Erstatning etter
klimabetinget skade
Fagmøte for landbrukskontorene i Østfold
12.4.2016
Agenda
≡
Nytt og aktuelt≡
Landbruksdirektoratets kontroll≡
Om systemet≡
Kommunens oppgaver≡
Eksempler til diskusjon…..lunsj innimellom
Sats- og
beregningsforskriften 15.09.2015 nr 1054
Rundskriv 2015/39 Erstatningsforskriften
17.01.2012 nr 56
Nytt i regelverk etc
≡
Erstatning for tap av bifolk og tilskudd til vinterskadet eng er avviklet≡
RS gir anbefalinger for Fylkesmannens skjønnsutøvelse● Beregning av erstatning ved avlingssvikt i frukt og bær
● Beregningsregler for sparte høstekostnader
● Presisering av bruk av totalsalg-metoden
● Skjønnsmessig fastsetting av gjennomsnittsavling
● Fordeling av skadeårets leveranser mellom konsum og industri
● Beregning av grovfôrlager og grovfôropptak i skadeåret er tydeliggjort
≡
Saksgang ved klage og disp.søknad tydeligere beskrevetGrovfôr
≡
Krav til feltkontroll som for andre vekster≡
Skadeårets avling skal sammenlignes opp mot normavling.≡
Norm - Østfold≡
Økologisk areal – 25% reduksjon i normavling.≡
Oppmåling av grovfôrlager så nærme innsett av dyr som mulig.● Kommunen skal bistå ved oppmåling
● Fratrekk for dokumentert overlagret fôr
● ELF regner ut mengde på bakgrunn av størrelse og antall på lager
≡
Korriger for fôropptak på utmarksbeite ved å justere fôrdagerGrovfôr
≡
Krav til feltkontroll som for andre vekster≡
Skadeårets avling skal sammenlignes opp mot normavling.≡
Norm - Østfold≡
Økologisk areal – 25% reduksjon i normavling.≡
Oppmåling av grovfôrlager så nærme innsett av dyr som mulig.● Kommunen skal bistå ved oppmåling
● Fratrekk for dokumentert overlagret fôr
● ELF regner ut mengde på bakgrunn av størrelse og antall på lager
≡
Korriger for fôropptak på utmarksbeite ved å justere fôrdagerLandbruksdirektoratets kontroll
≡
Ldir kontrollerte praksis hos 16 embeter våren 2015≡
Melding uten ugrunnet opphold overholdes ikke.● Må gis mens avling er på rot
● Må gis uten ugrunnet opphold
≡
Sen kontrolldato eller kontroll før melding er gitt● Kontroll etter høsting er normalt vanskelig å få noe ut av
● Kommunen skal kontrollere minst 10% av foretak som har gitt melding
≡
Sparte høstekostnader – ikke enhetlig beregningsmetode og ofte ikke omtalt i kommunens vurderingforts.
≡
Vurdering av skadeårsak mangler ofte / er ofte mangelfull● Gjelder både søkers opplysninger og kommunens vurdering
Systemet
≡
Kommunen skal ha en journal med dato for melding og om kontroll er utført≡
Kommunen gjennomfører stedlig kontroll i minst 10% av innmeldte tilfeller≡
Søker laster opp vedlegg≡
Kommunen må arkivere dokumentasjon og vedlegg≡
Kommunen kontroller søknadens opplysninger opp mot dokumentasjon≡
Kommunen kontrollerer at søker har rett til produksjonstilskuddSystemet forts.
≡
Kommunen undersøker om forhåndsutfylte opplysninger er korrigert av søker og bekrefter eventuelle endringer ved hjelp av dokumentasjon≡
Kommunen skal kontrollere tilfeller der det ikke lar seg høste for å ta stilling til om søker kan gis rett til erstatning selv om arealet ikke er høstet≡
Kommunen lager en vurdering/uttalelse til søknadenHva skal inngå i kommunens vurdering
≡
Beskrivelse og vurdering av skadeårsak≡
I tilfeller der det er flere årsaker, %-vis fordeling på klima/andre årsaker≡
Kommentar på om meldefrist er overholdt≡
Vurdering av om tapsbegrensningsplikten er overholdtVokt Dem for knotten!
Eksempler og diskusjon
Eksempel 1
Melding om skade gitt 23/8
Rundskrivet
≡
Se side 5 punkt 1.2 og side 6 punkt 1.2.4Vår vurdering var:
Eksempel 2 - oljefrø
Melding om skade gitt 20.8
Vår vurdering var:
Hensikten med meldeplikten er at forvaltningen skal ha mulighet til å kontrollere forholdene så tidlig som mulig. Dette er viktig for å kunne avgjøre om hele avlingssvikten skyldes klimatiske
forhold.
Skadeårsaken oppgis å være dårlig spiring og kulde, og at
ugresset fikk overtaket på plantene. Dårlig spiring i oljefrø kan ha mange årsaker, ikke bare klimatiske. Det kan også være flere medvirkende årsaker til hvorfor ugresset får overtaket i en åker.
Etter Fylkesmannens mening demonstrerer denne saken hvorfor det i regelverket er satt vilkår om at det skal gis melding uten ugrunnet opphold.
Forts neste side
Du har også vært i kontakt med Landbruksrådgivningen, som anbefalte å ikke så om. Kommunen har i sine merknader opplyst at Landbruksrådgivningen var på befaring 5. og 8. juni. Derfor mener Fylkesmannen at du har vært klar over at skade kan ha oppstått på et tidlig stadium, men du har på tross av dette ikke gitt melding til kommunen om at skade kan ha oppstått før 20.8.2015.
Når skaden oppgis å ha oppstått i vekstsesongens start, og du allikevel ikke har gitt melding om dette før 20.8.2015, mener Fylkesmannen at melding ikke er gitt uten ugrunnet opphold.
Vilkåret i forskriftens §2 punkt 4 er ikke oppfylt, og søknaden skal derfor avvises.
Eksempel 3
≡
Skadebeskrivelse:«Regn»
Eksempel 4
≡
Skadebeskrivelse:«Etter at jeg hadde høstet halvparten, så jeg at det ikke ville lønne seg å høste resten.»
Eksempel 5
≡
Skadebeskrivelse:«Skadeårsak mye regn og flom! En del av mitt kornareal er
veldig utsatt for flom. Det er bare i unntaksår at det ikke er flom på jordene. Dette fører til at gjennomsnittlig avling blir
redusert.»
Eksempel 6
≡
Skadebeskrivelse:«BYGG: Stedvis normal avling, men pga høy vannstand og flom i elva, ble nærmere 10% av arealet ikke høstet. Mye av dette arealet hadde også avsluttet veksten, dvs druknet.
HØSTHVETE: Svak overvintring og tett jordstruktur resulterte i et tynt og dårlig plantedekke. Normalt ville plantedekket i år vært godt nok for å kunne gi bedre avling enn vårkornet. Men vår og forsommer ble for dårlig for normal utvikling. I tillegg stoppet mating og utvikling av kornet opp og det resulterte i dårlig kvalitet og en dårlig hektolitervekt.
ERTER: Mistrivdes i det våte været. Selv om åkeren så grei ut tidlig i sesongen, ble det ei svak avling pga våt og vanskelig innhøsting. I tillegg betydelig angrep av ertevikler.
»
Vel hjem
…og la oss håpe vi ikke får bruk for dette med det første…
