Årsrapport om studiekvalitet Studieåret 2004-05

(1)

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Årsrapport om studiekvalitet

Studieåret 2004-05

Jeg er fornøyd m ed w eb-støtte i em net

1 2 3 4 5 6

2002-2003 2003-2004 2004-2005 Studieår

Skår

snitt av alle emneskårene median av emneskårene

Jeg er fornøyd med måten min læring blir evaluert på

1 2 3 4 5 6

2002-2003 2003-2004 2004-2005 Studieår

Skår

snitt av alle emneskårene median av emneskårene

Studieavdelingen, 30.11.05

(2)

INNHOLD

INNLEDNING 3

SAMMENDRAG

MED HELHETSVURDERING, STYRKER OG UTFORDRINGER

5

KAP. 1. STUDIEKVALITETSTILTAK I 2004-05 OG VURDERING AV

KVALITETEN 11

Studietilbud Faglig veiledning

Arbeid med mastergradsoppgaver Arbeid med doktorgradsavhandlinger Akademiske ressurser

Utdanninger tatt ved andre læresteder Fysisk læringsmiljø

Informasjon, bibliotek og IKT Studieadministrative tjenester Universell tilrettelegging Psykososialt læringsmiljø Velferd

Styringskvalitet Internasjonalisering

KAP. 2. STATUS FOR UTVIKLING AV

KVALITETSIKRINGSSYSTEMET 27

KAP. 3. TEMA: ENGELSK SOM UNDERVISNINGSSPRÅK VED UMB 35

VEDLEGG 41

Vedlegg 1. Sammendrag av UMBs system for kvalitetssikring av

utdanningsvirksomheten (KSU)

Vedlegg 2. Informasjon fra de som har ansvar for kvalitetsområdene ved UMB Vedlegg 3. Oversikt over evalueringsrapporter i studieåret 2004-05

Vedlegg 4. Indikatorer i UMBs årsrapport om Studiekvalitet 2004-05

43 47 49 51

(3)

(4)

Innledning

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er pålagt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) å produsere en årlig rapport om studiekvalitet til institusjonens styre.

Rapporten forteller om status og utvikling for UMBs kvalitetssikringssystem og analyserer og drøfter studiekvaliteten på UMB på grunnlag av kvalitetsinformasjon aggregert til

institusjonsnivå. Rapporten brukes internt til å identifisere utfordringer innen studiekvalitet og gi et grunnlag for forbedringsarbeid.

Dette er UMBs tredje årsrapport om studiekvalitet. Rapporten er bygget over samme lest som UMBs kvalitetssikringssystem, med 14 kvalitetsområder (se vedlegg 1 for en oversikt over systemet). I tillegg er det et kapittel om status og utvikling av kvalitetssystemet, og et tematisk innslag om bruk av engelsk i undervisning ved UMB (kapittel 3).

Datagrunnlaget for rapporten er informasjon som framkommer i kvalitetssikringssystemet (for eksempel emne- og programevalueringer) så vel som andre evalueringer, tilgjengelige

databaser og muntlige og skriftlige rapporter. Det er innhentet informasjon om

studiekvalitetstiltak i studieår 2004-05 og vurderinger av kvalitet fra de som har ansvar for de ulike kvalitetsområdene. Studentene har bidratt ved å gi tilbakemeldinger om emner og studieprogrammer og gjennom flere andre spørreundersøkelser.

For å gjøre rapporten lettere å lese er tallindikatorene for studiekvalitet samlet og kommentert i vedlegg 4. Ulike indikatorer for både inntakskvalitet, innsatskvalitet og resultatkvalitet er presentert. For områder med lite utviklet kvalitetssikring og få indikatordata, kan det være vanskelig å gi en godt begrunnet vurdering av studiekvalitet. Vi har latt være å gjøre en vurdering dersom datagrunnlaget er for spinkelt.

(5)

(6)

Sammendrag

med helhetsvurdering, styrker og utfordringer

Årsrapport om studiekvalitet, studieåret 2004-05 er en rapport til universitetsstyret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Rapporten skal bidra til at UMBs system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten (KSU) oppfyller kravene til kvalitetssikring fastsatt i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) vedtok utfyllende kriterier til forskriften 5. mai 2003. Det er spesielt NOKUTs krav 5, 6 og 10 som rapporten skal bidra til å oppfylle:

”Kvalitetssikringssystemet skal omfatte…

5. Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen

6. Analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet […]

10. En årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet.”

Årsrapport om studiekvalitet, studieåret 2004-05 gir en oversikt over kvalitetstiltak i 2004-05 og vurderer studiekvaliteten for de 14 kvalitetsområdene i UMBs kvalitetssikringssystem KSU. Varierende kvalitet i informasjonsgrunnlaget gir utslag i ulik presisjonsnivå på ulike tema. Noen områder var ikke mulig å vurdere. Dataene er aggregert opp til institusjonsnivå.

Det er et viktig prinsipp at vurderingene er basert på pålitelig informasjon.

En overordnet utfordring er å få på plass et tjenelig kvalitetssikringssystem som er brukervennlig og som ”tar pulsen” på sentrale elementer ved studiekvalitet på UMB.

Utfordringer i videreutviklingen av KSU vil være bl.a.:

• Å velge arbeidsmetoder og verktøy som sikrer et inkluderende system preget av eierforhold og brukervennlighet

• Å samordne KSU med pågående arbeid med kvalitetssikring av forskning, kompetansebygging og HMS-arbeid for studenter og ansatte

• Å velge evalueringsmåter som henter inn og følger opp studenttilbakemeldinger, men som også gir god nok informasjon fra fagfeltets perspektiv og fra samfunnets perspektiv UMB har i 2004-05 vedtatt Strategisk Plan 2005-2008, Utdanningsstrategi 2005-2010 og Internasjonal Strategi 2005-2010. En ny plan kalt Studentlivstrategi er også underveis. Disse planene gir rammer og verktøy for satsinger som har det til felles at de også skal forbedre studiekvaliteten. Effektiv implementering av disse strategiene er derfor avgjørende for studiekvaliteten. Kvalitetssikringssystemet kan være en god måte å overvåke

implementeringen og sikre seg at strategiene fører til målet.

Utfra årets analyse kan vi identifisere følgende styrker og svakheter ved studiekvalitet på UMB innenfor de 14 kvalitetsområdene:

(7)

STUDIETILBUD

Styrker

• høy inntakskvalitet på studenter, til tross for varierende søking til studieprogrammene

• gode ressursrammer for undervisning

• gunstig forholdstall mellom studenter og lærere

• forskningsbasert undervisning

• sterkt faglig kvalifisert undervisningspersonale

• oppfølging av emneevalueringene i instituttene

• studentene gjennomfører studiene effektivt sammenlignet med andre læresteder

• studentene er tilfredse med kontakten lærer-student

• undervisningen er preget av anvendt kunnskap og praktisk arbeid

• stabil karaktergivning over tid i tråd med nasjonale normer

• økende bruk av elektronisk tilrettelegging via læringsplattform

• studentene gir positiv totalvurdering av emner og undervisningen

• ekstern bedømming av studieprogram har gitt nyttig tilbakemeldinger Utfordringer

• markedsføre studiekvalitet ved UMB for å ytterligere øke inntakskvalitet på studenter

• revidere studieprogrammer for å øke rekruttering og sikre samfunnsrelevans

• tilpasse tilbudet av emner og programmer til studenttall og ressurser

• styrke bruken av fagengelsk hos studenter og lærere

• forbedre emnelitteraturen og øke studentenes tilfredshet

• synliggjøre og øke det internasjonale innholdet i emner og studieprogram

• tilrettelegge egnede emner og semesterpakker på engelsk for gjestestudenter

• tilpasse UMBs utdanninger til europeiske krav og standarder

• fortsette pedagogisk utviklingsarbeid for å øke studentenes læringsutbytte fra forelesninger og andre læringsmetoder

• fortsette utvikling av IKT-støttet undervisning

• fortsette oppfølging av emneevalueringer og programevalueringer for å sikre kvalitet og studenttilfredshet i alle emner

• fortsette utbedring av undervisningslokaler for forelesninger og andre aktiviteter

• få mer bevissthet i organisasjonen om studentevaluering og karaktersetting

• identifisere strategier som kan øke EVU-virksomheten

FAGLIG VEILEDNING

Styrker

• stor tilfredshet blant studentene når det gjelder lærerkontakt og faglig veiledning i emner

Utfordringer

• mangler grunnlag for vurdering

ARBEID MED MASTERGRADSOPPGAVER

Styrker

• positive vurderinger av nivået på masteroppgaver i eksterne programevalueringer Utfordringer

