Antall nyhenvisninger 723 324 732 149
Antall polikliniske konsultasjoner 4 741 385 4 894 751
Antall ventende 114 891 115 515
Gjennomsnittlig ventetid, pasienter hvor helsehjelpen er påstartet 58,4 59,3
Gjennomsnittlig ventetid, ventende pasienter 57,7 60,6
Andel fristbrudd, pasienter hvor helsehjelpen er påstartet 1,7 2,2
Andel fristbrudd, ventende pasienter 1,1 1,7
Helseforetakene arbeider fortsatt med tidligere identifiserte tiltak for å nå målene for ventetider, fristbrudd og overholdelse av pasientavtaler. Det arbeides blant annet med rekruttering innen enkelte fagområder, bedre logistikk i kliniske- og administrative prosesser, kvalitetssikring av registrering, nye måter å organisere arbeidet på, tiltak for å styrke kapasiteten innen det
polikliniske tilbudet, herunder styrket bemanning på poliklinikker, etablering av ordninger med kveldspoliklinikk og bedre ressursplanlegging. Helseforetakene benytter seg av ledig kapasitet i regionen, både ved andre helseforetak, hos avtalespesialister og private avtaleparter.
Det er uønsket variasjon mellom helseforetakene for mange indikatorer og Helse Sør-Øst RHF har fortsatt stor oppmerksomhet rettet mot å analysere variasjon i effektivitet,
kapasitetsutnyttelse og forbruk på tvers av helseforetakene. Arbeidet har så langt vært case- basert og viser at det er behov for å øke kunnskap om uønsket variasjon, bruk av tilgjengelige data til å avdekke variasjon og hvordan dette brukes i forbedringsarbeid.
Pakkeforløp for kreft
Pasienter og pårørende opplever innføring av pakkeforløp for kreft som positivt og gir gode tilbakemeldinger på økt forutsigbarhet. 28 pakkeforløp for kreft er innført ved alle helseforetak og sykehus som behandler pasienter med kreft. I Helse Sør-Øst ble 74 prosent av
kreftpasientene inkludert i pakkeforløp i 2019. Med dette var målet på 70 prosent oppnådd.
65 prosent av disse pasientene ble behandlet innen standard forløpstid slik dette er definert for det enkelte pakkeforløp. Her innfris således ikke målet om 70 prosent.
Det er fortsatt utfordringer med måloppnåelsen for enkelte kreftformer ved flere av helseforetakene, spesielt prostatakreft, gynekologisk kreft og lungekreft. Helseforetakene påpeker spesielle utfordringer i overgangen til regionsykehuset. Standard forløpstid for
gynekologisk kreft viste betydelig bedring og har nådd målet mot slutten av 2019. For lungekreft kartlegges logistikk ved lokalsykehus og regionssykehus for å avdekke flaskehalser. For
prostatakreft sees det spesielt på betydningen av pasientutsatte forløp. Ferie og høytider er utfordrende perioder og må planlegges bedre for å sikre tilstedeværelse av spesialister. Det er også viktig at serviceavdelingene planlegger med høy nok kapasitet. Konsernrevisjonen har startet revisjon av pakkeforløp for kreft ved Oslo universitetssykehus HF.
Fagmiljøer som oppnår målsettingen har en tydelig medisinsk ansvarlig lege, dedikert forløpskoordinator som følger pasientforløpene og frister, samt et godt samarbeid med røntgenavdeling og operasjonsavdeling. Kontinuerlig koding og elektronisk monitorering av delprosesser i forløpet er viktig. Regionale 3-strøms multidisiplinære møter (MDT-møter) er innført for å redusere utredningstiden innen flere kreftformer. Dette forberedes også for nye kreftformer. Det har vært noen tekniske utfordringer og det arbeides med forbedringer for å få bedre effekt av møtene.
Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Helse Sør-Øst RHF har hatt tett oppfølging av helseforetak og sykehus når det gjelder oppdraget om prioritering av psykisk helsevern og TSB. Arbeidet med å nå målene i 2019 har hatt høy prioritert.
6
Det er satt spesifikke mål for ventetider innen henholdsvis psykisk helsevern voksne og barn/unge, samt TSB. Målene som er satt fra Helse- og omsorgsdepartementet er 45 dager for psykisk helsevern voksne, 40 dager for psykisk helsevern barn og unge og 35 dager for TSB.
Styret i Helse Sør-Øst RHF satte et eget mål for psykisk helsevern voksne på 40 dager. Målet satt for TSB er nådd, innen psykisk helsevern for voksne er målet satt av Helse- og
omsorgsdepartementet nådd, men ikke målet satt av styret i Helse Sør-Øst RHF. Innen psykisk helsevern barn og unge er målet ikke nådd.
Målet om en større økning i aktivitet i psykisk helsevern og TSB enn i somatikken er innfridd i 2019. Dette fremgår av tabellen under.
Antall inntektsgivende polikliniske
opphold Per tredje tertial
2018 2019 Endring 2018-2019
Somatikk 3 126 525 3 218 054 2,9 %
Psykisk helsevern totalt 1 367 659 1 415 188 3,5 %
- Psykisk helsevern voksne 937 209 969 642 3,5 %
- Psykisk helsevern barn og unge 430 450 445 546 3,5 %
TSB 248 545 261 509 5,2 %
Sum alle tjenesteområder 4 742 729 4 894 751 3,2 %
Helseforetakene i regionen har arbeidet systematisk med innføring av pakkeforløp for psykisk helsevern og TSB i 2019. Norsk pasientregister (NPR) har dog ikke publisert en oversikt over resultater for 2019.
Helse Sør-Øst RHF har høsten 2018 etablert et flerårig regionalt utviklingsprosjekt innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP-prosjektet) for å bedre rekruttering og beholde og videreutvikle kompetanse. BUP-prosjektet legger opp til et utviklingsarbeid som skal kunne gi varig endring i rekrutteringssituasjonen innen psykisk helsevern for barn og unge. Videre bidrar prosjektet med tiltak og forbedringsarbeid som har effekt på alle sider ved driften av
virksomheten innen psykisk helsevern for barn og unge. Alle BUP-enheter i Helse Sør-Øst får samordnet opplæring i metode for lokalt forbedringsarbeid. Det er videre satt av midler til prosjektet som brukes til lokalt forbedringsarbeid, tjenesteutvikling, forskning og innovasjon.
Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med helseforetakene og private ideelle sykehus.
Brukere og ansattes representanter deltar.
Prosjektrapport om redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst ble ferdigstilt i 2018.
Tiltakene skulle innføres i helseforetakene i 2019. I 2020 følges dette opp med en revisjon av konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF vil prioritere arbeidet med redusert bruk av tvang i 2020, og vil støtte helseforetak som ønsker bistand til implementering av
anbefalinger om redusert bruk av tvang. Tall for annet tertial 2019 for innleggelser hjemlet med tvang etter psykisk helsevernloven, viser en svak økning fra 2018 på regionalt nivå. Bruk av tvungen omsorg uten døgnopphold, i henhold til lov om psykisk helsevern, er redusert etter lovendringen i 2017.
Pasientsikkerhet
Resultater fra Global Trigger Tool (GTT) for 2018, publisert av Helsedirektoratet i september 2019, viser at det oppstod pasientskade ved 11,9 prosent av somatiske sykehusopphold i Norge, mot 13,7 prosent i 2017. Etter en periode fra 2012 til 2017 med uendret omfang av
pasientskader, er dette det laveste nivået som har vært målt nasjonalt siden GTT-undersøkelsen ble startet opp i 2010. Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sørlandet sykehus HF og Sykehuset Østfold HF har oppnådd en 25 prosent reduksjon av pasientskader målt med GTT, gjennom perioden 2012-2018. Øvrige helseforetak har også oppnådd en reduksjon, med unntak av Sykehuset Telemark HF som lå lavt i 2012. Sykehuset Innlandet HF har endret rapportering i perioden, slik at utviklingen her ikke kan følges gjennom perioden. I
7
2018 var legemiddelrelaterte skader, skader knyttet til kirurgi og urinveisinfeksjon de hyppigste pasientskadene.
