2.14 Nr. 85 Årgang 30
Tverrfaglig Rapport fra
Geriatrix
Fysioterapi for eldre
Benskjørhet og
Sarkopeni - nytt navn
på kjent fenomen?
Styret
NFFs faggruppe fysioterapi for eldre
Faggruppeleder Trygve Waldeland tlf. 957 64 734 [email protected]
Sekretær og kontaktperson lokalkontakter
Synne Hesjedal Noreng tlf: 930 11 342 [email protected]
Redaktør Geriatrix Mikael Olsen
tlf. 900 30 109
Kursansvarlig Anne Sofie Røysland tlf. 900 86 871 [email protected]
Kasserer Trine Larsen tlf. 992 26 792
Nettansvarlig, IPTOP- og Nordisk kontakt. Redaksjonsstab Geriatrix José Quintanilla
tlf. 469 23 233 [email protected]
Nestleder og kontaktperson lokalkontakter
Kjell Halvard Aronsen tlf. 908 05 087 [email protected]
Leder
Årsmøteseminar 2014 må kunne sies å ha vært et vellykket arrangement. Vertsbyen Trondheim viste seg fra sin noe ustabile side rent værmessig. Men siden alt av faglige aktiviteter foregikk
innendørs, så bydde ikke det på noen nevneverdige problemer. Mer om seminaret kan du lese om inne i bladet.
Fysioterapikongressen 2015 avholdes i Lillestrøm den 4. - 6.
mars. Dette blir et stort arrangement og en viktig møteplass for alle fysioterapeuter i Norges langstrakte land. Faggruppen støtter fullt opp om denne kongressen. Vi håper at alle de som ellers ville meldt seg på faggruppens årsmøteseminar til neste år, nå heller setter av tid i timeplanen sin for å delta på denne felles kongressen. Programmet vil gå på tvers av ulike fysioterapeutiske fagretninger og
interesseområder. Vi ser fram til spennende og faglig interessante dager. Se www.fysioterapikongressen.no for oppdatert program og påmeldingsinformasjon.
Politikk, påvirkningsarbeid og synlighet er satsings- områder for NFF sentralt, og resultatet av denne satsingen ser vi blant annet i form av endring av organisasjonsstruktur i forbundet.
Regionledere for fem regioner ble valgt på NFFs landsmøte i november i fjor, og fra 1.juni i år er samtlige fullt operative.
Regionstyrets sammensetning avgjøres i disse dager via elektronisk avstemming, og alle som har registrert e-postadresse i NFFs medlemsregister skal ha fått mulighet til å delta i valget. NFFs faggruppe fysioterapi for eldre ser på denne regionale
omstruktureringen som et riktig grep for at NFF skal være en framtidsrettet organisasjon som er sterk, samlende og relevant for både offentlig ansatte og private næringsdrivende fysioterapeuter.
Geriatrix vil i denne, som i samtlige utgaver, spenne vidt - fra sarkopeni til beinskjørhet og brudd, munnhelse, trening for eldre og fotball-VM (lagspill). Stor takk til alle bidragsytere, dere bidrar til et innholdsrikt, variert, spennende, aktuelt og interessant Geriatrix!
God lesing!
Mikael Olsen Redaktør Geriatrix
Innhold
4 Lederen har ordet 5 Bli medlem
6 Rapport årsmøteminar 9 Faggruppens historie 14 Lagspill
16 Trening og kognitiv funksjon
18 Sarkopeni
26 Munnhelse og eldre 30 Magnesium og
hoftebrudd
32 D-vitamin og fraktur 34 Fakta om beinskjørhet
og brudd
39 Oppsummert forskning 41 Aldersvennlig samfunn 44 Kurs i treningslære
46 Aldri for gammel for trening
48 Om faggruppen 49 Søknadsskjema stipend 50 Tildeling stipend 51 Neste nummer 52 Ord på baksiden
14 6
18
Faggruppelederen har ordet
Årsmøtet 2014
Faggruppas 30. årsmøte gikk av stabelen i Trondheim 11.03.14. I forkant av årsmøtet kom regionsleder Sør/Øst, Bas van den Beld med en liten hilsen til faggruppa. Han utfordrer faggruppene på å påvirke regionene.
Faggruppene sitter med mye viktig kompetanse som regionene trenger når de skal synliggjøre
fysioterapifaget i landet vårt. Bas Van Der Beld har flere års erfaring med arbeid med
hverdagsrehabilitering i Arendal og poengterer viktigheten av å vise til tall og økonomi for å få flere fysioterapistillinger.
Politikere er opptatt av nytte/kost og det har også flere kommuner som har startet med
hverdagsrehabilitering vært gode på. Gjennom tiltaket vises det at intensiv, tverrfaglig opptrening vil redusere behovet for kommunale tjenester. Her er det kroner å spare og da snakker vi samme språk som beslutningstakerne.
Årsmøtet ble godt gjennomført av Mari Ørstavik Aanestad som møteleder. Det var 31 personer tilstede på årsmøtet, der 30 er medlemmer av faggruppa.
Tre dyktige og engasjerte styremedlemmer gikk ut av styret: Nestleder og lokalkontakt Annikken Østgårdsgjelten, økonomiansvarlig Tina Bowitz Torbergsen og sekretær og sponsoransvarlig Astrid Cecilie Engen. Takk for en veldig god innsats for faggruppa til alle tre!
I denne forbindelse har vi fått inn tre nye
styremedlemmer. Kjell Halvard Aronsen, nestleder
og sponsoransvarlig, Trine Larsen, økonomiansvarlig og Synne Hesjedal Noreng, sekretær og
lokalkontaktsansvarlig.
Protokoll fra årsmøtet ligger på nettsiden.
Organisasjonsendringen
Den nye organisasjonen iverksettes med 5 frikjøpte regionsledere som starter i stillingene sine iløpet av sommeren. I de neste møtene mellom faggruppene og NFF vil det blant annet sees på hvordan
samarbeidet mellom faggruppene og NFF skal være.
NFF har slagordet sterk, stolt og synlig i kommende landsmøte-periode. Det utfordrer oss alle, men vi trenger forbilder og ledere som står fram som gode eksempler. Derfor tror jeg at regionslederne vil ha en sentral rolle ved å fremme det vi alle står og kjemper for til folk flest.
En riktig god sommer til dere alle!
Trygve Waldeland, faggruppeleder
Bli medlem
NFFs faggruppe fysioterapi for eldre
Medlemsfordeler
• Tilsendt fagtidsskriftet «Geriatrix, fysioterapi for eldre», tre ganger i året (februar, juni, oktober).
• Rabatt på seminar i regi av faggruppa.
• Enkeltmedlemmer kan søke økonomisk støtte opp til kr. 10.000,- til kurs og fagutvikling.
• Delta på lokale arrangement i samarbeid med lokalkontakten i ditt fylke.
• Faglig oppdatering gjennom faggruppa sitt medlemsskap i IPTOP.
• Påvirke fagfeltet både faglig og politisk.
• Medlemsskap koster kun kr. 400,- per år.
Bli medlem
Alle som er medlem i NFF kan søke medlemsskap i NFFs faggruppe fysioterapi for eldre. De som ikke er medlem av NFF kan abonnere på Geriatrix. Dette gjelder både privatpersoner og arbeidsplasser. Ved innmelding får du tilsendt velkomstbrev, siste nummer av Geriatrix samt giro.
Innmelding:
Kasserer Trine Larsen tlf. 992 26 792
Innmeldingsskjema
Kryss av for ditt valg:
Ønsker å bli medlem i NFFs faggruppe fysioterapi for eldre
kr 400,- per år (Ved påmelding etter 1.august: kun 200,- for inneværende år) Ønsker kun å abonnere på Geriatrix
kr. 200,- per år
Send blankett til:
Trine Larsen Tjuvhelleren 2E 4628 Kristiansand S Navn:
Adresse:
Postnr:
Poststed:
Telefon/Mobil:
E-post:
ÅRSMØTESEMINAR 2014 Faggruppen fysioterapi for eldre
TEKST Anne Sofie Røysland, kursansvarlig
Faggruppa sitt 30. årsmøteseminar ble avholdt på Thon Hotell Prinsen i Trondheim 10. og 11. mars. Tema var
”Fysioterapi for eldre: Fra helse- fremming til forebygging og rehabilitering”.
Faggruppen tok tidlig kontakt med aktuelle foredragsholdere innenfor vårt fagfelt i Trondheim og fikk veldig god hjelp til å sette sammen et variert program med ovenstående tema, hvor både aktuell forskning, fagutvikling og evidensbasert praksis var med og slik skapte en bredde i det faglige
programmet for seminaret.