• videreutvikle og implementere kvalitetssikringen av mastergradsarbeidet

(8)

ARBEID MED DOKTORGRADSAVHANDLINGER

Styrker

• mangler vurderingsgrunnlag Utfordringer

• videreutvikle og implementere kvalitetssikringen av doktorgradsarbeidet

AKADEMISKE RESSURSER

Styrker

• sterkt faglig kvalifisert undervisningspersonale

• forholdstall viser at student har god tilgang til lærerkrefter

• bibliotekets beholdning øker, spesielt elektroniske tidsskrifter og databaser Utfordringer

• bruke personaleressursene effektivt

• fortsette kompetansebygging innen språk, IKT og pedagogikk

UTDANNINGER TATT VED ANDRE LÆRESTEDER

Styrker

• utstrakt samarbeid med institusjoner UMB har avtaler med

• en høy andel av de utreisende studenter reiser på avtale Utfordringer

• utvikle måter å kvalitetssikre utdanning tatt ved andre læresteder

• videreutvikle avtaleverk med utdanningsinstitusjoner

FYSISK LÆRINGSMILJØ

Styrker

• økende studenttilfredshet med læringsrom og utstyr

• mange forbedringstiltak gjennomført Utfordringer

• Fortsette utbedringsarbeidet når det gjelder rom for forelesning og andre aktiviteter

• Utvikle kvalitetssikring som kan gi informasjon om inneklima, studentarbeidsplasser med mer

INFORMASJON, BIBLIOTEK OG IKT

Styrker

• web-løsningen ”athene” er godt mottatt

• økende studenttilfredshet med IKT Utfordringer

• videreutvikle og evaluere ”athene”

• kvalitetssikre området, for eksempel ved hjelp av brukerevalueringer og fagevalueringer

STUDIEADMINISTRATIVE TJENESTER

Styrker

• økende tilbud av ”støttekurs” til studenter

(9)

Utfordringer

• beskrive og kvalitetssikre alle studieadministrative rutiner

• gjennomføre flere ”støttekurs”

• styrke karriereveiledning ytterligere

UNIVERSELL UTFORMING

Styrker

• individuell oppfølging av funksjonshemmede

• plan for universell utforming finnes

• noen tiltak gjennomført

• kompetansebygging på universell utforming Utfordringer

• følge opp plan for universell tilrettelegging

• fortsette med personlige støtteordninger for funksjonshemmede

PSYKOSOSIALT LÆRINGSMILJØ

Styrker

• tilgang til sosiale tjenester og kurstilbud ”Ta ordet” og ”Studiemestring”

• positive tilbakemeldinger om læringsmiljøet i klassen

• studentene samarbeider med hverandre i økende grad Utfordringer

• videreutvikle Læringsmiljøutvalget (LMU)

• utarbeide og implementere Studentlivstrategien

• vurdere kontinuerlig behovet for støttekurs

• følge opp meldinger om problemområder, som for eksempel psykososiale sider ved masterveiledning

• implementere Handlingsplan mot seksuell trakassering

• samordne HMS-arbeidet for studenter og ansatte

VELFERD

Styrker

• tidligere evalueringer var mest positive Utfordringer

• bidra til oppfølging av tidligere evalueringer av SiÅs

STYRINGSKVALITET

Styrker

• studiekvalitet er integrert i planer og styringssløyfer

• Nordisk prosjekt vurderte UMBs kvalitetssikringssystem positivt

• studentdeltakelse i politiske organer og evalueringer er fortsatt stor Utfordringer

• videreutvikle og implementere KSU

• sikre at det interne budsjetteringssystemet belønner kvalitet

(10)

INTERNASJONALISERING

Styrker

• UMB har mange utvekslingsavtaler

• mange studenter har et studieopphold utenfor UMB, sammenlignet med andre læresteder

• ny, formalisert samarbeid med Universitetet i Minnesota, en modell for samarbeid

• kompetansebygging om ECTS og europeiske krav til grader

• stort emnetilbud på engelsk (34% av emnene tilbys på engelsk alltid eller ved behov)

Utfordringer

• øke emnetilbudet til innreisende studenter

• følge opp avtalen med Universitetet i Minnesota og andre avtaler

• styrke og øke studenttilfredshet med kvaliteten på engelsk språkbruk på UMB

• søke og bli tildelt ECTS label og Diploma Supplement Label

(11)

(12)

Kapittel 1

Studiekvalitetstiltak i 2004-05 og vurdering av kvaliteten

Kapittelet er inndelt etter de 14 kvalitetsområdene i UMBs kvalitetssikringssystem. Se vedlegg 2 og 3 for en oversikt over evalueringsdata og presentasjon og drøfting av ulike indikatorer. Omtalen her inkluderer for hvert kvalitetsområde:

1) oversikt over hovedtiltak iverksatt i studieåret 2004-05 for å forbedre studiekvalitet

2) vurdering av studiekvaliteten på området, ut fra tilgjengelig indikatorer og annen evalueringsdata.

Kvalitetsområde 1 : STUDIETILBUD

Studiekvalitetstiltak i 2004-05

• Forskrift for graden Philosophiae doctor (PhD) ved UMB ble språklig justert og oversatt til engelsk

• Forskrift for graden dr. philos. ved UMB ble vedtatt (US sak 108/2005)

• Strategisk Plan 2005-2008 ble vedtatt (HS 11.11.04)

• Utdanningsstrategi 2005-2010 ble vedtatt (US 12.05.05)

• Internasjonal Strategi 2005-2010 ble vedtatt (US 10.06.05)

• Skjerpede opptakskrav (realfagskrav) ble innført høsten 2005 i mange studieprogrammer

• Løpende arbeid med forbedring av lærings- og evalueringsmåter, emnelitteratur osv.

• ClassFronter ble innført som UMBs weblæringsplattform

• Flere emner ble tilrettelagt på internett

• 3 nye studieprogram ble startet høsten 2004 (5-årig integrert lærerutdanning i realfag LUN, master i utmarksbasert næringsutvikling, master i Tropical Ecology and Management of Natural Resources

• 3 nye studieprogram ble startet høsten 2005 (bachelor i utviklingsstudier, master i entreprenørskap og innovasjon, master i industriell økonomi)

• Tilbudet av emner i blokkperiodene ble utvidet høsten 2004 og 2005

• Tilbudet av etter- og videreutdanningskurs er videreutviklet, blant annet gjennom oppdrag for forvaltning og industri

• Institutt for naturforvaltning evaluerte masterveiledningen ved instituttet

• Institutter har drevet pedagogisk kompetansebygging (Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap om karaktersetting på masteroppgaver, Institutt for matematiske realfag og teknologi og Institutt for plante- og miljøvitenskap om ClassFronter, Institutt for matematiske realfag og teknologi om gode undervisnings- og

læringsstrategier, Institutt for plante- og miljøvitenskap med kommunikasjonskurs på engelsk og seminar om karaktergivning)

• Institutt for naturforvaltning arrangerte nettverksdag ”INA dagen” som et forum åpent for faglig diskusjon med fokus på forskning og undervisning ved instituttet om 5-10 år.

(13)

• UMB gjennomførte en egenevaluering av studienes relevans og ga innspill til Landbrukssamvirket om ”Riktige kandidater til landbruksnæringen.”

Vurdering av kvaliteten Inntakskvalitet

To av tre lukkede studier ved UMB hadde lave poenggrenser for opptak høsten 2004. De andre 19 programmene tok opp alle kvalifiserte søkere. Ut fra dette kan man få inntrykk av at inntakskvaliteten på UMBs framtidige kandidater er lav (se vedlegg 4).

For å få et bedre bilde av inntaksnivået på studentene gjennomførte studieavdelingen en analyse av studiepoengene til alle studenter tatt opp høsten 2005 (vedlegg 4). Den viser at nye studenter holder jevnt over et overraskende høyt nivå. Antall konkurransepoeng i snitt er 41,4 – 59 for UMBs ulike programmer. 18 programmer har snitt på over 50 poeng, og bare 6 har mindre enn 50 i snitt. Der minimum poengtall er lav, er det gjerne bare noen få studenter.

Analysen viser at selv om søkertallene er for lave og det er lite konkurranse om å komme inn på de fleste av UMBs studieprogrammene, er studentene som kommer til UMB faglig

dyktige. Snittet har gått litt opp siden 2003-04 for mange programmer (opp ca. 3 poeng i Husdyrfag, 1 i Geomatikk, 7 i Naturvitenskap, 8 i Realfag, 2 i Skogfag) men holdt seg stabilt eller gått ned i andre programmer (opp 0,5 i Naturforvaltning, ned 1,5 i Plantevitenskap).

