Fysioterapi for eldre
2.13 Nr. 82 Årgang 29
Morgendagens
omsorg
Behandling av
Spesialistordningen Årsmøtet 2013
Geriatrix
Styret
Faggruppen for geriatri
Faggruppeleder Trygve Waldeland tlf. 957 64 734 [email protected]
Sekretær og sponsoransvarlig Astrid Cecilie Engen
tlf: 900 20 128
[email protected] Redaktør Geriatrix
Mikael Olsen tlf. 900 30 109
[email protected] Kursansvarlig Anne Sofie Røysland tlf. 900 86 871
[email protected] Kasserer
Tina Torbergsen tlf. 996 10 077
[email protected] Nestleder
Kontaktperson for lokalkontakter Redaksjonsstab Geriatrix
Anniken Østgårdsgjelten tlf. 992 47 200
[email protected] Nettansvarlig
IPTOP- og Nordisk kontakt Redaksjonsstab Geriatrix José Quintanilla
tlf. 469 23 233 [email protected] Om Geriatrix
Geriatrix er medlemsbladet til NFF’s faggruppe for geriatri, og utgis tre ganger per år. Fokus er på fysioterapi for eldre, og bladet vil inneholde alt fra praktisk informasjon og nyttige tips, til teori og forskning.
Redaksjonen vil gjerne ha innspill til tema, prosjekter og forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Dersom du ønsker å bidra, ta kontakt med redaktør Mikael Olsen på e-post: [email protected]
Leder
Stortingsmelding 29 kom 19.april i år, og
hovedpoenget i meldingen er å gi helse- og
omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen.
Meldinga gir tydelige signaler på at vi er nødt til å satse mer på fysisk aktivitet, både som forebygging, tidlig innsats og
rehabilitering. Hverdagsrehabilitering, som har vært omtalt tidligere i Geriatrix, er et sentralt begrep her.
Jeg vil benytte anledningen til å rette en takk til Randi Granbo, Eilin Ekeland og Kjell Erik Øye for deres bidrag som
fagkommentatorer til Stortingsmeldingen. Mer om dette inne i bladet. Stor takk også til Tor Hoel, som har bidratt med et skråblikk på faget, med lun humor, høy gjenkjennelsesfaktor og en dose alvor i bunn.
Dette nummeret av Geriatrix er mitt første som redaktør. Det er mye å sette seg inn i, ikke minst i bruk av programvare og det å sette sammen bladet på en bra måte. Utfordrende og tidskrevende, men interessant og lærerikt.
Redaksjonsstaben, bestående av Anniken Østgårdsgjelten og José Quintanilla, har vært behjelpelig med faglige innspill og råd. Forrige redaktør, Huy Tien Dang, og resten av det tidligere og nåværende styret har også bidratt i denne utgivelsen av Geriatrix. Samarbeidet lover godt for kommende utgivelser. I tillegg har jeg fått gode tips fra min samboer, Tone, som driver Aloha Designkontor.
Redaktøren tar gjerne i mot kritikk, både ris og ros. Innspill og forslag til tema tas i mot med takk. E-post adressen min ser du i spalten til høyre.
God lesing!
Med vennlig hilsen
Mikael Olsen, redaktør
Innhold
Skriv inn tekst Faggruppen for geriatri Årsmøte
2013 i Sandvika, et vellykket arrangement.
8
Fagpolitikk Stortingsmelding 29 tar for seg mulighetene i omsorgstjenesten framover.
24 22
4 Faggruppelederen har ordet
6 Om faggruppen 7 NFF spesialist i rehab
med fordypning i geriatrisk fysioterapi 8 Årsmøte 2013 11 NFFs Fagdager 2013 13 «5 i Stjørdalshallen»
16 Meningsfulle aktiviteter på sykehjem
22 Salongbordpilotar 24 Morgendagens omsorg 33 Fagpolitiske
kommentarer 37 Behandling av
benskjørhet
38 Behandling av håndleddsbrudd 46 NFF spesialistordning 48 Info og skjema 52 Bli medlem!
53 Neste nummer 54 Ord på baksiden
Faggruppelederen har ordet
Årsmøtet 2013
Faggruppas 29. årsmøte gikk av stabelen i Sandvika 11.03.13. Forbundsleder for NFF, Eilin Eikeland innledet årsmøtet med å snakke om begrepet hverdagsrehabilitering og det
samarbeidet som nå pågår sammen med norsk Ergoterapeutforbund og Norsk
Sykepleierforbund, i samarbeid med KS.
Hverdagsrehabilitering er et begrep som favner bredt der fokuset ligger på et godt tverrfaglig samarbeid mellom yrkesgruppene. Tidligere lå fokuset på hjelp og omsorg, mens det nå skal ligge på rehabilitering og egenomsorg. Gjennom dette arbeidet vil det skje en
holdningsendringsendring, ikke minst blant helsearbeiderne.
Denne venstreforskyvningen i behandlingslinjen gir også en stor økonomisk innsparing for samfunnet på sikt. I ulike kommuner pågår det nå et stort planmessig utviklingsarbeid med aktører med solid politisk og administrativ forankring.
Årsmøtet ble godt gjennomført av Mari Ørstavik Aanestad som møteleder. Det var 48 personer tilstede på årsmøtet, der 45 er medlemmer av faggruppa.
4 dyktige og engasjerte styremedlemmer gikk ut av styret: Leder Kari Karlsrud, kursansvarlig Grethe Oksholen, redaktør av Geriatrix Huy Tien Dang og lokalkontakt Tonje Lilletvedt. Takk for en veldig god innsats for faggruppa til alle 4!
I denne forbindelse har vi fått inn 4 nye styremedlemmer. Mikael Olsen, redaktør
Geriatrix, Jose Quintanilla, webansvarlig, nordisk kontakt og redaksjonsstab og Annikken
Østgårdsgjelten, lokallagskontakt, redaksjonsstab og nestleder. Jeg, Trygve Waldeland er valgt inn som ny leder av faggruppa. Spennende med hele 3 menn av styrets 7 medlemmer!
Årsmøtesaker og protokoll ligger på nettsiden.
Organisasjonsendringen
Den nye organisasjonen ble diskutert på NFF sitt representantskapsmøte i mai. Som de fleste har fått med seg er hovedforslaget å slå sammen alle NFF avdelingene til 5 regioner. Det vil da bli frikjøpt 5 regionsledere med hver sine
regionsstyrer.
Dette er en spennende modell der
regionslederne vil ha mer tid og ressurser til å fronte fysioterapifaget i sitt område. Størrelsen og antall NFF medlemmer i hver region var noe av det som ble diskutert. Faggruppene sin rolle vil være som i nåværende organisasjon.
Mer informasjon finnes på NFF`s nettside under organisasjon/organisasjonsgjennomgang.
Trygve Waldeland, faggruppeleder
4 Geriatrix 2.13
Ny organisasjonsmodell vil selvsagt være en av sakene på landsmøtet i Hamar, 27.- 29.
november.
Visjoner og hovedmål NFF 2014-2016 ble diskutert på ledermøtet. Her foreslås det 5 satsingsområder:
1. NFF som organisasjon for fremtiden 2. Fysioterapeutrollen og samfunnsmandatet 3. Satsningsområder for styrking av
fysioterapitjenestene
4. Lønns- og arbeidsforhold for ansatte fysioterapeuter
5. Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Forslaget blir selvsagt også en viktig sak på landsmøtet 2013.
Jeg ser fram til en spennende periode som leder for faggruppa. Det finnes store muligheter for fysioterapeuter som jobber med eldre i tiden framover!
En riktig god sommer til dere alle!
Med vennlig hilsen
Tidligere lå fokuset på hjelp og omsorg, mens det nå skal ligge på rehabilitering og
egenomsorg.
faggruppen for geriatri
Vårt fagfelt
Geriatri er svært variert, det blir aldri
ensformig. Man kan arbeide i akuttavdelinger, i rehabiliterings-/korttidsavdelinger, i sykehjem, i hjemmet, eller på institutter. Man kommer i kontakt med en rekke kolleger fra andre fagområder, såvel som dyktige og entusiastiske medarbeidere fra andre profesjonsgrupper.
