Nøkkeltall NLH.

(1)

MILJØRAPPORT NLH 20033

3 Innhold 4 Leder 7 Innledning 8 Virksomheten 10 Miljø- og ressursforhold

Ressursstrøm Inn – Ut Miljøpolitikk og målsetning Miljøstyring

Betydelige miljøforhold ved NLH 14 Resultater

Energi

Spesiﬁ kt energiforbruk i bygg

Avfall

Andel restavfall

Innkjøp

Transport

24 Utslipp

Vannforbruk og avløp Avrenning til Årungen 29 Økonomi

30 Forskning og kandidatutdanning 32 Miljøindikatorer NLH 33 Miljøstrategi for NLH

Innhold

20050518-miljorapport2003.indd 3

20050518-miljorapport2003.indd 3 13.06.2005 14:14:2113.06.2005 14:14:21

(2)

4

Leder

I dagens samfunn er bærekraftighet er uttrykk som nå nevnes i fl ere sammenhenger. I følge Brundtlands-rapportens teser, så hviler bærekraftighet på tre søyler: økonomi, miljøhensyn og sosiale forhold. Ved Norges landbrukshøgskoles (NLH) dette utsagnet vist seg å klaffe særdeles bra.

Våre investeringer på miljøsiden de siste årene, har vist seg å resultere i en besparelse på driftsbudsjettet på fl ere millioner kroner årlig. Til eksempel så investerte vi forrige året midler til nye vannrør slik at fjorårets utgifter til vann sank med ca. 2.5 millioner kroner!

NLHs bevisste satsing på å redusere sine negative miljøaspekter siden 1998, har resultert i reduserte utslipp til nærmiljøet, mindre restavfall, redusert energiforbruk, økt antall miljøsertifi serte leverandører og større oppmerksomhet mot NLHs miljøpresta- sjoner på driftssiden.

Landbrukshøgskolens tradisjon og satsing på miljørelaterte forskningsprosjekter har i fl ere år gitt resultater som kommer samfunnet til nytte. Et godt eksempel på det er resultatene som forskningsmiljøer ved NLH har produsert mhp. kretsløpstekno- logi. I tillegg utdanner vi unge kandidater som har med seg en god miljøballast når de trer ut i arbeidslivet.

Denne rapporten er den første rapporten som kommer fra NLH som miljøsertifi sert bedrift. Etter et intensivt og godt arbeid fra mange deltakere, ble det i mai gjennomført en sertifi seringsrevi- sjon over fi re dager av tre personer fra Dovre sertifi sering AS.

Etter lukking av avvik og spennende venting, kom beviset på at vi var sertifi sert etter NS-EN ISO 14001 i posten i juli. Da var en knapt 2,5 års prosjektperiode som startet med ansettelse av en miljøkoordinator i prinsippet over, og overgangen til driftsfase kunne ta til for alvor.

Vi har dermed bevist for all verden at ”Det grønne universitet”

fremdeles er grønt, og at vi nå har laget oss et ledelsesverktøy Høgskolens tradisjon og satsing på miljørelaterte forskningsprosjekter har i ﬂ ere år gitt resultater som kommer samfunnet til nytte.

(3)

som gjennom forankring i de styrende prosesser også i framtiden vil sørge for at NLH blir en institusjon med bærekraftig profi l.

Vi har fått mange beviser på at NLHs miljøprestasjoner har blitt lagt merke til, særlig i det miljøet hvor problemstillinger rundt bærekraftighet er dagligdagse. Vi må nå passe oss for å lene oss tilbake i egen selvtilfredshet og tro at nå vil alt bare fl yte av seg selv. Vi har kun laget et verktøy, som riktignok er miljøsertifi sert, og det er opp til oss å bruke dette slik at NLH også i framtiden vil være i front av utviklingen på miljøsiden.

”Sannhetens øyeblikk” er over. Vi har klart eksamen med glans, og dette må vi nå utnytte på fl ere fronter.

• Vi skal fortsette å markedsføre miljøinstitusjonen NLH gjennom foredrag og kontakter i miljøet.

• Vi skal fortsette å redusere den negative innvirkning vår drift har på det ytre miljø.

• Vi skal utnytte vårt miljøledelsessystem til å øke kvaliteten på NLHs totale produksjon, og markeds føre NLHs miljøfors- kning og de positive virkninger den har på det ytre miljø, nasjonalt og internasjonalt

Jeg vil avslutte med å gratulere oss selv med en vel utført jobb, og jeg vil spesielt sende denne gratulasjonen til alle de rundt om- kring på institutter og avdelinger som stått på, gjort en fantastisk

jobb og rent praktisk har sørget for at dette var mulig. Nå er det opp til oss som ledere å sørge for at dette systemet blir tatt i bruk for å oppnå våre mål og fullføre våre strategier.

Gratulerer nok en gang!!

Mars 2004 Einar Eriksen Adm. direktør

For å lykkes må vi i ledelsen gå foran med et godt eksempel, og legge til rette for at for at vi skal kunne nå våre mål, både sentralt og ute på enhetene.

(4)

6

(5)

Denne miljørapporten er den første etter at NLH ble miljøsertifi - sert, og den femte i rekken. Den dekker enkeltresultater og tren- der, og tar for seg fl ere av miljøaspektene hvor Norges landbruks- høgskole påvirker det ytre miljø, samtidig som det fokuseres på ressurser. Alle rapportene viser at vi i hovedsak forbedrer oss på de områdene som vi mener er betydelige for NLH, og som vi derfor har gjort tiltak mot. Også denne rapporten viser derfor omverde- nen at vi er i stand til å leve opp til egne og andres forventninger.

