31
BERGENS TIDENDE TORSDAG 3. DESEMBER 2009
debatt
Samfunnsredaktør Hilde Sandvik[email protected] – telefaks 55 21 37 65 – telefon 55 21 46 08 (10.00-11.30) Redaksjon: Ingvild Sæterstøl, Egil Horne Mikkelsen og Aslaug Eide.
Best for alle
Eg les i avisa at dei fattige i ånda ikkje vil la seg leggje inn på sjukehus med nynorsk ad- ministrasjonsspråk. Denne haldninga må varmt støttast.
På denne måten blir det betre plass til oss, vi slepp å bli plaga av bergenske bok- målsklynk, og sidemålsbruka- rane vil etter kvart døy ut av mangel på kvalifi sert helsetil- bod.
MARTIN BYRKJELAND BERGEN
Betenkeleg om laks
I APRIL i år gav Fiskeri- og kystdepartementet ut regje- ringens «Strategi for en miljø- messig bærekraftig
havbruksnæring».
Havforskningsinstituttet kan ikkje ha lese sitt eige departe- ments strategiske plan, for i ei større annonse frå dette insti- tuttet som vart gjeve ut som bilag til Aftenposten 30. no- vember, er det eit innlegg om laksen som det mest effektive husdyret. Ifylgje oppslaget som er utarbeidd av tidsskrif- tet Norsk Fiskeoppdrett, må ein villaks ete 10 kg fi sk for å auka eitt kilo, medan opp- drettslaksen berre treng 1,1 kg for å auka eitt kilo. I denne samanlikninga er fôret til opp- drettslaks oppgjeve i tørrvekt, medan villaksen sitt fôrbehov er oppgjeve i våtvekt (utan at det vert nevnt). Dessutan er 10 kg fôrfi sk for å produsera eitt kilo villaks ei rein gjetning, og sterkt overdreve.
EIT VIKTIG TEMA i bærekraft- debatten rundt norsk hav- bruksnæring har vore fôrfor- bruket i lakseoppdrettet, og i departementet sin strategi- plan blir det slege fast at med dagens fôrsamansetjing, vert det i gjennomsnitt brukt ca 2,6 kg fi skeråstoff til å produ- sera det fi skefôret som trengs for å produsere 1 kg laks. Når oppdrettsnæringa, og no også Havforskningsinstituttet, framhevar at oppdrettslaksen er så mykje meir effektiv enn villaks, er det nærliggjande å slutta at dette er ein lekk i ein sminkekampanje for å redu- sera dei negative miljøeffek- tane av fi skeoppdrett.
Det er dessutan sterkt beten- keleg at Havforskningsinstitut- tet brukar informasjon frå Norsk Fiskeoppdrett, medan informasjonen i regjeringa sin strategiplan for havbruksnæ- ringa tilsynelatande vert igno- rert.
REIDAR BORGSTRØM PROFESSOR I FISKEBIOLOGI OG FORVALTNING
Vekt og høyde, takk
På side 30, 01.12.09, står det i rammen nederst til venstre:
«BMI = Kroppsvekt (i kilo) delt på høgde (i meter) ganger høgde», og så følger et ek- sempel hvor 60 x 1,75 : 1,75
= 19,6.
Selvsagt er dette bare tull!
Hva er rett formel for BMI?
PAUL JUVVIK SØREIDGREND
(Rett formel for BMI er vekt/høy- de x høyde. Red. anm.)
SFT MENER DET er viktig å redu- sere de daglige driftsutslippene til sjøen fra petroleumsvirksom- heten ytterligere. Det er fortsatt for mange akutte utslipp offsho- re. Bergens Tidende har den siste tiden gitt et misvisende bilde av status for målet om nullutslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten (26.11 og 27.11.) .
Det er viktig å skille mellom akutte utslipp og utslipp fra nor- mal drift offshore. Målet om null- utslipp til sjøen ble etablert på norsk sokkel for over ti år siden.
Det gjelder utslipp av olje og mil- jøfarlige kjemikalier fra normal drift. Målet omfatter ikke akutte utslipp, siden dette er uforutset- te utslipp som i utgangspunktet ikke skal skje.
LIKEVEL ER DET SLIK at antallet akut- te utslipp fra petroleumsvirk-
somheten har stabilisert seg på et for høyt nivå. De mange små akutte hendelsene tyder på at bransjen ikke er nok opptatt av å hindre ulovlige utslipp. Antal- let mindre hendelser kan gi økt sannsynlighet for større utslipp.
Selv om mengdene er relativt små, er utslippene ulovlige og skal unngås. SFT har de siste årene vært klare på at vi forven- ter at bransjen styrker innsat- sen vesentlig for å unngå akutte utslipp.
SFT har konkludert med at målet om nullutslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra den normale petroleumsvirksom- heten er nådd for kjemikalier.
Utslippene av de miljøfarlige kjemikaliene er redusert med mer enn 99 prosent siden 1997.