Rapport:
Jubileumskake: NFFs faggruppe fysioterapi for eldre feiret 30-års jubilieum på seminarets første kveld.
Faggruppen fysioterapi for eldre
Professor Jorun L. Helbostad startet mandagen med å gi oss en oppdatering av pågående forskning og i forlengelsen av dette presenterte PhD Kristin Taraldsen og PhD stud. Pernille Thingstad glimt fra sin forskning, hvor blant annet hverdagsaktivitet og rehabilitering etter hoftebrudd var temaer.
Dette ble videre belyst etter pausen med eksempler fra selve treningen og den praktiske gjennomføringen av intervensjonsstudien i forhold til
hoftebruddspasienter. Bodil Bjaastad viste hvordan en slik trening kunne foregå og hadde også med seg videoer tatt opp hjemme hos to pasienter som eksempel.
Dagen ble rundet av med Randi Granbo fra Kompetansesentret for bevegelsesvansker og fall, som sa litt om hva både helsefremming, forebygging og rehabilitering kan (og kanskje bør) inneholde med gode eksempler fra Trondheim kommune.
Samhandlingsreformen og hverdagsrehabilitering var også temaer for diskusjon og i hvilken grad disse har bidratt til å kvalitetssikre det samlede helsetilbudet til den eldre befolkningen. Fysioterapeuter er viktige aktører i alle faser (forebygging, tidlig innsats, hverdagsrehabilitering osv), og ikke bare når funksjonssvikten er et faktum.
Dag to var viet demens og hverdagsrehabilitering, førstnevnte var et ønske fra mange deltagere året før og sistnevnte også en tematisk videreføring fra i fjor og som fortsatt er høyaktuelt i kommunehelse- tjenesten. Sylvi Sand skulle innlede bolken om hverdagsrehabilitering, men hun meldte forfall og Randi Granbo påtok seg å ta denne for henne, hvilket hun gjorde mesterlig. Under programposten
”fra praksis til praksis” presenterte Trygve Waldeland et forebyggende prosjekt fra Vest-Agder og Bas van den Beld gav oss et eksempel på hvordan hverdags- rehabilitering kan iverksettes i en kommune, i dette tilfellet Arendal kommune. Gudrun Øvreberg hadde et svært interessant innlegg om hvordan det er å være pårørende til en person med demens og hvordan hun som fysioterapeut (og dermed også vi andre) kan bruke sin kompetanse til å bidra til aktivitet når den mentale funksjonen, og etter hvert også den fysiske funksjonen, svikter.
Årsmøtet ble avholdt før pausen. NFFs
representant, påtroppende regionsleder i sør/øst, Bas van den Beld, innledet årsmøtet og snakket blant annet om fagruppenes viktige rolle i forbundets nye organisasjonsmodell og at deltagelse og engasjement Løselige utfordringer for helsetjenesten?
Fysiot. /PhD Kristin Taraldsen om betydningen av hverdagsaktivitet.
er viktige virkemidler for å lykkes i tiden fremover og at man må få til dialog og naturlige møtepunkter mellom politikk og fag i de ulike regionene.
Tiden etter pausen var viet temaet demens og overlege/dr.med Ingvild Saltvedt hadde en veldig interessant forelesning om bevegelsesvansker hos personer med demens og brukte gode kasuistikker for å illustrere temaet. Prosjektleder og sykepleier Elisabeth Høstland fortalte om Lavollen; et dagtilbud for yngre personer (under 65 år) med demens i Trondheim kommune. Man kunne virkelig fornemme hva dette tilbudet betyr for både brukere og
pårørende. En av brukerne skulle være med, men han hadde fullstendig mistet stemmen og kom derfor ikke.
Dernest var fysioterapeutens rolle i
demensomsorgen tema for siste forelesning denne dagen og Gro Stensrud-Fjelldal (også hun alene i Sylvi Sands fravær), kunne konstatere at det er et sprik mellom gjeldende nasjonale retningslinjer for hva tilbudet til personer med demens skal inneholde og hva som er det faktiske tilbudet i mange
kommuner i Norge. Det er absolutt ingen selvfølge at fysioterapeuten er involvert i etablering av aktivitetstilbud til denne gruppen og kanskje er det
litt vår egen feil også….her må vi på banen! Antall personer med demens vil øke og forebygging av funksjonssvikt er vitalt, kanskje spesielt for denne pasientgruppen, da dette er en sårbar gruppe som ofte faller utenfor tradisjonelle friskverns- og forebyggende tiltak.
Faggruppen markerte 30-årsjubiléet med middag på hotellet mandag kveld. Styret spanderte drikke og kake og tidligere ledere og styremedlemmer fortalte fagruppens historie på en morsom og illustrerende måte i tekst og bilder. Blant annet var faggruppen på et tidspunkt i ferd med å gå ”konkurs”. Sentrale personer som var med på å holde liv i faggruppen ble trukket frem og fikk applaus og gode ord for sin innsats. Det ble også allsang til slutt, med andre ord oppsummert en verdig og fin markering av 30- åringen som per i dag må kunne sies å være høyst levende!!
70 personer, inkludert styret og noen av foreleserne, deltok på seminaret. 41 personer leverte evalueringsskjema og det var svært mange positive tilbakemeldinger. Thon Hotell Prinsen i Trondheim ligger sentralt og både lokalene, maten, jubiléumsmiddagen og ikke minst rommene og frokosten var veldig bra og akkurat slik vi ønsket oss.
Styret i faggruppa vil takke foreleserne for at de delte sin kunnskap med oss og deltagerne for alle tilbakemeldinger og gode tips til neste
årsmøteseminar (som for øvrig blir i 2016 pga felles fagkongress neste år.) Elektronisk påmelding er nok kommet for å bli. Det var også mange som ønsket seg nevrologi/nevrologisk fysioterapi som tema for neste års seminar. Vi tar med oss alle
tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk i videre planlegging av neste års seminar.
Velkommen til nytt seminar i 2016!
Faggruppen fysioterapi for eldre
Fysioterapeut Bodil Bjaastad demonstrerte rehabiliteringsopplegg etter hoftebrudd.
Av Kari Karlsrud, fysioterapeut og tidligere leder av faggruppen.
Dette er ingen fullstendig oversikt over faggruppas historie, men et lite innblikk til presentasjon på jubileumsmiddagen i forbindelse med årsmøteseminaret 2014.
Min kilde er et tilfeldig utvalg av Geriatrixblader og litt fra min hukommelse.
Når jeg tenker på faggruppas historie, er det en person som jeg synes fortjener en spesiell hyllest, Åse Christine Myklebost. Hun var redaktør av Geriatrix fra 1993 til 2008, dvs. ansvarlig for utgivelse av 3 blader i året i 15 år!
Mange av artiklene har hun illustrert med egne flotte og morsomme tegninger. Hun skriver som takk for seg: ”Det har vært en morsom jobb, og egentlig sjelden et ork”. Åse har gjort en helt fantastisk innsats for faggruppa.
Faggruppen fysioterapi for eldre
Glimt fra faggruppens 30-årige historie
Jubileumskaken holdes opp av et knippe tidligere faggruppeledere og redaktører samt nåværende faggruppeleder, Trygve Waldeland.
Faggruppen fysioterapi for eldre
Det første nummer av Geriatrix som jeg har, er fra november 1986. Jeg vet derfor ikke så mye om starten av gruppa. Jeg har seinere sett navnene til 3 av de som var med å starte faggruppa: Astrid
Tallaksen, Hildeborg Aarekol og Ella Ursin Steen. Det er sikkert noen medlemmer som vet mer om dette enn meg.
En fullstendig historiefortelling om faggruppa ville blitt veldig lang. Under presenteres derfor veldig kort eksempler fra Geriatrix under følgende temaer: Faglig stoff, saker/fagpolitikk, viktige årstall og dessuten litt om økonomi, medlemstall og navn.
Faglig stoff
Jeg tar med et par eksempler fra ”gamle dager”, fra nov. -86 nummeret. Det første er referat fra et seminar om behandling etter hjerneslag. Jeg var selv tilstede på dette seminaret. Det var den engelske fysioterapeuten Margareth Johnstone som
underviste. Hun arbeidet etter Bobath prinsipper og presiserte (også på den tiden) viktigheten av et opplegg som dekker 24 timer i døgnet. I tillegg inkorporerte hun bruk av ”Urias inflatable pressure splints”. Disse kan også kjøpes i dag.
