Askeladd-Fase 1

(1)

Vedlegg 1

Underlag til søknad om tillatelse til installasjon av havbunnsinnretninger

Askeladd-Fase 1

(2)

(3)

Askeladd-Fase 1

Vedlegg 1 til søknad om tillatelse til installasjon av havbunnsinnretninger

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1 Innledning ... 4

2 Forhold til tillatelser etter petroleumsloven og annet lovverk ... 5

2.1 Petroleumsloven ...5

2.2 Forurensningsloven og annet lovverk og rammebetingelser ...5

3 Utbyggingsløsning for Askeladd Fase 1 ... 6

3.1 Valgt løsning, planlagte inngrep og areal som berøres ...6

3.1.1 Valgt løsning ... 6

3.1.2 Sjøbunnstopografi, sedimenter og planlagte inngrep... 7

3.1.3 Berørte områder ... 9

3.2 Tidligere vurderte traséer og begrunnelse for valg ...10

4 Miljøtilstand-forekomst av sårbare habitater ... 11

4.1 Særlig verdifulle og sårbare områder ...11

4.2 Koraller ...12

4.3 Svamp ...13

4.3.1 Generelt om svamp og karakterisering ... 13

4.3.2 Resultater fra miljøovervåking på Snøhvit ... 15

5 Konsekvenser for miljø og avbøtende tiltak ... 20

5.1 Vurdering av konsekvenser ...20

5.2 Avbøtende tiltak ...22

6 Forslag til videre oppfølging ... 23

7 Referanser ... 24

Vedlegg A-Resultater fra miljøovervåking i 2017 ... 25 Vedlegg B-Resultater fra visuell etterundersøkelse (2016) for Snøhvit CO2 solution prosjekt . 29

(4)

Askeladd-Fase 1

Sammendrag

Plan for utbygging og Drift (PUD) av Snøhvitfeltet og Plan for Anlegg og Drift (PAD) for LNG-anlegget på Melkøya med tilhørende konsekvensutredning ble behandlet av Stortinget 7. mars 2002, ref. St.prp. nr. 35 (2001-2002), og godkjent av Olje- og energidepartementet 15. mars 2002.

Snøhvitutbyggingen omfatter gass- og kondensatforekomstene Snøhvit, Albatross og Askeladd som bygges ut i flere trinn etter hvert som det blir ledig kapasitet i LNG-anlegget på Melkøya. Feltene er lokalisert i Barentshavet i Hammerfestbassenget, omtrent 140 km nordvest for Hammerfest.

Produksjonen fra Snøhvit startet i 2007 og produksjonen fra Albatross i 2010. Neste utbyggingstrinn er Askeladd med planlagt produksjonsstart 4. kvartal 2020. Equinor har fått godtgjort av OED (22 oktober 2018), basert på brev av 4. september 2017, at utbyggingsløsningen ikke er endret vesentlig fra løsningen omtalt i PUD, og at utbyggingen av Askeladd er omfattet av konsekvensutredningen for Snøhvitfeltet.

Valgt utbyggingsløsning for Askeladd er en faset utbygging der Askeladd Nord og Askeladd Sør bygges ut i fase 1.

I fase 1 vil det bli installert to brønnrammer (J og L) med totalt 8 brønnslisser. Det er planlagt tre produksjonsbrønner. De resterende fem brønnslissene vil være ledige for fremtidig bruk. Det skal legges en 35+ 6,5 km lang, 20”, produksjonsrørledning fra Snøhvit PLM til Askeladd Nord (J) og videre til Askeladd Sør (L). Parallelt med røret legges det en kontrollkabel, og et 4,5” MEG rør fra Snøhvit PL1 til Askeladd Nord(J).

De omsøkte aktivitetene skal foregå på Tromsøflaket, som i forvaltningsplanen for Barentshavet er identifisert som et særlig verdifullt område. Området har blant annet en stor og viktig svampfauna, som er sårbar for fysiske påvirkninger.

Installasjonene er estimert til å påvirke et havområde på 0,5 km², eller 0.05% av det rektangulære området, fra sør til nord og fra øst til vest, som dekker Askeladd installasjonene. Dersom en, basert på miljøovervåking av svamp i området, regner at 10% av dette området utgjøres av sårbare svampforekomster (jf. Norsk rødliste for naturtyper og OSPAR definisjon), blir den totale påvirkning på sårbare svampområder 0,05 km². Dersom en regner samme fordeling av sårbare svampområder innenfor hele det rektangulære området som dekker Askeladd installasjonene, blir påvirkning på sårbare svampforekomster 0,05% innenfor dette området.

Det foreslås gjennomført en visuell etterundersøkelse som del av den regionale miljøovervåkingen i 2025, fem år etter at installasjonsarbeidet er avsluttet.

(5)

Askeladd-Fase 1

1 Innledning

Snøhvitutbyggingen omfatter gass- og kondensatforekomstene Snøhvit, Albatross og Askeladd som bygges ut i flere trinn etter hvert som det blir ledig kapasitet i LNG-anlegget på Melkøya. Feltene er lokalisert i Barentshavet i Hammerfestbassenget, omtrent 140 km nordvest for Hammerfest. Havdypet i området varierer fra 220 meter i Askeladd området til 350 meter i Snøhvit området.