Det stilles store krav til både kunnsakper,
ferdigheter og holdninger, og utfordringene står i kø! Gamle mennesker med sammensatte
helseproblemer har fått, og får ofte enda, en stemoderlig og ikke alltid tilfredsstillende behandling i helsevesenet, derfor føles det ekstra meningsfylt å kunne bidra til et bedre tilbud til denne gruppen. Økningen av andelen gamle i befolkningen gjør at behovet i alle fall ikke vil avta!
Faggruppen for geriatri vil:
• Utvikle fysioterapitiltak og metoder som er tilpasset eldre.
• Arbeide for et bedre fysioterapitilbud til eldre innen både forebygging, behandling og
rehabilitering.
• Utvikle forståelse og kunnskap om geriatriske og gerontologiske problemstillinger blant fysioterapeuter.
• Påvirke etter- og videreutdanning for fysioterapeuter som jobber med eldre.
Historie
Faggruppen for geriatrisk fysioterapi ble etablert i 1984, og ble formelt konstituert under første årsmøte i 1985. I 2007 byttet faggruppen navn fra NFFs faggruppe for geronto- og geriatrisk fysioterapi til NFFs faggruppe for geriatri.
Faggruppen har siden 2003 vært medlem i «The International Association of Physical Therapists working with Older People», også kalt IPTOP.
Dette er en undergruppe av «The World Confederation for Physical Therapy» (WCPT).
Gode grunner til å være medlem av NFFs faggruppe for geriatri:
• Tilsendt fagtidsskriftet «Geriatrix, fysioterapi for eldre, tre ganger i året (februar, juni, oktober).
• Rabatt på seminar i regi av faggruppa.
• Enkeltmedlemmer kan søke økonomisk støtte til kurs og fagutvikling.
• Delta på lokale arrangement i samarbeid med lokalkontakten i ditt fylke.
• Faglig oppdatering gjennom faggruppa sitt medlemsskap i IPTOP.
• Påvirke fagfeltet både faglig og politisk.
• Medlemsskap koster kun kr. 400,- per år.
Bli medlem
Alle som er medlem av NFF kan søke om medlemsskap. Dersom du ikke er medlem av NFF kan du abonnere på Geriatrix, dette gjelder både privatpersoner og arbeidsplasser.
For innmelding, abonnering og andre spørsmål, kontakt:
Tina Torbergsen, kasserer tlf. 996 10 077
Se bakerst i bladet for innmeldingsblankett.
Hvorfor er geriatri et av de mest interessante fagene i fysioterapien?
6 Geriatrix 2.13
Spesialistordningen
Her finner du en kort informasjon om
spesialistordningen. For grundigere informasjon se www.fysio.no.
På grunn av navneforandringen på faggruppa har også spesialisttittelen endret navn til "Spesialist i rehabilitering med fordypning i geriatrisk
fysioterapi". Spesialistene som er godkjente før navneforandringen, kan selv endre stempel osv.
De nye spesialistene får diplomer med ny tittel.
En spesialist i geriatrisk fysioterapi har
inngående kunnskap om aldringsprosesser og vanlige sykdommer blant eldre, om hvordan lidelser påvirker hverandre gjennom et livsløp og bidrar til komorbiditet, som grunnlag for å undersøke, vurdere og gjennomføre
helsefremmende, forebyggende, behandlende og palliative tiltak på individ – og gruppenivå.
Med så mange fysioterapeuter som jobber innen geriatrien, burde det være rom for mange flere spesialister enn det er nå.
Faggruppa oppfordrer derfor alle som har en del kurs, hospitering, utdanning, osv. til å sende inn alt av dokumentasjon til NFF for å få vurdert hva som evt. mangler for å få godkjent søknad om spesialist i rehabilitering med fordypning i geriatrisk fysioterapi.
Frister
Fristene for å søke om spesialistgodkjenning er 1. mars og 1. september.
Frist for å søke om fornyet godkjenning er to måneder før godkjenningen utløper, 1. mai og 1.
juli.
Dokumentasjon
Både for deg som ønsker å bli spesialist og for deg som skal fornye din spesialistgodkjenning, er det viktig å samle på dokumentasjon av faglig virksomhet. Kopier og vedlegg skal være attestert.
Internundervisning kan gi uttelling som fysioterapispesifikk etter- og videreutdanning dersom dette er dokumentert. Sørg for å få gjort dette underveis.
Det er hver enkelt søkeres ansvar til å vise til dokumentasjon som dekker de ulike obligatoriske emner, ikke faggruppas eller NFFs jobb å drive detektiv-virksomhet for å bevise at alle emner er dekket. Vær derfor nøye med dokumentasjonen med en gang, så går søkeprosessen fortere.
HVORDAN SØKE
Medlemsskap i NFF er en forutsetning for at søknaden skal behandles. Når du fyller kravene for å kunne godkjennes som spesialist eller fornye din godkjenning som spesialist, fyller du ut søknadsskjema som du finner på
www.fysio.no under «Fag - Spesialistordningen».
Når søknaden er gjort klar, med alle vedleggene fra din side, må den sendes som vanlig brev.
Søknad sendes til:
NFF
Postboks 2704 St. Hanshaugen 0131 OSLO
Spørsmål kan rettes til:
Fagseksjonen Tlf. 22 93 30 50 [email protected]
fag og spesialisering
Spesialist i rehabilitering med
fordypning i geriatrisk fysioterapi
Oppsummering av årsmøtet
TEKST Grethe Oksholen, avtroppende kursansvarlig FOTO Huy Tien Dang
Faggruppa sitt 29. årsmøteseminar ble avholdt i Sandvika 11. og 12. mars.
Tema: ”Diagnostisering og behandling av svimmelhet og sykdommer i balanseapparatet”.
Første dagen var det Pernille Thingstad som var først ute med ganghastighet som indikator på helse og funksjon. Hun var innom bruk av diverse tester som verktøy for screening, blant annet SPPB. Parallelt med Thingstad sin
forelesning var det praktisk øving i sal med Kari
Annette Bruusgaard og Ingerid Kleffelgård fra HIOA. De snakket om vestibular rehabilitering etter HIOA modellen. Etter å ha forsynt oss fra et rikholdig lunsjbord var det Anna Lejerstedt fra Klinikk for alle som foreleste om behandling av svimmelhet. Hun trakk frem historikk og evidens bak vestibular rehabilitering. Hun presenterte også tre pasientkasus med forslag til hjemme trenings program. Årsmøtet ble deretter avholdt med om lag 50 medlemmer til stede. Eilin Eikeland innledet om
hverdagsrehabilitering, hvor står vi og hvor går veien videre? Hun sa også litt om
organisasjonsgjennomgangen i NFF.
Dag to var satt av til Balanselaboratoriet i Bergen. Vegard L. Solhaug og Frederik K. Goplen holdt forelesningene. Goplen snakket om vertigo og det indre øret. Det vestibulære system og dets sykdommer. Solhaug
gjennomgikk metoder for undersøkelse og de praktiske manøverne utført i klinikken.
Programposten ”Fra praksis til praksis” var i år tiltenkt hverdagsrehabilitering. Aina Olaussen
Årsmøtet 2013 i Sandvika
Fra parallellsesjonen med Brusgaard/Kleffelgård.
Gruppetrening etter HIOA-modellen.
Anna Lejerstedt hadde en fin gjennomgang av hva som bør inngå i vestibulær rehabilitering (VR).
faggruppen for geriatri
8 Geriatrix 2.13
arbeider i tverrfaglig team i Bodø kommune og hun presenterte et godt eksempel fra sin arbeidshverdag. Gilles Jarret arbeider ved Skogli Helse og rehabiliteringssenter på Lillehammer.
Han presenterte SkoBal prosjektet som veiledes av Jorunn Helbostad. Prosjektet går ut på å se om balansen kan forbedres hos hjemmeboende eldre. I tillegg til dette hadde firmaet HUR hentet inn en sykepleier fra Kirkens Bymisjon som snakket om Omsorg +.
112 personer, inkludert styret og noen av foreleserne, deltok på seminaret. 82 personer leverte evalueringsskjema og det var svært mange positive tilbakemeldinger. Hotellet i Sandvika ligger sentralt og hadde jevnt over god mat. Lunsjen var dårlig organisert første dagen, men det ble bedre dag to etter tilbakemelding til hotellet.