Bruk av bredspektret antibiotika
Antibiotikaresistens er en betydelig utfordring nasjonalt og globalt, og økning av multiresistente bakterier fordrer større innsats i det enkelte helseforetak og sykehus.
Alle helseforetak i Helse Sør-Øst har etablert antibiotikastyringsprogram slik det er pålagt i oppdragsdokumenter og i tråd med «Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens». Planen har som mål å redusere bruk av bredspektret antibiotika med 30 prosent innen utløpet av 2020 sammenlignet med 2012. Resultatet per andre tertial 2019 viser en reduksjon fra 2012-nivå på 11,5 prosent. Profilen på forskrivningen av antibiotika har dreiet til bruk av mindre
bredspektrede typer av antibiotika. Det er stor variasjon mellom de enkelte helseforetak og sykehus i regionen. I 2019 er det gjennomført to av i alt tre samlinger i nyetablerte
læringsnettverk for reduksjon av all antibiotikabruk, og bredspektret antibiotika spesielt. Alle helseforetak og sykehus i regionen deltar i dette regionale forbedringsarbeidet, som fortsetter i 2020. En rekke ulike tiltak er igangsatt i foretakene som følge av dette arbeidet.
Undersøkelsen ForBedring
ForBedring, den nasjonale undersøkelsen av pasientsikkerhetskultur, HMS og arbeidsmiljø, ble våren 2019 gjennomført med høy deltakelse i foretaksgruppen (82 prosent svarandel). I den nasjonale rapporten viser temaet pasientsikkerhetskultur/sikkerhetsklima en stor spredning i prosentpoeng. I Helse Sør-Øst oppnådde 3 238 enheter av totalt 4 272 enheter (76 prosent) en skår på 75 eller høyere. Dette indikerer at pasientsikkerhetskultur/sikkerhetsklima blir høyt vurdert av medarbeiderne i de fleste enhetene som kartlegges. Spredningen viser også at det er et betydelig antall enheter som har lav skår, slik at det må arbeides for bedre
pasientsikkerhetskultur og sikkerhetsklima. Det er ikke mulig å rapportere på «modent sikkerhetsklima» eller sammenligne resultater for 2019 med tidligere år grunnet endring i indikatoren.
ForBedringsundersøkelsen kartlegger også ansattes opplevelse av i hvilken grad de har vært involvert i oppfølgingen av undersøkelsen, og om det arbeides systematisk med å forbedre arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten. Temaet oppfølging oppnår 69 prosentpoeng, hvilket er en lav skår. God involvering av medarbeiderne i oppfølgingen av undersøkelsen, i tillegg til det systematiske forbedringsarbeidet, må derfor ha særskilt oppmerksomhet fremover.
Ansattes arbeidsbelastning er fortsatt en utfordring og må følges opp i dialogen med helseforetakene.
HMS-området
Økning i antall volds- og trusselhendelser i regionen er en utfordring både for ansatt- og pasientsikkerheten. Helseforetakene arbeider målrettet med tiltak, særlig når det gjelder risikovurdering og opplæring av ansatte. Helse Sør-Øst RHF bidrar til erfaringsdeling i regionalt nettverk for HMS-ledere der utfordringer med vold og trusler og ansattsikkerhet er fast tema.
Helse Sør-Øst RHF arrangerte i 2019 to samlinger for vernetjenesten (verneombudsutvikling) med tema «Sikkerhet i sykehus» og «Risikostyring».
Utdanning og kompetanseutvikling
Det er også i 2019 nedlagt mye arbeid for å få til et bedre samarbeid med
utdanningsinstitusjonene i regionen. Det er fortsatt behov for økt antall praksisplasser og lærlingeplasser i helseforetakene og dette arbeidet må prioriteres i 2020. Det samme gjelder utdanningskapasiteten i tjenesten generelt sett.
8
Det forventes både mangel på flere grupper helsepersonell og endringer i kompetansebehov frem mot 2030. Det er behov for å vurdere om reduksjon av enkelte personalgrupper i sykehus, slik som helsesekretærer, portører og helsefagarbeider har gått for langt. Dette arbeidet er allerede startet. Samtidig viser helseforetakenes rapportering at det fortsatt er utfordrende å rekruttere spesialsykepleiere og jordmødre. Behovsdekning og antall utdanningsstillinger er kartlagt og flere helseforetak benytter aktivt framskrivninger av behov for å prioritere utdanningsstillinger med sikte på å opprettholde eller øke andelen ansatte med
spisskompetanse. Helse Sør-Øst RHF har en viktig oppgave i å tilrettelegge for og bidra til at gode tiltak og løsninger deles på tvers i regionen, samt å stimulere til at helseforetakene tester ut nye arbeidsformer og metoder.
Bedre ressursstyring
Mange av helseforetakene har i 2019 etablert ulike tiltak for å styrke arbeidet med god ressursplanlegging. Tiltakene omhandler opplæring i arbeidstidsplanlegging,
rapporteringsrutiner, oppfølgingsverktøy og innsatsteam. Riksrevisjonen pekte i 2019 på viktigheten av sammenhengen mellom bemanningsplaner og faktisk bemanning. Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapporter må det arbeides med sammenhengen mellom aktivitet og bemanning, god arbeidsfordeling, riktig kompetansefordeling og reduksjon av administrativt dobbeltarbeid. Dette vil medvirke til god ressursplanlegging som understøtter et godt
arbeidsmiljø.
Status for antall brudd på arbeidsmiljøloven i helseforetakene i foretaksgruppen er ikke
tilfredsstillende, selv om det har vært en gradvis reduksjon av antallet mulige brudd de seneste årene. Helse Sør-Øst RHF har arbeidet med å forbedre rapporteringen knyttet til etterlevelse av reglene om arbeidstid i henhold til gjeldende lov og avtaler. Videre har det regionale
helseforetaket forsterket oppfølgingen i 2019 og det er igangsatt et arbeid i samarbeid med helseforetakene for å utrede nye tiltak med mål om en reduksjon i antall brudd.
Kapasitetsvurderinger
Den totale kapasiteten for spesialisthelsetjenester handler om en rekke forhold, som personell, bygg, utstyr og hvordan tjenestene organiseres - for eksempel forholdet mellom døgnbehandling og dagbehandling/poliklinikk, organisering av pasientforløp og samhandling med
kommunehelsetjenesten. Oppdraget som Helse Sør-Øst RHF skal løse handler i stort om riktig utvikling og tilpasning av disse faktorene for å skape en bærekraftig helsetjeneste. Oppgavene kan ikke løses uten godt samarbeid med og mellom alle helseforetakene i regionen, samt med ansatte og tillitsvalgte. Viktige indikatorer er blant annet utviklingen i liggetider, ventetider, reinnleggelser og korridorpasienter.
Data over aktivitet i helseforetakene og sykehusene viser store svingninger i innleggelser og utskrivninger, noe som fører til at det periodevis er for liten sengekapasitet i sykehusene.
Korridorpasienter er imidlertid ikke alltid en god markør på sengekapasitet. Det kan ligge pasienter på gangen på en avdeling, mens det finnes ledige rom på en annen avdeling. Dette skjer fordi helseforetakene ut fra et pasientsikkerhetsperspektiv vurderer det som viktig at pasienten ligger på en avdeling med rett fagkompetanse.
Helse Sør-Øst RHF vurderer løpende hvordan «sørge for»-ansvaret kan ivaretas både i et kort og et langsiktig perspektiv. Dette gjøres blant annet gjennom framskrivninger og analyser av bruk av helsetjenester, samt behovsvurderinger.
