Bakgrunn for vedtak
Austerdalen transformatorstasjon
Kvinesdal kommune i Agder fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Agder Energi Nett AS
Referanse 200900388-38
Dato 28.05.2020
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Martine Hamnes
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Agder Energi Nett tillatelse til omsøkte endringer ved tidligere konsesjonsgitte Austerdalen transformatorstasjon i Kvinesdal kommune i Agder. NVE gir tillatelse til forlenget byggefrist og til å bygge en gassisolert stasjon i stedet for et luftisolert anlegg.
Stasjonen vil ha et areal på ca. 2000 m2. Vi gir samtidig tillatelse til å endre en mindre del av 110 (132) kV-nettet inn til stasjonen.
Austerdalen transformatorstasjon er nødvendig for å knytte ny vannkraftproduksjon til strømnettet.
Byggingen av Austerdalen vil også føre til at behov for utvidelse av Øie transformatorstasjon falle bort, eller utsettes.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 1
1 Søknaden ... 2
1.1 Bakgrunn ... 2
1.2 Omsøkte tiltak ... 3
2 NVEs behandling av søknaden ... 4
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 4
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 6
4 Vurdering av behov ... 6
4.1 Beskrivelse og vurdering av tekniske forhold ... 6
4.2 Vurdering av aktuell og alternative løsninger ... 7
4.3 Utbygging av småkraft ... 7
4.4 Samfunnsøkonomisk vurdering ... 8
4.4.1 Investeringskostnad og avbruddskostnad ... 8
4.4.2 Redusert behov for investeringer andre steder i nettet ... 8
4.4.3 Vurdering av nytte av ny produksjon ... 9
4.5 Virkninger for miljø og areal ... 10
4.6 Vurdering av utsatt frist for idriftsettelse ... 11
4.7 Vurdering av vilkår og avbøtende tiltak ... 11
4.8 Konklusjon ... 12
4.9 NVEs vedtak... 12
5 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 14
1 Søknaden
1.1 Bakgrunn
Agder Energi Nett fikk i 2009 konsesjon til nye Austerdalen transformatorstasjon. Bakgrunnen for tiltaket var at flere større småkraftverk var under planlegging i området, og det var ikke nok nettkapasitet til produksjonen i eksisterende nett. NVE satte vilkår i konsesjonen om at
transformatorstasjonen skulle koordineres med nye produksjonsanlegg. Arbeidet med Austerdalen transformatorstasjon kunne ikke igangsettes før det var truffet investeringsbeslutninger for nye produksjonsanlegg som utløste faktisk behov for transformatorstasjonen. NVE satte også vilkår om at stasjonen skulle være idriftsatt innen fem år fra vedtaksdato, det vil si innen 7. desember 2014.
I 2014 søkte Agder Energi Nett om utsatt frist for idriftsettelse av stasjonen. I brev av 5. desember 2014 skrev Agder Energi Nett at det var gitt konsesjon til 12,8 MW ny produksjon i området, mens ytterligere 13,6 MW var til behandling hos Olje- og energidepartementet. Hvis kraftverkseierne fattet investeringsbeslutning for disse anleggene, mente Agder Energi Nett at det ville det være tilstrekkelig til å utløse behov for Austerdalen transformatorstasjon. NVE fattet vedtak om utsatt frist for
idriftsettelse, og ny frist ble satt til 31. desember 2019.
Figur 1: Kartutsnitt av området rundt Austerdalen transformatorstasjon. De fire kraftverkene Agder Energi Nett har inngått eller skal inngå tilknytningsavtale med, er markert med rød firkant.
1.2 Omsøkte tiltak
Agder Energi Nett søkte 7. oktober 2019 om utsatt frist for idriftsettelse av Austerdalen transformatorstasjon til 31. desember 2022. De opplyser i søknaden at de i 2019 signerte
tilknytningsavtale med to kraftverk med samlet produksjonskapasitet på 19,8 MW til sammen, og at de vil signere tilknytningsavtale med ytterligere to andre kraftverk i tillegg.
Videre har Agder Energi Nett de senere årene hatt god erfaring med å bygge innendørs gassisolerte (GIS) koblingsanlegg. De søker derfor om å bygge Austerdalen transformatorstasjon med innendørs GIS-anlegg, fremfor det utendørs luftisolerte bryteranlegget som det opprinnelig ble gitt konsesjon til i 2009. Agder Energi Nett skriver at de vil bygge GIS-anlegg uten gassen SF6. GIS-anlegget vil ha et samlet areal på ca. 400 m2. To stk. 25 MVA 110 (132)/22 kV transformatorer vil bli plassert i egen bygning på ca. 200 m2.