Styret i faggruppa vil takke foreleserne for at de delte sin kunnskap med oss og deltagerne for alle tilbakemeldinger og gode tips til neste årsmøteseminar. Elektronisk påmelding er nok kommet for å bli! Demens, kols, slag,
samhandlingsreformen og hverdagsrehabilitering i tillegg til mer om svimmelhet og balanse, ble nevnt av flere som aktuelle temaer. Vi tar med oss all konstruktiv kritikk i videre planlegging av neste års seminar.
Velkommen til nytt seminar neste vår!
Glimt fra årsmøtet
TEKST Anne Sofie Røysland, påtroppende kursansvarlig FOTO Huy Tien Dang
Årets seminar gikk av stabelen 11. og 12. mars på Thon Hotell Oslofjord i Sandvika. Hotellet var disse dagene samlingspunkt for nærmere 250 fysioterapeuter, da faggruppen for barn og unge også hadde sitt årsmøte der, så andelen duggfriske og frokostspisende i treningstøy var
nok noe høyere enn vanlig…! Et rikt antall utstillere med fokus på bevegelse, aktivitet og trening satte også sitt preg på fellesområdene disse dagene.
Hovedtema i år var diagnostisering og behandling av svimmelhet og sykdommer i balansesystemet og hovedforelesere var
representanter fra Balanselaboratoriet (BL) som er knyttet til Haukeland Universitetssykehuset i Bergen og som i tillegg er nasjonalt
kompetansesenter for vestibulære sykdommer.
Hele tirsdagen var forbeholdt disse og det var svært lærerikt å få både teori om vestibulære sykdommer og praktisk demonstrasjon knyttet til testing og behandling av disse.
Hovedforelesere var ØNH-lege Frederik
Kragerud Golpen og fysioterapeut Vegard Løvby Solhaug og de utfylte hverandre godt. Sistnevnte valgte å gjøre noen endringer i sin forelesning for å unngå for mye overlapping med temaer
Fra parallellsesjonen med Brusgaard/Kleffelgård.
Fint å prøve selv og utfordre vestibularisapparatet, det var neimen ikke lett!
faggruppen for geriatri
skissert dagen før, og valgte da å vise litt mer i praksis hvordan han tester pasienter han får henvist knyttet til sitt arbeid på BL. Her måtte vi alle delta og prøve på hverandre.
Første seminardag var også delvis praktisk rettet, hvor man hadde parallellsesjoner med henholdsvis fysioterapeut og
doktorgradsstipendiat Pernille Thingstad som hadde ganghastighet som tema og vestibulær rehabilitering (VR) etter ”HIOA-modellen”, med fysioterapeutene Kari Anette Bruusgaard og Ingrid Kleffelgård, som gav oss et eksempel på hvordan balanseøvelser/-trening kan gjøres praktisk (i gruppe og etter eget program).
Hovedfokus med disse øvelsene er jo nettopp å utfordre egen vestibulær svikt og forsøke å flytte grensene for når man blir ubehagelig svimmel/ uvel. Denne treningen inneholder blant annet tre komponenter; habituering, adaptasjon og substitusjon. Anna Lejerstedt, fysioterapeut fra Klinikk for Alle og spesialisert i VR,
videreførte deler av dette i sin forelesning og hadde med seg gode kasusbeskrivelser fra egen praksis og hva som kan sies å være ”evidense based” praksis i forhold til behandling av pasienter med svimmelhet.
NFF var representert ved forbundsleder Eilin Ekeland og hun snakket svært engasjert om
”Hverdagsehabilitering” og hvordan vi som faggruppe kan bidra til kvalitet og synliggjøring av vår rolle i helsetjenestene rundt den enkelte pasient/klient/bruker. Hun deltok også på årsmøtet. Et viktig tema der var blant annet endring av faggruppens navn som naturlig nok ble gjenstand for mye diskusjon, men det ble flertall på årsmøtet for å endre navn. Saken ligger nå hos sentralstyret før endelig avgjørelse tas, men sannsynlighetene er stor for at vi i løpet av våren endrer navn til faggruppen for fysioterapi for eldre. Se for øvrig protokoll fra årsmøtet på vår nettside.
Hovedtema for innleggene under bolken ”fra praksis til praksis” var også hverdags-
rehabilitering, da vi i styret for faggruppen ønsket å få eksempler på dette arbeidet rundt om i de mange kommuner i landet vårt. Bodø kommune var representert med fysioterapeut Aina Olaussen og hun gav et engasjerende innblikk i etableringen av hverdagsrehabilitering fra forprosjekt i 2011 til videreføring ut mars 2014 til (…kanskje, tiden vil vise….) et etablert tilbud for alle brukere i Bodø kommune.
Rundt 30 deltok på middagen mandag kveld, hvor hjort sto på menyen. Hvorvidt den velbehaget ganen eller ikke, tror jeg det var litt delte meninger om, men at kveldens festtaler Odd Magne Lundby, var utmerket og skapte mye latter rundt bordet, var det imidlertid ingen tvil om.
Takk til alle som bidro til at dette ble et spennende og lærerikt seminar!
Kveldens hovedtaler under middagen, Odd Magne Lundby, nå også kjent for å få lyd ut av en sykkelpumpe.
10 Geriatrix 2.13
faggruppen for geriatri
TEKST og FOTO Mikael Olsen, redaktør NFFs årlige Fagdager ble i år avholdt i Stjørdalshallen 6. - 7. juni. Hovedfokus var på frisklivsarbeid og hverdags- rehabilitering. Vi kan melde om aktive og innholdsrike dager med stor
interesse rundt emner som i stor grad
vil påvirke vårt fagfelt i årene framover. Presenterer her en kort sammenfatning av fagdagene.
Årets program sammenfalt med de to nye og svært framtidsrettede stortingsmeldinger denne våren: Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg» og Stortingsmelding 34 «God helse -
fag og seminar
NFFs Fagdager 2013
Drakamp innad i NFFs egne rekker? Personlig trener Yngvar Andersen fra «Puls» fikk opp pulsen på deltagerne, og det var ikke mange som klarte «mykje meir».
felles ansvar». Begge meldingene er oppfølging av Samhandlingsreformen, og vektlegger forebyggende helsetjenester og kvalitet i rehabiliteringen gjennom tidlig og forsterket innsats.
Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform som retter seg mot eldre brukere av
omsorgstjenesten, og frisklivstilbud retter seg mot folk i mer yrkesaktiv alder med økt risiko for utvikling av livsstilssykdommer.
Fagdagene innholdt både forelesninger, gjennomgang av funksjonstester, aktive treningstimer, debatter og sosiale aktiviteter.
Faggruppen for geriatri hadde stand i
fellesarealet i hallen, og var representert ved José Quintanilla og undertegnede.
Vil trekke fram to forelesninger, og gi en kort omtale av de:
«Hva er samhandling?»
Tor Åm, samhandlingsdirektør St. Olavs Hospital i Trondheim stod for denne leksjonen, hvor det ble snakket om samhandling og
Samhandlingsreformen, som han forøvrig kalte
«Fysioterapireformen»!
Det kom fram at reformen egentlig ikke handlet om samhandling, men om et ønske/mål om bedre folkehelse og bedre og mer effektive helsetjenester. Samhandling blir således
virkemiddelet for å oppnå dette.
Samhandlingsreformen skal ikke innebære voldsom omstillling, og har fokus på to former for samhandling.
1. Pasientforløp.
2. Gruppesamarbeid / tverrfaglige team.
«Hva er hverdagsrehabilitering og hvordan få det til?»
Randi Granbo, fra prosjektgruppa
Hverdagsrehabilitering i Norge, informerte om arbeidet i gruppa, og ga oss et innblikk i
begrepsdefinisjoner og hva det jobbes med der.
Hverdagsmestring er den overordnede måten å tenke på, mens begrepet hverdagsrehabilitering omhandler selve arbeidsformen. Hovedpoenget er at brukeren av helse- og omsorgstjenesten skal leve lengst mulig i «eget liv». Virkemidlene for å få til dette er bl.a.: Tidlig intervensjon, helseperspektiv, motivasjon, aktivisering, hjemmetrening.
Tre hovedelementer i hverdagsrehabilitering:
1. Hverdagsmestring 2. Forebygging 3. Rehabilitering
Stortingsmelding 29, som du kan lese om i dette bladet, er en melding som setter fokus på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering.
Hverdagsrehabilitering må få større vekt for å møte utfordringen innen omsorgssektoren i årene framover. Mer informasjon kan du få ved å gå ergoterapeutenes nettside (netf.no) og klikke på «Om hverdagsrehabilitering».
