Kompetansebehov i kommunen

Kompetansebehov i kommunen

Marit Kirkevold,

Avdelingsleder og professor Avdeling for sykepleievitenskap

3

Case: Den syke gamle

Arne er en 86 år gammel mann som nylig ble lagt inn på korttidsavdelingen på et bo- og servicesenter. Han har over lengre tid slitt med sviktende

hjertefunksjon og hjerteflimmer, og er blitt medisinert (med Metoprolol og

Atacand). I tillegg står han på det blodfortynnende medikamentet Marevan. Ved innleggelsen er Arne slapp og trett. De siste par ukene har han blitt tiltagende avkreftet, og orker nå ikke å stå opp. Han har dårlig matlyst og spiser dårlig.

Men han har likevel gått opp 3,5 kg den siste måneden. Kona er bekymret og fortvilet over situasjonen, og hjemmesykepleien sier at de ikke får lov til å stelle ham fordi han ikke orker.

Heggen og Kirkevold (2017). Basert på erfaringer som er gjengitt av en av AGS-studentene våre ved UiO (gjengitt med tillatelse)

4

Case: Den syke gamle (forts.)

Ved innkomst gjør AGS en helsekartlegging av pasienten og nedtegner vitale tegn som innebærer at hun sjekker blodtrykk, puls, respirasjon, temperatur og vekt. Hun sjekker bena til pasienten for å se etter hevelse og finner det. Hun sørger for at det tas en blodprøve for om mulig å avdekke infeksjoner. Hun gjør en oppsummerende vurdering, som også er utgangspunkt for å kontakte tilsynslegen. Tilsynslegen vurderer pasienten en halvtime senere og igangsetter vanndrivende behandling (med diuretika) etter samråd med sykepleier. Tilsynslegen gir ikke informasjon om hvordan pasienten skal følges opp.

5

Case: Den syke gamle (forts.)

AGS-en følger opp pasienten og veileder personalet til monitorering og oppfølging av den videre behandlingen (BT, puls, respirasjonsfrekvens, vekt hver annen dag, laboratorieprøver m.m.). Etter få dager er pasienten oppe igjen, og i løpet av de neste ukene kommer Arne seg betydelig. Behandlingen har hatt en positiv effekt og han har kvittet seg med mye «overflødig væske og mange kilo».

Hvilken kompetanse er på spill i casen om Arne?

• Observasjonskompetanse

• Vurderingskompetanse

• Kommunikasjonskompetanse

• Samhandlingskompetanse

• Egeninnsikt i faglig kompetanse

6

Hvilken kompetanse er på i casen om Arne?

• Observasjonskompetanse

• Vurderingskompetanse

• Kommunikasjonskompetanse

• Samhandlingskompetanse

• Egeninnsikt i faglig kompetanse

• Faglig lederkompetanse

• Veiledningskompetanse

• Forhandlingskompetanse? ⁷

Kompetanse – ulike tradisjoner

Jonsson 2015)

1. Kompetanse som tilfredsstillende adferd

(«competency» og «competencies»)

2. Kompetanse som kognitive, affektive og psykomotoriske ferdigheter

– Det som gjør utøveren i stand til å handle kompetent

3. Kompetanse som kunnskaper, holdninger og ferdigheter i en spesifikk kontekst

8

Kompetanseutvikling – Østre Agder *

• Samarbeidsprosjekt 8 kommuner i Østre Agder

• Utvikling av TILT (Tidlig Identifisering av Livstruende tilstander)

– Kartlegging av pasienter i hjemmetjenesten for å unngå forverring av tilstand og funksjonstap

* Kvalitetsutviklings- og offentlig PhD prosjekt. Stipendiat Kristin Jeppestøl. 9

Kompetanse

• «a contextual, multifaceted, complex concept, which consists of both actual performance and capability.

• Competence is, for analytical purposes, divided into knowledge, skills and personal attributes. These

attributes do not in themselves or alone constitute competence; rather competence can be inferred from them.

• Hence, competence is larger than sum of the attributes (knowledge, skills and personal

attributes)»

¹⁰

Profesjonskunnskapens elementære former

• Ulike praktiske kunnskapsformer som «know how», ferdighetskunnskap, taus kunnskap og fronesis

utgjør profesjonskunnskapens elementære former.

• Profesjonskunnskap kan sies å være en integrasjon av heterogene praktiske og teoretiske

kunnskapsformer på et handlingsnivå.

• Profesjonskunnskap = praktiske synteser som

kommer til uttrykk i profesjonsutøverens handlinger

11

Omsorgsforløp for eldre

Uavhengig Hoved- støttefase

Opptrappings fase

Institusjons- fase

Død

(Romøren 2001)

A B C D E F

Omsorgsforløp for eldre

Uavhengig Hoved- støttefase

Opptrappings fase

Institusjons- fase

Død

(Romøren 2001)

A B C D E F

Sykehus

11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 14

PATH (Patient Trajectory for Home-dwelling elders)

Purpose: Improve transitional care & follow-up to reduce need for institutionalization (Røsstad et al. 2015)

11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 15

PATH (Patient Trajectory for Home-dwelling elders)

Purpose: Improve transitional care & follow-up to reduce need for institutionalization (Røsstad et al. 2015)

Hvor er pasienten og familien i dette bildet?