På grunn av ny flomberegning, har Agder Energi Nett kommet frem til at de må heve grunnen mer enn tidligere planlagt. Videre har de i ny søknad flyttet stasjonen lenger ut fra skråningen bak stasjonen, på grunn av usikkerhet med grunnforholdene. De vurderer at GIS-anlegget med bygninger og adkomstvei vil kreve 2000 m2, mot 3000 m2 i søknaden fra 2009. Høyeste del i anlegget vil være innstrekkstativet på ca. 15 meter, mens stasjonsbygningene vil være ca. 11,5 meter. Agder Energi Nett søker også om å ruste opp ca. 50 meter av den eksisterende traktorveien.
Videre søker Agder Energi Nett om å dele den eksisterende 110 (132) kV Skjerka–Øie-ledningen som går ca. 60 meter nord for stasjonen. Dette ønsker de å gjøre ved å rive ca. 200 meter med ledning foran stasjonen, og bygge to stk. ca. 100-150 meter lange nye 110 (132) kV ledningsstrekk inn til stasjonen.
Agder Energi Nett søker om å forhøye og forsterke master på eksisterende ledning i ca. en kilometer til hver side av Austerdalen transformatorstasjon, og om å montere toppliner som innføringsvern på hver av disse seksjonene.
Figur 2: Illustrasjon av nye Austerdalen transformatorstasjon med deling av 110 (132) kV-ledningen Skjerka–Øye.
Agder Energi Nett søkte også om ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse etter oreingingslova. De opplyste i epost av 31. januar at det er inngått avtaler om grunnerverv med de berørte grunneierne. De trekker dermed søknad om ekspropriasjon og tillatelse til forhåndstiltredelse.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for
behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny Austerdalen
transformatorstasjon av 7. oktober 2019 ble sendt på høring 22. november 2019. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 31. januar 2020.
Følgende instanser fikk søknaden på høring: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Region Sør, Fylkesmannen i Agder, Kvinesdal kommune, Statnett SF, Vest-Agder fylkeskommune, Dalane Kraft, Sira-Kvina kraftselskap, Kvikraft og Litlåna Elveeierlag.
Agder Energi Nett orienterte berørte grunneiere om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok seks høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
Agder Energi Nett kommenterte uttalelsene i brev av 7. februar 2020, kommentarene er sammenfattet og skrevet i kursiv under hver av høringsuttalelsene.
Dalane Kraft (3. desember 2019) skriver at de signerte avtale om nettilknytning for Dvergfossen kraftverk med Agder Energi Nett i mai 2019. Likelydende avtale ble inngått mellom Agder Energi Nett og Sira-Kvina Kraftselskap for Rafoss kraftverk. Dalane Kraft påpeker at det i tidligere dokumenter har framgått at tilknytning av disse to kraftverkene var en forutsetning for bygging av Austerdalen transformatorstasjon. De reagerer på at det per 3. desember 2019 fremdeles ikke er gjort investeringsbeslutning for Austerdalen transformatorstasjon. De startet bygging av Dvergfossen kraftverk i august 2019, med planlagt ferdigstillelse august 2021. Kraftverket risikerer dermed å bli stående ferdigstilt i et år uten å levere kraft på nettet, dersom Agder Energi Nett ikke har til hensikt å ferdigstille transformatorstasjonen før i 2022.
Agder Energi Nett skriver i sin kommentar at først 10. mai 2019 var vilkåret om tilstrekkelig kraftproduksjon for å utløse behov for Austerdalen transformatorstasjon oppfylt. I juni 2019 startet forprosjekt for Austerdalen transformatorstasjon, og investeringsbeslutning ble fattet desember 2019.
Etter at konsesjonssøknaden ble sendt inn, har Agder Energi Nett utarbeidet en mer detaljert fremdriftsplan, og regner med at stasjonen skal stå klar i midten av oktober 2021.
Sira-Kvina Kraftselskap (23. januar 2020) skriver at de basert på inngått nettilknytningsavtale med Agder Energi Nett har startet bygging av Rafoss kraftverk. Kraftverket er planlagt ferdigstilt og idriftsatt i løpet av høsten 2021. De støtter Agder Energi Nett sin søknad om forlengelse av frist for
ferdigstillelse av Austerdalen transformatorstasjon, forutsatt at denne idriftsettes innen utløpet av 2021. Sira-Kvina Kraftselskap har ikke innvendinger mot omsøkt planendring eller tekniske løsninger.