Figur 1-1 Beliggenhet til Snøhvit, Albatross og Askeladd gass- og kondensatforekomster

Kilde: Equinor (2018)

Produksjonen fra Snøhvit startet i 2007 og produksjonen fra Albatross i 2010. Neste utbyggingstrinn er Askeladd med planlagt produksjonsstart 4. kvartal 2020. Valgt utbyggingsløsning for Askeladd er en faset utbygging, der Askeladd Nord og Askeladd Sør bygges ut i fase 1 (jf. kapittel 3). Rettighetshaverne vurderer neste trinn i utbygging av Askeladd (deriblant Askeladd Vest) som en del av prosjektet Snøhvit Future Phases 2 (SFP2), som har som mål å opprettholde platåproduksjon på LNG-anlegget på Melkøya.

Equinor Energy AS (Equinor) er operatør av Snøhvit Unit med eierandel 36.79%. Øvrige rettighetshavere, med de respektive eierandeler i parentes, er; Petoro (30%), Total E&P Norge (18.40%), Neptune Energy Norge (12.00%) og DEA Norge AS (2.81%).

Equinor søker på vegne av rettighetshaverne om tillatelse til installasjon av havbunnsinnretninger i forbindelse med utbygging av Askeladd-Fase 1.

Formålet med dette dokumentet (vedlegg 1 til søknaden), og den tekniske beskrivelsen av inngrepene (vedlegg 2 til søknaden), er å gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere søknaden i medhold av gjeldende lovverk.

(6)

Askeladd-Fase 1

2 Forhold til tillatelser etter petroleumsloven og annet lovverk

2.1 Petroleumsloven

Plan for utbygging og Drift (PUD) av Snøhvitfeltet og Plan for Anlegg og Drift (PAD) for LNG-anlegget på Melkøya med tilhørende konsekvensutredning ble behandlet av Stortinget 7. mars 2002, ref. St.prp. nr. 35 (2001-2002), og godkjent av Olje- og energidepartementet 15. mars 2002.

Equinor har fått godtgjort av OED (22 oktober 2018), basert på brev av 4. september 2017, at utbyggingsløsningen ikke er endret vesentlig fra løsningen omtalt i PUD, og at utbyggingen av Askeladd er omfattet av konsekvensutredningen for Snøhvitfeltet.

2.2 Forurensningsloven og annet lovverk og rammebetingelser

For ytterligere å kunne vurdere konsekvensene ved legging av rørledninger m.m. i et miljømessig sårbart område, krever Miljødirektoratet at saken i tillegg skal behandles i egen søknad etter forurensningsloven.

Tidligere og tilsvarende tillatelse for Snøhvit CO2 solution, ble innvilget av Miljødirektoratet 14.01.2015, med hjemmel i forurensningsloven § 11 (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) jf. § 16 (vilkår i tillatelse).

Miljødirektoratet la vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever.

I tillegg la Miljødirektoratet vekt på:

• HMS-forskriftene til petroleumsvirksomheten, rammeforskriften § 11.

Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

• Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10

o § 8.(kunnskapsgrunnlaget) «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. ……….».

o § 9.(føre-var-prinsippet) «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak».

o § 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for».

•

Rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor /4/.

Forvaltningsplanen gir generelle føringer om beskyttelse av bunnhabitater og om å minimere ulemper og skadevirkninger for annen aktivitet som f.eks. fiske.

(7)

Askeladd-Fase 1

3 Utbyggingsløsning for Askeladd Fase 1

3.1 Valgt løsning, planlagte inngrep og areal som berøres

3.1.1 Valgt løsning

Askeladd-Fase 1 (jf. Figur 3-1) omfatter installasjon av to brønnrammer (J og L) med totalt 8 brønnslisser.

Det er planlagt tre produksjonsbrønner. De resterende fem brønnslissene vil være ledige for fremtidig bruk.

Det skal installeres to 20” produksjonsrørledninger på henholdsvis 35 og 6,5 km (P145 og PL 01), fra Snøhvit PLM1 til Askeladd Nord (J) og fra Askeladd Nord (J) til Askeladd Sør (L). Parallelt med rørene (P145 og PL01) legges det to kontrollkabler (S111 og SL01). I tillegg vil det installeres et 4,5” MEG rør (P146) fra Snøhvit PLM1 til Askeladd Nord(J).

Figur 3-1 Illustrasjon av Askeladd -Fase 1

Kilde: Equinor, 2017 og 2018

(8)

Askeladd-Fase 1

Brønnrammer og produksjonsrør er planlagt installert i 2019, mens MEG røret og de to kontrollkabellengdene er planlagt installert i 2020. Planlagt produksjonsstart er 4. kvartal 2020.

3.1.2 Sjøbunnstopografi, sedimenter og planlagte inngrep

Området er formet av en rekke istider, og preges av en kupert havbunn med dype plogmerker etter isfjell og mange «Pock marks». Dette skaper en sjøbunnstopografi av parallelle rygger og flere meter dype forsenkninger/daler som strekker seg ut i ulike retninger. Plogmerkene kan være flere kilometer lange, 150 meter brede og opp til 15 meter dype. Avsetningene etter isen medfører at sedimentene har en variert kornstørrelse. De øvre lagene av sedimentene på Snøhvit består av sand, silt og leire med noen innslag av grus. På skuldrene av plogmerkene er det grus og stein. Noen av «pock mark» gropene inneholder større steinblokker (se også sedimentfordeling i Figur 4-9 og i Vedlegg A).

Figur 3-2 Eksempel på sjøbunnstopografi i området

Kilde: Equinor, 2018

Omfanget av inngrep på havbunnen er hovedsakelig et resultat av valg av trasé, sjøbunnstopografi, veldig bløte sjøbunnsforhold og behov for mudring nær brønnrammer og understøttelse av produksjonsrørledning, samt behov for å beskytte rørledninger og kabler mot ytre påvirkning.