NORSK SOKKEL BETEGNES i fagsprå- ket som «moden». I modne felt øker mengden produsert vann i forhold til olje- og gassmeng- den som utvinnes. Dermed må det brukes mer kjemikalier i årene framover for å ta ut de
siste restene av olje og gass. Vi har presisert overfor bransjen at arbeidet både med å redusere bruken av kjemikalier og bytte til mindre miljøfar-
lige alternativer, skal fortsette med uforminsket styrke.
Det er satt fast strenge grenser for mengden olje i vann som slippes til sjøen. Offshorebran- sjen skal arbeide kontinuerlig for å
redusere oljeinnholdet ytterli- gere. De har de siste årene tatt i bruk nye rensemetoder for pro- dusert vann. Noen offshorefelt injiserer dessuten det produser- te vannet tilbake til reservoaret.
SFT HAR KONKLUDERT med at bran- sjen ikke nådde målet for olje- utslipp innen fristen i 2006. Vi skal rapportere til Miljøvernde- partementet rundt årsskiftet om målet nå er nådd.
Så langt er det påvist liten påvirkning av utslipp av olje og
kjemikalier fra olje- og gassvirk- somheten på sårbar natur. Den omfattende miljøovervåkingen offshore har ikke påvist effekter på fi sk eller andre marine ressurser.
Men noen resulta- ter viser at torsk og blåskjell som i en periode plasseres direkte i utslipps- strømmen, tar opp stoffer fra produ- sert vann. Videre forskning vil vur- dere den miljømessige virknin- gen av dette.
KRAV OM NULL utslipp av produsert vann og kjemikalier er innført i Barentshavet. Vi mener likevel det ikke er nødvendig å innføre et generelt krav til null utslipp av produsert vann på hele norsk sokkel, men for sårbare områder bør dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Oljebransjen må redusere utslippene
Målet om nullutslipp av kjemikalier fra normal oljeproduksjon er nådd. Men det er for mange små, akutte utslipp, skriver Signe Nåmdal, SFT.
OLJESØL
Av Signe Nåmdal, avdelingsdirektør Statens forurensningstilsyn (SFT)
MUSLIMHETSEN har nådd nye høy- der, nå kan ikke deres hellige symbol vises eller bygges lengre i Sveits, og fl ere land følger etter.
I Norge har Frp naturligvis tatt til orde for å forby slør og andre tradisjonelle valg som muslime- ne bærer med stolthet. Hva hvis norske kristne ble fratatt mulig- heten til å gå med kors? Hva med katolikker? Hva med New Age- entusiaster som går med tatove- ringer fra deres kinesiske horo- skop?
Det ville naturligvis være absurd, fordi både frimurere og rosenkorsere må ha rett til å gå med sine symboler. Men hva har så muslimene gjort for å få all denne hetsen? Afghanistan, som er dagens senter for vestlig kon- frontasjon med islam har vært invadert et utall ganger av folke- grupper, fra russerne på 70 tallet, til amerikanerne på 2000-tallet.
I MELLOMTIDEN har lokale høvdin- ger bandet seg i å sette opp et rigid samfunnsstyre som omsi- der skaper reaksjoner i verden omkring Afghanistan. Men disse reaksjonene er skapt i ettertid til at vestlige land begynte å delta aktivt i muslimske land i slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet (Irak krig nr. 1). Reaksjo- nene fra de grupperte høvdinge- ne i Afghanistan og Pakistan har så med tiden utviklet seg til et velorganisert nettverk, som mot- reaksjon til en invasjon av ves- ten. Jeg klandrer ikke at en blir
sint om en nabo kommer i huset hans og belærer han om hvordan han skal leve livet sitt ... og så fal- ler Afghanistan fra hverandre og invasjonen tapes.
Vel da, når masken har falt, så kan da Vesten fortsette krig- føringen på hjemmebane og blande inn religiøs symbo- likk da dette gir grobunn for terrorvirksomhet?
VESTEN HAR for n-te gang forsøkt kolonisering av samfunn som ikke møter våre standarder, og
for første gang fått sterk mot- stand, og nå kjøres krigen på bekostning av demokratiske prinsipper. Vesten driver med muslimhetsing på en måte som er farlig nær nazistenes jødehets- ing etter 1. verdenskrig: da var økonomien en fi asko, spanske- syken hadde utryddet millioner og noen måtte klandres.
I dag har Vesten igjen tatt seg vann over hodet, vi startet jap- petiden, som i sin tur førte til nedturer på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, og
som svingte seg opp igjen til IT- revolusjonens glansdager med en gigantisk etterfølgende boble som så la grunnlag for uforsiktig- het i markedet og dagens kollaps.
I REGI AV VESTEN er verden blitt dratt etter som en fi lle i en berg og dalbane, og plutselig: Når Ves- ten får se konsekvensene av sine handlinger utenfor inngangsdø- ren da begynner Vesten å ty til middelaldermetoder for å løse problemene. Skam deg,Vesten!
Vi bør skamme oss
MUSLIMHETS
Av Sergio Manzetti
MUSLIMHETS: Vesten driver med muslimhetsing på en måte som er farlig lik nazistenes jødehetsing etter 1. verdenskrig, skriver
innsenderen. Bildet er fra Winterthur i Sveits. FOTO: CHRISTIAN HARTMANN/REUTERS