Miljø har lenge vært et faglig satsingsområde på NLH, og vår forskning gir jevnlig større og mindre bidrag til et mer bærekraftig samfunn. I tillegg har nå miljøsertifi seringen dokumentert at vi har et system som også kan bidra til å redusere våre driftsmessig negative miljøaspekter på det ytre miljø.

Heikki Fjelldal

Innledning

Miljø har lenge vært et faglig satsingsområde på NLH, og vår forskning gir jevnlig større og mindre bidrag for at vårt samfunn skal bli mer bærekraftig.

(6)

8

Virksomheten

Norges landbrukshøgskole (NLH) har som vitenskapelig høgsko- le et nasjonalt ansvar for høyere utdanning og forskning innen sine fagfelt. NLH ble etablert som vitenskapelig høgskole i 1897, og er landets største biologiske forsknings- og utdanningsmiljø, med spesiell fokus på tverrfaglighet og problemløsning. NLHs campus består av ærverdige, gamle bygninger i et av Norges stør- ste og vakreste nyklassisistiske hageanlegg.

Hovedtyngden av studentene ved NLH gjennomfører et femårig studium på universitetsnivå. NLH tilbyr 12 studie-programmer.

Ni av disse fører fram til graden cand. agric., to til graden sivil- ingeniør og ett til graden cand. scient. I tillegg kan du studere 7 MSc. grader og det fi nnes utdanningstilbud i fl ere korte studier og vekttall givende etter- og videreutdanningskurs. For noen av programmene gjennomføres første studieår ved en statlig høgskole. NLH har et omfattende samarbeid med institusjoner i inn- og utland. NLH har et eget senter for internasjonale miljø- og utviklings-studier, Noragric. Der tilbyr man to master- gradsprogrammer på engelsk spesielt rettet mot studenter fra u-land. NLH er en av institusjonene som utgjør samarbeidsorga- nisasjonen NOVA - Nordic Veterinary, Forestry and Agricultural University.

NLH har et tett samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i Ås-miljøet: Institutt for akvakulturforskning (Akvaforsk), Senter for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk), Norsk institutt for næringsmiddelforskning (Matforsk), Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Norsk institutt for skogforskning

(7)

NLH er landets største biologiske forsknings- og utdanningsmiljø, med spesiell fokus på tverrfaglighet og problemløsning.

(Skogforsk) og Norsk institutt for planteforskning (Planteforsk) . I 2001 ble samarbeidet med Matforsk ytterligere forsterket gjennom opprettelse av Matalliansen. Matalliansen har som formål å utføre forskning, undervisning og oppdragsvirksomhet til beste for matvareindustrien og den norske forbrukeren.

Nøkkeltall NLH.

Norges landbrukshøgskole er underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). NLH har ca.

2.800 studenter og utdanner årlig ca. 500 kandidater på uni- versitetsnivå og driver forskning innen en rekke fagområder. I 2002 ble det avlagt 55 doktorgrader ved vårt lærested, det største antall noensinne. Av de 870ansatte var det ca. 440 vitenskapelige årsverk. NLH er organisert i 7 institutter og 6 sentre/avdelinger.

NLH har et totalbudsjett på ca. 500 million kr/år. Av dette er 1/3 fi nansiert av eksterne kilder. Vi holder til 30 km sør for Oslo i Ås kommune, nær innsjøen Årungen.

NLH har 171 bygninger med til sammen ca.150.000 m2 gulvfl a- te. Parkanalegg og veier utgjør 550 dekar. Høgskolen driver eget gårdsbruk på 2.400 dekar med et stort og allsidig husdyrhold.

Dyrene benyttes i ulike typer forsøk. Flere institutter har egne forsøksarealer. Skogen utgjør 1.800 dekar og samlet areal er ca.

6000 dekar.

(8)

10

Miljø- og ressursforhold

Ressursstrøm Inn – Ut.

NLHs påvirkning på det ytre miljø kan enkelt illustreres slik:

Studenter, energi, materiell/utstyr, varer og tjenester, rent vann, luft, informasjon

Kandidater, utslipp, avfall, forskningsresultater, informasjon og kompetanse

Miljøpolitikk og målsetning.

NLH skal gjennom sin virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning, undervisning og etterutdanning. Det legges vekt på å fremme en bedriftskultur som tar hensyn til det indre og ytre miljø, hvor mangler avdekkes og raskt rettes opp, og hvor individuelle bidrag til fellesskapets og miljøets beste verdsettes og stimuleres.

NLH forplikter seg til å bidra til at virksomheten ikke forårsaker skader på liv og helse, eller på det indre eller ytre miljø. NLH forplikter seg også til å overholde egne krav, samt aktuelle lover og forskrifter. NLH vil kontinuerlig arbeide for å forbedre alle vesentlige miljøaspekter.

NLH har som overordnet mål å være miljøvennlig i all sin aktivitet som omfatter drift, forskning og undervisning. NLH skal redusere sine utslipp til jord, vann og luft, og være et forbilde for

NLH

NORGES

LANDBRUKSHØGSKOLE

(9)

andre universiteter og høyskoler hva gjelder arbeid for det ytre miljøet. NLH skal også arbeide for å fremme miljømessig forstå- else hos studenter og ansatte, samt i lokalsamfunnet.