Innføring av skjerpede realfagskrav kan ha bidratt til et høyere snitt fordi noen av de svakere studenter ikke oppfyller særkravene.

Innsatskvalitet

UMBs portefølje av emner fortsetter å vokse, og størrelsen på klasser fortsetter å minke.

I 2004-05 var det 10 eller færre avlagte eksamener i hele 39 % av UMBs emner (når frie emner tas med er tallet enda høyere, 45%). Klasser med færre enn 20 eksamener utgjorde 63

% av porteføljen (67% hvis frie emner tas med). Samtidig er det over 50 eksamener i 10 % av emnene. Det betyr at bare 27% av emnene har en ”vanlig” klassestørrelse på 20-50 eksamener avlagt. Det er en økning i antall små klasser fra i fjor (se vedlegg 4).

Størrelsen på emner i studiepoeng fortsetter også å bli mindre og mindre i UMBs portefølje, se indikatordata i vedlegg 4. Fra et økonomisk synspunkt er dette svært betenkelig. Hvert emne koster flere titusen kroner bare i administrative kostnader. Har instituttene og UMB råd til en slik portefølje? Budsjettmodellen har vært en drivkraft for oppretting av små emner, men modellen er nå revidert og faktoren som stimulerte til deling av klasser er tatt ut.

Antall studieprogrammer økte med 5 i 2004-05. Et av disse var et nytt bachelorprogram i utviklingsstudier og 1 et nytt 5-årig program, integrert lærerutdanning i realfag. De tre andre tok utgangspunkt i eksisterende programmer. Departementet har tidligere påpekt at UMB har et høyt antall studieprogrammer, men utviklingen går mot en videre økning istedenfor

reduksjon i antall programmer.

Programevalueringene for de tre engelskspråklige masterprogrammene Development Resource Economics, Development Studies og Management of Natural Resources and Sustainable Agriculture ga nyanserte tilbakemeldinger. Komitéens vurdering må sies å være

(14)

nesten utelukkende positiv for Development Resource Economics, som er et faglig spisset masterprogram innen utviklingsøkonomi, men komitéen mente bl.a. at studentene kunne med fordel bli eksponert for et bredere utvalg av samfunnsfaglige tema. Komitéen stilte noen spørsmål ved det faglig nivået og oppbyggingen av de to tverrfaglige programmene hos Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric). Noragric og Institutt for økonomi- og ressursforvaltning er begge i gang med oppfølging av evalueringene.

Vedlegg 4 presenterer resultater fra emneevalueringer over en treårsperiode som spenner fra året før kvalitetsreformen (2002-03) og to år etter innføring av reformen. Studentenes

emneevalueringer gir informasjon om hvor tilfredse studentene er med ulike innsatsfaktorer. I noen tilfeller blir studentene bedt om å gi sin vurdering av kvaliteten. Dataserien som går over 3 år drøftes under de ulike temaene i vedlegg 4. Emneevalueringene gir også en mengde detaljinformasjon som blir fulgt opp av faglærer og instituttet og som ikke er rapportert her.

Studentevalueringene munner ut i 23 indikatorer gruppert i vedlegg 4 under disse temaene (alle innsatsfaktorer):

• Totalvurdering av undervisningen og emner

• Faglig innhold i emner

• Læringsmetoder, læringsutbytte og tilrettelegging

• Evalueringsmetoder

• Lærerkontakt, psykososialt og fysisk læringsmiljø

• Studentenes egeninnsats

Fra 2005 vil undersøkelsen trolig bli forenklet, slik at det stilles bare 1-2 spørsmål for hvert tema. Etter omleggingen vil indikatorene være mer summariske og det vil ikke være mulig å sammenligne dem med data fra 2002-05. I denne årsrapporten ser vi derfor på serien fra de første tre årene som en enhet og drøfter trender i kvalitetsutvikling fra 2002-2005. Resultatene er presentert og drøftet i mer detalj i vedlegg 4. Konklusjonene er basert på snittverdier. Det er viktig å huske at en kan ikke slå seg til ro med et snitt som ser bra ut, fordi det alltid vil være emner under gjennomsnittet som trenger forbedring.

• Studentenes totalvurdering av emnene og undervisningen til hovedlærer er svært god.

Det er tydelig at arbeidet med emnerevisjon og annet kvalitetsarbeid gir resultater.

• Studentene er godt fornøyd med det faglige innholdet i emner, men er lite fornøyde med emnelitteraturen og blir mindre fornøyd med det for hver år. Arbeidsmengden er litt lavere enn i 1. år etter kvalitetsreformen.

• Studentene sier at de er nokså godt fornøyd med sammensetning av læringsmetoder, men tallene for læringsutbytte fra forelesninger er foruroliggende lave. Tilfredsheten med web-tilrettelegging er stadig økende.

• Studentene er bare moderat fornøyde med måten deres læring blir evaluert på og misnøyen blir større gjennom 3-årsperioden. Misnøyen kan henge sammen med

innføring av nye evalueringsmetoder under kvalitetsreformen (langsgående vurdering), uklare kriterier for karaktersetting, eller andre faktorer.

• Det er en styrke ved UMB at det er tett kontakt mellom student og lærer. Dette er med på å skape et godt psykososialt læringsmiljø. Studentene samarbeider mye med

hverandre og samarbeidet mellom studentene har økt over 3-årsperioden.

(15)

• Bevisst arbeid med utbedring av det fysiske læringsmiljøet ser ut til å nå gi resultater i form av klart økt student tilfredshet. Det gjelder både med tilgang til utstyr og PC-er, og rom for forelesning og andre læringsaktiviteter. Tallene for fysisk læringsmiljø er likevel fortsatt lave totalt sett og det er fortsatt mange rom som ikke tilfredsstiller moderne krav og studentenes forventninger til lærestedet.

• Studentene gir tilbakemelding om deres egeninnsats gjennom spørsmål om hvor jevnt de leser og hvor godt de forbereder seg til undervisning. Tallene har tidligere vært svært lave, men nå to år etter innføring av kvalitetsreformen kan man se en klar forbedring (se vedlegg 4). Det betyr mye for studiekvaliteten da studentens egeninnsats er like viktig for læringen som tiltak som UMB iverksetter.

Resultatkvalitet

Det er ingen ting som tyder på at UMB bedriver inflasjon i karaktergivning eller spekulasjon i ståkarakterer. Selv om UMBs karakterkurve ligger litt ”høyere” enn ECTS’s

karakterfordeling, er det innenfor det som er rimelig. Lærerne er kanskje litt sjenerøse med å gi B-er, men departementet har presisert at karaktergivningen skal relateres til kriterier for studentenes læringsutbytte, ikke en fastsatt fordeling.

Karakterfordeling i 2004-05 var svært lik i 2003-04 and 2004-05. Strykprosenten ligger stabilt på ca. 7%. Se indikatortabellene i vedlegg 4 for detaljer. UMBs strenge ordning for ekstern sensur ser ut til å fungere godt som kvalitetssikring av karaktergivning.

Indikatortallene om gjennomføring av studiene ved UMB er noe motsigende. Preliminære data om gjennomføring sammenlignet med studentenes utdanningsplan viser at

gjennomføringen ved UMB er svært god (se vedlegg 4). Gjennomsnitt for alle universiteter er 73% av planlagte poeng i utdanningsplanen, men på UMB er gjennomføringsprosent 89% -- mer enn 10% høyere enn alle de andre universitetene. Indikatoren er ny og må derfor ikke tillegges for mye vekt. Kontinuerlig oppdatering og justering av studieplan underveis i studiene, slik praksis er ved UMB, vil gi en høy gjennomføringsprosent.

En annen indikator for gjennomføring er antall forsinkede studenter på det tidspunkt de ville normalt få graden sin. I våren 2005 var det 274 forsinkede studenter i 3-årige programmer og 152 i 2-årige programmer (se vedlegg 4). Bare studenter som med uavbrutt studieløp skulle ha fått graden sin innen den tid (og ikke de som er forsinket tidligere i studieløpet) er med i statistikken. Det er ikke justert for legitime avbrudd som militærtjenester, svangerskap eller permisjon.

Forsinkede studenter utgjør 24 % av alle studenter i 3-årige programmer og 20 % av studentene i 2-årige programmer. Beregnet som en andel av den studentgruppen som er aktuelle for å få en grad på det tidspunktet, vil prosenten være mye høyere – opp mot 60-70%

av sitt årskull.

