BRØNNØY HAVN KF
Sign. Arkivnr. H.sak
SHK 17/18 SAKSFRAMLEGG INNSTILLING
Høringsuttalelse ny Havne- og farvannslov
Det vises til NOU 2018:4 Sjøveien videre, som er sendt på høring.
Bakgrunn
Havne- og farvannslovutvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av gjeldende havne- og farvannslov av 2009, og leverte 1. mars NOU 2018:4 Sjøveien videre – Forslag til ny havne- og farvannslov til Samferdselsdepartementet.
Formålet med lovforslaget er å fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. Det foreslås blant annet at ansvar og myndighet for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet som hovedregel legges til staten,mens kommunene har myndighet i havneområdet. Som en konsekvens av forslaget er det foreslått å fjerne den kommunale anløpsavgiften. Det foreslås også at kommunen som havneeier på visse vilkår kan ta ut utbytte fra overskudd i havnevirksomheten, uten krav om at utbyttet må benyttes til havnevirksomhet. Utvalget foreslår krav om organisatorisk skille
mellom kommunens myndighetsutøvelse og havnevirksomheten sin økonomiske aktivitet. Dette skal også omfatte regnskapsmessig skille mellom disse aktivitetene. Losloven foreslås tatt inn i havne- og farvannsloven, og dermed samler regulering av statens tjenester for å ivareta
sikkerhet i farvannet i én lov.
Vurering av forslaget
Høringsuttalelsen her bygger på en gjennomgang av denne, og høringsutkastet utarbeidet av Norske Havner. Brønnøy Havn KF stiller seg bak og deler vurderingene i høringsutkastet fra Norske Havner. I tillegg ønsker Brønnøy Havn KF, som mellomstor offentlig trafikkhavn, å fokusere på følgende områder som hvor vi har innspill til utvalgets forslag til havne- og farvannslov.
Høringssvar -Sjøveien videre (NOU 2018:4) fra Norske Havner
«Norske Havner viser til NOU 2018:4 Sjøveien videre som er sendt på høring.
Norske Havner er en bransjeorganisasjon for synliggjøring av havnenes samfunnsmessige betydning og for ivaretakelse av norske havners rammevilkår. Vi har 53 medlemmer.
Norske Havner vil berømme utvalget for et grundig og omfattende arbeid. Norske Havner slutter seg til mange av forslagene som utvalget har foreslått. Vi vil derfor i det
nedenstående fokusere på de områder hvor vi har vesentlige merknader til utvalgets forslag til ny havne- og farvannslov.
Formålsparagrafen
Norske Havner støtter utvalgets sitt forslag til formålsparagraf. Formålsparagrafen er kort og presis. Å fremme sjøtransportens konkurranseevne er et overordnet mål i
samferdselspolitikken. Videre skal lovens formål bidra til sikker bruk av farvann. Norske Havner mener at det er viktig at loven har en formålsparagraf som støtter opp under de overordnede målsetningene innen transportsektoren. En formålsparagraf er viktig når en skal vurdere de øvrige paragrafenes betydning for å nå målet om «mer gods på kjøl», samt god fremkommelighet, beredskap og sikkerhet i farvannet.
Ansvaret for farvannet
Utvalget foreslår i kapittel 9 å overføre ansvaret for farvannet til Staten. Hovedargumentet for forslaget er at det bør være én myndighet som har ansvaret, slik at sikkerheten for de sjøfarende ivaretas. Videre argumenteres det for at dette vil bidra til økt sikkerhet og fremkommelighet i farvannet, samt at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Norske Havner er uenig i forslaget. Vårt hovedargument er at dagens ordning fungerer etter lovgivers intensjon og bidrar til en god samfunnsøkonomi. Det følger av forslaget at ansvaret for at ferdselen i farvannet ikke hindres eller vanskeliggjøres er av faktisk karakter. Det innebærer at den ansvarlige myndighet må reagere med konkrete tiltak dersom det inntreffer hindringer for skipstrafikken. Norske havner er tilstede langs hele kysten. Havnene har lokal kunnskap og ressurser som gjør dem i stand til å ivareta lovens formål på en hensiktsmessig måte og på en samfunnsøkonomisk god måte. Havnene har muligheten til å bruke personal- og andre ressurser på flere funksjoner, noe som holder kostnadene nede. Et nærliggende eksempel er en havnebåt som kan brukes både til
oppgaver i farvannet (myndighet) og oppsyn med kaier ol (havnevirksomheten). Vi mener at det vil være fordyrende dersom Kystverket tar over ansvaret for farvannet, enten på egen kjøl eller ved kjøp av tjenester lokalt, og dermed bidra til en svekkelse av
sjøtransportens konkurranseevne. Hvis forslaget innebærer at Staten tar kostnadene over statsbudsjettet, vil forslaget bidra til en styrking av sjøtransporten ved at
som vedlegg til dette høringssvar. Notatet viser at oppgavene og ansvaret er omfattende og varierer fra havn til havn.
Norske Havner mener i tråd med det ovenstående at kommunenes adgang til å ta anløpsavgift bør videreføres som i dag. Kystverkets tilsynsfunksjon må videreføres og styrkes.
Norske Havner er ikke sikker på om den foreslåtte endringen i ansvaret for å fatte vedtak for tiltak i sjø er hensiktsmessig. Kommunene må fortsatt sette av tilstrekkelig ressurser til å uttale seg i saker som berører sjøområde i havn.
Forvaltning av kapital (havnekapitalen)
Utvalget foreslår i kapittel 10 en oppmykning av dagens regelverk ved å gi kommunene som eiere mulighet til å ta utbytte fra havnevirksomheten.