Miljøstyring.

I september 2000 vedtok Høgskolestyret

”Miljøstrategi for NLH”. Dermed er NLH den første høyere undervisningsinstitusjonen i Norge med en miljøstrategi. Skal strategien bli mer enn bare ord, krever det innsats fra alle – både ledelse, ansatte og studenter. NLH ble sommeren 2003 sertifi - sert etter NS-EN ISO 14001 miljøstyringsstandard. Dette betyr at NLH forplikter seg til stadig å forbedre sin miljøinnsats. Vi skal lage årlige miljøhandlingsplaner, og resultatene skal måles i form av indikatorer og dokumenteres i en miljørapport med miljø- regnskap. Sertifi seringen innebærer at NLHs miljøinnsats vil bli gått etter i sømmene av et eksternt sertifi seringsorgan.

Det ble i 2001 tilsatt en egen miljøkoordinator som også har vært prosjektleder for et prosjekt som arbeidet med tilrettelegging av miljøstyringssystemet ved NLH. Det ble i den forbindelse også oppnevnt egen prosjektgruppe og styringsgruppe hvor også studentene er representert, og enhetene har utpekt sin egen mil- jøkontakt. Prosjektet er nå sluttført, og de nevnte gruppene er erstattet av et miljøutvalg som skal være et rådgivende og ”miljø- kreativt” organ for miljøkoordinator og direktørens ledergruppe.

For Høgskolen sentralt er det utarbeidet en miljøhåndbok med tilhørende felles rutiner og andre miljødokumenter. Tilsvarende har enhetene laget sin lokale miljøhåndbok i tillegg til at de synliggjør egne satsingsområder ut fra hvordan enheten påvirker det ytre miljøet. Den sentrale miljøhåndboken beskriver hele NLH skal gjennom sin virksomhet bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og framtidens generasjoner. NLH har som overordnet mål å være miljøvennlig i all sin aktivitet.

(10)

12

miljøstyringssystemet og har henvisninger til interne og eksterne miljødokumenter. NLHs miljøstyringssystem skal være en del av NLHs ordinære styringssystem, og miljøarbeid skal bli en del av det daglige arbeidet til alle ansatte ved NLH. Erfaringene fra Grønn Stat viser at systematisk miljøarbeid sparer både miljøet og pengesekken.

Betydelige miljøforhold ved NLH

En omfattende kartlegging som ble foretatt i 1998-1999, viste at NLHs virksomhet generer betydelige miljøbelastninger innenfor hovedområdene: energi, avfall, utslipp, innkjøp, transport og vannforbruk. NLHs drift påvirker det ytre miljø innenfor disse områdene både direkte og indirekte, og det er store miljø- og økonomigevinster å hente ved tiltak innen:

• energiforbruk

• vannforbruk

• avløpskontroll

• avrenning til Årungen

• transport, inkl. varetransport, reiser og sykkelbruk

• avfallsminimering og gjenvinningsordninger

• innkjøpsordninger og krav til leverandører

• luftforurensning, særlig KFK-gasser, CO2 og ammoniakk

• forbruk av plantevernmidler

• forbruk og handtering av kjemikalier i laboratorier

• papirforbruk

• PCB

Disse områdene er ikke statiske, og alle vil ikke nødvendigvis samtidig være på en handlingsplan, men prioriteringene vil endres etter hvert som man lykkes med å redusere noen miljøpå- virkninger, samtidig som andre blir mer vesentlige.

(11)

En omfattende kartlegging som ble foretatt i 1998-1999, viste at NLHs virksomhet generer betydelige miljøbelastninger innenfor hovedområdene: energi, avfall, utslipp, innkjøp, transport og vannforbruk.

(12)

14

Ved NLH har vi valgt ut en rekke miljøaspekter og indikatorer på basis av målsetninger innenfor våre hovedområder. For disse har vi etter hvert begynt å få ganske god statistikk, men for de fl este av indikatorene har vi valgt å kun vise trenden for de siste tre-fi re årene. Hovedtrenden for resultatene er i all hovedsak positiv, og bekrefter at strategien for å nå fl ere av våre mål har vært riktig. Vi forventer at denne framgangen fortsetter også i årene som kommer. Nedenfor presenterer vi resultatene for våre miljøaspekter og noen utvalgte indikatorer. Diagrammene viser oppnådde resultater for det siste året, sammen med foregående år for å vise trenden i utviklingen.

Energi

Energiforbruket ved NLH er høyt, og det arbeides systematisk for å redusere dette. Vi har lenge hatt en nedadgående tendens som ble brutt i 2002, vesentlig på grunn av et stort nytt bygg på 7500m2. For fjoråret har vi igjen greid å redusere totalforbruket en god del, og vi regner med at den tendensen vil fortsette i de nærmeste årene. Den vesentligste reduksjonen har kommet på el-siden, mens olje og biopellets har hatt en svak økning.

Resultater

Hovedtrenden for resultatene er i all hovedsak positiv, og bekrefter at strategien for å nå ﬂ ere av våre mål har vært riktig.

40.000,000

30.000,000

20.000,000

10.000,000

0,000

1000 MWh Bio-

pellets

Totalt Olje El

Energiforbruk NLH

2001 2000 2002

2003

(13)

Spesiﬁ kt energiforbruk i bygg

NLHs byg- ningsmasse består av i alt 171 bygninger, og f.o.m. 2002 ca. 111 000m2 oppvarmet areal. De er av svært varierende alder og tilstand, og har ulike funksjoner fra å være rene kontorbygninger til bygninger med forelesningssaler, laboratorier, la- gerfunksjoner, verksteddrift, veksthus og husdyrrom. I likhet med det totale energiforbruket, har også det spesifi kke energiforbruket hatt en nedadgående tendens de siste årene.

