Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd.
Omsorgsplankonferansen i Telemark 2015
INNSIKTER FRA NORSKE KOMMUNER
Behov og mangler i forhold til å drive innovasjonsprosesser
08.04.2015 2
Arbeidet med tjenesteinnovasjon er basert på innsiktsarbeid
Innsikt i menneskers
tjenesteopplevelse Innsikt i ansattes opplevelse av arbeidshverdagen
Innsikt i hvordan kommuner
jobber med tjenesteinnovasjon
Beskrivelse
Ingen pasienter har helt like behov, selv om de har samme sykdom eller skade.
En rullestolbruker opplever å bli satt i bås da kommunen antar han trenger helsehjelp. Han blir ikke sett på som en person som kan bidra inn i
samfunnet. Han føler at helse- og omsorgstjenester som tilbys sykeliggjør ham.
Tjenestene er laget for alle, men er ikke tilpasset den enkelte – eksempel fra helse
Livet skjer på tvers, mens tjenestene går vertikalt.
– Ansatt i KS
Støtte burde handler mer om likestilling. Jeg er ikke syk, jeg bruker bare kjørestol. Jeg trenger en assistent med bar-erfaring - ikke helseutdanning.
- Innbygger, lam etter ulykke, gründer og bareier.
Behov
Tjenester som er tilpasset MINE individuelle behov.
Mestre egen hverdag.
Beskrivelse
Kommuner har ikke en kultur for å prøve og feile. Det er en redsel for å trå feil i lovverket, og konsekvensene det kan medføre.
Byråkratiets rolle er blant annet å redusere risiko. I eksempelvis
helsevesenet kan feil bety dødsfall, og dermed kan ikke handlingsrommet være ubegrenset.
Kommunenes nullfeilskultur hemmer nytenkning
Der er en redsel for å feile og krav om raske resultater.
Vi har en kortsiktig horisont pga. fokus på drift.
– Ansatt i norsk kommune
Vi må finne den riktig balansen mellom skikkeligheten og uskikkeligheten som innovasjon krever.
- Leder, KS
Noen prosjekter skal gå i grøfta. De skal også få kake.
- Programleder, Hdir
Behov
Tydelig handlingsrom og klarhet rundt barrierer.
Frihet til å feile. Modige
ledere.
Daglig drift prioriteres fremfor fokus på innovasjon
Beskrivelse
Daglig drift prioriteres foran innovasjon.
Ressurser frikjøpes sjelden for
gjennomføring av innovasjonsprosesser, og det blir noe som gjennomføres på siden av alt det andre.
Gjennomføring av innovasjon er avhengig av ildsjeler uten støtteapparat.
Dette fører til at ansatte opplever et snevert handlingsrom under gjennomføring av innovasjonsprosesser.
Manglende ressurser og nok tid gjør det utfordrende å gjennomføre grundig arbeid.
Innovasjoner stopper derfor ofte opp i tidlig fase.
Det er forskjell på å organisere i drift, og innovasjon.
– Leder i norsk kommune
Skal vi ta ut gevinster, må vi investere litt i tid.
– Ansatt
Ildsjelene er travle, de dras ofte mellom for mange initiativer
- Prosjektleder
Behov
Forankring blant ledere
om hva innovasjon er, og
hva som kreves for å
gjennomføre gode
innovasjonsprosesser.
Kommuner ønsker mer kunnskapsdeling og felles begrepsapparat
Beskrivelse
Kommunene ønsker mer deling, og ser at flere burde stjele hverandres ideer og løsninger. Det etterlyses bedre plattformer for kunnskapsdeling. Noen ledere mener at sterkt kommunal selvstyre gjør at «alle»
ønsker å finne sine egne løsninger.
Mange nevner at det hersker
begrepsforvirring på tvers av kommunal sektor knyttet til innovasjon og
velferdsteknologi.
.