Agder Energi Nett skriver i sin kommentar at de vil gjøre det de kan for å få transformatorstasjonen spenningssatt før 31. desember 2021. Dersom Agder Energi Nett får konsesjon i begynnelsen av mars 2019, regner de med at stasjonen står klar i løpet av oktober 2021.
Kvinesdal kommune (24. januar 2020) skriver at kartbasen NVE Atlas viser at området kan være utsatt for jord- og flomskred. Kommunen mener dette må sjekkes ut og at nødvendige sikringstiltak må bli gjennomført. De ber videre om at de nye mastene blir plassert slik at de i minst mulig grad hindrer jordbruk og skogsdrift.
Agder Energi Nett skriver i sin kommentar at Multiconsult gjennomførte en grundig vurdering av flomsituasjonen i 2019. Vurderingen viser at elveløpet i hovedsak vil holde seg unna
transformatorstasjonen, men på grunn av en senkning i elvebredden vil mye vann renne over jordet og potensielt opp til tomten. Beregnet flomvannstand er 112 moh, og laveste anbefalte kote er 113 moh.
Agder Energi Nett har drøftet flomsituasjonen med Multiconsult, og har lagt inn ekstra sikkerhet.
Transformatorstasjonen skal derfor bygges på nivå 113,5 moh. Videre skriver Agder Energi Nett at det er inngått avtale med grunneier, og sendt inn søknad til kommunen om fradeling av eiendommen.
Agder Energi Nett skriver at mastene vil i hovedsak bli stående på samme punkt som i dag, men vil forsøke å plassere disse i eiendomsgrenser der det er mulig, slik at disse blir til minst mulig hinder for jordbruket.
Kvikraft AS (26. januar 2020) skriver at de har frist for å begynne arbeidet med bygging av Kleivan kraftverk 5. mai 2020. De skriver at de ved flere anledninger har bekreftet for Agder Energi Nett at investeringsbeslutning for Kleivan kraftverk er fattet, men at de til tross for gjentatte forespørsel ikke har mottatt avtale om nettilknytning. De er derfor overrasket over at både Rafoss og Dvergfossen kraftverk har fått en slik avtale. Videre anbefaler de at Agder Energi Nett sin søknad innvilges, men ønsker at NVE påser at anleggsarbeidet starter opp uten ugrunnet opphold. Kleivan kraftverk skal bygges rett ved Austerdalen transformatorstasjon, og vil ha samme innkjørsel til offentlig vei. Kvikraft forutsetter at Agder Energi Nett tar hensyn til at begge anlegg kan bygges samtidig.
Agder Energi Nett skriver i sin kommentar at de vil gjøre det de kan for å få transformatorstasjonen spenningssatt før 31. desember 2021. Dersom Agder Energi Nett får konsesjon i begynnelsen av mars 2019, regner de med at stasjonen står klar i løpet av oktober 2021. Agder Energi Nett skriver videre at de er kjent med at Kleivan kraftverk skal bygges på østsiden av den planlagte transformatorstasjonen, og kan ikke se at det vil være noen konflikt verken under anleggsperioden eller i driftsfasen. Det foreligger ingen avtale om felles avkjøring fra offentlig vei, men Agder Energi Nett er positive til å inngå en slik avtale.
Statnett (31. januar 2020) har ingen merknader til de tekniske løsningene valgt for
transformatorstasjonen. Statnett skriver at det er ledig kapasitet til produksjonen i overliggende nett.
Videre gjør de oppmerksom på at Agder Energi Nett må sende inn søknad om funksjonalitet, i henhold til forskrift om systemansvaret §14.
Agder Energi Nett skriver i sin kommentar at de vil sende inn søknad så snart anleggskonsesjon er innvilget.
Fylkesmannen i Agder (31. januar 2020) er positiv til at Agder Energi Nett ønsker å benytte GIS- anlegg, men synes det er uheldig at Austerdalen transformatorstasjon vil kreve store mengder dyrkbar jord. De ber NVE om å trekke transformatorstasjonen lenger inn mot skråningen, slik den opprinnelig
var omsøkt. Fylkesmannen mener da at GIS-anleggets mindre arealbruk, sammenlignet med utendørs luftisolert anlegg, vil komme jordvernet til gode.
