Beredskap i skoler

Beredskap i skoler

Beredskapsplan for alvorlige tilsiktede hendelser, som for eksempel skyteepisoder eller gisselsituasjoner.

Sist oppdatert: 02. februar 2016

Politi: 112

Innholdsfortegnelse

Kap. 1 Varsling 4

1.1 Kriseleder/rektors varslingsansvar 4

1.2 Rutiner for å kontakte politiet 5

1.3 Varsling på skolen 5

Kap. 2 Sjekklister og rutiner 6

2.1 Sjekkliste for beredskapsgruppen 6

2.2 Føring av loggbok 7

2.3 Rutiner for å samle hver klasse/gruppe/elevene 8

2.4 Varsle foresatte 9

2.5 Ta hånd om utøver av skade 9

Kap. 3 Intern og ekstern krisehjelp 10

3.1 PPTvgo 10

3.2 Skolehelsetjenesten 10

3.3 Kommunale kriseteam 10

3.4 Vanlig sammensetning av kriseteam 10

3.5 Kriseteamets mandat 10

3.6 Kriseteamets oppgaver 10

Kap. 4 Kommunikasjonshåndtering og mediekontakt 11

4.1 Noen generelle råd 11

4.2 Målgrupper for informasjon 11

4.3 Mediekontakt 12

4.4 10 råd for god mediehåndtering 12

Kap. 5 Etterarbeid 14

5.1 Tiltaksliste for skoleansatte ved ekstreme hendelser på skolen 14

5.2 Videre kontakt med skaddes foresatte 15

5.3 Informere elevene 15

Kap 6 Planlegging og forarbeid 16

6.1 Retningslinjer for å nedsette beredskapsgruppe 16

6.2 Forebygge alvorlige voldsepisoder 17

6.3 Vurdere risikoforhold og andre forhold 18

6.4 Ajourhold av beredskapsplan 18

Varsling

Kapittel 1

Fylkesdirektør og/eller informasjonssjef har ansvar for å opprettholde kommunikasjon med politiets informasjonsansvarlig for å koordinere informasjon.

Varslingslister

Oppdaterte varslingslister finner du på intranett.ostfoldfk.no/kriseberedskap

R E K T O

R

Politi

(side 5 – Rutiner for å kontakte politiet)

Beredskapsgruppe

(sjekkliste for gruppens medlemmer:

side 12)

Fylkesrådmannen Fylkesdirektør

Lærerne – skolenes egne rutiner for varsling (side 14)

Elever/foresatte (side 15)

1.1 Kriseleder/rektors varslingsansvar

1.2 Rutiner for å kontakte politiet

Ring 112

Hva vil politiet vite?

1. Hvem ringer?

2. Hva har skjedd?

3. Hvor har det skjedd?

4. Har vedkommende kontroll på gjernings- mannen/-mennene?

5. Hvor er gjerningsmannen/-mennene?

6. Hvem er gjerningsmannen/-mennene?

(beskriv)

7. Hva slags våpen er sett?

8. Hvor mange er skadde?

9. Hvor mange er døde?

10. Hvem kan møte politiet og påvise hvor gjer ningsmannen/-mennene befinner seg?

(kjentmann)

11. Er samtlige på skolen varslet om det som skjer?

12. Er det iverksatt tiltak fra skolens side?

Politiets oppgaver

1. Hindre at det skjer nye ulykker 2. Sikre bevis for å kartlegge årsak

3. Etterforske om det har skjedd noe straffbart

1.3 Varsling på skolen

Alle som oppholder seg i skolen og på skolens område varsles gjennom skolens talevarsling om hvordan de skal forholde seg.

Varslingsrutine

Melding sendes over talevarslingssystemet Dette er rektor. Det har oppstått en situasjon i XX blokka. Lærere og elever må evakuere sko- lens område, vekk fra XX-blokka.

Alternativt barrikadere seg eller gjemme seg i trygge områder der dere befinner dere.

Nødetatene er varslet og vil ankomme om kort tid.

Kapittel 2

Sjekklister og rutiner

2.1 Sjekkliste for beredskapsgruppen

Listen er en samling over punkter som gruppen må tenke gjennom før en eventuell krise skulle oppstå.