Det er stor befolkningsvekst i det sentrale østlandsområdet, og det er utfordrende å foreta nødvendige kapasitetsmessige tilpasninger. De senere årene har Helse Sør-Øst RHF viet kapasitetsutfordringer i hovedstadsområdet spesiell oppmerksomhet. Det arbeides med både kortsiktige og langsiktige tiltak. Mye av arbeidet er knyttet til dimensjoneringen av Oslo universitetssykehus HF og tilhørende avlastning av Akershus universitetssykehus HF som har
9
hatt en betydelig befolkningsvekst i sitt opptaksområde. Det pågår også et arbeid for å bedre oppgavedeling mellom sykehusene i Oslo, slik at de private ideelle sykehusene får flere
oppgaver. Videre er Kongsvinger sykehus med opptaksområde overført fra Sykehuset Innlandet HF til Akershus universitetssykehus HF og ansvaret for spesialisthelsetjenesten for Vestby kommune er overført fra Akershus universitetssykehus HF til Sykehuset Østfold HF.
I styresak 079-2019 redegjøres det for beleggsprosent i Helse Sør-Øst. Beleggsprosent i sykehus kan beregnes på ulike måter. Statistisk sentralbyrå sin metode deler antall liggedøgn på antall tilgjengelige sengedøgn, mens OECD-metoden deler antall liggedøgn å antall sengedøgn totalt uten å trekke fra stengte senger. Data fra 2018 viser at det spesielt er Akershus
universitetssykehus HF og Sykehuset Østfold HF som har høy beleggsprosent og liten mulighet til å mobilisere stengte senger. I styresaken redegjøres det for behovet for tiltak på kort sikt for å redusere beleggsprosenten ved Sykehuset Østfold HF. Konseptfase for utvidelse av
akuttmottaket ved Kalnes er godkjent. I tillegg må det lages en plan for å styrke kapasiteten ved helseforetaket og arbeidet med dette pågår.
Digitalisering og IKT
Samtlige pasienter i Helse Sør-Øst fikk fra sommeren 2019 mulighet til å lese deler av
pasientjournalen sin på helsenorge.no. Digitalt innsyn i journalen omfatter utvalgte dokumenter fra sykehus, som epikrise (sammendrag etter sykehusopphold), polikliniske notater og
sammenfatninger. Tjenesten viser også innsynslogg over helsepersonell som har gjort oppslag i pasientens journaldokumenter. Pasientene får med dette bedre muligheter til å følge opp egen helse.
Regional løsning for medikamentell kreftbehandling er innført ved alle helseforetak i Helse Sør- Øst og prosjektet er overført til regional forvaltning. Løsningen understøtter likeverdige helsetjenester og desentraliserte helsetjenester, samt øker pasientsikkerheten.
Regional løsning for elektronisk kurve og medikasjon er innført ved seks av ni aktuelle
helseforetak i Helse Sør-Øst og videreutvikling av løsningen er overført til regional forvaltning.
Kurve- og medikasjonsløsningen gir alle behandlere en samlet oversikt over observasjoner og målinger for enkeltpasienter. Videre legger løsningen til rette for å etablere en lukket
legemiddelsløyfe. Målet med løsningen er sikrere og enklere informasjonsflyt, bedre
beslutningsgrunnlag for klinikere og økt pasientsikkerhet. Full oppnåelse av disse målsettingene avhenger av fortsatt videreutvikling og forbedret ytelse løsningen.
Løsning for regionalt journalinnsyn (dvs. innsyn i elektroniske journalløsninger på tvers av helseforetakene i regionen) og løsning for dokumentdeling på tvers av omsorgsnivåer via
kjernejournal er under utvikling. De fire helseregionene leverte i november 2019 «Felles plan for koordinert utvikling av neste generasjon PAS-EPJ» til Helse- og omsorgsdepartementet. Planen omhandlet felles grensesnitt mot nasjonale løsninger og samarbeid om plan for overgang til strukturert journal. Samarbeidet mellom helseregionene er forsterket gjennom disse fellestiltakene.
Helse Sør-Øst RHF har i 2019 anskaffet en regional løsning for ambulansejournal. Et elektronisk journalsystem vil erstatte papirjournal i ambulansene og sikre at helseopplysningene følger pasienten elektronisk fra ambulanse tilkalles og videre inn i behandlingskjeden på sykehuset.
Løsningen innføres i helseforetakene fra 2020. Videre pågår det anskaffelse av regional radiologiløsning, multimediearkiv og løsning for rapportering av stråledose. Anskaffelsen ivaretas av Oslo universitetssykehus HF på vegne av regionen. I tillegg har det i 2019 pågått arbeid for å forberede anskaffelse av regional løsning for helselogistikk. Målsettingen er bedre kapasitetsutnyttelse i kjernevirksomheten og en anskaffelse vil omhandle innsjekk og oppgjør for pasienter, styring av pasientflyt og ressurser, samt intern kommunikasjon og varsling på mobile enheter.
10
Det er fortsatt noen utfordringer innen IKT-området og dette gjelder blant annet overgang til DIPS Arena. Testing har avdekket at løsningen ikke har hatt tilfredsstillende ytelse og stabilitet.
Dette følges opp overfor leverandør. Ytelse i elektronisk kurve- og medikasjonsløsning har heller ikke vært tilfredsstillende, spesielt gjelder dette for Oslo universitetssykehus HF. Det er meldt avvik og etablert tilsynssak som ble avsluttet desember 2019. Investeringer i en rekke
forbedringstiltak ble iverksatt i 2019 og flere nye tiltak planlegges i 2020. Videre pågår arbeidet med å etablere felles IKT-infrastruktur i regi av Sykehuspartner HF. Dette er avgjørende for helseforetaksgruppen for å understøtte felles regionale løsninger, mobile løsninger og fremtidig digitalisering. Det er etablert en revidert gjennomføringsplan med vedtatt finansiering og prioriterte ressurser. Sykehuspartner HF har også utfordringer med leveranser av IKT-
bestillinger fra helseforetakene. Tiltak som er iverksatt inkluderer omorganisering og tydeligere ansvarslinjer internt i Sykehuspartner HF og krav til helseforetakene om prioritering av egne bestillinger.
Økonomiske rammer og resultat
I 2019 har foretaksgruppen i henhold til foreløpig regnskap et positivt resultat i størrelsesorden to milliarder kroner. Resultatet for 2019 innebærer et positivt resultatavvik i forhold til budsjett, og innebærer økt økonomisk handlingsrom for å gjennomføre investeringer i kommende
økonomiplanperiode.
Den demografiske utviklingen bidrar til en behovsvekst, samtidig som det vil oppstå en
knapphet på arbeidskraft. For å sikre bærekraft er det nødvendig med en omstilling av tjenesten gjennom økt satsning på teknologi, kompetanse og rekruttering. De prinsipper som legges til grunn ved fastsettelse av tildelingene til spesialisthelstjenseten begrenser handlingsrommet for å gjennomføre nødvendig omstilling. De årlige tildelingene til spesialisthelsetjenesten gis i forhold til forventet aktivitetsvekst og forutsetter at veksten lar seg gjennomføre innenfor en 80
% marginalkostnad. I tillegg belastes sektoren med et vesentlig trekk for effektivisering og avbyråkratisering. Dette medfører at kravet om aktivitetsvekst kun svares opp med ca. 70 % bevilgning. Over tid gir dette stadig strammere økonomiske rammer og begrenset handlingsrom til å gjennomføre nødvendige langsiktige omstillingstiltak.
I et langsiktig perspektiv er det sentralt at det i de årlige tildelingene til spesialisthelsetjenesten både tas høyde for at en skal møte et kortsiktig aktivitetsvekstbehov, samtidig som det må sikres handlingsrom til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak for å møte de langsiktige
utfordringene. De økonomiske rammene må ta høyde for at det er nødvendig med omstilling gjennom økt satsning på teknologi, kompetanse og rekruttering, samt at det må sikres handlingsrom til investeringer i bygg og utstyr.
Samfunnsansvar
I 2019 tok Helse Sør-Øst RHF over ledelsen av det interregionale samarbeidsutvalget for klima og miljø. Samarbeidsutvalget presenterte i 2019, for første gang, en felles rapport for
samfunnsansvar med klimaregnskap for hele spesialisthelsetjenesten. Rapporten omfatter temaene klima og miljø, antikorrupsjon, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter.