Agder Energi Nett skriver i sin kommentar at berørt dyrka mark er det samme i 2019 som i 2009.
Stasjonen er flyttet ut fra skråningen for å redusere faren for ras. Som avbøtende tiltak har Agder Energi Nett inngått en avtale med grunneier om en ulempeerstatning som skal benyttes til å opparbeide et nytt område til dyrka mark.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I kapittel 4 vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader.
Først gjøres en vurdering av behov, så vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggets påvirkning på allmenne interesser vurdert.
4 Vurdering av behov
4.1 Beskrivelse og vurdering av tekniske forhold
Agder Energi Nett søker om å bygge et gassisolert (GIS) bryteranlegg, i stedet for luftisolert anlegg (AIS), som NVE tidligere har gitt konsesjon til. Agder Energi Nett skriver at de i senere tid har bygget flere stasjoner med GIS-anlegg, og har god erfaring med dette. De opplyser om at kostnadene for GIS- anlegg er noe lavere enn for AIS-løsningen, blant annet fordi det GIS-anlegg kan bygges mer kompakt og krever mindre areal. Dette er i tråd med NVEs erfaringer.
Anlegget vil bygges uten SF6 som isolasjonsmedium. Agder Energi Nett har besluttet at de ønsker å bygge et GIS-anlegg fra Siemens som kalles «BlueGIS», og består av teknisk ren luft, som er en blanding av oksygen og nitrogen. De opplyser om at miljøvirkninger er hovedgrunnen til valg av isolasjonsmedium. NVE mener det er positivt at Agder Energi Nett velger et GIS-anlegg uten SF6, som er kjent som en svært sterk klimagass. I Meld. St. 41 (2016–2017) ble det varslet om at det vil bli vurdert virkemiddel og tiltak som reduserer utslipp av SF6 fra høyspentanlegg i fremtiden. Dette er gjentatt i forslag statsbudsjett for 2020. Et av tiltakene som vurderes er innføring av avgift for SF6. En av utfordringene med GIS-anlegg er at reservedeler kan være vanskelig å få tak på i ettertid, og utetidene ved feil derfor kan være svært lang. Agder Energi Nett har også vedtatt at de ønsker å benytte BlueGIS på stasjonene Evje og Bjelkeberg. I tillegg ønsker de å inngå samarbeid med BKK, TrønderEnergi og Røros Everk om reservedeler for denne typen anlegg, og melde det inn til REN sin beredskap for GIS-anlegg. NVE mener det er svært viktig at nettselskapene samarbeider om å skaffe reservedeler til GIS-anlegg, og forventer at nettselskapene følger opp det planlagte samarbeidet.
Fordi Agder Energi Nett ønsker å gå fra GIS-anlegg til AIS-anlegg, har de ikke lenger behov for en forbikoblingsbryter i delingspunktet på 110 (132) kV-ledningen. Denne funksjonaliteten er ivaretatt i det nye GIS-bryteranlegget. Agder Energi Nett søker derfor om en ny løsning for innføring av
ledningen til stasjonen. De søker om å bygge om ca. 100 meter av eksisterende ledning til hver side av stasjonen. Det vil også installeres nye toppliner i ca. 1 km som innføringsvern for stasjonen.
NVE har ingenting å utsette på valg av teknisk løsning for det omsøkte anlegget.
4.2 Vurdering av aktuell og alternative løsninger
NVE har bedt Agder Energi Nett om å vurdere om den omsøkte løsningen fremdeles er den beste ettersom det er over 10 år siden konsesjonen ble gitt første gang, og det den gang ble satt vilkår om koordinering med utbygging av kraftproduksjon. Agder Energi Nett vurderte i 2015 tre ulike alternativer:
bygge Austerdalen transformatorstasjon og beholde Øie transformatorstasjon (alt. A)
kun utvide Øie (alt. B)
bygge Austerdalen og samtidig rive Øie (alt. C).
Både alternativ A og B kom godt ut av analysen, men Agder Energi Nett skriver at alternativ A kommer best ut på grunn av større fleksibilitet i fremtidig nettutvikling og større robusthet i kraftnettet i forbindelse med feilsituasjoner. De har ikke gjennomført en fullstendig ny vurdering i forbindelse med søknaden av 2019, men mener at omsøkt løsning er den mest rasjonelle.
NVE mener at Agder Energi Nett har gjort tilstrekkelige og gode vurderinger, som er godt begrunnet.