På slutten av 80-tallet etter M. Johnstones besøk i Norge, ble bruk av Uriassplinter i behandling av hjerneslag veldig ”in”. Splintene kan også brukes til spastisitetsregulering ved flere nevrologiske lidelser.
Et annet tema i dette bladet var
amputasjonsbehandling. Dette var før silikonlinernes tid. Amputasjonsstumpen måtte isteden formes ved surring med elastisk bind. Det var vanskelig å få til på en riktig måte og krevde mye praktisk øvelse.
Noen andre temaer som har vært gjengangere i bladene nevnt i tilfeldig rekkefølge: Demens, hjerneslag, fallforebygging, balanse, depresjoner,
trening av eldre, hoftebrudd, bruk/ikke bruk av ganghjelpemidler, osteoporose under overskrifter som f. eks. ”Truser redder lårhalsen” eller ”Mormor går til bodybuilding.”
Mange dyktige bidragsytere har det vært til Geriatrix. Jeg nevner en som har gjort et spesielt inntrykk, nå avdøde dr. Peter Hjort. Han har også vært foredragsholder på årsmøteseminar til faggruppa og det ble en spesiell stemning når han tok fram sin sirlige, håndskrevne foiler med figurer.
Han var svært opptatt av hvordan man kan få til en god helsetjeneste. Hjort snakket om
helseutdanningens to mål: ”En kald hjerne og et varmt hjerte.” Jeg siterer en av hans tanker: ”Min viktigste erfaring er at jeg tror alt helsepersonell – fra overleger til hjelpepleiere – kan deles i to grupper: De som har det jeg kaller ”grepet”, og de som ikke har det. De pårørende og pasientene er ikke i tvil. Deres dom er intuitiv og temmelig rask.
Når de møter og føler det velsignede ”grepet”, faller pårørende til ro, og pasientene hviler i tillit,
trygghet, ro og fortrøstning.”
Saker / fagpolitikk
Det økende antall eldre omtalt under betegnelser som eldrebombe, eldrebyrde, eldrebølge,
omsorgsbyrde eller eldreeksplosjon har selvsagt fått en del plass i bladet.
Faggruppa har gitt tilbakemeldinger på mange høringsutkast, f. eks. Samhandlingsreformen og Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag.
Faggruppa har også bidratt i utvikling av flere kurs, bl.a. kursrekka som gjelder de 4 kurs i fysioterapi for eldre. Faggruppa har jobbet med å gjeninnføre trim for eldre på TV, et arbeid som stoppet litt opp, men som etter min mening bør videreføres.
Faggruppen fysioterapi for eldre
Geriatrix i begynnelsen.
(På bildet: F.v.: Kari Karlsrud, tidligere leder, og Annikken
Østgårdsgjelten, nylig avtroppende nestleder)
Geriatrix slik det har utviklet seg fram til i dag.
(På bildet: Nylig avtroppende sekretær og sponsoransvarlig, Astrid C. Engen)
Faggruppen fysioterapi for eldre
Økonomi og medlemstall
Nå er faggruppas økonomi god, men slik har det ikke alltid vært. Det fortalte Liv Turid Baldersheim om på festmiddagen. Jeg har hørt tidligere
styremedlemmer fortelle om at de ikke hadde råd til reiseutgifter for styremedlemmer, så alle styremedlemmene måtte komme fra Østlandsområdet!
Medlemstallet har helt fra starten vippet litt over og under 320, men med en topp i 1991 på 367.
Oppsummering
I dette bidraget til faggruppas 30 - årige historie er det mye viktig som ikke er tatt med og mange
viktige personer for faggruppa som ikke er nevnt.
Kanskje er det andre som har lyst til å tilføye noe?
Redaktør Mikael tar i mot innspill, han kan kontaktes på følgende e-postadresse:
Jeg avslutter med noen ord som leder av det tidligere Fag- og Spesialistrådet i NFF sa under årsmøtet vårt i 2012:
«Fysioterapi og aldring er fremtiden. Etter å ha lagt bak oss muskel- og skjelett-tiåret og regjeringens satsing på psykisk helse, er jeg overbevist om at det nå er faggruppen deres som jobber framtidsrettet. Det feltet som virkelig trekker interesse i forskning nå, er forskning relatert til eldre. De store nettverkene ligger der, både nasjonalt og internasjonalt.»
Et par viktige årstall 1994: Den første spesialist i rehabilitering med fordypning i geronto-geriatrisk fysioterapi. Den 31.12.13 var det 21 spesialister i geriatrisk fysioterapi/fysioterapi for eldre.
2009: Rekord antall deltagere på årmøteseminar: 140. Tema:
Ortogeriatri.
Faggruppens navn
1984 – 2007: NFFs fagruppe for geronto-geriatrisk fysioterapi 2007 – 2013: NFFs faggruppe for geriatri
2013 - : NFFs faggruppe fysioterapi for eldre
Forut for hver navneendring ligger mange diskusjoner.
Oversikt over redaktører av Geriatrix
Før 1993 har jeg ingen fullstendig oversikt, bare dette:
1986 til 1988: Redaksjon bestående av Ann Kennedy Sjøkvist. Karin Herlin Solberg og Sidsel Bovim Skjølaas 1993-2008: Åse Christine Myklebost
2008-2010: Gustav Bele 2010-2012: Annikken Østgårdsgjelten
2012-2013: Huy Tien Dang 2013- : Mikael Olsen
Oversikt over ledere av faggruppa
Før 1993 har jeg ingen fullstendig oversikt, men vet at Aud Røsjø Karlsrud var leder i 1986 og at Kari Herlin Solberg var leder i 1988.
Følgende oversikt har jeg fått av Åse Christine Myklebost over ledere:
-1994: Kari Pape 1994-1996: Cathrine Schultz 1996-1998: Inger Birkeland 1998-1999: Mona Halle Rosenberg 1999-2001: Ragnhild Urdahl 2001-2002: Else Berit Momrak 2002-2003: Nanna Kofoed 2003-2007: Liv Turid Baldersheim 2007-2009: Åse Nordanger Andersen
2009-2011: Gro Stensrud Fjelldal 2011-2013: Kari Karlsrud 2013- : Trygve Waldeland
Faggruppen fysioterapi for eldre
Skråblikk på faget
TEKST Tor Hoel, fysioteraput
ILLUSTRASJON Mikael Olsen, redaktør
VM i fotball er i full gang, og i løpet av nokre intense veker skal det kårast ein ny verdsmeister i fotball. 32 nasjonar frå heile verda møtest til kamp om lærkula.
Til sjuande og sist er det den nasjonen som har komme seg velberga gjennom gruppespelet og sigrande ut av finalekampane som til slutt kan løfte det gjeve trofeet den 13. juli på Maracanã stadion i Rio de Janeiro.
Å spele kvarandre gode
Kommentar
Lagspill: Kan godt samarbeid med andre faggrupper skape Hverdagsmestere?
Skråblikk på faget
Ein ting er sikkert, og det er at dette laget har lykkast både individuelt og som kollektiv. Det hjelp lite å ha eit lag beståande av 11 briljante individualistar, om desse ikkje maktar å opptre som eit kollektiv med felles strategi og
målsettingar.
I det norske helsevesenet har vi også mange briljante individualistar, med ulik kompetanse og fagtilhørigheit, og på nett same viset som i fotballen, er det når dei individuelle
ferdigheitene dannar eit kollektiv med felles strategi og målsetting at resultata blir best.
Fysioterapeuten er på mange vis helsevesenet sin kreative midtbanespelar, vi er bindeleddet mellom spesialisert sjukehusbehandling og kommunal omsorg. Målet om best mogleg resultat for pasienten må stå i høgsetet, og skal vi lykkast med dette, må vi spele kvarandre gode.
Eg jobbar med kvardagsrehabilitering og ser dagleg nytta av å jobbe tverrfagleg med
ergoterapeutar og tilsette i heimesjukepleien. Mi rolle blir mellom anna å vurdere om det er naudsynt med spesifikk oppfølging frå
fysioterapeut, eller om oppgåva med opptrening kan gjennomførast av tilsette i heimetenesta under rettleiing frå fysioterapeut.
Det har vorte stilt spørsmål om vi
fysioterapeutar er i ferd med å gje bort faget vårt, og at vi sager over den greina vi sjølv sit på når vi lærer opp tilsette utan fysioterapeut- kompetanse til å gjennomføre trening med pasientar.
Mi erfaring er tvert imot, vi blir meir attraktive når vi syner fram vår kompetanse og inviterer til samarbeid med andre yrkesgrupper. Vi blir synlege som fagutøvarar og nytten av vår kompetanse kjem tydelegare fram i lyset.