De to 20” produksjonsrørledningene, P145 og PL01, kan motstå trållaster og kan ligge eksponert på sjøbunnen. Det vil imidlertid være behov for å dekke installasjonene med stein i typisk 100 meter seksjoner for å låse og stabilisere disse, i rør endene for å beskytte mot tråling og ved kryssing av eksisterende rør og kabler. Steininstallasjoner vil utformes i henhold til beste praksis for å unngå skade og ulempe for fiskeriene.

Rørledningen understøttes med steinfyllinger i enkelte frie spenn, og skuldre på noen frispenn vil bli fjernet

(9)

Askeladd-Fase 1

for å redusere høyden på spennene. Områdene rundt J og L brønnrammene vil bli mudret for å planere ut sjøbunnene før rørledningene legges.

MEG rørledningen (P146) og kablene (S111 og SL01) skal graves ned (grøftes). Unntakene er ved kryssing av frie spenn hvor disse vil bli understøttet med steinfyllinger, og i områder hvor det ikke er tilstrekkelig løs sedimentdybde og det derfor vil være nødvendig med steinfyllinger for å beskytte mot trålredskaper.

Ved grøfting spyles MEG—røret og kontrollkabelen ned i sjøbunnen i hver sin grøft ved hjelp av trykksatt vann. Området som berøres er antatt å være 0, 5 meter på hver side av grøftene.

Alle rør og kabler vil bli lagt med dynamisk posisjonert leggefartøy. Det er derfor ingen ankerhåndtering i forbindelse med disse operasjonene.

Figur 3-3 Utstrekning av området for Askeladd Fase 1

Kilde:Equinor, 2018

Figur 3-3 illustrer området som dekker Askeladd Fase 1 installasjonene, tilnærmet 960 km² (29*33 km²).

Lokalisering av inngrep er vist i kapittel 6 i vedlegg 2 i figurene 6-2, 6-3, 6-5, 6-7 og 6.9. Vedlegg 2 gir også en nærmere beskrivelse av tekniske løsninger inklusive, utforming og lokalisering av stein- og grus installasjoner for understøttelse og overdekning av rørledninger og kontrollkabler.

(10)

Askeladd-Fase 1

3.1.3 Berørte områder

Tabell 3-1 viser en foreløpig grov beregning av teoretiske steinvolumer, og areal av området som blir berørt av mudring, grøfting, rørlegging og steininstallasjoner. Mengde stein er estimert til om lag 350,000 m³, og størrelse på området som er berørt er estimert til om lag 0,4 km². Dersom en antar at de faktiske volumene og områdene som blir berørt er 20% større, blir mengde stein 420,000 m³ og totalt berørt areal 0,5 km². Det rektangulære området som Askeladd-installasjonene strekker seg over fra sør til nord og fra øst til vest er 960 km² (jf. Figur Figur 3-3). Det vil si at beregnet totalt berørt areal er 0,05% av dette.

Tabell 3-1 Foreløpige beregninger av steinvolumer og areal som berøres av havbunnsinngrep.

Steinvolumer [ 1000 m³]

Total estimated foot-print area [1000 m²]

Produksjonsrørledning P145 115 130

MEG-rørledning P146 44 88

Kontrollkabel S111 44 88

Produksjonsrørledning PL01 81 91

Kontrollkabel SL01 66 21

Totalt teoretisk beregnet 351 418

Totalt beregnet volum og areal med 20% påslag 420 500

Det pågår en optimalisering i den videre prosjekteringen for i størst mulig grad redusere nødvendigheten av- og omfanget av inngrepene både med tanke på steinvolumer og berørt område. Denne optimaliseringen fortsetter også etter at produksjonsrørledningene er lagt (2019), hvor resultater fra kartleggingen av de installerte produksjonsrørledningene benyttes for å optimalisere utforming av øvrige installasjoner (2020).

(11)

Askeladd-Fase 1

3.2 Tidligere vurderte traséer og begrunnelse for valg

Figur 3-4 viser den valgte traséen for rør og kabler fra Askeladd Nord til Askeladd Sør, og en tidligere vurdert trasé vest for denne.

Den valgte traséen er 800 meter kortere, og gir dermed lavere materialkostnader og mindre sjøbunnsinngrep i form av grøfting av kontrollkabel.

Den direkte traséen krysser også i større grad plogmerkene fra isfjell vinkelrett på disse, slik at en får færre lange og høye frie spenn. Dette reduserer igjen behovet for å grave av- og planere skuldrene på de frie spennene, samt at det reduserer behovet for steininstallasjoner for understøttelse av rør.

Kortere trasé, mindre grøfting- og steininstallasjoner resulterer i et mindre havbunnsområde som blir berørt.

Figur 3-4 Alternative traséer fra Snøhvit Nord til Snøhvit Sør

Kilde:Equinor, 2018

(12)

Askeladd-Fase 1

4 Miljøtilstand-forekomst av sårbare habitater

4.1 Særlig verdifulle og sårbare områder

Det sørlige Barentshavet har en variert bunnfauna med flere viktige naturtyper som svampområder og korallrev. De omsøkte aktivitetene skal foregå på Tromsøflaket, som i forvaltningsplanen for Barentshavet er identifisert som et særlig verdifullt område. Området har blant annet en stor og viktig svampfauna, som er sårbar for fysiske påvirkninger.