Listen skal fungere som en sjekkliste under «tabletop-øvelse», men også som en påminnelse under en krise.

1. Hva skal gjøres 2. Av hvem og

3. i hvilken rekkefølge

Ansvar – likhet – nærhet - samvirke

Hovedoppgaver Avklares

Avklare ansvar 1. Hvem «eier» krisen?

2. Hvem skal vi forholde oss/rapportere til?

3. Hvilke bidrag ønskes fra oss?

Rollefordeling 1. Har kriseleder (rektor) avklart innbyrdes oppgaver?

2. Hvem har talsmannsfunksjoner?

3. Hvem svarer hva på telefoner?

4. Skal noe informasjon gis av politi, helsefaglig personell og andre?

Analysere situasjonen 1. Hvilke informasjonsbehov vil oppstå?

2. Hvilken målgruppe må ivaretas mht informasjon?

3. Hvilke kanaler er mest hensiktsmessige for den enkelte målgruppe?

4. Hvilket budskap skal gis når og hvordan?

5. Hvilke vinklinger vil mediene ha på sin dekning?

6. Potensielle intervjuobjekter?

7. Er omgivelsene godt kartlagt?

Praktisk håndtering 1. Er det opprettet møtested og møtetidspunkt for beredskapsgruppen?

2. Er det opprette møtested og møtetidspunkt for pårørende?

3. Er det opprettet møtested og møtetidspunkt for ansatte?

4. Er det opprettet møtested og møtetidspunkt for elever?

5. Er det opprettet møtested og møtetidspunkt for kontakt med mediene?

6. Får beredskapsgruppen direkte informasjon fra skadestedet?

7. Er fylkesdirektøren informert?

8. Er det lagt ut informasjon i våre kommunikasjonskanaler?

9. Loggføres krisesituasjonen?

Debrifing 1. Er det sørget for debrifing?

2. Er det sørget for evaluering av kriseinformasjonsarbeidet?

3. Er det sørget for at alle involverte får delta?

4. Hvilket informasjonsbehov vil oppstå i etterkant av krisen?

2.2 Føring av loggbok

Den enkelte kriseleder har ansvar for at det blir ført loggbok med dato og klokkeslett for:

1. skriftlig og muntlig informasjon inn/ut (informasjonslogg)

2. alle avgjørelser som tas mens kriseleder er operativ (beslutningslogg) samt utførte oppgaver

Eksempel på loggbok

Dato og klokkeslett Tiltak Utført Informasjon/avgjørelser/

utførte oppgaver

Meldinger og beskjeder som blir gitt bør i størst mulig grad nedtegnes og oppbevares

2.3 Rutiner for å samle hver klasse/gruppe/elevene

Fremgangsmåte

1. Elevene samles i klasserommet om dette ikke må evakueres.

2. Læreren som skal ha klassen i den aktuelle timen, tar seg av klassen.

3. Personell må være kjent med hva de kan gjøre i et rom for å maksimere overlevelse – legge seg ned, holde seg vekk fra vinduer og dører, søke mot sikre plasser, ikke tiltrekke seg oppmerksom-het.

4. Vente på signal om at faren er over.

5. Rolig opptreden fra leders side roer ned elever og andre.

Hensikt

1. Hindre at noen løper rundt på skoleområdet eller forlater skolen alene. Få kontroll over hvor den enkelte elev er.

2. Sikre at det ikke skjer flere ulykker.

3. Skjerme elevene for synsinntrykk.

4. Roe ned og gi rett informasjon.

5. Gi rom for reaksjoner og gi hjelp til å bearbei- de disse.

Sjekkliste for samlingen

1. Gjør det legitimt å vise følelser

2. Oppfordre elevene til å trøste hverandre 3. Vis selv nærhet; forsiktig berøring og trøst til

de som trenger det mest

Informer om hva som har skjedd

1. Når elevene begynner å roe seg, gi nøktern og saklig informasjon som er frigitt av skole- ledelsen.

2. Ikke gi mer detaljer og vonde opplysninger enn nødvendig.

3. Forsikre om at de skal få vite mer så snart nye opplysninger er tilgjengelig.

4. Instruer elevene om hva de bør informere sine foresatte om.

5. Oppfordre elevene til ikke å spre informa- sjon, for å skjerme den/de rammede og familien(e), til situasjonen er mer avklart.

