Organisert beitebruk 50 år ‐

(1)

Organisert beitebruk 50 år ‐

litt overblikk og bruk av utmark i framtida

Yngve Rekdal, beiteseminar Innlandet 28.10.21

Kviknelia, Tynset

(2)

Foto: L. Ø. Hemsing

Hovedmålsettinga for OBB var to‐delt:

1. Legge til rette for meir rasjonell utnytting av utmarksbeita

2. Redusere tapet av dyr på beite til eit minimum

Storgrytdalen, Stor‐Elvdal

(3)

Infrastruktur

• Samle‐ og skiljekveer

• Sankefeller

• Sperregjerde

• Ferister

• Bruer

• Gjetarhytter

• Andre målretta tiltak

(4)

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000 1 600 000 1 800 000

1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Sau og lam Storfe Geit Antall beitelag

Organisert beitebruk 1970‐2020

(5)

77 76

79 79

80 81 81 80

75

79 79 80

79 78

78 77 77

76 76

74 74 74 78

76 75 74

65 70 75 80 85 90

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Sau og lam på utmarksbeite 1995‐2020

Organisert beitebruk Uorganisert OBB i % av PT

(6)

Fylke

Antall sau og lam på utmarksbeite

Organisasjons‐

prosent Produksjons

‐tilskudd *

Organisert beitebruk

Oslo og Viken 114 302 95 693 84

Innlandet 339 468 319 116 94

Vestfold og Telemark 50 753 41 638 82

Agder 77 810 49 995 64

Rogaland 282 914 106 228 38

Vestland 375 903 282 198 75

Møre og Romsdal 116 720 84 352 72

Trøndelag 233 412 188 419 81

Nordland 192 233 137 047 71

Troms og Finnmark 134 944 114 154 85

Norge 1 918 459 1 419 154 74

* Produksjonstilskudd kode 431A/432A (Sau på utmarksbeite > 5 uker)

Tilslutningsprosent i Organisert beitebruk 2020

(7)

Tilskotet per heimsanka dyr i slutten av 80‐åra var 3 kroner.

Satser ‐ 2021 Sau/geit Storfe/hest

Oslo og Viken 15 20

Innlandet 20 45

Vestfold og Telemark 10 15

Agder 15 15

Rogaland 20 20

Vestland 30 35

Møre og Romsdal 11 20

Trøndelag 23 33

Nordland 15 25

Troms og Finnmark 15 100

Slådalen, Vågå Foto: M. Angeloff

(8)

Beitelagskart på nett (2002)

(9)

Organiserte beitelag

brukar 35%

av norsk

landareal Reindrifts‐

areal 45 %

av norsk

landareal

(10)

Beitelagsareal per fylke (2019)

Prosent av totalt landareal

67 64

49 49 49 46 46

34 32 32 29 29

23 21

18 14

5 0

0 10 20 30 40 50 60 70

%

(11)

Organiserte beitelag

Innlandet

(12)

https://kilden.nibio.no/

(13)

Vegetasjonskartlagt areal 2019

(14)

(15)

(16)

beitestatistikk.nibio.no

(17)

Beitelagliste 1981

(18)

(19)

(20)

(21)

(22)

(23)

123 361

119 227

137 051

101 220

69 075

44 514

28 887

22 709

14 455 13 998

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000

0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000

1929 1939 1949 1959 1969 1979 1989 1999 2 009 2 012

Bruk med sau

Sauetal totalt

Sauetal Bruk med sau

Sauetal/bruk med sau

(24)

Beitenæring i framtida

• Større buskapar, færre brukarar

• Leige av beite

• Større krav til oppsyn

• Investeringar nødvendig

• Attgroing

• Arealkonflikter

Samarbeid eit stikkord som framleis er ein nøkkel for god og lønsam utmarksbeitebruk

• ORGANISERING AV FELLESHAMNER

Stange almenning

(25)

For landbruksforvaltninga er det også viktig at beitedyr er organisert for kunne å forvalte stønadsordningar. I arbeid med rovdyrkonflikter i miljø‐ og

landbruksforvaltninga har beitelaga vore svært sentrale. Som beredskap er det òg nyttig å vita kvar sauen er. Skrantesjuke, skrapesjuke og Tsjernobyl er stikkord her.

Landbruksforvaltning

Kvislåfløyet, Stor‐Elvdal

(26)

Tabell 4. Beitetrykk i 2019 målt i saueeiningar (s.e.) i fylke og for landet totalt.

Fylke Kapasitet

s.e.