Oslo kommune, bydel St. Hanshaugen, viste en egenprodusert, kort og beskrivende
dokumentarfilm som viste hverdagsrehabilitering fra sin beste side. Denne kan alle som vil bruke, og det er bare å søke den opp på internett/
YouTube ved å skrive «Hjelp til selvhjelp - hverdagsrehabilitering Bydel St. Hanshaugen».
fag og seminar
Tor Åm om samhandling og hva som ligger i dette begrepet.
12 Geriatrix 2.13
Arendal kommune var kommet i gang med hverdagsrehabilitering i kommunen, og kunne melde om positive erfaringer fra samarbeid med Trondheim kommune har lenge jobbet med konseptet rundt hverdagsmestring, men det har vært brukt andre begreper med noenlunde det samme innholdet tidligere. Fagleder Sylvi Sand informerte om denne begrepsevolusjonen, og om hvordan man gjennom å jobbe systematisk opp mot kommuneledelsen har fått øremerkede midler og 5 nye fysioterapistillinger tilknyttet hverdagsrehabilitering i år.
Egoterapitjenesten har også fått 5 stillinger, og helse og velferdskontorene har fått 2.
Hjemmetjenesten har fått midler til
kompetanseheving. Målet til sistnevnte gruppe er
at de skal bli gode oppdagere, og at de skal ha fokus på en mer aktiv omsorg.
Hverdagsrehabilitering skal ha en 6 ukers
intervensjon for det tverrfaglige arbeidet, og hva som skjer videre etter det bestemmes av
vurderinger gjort i løpet av denne perioden.
Evaluering blir gjort både i
intervensjonsperioden og gjennom å følge bruker over lengre tid.
Fagdagene var godt sydd sammen, med et variert program hvor man kunne velge og vrake blant flere forskjellige interessante emner, aktiviteter og forelesninger. Det var en tydelig rød trød gjennom disse to dagene, en rød tråd som vi fysioterapeuter bør følge videre i vårt daglige arbeid.
fag og seminar
5 i Stjørdalshallen om bladet Geriatrix og begrepet «fysioterapi for eldre»:
Eilin Ekeland (54), forbundsleder NFF.
- Får Geriatrix i posten og blar gjennom.
Bra innhold, interessante artikler. Synes faggruppen har løst oppgaven med bladet på en bra måte
- Med begrepet «fysioterapi for eldre»
tenker jeg på et helt spekter av
fysioterapi, både forebygging, behandling og rehabilitering. Aktiv opptrening for de eldre som har fått funksjonsnedsettelse.
Trening / fysioterapi både hjemme og på institusjon.
fag og seminar
Geriatrix 2.13 7
Henrik Johansen (44), fysioterapeut Tønsberg kommune, i tillegg
privatpraktiserende og jobber innen friskliv.
- Ikke sett eller hørt om bladet Geriatrix før nå.
- Med begrepet «fysioterapi for eldre»
tenker jeg at eldre ikke er en homogen gruppe, men forskjellige. Noen ting går igjen, noen fellestrekk. De tiltak vi gjør, må ikke være for forsiktige. Bør gjøre
styrketrening og kondisjonstrening som virker, det samme med balansetrening, det bør være intensiv trening. Viktig at de som jobber rundt pleietrengende samarbeider.
Maren Lovise Aasen (29),
turnusfysioterapeut Sunnaas HF, Askim -Ikke sett bladet Geriatrix før nå.
- Med begrepet «fysioterapi for eldre»
tenker jeg hverdagsrehabilitering og tidlig intervensjon. Begrepet/fagfeltet er i endring og spennende å jobbe med. Viktig at vi fysioterapeuter jobber med det, og at vi dokumenterer og lager gode prosedyrer.
Må være konkrete og resultatorienterte opp mot kommunene.
14 Geriatrix 2.13
fag og seminar
Ingvild Nylan Myhre (42), privatpraktiserende fysioterapeut, Vestfold fysioterapi
- Ikke sett bladet Geriatrix før nå, men synes det ser fint ut
- Med begrepet «fysioterapi for eldre» tenker jeg at det er et vidt begrep. Noen eldre er skrøpelige, andre mer frisk. Tenker også trening, bevare funksjon, forebygging. Aldri for sent å starte trening, man kan få veldig bra effekt på tross av alder.
Balanse, styrketrening og 4x4.
Jorunn Helbostad (51), forsker ved Institutt for nevromedisin, NTNU
-Leser Geriatrix hver gang.
- Med begrepet «fysioterapi for eldre»
tenker forebygging av funksjonssvikt og fall, samt rehabilitering og opptrening.
Leser Geriatrix hver gang.
- Jorunn Helbostad, forsker NTNU
Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet
fag og forskning
Artikkelforfatter
Britt Øvrebø Haugland, sykepleier og cand. polit, Haraldsplass diakonale høgskole Kilde
Meningsfulle aktiviteter i sykehjemmet Sykepleien Forskning 2012 7(1):40-47 DOI: 10.4220/sykepleienf.2012.0030
Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatter og sykepleien.no, men er tilpasset og forkortet i forhold til originalen.
Detaljer rundt resultatdelen er tatt bort av plasshensyn og det at resultatet i relativt stor grad blir omtalt i diskusjonsdelen.
Introduksjon
Flere undersøkelser viser at beboere på sykehjem er fornøyd med fysisk pleie og omsorg, men savner meningsfulle dager med sosial kontakt og aktivitet (1, 2). For at
beboerne skal oppleve aktivitetene som tilbys på sykehjemmet som meningsfulle, er det viktig å kartlegge hva beboerne selv er interessert i. I den grad beboerne blir spurt, blir beboere med demensdiagnose oftest ekskludert. Ved norske sykehjem regner en at cirka 80 prosent av beboerne har en demensdiagnose (3). Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe
hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder. Symptomene på demens er
hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring i atferd (4). Dersom man utelater beboerne med kognitiv svikt, vil man kun få kartlagt interessen til en liten gruppe sykehjemsbeboere. Forskning på ansattes holdninger til sykehjemsbeboere med demens antyder at mange ansatte har liten tro på at denne gruppen har nytte og glede av å delta på aktiviteter (5). Det er lite forskning på hva personer med demens selv opplever som meningsfulle aktiviteter. Som regel blir det fokusert på de begrensningene en
demensdiagnose naturlig bringer med seg. I denne undersøkelsen ønsket vi å inkludere alle beboere med språk og evne til å uttrykke seg, uavhengig av kognitiv funksjon.
Offentlig politikk
I Rundskriv om «Kvalitet i pleie og
omsorgstjenester» (6), heter det at beboerne har krav på tilbud om varierte og tilpassete aktiviteter både inne og ute. Det er videre kommunens plikt å dekke den enkeltes behov for aktivitet i samarbeid med klienten. Ifølge Stortingsmeldinger (7, 8) påpekes det at den enkelte må få mulighet til å leve i en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Man påpeker videre at mangel på aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er noen av de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud.
Tidligere forskning
Det har vært foretatt en del forskning på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og forebygging og behandling av ulike sykdommer og tilstander, deriblant demens. Helbostad mfl.
(9) antyder at aktivitet generelt og fysisk aktivitet spesielt, kan være gunstig for å forebygge utvikling av demens og hindre funksjonsnedsetning i forbindelse med demens.
16 Geriatrix 2.13
fag og forskning
Oversiktsartiklene til Forbes mfl. (10) og Stern mfl. (11) fant ikke signifikante sammenhenger mellom deltakelse i fysisk aktivitet og
forebygging av demens. De fant imidlertid at noen fysiske aktiviteter ga mer helsebringende effekt enn andre, som for eksempel hagearbeid, dansing, sykling og spaserturer (11). Phinney (12) viste i sin studie blant personer med demens, at det å være aktiv var den mest drivende kraften i livet. Forsk-ning på sammenhenger mellom aktivitet og helse blant eldre bør inkludere et bredt spekter av aktiviteter, både mentale, sosiale, fysiske og arbeids- og rekreasjons- relaterte aspekter (12-14).
Ifølge Vernoooij-Dassen (15) og Pinney mfl. (12) er det stort samsvar mellom aktiviteter som personer med demens opplever som
meningsfulle og det andre voksne mennesker opplever som meningsfullt. Haugland (16) påpeker også at personer med kroniske lidelser er like individuelle som resten av befolkningen.
