Bakgrunn for vedtak
Ny Kaupanger transformatorstasjon
Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Sognekraft AS
Referanse 201901056-20
Dato 07.11.2019
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer Saksbehandler Katrine Gabrielsen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Sognekraft AS tillatelse til å bygge og drive en ny (132) 66/22 kV Kaupanger transformatorstasjon. Det gis også tillatelse til mindre endringer av eksisterende ledninger inn mot den nye stasjonen. Den eksisterende Kaupanger transformatorstasjon skal rives når den nye er satt i drift. Kaupanger transformatorstasjon ligger i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke.
Tiltaket vil bidra til økt kapasitet i området, legge til rette for fremtidig spenningsoppgradering og vil gjøre at Kaupanger transformatorstasjon tilfredsstiller krav til HMS og naturfare.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 1
1 Søknaden ... 2
2 NVEs behandling av søknaden ... 4
2.1 Høring av konsesjonssøknad ... 5
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 6
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 6
3.2 Vurdering av visuelle virkninger og arealbruk ... 11
3.3 Vurdering av naturfare ... 14
3.4 Vurdering av virkninger for friluftsliv ... 14
3.5 Vurdering av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 14
3.6 Vurdering av naturmangfold og naturressurser ... 14
4 NVEs vedtak... 15
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 16
1 Søknaden
NVE mottok 04.02.2019 og 29.03.2019 søknader fra Sognekraft AS om bygging og drift av ny Kaupanger transformatorstasjon i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Stasjonen skal bygges for 132 kV, men driftes på 66 kV inntil videre. I tillegg søker de om å legge om den eksisterende 66 kV kraftledningen Årøy–Kaupanger inn til den nye stasjonen. Omtrent 160 meter luftledning skal rives og det skal legges i underkant av 150 meter ny kabel inn til ny stasjon. Eksisterende mastepunkt utenfor den nye stasjonen skal gjøres om til kabelendemast. Plassering av eksisterende og ny stasjon er vist i Figur 1 og Figur 2 under. I Figur 2 er luftledningen som skal rives vist med blå heltrukken strek, mens ny kabel som skal legges er vist med blå stiplet strek. Figur 3 viser situasjonsplan for den nye transformatorstasjonen.
Figur 1: Oversiktskart. Kilde: Søknad, Sognekraft
Figur 2: Kart over tomt for ny Kaupanger transformatorstasjon. Blå heltrukken linje viser eksisterende luftledning som skal saneres, mens blå stiplet linje viser ny kabel som skal legges. Kilde: Søknad, Sognekraft
Figur 3: Situasjonsplan for den nye transformatorstasjonen. Kilde: Sognekraft
Bakgrunnen for søknaden er at eksisterende stasjon ikke er stor nok for det forventede økte
effektbehovet. Området er i vekst både når det gjelder boliger, tradisjonell industri og ny industri som datalagring. I tillegg vil elektrifisering av biler, ferger og fly ha innvirkning på forbruksøkningen i tiden fremover. Ifølge Sognekraft nærmer dagens transformator seg fullast, og det kommer stadig nye forespørsler om økt forbruk. I nærmeste fremtid er det forventet nær en dobling i forbruket. Utover dette er den eksisterende stasjonen flomutsatt, og den er ikke tilfredsstillende med tanke på HMS.
I søknad fra februar 2019 søkte Sognekraft om et 132 kV luftisolert utendørsanlegg. I søknad av mars 2019 trekker Sognekraft denne løsningen, og søker i stedet om å bygge stasjonen som innendørs gassisolert anlegg (GIS-anlegg) uten SF6-gass. Den omsøkte stasjonsplasseringen på Kaupanger opprettholdes, men med mindre stasjonstomt.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Tiltaket skal også avklares etter andre
sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad
NVE sendte konsesjonssøknaden av februar 2019 (der det ble søkt om luftisolert anlegg) på høring 18.02.2019 til Fylkesmannen i Vestland, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Sogndal kommune, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Region Vest, SFE Nett, Statnett, Sogn Terrengsykkel, grunneiere/rettighetshavere og naboer/gjenboere. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 25.03.2019.
Tilleggssøknaden av mars 2019 (der det ble søkt om innendørs GIS-anlegg) ble unnlatt offentlig høring, men ble sendt på begrenset høring til SFE Nett. Stasjonsplassering og adkomstvei vil være den samme som i søknaden av februar 2019, og endringen fra luftisolert utendørsanlegg til innendørs GIS- anlegg medfører et mindre arealbehov og mindre fotavtrykk. Etter NVEs mening vil derfor ikke endringene gi nye negative konsekvenser og vi unnlot derfor høring av denne endringssøknaden, jf.
energiloven § 2-1.