50 100 150 200 250 300

2003200220012000

kWh/m2

Spesifikt energiforbruk i bygg

(14)

16

Avfall

Til tross for økt aktivitet, har NLH de siste årene greid å kontinuerlig redusere sin totale avfallsmengde.

Samtidig med denne reduksjonen, har vi også greid å øke gjenvinnings- graden og redusere mengden restavfall. For 2003 fi kk vi imidlertid en øk- ning av restavfallet til 2001-nivå. Dette skyldes i hovedsak, sammenslåings- prosessen og medfølgende rydding og kasting av uspesifi sert avfall. Vi regner med at vi i dette året vil greie å redusere andelen restavfall igjen.

NLH har siden 1997 arbeidet intenst med å bedre fraksjoneringen av avfallet vi genererer. Resultatet for de fi re siste årene er satt opp nedenfor. Ved NLHs egen Miljøstasjon,skilles det mellom hvitevarer, metaller, glass, dekk, batterier, treverk EE-avfall og plast, og fl ere av disse områdene er delt opp i mer enn en fraksjon.

Fraksjonene som treverk og jern vil

variere fra år til år, alt etter om det er rivningsarbeider eller stør- re omgjøringsarbeider på gang.

Mengde og fraksjoner av avfall registreres på vekt av renovatør Til tross for økt aktivitet, har NLH de siste årene greid å kontinuerlig redusere sin totale avfallsmengde. Samtidig med denne reduksjonen, har vi også greid å øke gjenvinnings- graden og redusere mengden restavfall.

Restavfall

Papir og papp Glass

Treverk

Jern

Elektrisk avfall Plast

Totalt

Avfall

Tonn

7006005004003002001000

Farlig avfall

2003 2002 2001 2000

(15)

Det jobbes kontinuerlig for å oppnå en stadig bedre sortering av avfallet i hensikt å øke gjenvinningsprosenten.

når det hentes. Samtidig har renovatørens bruk av s.k. ”Smart-containere” redusert transportbehovet og bedret registrerings- mulighetene for hvert enkelt institutt/

avdeling. Det jobbes kontinuerlig for å oppnå en stadig bedre sortering av avfallet i hensikt å øke gjenvinningsprosenten.

Farlig avfall, tidligere spesialavfall, samles inn fra instituttene vår og høst, og leveres til godkjent mottak. Mengdene som leveres er svært avhengige av aktiviteten ved de enkelte instituttene, og kan derfor variere ganske mye. En relativt stor mengde spesialavfall må ses i sammenheng med en mer sunn holdning til behandling av slikt avfall ved NLH.

Andel restavfall

Nedgang i mengde restavfall er som nevnt indikator på at en større del av avfallet går til gjenvinning. Ved NLH ble ca. 57% av avfallet gjenvunnet i 2002.

I 2003 fi kk vi dessverre en økning i restavfallet som beskrevet ovenfor. Vi regner med at vi snart vil være tilbake på 2002- nivå her.

Farlig avfall

2003 0

Tonn

1000 50002000 3000 4000

200220012000

%Restavfall

2003

%

0 10 20 30 40 50 60

200220012000

(16)

18

Innkjøp

NLH har utviklet en innkjøpsstrategi, og på bakgrunn av den er det laget en behovprøvingsbrosjyre og en sentral inn- kjøpsprosedyre som begge er gjort tilgjengelig på NLHs intra- nettside.

NLHs rammeavtaler med leverandører inneholder betingelser om miljø. Leverandøren skal kunne dokumentere miljøtiltak i egen bedrift, rutiner for å redusere miljøbelastningen i produksjon, transport og avfallshåndtering, samt at produktene tilfredsstiller miljøkrav i forhold til anerkjente standarder.

Leverandørene skal også kunne legge frem miljøvaredeklarasjon på forespørsel.

Norges Landbrukshøgskole har som én av 14 pilotvirksomheter deltatt i en etableringsfase for Program for elektronisk handel i det offentlige. NLH har fulgt utviklingen og vært deltager i Programmets aktiviteter fra mai 2000. Høsten 2001 ble operatør av den elektroniske markedsplassen valgt, og etableringsfasen ble påbegynt desember samme år. NLH har nå besluttet å imple- mentere løsningen fullt ut i egen organisasjon.

Erfaringene fra pilotperioden viser at løsningen tilfredstiller NLH’s behov for et elektronisk bestillingsverktøy mot ramme- avtaleleverandører. Elektronisk handel gir redusert ressursbruk ved innkjøp, bedre tilgang på miljøinformasjon om produkter og leverandører, og større muligheter til å styre produktvalg.

En sammenstillingen av lønnsomheten ved bruk av elektronisk bestillingsverktøy, viser at den direkte gevinsten for 2001 lå på over 1mill. kroner. I tillegg kommer indirekte gevinster som redusert tidsbruk, redusert lagerhold og redusert kapitalbinding.

En relativt stor mengde farlig avfall må ses i sammenheng med en mer sunn holdning til behandling av slikt avfall ved NLH, og at mange enheter for tiden er bevisste mhp. å rydde opp i gamle kjemikalier.