Fortell hva som skal skje

1. Om mulig vil skoledagen fortsette, og det blir anledning til å prate.

2. Avklar om det er noen som ønsker å bli hen- tet av foresatte for å dra hjem.

3. Avklar om det er noen trenger å bli igjen for å snakke.

4. Neste dag vil det bli orientert om situasjo- nen.

5. Skolen vil ha kontakt med familien(e) til den/

de skadde for å avklare mulighetene for be- søk og annen oppmerksomhet.

2.4 Varsle foresatte

Prioritet og framgangsmåte

Politiet har hovedansvaret for varsling av pårø- rende.

Dersom situasjonen tilsier det kan skolens ledel- se varsle foresatte, men da i samråd med politiet.

Den skaddes foresatte må umiddelbart varsles med beskjed om hva som er skjedd og hvor den skadde befinner seg. Noter hvem som er varslet og når.

Varsling av andre elevers foresatte avhenger av alder, opplevelser, alvor og tilknytning til den skadde.

Varsling av den skaddes foresatte

1. Forsikre deg om at du snakker med rette vedkommende.

Er det (Navn) ...

Mor/far til ...

2. Presentasjon av deg.

Dette er ... ved ...skole 3. Hva har skjedd?

Barnet ditt er blitt skadet. Lege er kontaktet.

Tilstand ...

Eventuelt: Vi kan ikke si noe om tilstanden.

4. Oppmøte

Vi vil be deg komme til ..., der barnet ditt nå er / er på vei til.

5. Varsling av andre.

Vil du at vi skal varsle den andre foresatte?

Er det andre du vil vi skal varsle?

Navn ... Relasjon ... Telefon ...

2.5 Ta hånd om utøver av skade

Om noen ved skolen har forårsaket skade på elev, må skolens ledelse hvis mulig, ta hånd om personen til politiet/nødetatene kan overta.

Dette er viktig av flere grunner.

1. Verne andre mot skade

2. Verne om den som har utøvd skade 3. Sikre bevis

Når en elev har forårsaket skade

• Om det er en elev som har påført andre ska- de, må foresatte kontaktes.

• I samråd med politi skal det også vurderes om barnevernet skal kobles inn.

• Skolen må også vise omsorg og tilby hjelp fra skolehelsetjeneste.

• Når en ansatt har forårsaket skade

• Skoleledelsen må ta kontakt med skoleeier.

• Sammen med advokat må skoleeier vurdere de arbeidsrettslige sidene.

• Den ansatte har rett til å uttale seg før ar- beidsrettslige skritt blir tatt.

• Skolen må også vise omsorg og tilby hjelp fra helsetjeneste.

Når en ansatt har forårsaket skade

• Skoleledelsen må ta kontakt med skoleeier.

• Sammen med advokat må skoleeier vurdere de arbeidsrettslige sidene.

• Den ansatte har rett til å uttale seg før arbeidsrettslige skritt blir tatt.

• Skolen må også vise omsorg og tilby hjelp fra helsetjeneste.

Kapittel 3

Intern og ekstern krisehjelp

3.1 PPTvgo

PPTvgo varsles ved kontaktperson i regionen.

Se varslingslister på

intranett.ostfoldfk.no/kriseberedskap

3.2 Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten varsles for å vurdere oppføl- ging av elever.

3.3 Kommunale kriseteam

Kriseteamet skal være en ressursgruppe som skal bistå skolen når en krisesituasjon oppstår. (Jfr. for- skrift til Lov om helsemessig og sosial beredskap) Innkalling: Det er skoleleders ansvar å eventuelt kalle inn kriseteamet. Ansvaret kan overtas av skoleeier, for å frigjøre skolens leder.

3.4 Vanlig sammensetning av kriseteam

• Skolelege

• Helsesøster

• PPT vgo

• Politi

• Prest / diakon

3.5 Kriseteamets mandat

Kriseteamet er skoleleders faglige rådgiver i spørsmål om psykiske reaksjoner og helse.