Innkomne merknader
NVE mottok to høringsuttalelser. I tillegg hadde Sogn og Fjordane fylkeskommune gitt en uttalelse som var vedlagt søknaden. Sognekraft fikk også en direkte uttalelse om tilleggssøknaden fra Sogndal kommune. Uttalelsene er sammenfattet nedenfor.
Sognekraft har kommentert uttalelsene i brev av 01.04.2019. Kommentarene er sammenfattet under de respektive uttalelsene.
SFE Nett (25.02.2019 og 01.04.2019) skriver at de støtter den fremlagte konsesjonssøknaden. Videre skriver de at Kaupanger er et område med særlig stor forbruksvekst, både når det gjelder
industrietablering og elektrifisering av transportsektoren. De peker spesielt på forsyning av el-ferger og mulig elektrifisering av luftfart som særlige utfordringer for Kaupanger transformatorstasjon.
Dagens forsyning og reserveforsyning vil ikke gi tilfredsstillende strømforsyning.
De uttaler også at overgang fra 66 kV til 132 kV er en sannsynlig langsiktig utvikling i området og støtter valget om 132 kV-utstyr og omkoblebar transformator. Videre skriver de at de ikke har noen merknad til endringen fra luftisolert til GIS-anlegg.
Sognekraft kommenterer at SFE Nett bekrefter Sognekraft sine planer, og de er positive og enige i SFE Nett sine vurderinger.
Fylkesmannen i Vestland (19.03.2019) uttaler at stasjonen kommer nær et registrert naturtypeområde med A-verdi (svært viktig). De skriver at de tidligere har uttalt ønske om at stasjonen legges utenfor naturtypelokaliteten, og konstaterer at tiltaket slik det er beskrevet i søknaden i all hovedsak tar hensyn til dette.
Videre uttaler de at Sognekrafts plan for tiltaket tar hensyn til friluftsinteresser som blir påvirket av tiltaket, ved å legge om deler av traseen for stisykling.
Sognekraft kommenterer at de ser for seg at stasjonen kan plasseres slik at naturtypeområdet ikke blir påvirket. Videre skriver de at de vil forsøke å finne løsninger slik at naturtypeområdet blir tatt hensyn til også med tanke på riggområder og midlertidig lagringsplass i byggeperioden.
Angående sykkelsti kommenterer Sognekraft at gjeldende plan- og reguleringsendring åpner for at det kan etableres sykkelløype i arealet regulert til landbruk, men sier ikke noe om når eller av hvem. Dette er privatrettslige forhold som må løses gjennom avtaler mellom partene. Sognekraft er ikke kjent med
at det foreligger noen avtale mellom grunneier og Sogn Terrengsykkel om sykkelløypen. Sognekraft skriver at de ellers ønsker en god dialog med grunneier og sykkelklubben.
Sogn og Fjordane fylkeskommune (23.05.2018) uttaler at tiltaksområdet tidligere var et plantefelt for gran, men at granen nå er felt og en del småskog og busker har vokst til. Terrenget er svakt kupert med helling mot sørvest. Enkelte bekker og stier krysser området.
Videre skriver de at de gjennomførte en befaring sammen med Sognekraft 23.05.2018 for å påvise eventuelle automatisk fredete utmarkskulturminner. Ingen automatisk fredete kulturminner ble påvist, og de har dermed ikke noen merknader til søknaden når det gjelder kulturminner. Samtidig minner de om at det kan ligge ukjente automatisk fredete kulturminner i området, og viser til aktsomhetsplikten etter § 8 i kulturminneloven.
Sogndal kommune (27.03.2019) uttaler at de ikke har kommentarer til at anlegget bygges som innendørs GIS-anlegg, men de ber om at bygningene blir utformet på en tiltalende måte og ikke blir unødig synlige.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Bakgrunn
Sognekraft søker om en ny (132) 66/22 kV transformatorstasjon i Kaupanger. Dette blir grunngitt med behov for økt effektuttak i området og at eksisterende stasjon ikke kan håndtere effektøkningen.
Stasjonen er heller ikke tilfredsstillende med tanke på HMS-hensyn. Sognekraft søker om følgende:
Bygging av nytt stasjonsbygg for 132 kV og 22 kV apparatanlegg og kontrollanlegg o 4 stk. 132 kV bryterfelt, GIS (uten SF6)
o 16 stk. 22 kV-felt
To (132)66/22 kV transformatorer på 60 MVA hver, der den ene vil være reserve
1 stk. 22 kV kompenseringsspole
Sanering av to mastepunkter på 66 kV-ledningen Årøy-Kaupanger og omgjøring av eksisterende mastepunkt utenfor stasjonen til kabelendemast
Legging av 132 kV jordkabel mellom transformatorsjakter, stasjonsbygg og kabelendemast
Oppgradering av adkomstvei og etablering av avkjørsel til ny stasjon
Sanering av eksisterende Kaupanger transformatorstasjon
Sognekraft har en langsiktig plan om omlegging til 132 kV i sitt område, og søker derfor om å legge til rette for dette ved bygging av stasjonen.