Tallene er høye, men en må huske at dette er en svært grov indikator. Forsinkelser kan skyldes legitime avbrudd som nevnt over. Det kan også skyldes for lav

studiepoengsproduksjon hos enkelte studenter. En annen forklaring er at dette er et

overgangsfenomen pga kvalitetsreformen. Det er en tendens for bachelorstudenter å vente

(16)

med å få graden sin (selv om de er kvalifisert til å få graden tidligere) for å få en gunstig overgang til et masterprogram der studenten selv kan velge hvilke emner som skal telle mot bachelorgrad og hvilke mot mastergrad. Masterstudenter er ofte forsinket med en kortere periode fordi de ikke rekker å levere oppgaven innen fristen.

En tredje indikator for progresjon er studiepoengproduksjon pr registrert student (se vedlegg 4). Studiepoengproduksjonen ved UMB er stabilt høyt, ca. 70-85% av normen. Hvis man tok ut ”forstyrrende elementer” som studenter som tar enkeltemner ville

studiepoengproduksjonene være enda høyere. UMBs studentene holder et godt tempo i gjennomføring av studiene.

UMB gjennomførte en intern evaluering i 2004 som forteller noe om studienes relevans i forhold til landbrukssektorens behov for kompetanse. UMB ga innspill til

Landbrukssamvirket i forbindelse samvirkets rapport ”Riktige kandidater til

landbruksnæringen”. Betydningen for primærlandbruket av nye rammefaktorer som globalisering, nye teknologi og fokus på mattrygghet ble analysert og drøftet i forhold til UMBs framtidig studietilbud og forskning. Arbeidet avdekket bl.a. et ønske fra

landbrukssektoren om kandidater med bred operativ kompetanse og en faglig kompetanse som svarer til de nye utfordringene i landbrukssektoren. Det ble etterlyst bl.a. en noe mer tverrfaglig profil og økonomikompetanse hos kandidatene.

Bachelorundersøkelsen i institutt for økonomi og ressursforvalting ga også mye informasjon om studentenes vurdering av ulike deler av programtilbudet. Resultatene skal brukes til internt forbedringsarbeid.

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2004 der 500 alumni de siste 5 årene svarte, ga informasjon om studiekvalitet sett fra et alumni- og arbeidstakerperspektiv. Dette er ikke en representativ undersøkelse av alle alumni, men viser likevel noen interessante tendenser.

Tilbakemeldingene er totalt sett positive. Respondentene understreker faktorer i UMBs studieprogrammer som de mener er viktig i forhold til å få relevant arbeid og fungere godt i jobben etter endte studier:

-muligheter for relevant arbeid og nettverksbygging under studiene

-stort innslag av anvendt/operativt kunnskap i studiene, som svarer til arbeidsgivers forventninger

-vektlegging av solide faglig kvalifikasjoner som hovedkvalifikasjon for arbeid.

Noragric har påpekt at det fortsatt er utfordringer ved innføring av kvalitetsreformen. Blant annet er langsgående vurdering er svært arbeidskrevende, og det reiser spørsmål om hvordan man skal påvise og dokumentere plagiering.

Når det gjelder etter- og videreutdanning har deltakernes og oppdragsgivernes evalueringer vært jevnt over svært gode med hensyn til faglig kvalitet og relevans og administrasjon av tilbudene. UMBs etter- og videreutdanningstilbud har generelt et godt renommé. SEVU har verktøy og metoder for å tilpasse læringstiltak til brukergruppen og tilbyr rådgivning overfor de fagansvarlige. Mer unntaksvis forekommer det negative tilbakemeldinger på

enkeltforelesninger og på temaområder som enten savnes eller anses som mindre relevante for målgruppa.

(17)

Omfanget av aktiviteten innen EVU ved UMB var klart lavere i 2004-05 enn i tidligere år, til tross for et godt renommé og målrettet markedsføring og utviklingsarbeid (se indikatortall i vedlegg 4). Det viser at det vil være en stor utfordring å oppnå UMBs strategiske mål om økt aktivitet innen etter- og videreutdanning for å møte samfunnets kunnskapsbehov.

Kvalitetsområde 2: FAGLIG VEILEDNING

• Institutt for naturforvaltning arrangerte en karrieredag ”INA studenten:

Yrkesmuligheter og kompetanse”

Vurdering av kvaliteten

UMB har få indikatordata å støtte seg til når det gjelder å vurdere kvaliteten på faglig veiledning.

Resultater av emneevalueringer (vedlegg 4) indikerer at studentene er godt fornøyd med kvaliteten av veiledningen som ble gitt i forbindelse med emneundervisningen.

Kvalitetsområde 3: ARBEID MED MASTERGRADSOPPGAVER

Ingen spesielle tiltak Vurdering av kvaliteten

Masteroppgaver som ble vurdert i den eksterne evalueringen av de tre engelske

mastergradsprogrammene Development Studies, Development Resource Economics og Management of Natural Resources and Sustainable Agriculture ble vurdert stort sett positivt, men med noen anmerkninger om språkbruk og faglig kvalitet i enkelt oppgaver.

Kvalitetssikringssystemet vil i framtiden gi noe mer informasjon om kvaliteten i veiledningen, med mer. Ekstern evaluering er kanskje den beste måten å vurdere kvaliteten og sammenligne UMBs masterarbeid med praksis og nivå internasjonalt (”benchmarking”).

Kvalitetsområde 4: ARBEID MED DOKTORGRADSAVHANDLINGER

• Dr. philos.-forskriften ble revidert og Ph.D. forskriften ble språklig justert og oversatt til engelsk

• UMBs Forum for doktorgradsstudenter (FODOS) arbeidet med kvalitetssikring

• FODOS gjennomførte en intern undersøkelse om pliktarbeid Vurdering av kvaliteten

FODOS-undersøkelsen av stipendiatenes pliktarbeid (4. år av PhD-studiet) viste at det var 79 stipendiater med 4-årige kontrakter som inkluderer ett år med pliktarbeid. Pliktarbeidet var normert til mellom 1200 timer (ved instituttene for plante- og miljøvitenskap, matematiske realfag og teknologi, naturforvaltning) og 1700-1720 timer pr år (ved instituttene for kjemi,

(18)

ressursforvaltning). Pliktarbeidet kunne omfatte mange ulike typer oppgaver fra undervisning til forskning, annet faglig arbeid eller rent administrativt arbeid. Dette viser at det er behov for å standardisere pliktarbeidet noe fra institutt til institutt, for eksempel ved å innføre felles retningslinjer for mengde og type arbeid.

UMB har en høy produksjon av doktorgrader i forhold til studenttall sammenlignet med universitetene ellers (se vedlegg 4). Det betyr at tiden for å fullføre graden er også mindre ved UMB enn ved de andre universitetene.

En annen indikator for gjennomføringstiden for doktorgradsstudenter er tiden de bruker fra de er registrert som student med en gyldig avtale, til de får graden. Denne indikatoren gir

dessverre ikke et helt riktig bilde siden mange doktorgradsstudenter arbeider eller studerer uregistrert i et til flere semestre før de blir formelt tatt opp som doktorgradsstudent med gyldig avtale. Til tross for denne feilkilden er netto studietid på 2,8 til 3,2 år (etter at pliktarbeid og permisjoner er trukket fra) et signal om god studieprogresjon hos UMBs doktorgradsstudenter.

Kvalitetsområde 5: AKADEMISKE RESSURSER

• Instituttene fikk tildelt øremerkede midler til kompetanseutvikling innen språk, digital kompetanse og pedagogisk kompetanse for vitenskapelig ansatte.

• Bruken av de tildelte kompetansemidlene er evaluert

• Det er gjennomført en analyse av aldersfordeling i ulike stillingskategorier som er lagt fram for instituttledere og universitetsstyret

• Enkelte institutter har påbegynt arbeid med personalplan

• Personal- og organisasjonsavdeling (POA) har bistått et institutt med kvalitetssikring av innstillingsprosessen i forbindelse med rekruttering til en vitenskapelig stilling Vurdering av kvaliteten

Andelen av personer i undervisningsstilling med førstekompetanse ved UMB er fortsatt svært høy, 94%.

Et forholdstall mellom lærer og student som ligger stabilt på 1:10-11 (vedlegg 4) tilsier at studentene skulle normalt ha god tilgang til lærerkrefter. At hver lærer har ansvar for flere og flere studiepoeng, skyldes først og fremst ynglingen av frie emner og små emner i UMBs portefølje.

Undervisningen skal være forskningsbasert. En indikator som kan si noe om dette er publisering i internasjonale fagtidsskrifter. Ved UMB har slik publisering økt med 30 % de siste to årene ved UMB (se vedlegg 4). Allianser og inngåelse av samarbeidsavtaler med tung forskningsmiljøer (for eksempel, avtalen med Universitetet i Minnesota) er vesentlig for å gi studentene tilgang til større forskningsmiljøer.