Omdømme
God kommunikasjon skal bidra til å bygge tillit og godt omdømme i befolkningen og hos brukerne. Resultatet av kommunikasjonsarbeidet i Helse Sør-Øst RHF måles delvis gjennom årlige omdømmeundersøkelser. I undersøkelsen i 2019 var det 83 prosent som svarte at de har stor eller ganske stor tiltro til at de vil få den behandlingen de trenger hvis de skulle få behov for sykehusbehandling. Dette var en liten nedgang fra 2018, der 85 prosent svarte det samme.
11
Som tidligere år har det også i 2019 vært saker som har fått stor medieoppmerksomhet i foretaksgruppen, flere av dem av negativ karakter. I hele 2019 det registrert totalt 32 780 artikler i norske medier der Helse Sør-Øst RHF, eller ett av helseforetakene, er omtalt.
I tillegg til mediehåndtering arbeider Helse Sør-Øst RHF aktivt med å formidle aktuelt stoff gjennom ulike kanaler; nettsidene www.helse-sorost.no, nyhetsbrev, Facebook og Twitter. I mars 2019 ble det opprettet egen nettside for nyheter som støtter opp under regional utviklingsplan, og en Facebookprofil med samme innhold, «fremtidens pasientbehandling». I samarbeid med våre helseforetak ble det i 2019 publisert over 200 saker på internett og rundt 180 saker på Facebook.
1.3 Internrevisjon
Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst er en uavhengig bekreftelses- og rådgivningsfunksjon.
Formålet er å bistå styret og ledelsen i det regionale helseforetaket og i helseforetakene med å utøve god virksomhetsstyring. Dette gjøres gjennom å vurdere foretakenes virksomhetsstyring, risikostyring og intern styring og kontroll. Styret i Helse Sør-Øst RHFs revisjonsutvalg følger opp konsernrevisjonens arbeid. Revisjonsutvalget og konsernrevisjonen er etablert i tråd med bestemmelsene i helseforetaksloven § 21a og § 37a.
Revisjonsarbeidet skal understøtte mål og krav fra eier. Resultatene av konsernrevisjonens arbeid i 2019 blir fremlagt for styret i «Årsrapport 2019 for styrets revisjonsutvalg og
konsernrevisjonen Helse Sør-Øst». Konsernrevisjonens årsrapport blir tilgjengelig på www.helse- sorost.no/konsernrevisjonen.
Konsernrevisjonen påbegynte i 2018 et arbeid med å undersøke uønsket variasjon i
helsetjenestene. Det ble gjennomført en undersøkelse av hvordan ortopediske pasienter blir vurdert og behandlet i regionen. Denne viste at er det relativt store variasjoner i hva man tilrår av videre helsehjelp etter utredningen. Det ble i 2018/2019 gjennomført revisjoner ved
Sykehuset Østfold HF og Sykehuset Innlandet HF. Revisjonene belyser hvordan mål og krav om å redusere uønsket variasjon blir operasjonalisert og formidlet i helseforetaket. Videre
undersøkte revisjonen særskilt hvordan to fagområder arbeider med å redusere risiko for uønsket variasjon. Revisjonene viser at det er behov for å utvikle styringssystemene for å ivareta mål og krav om å redusere uønsket variasjon. Videre er det behov for å utvikle et mer
systematisk forbedringsarbeid innen fagområdene.
Pasientforløp har vært et hovedområde for konsernrevisjonen de siste årene. Det er tidligere gjennomført flere revisjoner som har undersøkt hvordan helseforetakene arbeider med å gi pasientene likeverdige utrednings- og behandlingsforløp og forutsigbarhet gjennom
pasientforløpet. I 2019 er det gjennomført en revisjon innenfor psykisk helsevern for barn og unge ved Sykehuset Telemark HF. Revisjonen viser at helseforetaket har gjennomført en rekke tiltak for å møte kravene ved innføringen av pakkeforløp. Det er imidlertid lite strukturerte journaler, og således vanskelig å få en helhetlig oversikt over gjennomførte og planlagte aktiviteter. Revisjonen viser at det er stor variasjon i behandlingslengde og hyppighet på konsultasjoner mellom poliklinikkene for pasienter innenfor samme diagnosegruppe, og at det er behov for å anvende styringsdata for å utvikle økt innsikt i om pasientene får likeverdige helsetjenester.
I 2019 gjennomførte konsernrevisjonen revisjoner ved Sunnaas sykehus HF, Sykehuset i Vestfold HF og Regional koordinerende enhet (RKE) med mål om å undersøke praksis for vurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten for pasienter med langvarige muskel- og bløtdelssmerter. Videre undersøkte revisjonen hvordan pasientene som tildeles rett til helsehjelp kanaliseres til et egnet tilbud. Revisjonene viser at
rettighetsvurderingene ble gjennomført på en hensiktsmessig måte, og i tråd med formalkrav.
12
Konsernrevisjonen anbefalte de reviderte enhetene å vurdere hvordan pasienter som kan ha behov for utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten, men som er henvist til feil behandlingsinstans, best ivaretas. Videre viser revisjonene at det er ulik praksis mellom
helseforetakene og RKE knyttet til bruk av utredning før eventuell rehabilitering og fastsettelse av juridisk frist. Konsernrevisjonen har oppfordret Helse Sør-Øst RHF til å avklare RKEs
mulighetsrom for å tildele plass ved annen privat institusjon enn det som er forespurt om i henvisningen.
Kontinuerlig forbedring av pasientsikkerhet skal bidra til trygge og sikre helsetjenester.
Konsernrevisjonen har i 2019 gjennomført revisjoner ved Oslo universitetssykehus HF og Lovisenberg Diakonale Sykehus med mål om å kartlegge og vurdere helseforetakets/
sykehusets system for kontinuerlig forbedring av pasientsikkerhet, herunder bruk av uønskede hendelser i forbedring og læring. Ved Oslo universitetssykehus HF har det i flere år vært en forventning om at alle klinikker skal ha pågående forbedringsarbeid. Revisjonen viste ulik modenhet i tilnærming og bruk av metoder i de reviderte enhetene. Det er et potensiale for mer målrettet og systematisk arbeid med forbedringer i helseforetaket. Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus viste revisjonen at sykehuset arbeider kontinuerlig med forbedringer. Sykehuset fremstår med en organisasjonskultur hvor det å dele og lære av hverandre står sterkt. Samtidig viste revisjonen at forbedringsarbeidet etter uønskede hendelser i større grad bør forankres i sykehusets planer og prosesser.
Konsernrevisjonen fikk i 2019 i oppdrag å gjennomføre en følgerevisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) i Sykehuspartner HF. Formålet er å bidra til at programmet realiserer sitt overordnede målbilde. Dette innebærer å vurdere kvaliteten i programmets styring og kontroll innen vesentlige områder gjennom programmets levetid frem til 2024. Konsernrevisjonen avgir tertialvise rapporter. Ved andre tertial vurderte konsernrevisjonen styring og innretning av programmet knyttet til følgende områder;
konkretisering av programmets målbilde, programmets organisering og håndtering av
usikkerheter. Konsernrevisjonen vurderer at programmet har arbeidet godt med å etablere et målbilde og har etablert en god struktur for programstyring. Det var ikke innenfor revisjonens målsetting å vurdere realismen i planverket. Like fullt var det konsernrevisjonens vurdering at programmet har høy kompleksitet med mange prosjekter, stor aktivitet i 2019 og stramme tidsfrister. Dette stiller krav til god organisering med effektive beslutningsprosesser. Det er viktig at programmet arbeider videre med en mest mulig hensiktsmessige organisering for programmets gjennomføring.