Beitetrykk husdyr Beitetrykk hjortedyr Beitetrykk inkludert hjortevilt

Utn.

samla

%

Ledig beitekap.

s.e. %

s.e. % s.e. %

Oslofjordfylka 373 299 62 209 17 32 378 9 94 587 25 278 712 75

Hedmark 728 050 183 631 25 85 569 12 269 200 37 458 849 63

Oppland 724 850 426 258 59 60 402 8 486 660 67 238 190 33

Buskerud 504 880 141 912 28 46 418 9 188 331 37 316 550 63

Telemark 463 545 74 916 16 39 363 8 114 279 25 349 266 75

Agder 418 448 175 854 42 33 953 8 209 807 50 208 641 50

Rogaland 229 457 219 803 96 24 699 11 244 502 107 ‐15 045 ‐7

Hordaland 446 776 267 550 60 90 373 20 357 923 80 88 854 20

Sogn og Fjordane 539 663 267 614 50 113 037 21 380 650 71 159 012 29

Møre og Romsdal 426 547 187 270 44 111 202 26 298 472 70 128 075 30

Sør‐Trøndelag 587 114 220 050 37 80 537 14 300 587 51 286 527 49

Nord‐Trøndelag 805 603 162 026 20 88 398 11 250 424 31 555 179 69

Nordland 1 240 569 282 333 23 166 164 13 448 498 36 792 071 64

Troms 1 035 907 145 422 14 192 118 19 337 539 33 698 368 67

Finnmark 981 677 28 277 3 236 223 24 264 499 27 717 178 73

Landet 9 506 385 2 845 124 30 1 400 835 15 4 245 958 45 5 260 427 55

Beiteressurs

(27)

Enkelte bygder har særleg gode vilkår for å utvikle eit

utmarksbasert landbruk

Svindalen, Vang

(28)

Foto: O. Puschmann

Attgroing busk

Sødorpfjellet, Nord‐Fron

Etter at skogen var hogge ut måtte ein ta det som var av dvergbjørk, einer og vier i busksjiktet og sidan torv. Det måtte fire lass med

raskved til per ku på stølane. Var det ved frå bjørk rekna ein to lass

(Reinton 1955 og 1957, Gudheim 2013).

(29)

Aksel Lindahl 1886

Oskar Puschmann 2017 Torsdalen,

Gausdal

(30)

Torsdalen, Gausdal

(31)

Torsdalen, Gausdal

(32)

Smådalen, Vang

Attgroing tyrihjelm

(33)

Jordvern i utmark

Syndin austside, Vestre Slidre

Beitenæring treng areal

(34)

Forvaltningsområde

for rovdyr

(35)

Gjerde

(36)

Beiteplanlegging – tre nivå

• Fylke

• Kommune

• Lokalt ‐ beitelag

Foto: M. Angeloff Lordalen, Lesja

(37)

Kjøttforbruk

www.animalia.no

(38)

Økologisk

Kortreist

Dyre- velferd Sunt

Kultur- landskap Biologisk

mangfald

Trendy

mat?

(39)

Vi må eta det landskapet kan produsere!

Grasdyr

Mjøldyr

(40)

Partiprogram 2021 ‐ 25

AP ‐ Sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt tilskudd til bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpasning og investering i jord.

SV ‐Ha som mål å doble beitebruken gjennom blant annet å øke beitetilskuddet og premiere melk og kjøtt fra grasfôra produksjon. De gressetende dyra bør beite der det ikke er optimalt å dyrke korn og på inn‐ og utmarksbeite. Det må forskes på hvordan karbonlagring i jord påvirker beite.

Sp ‐ Sikra at beitemark er i bruk og stimulera til auka beiting som eit verkemiddel for vern av kulturlandskap, setring og biologisk mangfald. Beitetilskot, setertilskot og husdyrtilskot må aukast

MDG ‐At husdyrhold i all hovedsak baserer seg på gras fra beite og arealer som er uegnet for dyrking av menneskemat, samt restprodukter som ikke er egnet som menneskemat.

Krf ‐ Ha ein strategi for auka grovfôrbasert kjøttproduksjon og utnytting av gjengrodd bygdenært kulturlandskap.

Raudt ‐Øke den norske matproduksjonen og graden av selvforsyning med grunnlag i egne arealressurser.

Hurdalsplattforma: Sørgje for betre berekraft i landbruket gjennom auka bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing, investering i jord og etablering av eit nasjonalt senter for fjellandbruk.

(41)

Laga av Anfinn Rosnes og fyrst publisert på https://www.facebook.com/Fylkesmannenogbonden/