Teamet delegerer ansvar for

1. Kontakt med berørte og iverksetting av tiltak 2. Koordinering, oppfølging og kontroll av tiltak

3.6 Kriseteamets oppgaver

1. Teamet gir rektor, tilsatte og foresatte råd i håndtering av psykiske reaksjoner

2. Teamet er tilgjengelig for samtaler med elev- er, foresatte og tilsatte

3. Teamet vurderer elever, tilsatte og foresattes psykiske reaksjoner og helse, med tanke på videre oppfølging og eventuell behandling.

4. Teamet gir råd for videre håndtering i skolens regi. Teamet kan ta del i den videre oppføl- gingen.

Målet med god kommunikasjonshåndtering og mediekontakt er å sikre at informasjon formidles til alle aktuelle målgrupper så raskt og presist som mulig og at vi raskest mulig kommer i dialog med aktuelle samvirkeparter. For å unngå rykter og spekulasjoner må all kommunikasjon i være troverdig og tillitvekkende. Vi skal legge best mulig til rette for en god og forsvarlig mediedek- ning, samtidig som vi beskytter elever, foresatte og ansatte mot det store trykket som oppstår både i tradisjonelle og sosiale medier.

Kapittel 4

Kommunikasjonshåndtering og mediekontakt

4.1 Noen generelle råd

1. Sørge for å holde åpne kanaler. Sørg for nok bemanning til kommunikasjonsoppgavene, åpne flere telefonlinjer og vurder behov for etablering av presse- og publikumstjeneste på stedet og/eller digitalt.

2. Oppdater nettsidene og sosiale medier som brukes til daglig fortløpende. Hvis krisen vur- deres som alvorlig nok, erstattes virksomhe- tens og/eller fylkeskommunens ordinære for- side på nett med en kriseweb.

3. Sørg for mest mulig åpenhet, både i utsagn og når det gjelder utlevering av dokumenter.

4. Vær troverdig. Hold mediene løpende infor- mert om hendelser og tiltak som iverksettes.

Velg talsperson utad, vanligvis øverste leder.

Formuler budskap – på kort og lang sikt. Vur- der fortløpende behov for pressekonferan- ser.

5. Mediene vil raskt stille spørsmål til krisehånd- teringen. Vær forberedt på dette for å unngå en krise i krisen.

6. Husk å fortløpende samkjøre kommunika- sjonen med andre beredskapsaktører, særlig politiet

4.2 Målgrupper for kommunikasjon

Skolen må på forhånd ha tenkt gjennom hvilke målgrupper de trenger å kommunisere med i en krise, og hvilke kanaler som bør brukes for å nå disse.

Målgruppe Foretrukne kanaler Sentrale samar-

beidspartnere (politi, brann, helse)

Telefon og personlig kontakt

Elever Muntlig kontakt, nettsider, info-TV, Fronter, grup-pe- epost,

Ansatte:

skolens ledergruppe, kontaktlærere, øvrige ansatte

Muntlig og per telefon etter linjeansvar, nettsider, fronter gruppe-epost

Skoleeier Telefon, møter, personlig kontakt, epost

Pårørende Nettsider, pårørende telefon og personlig kontakt gjen- nom pårørendesenter

Medier Nettsider, pressemeldinger, pressekonferanser, intervjuer, telefon

Naboer Nettsider, (øvrig nabovars- ling/orientering tilfaller politiet)

4.3 Mediekontakt

Når politiet har beredskapsansvaret skal den overordnede mediekontakten være politiet.

Skoleleder er ansvarlig for all mediekontakt fra skolen ved krisesituasjoner av kategori skyting, gisseltaking o.l. - i forståelse med politi og sko- leeier.

Mediene skal henvises til skoleeier ved fylkesråd- mannen dersom krisens omfang tilsier det.

Dette vil mediene ha svar på ved en krise 1. Hva har skjedd?

2. Hva er gjort?

3. Hvorfor?

4. Hvem har ansvaret?

5. Hva er konsekvensene?

6. Hva skjer nå for å løse problemet?

7. Generell faktainformasjon (antall elever, an- satte, bilder av skolen osv.)

4.4 10 råd for god mediehåndtering

1. Skaff oversikt

• Hva har skjedd?

• Hvor – og med hvem - har det skjedd?

• Hvem er varslet av hvem?