Andel kvinner i undervisningsstillinger fortsetter å øke og er nå på ca. 19%: Dette er fortsatt for lavt, og det er en utfordring for UMB å øke farten i tilsetting av kvinner i

undervisningsstillinger.

(19)

INA påpeker at feltundervisning er helt essensielt for forståelsen av fagfeltet og håper at de økonomiske rammene vil gi mulighet for denne type undervisning også i framtiden.

Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) påpeker at det er behov for å arbeide mer

intensivt med kompetanseutvikling ved instituttene og kvalitetssikre bruken av de øremerkede midlene. Satsingsområdene i planen for kompetanseutvikling 2004-2006 gjelder fortsatt.

POA påpeker også det må arbeides videre med rekrutteringsstrategi i forbindelse med

forventede aldersavganger. POA arbeider også med kvalitetssikring av tilsettingsprosessen og utvikler nå reviderte prosedyrer og rutiner på dette feltet som vil bli innarbeidet i UMBs personalhåndbok. En evaluering av alle tilsettinger etter 1.7.05 er planlagt for 2006.

Kvalitetsområde 6: UTDANNINGER TATT VED ANDRE LÆRESTEDER

• Forarbeid til ny samarbeidsavtale med Høgskolen i Østfold Vurdering av kvaliteten

UMB har utstrakt samarbeid med andre norske universiteter og høgskoler. Det gir studenter gjensidig tilgang til undervisning og automatisk godkjenning av studiepoeng etter tid-for-tid prinsippet. Samarbeidsinstitusjonene er: Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Arkitekthøgskolen, Universitetet i Oslo og Norges Veterinærhøgskole.

En stor andel av utreisende studenter fra UMB reiser i regi av avtaler (se tall, vedlegg 4).

Dette gir betryggelse for kvaliteten. Andre indikatordata som kan gi et mer fullstendig bilde av kvaliteten vil være tilgjengelig når kvalitetssikringsrutiner for området er ferdige.

Kvalitetsområde 7: FYSISK LÆRINGSMILJØ

Læringsmiljøutvalget (LMU) prioriterte studentrelaterte miljøtiltak for 2004 med en ramme på 3 mill. NOK. LMU tilrådde at det fysiske læringsmiljøet ble styrket med 15 mill. NOK i budsjettet for 2005, men dette ble ikke tatt til følge av universitetsstyret. Pr. 24.11.04 var det gjennomført tiltak fra 2004-prioriteringen tilsvarende 2,18 av en totalbevilgning av 3 mill.

NOK:

• Tilrettelegging for 55 masterstudenter i Skoggården

• Oppussing av auditorium 175 og 185 Husdyrfag

• Etablering av nytt kollokvierom

• Etablering av nye grupperom

• Innkjøp av stoler i Husdyrfag, Urbygningen og Tårn

• Prosjektor

Studentrelaterte miljøtiltak ble prioritert av LMU i 2005 med en ramme på 3 mill. NOK.

Status på 1.8.05 var:

(20)

• Nye prosjektorer (gjennomført)

• Supplering av småutstyr (delvis gjennomført)

• Akustiske forhold, utredning og tiltak (utredning gjennomført. Skisser godkjent av Riksantikvaren)

• Solavskjerming Teknisk Fag fløy 0 (ikke gjennomført)

• Oppgradering/rehabilitering av plantesamlingene (planlegging igangsatt i samråd med parkrådet)

• Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap: Lesesal ved pilotanlegg (under planlegging)

• Vollebekk; oppussing av lesesal (skisse utarbeidet)

• Utskifting/supplering av møbler (delvis gjennomført)

• Sykkelstativer (må vente på landskapsplanen) I tillegg er disse læringsmiljøtiltak meldt:

• Nytt møterom for Studentdemokratiet i 2. etasje av postbygningen

• To rom i Tårnbygningen ble oppusset (T265 og T462) med installasjon av videoprosjektører

• T222 ble konvertert fra laboratorium til undervisningsrom med 50 plasser; T372 ble også gjort tilgjengelig som undervisningsrom.

• Noen nye lesesalplasser er innredet i Tårn

• På Vollebæk som driftes av SKP har UMB bidratt til to nye undervisningsrom. Det ene med 20 plasser det andre med 35 plasser.

LMU arbeidet også med disse saker innen fysisk læringsmiljø:

• Hvilerom for campus (oversikt skal utarbeides av Drift- og serviceavdelingen (DSA)

• Byggeprogrammet for Sørhellinga (konsekvenser for fysisk miljø for lærere og studenter)

• Byggeprogrammet for Urbygningen

Se omtalen av Kvalitetsområde 11 Psykososialt læringsmiljø for mer om samarbeidet mellom LMU og Arbeidsmiljøutvalget (AMU).

Vurdering av kvaliteten

Det store vedlikeholdsbehovet er velkjent og dokumentert tidligere. Det er en utfordring å gi studentene læringslokaler som tilfredsstiller moderne krav. Pga mangel på kvalitetssikring og indikatordata på bl.a. studentarbeidsplasser og inneklima er det vanskelig å gi en objektiv vurdering av kvaliteten.

Studentenes tilfredshet med rom for forelesning og andre læringsaktiviteter ligger på 3,8 til 4,3 i snitt (se vedlegg 4). Snittet for begge parametrene har økt hvert år. Tilfredshet med forelesningsrom har økt spesielt mye i 2004-5. Det har blitt jobbet bevisst med forbedring av fysisk læringsmiljø både sentralt og ved instituttene. De mer positive tilbakemeldinger fra studenter skyldes trolig en reell forbedring. Tallene er likevel fortsatt for lave i mange rom.

Det er foretatt mange små grep ved instituttene for å gjøre de forbedringene som er mulig innenfor en svært stram budsjett for forbedring av fysisk læringsmiljø. LMU har bidratt til å sette fokus på det totale læringsmiljøet gjennom virkemidlene utvalget råder over. Overvåking

(21)

av fysisk og psykisk læringsmiljø gjennom gode kvalitetssikringsrutiner og pålitelige tilstandsrapporter kan bidra videre til LMUs effektivitet.

Instituttene er svært opptatte av at deres studenter skal få gode fysisk læringsforhold. Flere institutter signaliserer misnøye med dette i sine rapporter.

• Institutt for økonomi- og ressursforvaltning og Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap har drevet utbedringsarbeid i samarbeid med studieadministrasjonen i 2004-05. Noe arbeid gjenstår.

• Institutt for matematiske realfag og teknologi påpeker behovet for en bedre

tilrettelegging av studentarbeidsplasser/lesesalplasser ved instituttet og mener at dette er viktig for at studentene innarbeider gode arbeidsvaner.

• Institutt for plante- og miljøvitenskap er mindre fornøyd med læringsmiljøet som tilbys studentene, og sier at dataplasser, kollokvierom og studentarbeidsplasser er ikke slik de ønsker seg. Laboratoriene vurderes som bra.

• Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap er fornøyd med læringsmiljøet i Bioteknologibygget men påpeker behovet for omfattende renovering i Meieribygget.

• Noragric mener at en bør legge til rette for et bedre læringsmiljø med hensyn til lese- og studiefasiliteter tilknyttet instituttene. Noragrics studenter har svært begrenset plass i Parkgården. Det bør være fasiliteter tilgjengelig på Tivoli for Noragrics studenter, mener Noragric og foreslår tilrettelegging av loftet i 3. etasje Tivoli.

Kvalitetsområde 8: INFORMASJON, BIBLIOTEK OG IKT

• ”Innføringsblokk” for nye studenter prøvd ut høsten 2004, evaluert og justert for 2005

• Felles webside for studenter, ”Athene”, operasjonell fra 1.8.04. Athene er en portal der all aktuell informasjon (både fra studentorganisasjonene og universitetet) er samlet.

• SiÅs’ websider er vedlikeholdt. Samordning av SiÅs’ sider med SiT’s sider er vurdert.

Konklusjonen er at SiÅs’ sider holdes adskilt.

• Datamaskiner i MU160 er oppgraderte

• Disse ble oversatt til engelsk og publisert på web i 2004-05: alle studieforskrifter, alle programbeskrivelser, alle emnebeskrivelser, studentskjemaer ved SiT, SiT’s

”Studenthåndbok” og Kvalitetssikringssystemets websider.

Vurdering av kvalitet

Pga mangel på kvalitetssikring og indikatorer for mye av dette området er det vanskelig å gi en objektiv vurdering av kvaliteten og hvordan studenter og ansatte opplever kvaliteten i tjenestene.

Bibliotekets indikatorer for innkjøp og holdinger tyder på at det er en fin økning i elektroniske tidsskrifter. Beholdingen er fordoblet over en 2 års periode, og det er svært positivt for

studiekvalitet.