Figur 4-1 Lokalisering av Snøhvit i forhold til særlig verdifulle og sårbare områder

Kilde: Øverst: Akvaplan-niva /3/ på oppdrag for Equinor i forbindelse med Konsekvensutredning for Johan Castberg /5/.Figuren er modifisert med omtrentlig beliggenhet (grønn sirkel) av området som dekker Albatross og Askeladd. Nederst, Equinor, 2018

(13)

Askeladd-Fase 1

4.2 Koraller

Det er påvist flere typer koraller i Norske havområder hvorav noen er rev byggende. I Norsk rødliste for arter /8/ er Radicepes gracilis i kategorien Truet (VU). Lophelia pertusa, Paragorgia arborea og Anthomastus grandiflorus er i kategorien Nær Truet (NT). I tillegg er det 9 arter som mangler datagrunnlag for vurdering av sårbarhet (DD). I Norsk rødliste for naturtyper så er grisehalekorallskogbunn og bambuskorallskogbunn i Kategorien VU, og hardbunnskorallskog og korallrev er i kategorien NT.

Basert på dette er naturtypene korallrev (bygget opp av arten Lophelia sp) samt koralskog (flere individer av definerte korall arter innenfor ett område) definert som sårbare. Koraller og korallrev vokser sakte, og er sårbare for fysiske påvirkninger som tråling, ankring, legging av kabler og rør. Det er flere steder konstatert skader på korallrev og korallskog, som oftest som følge av tråling.

Selv om navnet kaldtvannskorall kan antyde noe annet, så forekommer rev av Lophelia sp. sjeldent eller aldri ved vanntemperaturer lavere enn ca. 4 grader. Det nordligste kjente korallrevet «Korallen» ligger på

«innersiden» av Tromsøflaket utenfor Sørøya /3/, jf. Figur 4-2.

Det er avdekket noen få enkeltindivider av ikke revbyggende koraller som del av den regulære miljøovervåkingen av olje- og gass installasjoner, deriblant i den visuelle undersøkelsen av Askeladd fase 1 (jf. Vedlegg A). Utover dette er det ikke påvist naturtyper eller enkeltarter av koraller som er definert som sårbare i det omsøkte området.

Figur 4-2 Kjente forekomster av koraller og svamp i Barentshavet

Kilde: Akvaplan-niva /3/ på oppdrag for Statoil i forbindelse med Konsekvenssutredning for Johan Castberg /5/

Figuren er modifisert med omtrentlig beliggenhet (grønn sirkel) av området som dekker Albatross og Askeladd

(14)

Askeladd-Fase 1

4.3 Svamp

4.3.1 Generelt om svamp og karakterisering

I de senere år har det vært økt fokus på svamp habitater, og deres sårbarhet i forhold til boring, rørlegging, andre havbunnsinngrep og tråling.

Svamp finnes i de fleste bunnfaunasamfunn, både på bløt og hard bunn. I det sørvestlige Barentshavet utgjør svamp opp til 57% av bunnfaunaens biomasse /3/. Det finnes enkeltindivider og moderate forekomster av svamp over det meste av havbunnen i Barentshavet, jf. Figur 4-2. Av tette forekomster er det hovedsakelig forekomster av bløtbunssvamp, men med noen innslag av hardbunnsvamp, spesielt på kanten av plogmerkene hvor det kan være egnet hardbunnsubstrat (jf. kapittel 3.1.2).

Mareano-programmet har avdekket forekomster av svamp i de deler av Barentshavet som er undersøkt, men tette forekomster er i hovedsak registrert på Tromsøflaket og langs kysten (Jf. rosa område i Figur 4-2). På stasjonene til havforskningsinstituttet (gule stasjoner), er det registrert svamp, men tettheten kan være varierende /5/. Det samme gjelder for transekten som er undersøkt ifm. olje- og gass virksomhet. Resultatene fra overvåking av Snøhvit-feltet er summert opp i kapittel 4.3.2

OSPAR 2010 /6/ definerer svamphabitater¹ som spesielt sårbare og hensynskrevende, med bakgrunn i at svamp lever lenge, vokser sakte, og danner habitater som utgjør viktige oppvekst- og leveområder for en rekke andre arter. I Norsk rødliste for arter er det ingen marine svamper som er listet som truede. Det er imidlertid 29 svamparter som er klassifisert i Norsk rødliste med kode for manglende data (DD-Data Deficient).

I Norsk rødliste for naturtyper /8/ er Svampspikelbunn i Barentshavet sør kategorisert som Nær Truet (NT).

Norske myndigheter har bestemt at tette forekomster av bløttbunnsvamp (habitatdannende) skal vurderes som sårbare for menneskelig påvirkning, og følgelig tas hensyn til ved planlegging av olje og gass virksomhet.

Det er derfor etablert en kategorisering av svamp i forbindelse med visuell kartlegging som gjennomføres som del av grunnlagsundersøkelsene på Norsk sokkel (jf. Figur 4-3). Ved oppdagelse av tette forekomster, skal dette rapporteres til Miljødirektoratet og en vurdering gjøres i hvert enkelt tilfelle om området bør tas spesielt hensyn til /5/.

Ifølge DNV GL, vil svamp i kategorien «high density» (>10% dekning) tilsvare OSPAR habitatet «deepsea sponge aggregations». Figur 4-4 viser en typisk forekomst i denne kategorien.