1.4 Uttalelse fra brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF til årlig melding 2019
Brukerutvalget ved arbeidsutvalget deltar i Helse Sør‐Øst RHFs arbeid med hovedprosesser. Dette skjer i regelmessige samarbeids‐ og innspillsmøter med Helse Sør‐Øst RHF. Arbeidsutvalget er også gitt fullmakt til å utforme brukerutvalgets uttalelse til årlig melding for 2019. Samlet brukerutvalg er forelagt årlig melding i møte 10. og 11. mars 2020.
I trygge hender 24/7
Brukerutvalget er bekymret over at det er mange pasienter som blir rammet av skader under opphold på sykehus. Undersøkelser viser at bare fra 5 prosent til 20 prosent av skadene som er dokumentert i journalen, er rapportert.
Kvalitetsregister
Kvalitetsregistre er en velegnet måte å måle pasientsikkerheten på. Formålet er å bidra til bedre kvalitet for pasienten, og å minske uønsket variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet.
13
Brukerutvalget er fornøyd med at det satses på kvalitetsregistre og at det pågår en stadig utvikling i dette arbeidet. Brukerutvalget registrerer at det bare er noen få av registrene i Helse Sør-Øst som har innfridd kravene til høyeste stadium i en fire trinns skala. De øvrige kvalitetsregistrene har kun oppnådd stadium to.
Brukerutvalget synes det er positivt at det er en økende bruk av registerdata til forskning og kvalitetsforbedringsarbeid. Begge disse områdene er viktige i arbeidet med en kontinuerlig utvikling av pasientsikkerheten.
Antibiotikastyring og antibiotikaresistens
Brukerutvalget merker seg at Helse Sør-Øst ikke har lyktes med å redusere den samlede bruken av bredspektret antibiotika. Helse Sør-Øst er dessverre langt unna målet om 30 prosent reduksjon innen utgangen av 2020 og brukerutvalget registrerer en negativ utvikling det siste året.
Brukerutvalget er tilfreds med at det er opprettet læringsnettverk for reduksjon av all antibiotika.
Brukerutvalget vil følge nøye med på hvordan dette jobbes med fremover, og forventer en større innsats for å redusere bruken av bredspektret antibiotika i henhold til måltall i nasjonal
handlingsplan.
Digitalisering og IKT
Brukerutvalget er positiv til innføringen av innsynsløsning på Helsenorge.no, hvor pasientene får muligheten til å lese deler av sine pasientjournaler. Dette er et av mange viktige steg mot økt brukermedvirkning, samvalg og pasientens helsetjeneste. Brukerutvalget ønsker i denne
sammenheng fortsatt å legge vekt på at elektroniske løsninger for innsyn og selvbetjening må være utformet i henhold til lov om universell utforming. Videre ser brukerutvalget det som positivt at en regional løsning for ambulansejournal nå er i ferd med å komme på plass. Dette er et godt og viktig tiltak for økt pasientsikkerhet.
Brukerutvalget er tilfreds med at regional løsning for elektronisk kurve og medikasjon er innført ved de fleste helseforetakene i regionen. Samtidig registrerer brukerutvalget at ytelsen i løsning ikke alltid har vært tilfredsstillende. Brukerutvalget er opptatt av at dette arbeidet fortsatt prioriteres. Kurveløsning, med innføring av lukkede legemiddelsløyfer, er etter brukerutvalgets oppfatning et viktig skritt for økt pasientsikkerhet.
Ventetider
Brukerutvalget er opptatt av at pasienter ikke skal oppleve venting som ikke er faglig begrunnet.
Brukerutvalget registrerer at antall langtidsventende pasienter og fristbrudd innen somatikk har økt fra 2018 til 2019, og ber Helse Sør-Øst RHF se på årsaker til økningen og finne gode løsninger for å snu utviklingen.
Brukerutvalget har fulgt nøye med på ventetider innen psykisk helsevern for barn og ungdom, og vil berømme Helse Sør-Øst RHF for at dette området har fått stor oppmerksomhet. Brukerutvalget ser at tiltak som har blitt iverksatt, på sikt vil kunne gi ønsket effekt. Det er viktig at dette følges tett opp.
Pasientadministrative rutiner
For å ivareta pasientsikkerheten er det avgjørende at sykehusene har kontroll på henvisninger, innkallinger, behandlingsfrister og andre dokumenter av betydning for behandlingsforløp og resultat. Brukerutvalget ser at det fortsatt er et behov for å fokusere på rask utsending av epikriser, da det er helt avgjørende for et sikkert og sammenhengende pasientforløp. Brukerutvalget ønsker at alle pasienter skal motta epikrise når de forlater sykehuset. Dette vil gi pasientene bedre mulighet for egenoppfølging.
14
Pakkeforløp
Brukerutvalget er opptatt av god kvalitet på pasientbehandlingen. Brukerutvalget følger fortsatt nøye med på gjennomføringen med pakkeforløpene, og registrerer med bekymring at det fortsatt er helseforetak og sykehus som enda ikke oppnår nasjonale krav om overholdelse av forløpstider.
Brukerutvalget registrerer at mange opplever utfordringer knyttet til overføringer mellom sykehusene. Brukerutvalget er fornøyd med at det er satt ned innsatsteam som skal se på dette, og vil følge godt med på om det gir resultater.
Samvalg
Brukerutvalget mener at å styrke brukermedvirkningen på individnivå er et viktig satsingsområde.
I dette arbeidet er satsingen på samvalg strategisk viktig for å virkeliggjøre pasientens
helsetjeneste. Brukerutvalget registrerer at et rammeverk for kompetanseheving innen samvalg,
«Klar for samvalg», som består av en rekke moduler og læringsressurser for helsepersonell er under utvikling og implementering. Brukerutvalget mener det er viktig at det settes kompetansekrav til helsepersonell slik at denne kompetansehevingen gjennomføres. For gjennomføring av pasientens helsetjeneste er samvalg en sentral faktor.
Korridorpasienter – beleggsprosent
Brukerutvalget er fortsatt av den oppfatning at bruk av korridorpasienter medfører svekket behandlingskvalitet, og at det innebærer at pasientenes integritet ikke ivaretas på en best mulig måte. Brukerutvalget ser at den prosentvise andelen korridorpasienter er lav totalt sett, men vil fremheve at dette likevel i antall omhandler mange pasienter.
Kompetanseutvikling
Brukerutvalget mener at personalgrupper som for eksempel helsesekretærer, portører,
helsefagarbeidere, sengevasksentral og andre fellestjenester vil bidra til at sykepleiere og leger kan bruke mer av sin tid til pasientrettet arbeid. Brukerutvalget mener disse personalgruppene utgjør en viktig del av pasientens helsetjeneste.
Reduksjon i tvangsinnleggelser og bruk av tvang
Brukerutvalget er positiv til at det er utarbeidet en egen plan i Helse Sør-Øst for redusert tvang og økt frivillighet i psykisk helsevern.
Innføring av rettighetsvurdering og tildeling av pasientrettigheter - avtalespesialister Brukerutvalget ønsker å berømme Helse Sør-Øst RHF for å ha gjort et grundig og godt arbeid for å få i gang en pilotering av rettighetsvurdering og tildeling av pasientrettigheter hos
avtalespesialister. Samtidig er det meget beklagelig at det likevel ikke lyktes å rekruttere tilstrekkelig antall avtalespesialister til å sette i gang piloter med et felles henvisningsmottak.
Brukerutvalget er av den oppfatning at denne piloten er en viktig og nødvendig utvikling.
Brukerutvalget ser derfor med bekymring på at arbeidet har stoppet opp, og stiller seg undrende til om dette signaliserer en større utfordring i samarbeidsforholdet og kommunikasjonen mellom det regionale helseforetaket og avtalespesialistene.
Brukerutvalget ser frem til at Helse Sør-Øst RHF gjennomfører en grundig gjennomgang av hva som førte frem til at arbeidet med felles henvisningsmottak strandet. Brukerutvalget mener det er essensielt at også avtalespesialistene involveres i gjennomgangen.