Informasjonsseksjonen samarbeider med studentene om flere informasjonstjenester:

• Studentstyret UMB benytter sentrale publiseringsløsning for web

• Informasjonsavdelingen har en egen studentinformasjonskontakt som oppdaterer studentenes egen informasjonsportal Student.umb.no.

(22)

Løsningene opereres og oppdateres av studentene selv. Tilbakemeldingene på systemene er gode.

Ett år etter lanseringen ser Studentportalen Athene.umb.no ut til å være et vellykket prosjekt.

Besøksstatistikken for nettstedene dokumenterer høy bruk. Endringer gjennomføres etter evalueringer og samtaler med studentrepresentanter. Siste justering var høsten 2005 med deltakere fra Studentstyret, Tuntreet og studentinformasjonskontakten for Student.umb.no.

De mest sentrale dokumenter fra studieadministrasjonen av betydning for ikke-norsktalende studenter ble oversatt til engelsk i 2004-05 (se tiltakene). Tilgjengelighet av nødvendig informasjon for disse studentene er sterkt forbedret i perioden.

Kvalitetsområde 9: STUDIEADMINISTRATIVE TJENESTER

• Diploma Supplement utstedt som vedlegg til alle vitnemål fra 1.1.05

• 170 studenter deltok på jobbsøkerkursene i studieåret 04/05

• Organisasjonen for tidligere studenter, ”Alumni”, ble videreutviklet

• Tilrettelegging av læringsstøttesystemet ClassFronter

• Veiledning av lærere i bruk av ClassFronter

• Innføring av LIST

• Studieadministrativ Håndbok påbegynt

• Studienemnda vedtok (sak 62/2004) felles maler for doktorgradsavhandlinger som tas i bruk fra 01.10.04

• SEVU har gjennomført en satsing på markedsarbeid, blant annet gjennom brukerundersøkelser.

• Ny ”innføringsblokk” for nye studenter høsten 2004

• Innføringsopplegget revidert igjen høsten 2005 Vurdering av kvaliteten

Studentenes informasjonsTorg (SiT) har innhentet deltakervurderinger av flere av sine tiltak, men studieadministrasjonen som helhet er ennå ikke godt nok kvalitetssikret. Det er derfor vanskelig å gi en objektiv vurdering av kvaliteten og hvordan studenter og ansatte opplever kvaliteten. SiT har tilbakemeldingsmuligheter på sin webside. Det var få tilbakemeldinger i 2004-05 og disse ble ikke systematisert. Uformelle tilbakemeldinger tyder på at oppretting av SiT har forbedret servicenivået til studentene, og at studentene er godt fornøyd med SiT.

Innføringsblokken høst 04 ble evaluert elektronisk av alle førsteårsstudenter.

Tilbakemeldingene fra studentene var sprikende. Noen mente at opplegget var godt, mens andre ønsket å komme i gang med faglig aktivitet umiddelbart etter ankomst. Noen av de vitenskaplig ansatte mente at det ble brukt for mye tid i blokken til ikke-faglige aktiviteter.

Konsekvensen av evalueringen var at innføringsblokken høsten 2005 ble kortet ned fra 3 uker til en helg. Innføringshelgen vil bli evaluert hvert år.

SiT gjennomførte jobbsøkerkurs i 2005 og planlegger ulike nye kurs i 2006: studieteknikk, presentasjonsteknikk, gruppeprosesser og jobbsøking. Jobbsøkerkurs ble evaluert dels på papirskjema (høsten 04) og dels elektronisk (våren 05). Studentene var veldig fornøyd med opplegget, men de ønsket et kortere opplegg. Kursene er nå kortet ned med en time.

Jobbsøkerkurset er svært attraktivt, og det er venteliste.

(23)

SEVU har fått positive tilbakemeldinger på deltakerevalueringer angående sin studieadministrasjon.

Kvalitetsområde 10: UNIVERSELL TILRETTELEGGING

• Kompetansebygging om universell utforming gjennom internasjonale reiser/konferanser

• LMU arrangerte seminar med fokus på tilgjengelighet for funksjonshemmede våren 2004

• Studenter som ønsker det kan fra 2004 få et tilbud om testing for dysleksi

• Konkrete tiltak DSA (detaljene er ikke innmeldt) Vurdering av kvaliteten

Pga mangel på kvalitetssikring er det vanskelig å gi en objektiv vurdering av kvaliteten og hvordan studenter og ansatte opplever kvaliteten på området. Det er en allmenn oppfatning av at fysisk tilgjengelighet for funksjonshemmede er lite tilfredsstillende i dag. UMB har heller ikke lagt til rette for universell pedagogisk tilgjengelighet og tilgang til studielitteratur.

Om UMB ikke har klart utfordringen med universell utforming av rom for ulike

læringsaktiviteter, kan funksjonshemmede studenter likevel få et tilfredsstillende tilbud ved UMB. Studieavdelingen sørger for at undervisningen til studenter med bevegelsesvansker bli holdt i lokaler som vedkommende kan komme til, og at vedkommende tar eksamen i slik lokaler. Hver funksjonshemmet student får personlig oppfølging. Flere funksjonshemmede har gitt positive muntlige tilbakemeldinger til studieavdelingen om at de er godt fornøyde med den personlige tilretteleggingen.

Kvalitetsområde 11: PSYKOSOSIALT LÆRINGSMILJØ

• Høgskolestyret vedtok Handlingsplan mot seksuell trakassering 11.09.04 og planen er lagt ut på nettet

• Handlingsplanen er delvis iverksatt og kontaktpersoner oppnevnt

• Personal- og organisasjonsavdeling (POA) gjorde forarbeid til et prosjekt i 2006-07 der samordning av HMS-arbeid for ansatte og studenter vil være en del av prosjektet.

Prosjektleder vil bli tilsatt vinteren 2006

• Ta-ordet kurs og Studiemestringskurs er gjennomført

• Institutt for plante- og miljøvitenskap holdt kommunikasjonskurs med 10 deltakere

• Instituttene driver faglig-sosiale aktiviteter i forbindelse med studieprogrammene og mottak av nye studenter

• Andre tiltak ved SiÅs Vurdering av kvaliteten

POA og studieavdelingen arbeider for å sikre en jevn og systematisk utveksling av informasjon mellom arbeidsmiljøutvalget og læringsmiljøutvalget. De to utvalgene har 2 felles representanter og sekretærene utveksler informasjon. POA tilrår at ordningen med felles

(24)

representanter i AMU og LMU videreføres og at det er studentrepresentanter i AMU.

Studentstyret er også positiv til å være representert i AMU.

Opplærings- og informasjonstiltak knyttet til Handlingsplanen mot seksuell trakassering er ikke gjennomført på grunn av kapasitetsbegrensning. Det ble ikke innrapportert saker med beskyldninger om seksuell trakassering av studenter i studieåret 2004-05.

Moderniseringsdepartementet har fastsatt overordnede etiske retningslinjer for statsansatte og det er ikke fastsatt egne etiske regler for UMB.

Resultater av emneevalueringer er positive til klassemiljøet og forholdet mellom lærer og student i undervisningssituasjonen.

Besøksstatistikken til sosialkonsultent og psykolog indikerer et stabilt besøksnivå i forhold til i fjor. Antall henvendelser er ikke stor, men de som henvender seg har behov for denne tjenesten. Mer enn halvparten av henvendelsene er internasjonale studenter.

Problemområdene er omtrent som før med unntak av at det er flere tilfeller av spiseforstyrrelser.

Psykologen meldte til ledelsen gjennom Kontaktutvalg for Sosialrådgivingstjeneste i 2004-05 at det er psykososiale sider ved studieveiledningen som i noen tilfeller kan være

klandreverdige. Saken blir fulgt opp av ledelsen og instituttene.

Ellers er det vanskelig å gi en objektiv vurdering av kvaliteten og hvordan studenter og ansatte opplever det psykososiale undervisningsmiljøet, da kvalitetssikring med innhenting av nøkkeldata er ennå ikke utviklet.

Kvalitetsområde 12: VELFERD

• Departementet ga tilsagn om 73 nye studentboliger i Ås i februar 2005

• LMU arbeidet med kantinetilbudet og helsefond for studenter i 2004

• SiÅs utarbeidet vedlikeholdsplan

• SiÅs’ rutiner for loggføring av vaktmesteroppgaver, hovedrengjøring, bruk av sykler, kontroll av utstyr med mer ble fulgt

• SiÅs holdt debattkvelder/Åpen post

• Bokhandelen skjerpet rutinene for bestillinger av emnelitteratur Vurdering av kvalitet

En større brukerevaluering i 2003-04 gjennomført av Gallup viste at brukerne er godt fornøyde med de fleste av velferdstjenestene. Det var likevel 3 områder med for lav studenttilfredshet: kantinetilbudet, bokhandelen og informasjon fra SiÅs.