Kaupanger blir i dag forsynt via en 66 kV luftledning fra Årøy transformatorstasjon. Denne ledningen har kapasitet på rundt 31 MW. Dagens transformator i Kaupanger har i utgangspunktet kapasitet på 15 MVA, men Sognekraft skriver at de ved å sette på kjølevifter har oppgradert kapasiteten til 17,5 MVA. I 22 kV-nettet fra Sogndal via Kvåle transformatorstasjon kan det hentes ut inntil 6 MW til Kaupanger transformatorstasjon. Dette er ikke tilstrekkelig som reserve for Kaupanger, og
transformatorene i Kvåle er heller ikke dimensjonert for å forsyne Kaupanger fra Sogndal.
Sognekraft opplyser at det på sikt kan bli aktuelt med dublert 132 kV-innmating til Kaupanger, da med ny innføring fra enten Kvåle eller Årøy transformatorstasjon.
Ved bygging av ny Kaupanger transformatorstasjon planlegger Sognekraft å kun sette i drift én transformator, mens de vil vente med å kjøpe inn transformator nummer to. Videre planlegger de å plassere transformatoren fra dagens Kaupanger transformatorstasjon som reserve i den nye stasjonen inntil det eventuelt er behov for en ekstra 60 MVA transformator. Tidspunkt for innkjøp av denne vil avhenge av forbruksutviklingen i området, samt når omlegging fra 66 til 132 kV skjer.
Omtale i kraftsystemutredningen og planlagte tiltak i området
Dagens Kaupanger transformatorstasjon ble bygget i 1991 med brukt 66 kV-materiell.
Transformatoren er fra 1985. Det er ikke plass til nødvendig utvidelse av anlegget i dagens transformatorstasjon, og dagens stasjonsområde er også flomutsatt. Ny Kaupanger
transformatorstasjon er skildret i kraftsystemutredningen for Sogn og Fjordane 2018, og er begrunnet med sterkt økende forbruk som følge av industriutvikling. Dette gir økende utfordringer både for transformatorkapasitet og reserveforsyning gjennom 22 kV-nettet. I dag er det to kraftverk som mater inn i nettet under Kaupanger transformatorstasjon. Disse har en kapasitet på til sammen 4,5 MW.
SFE Nett har som utredningsansvarlig for kraftsystemet i Sogn og Fjordane støttet opp om søknaden i sin høringsuttalelse, både når det gjelder ny stasjonstomt, to transformatorer og tilrettelegging for fremtidig dobbel strømforsyning til stasjonen. Videre støtter de at det blir lagt til rette for 132 kV spenningsnivå i den nye stasjonen. I Sognekrafts område er det flere andre mulige planer om overgang til 132 kV de neste 10-15 årene.
Vurdering av behov
Sognekraft søkte opprinnelig om to transformatorer hver på 50 MVA, men har i sin tilleggssøknad av mars 2019 endret dette til to transformatorer på 60 MVA hver.
Kaupanger har i dag en last på rundt 14 MW. De siste 10 årene har forbruket i Kaupanger blitt fordoblet, og det er forventet at denne veksten fortsetter. I 2019/2020 vil det bli etablert lading for el- ferger i området, som i første omgang vil kreve en effekt på 1,5 MW. Sognekraft forventer en økning på opp mot 30 MW i starten av 2030-årene, basert på kjente prosjekter i området i tillegg til ordinær forbruksvekst.
Utover dette ønsker Sognekraft å kunne bruke Kaupanger og Kvåle transformatorstasjoner som reserve for hverandre. Per i dag er det kun ca. 6 MW kapasitet i distribusjonsnettet mellom disse stasjonene, men Sognekraft planlegger tiltak i distribusjonsnettet i medhold av sin områdekonsesjon for å øke dette. Sognekraft vurderer også å øke transformatorkapasiteten til Kvåle
transformatorstasjon, noe som kan dekke mulig fremtidig forbruksvekst samt bidra til reserve i Kaupanger, gitt en økt kapasitet i distribusjonsnettet.