4.3 Utbygging av småkraft
Behovet for tiltaket er tilknytning av småkraft, samtidig som tiltaket kan forbedre leveringskvaliteten lokalt, og redusere tap i nettet. Da Agder Energi Nett fikk tildelt konsesjon i 2009 var det planer om å bygge følgende småkraftverk knyttet til Austerdalen transformatorstasjon før 2015:
Hauglandsbekken (3 MW)
Gjemlestad (7,4 MW)
Kleivan (1,975 MW)
Dvergfossen (11 MW)
Stokkelandsåna (3,1 MW)
Disse vannkraftverkene utgjorde til sammen en produksjon på 26,5 MW. I tillegg var det estimert et potensial i området på ca. 4,2 MW, som ikke ville bli bygget ut før etter 2015. I 2014 var det fremdeles ikke fattet investeringsbeslutning på noen av disse vannkraftverkene.
Våren 2012 inviterte Agder Energi Nett utbyggere av kraftverk i Kvinesdalsområdet til å delta i utredningsarbeid for å finne den beste nettløsningen som muliggjøre tilknytning av ny produksjon.
Utredningen innebar en nærmere vurdering av om bygging av Austerdalen transformatorstasjon fremdeles var den beste nettløsningen. Konklusjonen i rapporten var at det var hensiktsmessig å etablere Austerdalen transformatorstasjon for å øke nettkapasiteten for ny småkraftproduksjon i Kvinesdal kommune.
I søknad av 2019 skriver Agder Energi Nett at de har signert to tilknytningsavtaler:
Dvergfossen (9,9 MW)
Rafoss (9,9 MW)
I tillegg vil de innen kort tid signere tilknytningsavtale for følgende kraftverk:
Gjemlestad (6,9 MW)
Kleivan (1,7 MW)
Totalt utgjør disse 28,4 MW ny produksjon. Byggingen av Dvergfossen og Rafoss kraftverk har allerede startet opp, og forventes ferdigstilt høsten 2021.
4.4 Samfunnsøkonomisk vurdering
4.4.1 Investeringskostnad og avbruddskostnad
Transformatorstasjonen var i 2009 estimert til å koste 35 MNOK. Kostnadene for Austerdalen transformatorstasjon er nå estimert til å koste 111 MNOK.
NVE ba Agder Energi Nett om å vurdere om det er noen tiltak de kan gjøre for å redusere investeringskostnadene. De skriver at de kunne ha bygget transformatorstasjonen med kun én
transformator i stedet for to, men de måtte da sannsynligvis uansett installere transformator nummer to innen kort tid for å tilknytte alle småkraftprosjektene. Å dele prosjektet i to etapper vil føre til økt kostnader til administrasjon, rigging og installasjon. I tillegg ønsker Agder Energi Nett å standardisere transformatorstørrelsen på 25 MVA blant annen for å ha fleksibilitet til å flytte transformatorer mellom stasjoner ved behov og kunne erstatte med beredskapstransformator ved feil. Agder Energi Nett mener to transformatorer i større grad vil avlaste eksisterende nett. Agder Energi Nett er tydelige på at det ikke vil være rasjonelt å bygge en mindre stasjon, da dette vil føre til økte kostnader på et senere tidspunkt.
Agder Energi Nett beregner 1,5% av investeringskostnaden i årlige drift- og vedlikeholdskostnader.
Dette tilsvarer 34 MNOK i nåverdi over levetiden på 40 år.
Ved etablering av Austerdalen transformatorstasjon vil det underliggende distribusjonsnettet i området deles mellom Øie og Austerdalen transformatorstasjoner. Når nettet deles, vil hver feil som oppstår berøre et mindre område, og dermed gi reduserte avbruddskostnader. Agder Energi Nett har antatt en reduksjon på ca. 33%, som tilsvarer ca. 6,5 MNOK kapitalisert over 40 år.
NVE synes Agder Energi Nett har gjort grundige vurderinger, og mener at de estimerte kostnadene virker fornuftige.
4.4.2 Redusert behov for investeringer andre steder i nettet
Agder Energi Nett skriver at Øie transformatorstasjon, som i dag forsyner hele distribusjonsnett i området, er høyt belastet. I løpet av den kommende 5-10-årsperioden har den behov for fornyelse på grunn av alder og tilstand. Sannsynligvis vil det også være behov å utvide transformatorkapasiteten, på grunn av økt forbruk i området. Agder Energi Nett skriver at dette behovet sannsynligvis vil falle bort, eller utsettes i lang tid, dersom Austerdalen transformatorstasjon blir bygget. Austerdalen
transformatorstasjon vil overta ca. 50 % av det eksisterende forbruket som i dag forsynes fra Øie. Det betyr at man vil spare investeringskostnader i Øie transformatorstasjon dersom Austerdalen realiseres.