(17)

NLHs rammeavtaler med leverandører inneholder betingelser om miljø. Leverandøren skal kunne dokumentere miljøtiltak i egen bedrift.

NLH er også kontrollmedlem i Materialretur AS. Dette er en ordning som fi nansieres ved at bedrifter som bruker emballasje, betaler et vederlag for de ulike typer emballasje de bruker til Materialretur, som igjen fordeler pengene til de forskjellige materialselskapene som gjenvinner dette. Som kontrollmedlem er NLH forpliktet til å kontrollere at våre leverandører betaler vederlag for eget bruk av emballasje.

Årlig kopimengde NLH er en vitenska- pelig høyskole, og med hovedaktivite- tene undervisning og forskning. Dette medfører et stort forbruk av papir, ikke minst når det gjelder kopivolumet!

Vi har de siste årene hatt en svak nedgang i forbruket. Tallene for 2002 viser derimot en betydelig nedgang, noe som kan skyldes at enhetene i fjor begynte å arbeide seriøst med å redusere papirforbruket. Vi forventer en ytter-ligere reduksjonen i papirforbruket når vi denne våren får satt i verk noen sentrale tiltak for å redusere papirforbruket.

Innkjøpt papir

2003

1000 kopier

1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 11000

200220012000

(18)

20

Miljøsertifiserte leverandører

2003 0

Antall

4 8 10 126

2 14

200220012000

NLH er også kontrollmedlem i Materialretur AS. Som kontrollmedlem er NLH forpliktet til å kontrollere at våre leverandører betaler vederlag for eget bruk av emballasje.

Andel leverandører som er miljøsertifi - sert Blant annet på grunn av en meget desentralisert bestillingsstruktur, har NLH så mye som i underkant av 3000 leveran- dører. Det er derfor vanskelig for oss å ha oversikt over hvilke av alle disse som er miljøsertifi serte. Vi har imidlertid 50 le- verandører som vi har et kontraktsmessig forhold til, og antall miljøsertifi serte leve- randører av disse er sterkt økende. I 2002 var 12 av disse leverandørene miljøsertifi - serte, og vi forventer at denne andelen vil fortsette å øke i årene som kommer.

Transport

Tidligere er det igangsatt fl ere prosjekter for å redusere transport på NLH rettet både mot ansatte, studenter og innkjøpsansvarlige. Dette har resultert i nedgang i antall reiser med tog og båt.

For fl yreiser, både innenlands og utlands, har det vært stigning fram til år 2000, men volumet har siden sunket. For 2002 ser det ut til å ha vært en betydelig nedgang i reiseaktiviteten, men tallene er hentet fra reiseselskap, og det er usikkert hvor mange som bestiller via internett. Det er dessverre slik at det er svært vanskelig å framskaffe sikre tall på utviklingen

1400

12001000

600

200 400 800

0

Tog

Båt Fly utland Fly innland

Reiser bestilt gjennom reiseselskap

2001 2001 20002000 2002

2002 2003 2003

(19)

innenfor tjenestereiser. Dette er et problem vi deler med andre tilsvarende institusjoner. For NLHs del så kan vi imidlertid kons- tantere at kostnadene i forbindelse med reiser ikke har gått ned, men har hatt en svak økning.

Antall km tjenestekjøring med privat bil Etter en startfase med relativt høye tall for tjenestereiser med bil, ser det nå ut som om vi har stabilisert oss på et noe lavere nivå. Pga variasjon i aktivitetsnivå og i muligheter for bruk av video-konfe- ranserom vil disse tallene alltid variere noe, men vi håper nå at vi har greid å stabilisere dette på under 650km/årsverk.

Vi håper at en bevisst satsing på reduksjon av antall tjenestereiser i dette året, vil redusere dette tallet ytterligere.

Videokonferanser Bioparken har et eget rom innredet for video- konferanser og som har alle nødvendige fasiliteter. Her kan det arrangeres videokonferanse med fl ere studioer koplet sammen.

Studioet egner seg for 4-12 deltakere, men det kan håndteres konferanser for fl ere. Møterommet synes å være både effektivt og billig. Rommet er i år benyttet til kun 22 konferanser. Sett i

Tjenestereiser (bil)/årsverk

2003 560

Antall

600

580 620 660640 680

200220012000

(20)

22

forhold til tidligere aktivitet, er dette for lite og det må gjøres en innsats for å få øket dette volumet. Denne møteformen er relativt ny og mange er sannsynligvis lite fortrolig med den. Det antas imidlertid at etter hvert som det opprettes fl ere studioer rundt om, vil videokonferanser benyttes i atskillig større utstrekning enn i dag. Konferanserommet har mye ubenyttet kapasitet, og det er derfor en stor utfordring for høgskolens ansatte å benytte dette miljøbesparende alternativet i større utstrekning.

Antall tjenestereiser pr. videokon- feranse: Som nevnt ovenfor er det et mål å redusere antall reiser gjennom økt bruk av konferanserommet.

Diagrammet viser sammenhengen mellom konferanser/reiser. Reisene som er tatt med her er fl yreiser i inn- og utland, og selv om disse var færre enn året før, så viser diagrammet en negativ trend pga. det lave antallet videokonferanser.

Her tror vi det ligger et stort uutnyttet potensiale som NLHs institutter og avdelinger bør dra nytte av.