NVE ser ut fra forventet forbruksvekst i Kaupanger at det er et tydelig behov for økt
transformatorkapasitet her, i og med at dagens transformator nærmer seg fullastet. Videre vil en økt transformatorkapasitet legge til rette for en bedre reserve til Kvåle transformatorstasjon, gitt at distribusjonsnettet mellom stasjonene blir oppgradert. Muligheten for forbruksøkning og bruk av denne transformatorkapasiteten som reserve er likevel avgrenset av 66 kV-ledningen Årøy-Kaupanger.
Sognekraft vurderer to mulige alternativer for å øke innmatingen til Kaupanger: enten en ny ledning fra Årøy, eller en ny forbindelse til Kvåle. Frem til dette og tiltak i distribusjonsnettet er på plass, er det begrenset hvor stor nytte en 60 MVA transformator i Kaupanger transformatorstasjon vil gi.
Teknisk beskrivelse og vurdering av anlegg
Sognekraft søker om en helt ny transformatorstasjon bygget for 132 kV og transformatorkapasitet på 60 MVA, med mulighet for å utvide med en ekstra transformator. Videre er det også planlagt å tilrettelegge for et ekstra 132 kV bryterfelt for ny forsyning inn til Kaupanger. Den planlagte transformatorstasjonen legger dermed til rette for enda mer forbruksvekst enn hva det er konkrete planer for i dag, i tillegg til en fremtidig overgang til 132 kV spenningsnivå.
NVE er positive til at det bygges fleksible løsninger som legger til rette for mulig fremtidig utvikling både i forbruk og fremtidig nettstruktur. Flere av Sognekrafts stasjoner er modne for reinvestering, og det er planlagt tiltak i disse de neste 10-15 årene. Det er derfor et godt tidspunkt å legge til rette for en fremtidig spenningsheving i området nå. Dersom prognosene til Sognekraft slår til, eller forbruket øker enda mer enn dette utover 2030-tallet, vil det også være behov for å oppgradere eller øke innmatingskapasiteten inn til Kaupanger transformatorstasjon. Det er derfor positivt at Sognekraft setter av plass til et reservefelt når de nå søker om å bygge ny stasjon. Hele transformatorkapasiteten som Sognekraft nå søker om vil først komme til nytte når innmatingskapasiteten er økt.
Når det gjelder transformatorkapasitet ser ikke NVE at det er behov for to transformatorer på 60 MVA på nåværende tidspunkt. Dette tar også Sognekraft høyde for når de i søknaden beskriver at de
planlegger å avvente innkjøp av transformator nummer to, og heller flytte eksisterende 66/22 kV transformator til den nye stasjonen. Denne kan med fordel fungere som reservetransformator i Kaupanger transformatorstasjon frem til nettet er klart for omlegging til 132 kV, eller til forbruket overstiger det eksisterende transformator og 22 kV-nettet fra Kvåle kan levere i reserve. Siden 22 kV- nettet ifølge Sognekraft kan levere opp til 6 MW og de planlegger å oppgradere eksisterende
transformator til å håndtere en last på inntil 17,5 MVA, vil Kaupanger få en mulig reserve på opp mot 23,5 MVA. Fordi behovet for en ekstra omkoblebar transformator fremdeles er uklart, mener NVE at det bør søkes konsesjon for en ny reservetransformator når behovet for denne oppstår. Dersom det på dette tidspunktet nærmer seg en overgang fra 66 kV til 132 kV nett i området, er det mulig det blir overflødig med enda en transformator som er omkoblebar. For å ta høyde for mulige fremtidige behov, støtter NVE å sette av plass til en fremtidig 60 MVA reservetransformator når det først bygges ny stasjon.
Selv én transformator på 60 MVA virker å være større enn hva behovet tilsier. Per i dag vil ikke hele kapasiteten av en slik transformator kunne utnyttes. Dette vil først være mulig etter at kapasiteten i nettet inn til Kaupanger er økt. Det vil heller ikke være mulig å kunne utnytte transformatorkapasiteten i Kaupanger transformatorstasjon som full reserve for Kvåle transformatorstasjon før
distribusjonsnettet mellom disse er oppgradert. I Kvåle er det i dag to transformatorer på 15 MVA hver, og et forbruk på 24 MW. Med oppgradert distribusjonsnett og innmating til Kaupanger transformatorstasjon, vil Kaupanger kunne bidra med reserve for Kvåle dersom én av transformatorene i Kvåle feiler. Ifølge NVEs beregninger vil kostnadsforskjellen i å øke
transformatorkapasiteten fra 50 til 60 MVA være i overkant av 1 MNOK når det først bygges en stasjon med plass til dette. Siden Sognekraft forventer at forbruket skal øke såpass mye de kommende årene, mener NVE at det er akseptabelt å ta denne ekstrakostnaden når transformatorkapasiteten uansett må økes.