Nåverdien av kostnadsbesparelsen vil være ca. 10-13 MNOK.
NVE mener det er fornuftig at Agder Energi Nett ser hele området i sammenheng. Vi legger derfor til grunn Agder Energi Nett sitt estimat på 10-13 MNOK i forventede sparte kostnader i Øie
transformatorstasjon.
4.4.3 Vurdering av nytte av ny produksjon
I konsesjonen Agder Energi Nett fikk for Austerdalen transformatorstasjon i 2009 ga NVE følgende vilkår:
«Arbeid med anlegget kan ikke igangsettes før det er truffet investeringsbeslutninger for nye produksjonsanlegg som utløser behov for transformatorstasjonen. Konsesjonær plikter å samordne investeringsbeslutningen med aktuelle produsenter.»
I 2015 gjorde Agder Energi Nett en vurdering av hvor mye produksjon som måtte tilknyttes for at bygging av Austerdalen transformatorstasjon skulle være samfunnsøkonomisk lønnsom. Agder Energi Nett la til grunn en kalkulasjonsrente på 4%, slik NVE praktiserte tidligere. Beregningene viste at det var tilstrekkelig om Dvergfossen og Rafoss kraftverk ble bygget. Etter hva som er praksis i dag, ville de blitt bedt om å legge til grunn en kalkulasjonsrente på 6%.
NVE har vurdert verdien av de planlagte kraftverkene, både med 4% og 6% kalkulasjonsrente. Disse verdiene er oppsummert i tabellen under. Agder Energi Nett sine beregninger er også tatt med.
Tabell 1: Oppsummering av verdien av de planlagte kraftverkene med hhv. 4 % og 6 % kalkulasjonsrente.
Laveste estimerte kostnader for transformatorstasjonen er lagt til grunn
Kraftverk Effekt Nåverdi (MNOK) AENs nåverdi-
beregninger med 4 % kalkulasjonsrente
(MNOK) 6 %
kalkulasjonsrente
4 % kalkulasjonsrente
Rafoss 9,9 MW 38 94 230
Dvergfossen 9,9 MW 17 67
Kleivan 1,7 MW 8 18
74
Gjemlestad 6,9 MW 0 29
Sum 28,4MW 63 208 304
Sum kostnad transformatorstasjon
(fra tabell 1) -151 -151 -151
Differanse (nettkostnad –
produksjonsinntekt) -88 57 153
Tabellen viser at valg av kalkulasjonsrente har stor innvirkning på om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Dersom man legger til grunn en kalkulasjonsrente på 6%, slik dagens praksis er, vil nettkostnadene være 88 MNOK mer enn inntekten fra kraftproduksjonen. En kalkulasjonsrente på 4 % vil derimot ifølge NVEs beregninger gi en samfunnsøkonomisk lønnsomhet på 57 millioner kroner.
Selv om Agder Energi Nett kun søker om en endring av konsesjonen sin, har NVE gjort en ny vurdering av nytten av hele transformatorstasjonen. Dette er oppsummert i tabell 2:
Tabell 2: Forenklet samfunnsøkonomisk vurdering
Omsøkt alternativ
Prissatte virkninger
Investeringskostnad - 111 MNOK
Drift og vedlikehold - 34 MNOK
Reduserte avbruddskostnader 7 MNOK
Redusert behov for investeringer andre steder i nettet 10-13 MNOK
Nytte av ny produksjon 63 MNOK
Sum prissatte virkninger -(65-62) MNOK
Fleksibilitet +++
Tapskostnader ++
NVE mener imidlertid at det er andre forhold som styrker begrunnelsen for vedtaket.
En viktig faktor er at det er gjort investeringer i vannkraftverkene ved at utbyggingen av Rafoss og Dvergfoss kraftverk har startet opp. Dette gjør at det trolig er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å fullføre alle prosjektene fremfor å stoppe dem.
Lønnsomheten i prosjektene er også avhengig av de endelige investeringskostnadene, samt oppnådd kraft- og sertifikatpris, til vannkraftverkene. NVE vektlegger også at tiltaket vil gi bedre fleksibilitet i for nettutvikling og lavere tapskostnader.
NVE mener disse faktorene forsvarer prosjektet.