Antall tjenestereiser/

videokonferanse

2003 0

Antall

40

20 60 80 100

200220012000

(21)

(22)

24

Utslipp

Forbruk av plantevernmidler

Forbruket av plantevernmidler varierer fra år til år, alt etter hvordan værforhold påvirker utviklingen av ugrasmengde og angrep av sopp og insekter. 2001 var gunstig både for ugrasutvikling og soppangrep, noe som vises igjen på et relativt stort forbruk av midler til bekjempelse av disse. Det spesielt høye forbruket av ugrasmiddel i 2002 er forårsaket av strengere rutiner for forebygging av rovdyrangrep (ulv). Dette resulterer derfor i omfattende sprøyting av gras ved strømgjerder for å sikre at disse er strømførende. Sett bort i fra dette enkelttiltaket og værav- hengige tiltak, er trenden en nedgang i forbruket av plante-vernmidler. En på- virkende faktor er at det benyttes stadig mer lavdosemidler som i seg selv tilsier

mindre mengder, men også at en går over til mer mekanisk ugrasbekjempelse der det er mulig. Samtidig aksepteres en høy- ere skadeterskel for ugrasmengder og skadeangrep i plantepro- duksjonen. 260 dekar av jordbruksarealet drives etter økologiske prinsipper. I Høgskolens parkanlegg benyttes plantevernmidler bare unntaksvis.

CO2

Som det framgår i avsnittet om Energi, benytter høgskolen tre typer energiforsyning; elektrisk kraft, biopellets og olje. Det

2003

2002

2001

2000

Forbruk plantevernmidler

Liter

200

150

10050

0

Ugrasmiddel Soppmiddel

Vekstregulerende middel Insektmiddel

(23)

En bevisst satsing på fornybare energikilder, har ført til at oljeforbruket ved NLH gått betydelig ned de siste årene.

er et mål å redusere bruken av fossile energikilder, og derved oppnå redusert utslipp av CO2 som et bidrag til bedring av den globale miljøeffekten. En bevisst satsing på fornybare energikilder, har ført til at oljeforbruket ved NLH gått betydelig ned de siste årene. Dette har ført til at utslippet av CO2 fra fyringsolje i 2002 var under 10% av utslippet for 1998. Det arbeides med å få til ytterligere reduksjon i oljeforbruket og det vurderes nå å bygge ny energisentral basert på bioenergi som kan levere varme også til andre institusjoner i høgskoleområdet som i dag benytter fossile energikilder. En realisering av disse planene vil øke andelen fornybare energikilder for hele området betydelig.

Vannforbruk og avløp

Vannforbruket for 2002 er det laveste siden 1998, og har hatt en synkende tendens siden 1999.

Bortsett fra en mindre vannmengde som tas ut fra Årungen til irrigasjon og kjølesystem i veksthus, kjøpes alt vann fra Ås kommune. I prisen som betales pr.

kubikkmeter ligger også inne kostnad til avløp og rensing. Samme pris betales også for vann til husdyra, selv om ikke dette havner i avløpsnettet, og er derfor en dårlig ordning økonomisk sett.

Innkjøpt vann registreres gjennom en hovedmåler og videre gjennom separate målere i noen av bygningene. Det er

Vannforbruk ved NLH

2003 0

m3

100000 200000 300000 400000

200220012000

(24)

26

mistanke om lekkasjer på nettet, men det har vært vanskelig å registrere slike gjennom registrering av forbruket. Sammen med kommunen er det ved hjelp av lytteutstyr søkt etter lekkasjer, men ingen lekkasjer er funnet. Det har likevel vært en løpende oppfølging av vannforbruket med sikte på reduksjon av forbruket Det er i hele tatt behov for å bedre kartleggingen av vannforbruket ved NLH, og det må søkes etter enkeltårsaker som bidrar til høgt forbruk. Som et ledd i dette arbeidet er det derfor kjøpt inn vannmålere til de av høgskolens bygninger som mangler dette i dag, og montering av disse er på det nærmeste fullført.

Til å dekke vannforbruket til husdyra, og for å spare kostnader, er det etablert 3 borehull på høgskolen, hvert med forventet kapasitet på 10-15 000m3 vann. Som resultat av denne boringen antas en total besparelse på rundt 1 million kroner pr år. Dette vannet er nå gjenstand for kvalitetssikring både hva gjelder tilgang og kvalitet.

Avrenning til Årungen

Landbruk Det blir årlig tilført store mengder fosfor og nitro- gen til Årungen fra landbruksarealene rundt, deriblant også fra NLHs eiendommer. I 2001 ble det avsluttet et prosjekt som hadde til hensikt å redusere avrenningen fra nedfallsfeltet til Årungen. Dette prosjektet, hvor NLH var en viktig bidragsyter, var svært vellykket, og man har senere bygget videre på dette arbeidet. Det arbeides nå med oppfølgningsprosjekter som forventes å ha ytterligere forbedringseffekt på vannkvaliteten i Årungen.

(25)

Det blir årlig tilført store mengder fosfor og nitrogen til Årungen fra landbruksarealene rundt, deriblant også fra NLHs eiendommer.

Fangdammer I to av nedløpsbekkene til Årungen er det anlagt to fangdammer; en i Vollebekken og en i Norderåsbekken.