• Hvilke tiltak er iverksatt?

• Hvilke tiltak må vi iverksette?

2. Legg en plan

Beredskapsgruppa legger en plan med bak- grunn i det dere vet og de planene som gjel- der. Det haster! Ha et kort møte uten avbry- telser. Tenk også eskalering og håndtering av de videre fa-sene. Si når dere kan komme med statusoppdatering, og hold det dere lo- ver. Vær bevisst hvor dere avholder intervju- er, vurder kritisk i hvilken grad dere skal være med på medienes regi.

3. Første uttalelse til mediene

• Vi gjør alt vi kan for å få oversikt over hva som har hendt, og gir beskjed om når og hvor sta- tus-oppdatering skjer. (Her gir dere svar på spørsmålene over.)

• Vi jobber etter skolens egen plan for krise- håndtering.

• PP-tjenesten bistår skolen i oppfølging av elevene.

• Når bekreftelse om skadde/døde: Uttryk- ke medfølelse/hvor alvorlig vi ser på dette/

eventuelt delaktighet i sorg.

• Vi vil gjøre alt som er mulig for at dette ikke skal skje igjen.

4. Pårørende informeres først

Pårørende er de første som skal ha infor- masjon ved en krise. (Husk politiets rolle og ansvar!) Det bør vurderes å tilby de på- rørende å komme til et sted der dere kan etablere en direktekommuni-kasjon, og hvor de er skjermet for mediene. (Husk samarbeid med kommunens kriseteam!) I tillegg brukes på forhånd definerte kommu- nikasjonskanaler. Husk at mediene i tillegg kan være en kanal til å nå målgrupper man ellers ikke når. Tilby hjelp og støtte og gi råd om hvordan pårørende kan forholde seg til media.

5. Involverte elever og ansatte

Pass på at involverte elever og ansatte skjer- mes mot mediene. Samtidig med at pårø- rende tilbys hjelp må den/de involverte i virksomheten bli samlet for en gjennomgang av hva som har skjedd og hva som vil skje vi- dere. Ved behov tilbys hjelp fra PP-tjeneste, prest, advokat etc.

6. Hendelsen er offentlig

Hendelsen skal kunne omtales umiddelbart, men uten at navn på involverte og årsak nev- nes eller kommenteres. Dersom hendelsen foreløpig bare er spekulasjoner, må dette presiseres når dere (kriseleder) uttaler dere.

Arbeidsgiver skal alltid verne og støtte de som er innblandet i en krise, det være seg gjerningsmann, offer, pårørende, elever og ansatte.

7. Unngå spekulasjoner

Ingen spekulasjoner eller antagelser om årsaken eller skyldspørsmål skal ut. Det er bare fakta som skal videreformidles. Dette gjelder gjennom hele krisen.

8. Spill med åpne kort

Forklar media at dette er det du vet og at du på et avtalt tidspunkt vil komme tilbake med utfyl-lende informasjon. Hold denne avtalen.

9. Fortell den negative nyheten selv

Ved selv å fortelle den negative nyheten, vil dere kunne unngå oppslagene en «avslø- ring» vil gi. Men vær obs på at dagens medi- esamfunn gjør at mediene i de fleste tilfeller vil være ute før de-re, og at det kan finnes en rekke «informanter»/tipsere på stedet (mo- biltelefon /twitter med mer). Følgelig vil det kunne være vanskelig å være først ute. Sørg for flest mulig fakta, og ha svar-beredskap.

10. Før logg

Loggfør alle tiltak og all mediekontakt. Over- våk både de tradisjonelle og sosiale mediene for å være best mulig rustet når nye utspill kommer.

Kapittel 5

Etterarbeid

5.1 Tiltaksliste for skoleansatte ved ekstreme hendelser på skolen

Tiltak Ansvarlig Telefon Gjøremål Mer

informasjon

Videre kontakt med

skaddes foresatte Skoleleder I følge klasselister

Avklare situasjon Avklare informasjon Gi tilbud om støtte

Kontakte den skaddes foresatte, oppfølging

Informere elever Informere, håndtere

reaksjoner Informasjon til elever, oppfølging

Informere elevers

foresatte Skolens ledelse I følge klasselister Informere, gi råd til

foresatte Informasjon til foreldre, oppfølging

Støtte/omsorgstiltak

/etterarbeid Skoleleder/politi /kriseteam

Etablere svartelefon Etablere pårørende- senter

Etablere kollega- støtte

Drive etterarbeid

5.2 Videre kontakt med skaddes foresatte

Skolen må følge opp den skadde elevens fore- satte for å vite hvordan det går både med eleven og foresatte.