Sognekraft søkte opprinnelig om luftisolert anlegg, men søker i sin tilleggssøknad i stedet om GIS- anlegg uten SF6-gass. Denne endringen gjør de basert på innspill fra konsulenter og innhenting av priser som viser at GIS-anlegg er et godt alternativ ut fra kostnad, arealbehov, drift, vedlikehold og HMS-hensyn. NVE er positive til GIS-anlegg uten SF6-gass, men dette øker investeringskostnadene på 132 kV-delen av anlegget med rundt 6,1 MNOK. Dette er blant fordi Sognekraft søker om å etablere dobbel samleskinne nå, i stedet for å ha dette som en fremtidig opsjon. NVE vil også understreke at Sognekraft bør planlegge for tilstrekkelig reparasjonsberedskap. Selv om GIS-anlegg skal være mindre vedlikeholdskrevende, kan det ikke utelukkes at det kan oppstå feil på anlegget. Sognekraft bør sikre seg tilgang på materiell og kompetanse for å være i stand til å gjenopprette så raskt som mulig etter feil.
Vurdering av aktuell og alternativ løsning
Sognekraft har ikke lagt frem noen alternative løsninger. En utvidelse av eksisterende stasjon var et tidlig alternativ, men ble forkastet på grunn av at det ikke er tilstrekkelig areal til å utvide eksisterende stasjon i tråd med forskriftskrav. Videre løser ikke riving og gjenoppbygging på samme tomt
problemet med at dagens stasjon er flomutsatt. NVEs vurdering er at det er nødvendig med en ny Kaupanger transformatorstasjon for å dekke forsyningsbehovet i området.
Samfunnsøkonomisk vurdering Investeringskostnader
De totale investeringskostnadene er av Sognekraft estimert til 70,1 MNOK. Estimatet for 132 kV- anlegget er i tilleggssøknaden av mars 2019 økt med 6,1 MNOK på grunn av at det skal bygges GIS- anlegg uten SF6-gass i stedet for luftisolert anlegg. Sognekrafts estimerte totalkostnad for tiltaket ligger godt innenfor NVEs erfaringstall med et usikkerhetsintervall på 20 %. Tabell 1 viser NVEs estimering av investeringskostnader inkludert bygging og monteringsarbeid. Totale
investeringskostnader for det omsøkte inkluderer en ny reservetransformator på 60 MVA. Dersom det kun investeres i én ny transformator, vil kostnaden for kjøp av transformator halveres. Det vil også være en kostnad knyttet til å flytte dagens 66/22 kV transformator til ny stasjon, samt kostnader for å sanere dagens stasjon. NVE vurderer på bakgrunn av dette at Sognekraft sitt kostnadsestimat er realistisk.
Tabell 1: Investeringskostnader.
Kostnadselement Løsning med flytting av dagens transformator
Omsøkt tiltak med 2 stk.
60 MVA transformatorer Transformatorer 60 MVA
132-66/22 kV
9,2 MNOK 18,4 MNOK
Flytting av dagens transformator
1,0 MNOK -
4 stk. 132 kV-bryterfelt 15,1 MNOK 15,1 MNOK
Tillegg for GIS uten SF6 6,1 MNOK 6,1 MNOK
Tomt, hjelpeanlegg, byggearbeid, etc.
13,4 MNOK 13,4 MNOK
22 kV-anlegg 5,0 MNOK 5,0 MNOK
Prosjektering 10 % 5,8 MNOK 5,8 MNOK
Totalt 55,6 MNOK 63,8 MNOK
Andre kostnader
Sognekraft har i søknaden ikke gitt et anslag på drifts- og vedlikeholdskostnader. NVE estimerer årlige drifts- og vedlikeholdskostnader til 2 % av investeringskostnaden for transformatorstasjoner.
NVE har sammenlignet avbruddskostnadene i en situasjon der det bare er én transformator i stasjonen mot om det er full redundans, altså sikker strømforsyning, i transformatorkapasitet og overføring fra regionalnettet. Det er tatt utgangspunkt i en last på 30 MW for å ta høyde for forventet
forbruksøkning. I tillegg vil en større transformatorkapasitet i Kaupanger legge til rette for en fremtidig opsjon på å kunne bruke denne som reserve for Kvåle transformatorstasjon, gitt at det blir bedre overføringskapasitet mellom de to stasjonene og i regionalnettet inn til Kaupanger.
Med dagens last vil redundans i transformatorkapasitet gi reduserte avbruddskostnader på omtrent 2,4 MNOK over en 40-årsperiode.
Med en last på 30 MW vil full redundans i transformatorkapasitet gi reduserte avbruddskostander på omtrent 4,9 MNOK.