Når det gjelder faktorer som må være til stede for god livskvalitet, er det lite som tyder på at det er vesentlige forskjeller mellom kronisk syke og befolkningen for øvrig. Sosiale relasjoner og fritidsaktiviteter oppgis som svært viktige.
Flanagan (17) kopler også deltakelse i meningsfulle aktiviteter til menneskets opplevelse av livskvalitet.
Vernoooij-Dassen (15) påpeker videre at aktivitetene oppleves meningsfulle ved at de gir glede og involvering, tilhørighet og autonomi og identitet. Det er imidlertid avgjørende at
aktivitetene er tilpasset individets interesser for at de skal oppleves som meningsfulle (15, 18, 19). Viktigheten av å tilpasse aktiviteten til den enkeltes interesser støttes også av forskning i forhold til bruk av individualisert musikk (18).
Hensikten med å gjennomføre undersøkelsen er å legge til rette for aktiviteter som beboerne selv ønsker å delta på.
Sammendrag
Bakgrunn:
Myndighetene vektlegger at det skal satses på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig
omsorgstilbud for beboere i sykehjem. Mangel på kulturelle aktiviteter er en av de største svakhetene i dagens omsorgstilbud.
Hensikt:
Å kartlegge hvilke aktiviteter
sykehjemsbeboerne har interesse av å delta i og hva de ansatte tror at beboerne har interesse for? Dernest er det interessant å sammenligne svarene fra gruppene for samsvar og ulikheter.
Metode:
Tverrsnittsstudie. Spørreskjemaundersøkelse blant ansatte og strukturert intervju blant beboerne. Alle beboere med språk og evne til å gjennomføre intervjuet ble inkludert.
Resultat:
Beboerne ønsket i stor grad aktiviteter der de selv er aktive. De ansatte trodde at beboerne var interessert i aktiviteter der de ansatte er aktive. Det er signifikante forskjeller mellom gruppene i flere av aktivitetsformene. 89 av 103 (86 prosent) beboere og 51 av 98 (52 prosent) ansatte gjennomførte undersøkelsen.
Konklusjon:
Funnene kan tyde på at de ansatte ikke kjenner beboernes ønsker og behov godt nok og at de undervurderer beboernes evne og vilje til å være aktive.
fag og forskning
Forskningsspørsmålene i studien er som følger:
• Hvilke aktiviteter har beboerne interesse for å delta på?
• Hvilke aktiviteter tror de ansatte at beboerne har interesse for å delta på?
• Er det samsvar og ulikheter i svarene fra de to gruppene?
Utvalg og setting
Undersøkelsen ble gjennomført ved Løvåsen Undervisningssykehjem i Bergen, i perioden desember 2007 til og med januar 2008. Alle beboerne med språk og evne til å fullføre intervjuet ble inkludert. Av 16 avdelinger og boenheter ble 15 inkludert i studien.
Rehabiliteringsavdelingen ble utelatt fordi den skiller seg vesentlig fra de andre, da den kun har beboere med rehabiliterings- og korttidsbehov.
Ansatte som arbeidet dagtid på boenheten i 50 prosent stilling eller mer ble inkludert.
Diskusjon
Studien viste at beboerne i stor grad ønsket å delta på aktiviteter der de selv er aktive. De ansatte derimot anga i større grad aktiviteter der beboerne blir «underholdt» som mest interessante. Det kan tyde på at de ansatte tror at beboerne er interessert i «passive»
aktiviteter. Funnene i undersøkelsen, samt tidligere forskning (1, 2) tyder på at
sykehjemsbeboerne ønsker mer enn kun å få dekket elementære behov. Sykehjemsbeboere er i stor grad fornøyde med fysisk pleie og omsorg (1, 2). Undersøkelsen viste at beboerne var interessert i å delta på aktiviteter som ble arrangert på sykehjemmet, fortrinnsvis der de selv var aktive.
Fellesaktiviteter
Beboernes store interesse for fellesaktivitetene konserter, gudstjeneste, dans og basar kan tyde på at beboerne opplever disse aktivitetene som
positive. Stern m.fl. (11) viser at aktiviteter som oppleves lystbetonte, som for eksempel dans, har signifikant helsebringende effekt. Vernoij- Dassen (15) påpeker at aktiviteter som gir gode opplevelser er like viktig for mennesker med demens som for andre mennesker. På den annen side påpeker Hauge (21) at det ikke
nødvendigvis er sosial kontakt blant
sykehjemsbeboere selv om de er på samme sted. Det er avhengig av at situasjonen er definert og helst at ansatte er til stede. Disse arrangementene er definert som et
underholdningstilbud og det er oftest både ansatte og pårørende til stede. Fellesaktivitetene vurderes også av de ansatte som interessante for beboerne. I forhold til konserter var det imidlertid signifikante forskjeller mellom ansatte og beboernes svar. Hele 100 prosent av de ansatte trodde beboerne var interessert i konserter, mens 80 prosent av beboerne oppga interesse. En forklaring på at beboerne oppga mindre interesse enn de ansatte trodde, kan være at konserter er den av fellesaktivitetene der beboerne er tilhørere og deltar lite selv. I tillegg tilføyde noen av beboerne under
intervjuet at de hadde problemer med hørselen på store arrangementer.
Gruppeaktiviteter
Funnene i undersøkelsen viste at beboerne var interessert i å delta på aktiviteter der de selv er aktive, som håndarbeid, baking, hagearbeid, sang, bingo og trim. De ansatte trodde også at
beboerne var interessert i å delta på
gruppeaktiviteter. Mange beboere oppga at de hadde interesse for hagearbeid (58 prosent), mens relativt få (23 prosent) av de ansatte trodde beboerne hadde denne interessen. Ifølge Stern m.fl. (11) er hagearbeid og spasertur eksempler på fysiske aktiviteter som gir signifikante helsefremmende effekter.
Svært mange av de ansatte trodde at beboerne, var interessert i høytlesning fra for eksempel avisen og dikt eller lesegruppe, mens beboerne svarte at de ikke var interessert. Disse
forskjellene var signifikante. Funnene kan tyde på at de ansatte overvurderte beboernes ønske
18 Geriatrix 2.13
fag og forskning
om «å bli underholdt». De ansatte trodde også at sang, bingo og trim var mer interessant for beboerne enn hva beboerne selv oppga.
Utflukter
Funnene viste at beboerne i høy grad var interesserte i å komme seg ut på spasertur.
Mange av beboerne uttrykte spontant under intervjuet: «Ja tenk å få komme seg ut i frisk luft.» Også de ansatte trodde at beboerne ønsker å komme ut. Beboernes ønske om å komme ut samsvarer godt med en Sintef- rapport (22) i forbindelse med nye
sykehjemsmodeller. Denne viser at 90 prosent av beboerne (kun «mentalt klare» beboere deltok i undersøkelsen) likte å være ute, ble i bedre humør av å være ute og syntes at de kom seg for lite ut. I Sintefs undersøkelse hadde pårørende og ansatte liten tro på at beboerne likte å komme seg ut. I Norge og Skandinavia har vi en sterk kultur og tradisjon for friluftsliv (23). Det er ikke grunn til å tro at denne trangen forsvinner selv om man er blitt
hjelpetrengende og bor på sykehjem. Forskriften om en verdig eldreomsorg (24) fastsetter at tjenestemottakere i eldreomsorgen skal ha; «et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut.» Funnene fra
undersøkelsen støtter at dette er et område man trenger å fokusere mer på i
eldreomsorgen. Interessen for
kulturarrangementer er vurdert signifikant høyere blant de ansatte enn beboerne. Det støtter også funnene i forhold til felles- og gruppeaktiviteter at beboerne ønsker aktiviteter der de selv er aktive, mens de ansatte i større grad tror beboerne vil delta i «passive
aktiviteter» eller bli «underholdt».
Individuell besøksvenn
I arbeidet med kvalitetsforbedringsprosjektet ved USH antok prosjektgruppen at det vil være et stort ønske om individuelle besøksvenner.