Mål/hensikt med kontakten

2. Minske usikkerhet og bekymring ved å kunne opplyse elever, foresatte og ansatte om til- standen.

3. Hindre at det oppstår usanne rykter som kan bli belastende, ved å informere raskest mu- lig, med rett og tilstrekkelig innhold.

Ansvar

1. Skoleleder er ansvarlig for innholdet i den in- formasjonen som skal gis til elever.

2. Skoleleder har ansvar for at all informasjon som skal ut til elever og ansatte ivaretar per- sonver-net. Informasjonen skal være klarert med foresatte.

3. Skoleleder kan delegere kontakten med foresatte til kontaktlærer.

Om mulig bør det være kontakt før skoledagens slutt.

5.3 Informere elevene

Skolen bør holde elevene oppdatert på situasjo- nen til den/de skadde. Senest før skoledagens slutt bør skolen prøve å få kontakt med foresatte for å bli oppdatert. All informasjon som skal gis til elever må kla-reres for frigivelse fra foresatte.

Ved forverring

Gi elevene tid til mental forberedelse. Dette kan gjøres gjennom måten man forteller på. Et hen- delsesfor-løp kan fortelles i etapper. Ved å bruke korte tenkepauser mellom episodene, vil bud- skapet få tid til å synke inn.

Informasjonen må inneholde mest mulig fakta.

Ved død

Det er prest eller politi som overbringer døds- budskap. Dette skal gjøres ved personlig frem- møte, ikke ved telefon.

Kapittel 6

Planlegging og forarbeid

6.1 Retningslinjer for å nedsette beredskapsgruppe

Skolens beredskapsgruppe bør bestå av 5 per- soner

• Rektor

• Rektors stedfortreder

• Driftsleder

• HMS/personalansvarlig

• Annen lederfunksjon (Loggbokansvarlig) Ved behov bistår

• Representant for skoleeier. Bindeledd til administrativ og politisk ledelse. Håndte- rer spørsmål som berører fylkeskommunens overordnede ansvar i forhold til krisen.

• Fylkeskommunens informasjonssjef. Rådgiv- ning og praktisk bistand i forhold til kri-se- kommunikasjon generelt og mediehåndte- ring spesielt.

Lokale forhold og krisens størrelse avgjør om beredskapsgruppa skal forsterkes med flere fagkyndige.

Oppgaver for beredskapsgruppens medlemmer ved krisesituasjoner

Rektor – beredskapsleder

• Kontakte politiet

• Overordnet ansvar for krisearbeidet

• Innkalle og lede beredskapsgruppens arbeid

• Ansvar for kommunikasjon og talsperson utad

• Pressebrifing – eventuelt ute på åstedet

• Kontakt med skoleeier: Fylkesrådmannen

• Avgjøre i samarbeid med politiet, behov for pårørendesenter og pårørendetelefon

Nestleder i beredskapsgruppe (rektors stedfortreder)

• Lede beredskapsgruppen når beredskapsle- der er fysisk fraværende

• Sørge for informasjon til de pårørende, elev- er og ansatte

• Vurdere i samråd med fylkesdirektør og politi om etablering av støttetjeneste for på-røren- de og sørge for at informasjon blir kunngjort

• Ved behov: Etablere, bemanne og drifte på forhånd definert pårørendesenter

• Skaffe oversikt over hvilke elever som er be- rørt

• Ansvar for omrokkering av elever

• Opprette kontakt med PP-tjenesten

• Driftsleder

• Ivareta de bygningsmessige utfordringene

• Sørge for skadebegrensning ved skade på bygninger, materiell m.m.