Med en last på 30 MW vil redundans på 23,5 MW (flytting av eksisterende transformator og reserve i distribusjonsnettet fra Kvåle) gi en redusert avbruddskostnad på ca. 3,7 MNOK.
Dersom Kaupanger i tillegg kan gi reserve på 6 MW ved utfall i Kvåle transformatorstasjon, vil dette føre til reduserte avbruddskostnader på ca. 4 MNOK over 40 år. Dersom det antas at denne reservekapasiteten ikke kan overføres i mer enn de første 10 årene uten å oppgradere ledningskapasiteten, vil de reduserte avbruddskostnadene minske med 1,7 MNOK.
Full redundans til Kvåle transformatorstasjon vil gi en redusert avbruddskostnad på omtrent 12,5 MNOK med dagens last. Dette må dog vurderes opp mot kostnader og annen nytte ved fremskyndelse av reinvesteringer i distribusjonsnettet og regionalnettet.
Tabell 2 oppsummerer kostnadene som er beskrevet ovenfor. Tabellen sammenligninger de tre
alternativene ny stasjon med én ny 60 MVA transformator, én ny 60 MVA transformator sammen med eksisterende 66/22 kV transformator og to nye 60 MVA transformatorer.
Tabell 2: Sammenligning av kostnader.
Ny stasjon med én ny 60 MVA trans- formator og ett ledningsfelt
Ny stasjon med én 60 MVA transfor- mator og flytting av dagens 66/22 kV transformator
Ny stasjon med 2 stk. 60 MVA transformatorer
Investeringskostnad -47,5 -55,6 -63,8
Drift og vedlikehold -19,0 -22,0 -25,0
Avbruddskostnader - 5,4 6,6
Sum prissatte virkninger
-66,5 -72,2 -82,2
På grunn av forbruksvekst er det behov for å etablere en ny Kaupanger transformatorstasjon. En stasjon som legger til rette for videre forbruksvekst og planer om omlegging til 132 kV
systemspenning i området, er både fremtidsrettet og gir fleksibilitet for det fremtidige kraftsystemet i området. Totalt sett ville det vært noe billigere å etablere en enklere stasjon med kun én transformator og ett ledningsfelt inn til stasjonen. Samtidig er forskjellen mellom dette og å etablere en stasjon med plass til to transformatorer og to ledninger inn til stasjonen relativt liten, og mye mindre enn om stasjonen skal tilpasses i ettertid. NVE mener den økte fleksibiliteten for fremtidig utvikling veier opp for denne kostnaden. Samtidig mener NVE at det ikke er nødvendig med to nye transformatorstasjoner på nåværende tidspunkt, men at eksisterende transformator bør flyttes til ny stasjon og fungere som reservetransformator. Sognekraft kan søke om en ny reservetransformator når behovet for større kapasitet melder seg.
3.2 Vurdering av visuelle virkninger og arealbruk
Den nye transformatorstasjonen er planlagt nordøst for eksisterende Kaupanger transformatorstasjon, på motsatt side av Kaupangerelva. Sognekraft skriver at den nye transformatorstasjonen vil ha en nokså tilsvarende plassering som eksisterende stasjon med tanke på avstand til boliger og
industriområde. Området stasjonen skal etableres på blir i dag brukt til skogsdrift. Arealet der anlegget skal plasseres er allerede flatehugget. Anlegget vil ligge lavt i terrenget og vil ifølge Sognekraft være lite sjenerende. NVE er enig i Sognekrafts vurderinger, og mener at den nye stasjonsplasseringen ikke vil gi vesentlige konsekvenser for boliger og industri i Kaupanger. Figur 4 viser eksisterende og ny stasjonsplassering, og avstand til bebyggelse og industriområde. Industriområdet er illustrert med blå bygninger, mens boliger er vist med mørkebrunt.
Figur 4: Stasjonens plassering og avstand til bebyggelse og industriområde. Kilde: Søknad, Sognekraft
Sognekraft skriver at de har startet prosessen med erverv av grunn. De har inngått en avtale med grunneier om kjøp av tomt som er fleksibel angående arealbehov.
Stasjonsområdet med innkjørsel vil beslaglegge omtrent 2100 m2. Inne på stasjonsområdet skal det etableres et stasjonsbygg på ca. 350 m2 som vil huse de tekniske anleggene. I tillegg skal det bygges to transformatorsjakter på ca. 100 m2 hver. Stasjonsbygget er planlagt med én etasje og skrått tak. Den laveste veggen er 2,9 meter og den høyeste veggen er 6,1 meter. Transformatorsjaktene blir 8,2 meter høye. Stasjonsbygget og sjaktene skal i hovedsak oppføres i betong. Taket på stasjonsbygget utføres som lett-tak. Innkjørselen til tomten samt selve stasjonsområdet skal asfalteres. Figur 5 viser en illustrasjon av den nye stasjonen fra to ulike perspektiv.