1 Deep sea sponges in the Hexactinellida and Demospongia classes

(15)

Askeladd-Fase 1

Figur 4-3 Kategorisering av tetthet

Kilde: DNV GL/1/

No sponge/

single specimen (<1 % coverage)

0% 0.4%

Scattered (1- 5 % coverage)

1.3% 4.8%

Common (5-10 % coverage)

5.7% 7.4%

High

>10 % coverage

10% 18%

(16)

Askeladd-Fase 1

Figur 4-4 Typisk «high density « svamphabitat i Barent havet som skal hensyntas i planlegging av ny infrastruktur på Norsk sokkel

Kilde: DNV GL/1/

4.3.2 Resultater fra miljøovervåking på Snøhvit

Miljøtilstanden på Snøhvit har vært undersøkt ved regionale miljøovervåkinger og grunnlagsundersøkelser i 2017/1/, 2016/7/, 2013/2/, 2010, 2007 og ved grunnlagsundersøkelsen i 2003. Askepott ble undersøkt i 2012.

Som en del av miljøundersøkelsene i 2013 ble det gjennomført en visuell inspeksjon i Snøhvit området langs den nye CO2 rørledningstraséen på Snøhvit (mellom brønnrammene G, F og E og ved brønnramme lokasjonene), med sikte på å kartlegge forekomsten av marin svamp på sjøbunnen. Det ble benyttet undervannskamera montert på en ROV (Remotely Operated Vehicle). Undersøkelsen er dokumentert av DNV /2/. Kartleggingen viste betydelige forekomster av svamp i området hvor sjøbunnsinnretningene for Snøhvit CO2 ble installert. I denne undersøkelsen konkluderte DNV med at observasjonene er representative for et større område langs rørledningstraséene. DNV anslo totale sårbare svampforekomstene i området til å være i overkant av 10 %.

Som del av miljøundersøkelser i 2017 /1/ ble det gjennomført en tilsvarende visuell inspeksjon av brønnrammene Askeladd Nord (J) og sør (L), langs rør og kabeltraséer mellom Snøhvit PLM og Askeladd Nord, og langs den alternative rør- og kabeltraséen mellom Askeladd Nord og Sør (jf. Figur 3-4 i kapittel 3.2).

Figur 4-5 viser områder med høy tetthet av svamp fra miljøundersøkelsene i 2017, 2013 og 2012 (Askepott).

Figur 4-6, Figur 4-7 og Figur 4-8 viser resultatene fra 2017 undersøkelsen i alle kategoriene sammen med infrastruktur for Askeladd Fase 1. Figurene i vedlegg A viser samme området med en annen geografisk

(17)

Askeladd-Fase 1

inndeling, og med fordeling av sediment og svamp i de ulike kategoriene. En oppsummering av sediment og fauna fordelingen fra miljøundersøkelsen i 2017 er gitt i Figur 4-9.

Figur 4-5 Områder med høy tetthet av svamp på Snøhvitfeltet fra visuelle undersøkelser i 2012, 2013 og 2017

Kilde: Equinor, 2018 basert på DNV GL, 2018 /1/

Sedimentene langs rør- og kabeltraséene består hovedsakelig av sand, silt og leire, med noe grus.

Fraksjonen med grus og stein ble mindre med økende havdyp (jf. Figur 4-9). Det er følgelig også hovedsakelig bløtbunnsvamp som er registrert langs alle undersøkte strekningene. Det ble funnet høyest tetthet rundt brønnramme J (Askeladd Nord) og i den sørlige enden av strekningen fra Snøhvit til brønnramme J.

Områder med høy tetthet (og derav definert som sårbare iht. rødlista for naturtyper og OSPAR definisjon) utgjør 6,7 %² av det undersøkte område, og består av flere arter svamp men domineres av Geodia spp., Asconema spp. og Thenea spp.

Av disse er det spesielt Geodia spp. som vurderes som sårbar da den er saktevoksende og habitatdannende.

Asconema spp. er en mindre sårbar art som vokser raskt og kan kolonisere store områder både på bløt- og på hardbunn.

Hardbunnssvamp ble hovedsakelig registrert på de grunneste havdypene, hvor sedimentene hadde innslag av hardbunnssubstrat. Det ble ikke registrert hardbunnsvamp i høy tetthet. Enkeltindivider av koraller ble observert langs den undersøkte strekningen fra brønnramme J til L og ved brønnramme J (se vedlegg A).

2Et gjennomsnitt basert på hele den undersøkte strekningen, Jf figurer i Vedlegg A

(18)

Askeladd-Fase 1

Figur 4-6 Svamp forekomster – Askeladd rør og kabeltraséer fra Snøhvit til brønnramme Askeladd Nord – del 1

Kilde: Equinor, 2018 basert på DNV GL, 2018/1/

Figur 4-7 Svamp forekomster – Askeladd rør og kabeltraséer fra Snøhvit til brønnramme Askeladd Nord – del 2

(19)

Askeladd-Fase 1

Figur 4-8 Svamp forekomster – Askeladd Nord(J) til Aksleadd Sør

(20)

Askeladd-Fase 1

Figur 4-9 Havdyp, sediment- og fauna fordeling i det undersøkte området

Øverst til venstre: Sediment karakterisering i hht Udden-Wenthenworth scale, og kategorier benyttet i den visuelle undersøkelsen (ref. NS-EN16260). Øverst til Høyre: Havdyp-. Midten: Sedimentfordeling langs den undersøkte traséen. Nederst: Faunafordeling langs den undersøkte traséen

Kilde: DNV GL, 2018/1/

(21)

Askeladd-Fase 1

5 Konsekvenser for miljø og avbøtende tiltak

5.1 Vurdering av konsekvenser

Installasjonsarbeidet for Askeladd Fase 1 (jf. kapittel 3.1.2) kan påvirke havbunnshabitater direkte eller indirekte, gjennom sedimentering av finpartikulært materiale, som følge av:

• Grøfting

• Rørlegging

• Stein-og grus-installasjoner

• Planering/utjevning av havbunnen

Installasjonene er estimert til å påvirke et havområde på 0,5 km²(jf. kapittel 3.1.3), eller 0,05% av det rektangulære området (960 km²) fra sør til nord og fra øst til vest, som dekker Askeladd installasjonene. (Jf.