Studenter har klaget på at pensumbøker ikke er tilgjengelige til riktig tid i bokhandelen. SiÅs skjerpet rutinene for innhenting av bestillinger av emnelitteratur i 2004-05 med klar

informasjon til emneansvarlige og frister for bestilling. Det ble gjennomført en purrerunde for de som ikke svarte. Våren 2005 var resultatet av purringen at 11 forelesere svarte ikke og 11 svarte etter fristen. SiÅs påpeker i et notat at det som oftest er emneansvarlig som er sent ute i forhold til fristene for bestilling.

(25)

Kvalitetsområde 13: STYRINGSKVALITET

• Videreutvikling av KSU (se kap. 1)

• Drøfting og innspill om revisjon av UMBs interne budsjettsystemet mht virkning på studiekvalitet/belønning av studiekvalitet

• UMB deltok som norsk representant i nordisk prosjekt om kvalitetssikring

• Strategisk Plan 2005-2008 vedtatt (HS 11.11.04)

• Utdanningsstrategi 2005-2010 vedtatt (US 12.05.05)

• Internasjonaliseringsstrategi 2005-2010 vedtatt (US 10.06.05)

• Forarbeid til UMBs Studentlivsstrategi

• Studentmedvirkning i universitetets organer ble godt ivaretatt i ny organisering av UMBs ledelsesstruktur

• UMB skal tildele en pris for undervisning som er likeverdig med forskningsprisen.

Arbeidet med statutter er påbegynt. (US sak 44/2005)

• Flere institutter deler ut egne påskjønnelser eller priser for undervisning med utgangspunkt i studentenes emneevalueringer.

Vurdering av kvalitet

Deltaking i et nordisk prosjekt om kvalitetssikring i høyere utdanning ga nyttige tilbakemeldinger om UMBs kvalitetssikringssystem. Rapporten fra den internasjonale

komitéen trekker fram positive sider ved alle institusjoner som var med i prosjektet. For UMB trekker komitéen fram som spesielt positivt bl.a.

-den høye graden av studentmedvirkning ved UMB, både politisk i universitetets organer og gjennom emneevalueringer og andre evalueringer

-gjennomsiktigheten i publisering og bruk av resultater av emneevalueringer -arbeidet med mottak og tjenester for internasjonale studenter

-idéen om studenten som en ”borger” med rettigheter og plikter.

Deltakelse i slike fora gjør UMB bedre i stand til å revidere sitt eget kvalitetssikringssystem og justere det i tråd med internasjonale føringer. UMB fikk i tillegg flere forespørsler i 2004- 05 om å orientere og drive kompetansebygging om kvalitetssikring og kvalitetsreformen.

Studentstyret melder at de er fornøyde med deltakelsen i universitetets organer der de har rett til dette. Styret gir også tilbakemelding om at studentene ble oppfordret til å stille i AMU og er nå glade for at de kommer til å bli representert der fra våren 2005. Studentstyret ønsker en årsplan for høringer, hvis mulig.

Integreringen av studiekvalitet i styringssløyfen vurderes som bra.

Kvalitetsområde 14: INTERNASJONALISERING

• Internasjonal Strategi 2050-2010 vedtatt

• Kompetansebygging om Europeisk arbeid med kvalifikasjonsrammer/ECTS/Europass

(26)

• Samarbeid med Universitetet i Minnesota ble formalisert med felles professorat (Joint Chair)

• Studentevaluering av språk i undervisningskonteksten Vurdering av kvalitet

At UMB har fått en internasjonal strategi med mål frem mot 2010 er det vesentligste tiltak i 2004/2005.

Samarbeidsavtalen med Universitetet i Minnesota med Joint Chair er også et omfattende tiltak og et ideelt eksempel på hvordan UMB kan legge forholdende til rette for større

utvekslingsaktivitet som samtidig holder høy kvalitet.

Utveksling fra UMB er økende, i tråd med resultatmålet for 2005 i budsjettforslag 2006

”UMB skal øke antall utvekslingsstudenter”. Indikatorer i vedlegg 4 viser også en pen økning i antall utreisende studenter. Utvekslingsstudentene er svært ujevnt fordelt blant studieprogrammene. UMB har også 100% utnyttelsesgrad inne stipendprogram som

Nordplus, Erasmus, Erasmus-Link, Kvote og Norad fellowship. I 6 studieprogram med flere enn 40 semesterregistrerte er det ikke registrert utveksling. Andelen av de utreisende studenter som har korte utenlandsopphold (1 semester eller mindre) er stor og økende.

UMB har forholdsvis mange studenter som reiser utenlands under studiene. UMB har likevel et mål om at det tilrettelegges for dette bedre og at både utveksling og innveksling øker ytterligere. Det er viktig å finne tiltak som sikrer at alle har en reell mulighet til å ha et utenlandsk studieopphold, og tiltak som vil tiltrekke utenlandske studenter til UMB.

Som i 2003/2004 er det et stort emnetilbud på engelsk. Emnetilbudet er dog samlet på få studieprogram og få fagområder. Det betyr at utvekslingsstudenter ikke kan rekrutteres til hele UMBs fagområde. Samarbeidspartnere har foreslått kreative løsninger som vil sikre at UMB tilbyr emner og emnepakker som er attraktive for deres studenter, for eksempel sommer- feltkurs eller semesterpakker. Svært mange av UMBs emner på engelsk er på 200- og 300- nivået og krever forutsatte forkunnskaper. Dette vil også begrense innvekslingen og kan motvirkes ved å lage emner tilpasset kvalifikasjonene og studieønskene til denne gruppen.

UMB søkte ”ECTS label” i 2004 men fikk avslag fra EU-Kommisjonen pga formelle mangler ved søknaden og manglende rutiner i forhold til kravene for å oppnå ”ECTS label”. EU- Kommisjonen etterlyste blant annet beskrivelser av våre rutiner for godkjenning av studiepoeng fra andre læresteder, bruk av læringsavtaler for utreisende studenter og en beskrivelse av vårt lokale karaktersettingssystem. I utvekslingssammenheng er det gunstig å få tildelt ”ECTS label” da det letter overføring av kvalifikasjoner. ECTS Label framstår utad som et kvalitetsstempel for studenter på leting etter et sted å studere i Europa. Kommentarene fra EU tas til etterretning, og UMB arbeider nå med ny søknad om ECTS label.

(27)

(28)

Kapittel 2

Videreutvikling av kvalitetssikringssystemet

2.1 Oversikt – status og utvikling

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har et kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) som er det overordnede rammeverket for å overvåke

studiekvaliteten og sikre at UMBs mål for studiekvalitet blir realisert. UMBs kvalitetssystem ble godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i mars 2004. Systemet er likevel ufullstendig og i stadig utvikling.

UMB var valgt ut av NOKUT til å representere Norge i et prosjekt om kvalitetssikring i nordisk høyere utdanning i regi av Nordic Quality Assurance Network in Higher Education (NQAN), et samarbeid mellom NOKUT og de andre nordiske kvalitetssikringsorganene.

UMB gjennomførte en egenevaluering og deltok i en 2-dagers workshop med et internasjonalt ekspertpanel og representanter for 3 andre høyere utdanningsinstitusjoner fra Danmark,

Sverige og Finland. UMB var representert ved rektor, studiedirektør og leder for studentstyret.

Resultater av evalueringen omtales i Kap. 1 under Styringskvalitet.

KSU består av 14 kvalitetsområder med tilhørende mål for kvalitet, et sett med nøkkelelementer for hvert område med tilhørende kvalitetskrav og

kvalitetssikringsaktiviteter. Systembeskrivelsen forteller hvem som har overordnet ansvar for at kvalitetsmålene for hvert kvalitetsområde nås, og hvem som har operativt ansvar for kvalitetssikringsaktivitetene. Kvalitetsmålene i KSU skal harmonere med målene i Strategisk Plan 2005-08, Utdanningsstrategi 2005-2010 og Internasjonal Strategi 2005-2010.

KSU ble videreutviklet i 2004-05. Tabellen under viser status og utviklingen i studieåret 2004-05.