Figur 5: Illustrasjon av ny transformatorstasjon.
NVE mener at stasjonen vil få et industrielt preg siden både stasjonsbygget og sjaktene skal utføres i betong. Samtidig ser ikke NVE at det er grunnlag for å sette vilkår om utforming av stasjonsbyggets fasade, da stasjonen etableres i et avsidesliggende område og det ligger et industriområde i nærheten.
Opprinnelig søkte Sognekraft om luftisolert utendørsanlegg. Dette er et mer arealkrevende anlegg hvor de elektriske komponentene er større, krever mer plass og er plassert utendørs. I den første søknaden var det omsøkte stasjonsområdet på 4800 m2, men på grunn av at GIS-anlegg krever mindre areal er dette redusert til 2100 m2. De visuelle virkningene og anleggets fotavtrykk vil dermed bli mindre sammenlignet med opprinnelig løsning. Ut fra en landskapsvurdering og tiltakets synlighet for omkringliggende bebyggelse, mener NVE at et GIS-anlegg vil være mindre dominerende enn et luftisolert utendørsanlegg. Den nye stasjonstomten vil også bli mindre enn eksisterende Kaupanger transformatorstasjon, som har et areal på ca. 3900 m2. Eksisterende stasjon vil fjernes og området ryddes etter at den nye stasjonen er etablert. NVE vurderer derfor at tiltaket samlet sett ikke medfører vesentlige konsekvenser for området.
Den nye stasjonen vil ligge langt fra nærmeste bebyggelse, slik at verken støy eller elektromagnetisk felt vil være en aktuell problemstilling i denne saken.
Adkomstvei
Det kreves tillatelse for alle nye permanente arealinngrep som adkomstveier og avkjørsler. Sognekraft skriver at anlegget og veien er behandlet av Sogndal kommune i reguleringsplanen for området. Alle energianlegg som krever konsesjon etter energiloven er i all hovedsak unntatt fra plan- og
bygningslovens bestemmelser, jf. pbl § 1-3, og for slike anlegg kan det derfor ikke vedtas
reguleringsplaner, planbestemmelser eller vilkår som en del av reguleringsplan. Energianlegg kan avmerkes i reguleringsplan, men da kun som hensynssone. Sognekraft har søkt NVE om tillatelse til å oppgradere adkomstveien fra den kommunale veien opp til ny stasjon, totalt ca. 250 meter. De har også søkt om å etablere en avkjørsel fra adkomstveien til stasjonen.
Veien nordover mot stasjonen fra der den kommunale veien slutter er en del av eiendommen som Sognekraft har ervervet, og de vil legge til rette for innkjøring til stasjonen fra denne. Veien må oppgraderes for å være i god nok stand til transformatortransport. Dette gjøres ved å foreta nødvendig masseutskifting, før den gruslegges. Bredden på veien i dag varierer mellom 3 og 4 meter, og vil etter Sognekrafts oppgradering være 3,5 meter. Sognekraft skriver videre at en oppgradering av veien vil være positivt også for andre brukere av veien. Det må også anlegges en asfaltert avkjørsel fra veien inn til ny Kaupanger transformatorstasjon. NVE mener at en mindre oppgradering av veien forbi den nye stasjonen vil være positivt også for andre brukere av veien. Det at avkjørselen etableres i forbindelse med ny stasjon, vil etter NVEs vurdering ikke medføre vesentlige negative konsekvenser.
3.3 Vurdering av naturfare
Sognekraft skriver i søknaden at eksisterende transformatorstasjon ligger i et flomutsatt område, og at det ved ett tidligere tilfelle har vært flom ved stasjonen. NVEs undersøkelser i NVE Atlas viser at dagens stasjon ligger innenfor aktsomhetsområdet for flom. Ny stasjon skal plasseres utenfor dette området, og NVE mener det er fornuftig at stasjonen flyttes slik at den ikke lenger er utsatt for flom.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at adkomstveien ligger innenfor aktsomhetsområdet for flom.
NVE forutsetter at Sognekraft har rutiner rundt drift og vedlikehold som følger kravene til beredskap i kraftberedskapsforskriften.
NVE har også gjort undersøkelser i NVE Atlas angående skred, og vurderer at den nye stasjonen ikke vil være utsatt for dette da den skal etableres utenfor aktsomhetsområdene.