Norske Havner støtter intensjonen i forslaget om en oppmykning av dagens regler. Vi ser at dagens regler har en svakhet i de tilfeller hvor en havn ikke har behov for kapitalen for å drifte og utvikle havnen videre. Vi vil imidlertid påpeke at for å kunne ivareta lovens formål må det ikke åpnes for utbytter som går på bekostning av sjøtransporten. Selve lovteksten åpner for skjønnsmessige vurderinger i forhold til hva som er tilstrekkelig for å sikre forsvarlig drift, vedlikehold og utvikling. Loven forutsetter at lokale eiere har lojalitet til de nasjonale målsettingene i loven. For sikre at dette ivaretas foreslår Norske Havner at departementet fører tilsyn og at kommuner som ønsker å ta ut utbytte gir departementet melding om dette gjennom en varslingsplikt Vi foreslår at en slik varslingsplikt blir en del av §29.
Organisatorisk skille mellom kommunal havnevirksomhet og farvannsforvaltning Norske Havner er usikker på hva en legger i dette skillet. Norske Havner konstaterer at Hjelmeng-utvalgets: Konkurranse på like vilkår ikke har foreslått at det må være et slikt obligatorisk skille. En må imidlertid sikre et regnskapsmessig skille når virksomheten både driver økonomisk aktivitet og forvaltning. «
Ansvar i farvannet
Utvalget foreslår i kapittel 9 å overføre ansvaret for farvannet til Staten. Hovedargumentet for forslaget er at det bør være én myndighet som har ansvaret, slik at sikkerheten for de
sjøfarende ivaretas. Videre argumenteres det for at dette vil bidra til økt sikkerhet og fremkommelighet i farvannet, samt at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Figur 1: Havne- og farvannslovens fordeling av forvaltningsansvar og myndighet mellom stat og kommune. Kilde: Kystverket
Brønnøy Havn forvalter i dag hele kommunens sjøområde hvor lokal kunnskap og lokal tilstedeværelse i forbindelse med saksbehandling av tiltak er viktig. Ikke alle saker kan
behandles administrativt, ofte må saksbehandlerne også oppsøke lokaliteter der tiltaket søkes iverksatt.
Indre hovedled går i dag gjennom hele havneområdet i Brønnøysund, bare noen få meter fra kaifronten. Havna har oppsyn med havneområdet, og stiller raskt beredskap for fjerning av gjenstander i farvannet når det oppstår.
Brønnøy Havn mener ordningen fungerer tilfredsstillende i dag, og stiller spørsmål om
konsekvensene ved overføring av myndighet fra kommune til stat i disse sakene, bla hvordan skal denne beredskapen ivaretas og hva settes som krav til responstid.
Dersom Kystverket overtar denne oppgaven så vil havnens ansvar for offentlig
myndighetsutøvelse bli innskrenket, og utvalget foreslår derfor at kommunale anløpsavgiften borfaller. Anløpsavgiften beregnes etter selvkost, og det stilles spørsmål om hvilke
samfunnsøknomiske virkninger det vil gi ved å overføre ansvar fra havnen til staten.
Det stilles også spørsmål om en overføring av myndighet fra kommune til stat vil berøre andre ansvarsområder for kommunen i samme farvann, som f.eks. for de interkommunale utvalg for akutt forurensing.
Det bør gjennomføres en konsekvensutredning før eventuell endring i ansvar for offentlig
Havnekapitalen
Utvalget foreslår i kapittel 10 en endring av dagens regelverk ved å gi kommunene som eiere mulighet til å ta utbytte fra havnevirksomheten. Mulighet til å ta ut utbytte kan stimulere til et mer aktivt eierskap og økt fokus på utvikling av havnen.
Havner har et viktig samfunnsoppdrag ved å legge forholdende til rette for økt sjøtransport og næringsvirksomhet/verdiskapning. Det er derfor av stor betydning å sikre kommunale havner tilstrekkelig kapital som kan ivareta sin posisjon som viktig infrastruktur for sjøtransporten og opprettholde en desentralisert havnestruktur med effektive havner. Dette er spesielt viktig for mindre og mellomstore havner som ofte har begrenset overskudd av drift.
For å kunne ivareta lovens formål må det ikke åpnes for utbytter som nedbygger havneareal, infrastruktur eller går på bekostning av sjøtransporten. Loven forutsetter at lokale eiere har lojalitet til de nasjonale målsettingene i loven, og dette stiller krav til havnestyrenes
profesjonalitet og integritet. For sikre dette støttes forslaget fra Norske Havner at
departementet fører tilsyn og at kommuner som ønsker å ta ut utbytte gir departementet melding om dette gjennom en varslingsplikt som integreres i §29.
Innstilling;
Brønnøy Havn KF stiller seg bak og deler vurderingene i høringsutkastet utarbeidet av Norske Havner. Det bør gjennomføres en konsekvensutredning før eventuell endring i ansvar for offentlig myndighetsutøvelse i kommunale sjøområder.
Kommunenes forvaltnings- og myndighetsområde skal følge kommunens sjøområde som i dag, dette av hensyn til sikkerhet og fremkommelighet i farvannet. Kommunenes adgang til å ta anløpsavgift bør videreføres etter dagens ordning, men Kystverkets tilsynsfunksjon må videreføres og styrkes.
Havnekapitalen må være forbeholdt havnedrift og utvikling som i dagens havnelov.
Vedtak i Brønnøy havnestyre 07.06.18:
Enstemmig vedtatt