Regional utviklingsplan
Brukerutvalget er fornøyd med at det er utarbeidet en kommunikasjonsplan for regional
utviklingsplan. Kommunikasjonsplanen skal bidra til å synliggjøre gode piloter og arbeidsprosesser i og mellom helseforetakene, for bevisstgjøring og læring på tvers. Brukerutvalget mener det er viktig at det fortsatt satses på prosjekter i regional utviklingsplan, som blant annet Samarbeid om
15
de som trenger det mest, for at målene i planen skal nås. Det er også viktig at gode prosjekter ikke bare deles, men også innføres i sykehusene.
Brukerutvalget ser positivt på satsningen innen forskning og innovasjon, og mener det må legges større vekt på at gode forskningsresultater overføres raskest mulig til praksis. En tverrfaglig forskning som utvikles fra et pasientperspektiv, vil sikre en god nytteverdi for pasientene.
Brukerutvalget mener det er viktig at Helse Sør-Øst RHF også starter piloter som ser på hvordan tjenestene kan organiseres for å legge bedre til rette for en økt brukerstyring.
1.5 Uttalelse fra konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Sør-Øst til årlig melding 2019
Konserntillitsvalgte (KTV) og konsernverneombud (KVO) gir sin tilslutning til hovedkonklusjonen i Årlig melding. Hovedoppgavene pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende har vært iverksatt i tråd med føringer gitt av eier. Imidlertid vil KTV/KVO påpeke at nye oppgaver, korte tidsfrister og akkumulerte krav om effektivisering gjør det krevende å svare opp det omfattende oppdraget som er gitt i oppdragsdokument og
foretaksprotokoller.
Ledere og ansatte gjør en formidabel jobb med å levere likeverdige helsetjenester av høy kvalitet til befolkningen, men dagens organisering og rammer gir uheldige utslag som vi mener det er
vesentlig å anføre i tilbakemeldingen til eier.
I medarbeiderundersøkelsen ForBedring er det avdekket at nær halvparten av ansatte i sykehusene opplever for stor arbeidsbelastning. Det anføres at dette området «er fortsatt en utfordring og må følges opp i dialogen med helseforetakene». KTV/KVO er bekymret for at et slikt funn ikke vies større plass i Årlig melding, og at det ikke i større grad redegjøres for underliggende
årsakssammenheng, og drøftes hvordan situasjonen kan bedres. Det er velkjent at ansattes arbeidsbelastning henger tett sammen med pasientsikkerhet og sykehusenes evne til å rekruttere og beholde medarbeidere.
Sykehusene i foretaksgruppen har gjennomgående få senger sett i forhold til ansvarsområdet. Den relative reduksjonen i sengetall gir et høyt belegg, med regelmessige episoder med overbelegg og korridorpasienter. Et eksempel er Sykehuset Østfold, som har slitt med høy andel korridorpasienter siden innflytting på Kalnes. Situasjonen har den siste tiden vært så krevende at sykehusets ledelse har bestemt at et stort antall rom dimensjonert for en pasient nå skal tas i bruk som dobbeltrom.
Tiltaket er beheftet med en rekke uheldige effekter. Årlig melding referer at antallet
korridorpasienter har gått ned, og det etterlates et inntrykk av en positiv utvikling på sykehuset.
Etter KTV/KVO sitt syn er dette ikke dekkende for den reelle utviklingen for pasientene.
Endret ventelisteregistreringen har vært medvirkende til en nedgang i registrert ventetid og kan etter vår mening ikke tolkes som at kapasiteten i sykehusene er tilstrekkelig. Den siste tidens registrerte økning i ventetid indikerer at det mest sannsynlig er kapasitetsbegrensninger. Uten målrettede tiltak må en kunne vente at dette bildet vil forsterkes. Samtidig stilles det krav fra eier om at ventetiden skal reduseres.
Det har over tid vært kjent at det til dels vil være omfattende mangel på flere personellgrupper som vil påvirke regionens mulighet for å ivareta sitt sørge-for ansvar. KTV/KVO er kritisk til at man heller ikke i 2019 er kommet lengre med å utvide andelen lærlingeplasser, utdanningsstillinger, LIS stillinger og økt grunnutdanning for relevante yrkesgrupper. Dette bildet bekreftes av
Riksrevisjonens undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene (2019 -2020) som
16
konkluderer med alvorlig og kritikkverdige forhold hva gjelder bemanningsutfordringer og manglende oversikt.
Et siste forhold KTV/KVO vil trekke frem er framstillingen av den økonomiske situasjonen. De siste årene har regionen tilbakeholdt en økende andel av de samlede bevilgningene til «regional buffer».
Tiltaket skal bidra til å sette regionen i stand til å håndtere uforutsette utgifter. Samtidig har resultatkravet til sykehusene blitt innskjerpet. Den samlede effekten av tiltakene er et økt overskudd i foretaksgruppen. I sykehusene er det imidlertid en opplevelse av særdeles trang økonomi og en rekke investeringstiltak i utstyr og personell kan ikke iverksettes. Når rapporten vektlegger overskuddet som genereres i foretaksgruppen etterlates det et ufullstendig inntrykk av den reelle situasjonen ute der tjenesten skal leveres og pasientene motta behandling.
17
2. Rapportering på krav i oppdragsdokument
2.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Mål 2019
Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2018. Gjennomsnittlig ventetid skal være under 50 dager i alle regioner innen 2021.
Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet (avviklet fra venteliste) for alle tjenesteområder (inkludert de fem private ideelle sykehusene) var per november 2019 på 59,3 dager. Dette er en økning på 0,9 dager sammenlignet med samme periode i 2018.
Reduksjonen av ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling fortsetter og ventetiden er nå 31,4 dager (37,1 dager i 2018). Innen psykisk helsevern for voksne er ventetiden redusert til 42,1 dager (45,4 dager i 2018). Innen psykisk helsevern for barn og unge er ventetiden redusert til 46,6 dager (47,2 dager i 2018). Imidlertid er avvisningsraten innen psykisk helsevern for voksne over grenseverdien på 20 prosent og var på 23,7 prosent for hele året. Også
avvisningsraten innen psykisk helsevern for barn og unge er over grenseverdien og var på 22,2 prosent for hele året.
Ventetiden innen somatikk har økt til 60,9 dager (59,7 dager i 2018). Flere av de private ideelle sykehusene har lange ventetider, noe som bidrar til å øke gjennomsnittlig ventetid innen somatikk for hele regionen. Det er mange og sammensatte årsaker til at ventetiden har økt og det er variasjoner både mellom helseforetakene og fagområdene og mellom avdelinger i det enkelte helseforetak. Kapasitetsutfordringer (økning i aktivitet og henvisninger, bemanning), og stort overbelegg (utskrivningsklare pasienter/overliggere) er blant hovedårsakene.
Helseforetakene arbeider fortsatt med ulike tiltak for å redusere ventetiden. Det arbeides blant annet med bedre logistikk i kliniske- og administrative prosesser, kvalitetssikring av
registrering, kompetanseprogram for kontorfaglige ansatte for å styrke pasientadministrativ kvalitet. Det arbeides med nye måter å organisere arbeidet på, tiltak for å styrke kapasiteten på det polikliniske tilbudet, herunder styrket bemanning på poliklinikker og oppgavedeling, etablering av ordninger med kveldspoliklinikk og bedre ressursplanlegging.
Helseforetakene benytter seg av ledig kapasitet i regionen, både ved andre helseforetak, hos avtalespesialister og private avtaleparter. Videre bidrar det regionale BUP-prosjektet med tiltak og forbedringsarbeid som har effekt på alle sider ved driften av virksomheten innen psykisk helsevern for barn og unge.
Antall langtidsventende pasienter (definert som pasienter med ventetid over ett år) øker. I desember 2019 var antallet 539 mot 411 i 2018.
Median tid til tjenestestart skal reduseres sammenliknet med 20181.
Median tid til tjenestestart var per andre tertial 2019 66 dager i Helse Sør-Øst (ekskl. private ideelle sykehus) mot 67 dager per tredje tertial 2018. Mange av tiltakene knyttet til ventetider, fristbrudd og passert planlagt tid vil ha effekt også på arbeidet med å holde pasientavtalene.