Figur 3-3). Dersom en regner at 10%³ av dette området utgjøres av sårbare svampforekomster (jf. Norsk rødliste for naturtyper og OSPAR definisjon), blir den totale påvirkning på sårbare svampområder innenfor dette området 0,05 km². Dersom en regner samme fordeling av sårbare svampområder innenfor hele det rektangulære området som dekker Askeladd installasjonene, blir påvirkning på sårbare svampforekomster 0,05% innenfor dette området.

I det følgende er konsekvenser for sårbare svamphabitater nærmere vurdert basert på den visuelle etterundersøkelsen (2016) av Snøhvit CO2 solution prosjektet. Denne undersøkelsen er dokumentert av DNV GL som del av den regionale overvåkingen for Region 9, Barentshavet /7/.

Figur 5-1 Snøhvit CO2 solution prosjekt-Rørledninger og kabler mellom Snøhvit brønnrammene G, F og E

Kilde: Technip, 2013

To rørledninger (PG01 og CG01) ble installert mellom G og F brønnrammene og en rørledning (PF01) mellom E og F brønnrammene. I tillegg ble en kabel (SG01) installert mellom brønnramme G og CDU1 (Control Distribution Unit), jf. Figur 5-1. I forkant av disse aktivitetene ble bunnfaunaen langs den planlagte rørledningstraséen kartlagt, jf. kapittel 4.3.2 og Figur 4-5. Formålet med etterundersøkelsen i 2016 var å dokumenter effekter av rørledningsoperasjonene på svamphabitatene.

3 Gjennomsnittlig 6,7 % av det undersøkte området, jf. kapittel 4.3

(22)

Askeladd-Fase 1

Som vist i Tabell 5-1 ble relativ svampmengde redusert fra 2013 til 2016, men samtlige arter ble gjenfunnet. Figur 5-2 viser områder med høy tetthet av svamp i 2013 og i 2016. Vedlegg B viser detaljerte kart og bilder fra undersøkelsen i 2016.

Det var som forventet å finne mindre mengder svamp enn i tidligere undersøkelser, siden ROV- undersøkelsen for det meste gikk over influensområdet til rørleggingsoperasjonene /7/.

Tabell 5-1 Svamparter og mengde registrert på Snøhvit i 2013 og 2016

Kilde: DNVGL, 2016 /7/

Som vist i tabell 5-2, ble påvirkning på svamp av rørledninger og kabler i forbindelse med Snøhvit CO2 Solution prosjektet estimert til 202 734 m². 143 754 m² av disse var estimert til å være i kategorien høy og moderat påvirkning av svamp.

I forkant av rørleggingen ble det estimert at 140 000 m² /9/ av området ville bli påvirket. Dette stemmer godt overens med faktisk påvirket areal hvis man ser bort ifra områder med lav påvirkning.

Områdene med lav påvirkning ble like fullt påvirket, men i disse områdene er det ikke registrert sårbar bunnfauna. Rapporten fra DNVGL /7/ konkluderte med at i områdene med lav eller moderat påvirkning, og som ikke var dekket med steininstallasjoner, så var rekoloniseringen allerede i gang og vil sannsynligvis være tilbake til opprinnelig status i nær fremtid (titalls år).

Figur 5-2 Høy tetthet av svamp på Snøhvit i 2013 og 2016

Kilde: Equinor, 2018 basert på DNVGL, 2013 /2/ og DNVGL 2016 /7/

(23)

Askeladd-Fase 1

Tabell 5-2 Antatt miljøpåvirkning fra Snøhvit CO2 Solution innretningene

Høy - Opprinnelig bunnsamfunn helt dekket eller begravet. Aktiviteter vurdert til høy påvirkning; steindekking (6,5 m bredde), grøfting (1 m bredde) samt frittliggende rør (0,4 m).

Moderat – Tydelig forandring av bunnhabitat, men med fortsatt svamp og annen fauna til stede. Påvirkning vurdert til moderat;

kantsone til steinhaug (1,7 m på hver side) samt spor fra «jet trencher»(2 x 0,5 m).

Lav – Liten synlig påvirkning på bunnhabitat og fauna men synlig dekking av resuspendert sediment.

Område vurdert til lav påvirkning er 1 m ut på hver side av grøftet rørledning.

Kilde: DNV GL, 2016 /7/

I etterundersøkelsen ble det også observert reduserte mengder svamp av typen Asconema sp., utenfor de synlig påvirkede områdene. Om dette skyltes rørleggingsoperasjonene eller naturlige variasjoner er usikkert.

Asconema sp. er en opportunistisk svampart som i 2013 ble registrert i uvanlig høye tettheter på Snøhvit. Det kan spekuleres i om dette kan ha vært en kortere massiv tilvekst på grunn av temporære gunstige forutsetninger som ikke lenger er tilstede /7/.

Basert på etterundersøkelsen (2016) av Snøhvit CO2 solution prosjektet, kan det konkluderes med at;

• Borekaks, stein og grusinstallasjoner fører til en lokal langvarig endring av havbunnsmiljøet. Bløtbunn endres til hardbunn, og vil derfor koloniseres med andre fast-sittende arter. Dette vil igjen kunne føre til en større lokal heterogenitet i habitatet.