Det handler om å stjele – dele historiene er viktig
– Leder innen helse og omsorg
Vi burde hatt en pris for den kommunen som er best til å stjele andres ideer
– Ansatt
Behov
Mer deling på tvers, egnede fora og løsninger for deling, felles begreper som fundament for deling.
Kommuner føler at lovverket står til hinder for innovasjon
Beskrivelse:
Ansatte, ledere og lokalpolitikere oppgir at de ofte opplever at lovverk og krav står til hinder for innovasjon.
Dette fører til at man blir redd for å gjøre feil. Krav til dokumentasjon og
rapportering anses som svært arbeidskrevende, og gjør at enkelte kommuner vegrer seg for å ta del i prosjekter med statlige tilskudd.
.
Vi mottar kravpålegg uten skjønn. Lover blir laget før noen har prøvd ut hva de egentlig betyr i praksis. Vi detaljstyres.
- Kommunalsjef
Vi vet at vi må gjøre radikal innovasjon for å få det til å gå rundt i denne
kommunen i fremtiden, men lovverket hindrer oss.
- Ordfører
Behov
Behov for større
handlingsrom, og mindre detaljstyring. Behov for mindre krav til
dokumentasjon og rapportering.
Det jobbes ikke systematisk med gevinster
Beskrivelse:
Det er en stor bevissthet rundt både kvalitative og kvantitative gevinster.
«Alle» ønsker å jobbe bedre med gevinstrealisering, men «ingen» vet hvordan de skal komme i gang.
Det er ønske om enkle verktøy for å identifisere gevinster, etablere tydelige måleparametere, og følge opp og realisere gevinster i etterkant.
Ledere ønsker mindre «synsing», mer faktabasert beslutningstaking og fokus på resultater.
.
Vi må slutte med denne synsologien.
- Leder
Vi må bli tøffere til å ta ut gevinsten.
- Leder
Ingen blir målt på innovasjonsresultater.
- Ansatt
Lederne i kommunen forventer gevinst
inneværende år. Det er ofte litt vanskelig.
- Prosjektleder
Behov
Praktisk kompetanse innen gevinst-realisering. Mer faktabasert
beslutningstaking.
Hva trenger kommunene?
Kunnskap om hvordan gjennomføre innovasjon fra før ideer oppstår til overgang til drift og ny praksis
Samarbeid og deling av innsikt, ideer og erfaringer
Handlingsrom og mulighet til å prøve og feile
Finansiering av kompetanser og prosjekter som kan utnyttes på tvers
!
KOMMUNALT KOMPETANSE- OG INNOVASJONSTILSKUDD
Presentasjon av regelverket
08.04.2015 11
MÅL FOR ORDNINGEN
Stimulere kommunene til kompetanseutvikling og innovasjon for å møte fremtidens utfordringer på helse og omsorgsfeltet med
bærekraftige og gode tiltak og tjenester.
Delmål:
• sterkere brukerinnflytelse og bedre samspill med pårørende, frivillige og lokalsamfunnet
• forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester og bidra til at brukerne opprettholder eller gjenvinner sin
funksjonsevne og selvstendighet
• styrket lederkompetanse, større faglig bredde, tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning
• etisk refleksjon og kunnskapsbasert praksis
08.04.2015 12
TILTAKENE SKAL KOMME SLUTTBRUKER TIL GODE
Primærmålgruppe er brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og deres pårørende.
Sekundærmålgruppe er ledere, ansatte og personer som kan rekrutteres til å jobbe i helse- og omsorgstjenesten.
08.04.2015 13
TILSKUDDET PRIORITERER MIDLER TIL
• Opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• Grunn-, etter og videreutdanning
• Utvikling av nye tiltak og metoder som bidrar til større grad av – forebygging, tidlig innsats og egenmestring
– habilitering og rehabilitering – velferdsteknologiske løsninger
– samspill med pårørende og frivillige
– fysisk, sosial og kulturell aktivitet og deltakelse
08.04.2015 14
GENERELLE TILDELINGSKRITERIER
Kommunens beskrivelse av:
• hvilke behov og utfordringer som ligger til grunn for søknaden
• hva som ønskes oppnådd, herunder beskrivelse av mål og målgrupper for tiltaket
• hvordan tiltaket er organisert, herunder samarbeid og samarbeidspartnere
• hvilke konkrete gevinster/effekter tiltaket forventes å gi, og hvilken betydning det kan få for omlegging av praksis
• hvordan tiltaket er forankret hos ansvarlig leder med budsjettansvar i kommunen.
08.04.2015 15
SÆRSKILT FOR INNOVASJONSPROSJEKTER
• hvordan brukermedvirkning og bruker- og pårørendeperspektivet er ivaretatt.
• hvordan tiltaket kan implementeres i ordinær drift, herunder hvordan det er sikret både faglig og administrativ forankring.
• beskrivelse av metoden(e) som benyttes i innovasjonsarbeidet.
• i hvor stor grad prosjektets metoder, tiltak eller innfallsvinkler er nyskapende og om den kunnskapen som oppnås er
relevant og anvendelig for andre kommuner.
• plan og opplegg for evaluering og dokumentasjon av resultater.
08.04.2015 16
1. Søke tilskudd til utviklingsprosjektet gjennom Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd.
2. Søke forprosjektmidler gjennom Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd med mål om å søke OFU hovedprosjekt gjennom Innovasjon Norge. OFU har egne kriterier.
Tiltak som har innovasjonsfellesskap med næringsliv og/eller utdannings- og forskningsinstitusjoner skal gis et fortrinn.
Det legges som hovedregel til grunn en kommunal egenandel.
Gjelder ikke BPA.
17
TO MULIGE SØKNADSLØP
FOR INNOVASJONSPROSJEKTER
Tiltak som har innovasjonsfellesskap med næringsliv (og/eller utdannings- og forskningsinstitusjoner) skal gis et fortrinn.
Forprosjekt: FM
Hovedprosjekt: Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt
18
PILOT 2015: KOBLING TIL OFU-ORDNINGEN
• Prosjektet tar utgangspunkt i en behovsanalyse
• Planer om/potensiale til innovasjonsfellesskap med næringslivet
• Fremtidig løsning antas å ha et spredningspotensiale
• Implementering/iverksetting er sannsynliggjort
19
KRITERIER FOR Å BLI VURDERT FOR OFU
TILSKUDDET SKAL SES I SAMMENHENG MED:
• Skjønnstilskuddet fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet. Forvaltes av fylkesmannen.
• Kompetansetiltak innen psykisk helse – og rusarbeid, kap 765 post 61
• Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)
08.04.2015 20
TIPS TIL FAGRESSURSER OG
POTENSIELLE FINANSIERINGSMULIGHETER
INNOMED
08.04.2015 22
DESIGNDREVET INNOVASJONSPROGRAM
08.04.2015 23
DIP, KRITERIER
08.04.2015 24
KILDER TIL KUNNSKAP
DIFI
http://www.difi.no/veiledning/innovasjon-i-offentlig-sektor
KS INNOVASJON
• N3 – Nytt, Nyttig, Nyttiggjort
• SLIK – Systematisk ledelse av innovasjon i kommunene
• Veikart for velferdsteknologi
http://www.ks.no/tema/innovasjon-og-forskning1/innovasjon/
Nasjonalt program for leverandørutvikling http://leverandorutvikling.no/
08.04.2015 25
NESTA, FAGRAPPORTER OG VEILEDERE
08.04.2015 26
UTENLANDSKE FAGRESSURSER
DANMARK MindLab
http://mind-lab.dk/
Center for offentlig innovation
http://coi.dk/
Senter for samarbeidsdrevet innovation
http://rucforsk.ruc.dk/site/da/organisations/demokratisk-netvaerksstyring(401605d8-16a6-4ab1- 8e21-8469e96982fa).html
ENGLAND NESTA
http://www.nesta.org.uk/
Young Foundation
http://youngfoundation.org/
08.04.2015 27
SAMSKAPING I MELLOMROMMENE
08.04.2015 28