Skal vi overleve som fag i eit offentleg
helsevesen i framtida, så må vi våge å vere rause
med vår kunnskap og tørre å spele kvarandre
gode. Vi kjem nok ikkje til å spele finale på
Maracanã stadion, men vi skal for all framtid
spele ei viktig rolle i norsk helsevesen.
Omtale av Cochrane-oversikt 2014
Fysisk trening bedrer kognitiv funksjon hos personer med demens
Fag og forskning
Fysisk trening bedrer muligens
kognitiv funksjon og evne til å utføre daglige aktiviteter (ADL) hos
personer med demens. Forskerne fant imidlertid ingen påviselig forskjell mellom trening og standard
behandling for symptomer på depresjon. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane- samarbeidet
Bakgrunn
Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen, og vil i fremtiden legge større beslag på ressurser fra omsorgspersoner og fra helsetjenesten.
Personer med demens får, i tillegg til kognitive problemer, ofte personlighetsforandringer, symptomer på depresjon og redusert fysisk funksjon.
Artikkelforfattere
Liv Giske, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Kristin Thuve Dahm, Forsker, Kunnskapssenteret Om artikkelen
Artikkelen ble først utgitt på Kunnskapssenteret sine nettsider den 27.05.14. Tidligere utgitt i bladet Fysioterapeuten 5/2014.
Kilder
Forbes D, Thiessen EJ, Blake CM, Forbes SC, Forbes S. Exercise programs for people with dementia (Review). The Cochrane Library 2013, Issue 12
Les hele oversikten i Cochrane Library: http://
onlinelibrary.wiley.com/doi/
10.1002/14651858.CD006489.pub3/abstract
(Illustrasjonsfoto)
Fag og forskning
Psykologiske tiltak og tiltak rettet mot atferd er blitt anbefalt som førstevalg ved behandling fordi medikamentell behandling har vist begrensede effekt og kan gi bivirkninger.
Fysisk trening er ett av aktuelle alternativ til medikamentell behandling, og det er vist sammenhenger mellom trening og kognitiv funksjon. Blant annet er det vist en sammenheng mellom cerebral perforasjon (balansen mellom forsyning av og behov for næringsstoffer til hjernen), kognitiv funksjon og fysisk form hos eldre friske personer. Det er også vist at trening er en kraftig stimulus som kan motvirke
molykylære endringer som ligger til grunn for det progressive tapet av hippocampus’ funksjon ved aldring og Alzheimers sykdom.
Hva sier forskningen?
Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av
trening for personer klassifisert til å ha mild, moderat eller alvorlig grad av demens. Trening ble sammenliknet med standard behandling eller behandling i form av sosiale aktiviteter. Trening er enten aerob, styrke- og balansetrening eller kombinasjoner av disse, og standard behandling var behandling som vanligvis ble gitt på
behandlingsstedet.
Studiene viste at:
• Trening gir muligens noe bedre kognitiv funksjon (lav kvalitet på dokumentasjonen)
• Trening bedrer muligens evnen til å utføre daglige aktiviteter (lav kvalitet på
dokumentasjonen).
• Trening gir ikke påviselig større bedring av symptomer på depresjon enn standard behandling (lav kvalitet på dokumentasjonen).
Lav kvalitet på dokumentasjonen
Vi har vurdert kvaliteten på dokumentasjonen til å være av lav kvalitet på grunn av uklarhet rundt randomiseringsprosedyrene, og heterogenitet (ulikhet) mellom studiene. Personene som deltok i studiene kunne ikke være blindet, men i de fleste studiene var personalet som foretok målingene blindet.
Mer om den systematiske oversikten
Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk og inkluderte totalt 16 studier og 937 personer med demens i oversikten. Pasientene bodde på institusjon og treningen ble gjennomført fra tre til fem ganger i uken i de ulike studiene.
Treningsøktene varte fra 30 til 60 minutter og lengden av treningsperioden varierte fra seks uker til ett halvt år.
Åtte studier med 329 deltakere undersøkte effekten av trening på kognisjon. Studiene målte kognisjon på ulike skalaer, flere av studiene brukte MMS (Mini-Mental State Examination) som er et 30 poeng spørreskjema. Seks studier med 289 deltakere undersøkte effekten av trening på evne til å utføre daglige aktiviteter.
Studiene brukte ulike måleverktøy for å registrere ADL, blant annet Barthel ADL- Index. Denne skåren måler grad av uavhengighet fra en annen person, maksimal skår er 20 poeng.
Seks studier med 341 deltakere undersøkte effekten på depresjon også her ble det brukt forskjellige måleverktøy.
Ingen av studiene undersøkte effekten av trening på dødelighet. Studiene var gjennomført i Europa, USA og Australia. En studie var gjennomført i Sverige, ingen var utført i Norge.
Fag og forskning
Begrepet er ikke gammelt, likevel er pasientgruppen godt kjent for fysioterapeuter:
Den eldre damen som har vansker med å reise seg fra stolen, mannen som vegrer seg for å gå i trappene, hun som ikke kan gå alene til butikken lenger eller den avmagrete mannen med hoftebrudd.
Sarkopeni er «i vinden», legemiddelindustrien lanserer medikamenter som skal hindre muskelsvinn og ernæringsmiddeltilvirkere tilbyr kostprodukter som skal ivareta muskelmasse Det kanskje viktigste tiltaket for disse pasientene har fysioterapeuter
Sarkopeni - nytt navn på kjent fenomen?
Forfattere
Bård Bogen, fysioterapeut, PhD-student ved Universitetet i Bergen
Trine Hysing-Dahl, fysioterapeut, MSc-student ved Høgskolen i Bergen
Fagkronikk
(Illustrasjonsfoto)
Alle mister muskelmasse og muskelstyrke gjennom et livsløp. Tilstanden sarkopeni betegner dem som mister mer
muskelmasse og muskelstyrke enn det som regnes som vanlig.
Fag og forskning
allerede brukt i lang tid: Bevegelse, trening og fysisk aktivitet. Er sarkopeni et nytt navn på en kjent tilstand? Eller er kunnskap om årsaker til og
konsekvenser av sarkopeni nyttig for fysioterapeuter som jobber med eldre mennesker? I denne
kronikken vil vi stille noen spørsmål om sarkopeni, og prøve å besvare dem med bakgrunn i
forskningslitteraturen:
Spørsmål 1:
Hva er sarkopeni, og hva er det ikke?
Sarkopeni-begrepet ble lansert på slutten av 80-tallet av geriateren Irwin Rosenberg, og er sammensatt av de greske ordene «sarko» (kjøtt) og «tap» (mangel) (1). Opprinnelig var begrepet myntet på tap av muskelmasse alene, og Rosenberg hevdet at sarkopeni «stjal de eldres frihet». I det ligger en forståelse av at musklene beveger kroppen, og at svake muskler er dårligere egnet til bevegelse.
Rosenberg var opptatt av ernæring, og satte sarkopeni i sammenheng med avmagring og dårlig ernæringstilførsel.
I den opprinnelige betydningen av ordet var det altså mengden muskulatur eller muskelmassen som ble ansett som viktig. Senere kom andre forskere til og argumenterte for at det ikke nødvendigvis var muskelmasse som var viktig men muskelstyrke. Clark og Manini lanserte begrepet dynapeni, som betyr nedsatt muskelstyrke, og hevdet i 2008 at
«Sarcopena ≠dynapenia» (2). De fant at
muskelstyrke og muskelmasse var assosierte med hverandre, men at muskelstyrke i større grad enn muskelmasse var assosiert med funksjonsvansker.
The European Working Group on Sarcopenia in Older People (EWGSOP), anbefaler en «case- finding»-algoritme basert på både muskelstyrke og fysisk funksjon (3): (se figur 1 neste side).
Hva som er «normal» muskelmasse diskuteres, men data fra NHANES-studiene i USA antyder at mer enn cirka 11 kg/m2 for menn og cirka 7 kg/m2 for kvinner er normalt, og at muskelmasse under dette indikerer sarkopeni.
Sarkopeni er imidlertid ikke en sykdom, med en bestemt etiologi og et tydelig sykdomsforløp, men har mer til felles med geriatriske syndromer.
Kjennetegn for et syndrom er multikausalitet, d.v.s.
at det kan være mange kroppslige endringer som i seg selv ikke utgjør sykdom, men som samlet kan gi negative konsekvenser. Slik sett har sarkopeni mye til felles med frailty (som ikke har noe godt norsk ord) hos eldre, og muskelstyrke inngår også i de fleste operasjonaliseringer av frailty.