3.4 Vurdering av virkninger for friluftsliv
I søknaden er det beskrevet en skogssti til stisykling som går gjennom det aktuelle området. Når ny transformatorstasjon etableres, må sykkelstien legges om for å fortsatt kunne brukes. Utover dette vil ikke bygging av ny transformatorstasjon i vesentlig grad avgrense mulighetene for å bruke naturen i området til friluftslivsaktiviteter. Samtidig informerer Sognekraft om at det ikke foreligger avtale mellom grunneier og Sogn terrengsykkel om sykkelsti på tomten. NVE legger til grunn at dette er privatrettslige forhold som må avklares mellom de aktuelle partene.
3.5 Vurdering av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
NVE har sjekket området i Riksantikvarens database Askeladden, som viste at det ikke er registrert kulturminner i tiltaksområdet. Sogn og Fjordane fylkeskommune skriver i sin uttalelse at de i 2018 gjennomførte en befaring på tomten hvor det skal etableres ny transformatorstasjon. Det ble ikke påvist noen automatisk fredete kulturminner. Sogn og Fjordane fylkeskommune uttaler at de ikke har noen avgjørende merknader til tiltaket, men at de ikke ser bort fra at det kan ligge automatisk fredete kulturminner i området som ikke ble påvist på befaringen. Skulle Sognekraft støte på ukjente
forminner i området, skal alt arbeid øyeblikkelig stanses og Sogn og Fjordane fylkeskommune varsles, jf. kulturminneloven § 8. NVE forutsetter at Sognekraft følger opp dette ved behov.
3.6 Vurdering av naturmangfold og naturressurser
Området der transformatorstasjonen skal etableres er registrert som blandingsskog med høy bonitet.
Det er registrert to truede arter, én sårbar art og fem nær truede arter. Sognekraft skriver at området har en uvanlig produktiv og artsrik flora av kalkkrevende, sørøstlige mykorrhizasopper. Arealet der Sognekraft skal plasseres stasjonen er allerede flatehugget, som medfører at hensynet til sopparter utgår. Tiltaket i seg selv vil ikke medføre tap av rødlistede arter.
Fylkesmannen i Vestland skriver i sin høringsuttalelse at stasjonen kommer nærme et område med en registrert naturtype med A-verdi (svært riktig). NVEs undersøkelser i Naturbase bekrefter dette.
Stasjonen skal legges nord for naturtypeområdet, slik at tiltaket ikke vil berøre naturtypen. Sognekraft skriver at veien som går gjennom området med naturtype med A-verdi er vurdert av fagkyndig person i forbindelse med arbeidet med reguleringsplan for området. Når det etableres ny stasjon er det også nødvendig å oppgradere veien, men dette vil ikke i seg selv medføre tap av rødlistearter.
NVE har vurdert saken opp mot naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12, og vurderer at tiltaket ikke gir vesentlige virkninger for naturmangfoldet sammenlignet med i dag.
Den planlagte transformatorstasjonen etableres i et område som i dag benyttes til skogsdrift. Tomten der den nye stasjonen skal plasseres er allerede flatehugget. Sognekraft skriver at etablering av stasjonen ikke vil påvirke muligheten for å fremdeles hente ut tømmer i omkringliggende områder i fremtiden. NVE legger til grunn at tiltaket ikke blir til hinder for videre skogsdrift i områdene rundt stasjonen.
4 NVEs vedtak
NVE mener at etablering av ny transformatorstasjon ikke vil ha vesentlige ulemper for miljø, og tiltaket vurderes å være akseptabelt for allmenne interesser. Tiltaket vil bidra til økt kapasitet i nettet i området, legge til rette for fremtidig spenningsoppgradering og vil gjøre at Kaupanger
transformatorstasjon oppfyller krav til HMS. Den nye stasjonen vil ikke være flomutsatt slik dagens stasjon er. NVE vil på dette grunnlag gi Sognekraft AS konsesjon for å bygge og drive nye (132) 66/22 kV Kaupanger transformatorstasjon. Det gis også tillatelse til å sanere ca. 160 meter av 66 kV ledningen Årøy-Kaupanger, omgjøre eksisterende mastepunkt utenfor stasjonen til kablendemast og legge 132 kV kabel fra masten inn til stasjonen. Det gis tillatelse til å tilrettelegge for fremtidig oppgradering til 132 kV spenningsnivå, ekstra 132 kV ledningsfelt og ny reservetransformator. Frem til behovet for å søke om ny reservetransformator melder seg, kan Sognekraft benytte eksisterende 66/22 kV transformator til dette formålet.
NVE setter vilkår om at Sognekraft må utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVEs miljøtilsyn før bygging av anlegget kan starte.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Ekspropriasjonsloven
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter
ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
Konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
Det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
Det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen frem til konsesjonsvedtaket, skal fremlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere fremstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal fremstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke <tiltakshaver> søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.