1 Tiden mellom den dato henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten og den dato pasienten mottar en tjeneste, dvs. dato for når en bestemt prosedyre er utført. Dette måles for et utvalg utrednings- og
behandlingsprosedyrer.
18
Regionen skal overholde en større andel av pasientavtalene sammenliknet med 2018 (passert planlagt tid). Regionen skal overholde minst 95 pst. av avtalene innen 2021.
Per desember 2019 overholdes 91 prosent av pasientavtalene.
Det er særlig utfordringer innen fagområdene øre-nese-hals, øyesykdommer og
hjertesykdommer. Mange av tiltakene knyttet til ventetider og fristbrudd vil ha effekt også på arbeidet med å holde pasientavtalene.
Det arbeides kontinuerlig i helseforetakene med god arbeidsflyt, riktig registreringspraksis og god kapasitetsutnyttelse ved poliklinikkene for å ivareta pasientforløpene innen planlagt tid. Økt planleggingshorisont for legelister og booking av timer er sentralt, og innføring av nye
arbeidsmåter som for eksempel «Brukerstyrt poliklinikk» vil også kunne ha effekt.
Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 26 kreftformene skal være minst 70 pst. Variasjonen mellom helseforetakene skal reduseres.
Andel pasienter som er inkludert i pakkeforløp, er 74 prosent. 65 prosent får gjennomført sitt pakkeforløp innen normert forløpstid. Normert forløpstid fram til kirurgisk behandling oppnås hos 70 prosent, til medikamentell behandling hos 59 prosent og til strålebehandling hos 43 prosent.
Tiltak som har vært igangsatt gjennom 2019:
Regionalt innsatsteam og ressursgruppe pakkeforløp kreft er involvert i flere tiltak for å bedre måloppnåelse. Spesielt er oppfølgning av lungekreft og gynekologisk kreft ved Vestre Viken HF, lungekreft og prostatakreft ved Sykehuset Innlandet HF og gynekologisk kreft, lungekreft og prostatakreft ved Oslo universitetssykehus HF vektlagt. Gjennom innsatsteamet følges det opp med rapportering hver måned.
Forbedringsteam er opprettet ved de aktuelle helseforetakene. Oslo universitetssykehus har i tillegg vært invitert til egne oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF i februar og juni.
11. november 2019 arrangerte Helse Sør-Øst RHF workshop med emne gynekologisk kreft, lungekreft og prostata kreft, og alle helseforetak i Helse Sør-Øst deltok. Temaer var hvordan andre kan lære av de beste, forbedringsarbeid og veiledning.
12. november 2019 ble det gjennomført samling for forløpskoordinatorer. Tema for samlingen var kodingsutfordringer, samhandling med kommunen og mellom helseforetak, prehabilitering av pasienter før operasjon og brukerperspektivet.
Pakkeforløp kreft er fulgt opp i regionale oppfølgingsmøter med helseforetakene og på fagdirektørmøter.
Minst 60 pst. av pasienter med hjerneinfarkt som er trombolysebehandlet, får denne behandlingen innen 40 minutter etter innleggelse.
I Helse Sør-Øst er kravet om at minst 60 prosent skal få trombolysebehandling innen 40 minutter oppfylt. Registreringen i slagregisteret for pakkeforløp hjerneslag etter tredje tertial 2019 viser at det i Helse Sør-Øst er 67,4 prosent som får behandling i henhold til kravet.
19
Andre oppgaver 2019
Helse Sør-Øst RHF skal påse at:
Det enkelte helseforetak i regionen, basert på analyser av uønsket variasjon i effektivitet, kapasitetsutnyttelse og forbruk på tvers av helseforetakene, identifiserer minst ett område der foretaket har gode resultater eller stor framgang, hvilke faktorer som har bidratt til denne måloppnåelsen og hvordan denne kunnskapen kan brukes til å bedre måloppnåelsen på andre områder.
Det enkelte helseforetak i regionen, basert på analyser av uønsket variasjon i effektivitet, kapasitetsutnyttelse og forbruk på tvers av helseforetakene, identifiserer minst to områder der foretaket har svake resultater/høy risiko, og utarbeider en tiltaksplan for å bedre måloppnåelsen på disse områdene. I utarbeidelsen av tiltaksplanen skal det eksplisitt vurderes hva man kan lære av andre helseforetak som har bedre måloppnåelse.
Helse Sør-Øst RHF skal orientere om status i arbeidet innen 1. november 2019.
Oppdraget er gjennomgått og diskutert i det regionale fagdirektørmøtet. Videre er
helseforetakenes arbeid fulgt opp gjennom regionalt innsatsteam for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Denne prosessen har bidratt til økt kunnskap om uønsket variasjon og bruk av tilgjengelige data til å avdekke variasjon i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidet med uønsket variasjon viser at det er flere områder hvor noen helseforetak kan vise til gode resultater der andre opplever utfordringer, noe som er et godt utgangspunkt for
konstruktiv erfaringsutveksling. Som eksempler kan nevnes at både Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset Innlandet HF kan vise til gode resultater i 30-dagers overlevelse for pasienter innlagt med hoftebrudd, mens Sørlandet sykehus HF har valgt dette som ett av
forbedringsområdene. Lovisenberg Diakonale Sykehus kan vise til gode resultater når det gjelder tidlig diagnose og behandling av pasienter med sepsis, mens Akershus
universitetssykehus HF har valgt dette som ett av forbedringsområdene.
I dialogen med helseforetakene er det vektlagt hvorvidt helsetjenestene som ytes er i tråd med kunnskapsbaserte retningslinjer og om kvaliteten på tjenestene tilsvarer nivået i sykehus det er naturlig å sammenligne seg med. Dette har så langt vært en god prosess som har bidratt til økt kunnskap om uønsket variasjon og bruk av tilgjengelige data til å avdekke variasjon i
spesialisthelsetjenesten.
Ytterlige arbeid med å redusere uønsket variasjon er planlagt. Blant annet er det inngått samarbeid med Folkehelseinstituttet for å utvikle indikatorer innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Videre var reduksjon av uønsket variasjon hovedtema på
«Regionalt møte om kvalitet og pasientsikkerhet» ved Oslo universitetssykehus HF i november 2019, hvor blant annet konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF presenterte resultater fra gjennomgang av uønsket variasjon av virksomheten ved Sykehuset Østfold HF og Sykehuset Innlandet HF.
Rapportene fra helseforetakene inngår i et erfaringskartotek som gjøres tilgjengelige for å stimulere til erfaringsutveksling og gjenbruk. Helse Sør-Øst RHF fortsetter å følge opp
helseforetakenes arbeid med de områder som er identifisert i forbindelse med dette oppdraget og etablerer regionale arenaer for erfaringsdeling og opplæring. Helse Sør-Øst RHF har også bidratt til å dele erfaringer med de andre regionale helseforetakene.
20
Utredningsoppdrag
De regionale helseforetakene skal, under ledelse av Helse Vest RHF, og i samarbeid med Helsedirektoratet, følge opp anbefalinger i rapporten «Reduksjon av uønsket variasjon i kapasitetsutnyttelse og effektivitet i spesialisthelsetjenesten» av 1. november 20182. Det skal innen 1. november 2019 redegjøres for oppfølgingen og legges fram en tydelig og forpliktende framdriftsplan for videre utviklingsarbeid. Framdriftsplanen skal også inneholde en felles plan for bruk av KPP. Det legges til grunn at indikatorer under utvikling publiseres senest 1. januar 2020. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) sine ulike helseatlas og
Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes bruk av legeressurser, jf. Dokument 3:2 (2018- 2019), skal inngå som grunnlag for arbeidet.
Arbeidet følges opp av de regionale helseforetakene i fellesskap. Helse Vest RHF har fått ansvaret for koordineringen og rapporterer:
I oppdragsdokument for 2019 blei dei fire regionale helseføretaka bedne om å vidareføre arbeidet med «reduksjon av uønskt variasjon i kapasitetsutnytting og effektivitet i spesialisthelsetenesta».