En beslektet tilstand er cachexi, som er et
«komplekst metabolsk syndrom forbundet med underliggende sykdom, som kommer til uttrykk i tap av muskelmasse, med eller uten tap av fettmasse. Det fremste kjennetegnet ved cachexi er vekttap».
Sykdommer som er forbundet med cachexi kan være KOLS, nyresvikt, kreft og AIDS. Viktig er det også at cachexi, i motsetning til sarkopeni, ikke er spesifikt knyttet til aldring.
Spørsmål 2:
Hvordan får vi sarkopeni?
Sarkopeni kalles ofte aldersrelatert muskelsvinn.
Likevel er det noen bakenforliggende faktorer som er forbundet med sarkopeni, for eksempel lavgradige inflammasjoner og tilstedeværelsen av pro-
inflammatoriske cytokiner, som IL-6 og TNF-α.
Endringer i det sentrale og perifære nervesystem er også forbundet med sarkopeni. Med økende alder går nerveledningen saktere, og vi får færre motoriske enheter. En annen faktor er nedregulering av
Fag og forskning
dopamin, som innebærer at vi i mindre grad
«belønnes» for å være fysisk aktive.
Ernæring spiller en viktig rolle i utviklingen av sarkopeni, og både lavt matinntak generelt, og lavt inntak av proteiner og vitamin D spesielt påvirker muskelsvinn. Også hormonelle endringer kan ha betydning, for eksempel kan nedsatt
testosteronproduksjon og Insuline-like Growth Factor-1 (IGF-1) være forbundet med sarkopeni.
Av særlig interesse for fysioterapeuter er kanskje hvordan lavt fysisk aktivitetsnivå påvirker
utviklingen. I en eksperimentell studie er det vist at eldre som ligger i sengen i 10 dager kan miste så mye som cirka 6 prosent av muskelmasse i bena, og
så mye som cirka 20 prosent av styrken i bena (4).
Selv om det er en konstruert situasjon som ikke nødvendigvis avspeiler hvordan eldre lever, så avtar mengden fysisk aktivitet med økende alder, og kun 15 prosent av dem over 70 er så fysisk aktive somanbefalt (5).
Spørsmål 3:
Hvordan måler vi sarkopeni?
Som nevnt over inngår flere faktorer i
sarkopenibegrepet, og måling av håndgrepsstyrke og ganghastighet kan gjøres relativt enkelt, og med enkle virkemidler. Måling av muskelmasse krever imidlertid spesialutstyr. Ved bruk av CT, MR eller Figur 1: European Working Group on Sarcopenia in Older People (EWGSOP)-algoritme for “case-finding” for sarkopeni (3).
Fag og forskning
DEXA kan vi få gode og nokså nøyaktige estimater på muskelmasse. Imidlertid er dette både dyrt og tidkrevende. En enklere mulighet og (relativt) rimeligere metode er å bruke bioelektrisk impedans (BIA). Denne metoden innebærer i veldig korte trekk å sende en svak strøm gjennom kroppen, via elektroder på hånden og ankelen. Fettfri masse inneholder mer vann enn fett, og leder dermed strømmen bedre. Motstanden vil gi et uttrykk for hvor mye av kroppen som består av fett, og hvor mye som ikke består av fett (fettfri masse, FFM).
Metoden er hurtig og smertefri. Imidlertid er det ganske mye av den fettfrie massen som ikke er muskulatur, og hvor stor andel av den FFM som er muskulatur blir dermed et estimat. Det finnes ulike ligninger for å estimere muskelmassen, basert på hvilken populasjon som er i fokus. Likevel er det mye som tyder på at BIA er en brukbar metode: I en studie gjennomført på Haraldsplass Diakonale Sykehus ble resultater oppnådd med BIA og DEXA sammenlignet, og det var en høy korrelasjon (0,90) mellom de to metodene. Det var likevel
enkeltmålinger i utvalget hvor det var stor forskjell, og forfatterne konkluderte med at BIA fungerer godt til å samle data på store grupper, men at
enkeltmålinger må tolkes med en viss forsiktighet.
Andre metoder er å måle hudfoldtykkelse eller overarmsomkrets.
Et relevant spørsmål er om måling av muskelmasse har en klinisk verdi, utover den informasjonen vi får gjennom vanlige, «fysioterapeutiske»
muskelstyrketester. Kan vi få all informasjonen vi trenger gjennom måling av for eksempel
håndgrepsstyrke eller ved Sit-to-stand-testen? Data fra Haraldsplass-studien antyder at det er en moderat korrelasjon mellom FFM og
håndgrepsstyrke (cirka 0,60). Det indikerer at det er et overlapp mellom styrke og FFM, men at målene supplerer hverandre, mer enn de forteller det
samme. Sikkert er det i alle fall at vekt eller
kroppsmasseindeks ikke nødvendigvis forteller hele sannheten. To personer med samme
kroppsmasseindeks kan ha betydelige forskjeller i forholdet mellom fett og fettfri masse. Med økende alder og mer tendens til sedat atferd erstatter fettvev muskelfibrene. I en amerikansk studie var det blant 70-75 åringer cirka 15 prosent som hadde sarkopeni og var normal- eller undervektige, mens det var cirka fire prosent som hadde sarkopeni og var overvektige. Hos dem som var over 80 var de tilsvarende tallene 33 og 10 prosent. Overvektige med sarkopeni har betydelig større risiko for funksjonsproblemer enn normalvektige med sarkopeni.
Spørsmål 4: Hva kan skje med den som har sarkopeni?
Har sarkopeni noen kliniske konsekvenser?
Det er mange eksempler fra forskningen på at både nedsatt muskelstyrke alene, og sarkopeni, definert som nedsatt muskelstyrke og fysisk funksjon kombinert med nedsatt muskemasse, predikerer
«adverse health events» eller negative helseutfall.
Den italienske forskeren Francesco Landi har publisert funn fra InSirente-undersøkelsen, hvor de har sett på hvordan sarkopeni, definert etter EWGSOP-kriteriene, kan predikere fall. De fant at sarkopeni, etter statistisk justering for en rekke kovariater, som sykdom og alder, var forbundet med en tredoblet risiko for fall (6).
Sammenhengen kan for eksempel forklares med at styrke i underekstremitetene er viktig for
balansereaksjoner. I en annen studie fant de at sarkopeni, justert for en rekke kovariater, var assosiert med en dobling av risiko for død i løpet av en oppfølgingstid på 7 år (7).
Fag og forskning
Den finske forskeren Taina Rantanen har publisert mange studier basert på data fra store
epidemiologiske undersøkelser, hvor hun har undersøkt hvordan det har gått med deltakere over tid, basert på muskelstyrke. Blant annet har hun funnet at, uavhengig av kroppsmasseindeks, så var 30- årsdødeligheten mellom 25-36 prosent høyere for dem med lavest gripestyrke, sammenlignet med dem med høyest (8). I andre studier har hun funnet at muskelstyrke, både i overekstremiteter og underekstremiteter, er prediktorer for
mobilitetsreduksjon og funksjonsproblemer (9, 10).
Sammenhengen mellom muskelstyrke, og mobilitet og funksjon kan forklares biomekanisk: Større styrke rundt leddene gjør det lettere å gå, gå i trapper, bære etc. Sammenhengen med dødelighet er vanskeligere å forklare. Rantanen foreslår at muskelstyrke kan være et uttrykk for livsførsel: De som er sterke har vært mer fysisk aktive. I tillegg henger muskelstyrke sammen med en del sykdommer. Dessuten påpeker
hun at maksimal kontraksjon av musklene krever god kortikal funksjon, og at muskelstyrke er et uttrykk for «neural drive». Muskelstyrke kan dermed sees på som et uttrykk for stamina og vigorøsitet.
Spørsmål 5:
Hva kan fysioterapeuter gjøre for mennesker med sarkopeni?
Som nevnt over er ikke sarkopeni en sykdom i betydning at det er en bestemt årsak og en bestemt sykdomsutvikling. Det er mange faktorer som samspiller, og dermed er det ikke slik at en bestemt behandling nødvendigvis fører frem. Det finnes farmasøytiske behandlingsalternativer, og det er gjennomført studier hvor menn som produserer for lite testosteron blir testosteronbehandlet. Selv om dette ga en viss effekt på muskelmasse, hadde det lite effekt på styrke eller funksjon.
Figur 2: Teoretisk fremstilling av muskelstyrke gjennom et livsløp. Gjengitt etter Raastad et al, fra boken «Styrketrening i teori og praksis» (Gyldendal 2010)
Fag og forskning
Ernæringsbehandling er en viktig for eldre pasienter generelt, og mennesker med sarkopeni spesielt.