4.5 Virkninger for miljø og areal
Den omsøkte transformatorstasjonen er mindre arealkrevende enn den Agder Energi Nett fikk konsesjon til i 2009. På grunn av nye flom- og skredvurderinger, har Agder Energi Nett søkt om å flytte stasjonen noe ut fra skråningen, slik at den i hovedsak blir anlagt på dyrket mark. Fylkesmannen i Agder har bedt NVE om å vurdere å trekke transformatorstasjonen lenger inn mot heia slik
opprinnelig konsesjonsgitt, for å unngå nedbygging av dyrket mark.
Agder Energi Nett skriver at det er usikkerhet knyttet til grunnforholdene. Gravearbeid tett opp mot en skråning kan påvirke stabiliteten til skråningen. De bemerker også at den nye løsningen ikke
beslaglegger mer dyrket mark enn den opprinnelig konsesjonsgitte løsningen. Samtidig har Agder Energi Nett inngått avtale med grunneier om å opparbeide ca. 3000 m2 nytt areal til dyrket mark. NVE vurderer derfor at hensynet til landbruket er ivaretatt.
Kvinesdal kommune ber om at nye master blir plassert slik at de i minst mulig grad kommer i konflikt med jordbruket. Agder Energi Nett skriver at mastene i hovedsak vil bli stående der de er i dag, men at de vil bli forsøkt plassert i tomtegrenser der det er mulig. NVE forutsetter at Agder Energi Nett vil plassere mastene mest mulig hensiktsmessig, og ivareta hensynet til landbruket der det er mulig.
Totalt sett mener NVE de omsøkte endringene ikke medfører noen større konsekvenser for landbruket og vi legger til grunn at Agder Energi Nett har inngått en avtale med grunneier om kompensering av jordbruksareal.
Videre ber Kvinesdal kommune om at flom- og skredfare vurderes, og at nødvendige sikringstiltak blir gjennomført. I NVEs veileder står det at anlegg som kan være utsatt for flom eller skred, herunder anlegg som befinner seg innenfor aktsomhetsområder for flom eller skred, skal det utføres en nærmere kartlegging og vurdering av fareområde og gjentakelsesfrekvens for hendelser. For stasjoner skal det lages faresonekart som skal vise utbredelse av skred- eller flomhendelser med årlig sannsynlighet på henholdsvis 1/20, 1/200, 1/1000 for flom og 1/100, 1/1000, 1/5000 for skred. Andre årlige
sannsynligheter kan brukes i tillegg, der dette er hensiktsmessig.
Agder Energi Nett har oversendt flomfarevurdering gjennomført av Multiconsult. Den omsøkte transformatorstasjonen er ikke innenfor fareområde for skred. Vurderingen viser at elveløpet i hovedsak vil holde seg unna transformatorstasjonen, men på grunn av en senkning i elvebredden kan mye vann renne over jordet og potensielt opp til tomten. Beregnet flomvannstand er 112 moh, og laveste anbefalte kote er 113 moh. Agder Energi Nett har drøftet flomsituasjonen med Multiconsult, og har lagt inn ekstra sikkerhet. Transformatorstasjonen skal derfor bygges på nivå 113,5 moh. NVE konstaterer at Agder Energi Nett har kartlagt flomfaren i tråd med NVEs veileder, og legger denne til grunn.
NVE har undersøkt tilgjengelige databaser, og det omsøkte tiltaket berører ikke kulturminner, viktige friluftsområder, rødlistede arter eller utvalgte naturtyper. Vi vurderer at de omsøkte endringene av Austerdalen transformatorstasjon ikke vil føre til vesentlige ulemper for andre allmenne interesser.
4.6 Vurdering av utsatt frist for idriftsettelse
Agder Energi Nett har søkt om utsatt frist for idriftsettelse til 31.12.2022. Sira-Kvina Kraftselskap og Dalane Energi har i sine høringsuttalelser bemerket at arbeidene med Dvergfossen og Rafoss kraftverk allerede har startet opp. Disse skal etter planen stå ferdig høsten 2021. Dersom Agder Energi Nett ikke ferdigstiller Austerdalen transformatorstasjon innen den tid, vil kraftverkene stå klare, men ikke ha mulighet til å levere kraft grunnet manglende nett. Agder Energi Nett skrev i sin kommentar til høringsuttalelsene at de regnet med å ferdigstille prosjektet mot slutten av 2021, forutsatt at konsesjon var tildelt innen mars 2020.