Fangdammene er konstruerte våtmarker hvor naturens selvrens- ningsprosess er forsøkt optimalisert, og som her skal rense over- fl atevann fra et nedslagsfelt på ca 2000 dekar. Storparten av dette feltet ligger på NLHs eiendom. Fangdammene har først en sedi- mentasjonsgrop hvor jordpartikler og fosfor bunnfelles, videre et våtmarksfi lter for oppfanging av nitrogen. Dammene vil først oppnå full effekt når planter dekker våtmarksfi lteret. I Norderås- bekken er et slikt plantedekke fullt etablert, mens vegetasjonen i dammen i Vollebekken har en noe lenger etableringsfase pga.

andefugler som vegeterer det som skal bli plantedekke.

Det tas regelmessige prøver av vannet som renner inn og ut av fangdammene, og analysene viser en reduksjon av innholdet av både fosfor og nitrogen i begge dammer. Med full effekt forventes 75% oppfanging av jordpartikler, ca 50% renseevne for fosfor og ca 20% for nitrogen. Tallene for 2003 viser:

Næringsstoffer Lokasjon Renseeffekt

Nitrogen Dam Vollebekken 13

Nitrogen Dam Norderåsbekken 29 %

Fosfor Dam Vollebekken 14 %

Fosfor Dam Norderåsbekken 27 %

Forskjellen i renseeffekt for nitrogen i de to dammene skyldes med stor sannsynlighet forskjellen i våtmarksfi lteret som nevnt

(26)

28

over, mens forskjellen i renseeffekt for fosfor sannsynligvis skyldes at dammen i Norderåsbekken er en god del større enn den andre dammen. Vannet i Vollebekkdammen får derved kortere gjennomstrømningstid, og mindre fosfor vil sedimentere.

Komposteringsplass Planleggingsarbeidet for ny komposterings- plass startet opp i 2001 med målsetting å ha plassen i funksjon fra høsten 2002. Målet er å få omgjort komposteringsmaterialet til kompost, forhindre avsig og forurensning av grunn og vann- systemer og i tillegg ta vare på og nyttiggjøre seg komposten og eventuelt avsig fra massen. Komposteringsplassen er nå etablert, har en kapasitet på 1.600m3 kompoteringsmateriale i året, og skal ta mot parkavfall og rester fra planteproduksjon og husdyr- produksjon (fôrrester, skjemt fôr og noe husdyrgjødsel) ved NLH.

Med full effekt forventes 75% oppfanging av jordpartikler, ca 50% renseevne for fosfor og ca 20% for nitrogen.

(27)

Økonomi

Noe av betingelsene for å lykkes med miljøarbeidet, er at det også er god økonomi i dette.

Miljø er et av tre hovedsatsningsområder i Høgskolens strategiske plan.

Økonomi

En av betingelsene for å lykkes med miljøarbeidet, er at det er god økonomi i dette. Det viser all erfaring, og slik er det også med NLH. Et økonomisk positivt resultat, vil gjøre det lettere for både sentrale ledere og instituttledere å gå inn for dette og motivere til få rutiner og håndbøker på plass for å bruke dette som en del av styringsverktøyet. Det bør også kunne være en impuls til engasjement blant alle ansatte for å fi nne nye tiltak som kan redusere negative miljøeffekter og institutters/avdelin- gers driftsbudsjetter. Fokusering på energiforbruk, innkjøp og vannforbruk viser tydelig at det med relativt enkle grep er mulig å styrke NLHs budsjett med ikke uvesentlige tall. Særlig er det verdt å merke seg en begrenset investering i nye vannrør, som i 2003 gav en økonomisk besparelse på kr. 2,5mill. pga redusert vannforbruk.

(28)

30

Forskning og kandidatutdanning

NLH utøver indirekte en positiv på- virkning på det ytre miljø, nasjonalt og internasjonalt, gjennom sin forskning og kandidatutdanning. Miljø er et av tre hovedsatsnings- områder i Høgskolens strategiske plan, og det må antas at NLH bidrar positivt til en bærekraftig utvikling og miljøbevissthet gjennom store deler av forsknings- og utdanningsaktiviteten.

NLH ønsker å videreutvikle undervisning og forskning særlig innenfor:

• De nye biovitenskapene, blant annet gjennom satsingen på NLHs senter for fremragende forskning (APC) og Center for Integrative Genetics (Cigene) i samarbeid med våre partnere Akvaforsk og Norges veterinærhøgskole

• Matvitenskap og næringsmiddelrelatert utdanning og forskning

• Landbruksrelatert utdanning og forskning og ivaretakelse av det spesielle sektoransvaret NLH har i den nasjonale arbeids delingen

• Biologi og naturforvaltning i nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• Akvakultur og havbruksrelatert forskning og utdanning

• Økonomi og ressursforvaltning med utdanning og forskning relatert til den grønne sektor

• Næringsutvikling

• Landskapsarkitektur og arealdisponering

• Miljørelatert forskning og utdanning

Miljøforskning

Miljøforskerne har samlet seg og systematisert forskningen i strategidokumentet ”Miljøforskning – et satsingsområde for NLH”.

Miljøforskningen er organisert i tre programmer: Miljø og bioproduk-

Forskning og kandidatutdanning

(29)

sjon, Miljø, landskap og klima, Miljø og livskvalitet. Fem sentrale miljø- forskere har påtatt seg ansvar for programmene og det er opprettet en hjemmeside for miljøsatsingen (http://www.nlh.no/miljoforsknlh/in- dex.htm).