• Grøfting, gir en lokal og mindre endring på grunn av en relativ rask rekolonisering av hurtigvoksende lokale bløtbunnsarter. Saktevoksende svamp arter vil ta lengre tid mht rekolonisering.

• I det store og det hele var det ikke vesentlige avvik i størrelse mellom området som på forhånd ble antatt å bli påvirket, og den observerte påvirkningen.

• Det ble påvist en del svamp som åpenbart var forflyttet i ettertid av rørleggingen, og man antar at dette skyldes fiskeri med bunntrål som da har forflyttet bløtbunnssvamp ned i grøfter og opp på steinfyllinger.

• Det ble ikke påvist steininstallasjoner utover de områdene hvor dette var planlagt.

• Forekomst- og tetthet av svamp, da særskilt Asconema sp., kan påvirkes av naturlige variasjoner, og/eller påvirkning fra bunntrål.

5.2 Avbøtende tiltak

Equinor har vurdert muligheten for optimalisering av rørtraséen for å unngå konflikt med svampforekomstene.

Forflytning av traséen vil ikke endre arealet som blir påvirket vesentlig, fordi svamp habitatene i området har såpass stor utbredelse at forflytning kun vil være innenfor områder med omtrent samme tetthet av svamp.

Det er Equinors vurdering at helt å unngå påvirkning på svampforekomstene vil være nærmest umulig. Det er derfor konkludert at god kontroll under legging samt et trasévalg med sikte på å oppnå kortest mulig

(24)

Askeladd-Fase 1

rørledninger og minst mulig steininstallasjoner, dvs. å unngå de mest topografiske områdene, er den beste løsningen. Dette er hensyntatt i valg av rørlednings- og kabel traséer. Rørledningene og kabler i forbindelse med Askeladd-Fase 1 krysser området med isfjellskuringer i hovedsak vinkelrett på topografien av rygger og forsenkninger og kortest mulig rute er valgt (jf. kapittel 3.2).

6 Forslag til videre oppfølging

Rekolonisering av saktevoksende svamper vil ta tid (jf. kapittel 5.1).

Det foreslås gjennomført en tilsvarende visuell etterundersøkelse som for Snøhvit CO2 solution, men tidligst som del av den regionale miljøovervåkingen for region 9 i 2025, dvs. fem år etter at installasjonsarbeidet er gjennomført.

(25)

Askeladd-Fase 1

7 Referanser

/1/ DNVGL, 2018, Report No.: 2018-0247, Rev. 01, Document No.: 113KJ74N-17, Miljøovervåking 2017 Visual mapping in the Barents Sea – 2017, Statoil, Aker BP, Spirit Energy,

/2/ DNVGL, 2013, Report No.: 18FPUAN-5/2013-1199.

/3/ Akvaplan-niva 2017 (Dahl-Hansen, I.E., Sagerup, K, Dahl-Hansen G, Biuw , M., Falk-Petersen S., Emblow Chris). Utbygging og drift av Johan Castberg, virkninger for marint naturmiljø. Akvaplan-niva rapport 6397-02)

/4/ Stortingsmelding. 10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

/5/ Statoil 2017, PL532 Johan Castberg PUD del II-Konsekvensutredning

/6/ OSPAR 2010 ANNEX 32 (Ref. M5.2), OSPAR Recommendation 2010/10 on furthering the protection and restoration of deep-sea sponge aggregations in the OSPAR Maritime Area

/7/ DNV GL 2017, Miljøovervåking 2016 REGION 9- Barentshavet Hovedrapport, Rapportnr 2016- 1212,rev.01

/8/ Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for Naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper

/9/ Statoil, 2014 Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO2 injeksjonsbrønn, AU -DPN ON SNO-00297

(26)

Askeladd-Fase 1

Vedlegg A-Resultater fra miljøovervåking i 2017

Figur A 1 Sediment og svamp fordeling på strekningen Snøhvit – Askeladd Nord Sedimentfordeling og trålspor Faunaforekomst og fordeling

(27)

Askeladd-Fase 1

Figur A 2 Bilder av sedimenter og fauna i det undersøkte området fra Snøhvit til Askeladd Nord

Typical mud/sand sediment

characteristics at the north part of the pipeline route with trawl

marks in the right picture.

Left; soft bottom sponge assemblages in “High” category, mainly Geodia species covered by the yellow sponge Aplysilla sulphurea. sp.

Right; scattered to common densities of sponges, mainly Geodiaspp., Asconema sp. and Thenea.

Example pictures form the mid-section of the pipeline route. Left;

impact on mud/sandseafloor from otter board.

Right; large boulder in area with gravel and sponges.

Left; typical softbottom sponge aggregation in

“high” category found along the southern part of the pipeline route.

Right; pebbles on a ridge with associated hardbottom sponges (Mycale lingua and Antho dictoma) and bryozoans (indet.)

(28)

Askeladd-Fase 1

Figur A 3 Sediment og svamp fordeling på strekningen Askeladd Nord(J)-Askeladd Sør (L) Sedimentfordeling og trålspor Fauna forekomst og fordeling

(29)

Askeladd-Fase 1

Figur A 4 Bilder av sedimenter og fauna i det undersøkte området fra Askeladd J til Askeladd L

Examples of sediment along the J to L pipeline route. Left; muddy seafloor ploughed by an otter board.Right; Coarser sediment, pebbles and gravel with associated fauna.

Left; A single small soft coral Cf.