Underernæring har alltid blitt sett på som et av kardinaltegnene på sarkopeni, og utilsiktet vekttap er ofte brukt som kriterium for frailty. I en studie fra 2000 viste Fox og medarbeidere at etter
hoftebrudd og hoftebruddskirurgi, mistet pasientene 6 prosent av muskelmassen i løpet de første
månedene etter operasjonen. Et år etter operasjonen var tapet av muskelmasse ikke
gjenopprettet, men pasientene hadde økt mengden fett i kroppen (11).
Forskere antar at det skjer en del katabole
prosesser etter operasjonen, og proteintilskudd er vist å redusere dødelighet og komplikasjoner etter hoftebrudd. Også vitamin D vurderes som viktig for omsetning av både muskel- og benmasse, men studiene som er gjennomførte viser ikke alltid overbevisende resultater.
Trening er en veldig virkningsfull behandling ved sarkopeni, og førstevalg for fysioterapeuter. Mange kjenner kanskje til arbeidene til den australske legen Maria Fiatarone Singh. Hun har i flere tiår
gjennomført studier på eldre med styrketrening som intervensjon.
I en av de tidligste studiene (1990) gjennomførte 9 skrøpelige eldre et 8 uker langt høyintensivt styrketreningsprogram. Ved studiens slutt var den gjennomsnittlige endringen i kneekstensjonsstyrke på 174 prosent, og deltakerne økte tverrsnittet i lårmuskulaturen med gjennomsnittlig 9 prosent (12).
Siden er det gjennomført svært mange studier som undersøker styrketrening hos eldre. I en systematisk oversikt fra 2009 (13) fremgikk det at styrketrening med progresjon hadde stor effekt på styrke, men mindre effekt på fysisk funksjon: Deltakerne ble sterkere, men hadde ikke nødvendigvis bedre fysisk
funksjon. Det kan skyldes ulike ting: For eksempel kan deltakerne allerede ha hatt nokså god fysisk funksjon, eller så kan det tenkes at treningen ikke var oppgavespesifikk nok. Øvelser som gjennomføres i sittende krever noe annet enn øvelser som gjennomføres i stående og gående.
I en systematisk oversikt over hvilke treningsformer som var best egnet til å forebygge fall, var moderat til vanskelig balansetrening mye mer egnet enn moderat til tung styrketrening. Vi kan anta at det er
Trening er en veldig virkningsfull behandling ved sarkopeni, og førstevalg for fysioterapeuter.
Fag og forskning
fordi fall ofte oppstår i situasjoner som krever at vi kontrollerer tyngdepunktet over
understøttelsesflaten, på en rask og dynamisk måte.
Mange styrketreningsøvelser inneholder ikke slike elementer. Det er også verdt å merke seg at i studier kan det foregå en betydelig underrapportering av uhell, smerter og plager som oppstår i forbindelse med treningen (14). De fleste klinikere har vel også erfaring med at styrketrening kan være uvant for eldre, samt at det ofte kreves en viss pragmatisme for å få eldre mennesker som er slitne og har vondt til å gjennomføre en treningsøkt.
Oppsummering
Aldring kan arte seg veldig ulikt for ulike mennesker: Noen blir hjelpetrengende som 70- åringer, andre løper på fjellet eller skriver bøker når de er 90. Hvilke faktorer som er med på å
bestemme hvordan aldringsprosessen blir vet vi kanskje ikke så mye om. Sykdom kan påvirke aldringsprosessen, både direkte og iatrogent, som ved legemiddelbivirkninger og
legemiddelinteraksjoner, og gjennom inaktivitet. Et uhell, som et fall eller et hoftebrudd kan være både et tegn på funksjonssvikt og noe som akselerer aldringsprosessen.
Frailty er en ramme som gir en god måte å forstå aldring på, og den kanskje vanligste måten å operasjonalisere frailty på inneholder elementene trøtthet, inaktivitet, utilsiktet vekttap, sakte gange og muskelsvakhet (15). Vi ser at sarkopeni som fenomen kan ha et betydelig overlapp med frailty, men
sarkopeni er mer en-dimensjonalt, og i mange sammenhenger kan det nok være mer
hensiktsmessig å fokusere på de mer kliniske tegnene som lettere lar seg måle: For eksempel håndgrepsstyrke eller sit-to-stand.
Likevel er det viktig å ha i mente at sarkopeni ikke nødvendigvis er «bare» et aldringstegn, det kan være et tegn på underliggende sykdom eller på en
livsførsel med sviktende egenomsorg.
Referanser
1. Rosenberg IH. Epidemiological and methodological problems in determining nutritional status of older persons. Proceedings of a conference. Albuquerque, New Mexico, October 19-21, 1988. American Journal of Clinical Nutrition.
1989;50:1231-3.
2. Clark BC, Manini TM. Sarcopenia =/= dynapenia. J Gerontol A Biol Sci Med Sci.
2008 Aug;63(8):829-34. PubMed PMID: 18772470.
3. Cruz-Jentoft AJ, Baeyens JP, Bauer JM, Boirie Y, Cederholm T, Landi F, et al.
Sarcopenia: European consensus on definition and diagnosis: Report of the European Working Group on Sarcopenia in Older People. Age Ageing. 2010 Jul;
39(4):412-23. PubMed PMID: 20392703. Pubmed Central PMCID: 2886201.
4. Kortebein P, Ferrando A, Lombeida J, Wolfe R, Evans WJ. Effect of 10 days of bed rest on skeletal muscle in healthy older adults. JAMA. 2007 Apr 25;297(16):
1772-4. PubMed PMID: 17456818.
5. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009. 2009.
6. Landi F, Liperoti R, Russo A, Giovannini S, Tosato M, Capoluongo E, et al.
Sarcopenia as a risk factor for falls in elderly individuals: results from the ilSIRENTE study. Clinical nutrition. 2012 Oct;31(5):652-8. PubMed PMID:
22414775.
7. Landi F, Cruz-Jentoft AJ, Liperoti R, Russo A, Giovannini S, Tosato M, et al.
Sarcopenia and mortality risk in frail older persons aged 80 years and older:
results from ilSIRENTE study. Age Ageing. 2013 Mar;42(2):203-9. PubMed PMID:
23321202.
8. Rantanen T, Harris T, Leveille SG, Visser M, Foley D, Masaki K, et al. Muscle strength and body mass index as long-term predictors of mortality in initially healthy men. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2000 Mar;55(3):M168-73. PubMed PMID: 10795731.
9. Rantanen T. Muscle strength, disability and mortality. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 2003 Feb;13(1):3-8. PubMed PMID: 12535311.
10. Rantanen T, Guralnik JM, Ferrucci L, Penninx BW, Leveille S, Sipila S, et al.
Coimpairments as predictors of severe walking disability in older women. J Am Geriatr Soc. 2001 Jan;49(1):21-7. PubMed PMID: 11207838.
11. Fox KM, Magaziner J, Hawkes WG, Yu-Yahiro J, Hebel JR, Zimmerman SI, et al.
Loss of bone density and lean body mass after hip fracture. Osteoporos Int.
2000;11(1):31-5. PubMed PMID: 10663356.
12. Fiatarone MA, Marks EC, Ryan ND, Meredith CN, Lipsitz LA, Evans WJ. High- intensity strength training in nonagenarians. Effects on skeletal muscle. JAMA.
1990 Jun 13;263(22):3029-34. PubMed PMID: 2342214.
13. Liu CJ, Latham NK. Progressive resistance strength training for improving physical function in older adults. The Cochrane database of systematic reviews.
2009 (3):CD002759. PubMed PMID: 19588334.
14. Liu CJ, Latham N. Adverse events reported in progressive resistance strength training trials in older adults: 2 sides of a coin. Arch Phys Med Rehabil. 2010 Sep;91(9):1471-3. PubMed PMID: 20801270.
15. Fried LP, Tangen CM, Walston J, Newman AB, Hirsch C, Gottdiener J, et al.
Frailty in older adults: evidence for a phenotype. J Gerontol A Biol Sci Med Sci.
2001 Mar;56(3):M146-56. PubMed PMID: 11253156. Epub 2001/03/17. eng.
Fag og forskning
Poster som ble vist på European Union Geriatric Medicine Societys konferanse i fjor i Venezia.
Gjengitt med tillatelse fra førsteforfatter Steihaug. Det er så langt det eneste som er "publisert" fra Haraldsplass-studien.
Fag og forskning Fag og forskning
Munnhelse kan ha betydning for den totale helse- og ernæringstilstand, og spesielt hos eldre er det viktig å følge med på de
endringer, sykdommer og problemer som kan oppstå i munnhulen.