Helse Vest RHF hadde ansvaret for å leie dette arbeidet. Arbeidsgruppa for indikator- og
metodeutvikling (AIM) utarbeida ein rapport, som blei overlevert Helse- og Omsorgsdepartementet 1. november 2019, som svar på dette oppdraget.
I 2019 blei det lagt vekt på å konsolidere arbeidet med utvikling av indikatorar og metodar. Dette blei gjort med utgangspunkt i ei drøfting og avklaring av på kva nivå i spesialisthelsetenesta dei publiserte indikatorane er nyttige. Ønska datagrunnlag blei ikkje klart innan fristen og som følgje av dette blei AIM leveransen betydeleg redusert, både publisering av eksisterande indikatorar, utvikling med nye indikatorar og arbeidet med KPP. Etter overlevering av rapporten blei det arrangert eit møte mellom Helsedirektoratet, HOD og Helse Vest RHF, der ein drøfta desse utfordringane.
Ein føresetnad for at styringsindikatorane som AIM allereie har utvikla skal fungere som relevant styringsinformasjon for leiarar i helsetenesta, er at indikatorane blir jamleg oppdatert og
kvalitetssikra. Ansvaret for forvaltning av styringsindikatorane nasjonalt er lagt til Helsedirektoratet.
Arbeidet med «reduksjon av uønskt variasjon i kapasitetsutnytting og effektivitet i spesialisthelsetenesta» blir vidareført i 2020, og vil framleis bli leida av Helse Vest RHF.
Helse Sør-Øst RHF skal bidra i Helsedirektoratets arbeid med å videreutvikle
finansieringsordningene, herunder Innsatsstyrt finansiering med sikte på endringer fra 2020.
Helse Sør-Øst RHF deltar i Helsedirektoratets arbeid. Helse Sør-Øst RHF deltar også i arbeidet med videreutvikling av forløpsfinansieringen.
2 Publiserte indikatorer: Nyhenviste, Avviste henvisninger, Kontroller, Ambulant virksomhet, Dagkirugi, Passert planlagt tid. Indikatorer under utvikling: Liggetid, Ikke møtt, Planleggingshorisont, Replanlegging
21
2.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Mål 2019
Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikk på regionnivå.
Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Dette måles ved gjennomsnittlig ventetid, kostnader (kostnader til avskrivninger, legemidler og pensjon synliggjøres, men holdes utenfor) og aktivitet (polikliniske
konsultasjoner). Gjennomsnittlig ventetid skal være lavere enn 45 dager for psykisk helsevern for voksne, lavere enn 40 dager for psykisk helsevern for barn og unge og lavere enn 35 dager for TSB i 2019. Innen 2021 skal gjennomsnittlig ventetid være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern for voksne, lavere enn 35 dager for psykisk helsevern for barn og unge og lavere enn 30 dager for TSB.
Helse Sør-Øst RHF har hatt tett oppfølging av helseforetak og sykehus når det gjelder oppdraget om prioritering av psykisk helsevern og TSB. Arbeidet med å nå målene i 2019 har hatt høy prioritet i helseforetakene og sykehusene.
Ventetider
Innen psykisk helsevern voksne var gjennomsnittlig ventetid per desember 42,1 dager, hvilket er lavere enn kravet om 45 dagers ventetid. Innen psykisk helsevern barn og unge var
gjennomsnittlig ventetid 46,48 dager, hvilket er høyere enn kravet om 40 dagers ventetid. Innen TSB var gjennomsnittlig ventetid 31,4 dager, hvilket er lavere enn kravet på 35 dager.
Aktivitet (polikliniske konsultasjoner)
Målet om en større økning i aktivitet i psykisk helsevern og TSB enn i somatikken er innfridd i 2019. Samlet sett har det vært en større aktivitetsøkning innen psykisk helsevern og TSB enn det har vært i somatikken. Somatikken har hatt en økning på 2,9 prosent, mens psykisk helsevern samlet har en økning på 3,5 prosent. Psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge har også hver for seg hatt en aktivitetsøkning på 3,5 prosent.
Aktivitetsveksten innen TSB har vært på 5,2 prosent.
Kostnader
For kostnader fordelt per tjenesteområde er den prosentvise kostnadsveksten større for psykisk helsevern enn for somatikk målt mot fjoråret, mens den for TSB er lavere enn for somatikk.
Foreløpige tall per desember viser at det for psykisk helsevern er en større prosentvis vekst enn for somatikk, med henholdsvis 4,8 prosent for psykisk helsevern mot 4,6 prosent innen
somatikk. For TSB er det en mindre prosentvis vekst (3,5 prosent) i kostnader fra 2018 til 2019 enn for somatikk. Målet er derfor innfridd for psykisk helsevern, men ikke for TSB.
22
Andel pakkeforløp gjennomført innen forløpstid for utredning i psykisk helsevern for barn og unge skal være minst 80 pst.
Andel pakkeforløp gjennomført for evaluering av behandling i poliklinikk for psykisk helsevern for barn og unge skal være minst 80 pst.
Andel pakkeforløp gjennomført innen forløpstid for utredning i psykisk helsevern for voksne skal være minst 80 pst.
Andel pakkeforløp gjennomført for evaluering av behandling i poliklinikk for psykisk helsevern for voksne skal være minst 80 pst.
Samlet rapportering for ovenstående:
Første tallgrunnlag skulle foreligge fra NPR i september, men det er ikke publisert samlede oversikter for 2019. Dette skyldes usikkerhet i tallgrunnlaget og flere tekniske utfordringer med programvare.
Det arbeides systematisk med implementering av pakkeforløp, men dashbord som var signalisert skulle komme fra Helsedirektoratet i mai, har ikke kommet og flere helseforetak melder at man gjennom året har vært ukjent med egne resultat selv om man har kodet i henhold til kodeveileder. Enkelte helseforetak og private ideelle sykehus har laget egne løsninger.
Helsedirektoratet og NPR har gitt informasjon om at tallgrunnlaget foreløpig er svært usikkert.
2019 har vært et oppstartsår og implementeringen er fortsatt et utviklingsarbeid der alle helseforetak og sykehus investerer betydelige ressurser.
Det er godt samarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt om implementering av pakkeforløpene.
Regional implementeringsgruppe for pakkeforløp følger arbeidet tett. Det er etablert egen regional gruppe for koding og monitorering. Tallgrunnlaget er usikkert og det antas at man ikke vil nå målet i oppstartsåret. Alle helseforetak og sykehus og private avtaleparter melder at alle pasienter mottatt fra 1. januar 2019 er tatt inn i pakkeforløp.
Andel pakkeforløp gjennomført for evaluering av behandling i poliklinikk for TSB skal være minst 80 pst.
Andel pakkeforløp gjennomført innen forløpstid fra avsluttet avrusning til påbegynt behandling TSB i døgnenhet skal være minst 60 pst.
Samlet rapportering for ovenstående:
Helsedirektoratet har ikke etablert målesystemet og det er derfor ikke mulig å rapportere hvorvidt det er måloppnåelse på dette styringsbudskapet.
En spørrerunde mot flere av TSB-lederne viste imidlertid at det arbeides aktivt og systematisk med å nå målene. Det er etablert et regionalt implementeringsprosjektet hvor alle
helseforetakene og sykehusene med opptaksområdeansvar deltar. Pakkeforløp har utover dette vært tema møte i fagrådet for TSB, på fellesmøte med alle private avtaleparter innen TSB og på møte i ledernettverket innen TSB med deltakelse fra alle TSB-lederne ved helseforetakene.
Minst 50 pst. av epikrisene er sendt innen 1 dag etter utskrivning fra psykisk helsevern for voksne og TSB.
Helseforetakene har ikke nådd målsettingen om at andelen epikriser utsendt innen 1 dag skal være minst 50 prosent da kun 18,2 prosent er sendt ut innen fristen for psykisk helsevern