Primnoa resedaeformis, 430m north east of the centre

location (X478518,6 Y7916045,8 ED50 UTM 34N)

Right;

Another Cf. Primnoa resedaeformis, 315m north west of the centre location (X477966,9 Y7915939,4 ED50 UTM 34N).

Two soft corals, Cf. Primnoa resedaeformis close by each other 270m north of the centre location (X477969,8 Y7915937,5 ED50 UTM 34N).

(30)

Askeladd-Fase 1

Vedlegg B-Resultater fra visuell etterundersøkelse (2016) for Snøhvit CO

2

solution prosjekt

I dette vedlegget vises resultater fra visuelle observasjoner av svamp i 2016, sammenlignet med områder der det under undersøkelsen i 2013 ble avdekket høy tetthet av svamp (se Figur B 1).

Figur B 1 Snøhvit brønnrammer med ROV-linjer fra 2013 og 2016 samt markerte områder med høy svampforekomst i 2013

(31)

Askeladd-Fase 1

Figur B 2 Kart over G1-området, 2016-undersøkelsen i fulle farger, 2013 er 50 % gjennomsiktig.

Figur B 3 Bilder fra G1-området, 2016-undersøkelsen (høyre) og 2013 (venstre)

Kilde: DNV GL, 2017 /7/

Flere av områdene med høy tetthet av svamp (i 2013) lå nær G-brønnrammen, og disse var dekket med stein i 2016. Det ble observert store ansamlinger av bløtbunnsvamp, hovedsakelig Geodia-arter, på steinhaugen. Disse har trolig blitt flyttet dit fysisk, f. eks. under trålaktiviteter i området /7/.

(32)

Askeladd-Fase 1

Figur B 4 Kart over GF1-området, 2016-undersøkelsen i fulle farger, 2013 er 50 % gjennomsiktig.

Figur B 5 Bilder fra GF1 av områder med høy tetthet, 2016-undersøkelsen (høyre) og 2013 (venstre)

Kilde: DNVGL, 2017/7/

Langs GF1 ble det i 2016 observert flekkvise områder med mye svamp mellom PG01 og CG01.

Bløtbunnssvamp ble registrert helt inntil steinhaugen, levende tilsynelatende uforstyrret /7/.

(33)

Askeladd-Fase 1

Figur B 7 Bilder fra GF2-området, 2016-undersøkelsen (høyre) og 2013 (venstre)

Område med høye tettheter av svamp før (venstre) og etter (høyre) rørlegging. Bildet til høyre viser

den eksponerte rørledningen CG01 og sedimentasjon fra grøftingen, legg merke til Geodiasvamper under røret.

GF2 var i 2013 et område med gjennomgående høye tettheter av svamp, framfor alt av Asconema sp., men også andre bløtbunnsarter. Undersøkelsen i 2016 år viste en tydelig reduksjon av svamp, de fleste med tettheter i kategoriene «scattered» og «common». I enkelte områder var det fortsatt høye tettheter, logget

(34)

Askeladd-Fase 1

som «high». Det var en tydelig reduksjon i mengde Asconema sp. både innenfor og utenfor tilsynelatende påvirket område mens Geodia-arter fortsatt var å finne nesten helt inntil steinhaugen/7/.

GF 3 var det området med høyest svamptetthet i 2013, delvis på grunn av store ansamlinger av svampen Asconema sp. I 2016 ble det registrert en klar nedgang i utbredelsen av Asconema med bare få eller ingen individer i områder der det var høye konsentrasjoner i 2013). Antall individer av Geodia-arter var imidlertid til stede i lignende mengder som i 2013(unntatt på steinhauger og grøftede områder)/7/

(35)

Askeladd-Fase 1

Stor utbredelse av svamp i 2013 (venstre) og 2016 (høyre), legg merke til fraværet av Asconema i 2016.Kilde: DNV GL, 2017/7/

I området GF4 var det en klar reduksjon i svampmengde fra 2013. Ingen områder som i 2013 ble logget som høy svamptetthet ble logget som dette i 2016. Det bleimidlertid registrert opphoping av bløtbunns- svamp i spor og groper fra grøftingen. Mengde Asconema var klart redusert også i GF4-området /7/.

Til høyre: Asconema svamp i 2013. Til venstre:Opphoping av svamp i grøftet rørgate (2016) Kilde: DNV GL, 2017/7/

(36)

Askeladd-Fase 1

(37)

Askeladd-Fase 1

EF1 er et av to områder med høye svamptettheter langs rørledning PF01. Mengde svamp var stort uforandret, bortsett fra arten Asconema sp. som var redusert. Svamp og annenfauna ble funnet helt inntil rørledningen.

Det ble ikke oppdaget noe steinlegging innenfor EF1/7/.

Figur B 12 Kart over EF1-området, 2016-undersøkelsen i fulle farger, 2013 er 50 % gjennomsiktig.

Figur B 13 Bilder fra EF1-området, 2016-undersøkelsen (høyre) og 2013 (venstre)

(38)

Askeladd-Fase 1

I EF2-området ble det funnet enkelte små områder med «common» tettheter av svamp der Geodia og Asconema-arter var de mest vanlige. I likhet med EF1 var mengden av Asconemaredusert siden 2013 og det ble ikke oppdaget steinlegging innenfor EF2/7/.

Figur B 14 Kart over EF2-området, 2016-undersøkelsen i fulle farger, 2013 er 50 % gjennomsiktig.

Figur B 15 Bilder fra EF2-området, 2016-undersøkelsen (høyre) og 2013 (venstre)

Samme plass 2013 (t.v.) og 2016 (t.h). Svamp (Geodia og Asconema) lever fortsatt, rett inntil rørtraséen.