16

Eksempler på domener Eksempler

Helsefremming og sykdomsforebygging Generell kunnskap om aldring Normale aldersrelaterte endringer

Behandling Vanlige tilstander blant eldre,

funksjonstap

Palliativ omsorg Smertebehandling, End-of-life care System kunnskap Hva man skal rapportere og til hvem Etikk og regulering Pasientrettigheter, pasientsikkerhet Vurdering og initiere handling Tidlig gjenkjenning av endringer i pas.

helsetilstand

Dekke grunnleggende behov Tilfredsstillende hjelp med munnhygiene Kommunikasjon og dokumentasjon Muntlig og skriftlig forståelse av norsk Ansvar og handling Kjenne eget ansvar, prioritere

Samarbeid Delta i teamarbeid

Holdninger til gamle mennesker Høflig oppførsel, respekt for eldre

Kompetanse i helsehjelp til eldre

(Bing-Jonsson 2015)

• «Helsevesenet er fullt av flinke, varme folk og hender. Men helsevesenet er mer enn folk.

Det er organisasjoner, journaler,

datasystemer, kommunikasjon og sikkerhet.»

(Aftenposten 12.112018 Joachim Lund)

17

18

• «Helsevesenet er fullt av flinke, varme folk og hender. Men helsevesenet er mer enn folk.

Det er organisasjoner, journaler,

datasystemer, kommunikasjon og sikkerhet.»

(Aftenposten 12.112018 Joachim Lund)

• «Er det ett fellestrekk ved havarerte offentlige [IKT-anskaffelser], er det nettopp uklar

ledelse og svak bestillerkompetanse»

19

Lederkompetanse

20

Kompetanseløft 2020 – strategier (Hdir)

1. Sikre god rekruttering og stabil bemanning

2. Sikre at grunn- og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset tjenestenes

behov

3. Øke kompetansen hos de ansatte med mål om å styrke forskning, innovasjon og

kunnskapsbasert praksis

21

Kompetanseløft 2020 – strategier (2) (Hdir)

4. Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon

5. Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning

6. Bidra til bedre lederskap gjennom målrettet satsing på økt kompetanse for ledere

22

Kompetansebehov i kommunene

• Riktig kompetanse på alle nivå i organisasjonen

• Forsterket klinisk kompetanse for å møte nye forventninger og krav

• Faglig lederkompetanse mangler – «missed opportunity»

• Strategisk ledelse for å få «alle flinke mennesker» til å yte sitt beste

23

Kompetansebehov i kommunene

• Kompetanse til å utnytte og styrke tilgjengelig kompetanse

• Innovasjonskompetanse

• Forskningskompetanse (og/eller bestiller- kompetanse for å sikre relevant forskning, innovasjon og faglig utvikling)

24

25

Master i allmennsykepleie

• HOD ba i vår Hdir om å utarbeide nasjonal studieplan for Master i avansert klinisk

allmennsykepleie

• Skal kunne gi spesialist godkjenning

• Frist for levering: Innen utgangen av desember 2018

• Videre prosess: Grundig høring og forventet

oppstart 2020

Master i allmennsykepleie (2)

• Avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKAS) skal kunne ivareta utvidede roller/funksjoner i de

kommunale helse- og omsorgstjenestene (møte nasjonale og lokale behov)

• AKASer skal ha en integrert dobbelkompetanse (avansert klinisk og faglig lederkompetanse,

kombinert med akademisk kompetanse) rettet

mot kliniske stillinger i kommunal sektor

Master i allmennsykepleie (3)

• Inngående kunnskap om patofysiologi, sykdomslære og farmakologi

• Avansert kunnskap og ferdigheter i

helsekartlegging og vurdering av helsetilstand

• Avansert kunnskap og ferdigheter i å utforme og

gjennomføre faglig og etiske forsvarlig sykepleie

på avansert nivå

Master i allmennsykepleie (4)

• Effektivt tverrfaglig teamarbeid og kommunikasjon

• Effektiv pasient- og pårørende involvering

• Avansert kunnskap og ferdigheter i faglig

ledelse og veiledning av kolleger, pasienter og

pårørende

Master i allmennsykepleie (5)

• Inngående kunnskap om vitenskapelige metoder, kunnskapsbasert praksis,

pasientsikkerhet

• Avansert kunnskap om rollen som AKS rollen internasjonalt og kunne bruke denne i

utforming av egen rolle (inkl. klar forståelse

for rammene/grensene for egen kompetanse)

Master i allmennsykepleie (6)

• En god balanse mellom de ulike kunnskapsområdene som må inngå for å oppnå læringsutbyttene:

Foreslåtte innholdskomponenter Anslått

vekt

Modul A: Medisinsk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskapsgrunnlag

25 sp Modul B: Vitenskapelig tenkning og metoder 15 sp Modul C: Avansert klinisk allmennsykepleie 50 sp

Modul D: Masteroppgave 30 sp

Kommunenes strategiske forskningsråd

• Utarbeider p.t. rapport til HO21-rådet om styrking av forskning og innovasjon i kommunene

Antageligene vil anbefalingene omfatte:

• Kommunene bør få sørge-for ansvar for forskning og utdanning på lik linje med spesialisthelsetjenesten

• Det etableres en ordning med regionale organ som skal bidra til økt forskning og innovasjon i de

kommunale helse- og omsorgstjenestene

32

Kompetanseutvikling – Østre Agder

• Forskning for å evaluere erfaringene med og effekten av TILT(Tidlig Identifisering av

Livstruende tilstander)

• Offentlig PhD prosjekt – forskningen er forankret i off. tjeneste

– kommunene selv sitter ved roret og får relevant kunnskap til evaluering og videreutvikling av tjenestene

33

Oppsummering

• Kompetansebehovet i kommunene er omfattende og komplekst

• Knyttet både til å levere gode tjenester «her- og-nå» og til å bidra til innovasjon og

fornying av tjenestene i tråd med endrede og økende behov

• Ny kompetanse må inn i kommunene for å løse de komplekse oppgavene

34