Selv om det ikke er så vanlig med et tett samarbeid mellom fysioterapeuter og tannleger, så kan det å ha
kjennskap til hverandres fagområder være nyttig for å avdekke dårlig tannhelse som medvirkende årsak til underernæring, dårlig helse og funksjonsnedsettelse hos eldre.
Dårlig tann- og munnpleie kan være et stort problem for den enkelte, og spesielt for beboere i sykehjem og brukere av hjemmetjenestene som av forskjellige grunner ikke lenger klarer å ivareta seg selv i hverdagen, er det viktig å være oppmerksom på dette. Munnen regnes som et ”privat” område og det kan være vanskelig å tilby eller be om hjelp til
munnstell. Stadig flere eldre har også egne tenner, og ønsker å beholde sine tenner livet ut. Ved økt kunnskap og daglig munnstell, vil sannsynligvis flere
Munnhelse og eldre
Artikkelforfatter
Torben Olsen, tannlege MNTF, daglig leder og eier Valentinlyst tannlegekontor, Trondheim.
www.valentinlysttannlegekontor.no
Fagkronikk
(Illustrasjonsfoto)
Fag og praksis
eldre kunne beholde tennene sine og ha en akseptabel munn-/tannhelse.
Tannleger kan mye om de problemer som kan oppstå i starten av fordøyelsessystemet – munnhulen. Dette er den delen av fordøyelsen hvor maten først går inn og skal tygges og deretter spaltes av munnhulens enzymer, for så å svelges. God munnhelse er dermed viktig for at maten skal komme dit den skal og for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg ernæringen som tilføres.
Norge har som mål at vi skal være et av de tre landene i verden med høyest levealder. For å få en høy levealder er vi blant annet avhengige av at eldre har en god nok ernæring. For å få til dette er vi også
avhengige av at de eldre har en god tannhelse.
På regjeringen.no finner vi blant annet dette om tannhelse og eldre:
• Blant eldre i institusjon og hjemmesykepleie viser landsomfattende undersøkelser at hver sjette har smerter og plager i tennene mens hver tredje har problemer med spising. For noen vil
tannhelseproblemene være av en slik karakter at det kan medføre underernæring og redusert livskvalitet.
Potensialet som ligger i helsefremmende og forebyggende tiltak til disse gruppene er derfor stort. God tannhelse er en forutsetning
tilfredsstillende ernæring hos eldre.
• God tannhelse betyr mye for livskvalitet, omgang med andre mennesker, fødeinntak og taleevne.
Tannhelsen er generelt god i den norske
befolkningen, men tannlidelser er i likhet med øvrige helseproblemer sosialt skjevt fordelt. Spesielt barn og unge og generasjonen som startet med
fluortannkrem på 1970-tallet har god tannhelse.
• Eldre generasjoner har dårligere tannhelse og tannløshet er et betydelig problem, særlig i de eldste aldersgruppene. Tannhelsen hos dagens eldre er
preget av det var begrenset oppfølging og
behandling av tennene under oppveksten. Høyere forekomst av kroniske sykdommer og bruk av medisiner bidrar også til at eldre har dårligere tenner enn yngre. Samtidig viser trenden at stadig flere eldre personer beholder egne tenner livet ut.
En følge av dette er at det over tid blir større behov for å behandle tannsykdommer blant eldre. Mens 55 prosent av eldre i institusjon hadde karies i 1988, hadde hele 72 prosent karies i 2004. På samme måte har omfanget av periodontitt økt.
• Blant voksne er det særlig psykisk
utviklingshemmede og rusavhengige som har større tannhelseproblemer enn resten av befolkingen. Blant barn og unge er kariesskader konsentrert hos en liten gruppe av barna, særlig barn med kroniske sykdommer, barn utsatt for omsorgssvikt og innvandrerbarn. Forklaringen på at
innvandrerbakgrunn har mer karies enn barn med norsk bakgrunn, kan trolig forklares med høyere sukkerforbruk og andre holdninger til tannhelse.”
• Etter dagens lov er pasienter som mottar hjemmetjenester som ikke omfatter pleie, ikke tilgodesett med subsidierte tannhelsetjenester. Ofte er det imidlertid vanskelig å definere hva som skal regnes som hjemmesykepleie. Det kan da være naturlig å stille spørsmål om også tannhelsetjenester for eldre skal ta utgangspunkt i funksjonsnivå direkte eller den institusjonaliseringsgrad som reflekterer funksjonsnivået. For dem som langvarig er havnet på sykehjem, vil funksjonstapet nesten alltid være utvilsomt. Da kan
institusjonaliseringskriteriet i seg selv være fullt dekkende. Men for dem som er under
hjemmesykepleie og hjemmehjelp, kan bildet være mer skiftende. Det er heller ikke gitt at alle som ikke har fått kommunale tjenesteytelser, har mindre funksjonstap av relevans for
tannhelsetjenestetilbudet enn dem som har fått hjemmehjelp-/hjemmesykepleietilbud.
Fag og forskning
• FUTT-prosjektet som bl.a. omfatter eldre med hjemmehjelp (men ikke hjemmesykepleie), viste at tannhelsetilstanden var noe dårligere for denne gruppen enn for gjennomsnitts-befolkningen.
• FUTT-Prosjektet viste at bare innenfor ett år falt en betydelig del av personene ut av gruppen med hjemmehjelp. En stor del av dem ble flyttet over i andre omsorgskategorier der det i dag er gratis tannhelsetjeneste.
Samarbeid
Samarbeid mellom tannhelsetjenesten, institusjoner og hjemmehjelp er svært viktig for å holde tannhelsen og den fysiske formen så god som mulig på eldre
personer.
Fysioterapeuten kan bidra ved å være oppdagere: Ved å ha fokus på og vurdere om nedsatt funksjonsevne, sarkopeni, fall eller nedsatt deltagelse i egen hverdag kan ha sammenheng med dårlig munnhelse og dårlig ernæring.
Her er noen eksempler på symptomer og kliniske funn fysioterapeuten kan se etter:
• Smerter fra tenner/kjeve
• Dårlig tyggeevne
• Manglende tenner
• For stort gebiss.
Utgifter
Den offentlige tannhelsetjenesten gir gratis tannbehandling for eldre langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
For de som faller utenfor denne gruppen, dvs alle andre voksne og eldre, finnes det muligheter for å få dekket deler av behandlingen via private og offentlige tannlegers direkte oppgjørsavtale med HELFO.
Tannlegen vurderer i hvert tilfelle om det er grunnlag for stønad.
Fakta om ernæring
• 20 - 60 % av eldre brukere av kommunens tjenester er underernærte eller i ernæringsmessig risiko
• Underernæring og feilernæring gir økt fare for andre sykdommer, lengre rekonvalesens samt større pleietyngde og økte medisinske kostnader
Kilde: Helsedirektoratet
Fag og forskning
1. Sjelden medisinsk tilstand
-SMT liste oppdateres jevnlig på www.helfo.no
2. Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
-Kreft og store cyster
3. Infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander
-hjerteoperasjon -dialysebehandling
-organtransplantasjon og ved etterfølgende immunsuppressiv behandling
-beinmargstransplantasjon -høydose cellegiftbehandling -stamcellebehandling -høydose cellegiftbehandling -HIV/AIDS
-Kreftpasienter med skjellettmetastaser i forbindelse med behandling med benmodulerende medikamenter -Strålebehandling mot kjevene ved kreftsykdom og ved etablert medikament-assosiert kjeveosteonekrose 4. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve*
-Kirurgisk tannfjerning og annen kirurgisk behandling -Kjeveleddslidelser(TMD)
5. Periodontitt*
- Det ytes stønad til behandling av tannkjøttsykdom - Det ytes stønad til erstatning av tenner som må fjernes pga tannkjøttsykdom og innsetting av bro/implantat/
gebiss)
6. Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/
erosjon
- Mange eldre gnisser i stykker tenner eller sliter med reflux(sure oppstøt) som kan gi syreskader på tenner.
Grave tilfeller gir rett på refusjon på behandling.
7. Hyposalivasjon
- Svært mange eldre har nedsatt spyttproduksjon som igjen lett fører til karies og tannsmerter. Nedsatt spyttproduksjon gir rett til stønad til tannbehandling.
8. Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer
-Kontaktallergi mot gebissmaterialer og tannfyllinger som gir lesjoner i munnslimhinnene gir rett til stønad.
8. Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade
-Fallskader er vanlig blant eldre. Omfattende tannskader pga ulykke dekkes under dette punktet.
9. Sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne -Det ytes stønad til dekning av utgifter til tannbehandling til personer som på undersøkelsestidspunktet har varig somatisk eller psykisk sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne. Stønad gis i de tilfeller sykdommen eller tilstanden har ført til sterkt nedsatt evne til å ivareta sin tannhelse over tid, minimum ett år.
-Eksempelvis framskreden Parkinson og eldre med andre tilstander som ikke klarer å holde tennene rene omfattes av dette punktet.
10. Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven
-Tannløse pasienter som ikke klarer/tåler å bruke gebiss i underkjeven, får dekket to implantater for å få faste tenner under dette punket.
-Det er dokumentert at gebiss i underkjeven som er festet til implantater fører til en radikal økning i
livskvalitet for en gruppe som til nå har lidd i det daglige, selv om det ernæringsmessige blir ivaretatt selv med et gebiss (tannlegetidende.no).
*Punkt 4 og 5 omfattes av reglene for frikort egenandelstak 2.
Refusjon hos tannlege
De 10 mest aktuelle innslagspunktene for eldre for å få refusjon hos private og offentlige tannleger:
Fag og forskning
Drikkevann med relativt høy
konsentrasjon av magnesium beskytter mot hoftebrudd, viser resultater i en studie fra Folkehelseinstituttet.
Det er stor variasjon i kvaliteten på drikkevannet i Norge. Komponenter forskerne i denne studien antok kunne ha noe med utvikling av beinstyrke å gjøre, slik som magnesium og kalsium, viser variasjon fra område til område. Forskerne ville derfor
undersøke om det var en sammenheng mellom konsentrasjonene av magnesium og kalsium i drikkevann og forekomst av hoftebrudd.
Resultatene fra studien viser at magnesium beskyttet mot hoftebrudd for både menn og kvinner.
Forskerne fant ingen uavhengig beskyttende effekt av kalsium.
Berike drikkevann med dolomitt
Resultatene kan trolig bidra til å utvide forståelsen av hvorfor så mange personer i Norge får
hoftebrudd. For å produsere godt drikkevann og unngå korrosjon, tilsetter flere vannverk kalk i vannet. Dette gjør drikkevannet mindre surt, men som et biprodukt blir vannet tilsatt kalsium.
Mer forskning vil gi sikrere resultater Ingen har tidligere undersøkt sammenhengen mellom kalsium/magnesium og hoftebrudd på en slik måte som forskerne i denne studien har gjort.
Resultatene kan begrenses av muligheten for at en komponent i drikkevannet som forskerne ikke har inkludert i sine analyser og som er sterkt knyttet til magnesium, er den underliggende årsaken til hoftebrudd.
– Den beskyttende effekten av magnesium var ikke overraskende, men sammenhengen mellom kalsium og magnesium i drikkevann og hoftebrudd var komplisert og noe uventet. Det trengs derfor mer forskning for å få et sikrere resultat på
sammenhengen mellom drikkevann og hoftebrudd og for å få et bedre bilde av den biologiske
mekanismen som virker i kroppen, sier Cecilie Dahl.
Stort folkehelseproblem
Hoftebrudd er et stort folkehelseproblem i Norge.
Vi ligger faktisk på verdenstoppen i slike brudd.
Magnesium kan beskytte mot hoftebrudd
Folkehelseinstituttet:
(Illustrasjonsfoto)
Fag og forskning
Hvert år får om lag 9000 personer i Norge
hoftebrudd med store konsekvenser for de berørte og for samfunnet. Mange risikofaktorer for lidelsen er kjent, slik som røyking, høyde og vekt, fysisk aktivitet og kosthold, inkludert inntak av vitamin D.
Men disse faktorene forklarer bare en beskjeden del av det vi kaller risiko for hoftebrudd. Flere studier har også vist at det er relativt store variasjoner i forekomst av hoftebrudd mellom regioner i Norge.
Om studien
Det er to grunner til at dette prosjektet er unikt:
Forskere ved Folkehelseinstituttet har laget et register over alle hoftebrudd i Norge og et kart som viser utstrekningen av de ulike vannverkene i
Norge. Dette har gjort det mulig å finne ut hvilket vannverk alle adresser i Norge mest sannsynlig er knyttet til. Forskerne brukte geografiske
informasjonssystemer til å gjøre denne jobben.
Forskerne sammenstilte data fra tre kilder: Et tidligere prosjekt om drikkevann i Norge
(Spormetallprosjektet), Folkeregisteret, der de fikk med personer i Norge fra 1994 fram til år 2000 og registeret over hoftebrudd i Norge. Disse
datakildene ble koblet sammen for å lage en sammenstilling av brudd i områder med de høyeste og laveste områdene med kalsium og magnesium.
Forskerne fulgte om lag 700 000 menn og kvinner i sju år og registrerte om lag 5500 hoftebrudd blant menn og 13 600 hoftebrudd blant kvinner i denne perioden. Studien ble gjort i samarbeid med Universitetene i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo. Den ble finansiert av Norges Forskningsråd.
Referanse
Dahl, C., A. J. Sogaard, G. S. Tell, T. P. Flaten, D.
Hongve, T. K. Omsland, K. Holvik, H. E. Meyer and G.
Aamodt (2013). "Nationwide data on municipal drinking water and hip fracture: Could calcium and magnesium be protective? A NOREPOS study."
Bone 57(1): 84-91.
Artikkelen er hentet fra Folkehelseinstituttet sine nettsider fhi.no (http://www.fhi.no/artikler/?id=109082), men er redigert for Geriatrix den 19.06.14 av Siri Haugsnes, seniorrådgiver ved
kommunikasjonsavdelingen, Folkehelseinstituttet. . Først publisert på fhi.no den 10.04.2014
Informasjon fra Folkehelseinstituttet 24.03.2014:
Magnesium i drikkevann – ingen nye råd fra Folkehelseinstituttet
Omtaler i media av forskning om magnesium i drikkevann har gitt inntrykk av at Folkehelseinstituttet anbefaler endringer i
vannbehandlingen for å redusere eller hindre hoftebrudd. Det er grunn til å understreke at dette ikke er tilfelle.
Den aktuelle undersøkelsen er en epidemiologisk studie hvor man ser på statistiske sammenhenger mellom magnesium i drikkevann og
hoftebrudd. Undersøkelsen er en del av et større forskningsprosjekt.
Bakgrunnen for instituttets fokus på beinskjørhet er at hoftebrudd er et stort folkehelseproblem i Norge. I publiseringen av forskningsresultatene på våre nettsider den 10.02.14, heter det at «det kan tenkes at det å berike drikkevann med magnesium kan redusere antall hoftebrudd i Norge». I andre medier er det antydet at bruk av dolomitt i stedet for eller i tillegg til kalk i behandlingen av drikkevann ville kunne hindre mange hundre hoftebrudd årlig.
Folkehelseinstituttet har fått henvendelser fra publikum og flere vannverksansvarlige om hvordan de bør forholde seg til dette.
Råd og anbefalinger blir aldri gitt på grunnlag av en enkeltstudie, men baserer seg på en helhetlig vurdering av all tilgjengelig informasjon, der også pasientstudier og eksperimentelle studier er vesentlige. Resultater fra en enkelt studie gir derfor ikke grunnlag for å komme med anbefalinger. Det er heller ikke tradisjon i Norge for å gi anbefalinger om tilsetning av stoffer til drikkevann som skal bedre folks helse.
Generelt vil Folkehelseinstituttets anbefalinger på drikkevannsområdet bli formidlet via Mattilsynet som myndighet.
Fag og forskning
Eldre med lave nivåer av vitamin D i blodet hadde høyere risiko for å få et hoftebrudd enn eldre med tilsvarende høye nivåer, viser resultater i en studie fra Folkehelseinstituttet.
– Vær oppmerksom på vitamin D, spesielt i den mørke årstiden, fordi det er få kilder i kosten, sier forsker Kristin Holvik.
Om artikkelen: Publisert den 26.11.2013 på Folkehelseinstituttets nettside, www.fhi.no.
Folkehelseinstituttets kilde: Holvik K, Ahmed LA, Forsmo S, Gjesdal CG, Grimnes G, Samuelsen SO, Schei B, Blomhoff R, Tell GS, Meyer HE: Low serum levels of 25-hydroxyvitamin D predict hip fracture in the elderly: A NOREPOS study. J Clin Endocrinol Metab 2013; 98: 3341-50
Vitamin D-mangel øker risikoen for beinbrudd hos eldre
Folkehelseinstituttet:
(Illustrasjonsfoto)