Beboerne viser svak interesse for individuell besøksvenn. Til og med beboere som har lite besøk er skeptiske til fremmede. Den svake
interessen for besøksvenner kan også forstås som Carstensen (25) viser, at med økt alder blir man mer selektiv i forhold til sosiale relasjoner og foretrekker etablerte relasjoner. Imidlertid trodde svært mange av de ansatte at beboerne ønsket en besøksvenn. Det kan forklares ut fra at de ansatte vurderer situasjonen i forhold til sine preferanser og har problemer med å se det fra den eldres synsvinkel. Når man ser at
spasertur er den aktiviteten beboerne er mest interessert i, kan frivillige ses på som en
potensiell ressurs for å realisere at beboerne får kommet mer ut. Utfordringen er å presentere denne muligheten på en måte som gjør det attraktivt for beboerne.
Vil være aktive
Er det forskjell på hvilke aktiviteter beboerne selv er interessert i og det de ansatte tror beboerne ønsker? I denne studien gir beboerne uttrykk for at de er interessert i å delta i aktiviteter, dette samsvarer med hva de ansatte tror. Beboerne oppgir at de er interessert i å delta i en rekke aktiviteter der de selv er aktive.
Svarene fra de ansatte indikerer imidlertid at de tror at beboerne er interessert i aktiviteter der det er tilstrekkelig kun å være til stede. Kan grunnen være at de ansatte undervurderer beboernes evne og vilje til aktiv deltakelse i aktiviteter?
Diagnoser og demensvurdering ble det ikke tatt hensyn til i forhold til utvalget i undersøkelsen.
Med bakgrunn i kunnskap om den store forekomsten av demens på norske sykehjem (3), kan man anta at en stor andel av deltakerne har en demenssykdom. Hvorvidt dette påvirker svarenes gyldighet, kan man ikke si med
sikkerhet. Under intervjuene svarte de fleste klart og konsist på spørsmål om hva de var interessert i eller ikke. På om de for eksempel var interessert i å delta i sang, svarte mange at det likte de svært godt og begynte gjerne spontant å synge. Andre svarte kontant at de ikke likte å synge og at de aldri hadde hatt sangstemme.
fag og forskning
Aktiv omsorg
Stortingsmeldingen Mestring, muligheter og mening (7) vektlegger betydningen av aktiv omsorg. Aktiv omsorg må også innebære at man legger til rette for at beboerne får utøve
aktiviteter som er viktige og meningsfulle for den enkelte, på en slik måte han eller hun selv ville ha gjort dersom han eller hun hadde hatt krefter til det. Dette er i tråd med Virginia Hendersons definisjon på sykepleie, som understreker at sykepleieren understøtter pasientens egne gjøremål (29).
Sykepleieren blir en sentral aktør i å legge til rette for at pasientene kan delta i aktiviteter som er meningsfulle for den enkelte.
Utfordringen er å forstå pasienten ut fra pasientens eget ståsted. I forhold til funnene i denne undersøkelsen er det en utfordring for de ansatte å legge til rette for at beboerne kan være med på hagearbeid og komme seg ut på spasertur. Dette kan betraktes som aktiv omsorg. På den annen side må man forstå at beboerne ikke er særlig interessert i å bli lest høyt for. Dette støttes også av Nightingale (30)
« Når det gjelder høytlesning i sykeværelse, er det min erfaring at når syke mennesker er for dårlige til å lese på egen hånd, orker de sjelden å bli lest for» (s. 93).
I denne undersøkelsen er det signifikante forskjeller i flere av svarene fra beboere og ansatte. Både beboere og de ansatte har fått de samme spørsmålene. Forholdene har likevel vært noe forskjellige og kan gi seg utslag i ulike svar. De ansatte fikk utlevert spørreskjema med informasjonsskriv. Beboerne fikk de samme spørsmålene, men de ble intervjuet av prosjektleder med utgangspunkt i
spørreskjemaet. Dersom det var uklarheter, kunne det lettere oppklares i
intervjusituasjonen. De ansatte hadde ikke samme muligheten til å avklare og måtte svare ut fra hvordan de selv forsto spørsmålene.
På tross av signifikante ulikheter i en del av svarene er både ansatte og beboere opptatt av aktivitet. Denne undersøkelsen er foretatt på et undervisningssykehjem med stor vekt på
utviklingsarbeid. Det er mulig at de ansatte er
mer opptatt av aktiviteter av interesse for beboerne enn hva man vil finne på mange andre sykehjem. Funnene kan ikke uten videre
generaliseres. En del av funnene kan likevel ha overføringsverdi til andre sykehjem og til eldreomsorgen generelt.
Konklusjon
Resultatene tyder på at man ved sykehjem i større grad bør kartlegge interessene til den enkelte beboer, og legge til rette for at
beboerne kan delta i aktiviteter tilpasset egne interesser. Dette gjelder fortrinnsvis interesser der beboerne selv er aktive, for eksempel å delta i hagearbeid og spaserturer.
Studien viser at beboerne svarer at de har interesse for å delta på aktiviteter, men den sier ikke noe om beboernes evne og vilje til faktisk å gjennomføre de aktivitetene de ønsker.
I videre forskning vil jeg anbefale studier der man tester ut samsvaret mellom hva brukerne svarer og det de ansatte mener den enkelte beboer ønsker. I den forbindelse kunne det vært interessant å inkludere bakgrunnsinformasjon om de ansatte. For eksempel alder, kjønn, utdanning, hvor lenge de hadde arbeidet ved institusjonen og liknende. Det kan gjøre det mulig å vurdere om de ulike gruppene av ansatte vurderer beboernes interesser ulikt. Videre bør man undersøke ulike former for aktiviteter og systematisk evaluere om sykehjemsbeboerne faktisk har evne og vilje til å gjennomføre aktivitetene. I tillegg ville det være ønskelig å undersøke om individtilpasset aktivitet øker trivsel og livskvalitet for sykehjemsbeboere.
20 Geriatrix 2.13
fag og forskning
Referanser
1. Røssland A. Behov for hjelp, mulighet til
selvbestemmelse og tilfredshed med sykehjemmet: en kartleggingsstudie blant 77 pasienter ved to av sykehjemmene tilknyttet
Undervisningssykehjemprosjektet i Norge. Bergen.
2001.
2. Helsetilsynet. Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene: tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud. Oslo.2003.
3. Engedal K, Haugen PK, Brækhus A. Demens: fakta og utfordringer : en lærebok. Aldring og helse, Tønsberg.
2009.
4. Brækhus A. Hva er demens? Aldring og helse, Tønsberg. 2009.
5. Kada S, Nygaard HA, Mukesh BN, Geitung JT. Staff attitudes towards institutionalised dementia residents. J Clin Nurs. 2009;18:2383-92.
6. Sosial- og helsedepartementet. Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Oslo.1997.
7. Det kongelige helse- og omsorgsdepartement.
Mestring, muligheter og mening: framtidas omsorgsutfordringer. Oslo 2006.
8. Kultur- og kirkedepartementet. Frivillighet for alle.
Oslo. 2007.
9. Bahr R. Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet, Oslo.
2009.
10. Forbes D, Forbes S, Morgan DG, Markle-Reid M, Wood J, Culum I. Physical activity programs for persons with dementia. Cochrane Database Syst Rev.
2008(3):CD006489.
11. Stern C, Konno R. Physical leisure activities and their role in preventing dementia: a systematic review.
Int J Evid Based Healthc. 2009;7:270-82.
12. Phinney A, Chaudhury H, O›Connor DL. Doing as much as I can do: the meaning of activity for people with dementia. Aging Ment Health. 2007;11:384-93.
13. Leung GT, Fung AW, Tam CW, Lui VW, Chiu HF, Chan WM, et al. Examining the association between participation in late-life leisure activities and cognitive function in community-dwelling elderly Chinese in Hong Kong. Int Psychogeriatr. 2010;22:2-13.
14. Paillard-Borg S, Fratiglioni L, Winblad B, Wang HX.
Leisure activities in late life in relation to dementia risk: principal component analysis. Dement Geriatr Cogn Disord. 2009;28:136-44.
15. Vernooij-Dassen M. Meaningful activities for people with dementia. Aging Ment Health. 2007;11:359-60.
16. Haugland BØ. Mestringsressurser og helsestatus: en empirisk undersøkelse av personer med revmatorid artritt. Bergen. 1995.
17. Flanagan JC. Measurement of quality of life: current state of the art. Arch Phys Med Rehabil. 1982;63:56-9.
18. Bragstad L, Kirkevold M. Individualisert musikk for personer med demens. Sykepleien Forskning. 2010;5:8.
19. Vossius C, Testad I, Skævesland R. Allsang, bingo og gudstjenester passer ikke for våre beboere.
Sykepleien. 2009;97(09):2.