(29)

Tabell. Status for utvikling av kvalitetssikringssystemet pr 1.8.05

Kvalitetsområde Total antall

aktiviteter

Antall godkjente

Antall foreslåtte¹

Nye godkjente i 2004-05

Nye foreslåtte i 2004-05

Rest ², antall

Rest, % av total)

1. Studietilbud 29 5 14 1 0 10 34

2. Faglig veiledning 13 0 0 0 0 13 100

3. Arbeid med

mastergradsoppgaver 3 2 0 2 0 1 33

4. Arbeid med

doktorgradsoppgaver 14 0 0 0 0 14 100

5. Akademiske ressurser 16 0 0 0 0 16 100

6. Utdanning tatt ved andre læresteder

11 0 0 0 0 11 100

7. Fysisk læringsmiljø 14 1 11 1 0 2 14

8.Informasjon, bibliotek og

IKT 10 0 0 0 0 10 100

9. Studieadministrative

Tjenester 29 1 11 0 7 17 66

10. Universell tilrettelegging 9 0 7 0 0 2 22

11. Psykososialt

læringsmiljø 7 0 0 0 0 7 100

12.Velferd 14 [14 rutiner

hos SiÅs] 0 0 0 0 0

13.Styringskvalitet 13 0 0 0 0 13 100

14.Internasjonalisering av utdanningsvirksomheten

15 0 0 0 0 15 100

I ALT 197 23 43 4 7 131 66%

2.2 Vurdering av hvert kvalitetsområde

Kvalitetssikringen av hvert kvalitetsområde er vurdert på et 3-punkts skala. Systemet betegnes som enten godt utviklet, middels utviklet eller lite utviklet ut fra en vurdering av andelen av kvalitetssikringsaktivitetene som er beskrevet eller godkjent, og ikke minst ut fra

implementering av aktivitetene og tilgang til kvalitetsdata som framkommer av systemet.

Kvalitetsområde 1. Studietilbud

Kvalitetssikringssystemet på dette området vurderes som godt utviklet.

Sentrale rutiner for kvalitetssikring av UMBs studietilbud er operative i dag, men det gjenstår å utvikle ca. en tredjepart av rutinene. UMB har operative rutiner for:

• revisjon av forskrifter

• godkjenning av studieprogrammer og emner

• studentevaluering av alle emner

• periodisk ekstern programevaluering

• årlig revisjon av UMBs tilbud av programmer og emner

• periodisk revisjon av innholdet i studieprogrammer og emner

• evaluering og revisjon av EVU-emner

• diverse studentundersøkelser.

1 ”Foreslåtte” aktiviteter er kvalitetssikringsrutiner som er beskrevet, men ikke godkjent.

(30)

Aktivitet 1.2.3 ”Ekstern evaluering av studieprogrammer” ble revidert og vedtatt med utfyllende tilleggsdokumenter (SN sak 57/2005). 3 eksterne programevalueringer ble gjennomført i 2004-05.

Emneevalueringer av alle emner ble gjennomført i perioden. Instituttene har bekreftet at rutinene for emnegodkjenning og oppfølging av emneevalueringer er implementert. Stort sett er rutinene fulgt, men enkelte aspekter ved oppfølgingen kan i noen tilfeller forbedres. Flere institutter har signalisert at emneevalueringen er for komplisert og tidskrevende å analysere.

Opplegget for emneevaluering skal revideres tidlig 2006 med tanke på forenkling.

Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) har innført to rutiner for kvalitetssikring av etter- og videreutdanningskurs: deltakerevaluering av emnene og revisjon av det årlige kurstilbudet.

Alle gjennomførte videreutdanningsemner er evaluert av deltakerne i perioden. Evalueringen omfatter faglig innhold og -nivå, relevans, pedagogisk tilrettelegging, læringsutbytte og praktiske forhold. Resultatene av evalueringene har blitt oppsummert av SEVU, kommentert og oversendt til fagansvarlig institutt som følger opp med kvalitetsforbedrende tiltak i samråd med SEVU. Tilbudet av EVU emner revideres årlig på bakgrunn av innspill fra instituttene og fra markedet. Kursene blir markedsført individuelt, i en fellesbrosjyre og på internett i tråd med rutinebeskrivelsen.

Kvalitetsområde 2. Faglig veiledning

Kvalitetssikringssystemet på dette området vurderes som lite utviklet.

Kvalitetssikringen ble ikke videreutviklet i 2004-05. Det er flere aktive

kvalitetssikringsaktiviteter i dag, men de trenger revisjon og formalisering som en del av KSU.

Kvalitetsområde 3. Arbeid med mastergradsoppgaver

Kvalitetssikringssystemet på dette området vurderes som middels utviklet.

En arbeidsgruppe utnevnt at Studienemnda lagde forslag til kvalitetssikring i 2004-05.

Utvalgets foreslag til kvalitetssikringsaktivitet for 2 av 3 nøkkelelementer ble vedtatt i Studienemnda (SN), sak 51/2005:

• Aktivitet 3.1.1. ”Hjemsted og tema for mastergradsoppgaven”

• Aktivitet 3.2.1. ”Faglig veiledning under arbeidet med masteroppgaven”.

Det gjenstår å utvikle det tredje nøkkelelementet og implementere kvalitetssikringen.

Kvalitetsområde 4. Arbeid med doktorgradsoppgaver

Et arbeidsutvalg med medlemmer fra forskningsavdelingen og studieavdelingen gjennomgikk Ph.D. forskriften. Leder i forskningsnemnda (FON) og Prorektor ønsket at et utvalg med representanter fra både FON og SN skulle utforme kvalitetssikringsrutiner med utgangspunkt i PhD reglementet. FON vedtok at ”Forskningsnemnda ber Arbeidsutvalget inngå i utvalg for utarbeiding av kvalitetssikringsrutiner for PhD utdanningen ved UMB.”

Para. 11 i UMBs PhD-forskrift presiserer at UMB skal ha et system for kvalitetssikring av doktorgradsopplæringen som skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og mangler ved veiledningen samt rutiner for å følge opp manglene som avdekkes. Den nye dr.philos-forskriften (vedtatt av US 16.06.05) mangler en slik paragraf, men det er opplagt at kvalitetssikringen også må omfatte dr.philos.-graden.

(31)

Arbeidet med kvalitetssikringsrutiner for PhD utdanningen er nå påbegynt. Noen institutter har egne rutiner for kvalitetssikring av PhD utdanningen med for eksempel start- og

sluttseminarer. Disse gir et godt utgangspunkt for utvalgets arbeid.

Kvalitetsområde 5. Akademiske ressurser

Kvalitetssikringen ble ikke videreutviklet i 2004-05. Det er flere aktive

kvalitetssikringsaktiviteter i dag, men de trenger revisjon og formalisering som en del av KSU.

Kvalitetsområde 6. Utdanning tatt ved andre læresteder

UMB har rutiner for godkjenning av studiepoeng tatt ved andre læresteder men disse er ikke kvalitetssikret.

Kvalitetsområde 7. Fysisk læringsmiljø

Aktivitet 7.1.2 Kontroll og dokumentasjon av brannsikkerhet ble vedtatt og implementert i 2004-05.

Studieavdelingen samarbeider med Drift- og serviceavdelingen og med Plan- og utviklingsavdelingen om videre bearbeiding og ferdigstillelse av 11 forslag til

kvalitetssikringsrutiner under nøkkelelement 1 og 2 (areal og plassforhold og inneklima).

Kvalitetsområde 8. Informasjon, bibliotek og IKT

Kvalitetssikringen ble ikke videreutviklet i 2004-05.

Kvalitetsområde 9. Studieadministrative tjenester

Studieavdelingen har begynt arbeid med en studieadministrativ håndbok som beskriver avdelingens arbeidsrutiner(nøkkelelement 13). Håndboka vil gi et grunnlag for

kvalitetssikringen av hele kvalitetsområdet.

I studieåret 2004-05 ble en disposisjon til håndboka og en standard mal for

arbeidsbeskrivelser utarbeidet. Malen ble prøvd ut på noen rutiner. Prosessen videre med å beskrive alle UMBs studieadministrative rutiner er i gang og vil bli intensivert så snart

studieavdelingens fremtidige organisering er avklart. De ulike enhetene i studieavdelingen vil lage kvalitetssikringsrutiner etter at arbeidsbeskrivelsene er klare.

I forbindelse med arbeidet med studieadministrativ håndbok foreslo studieavdelingen et nytt nøkkelelement, ”Kommunikasjon internt i Studieadministrasjonen og mellom

Studieadministrasjonen og instituttene.” Instituttene har omfattende delegert ansvar for studieadministrasjon, og informasjonsflyten må kvalitetssikres.

7 nye kvalitetssikringsrutiner ble foreslått under nøkkelelement 1,2 og deler av 3 (administrasjon av rekruttering av studenter, opptak og studier). Fra før er 1 aktivitet godkjent.

Senter- for etter- og videreutdanning (SEVU) har innført 4 rutiner for kvalitetssikring av sine studieadministrative rutiner: