Kulturminner i en verden i endring
Bakkenteigen, 8. nov 2012
Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL
Riksantikvaren.
Et eller annet sted…
Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker
Spirit of Place in Spirit of
the spirit of time
Å være og å bli
Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner:
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
Det er kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.
12. november 2012
Navn på
foredragsholder
Side 5
Offentlige målsettinger:
”Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som
grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser.” (St.prp.nr 1)
Leve med kulturminner – St.meld.16:
Kulturarven er en økonomisk, politisk, kulturell, miljømessig og romlig ressurs.
Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet
Entry into force 01.06.2011, see text at;
http://conventions.coe.int/Treaty/EN/Treaties/Html/199.htm
Hvorfor bevare kulturminner og
kulturmiljøer
•”Hvis en ikke har historien med seg, har en utviklingen mot seg”
•Ressurs for god samfunnsutvikling
•Kulturminnevern er bærekraftig -
viderefører verdier og ressurser til kommende generasjoner
Kunnskap Opplevelse Bruk
Kunnskap
Opplevelse
Bruk
Illustrasjon: Broen av Jan Soucek, Praha
En plan som heldigvis ikke ble gjennomført
Trafikkanalysen for Oslo 1965
Illustrasjon: M. Chagall
Anne Sofie Ophrim
Anne Sofie Ophrim
Andel av befolkningen i eller utenfor byer / tettsteder
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
1835 1855 1875 1900 1920 1946 1960 1980 2001 2009
Prosent Befolkningen i tettsteder
Befolkningen utenfor tettsteder
Kilde SSB, 2010
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0
1875 1900 1930 1946 1980 2007
Primær Sekundær Tertiær
Tor Selstad. Høgskolen i Lillehammer
Historiske samfunnsendringer
Illustrasjoner fra Oljemuseet i Stavanger
Stavanger
Byanalyse for Tønsberg, 2003 v/
Kristiansen og Bernhardt Arkitekter
Bryggen i Tønsberg – eksempel på
vellykket verdiskaping på historisk grunn
Framtidens byer
• Lavest mulig klimagassutslipp
• Lavest mulig energiforbruk
• Bygningsmiljøenes kulturhistoriske verdier og
målet om klimanøytrale og levedyktige byer
skal sees samlet
Kraftig byvekst i pressområder
• Rask utvikling – komplekse saker
• Utbyggerstyrt - begrenset fokus
• Prosjekter som tar fra byen uten å gi noe igjen
• Manglende helhetssyn
• Demokratisk underskudd
Planlegging?
- Tilrettelegge Begrense
- Eiendomsrett og marked offentlig styring
- Demokrati og medvirkning effektiv planlegging
- PBL: Planlegge så lite som mulig, men så
mye som nødvendig
Marked
Politikk
Sviktende
planberedskap God planberedskap Pådriverpolitikk
Høy aktivitet i
markedet Opplevelse av å være i etter-
kant
Kommunen responderer godt på
markeds- initiativ
Kommunen samarbeider med markedet om utvikling
Lav aktivitet i
markedet Stillstand- uavklarte potensial
Avventende,
passive planer Kommunen tar initiativ for å vekke
markedets interesse
Fra «Utfordringer for norsk
planlegging», kap 9, Berit Nordahl
The necessity of friction
..by blocking or delaying the easy solution,friction makes for a richer, more varied world
« By- og Riksantikvaren er i dag en av de viktigste aktørene i å opprettholde interessante byer.»
Erling Dokk Holm i Dagens Næringsliv, 26.11.2011
Kulturminner og kulturmiljøer gjør at en må
tenke seg om og kan skape mangfoldige byer hvor fortid og framtid er tilstede samtidig;
Vern er en form for (by)utvikling
Bedre kulturminneforvaltning:
Bedre planer
• Kommunen er en sentral kulturminneforvalter gjennom plan og byggesaker
• Kulturminner skal være premiss, men også ressurs i planlegginga
• Politisk interesse er avgjørende: Politikere er
ikke konfliktsky – men løsningsorientert.
Karl Johan
Forslag til
etablering av
«Festnings- avenyen»
i
Kongsvinger
Dialog gir
resultater
Christiania Torg, Oslo
Tønsberg Bibliotek v/
Lunde og Løvseth Arkitekter
Møllebyen Moss
Vulcanområdet, Oslo.
Aspelin Ramm gruppen og LPO arkitekter
Byen som møteplass og handelssentrum –
næring i verneverdige byområder
• Tidlig og tydelig
• NB!-registeret innebærer ikke formelt vern – men utgangspunkt for dialog
• Områdene har
nasjonal interesse
• 230 områder i 75 byer og tettsteder er kartfestet
NB!-registeret
2007
1950
1900
1800
DIVE – kulturhistorisk stedsanalyse
Kartlegging av stedets/landskapets historiske utvikling
Handlingsrom / Strategier
• Vern; hva og hvorfor?
• Tålegrenser
• Muligheter; hvordan?
• Transformasjon
Fotos: Dag A. Reinar og Harald Ibenholt