20. Polit DF, Beck CT. Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice. Wolters Kluwer Health, Philadelphia. 2012.
21. Hauge S. Jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir?:
ein feltmetodisk studie av sjukeheimen som heim.
Unipub., Oslo.2004.
22. Høyland K. Ny sykehjemsmodell, et bedre tilbud:
erfaringer fra tre nye sykehjem. SINTEF, Trondheim.
2001.
23. Lagerstrøm D. Friluftsliv: ein nordischer Weg zur Bewegung und Bewegungskultur? Friluftsliv:
Entwicklung, Bedeutung und Perspektive. Meyer &
Meyer Verlag, Aachen. 2007 (pp 117-33).
24. Lovdata. Forskrift om en verdig eldreomsorg. 11 des 2010; nr.12 (Verdighetsgarantien). Tilgjengelig fra::
http://www.lovdata.no/for/sf/ho/
xo-20101112-1426.html. (Nedlastet 23.09.2011).
25. Carstensen LL. Motivation for social contact across the life span: a theory of socioemotional selectivity.
Nebr Symp Motiv. 1992;40:209-54.
26. Drageset J, Eide GE, Nygaard HA, Bondevik M, Nortvedt MW, Natvig GK. The impact of social support and sense of coherence on health-related quality of life among nursing home residents--a questionnaire survey in Bergen, Norway. Int J Nurs Stud. 2009;46:65-75.
27. Birkeland A, Natvig GK. Coping with ageing and failing health: a qualitative study among elderly living alone. Int J Nurs Pract. 2009;15:257-64.
28. Bandura A. Self-efficacy: the exercise of control.
Freeman, New York. 1997.
29. Kirkevold M. Sykepleieteorier: analyse og evaluering. Ad notam Gyldendal, Oslo. 1998.
30. Nightingale F, Skretkowicz V. Notater om sykepleie.
Universitetsforl., Oslo. 1997.
TEKST Tor Hoel, fysioterapeut Trondheim kommune
Nei, dette handlar ikkje om framtidas soldatar eller cyberspacekrigarane som erobrar
slagmarka utan å måtte slite seg sveitte med å grave skyttargraver, eller risikere livet i ein heroisk luftkamp. Andre får ta oppdraget med å bekymre seg for Ola soldat si helse, når
natoplanken for lengst er sett bort for godt, og soldatane sit djupt nede i ein bunker med joystikken i handa og styrer høgteknologiske drapsvåpen frå sofakroken. Dette får bli ei livsstilsbekymring for neste
generasjon fysioterapeutar.
Mi bekymring handlar om eldre menneske som ender opp som passive deltakarar i eige liv, livet som passive pilotar ved salongbordet. Eit av dei viktigaste verktya vi rår over som
fysioterapeutar er evna til å observere menneske og deira rørsler og gjeremål i dagleglivet.
Men det er ikkje berre menneska som er nyttige observasjonsobjekt, også omgjevnaden menneska er ein del av gjev oss nyttig
informasjon om mogleikar for fysisk aktivitet. I mitt daglege arbeid som fysioterapeut for heimebuande eldre i Trondheim kommune, startar min observasjon allereie på veg bort til brukaren sin bustad. Er det brøyta og strødd på fortauget bort til busshaldeplass og nærbutikk?
Er gardsplassen utanfor bustaden farbar? Er snøen kosta av trappa? Ligg avisa framleis i aviskassa? Er ytterdøra låst, eller høyrer du eit
kauk frå stova når du ringer på ”Kom berre inn, døra e itj låst sjø”.
Når eg høyrer dette ropet, så går det ofte ei iling av pessimisme gjennom kroppen. Ei låst dør betyr optimisme, her bur det høgst truleg ein person som er i stand til å bevege seg trygt i eigen bustad, og meistrar oppgåva med å gå ut i yttergangen og låse opp døra. Vel inne i gangen, ser eg etter teikn på om det står framme vintersko og om det heng ytterklede som passar for årstida. Ein boks eller ei trekrokke med brukte blåsokkar er også ein detalj eg legg
merke til. Du kan nesten gjette deg til kor mange daglege besøk
vedkommande har frå heimetenesta, ut frå kor stor boksen med blåsokkar er.
På veg innover gangen legg eg merke til luft og innetemperatur, er det frisk luft? Eller kan ein spore ein liten eim av ammoniakk? Inkontinens treng du sjeldan å spørre om, det ligg i lufta. I det eg kjem inn i stua, får eg auge på den gamle. Trygt plassert i godstolen framom salongbordet. Eller rettare sagt, i det som var godstolen for 10 år sidan, sitt
”salongbordpiloten”.
På den eine sida av stolen står
transportrullestolen, og på den andre sida står dostolen. Framfor den gamle står salongbordet, eller kanskje vi kan kalle det inaktivitetes- dashbordet. Herfrå styrer den gamle heile si vakne tid på døgnet.
Salongbordpilotar skråblikk på faget
22 Geriatrix 2.13
På salongbordet observeres medisindosett, ein bunke med rekningar, toalettpapirrull, vekeblad, kompresjonsstrømpar, trådlaustelefon,
bestillingsliste frå middagsombringinga, heimejournalen til heimetenesta,
blodsukkermåleapparat, eit par brødskiver på ein tallerken, kaffikopp og eit vassglass fullt av luftbobler. Sjølvsagt er også fjernkontrollen til TV-en og kanalvelgaren til boksen til Canal digital på plass. På TV-en rett overfor
salongbordet er det snø, eller ei melding om
”intet signal tilgjengelig”.
Etter å ha helsa på salongbordpiloten, kjem første ønske om kva vedkommande ønsker hjelp til ”Kan du hjælp mæ å få tebake bildet på fjernsynet? Ha da visst trøkt på feil knapp, sjø.”.
Det er sjeldan du kan gjere folk så lykkelege i løpet av to sekund, som når du tek
fjernkontrollen til TV-en i handa, vel HDMI- inngang, og hokus pokus, så er reprisen av distriktssendinga frå Agderfylka på plass med krystalklart bilde og programleiar med skarre-R og ptk/bdg-ombytte.
For ei tid tilbake gjekk det ein serie på tv ved namn ”Født sånn, eller blitt sånn?”
I tilfellet med ”salongbordpiloten”, trengst det ikkje omfattande forsking for å finne ut om vedkommande er født sånn eller blitt sånn. Den eldre har blitt sånn, og sjølv om det er mange faktorar som påverkar helsa til eldre, både fysisk og kognitivt, er det interessant å finne ut korfor mange ender opp som inaktive pilotar ved salongbordet.
Er det ei rolle dei har valt sjølv, eller er det ei rolle som dei ender opp i på grunn av faktorar utanfor dei sjølv? Ei slik rekke av faktorar kan eksempelvis vere dårleg brøyting og strøing som fører til at den eldre sluttar å gå utandørs på vinterstid, nære pårørande som er bekymra for ulykker i trappa, og flyttar seng og soverom frå andre til første etg. Dette forsterkar
funksjonsfallet og no blir middagsombringing og heimetenesta kopla inn. Det blir iverksett hjelp til dusjing, personleg hygiene, matlaging og reingjering. Alle daglege aktivitetar som er viktige for å oppretthalde normal fysisk og psykisk funksjon renn ut i sanda, den eine etter den andre, og til slutt er salongbordpiloten eit faktum.
Vi må på eit tverrfagleg plan ta eit oppgjer med tendensen til å sette inn det eine passive tiltaket etter det andre. Her i Trondheim Kommune er det gjennom fleire prosjekt sett søkelys på kvardagsmeistring, tidlegare intervensjon og tidleg rehabilitering for å førebygge tendensen til at eldre ender opp som tillærte hjelpelause ved salongbordet. Vi er i ferd med å etablere eit særs godt samarbeid med heimetenestene, og håpet er at vår kompetanse som fysioterapeutar skal bli eit viktig bidrag i kampen mot
passivisering og tapt funksjon.
Krigen mot dei passive pilotane ved salongbordet er i full gang!
Eller rettare sagt, i det som var godstolen for 10 år sidan, sitt
”salongbordpiloten”.
skråblikk på faget
Kilde Meld. St. 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg», Helse- og omsorgsdepartementet.