Grunnet behov for ekstra utredninger knyttet til kostnader, har det ikke vært mulig å fatte vedtak tidligere. NVE mener det er uheldig at kraftprodusentene risikerer å bli stående uten nettilknytning etter at kraftverkene er ferdigstilt. NVE vil forlenge Agder Energi Nett sin frist for ferdigstillelse til 31.12.2022. Vi forutsetter likevel at Agder Energi Nett tilstreber å ferdigstille stasjonen innen rimelig tid.
4.7 Vurdering av vilkår og avbøtende tiltak
Energimyndighetene fastsetter i medhold av energiloven hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av en miljø-, transport- og
anleggsplan (MTA-plan), tiltak for å redusere estetiske eller andre ulemper, i tillegg til andre spesifikke krav til hvordan anlegget skal bygges. Vilkår om avbøtende tiltak vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkningene av anlegget. Avbøtende tiltak er tiltak som reduserer antatte negative virkninger.
Etter NVEs erfaring kan en MTA-plan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av transformatorstasjoner og kraftledninger. Denne er forpliktende for entreprenør og byggherre.
I konsesjonen til Austerdalen fra 2009 var det ikke stilt krav om MTA-plan for stasjonen. NVE har siden det opparbeidet ny praksis for vilkår om MTA-plan. For nye transformatorstasjoner stilles det vanligvis vilkår om at MTA-plan skal utarbeides og godkjennes før anleggsarbeidet kan starte.
NVE mener at det skal utarbeides en MTA-plan for Austerdalen transformatorstasjon i tråd med vår praksis. Dette mener vi blant annet er viktig ettersom Agder Energi Nett planlegger å heve terrenget.
NVE har utarbeidet en veileder for utforming av MTA-plan. Der går det frem at tiltakshaver blant annet skal beskrive nødvendig transport og anleggstrafikk og en plan for istandsetting skal inkluderes.
NVE forutsetter at denne veilederen følges ved utarbeidelse av en MTA-plan.
4.8 Konklusjon
NVE mener Agder Energi Nett har redegjort godt for valg av tekniske løsninger. De har sett på muligheter for å bygge stasjonen enklere og mindre, samt mulighet for å nedregulere kraftverkene. Vi mener at Agder Energi Nett i tilstrekkelig grad har begrunnet hvorfor dette er lite hensiktsmessige løsninger i dette tilfellet, og er løsninger som vil medføre økte kostnader på sikt. Vi legger derfor til grunn at bygging av Austerdalen transformatorstasjon fremdeles er den mest rasjonelle løsningen.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
Tiltaket er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt når man legger til grunn en kalkulasjonsrente på 6 %, som er den renten NVE i dag bruker i konsesjonsbehandling av nettilknytning av kraftverk. Agder Energi Nett gjorde i 2015 en beregning av hvor mye produksjon som måtte realiseres for at vilkåret i konsesjonen skulle bli oppfylt. Agder Energi Nett la da til grunn en kalkulasjonsrente på 4 %. På bakgrunn av vurderingene fra 2015, har Agder Energi Nett inngått tilknytningsavtale med
Dvergfossen og Rafoss kraftverk. Dvergfossen og Rafoss kraftverk er under utbygging, og forventet ferdigstilt høsten 2021. NVE legger til grunn at Agder Energi Nett har tilknytningsplikt og har inngått tilknytningsavtale med flere kraftverk som nå er under bygging. NVE mener derfor at den beste løsningen for samfunnet er at Austerdalen transformatorstasjon får fornyet sin tillatelse og bygges ut.
4.9 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Kvinesdal kommune i Agder fylke, ref. NVE 200900388-40.
Nye Austerdalen transformatorstasjon med:
o To stk. 110 (132)/22 kV transformatorer i separat bygg, ca. 200 m2 o Bygning med gassisolert (GIS) bryteranlegg, ca. 400 m2
To nye ca. 100-150 meter lange 110 (132) kV kraftledninger inn til Austerdalen transformatorstasjon
Forhøye og forsterke aktuelle master på eksisterende ledning ca. 1 km til hver side for Austerdalen transformatorstasjon og montere to stk. toppliner som innføringsvern på hver av disse seksjonene
Opprusting av ca. 50 meter av eksisterende traktorvei for adkomst til stasjonen
Rive ca. 200 meter eksisterende 110 (132) kV kraftledning Skjerka–Øie
5 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Samordning med annet lovverk A.2.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de
elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.
A.2.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.2.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