Miljøforskerne har vært aktive i å skaffe fi nansiering til forskningspro- sjektene. NLH har fått innvilget tre store prosjekter og et Strategisk universitetsprogram fra Forskningsrådet med fokus på miljø, klima og forurensingsproblematikk. Miljøforskerne deltok i søknad til Nordic Centres of Excellence, en ordning for å fremme god forskning i Norden. Det norske initiativet med navnet CESAM, som betyr Centre for Ecosystem Synthesis and Modelling, kom til fi nalen. Miljøforskerne ved NLH har deltatt med prosjekter og koordinering under EUs 3., 4.

og 5. rammeprogram, og deltar med søknader til 6. rammeprogram.

Undervisning

NLH har ikke noe å skamme seg over når det gjelder mil- jøaspekter ved undervisning og forskning. Miljøinnholdet i studiene er tilstede i stor grad, både som egne anvendte miljøkurs, og integrert i andre generelle kurs. De fl este instituttene fokuserer på kunnskap om registrering og måling, metoder for å analysere og forstå prosesser og systemer, forebygging og hindring av miljøskader og miljøvennlig produksjon. Kunnskap som styrker kulturelt grunnlag, konsekven- svurdering, systemanalyse og ressursfordeling varierer i større grad.

Undersøkelsen viste også at miljøengasjementet til studentene generelt hadde økt mens de gikk på NLH.

Årets målsetning er at vi delvis skal klare å tallfeste i hvilken grad NLHs undervisning og forskningsprosjekter preges av fokus på miljø. Dette gjelder både faglig innhold, og den praktiske utførelsen av disse. Ved utgangen av 2004 er målet at denne oversikten skal være fullstendig.

(30)

32

Hoved- område

Miljøindikator Resultat 2003 Resultat 2002 Resultat 2001

Energi Energiforbruk pr m2 251 kWh 271 kWh 264 kWh

Energiforbruk/årsverk 32000 kWh 35428 kWh 33336 kWh

Andel fornybare energikilder 92,9 % 95,5 % 92,5 %

Avfall Mengde restavfall 280 tonn 254 tonn 281 tonn

Restavfallsmengde pr årsverk 321 kg 299 kg 341 kg

Mengde spesialavfall levert til mottak

1862 kg 3304 kg 2735 kg

Utslipp Utslipp av CO2 679 tonn 297 tonn 909 tonn

Utslipp av CO2/årsverk 780 kg 350 kg 1101 kg

Forbruk av plantevernmidler 161 kg 197 kg 131 kg

Innkjøp Antall leveranser/fakturaer 24163 fakturaer 23497 fakturaer 22065 fakturaer Antall miljøsertiﬁ serte

leverandører

10 leverandører 12 leverandører 7 leverandører Kopimengde (ant. kopier) 9.559.700 4 198 161 5 893 400 Andel miljømerkede

renholdsmidler

5 % 5 % 5 %

Transport Kjørte km/årsverk 635 km/årsverk 630 km/årsverk 658 km/årsverk Antall ﬂ yreiser/årsverk (inn/

utland)

2.3 stk 2.0 stk 2,3 stk

Antall videokonferanser 24 stk 22 stk 49 stk

Vann Vannforbruk pr m2 1,43 m3 2,16 m3 2,35 m3

Vannforbruk/årsverk 253 m3 374 m3 419 m3

Miljøindikatorer NLH

(31)

Miljøstrategi for NLH

VISJON

NLHs virksomhet skal være miljøvennlig. Dette skal gjenspeiles og dokumenteres i drift, forskning og etterutdanning. NLH skal med- virke til, og være en pådriver for, bærekraftig utvikling. NLH skal være forbilde og inspirator for andre universiteter og høgskoler når det gjelder miljøsatsing.

OVERORDNEDE MÅL

• Hensyn til det ytre miljø integreres i styringssløyfen.

• Miljøhensyn integreres i drift av virksomheten. Det forventes og legges opp til at ansatte og studenter strekker seg etter å handle miljøriktig.

• Negativ miljøpåvirkning minimeres. NLH vil arbeide

kontinuerlig for å ta i bruk de mest miljøvennlige løsningene.

• Bærekraftig utvikling fremmes gjennom forskning, utdanning og etterutdanning. Det vil bidra til å styrke menneskers evne til å forstå og løse miljø- og utviklingsproblemer.

NLH SKAL

• Dokumentere og være åpen om miljøsaker.

• Være premissleverandør til myndighetene og sette miljøkrav til egen virksomhet på områder der det ikke fi nnes offentlige krav

• Skape miljøbevissthet blant ansatte og studenter gjennom infor masjon om den enkeltes miljøpåvirkning og gjennom veiled ning i miljøriktig adferd.

• Gjøre miljøperspektivet fremtredende i faglig virksomhet og eksplisitt vektlegge miljøhensyn ved beslutningstakning.

(32)

34

• Styrke tverrfaglig studietilbud i miljørelaterte emner for kandidat- og etterutdanning.

• Utnytte miljørelaterte forskningsresultater i egen drift.

• Koordinere innkjøp

• Stille miljøkrav til leverandører av varer og tjenester. Velge miljøvennlige råvarer, materialer og emballasje. Så langt det lar seg gjøre, sette miljøhensyn foran kostnadshensyn ved inn kjøp.

• Redusere energi- og vannforbruk, minimalisere forurensende utslipp til jord, vann og luft, og i størst mulig grad bruke for nybare energikilder.

• Redusere avfallsmengder og legge til rette for gjenbruk av res surser.

• Legge til rette for at ansatte og studenter velger miljøvennlig transport til og fra Campus.

Vedtatt av Høgskolestyret 28. sept. 2000