I denne artikkelen presenteres noen hovedpunkter fra stortingsmeldinga. Det anbefales likevel å lese hele meldinga, og den finner du på regjeringen.no.
Av Mikael Olsen, redaktør
Den 19. april kom Stortingsmelding 29,
«Morgendagens omsorg» ut. Den skal stake ut kursen for helse- og omsorgsstjenesten, som står overfor store oppgaver framover.
Befolkningens alderssammensetning endres, og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. I stedet for å «spare» seg ut av problemet ved å heve terskelen for å få hjelp, går
stortingsmeldinga inn for at det i større grad må utvikles tjenester som støtter opp under
forebygging, tidlig innsats og rehabilitering.
Morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv.
Mulighetsmelding
Stortingsmeldingen, eller «Melding til
Stortinget» som det egentlig heter, er ment å være en mulighetsmelding. Den skal gi brukere av helse- og omsorgstjenesten nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse.
Meldinga skal samtidig gi grunnlag for
videreutvikling av det faglige arbeidet både for de som har størst behov for lindring og pleie, og de som trenger assistanse gjennom et helt liv.
Den skal skape trygghet for at vi gjennom nyskaping og fornyelse fortsatt kan satse og
utvikle de fellesløsninger som definerer velferdsstaten Norge.
Meldingen har tre «hovedsiktemål», som de kaller det:
•Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets omsorgsressurser på nye måter.
•Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriskeog fysiske
rammer.
•Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid.
Den nye eldregenerasjonen
Samtidig som antallet eldre vil øke sterkt om noen år, så vil også den nye eldregenerasjonen leve lenger. Bedre helse er en av årsakene, men også det faktum at de kan møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere
generasjoner.
De nye eldre har både høyere utdanning, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre
funksjonsevne enn tidligere. De er også mer teknologivante, og vil bestemme mer på egenhånd. Stortingsmeldinga tar for seg hva disse ressursene kan bety for framtidas omsorgsbehov og samfunnets samlede omsorgsevne.
Morgendagens omsorg Stortingsmelding 29 fag og politikk
«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn idag.»
- Kåre Hagen!
24 Geriatrix 2.13
Mangfold og likestilling
Et rikere mangfold vil prege framtidssamfunnet, og skal også få utfolde seg på omsorgstjenestens mange arenaer: i aktivitetstilbud, omsorgsbolig, sykehjem eller eget hjem.
Det er flest kvinner i omsorgsfeltet, både blant de som mottar og de som yter tjenester. Menn utfører bare i overkant av ti prosent av års- verkene i sektoren. Her ligger en skjult omsorgsressurs.
Likestilling og ikke-diskriminering vil være helt fundamentale verdier i helse- og
omsorgsarbeidet, og regjeringen er opptatt av å ha et likestillingsperspektiv på utviklingen av helse- og omsorgssektoren.
Liv og helse
God helse er en av de viktigste forutsetninger for livsutfoldelse. Derfor er helse- og
omsorgstjenestene knyttet sammen. Meningsfull utfoldelse av selve livet vil stå sentralt i
omsorgstjenestene, der mange oppholder seg hele døgnet over flere måneder og år, eller trenger assistanse gjennom et helt liv. Å sørge for at livet kan leves innenfor slike rammer til tross for sykdom og funksjonsnedsettelse, er derfor en av omsorgstjenestenes viktigste oppgaver.
Det handler om liv og død i omsorgstjenesten.
Det viktigste målet er derfor ikke bare god helse, men også selve livet. De som arbeider i omsorgstjenesten må være i stand til å lage rammer som ivaretar de forskjellige behovene som brukerne har på en helhetlig måte, enten de er av fysisk, sosial, kulturell, psykisk eller eksistensiell art. Dette stiller store krav til kunnskap og kompetanse på tvers av mange fagfelt.
Det er forskjell på å få tjenester for å overleve, og få assistanse til å leve et liv.
Næromsorg
Det meste og det beste er næromsorg, der de offentlige helse- og omsorgstjenestene er en del av nærmiljøet i nært samspill med brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, frivillige, lokale organisasjoner og virksomheter. Dette er et av omsorgstjenestenes fremste kjennetegn og særtrekk, som kommer tydeligst til uttrykk i hjemmetjenestens arbeid rundt i de mange tusen hjem.
I et framtidsperspektiv vil det være avgjørende at disse tjenestene ikke organiserer seg ut av denne sammenhengen, men fortsatt er
desentralisert til lokalsamfunnet og beholder sin sterke tilknytning til kommunene. Slik kan omsorgstjenesten fortsatt utfordre til
medansvar og ta i bruk de ressursene brukerne selv har, og som finnes i deres omgivelser.
Bedre tilrettelegging av boliger og omgivelser, ny teknologi og nye faglige metoder gir folk
muligheten til å klare hverdagslivet lenger på
fag og politikk
Meld-St. 29 «Morgendagens omsorg» Omslagsillustrasjon: Trude Tjensvold, Illustratørene. Trykk: 07 Xpress AS 04/2013
egenhånd. Denne meldingen peker derfor på de mulighetene som ligger i å:
• gjøre eksisterende boliger og omgivelser funksjons- og aldersvennlige gjennom universell utforming.
• ta i bruk ny velferdsteknologi som både kan gi større trygghet, bedre mestringsevne og tilgang på informasjon og veiledning.
• legge større vekt på mestring og hverdags- rehabilitering.
Meldingen legger til grunn at kommunene fortsatt skal ha ansvaret for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og at det ikke skal gjøres noen endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Staten skal bidra til at det lokale og regionale forsknings-, innovasjons- og utviklings- arbeidet får gode rammebetingelser.
Innovasjon
«Det er bedre å innovere selv, enn å bli innovert.»
- Rolf Rønning
Innovasjons- og utviklingsarbeid i
omsorgstjenesten skjer først og fremst i den enkelte kommune og det enkelte lokalmiljø.
Denne meldingen er derfor ment som inspirasjon og hjelp til kommunalt
innovasjonsarbeid på omsorgsfeltet. Samtidig legger den opp til å vurdere statlige virkemidler som kan styrke omsorgssektorens innovasjons- evne som en del av et helhetlig kommunalt inno- vasjonsarbeid.
Omsorgstjenestene utgjør nesten en tredel av kommunens samlede virksomhet, og må ses i sammenheng med behovene i hele
kommunesektoren. Den kommunale helse- og omsorgssektoren må arbeide med innovasjon langs to akser. Vertikalt skjer det på tvers av forvaltningsnivåer mellom
spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik vi ser det i
samhandlingsreformen. Horisontalt foregår innovasjonsarbeidet i mellomrommene mellom kommunale virksomhetsområder, på tvers av sektorene og mellom kommunen som forvaltning og kommunen som lokalsamfunn.
Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men hva som kan bli en bedre neste praksis.
Det er et begrep for forandring og forutsetter risikovillighet. Innovasjon er å skape nytt. Da handler det om å åpne fremtida og utvide handlingsrommet gjennom å identifisere flere utveier, vise fram alternativer og finne nye spor og løsninger.
Morgendagens omsorg forutsetter samarbeid mellom stat og kommune, samarbeid mellom ansatte og ledere, samarbeid mellom
tjenesteyter, brukere og pårørende. En
forutsetning for nytenking og innovasjon er at ansatte sees på som medspillere og ressurser.
Endringsprosesser som ikke er forankret hos ansatte er sjelden vellykket. Innovasjon som er drevet fram av folkevalgte og ansatte kan løse mange av framtidas omsorgsutfordringer.
Framtidas tjenester må fokusere på innovasjon og kompetanse. Regjeringen mener dette er et ledelsesansvar og anbefaler kommunene å ta innovasjon og kompetanse inn som egne tema i planene for helse- og omsorgssektoren, som del av det helhetlige kommuneplanarbeidet.
Framtida byr på utfordringer som skaper behov for å sette kommunene bedre i stand til å drive nyskaping og innovasjon på en systematisk måte. Dette krever økt kompetanse på innovasjon, metodekunnskap og
innovasjonsledelse, med evne og vilje til å arbeide på tvers, ta politisk risiko, slippe løs medarbeidere og involvere innbyggere, brukere og organisasjoner mer aktivt og direkte. Et utvidet samarbeid med næringslivet og forskningsmiljøer vil også være sentrale elementer i kommunalt innovasjonsarbeid.
fag og politikk
26 Geriatrix 2.13