• Sørge for videre sikkerhet på tjenestestedet de første akutte timene hvis krisen er av byg- ningsmessig eller materiell art

• Bistå politiet med orientering / lokalisering av aktuelle bygninger

• Følge på skadestedet og organisere eventu- elt etterarbeid

Loggbokansvarlig

Den enkelte kriseleder har ansvar for at det blir ført loggbok med dato og klokkeslett for:

• Skriftlig og muntlig informasjon inn/ut (infor- masjonslogg)

• Alle avgjørelser som tas mens kriseleder er operativ (beslutningslogg) samt utførte opp- gaver. (Eksempel på logg side 13)

6.2 Forebygge alvorlige voldsepisoder

Knyttes opp mot System for styring og utvikling av videregående skoler i Østfold. Læring og læ- ringsmiljø, pkt. 4.1 Strategi og verdiarbeid og pkt. 4.3 Relasjonsbygging og medarbeiderutvi- kling.

• Det er umulig å forberede seg på alt som kan skje. Vi vet at diskusjon og mental forbe- redelse gjør både ledere og ansatte bedre rustet til å takle eventuelle krisesituasjoner.

• På hver skole skal det gjennomføres en «skri- vebordsøvelse» med skolens personell hvor en gjennomgår hvordan lærere skal opptre om det oppstår en reell voldssituasjon.

• Skolens personell må gjennomgå eventuel- le rømningsveier som kan benyttes. Dette bør forelegges eksperter for eksempel fra politi/brannvesenet.

• Lederes opptreden gir signaler til elevene.

En rolig stemme på høyttaleren kan hindre frykt fra å nå et nivå som forsterker faren for at noen blir skadet.

• Alle skolens ansatte må vite hvordan de sikrer, blokkerer og låser av elevers og per- sonalets oppholdsrom for å holde ute eller redusere fremkommelighet for eventuelle gjerningsmenn.

• Elever bes rapportere om internettaktivitet hvor medelever uttrykker planer om volds- hendelser eller tanker og holdninger som er svært voldsfikserte. Terskelen for å rappor- tere skal være lav, og hovedbudskapet til elevene skal være at det dreier seg om at skolen har omsorg og ansvar for medelever

som tydeligvis ikke har det bra hverken med seg selv eller med omverdenen.

• Lærere, rådgivere, kontaktlærere eventuelt andre med kjennskap til eleven, noterer seg elever med svært avvikende holdninger i for- hold til vold og aggresjon; både de elever som har en provoserende og aggressiv være- måte, og de som er ensomme og har meldt seg ut av fellesskapet. I de fleste tilfellene blir svaret på bekymringen en forsterket innsats for å inkludere disse elevene bedre i skole- miljøet.

Håndtering av trusler

• Alle innringte trusler eller meldinger om vi- deoer på nettsider rapporteres umiddelbart til politiet. Rapporteringsterskelen skal være lav.

• Alvorlige trusler formulert muntlig skal rap- porters til skoleledelse som får råd ved å ta kontakt med politi, og eventuelt konferere med foresatte og skolemyndigheter. Om noen av de senere nevnte risikoforhold er til stede, utvises det særlig aktsomhet.

• Læreres, rådgiveres, kontaktlæreres eller an- dres kunnskap om elever utgjør en ressurs for vurdering av alvorlighetsgrad og elevens po- tensial for å gjennomføre trussel.

• Trusler noteres i loggbok og eskalering av trusler fra elever medfører kontakt til skolens fagapparat og eventuelt til politi.

• Trusler som blir kjent blant elever krever godt lederskap. Det innebærer rolig, tydelig, nøk- tern informasjon til elevene om hva som har skjedd og om hva som nå gjøres. Alvorlige trusler formidles til elevenes foresatte, enten skriftlig og/eller muntlig ved foreldremøte.

6.3 Vurdere risikoforhold og andre forhold

Det er ikke nok med presis kunnskap om hvem som gjennomfører vold og drap, men det møn- ster som tegner seg tydelig på at det er en sam- menstilling av mange risikoforhold. Noen er lette å få øye på og kjennetegner relativt mange unge mennesker. Det er først når flere og spesielt når det er mange slike forhold til stede samtidig at faren øker for voldshandlinger.

Noen tegn på umiddelbar fare

• Klare spesifikke trusler (signaler) fremsatt på internett eller muntlig og / eller skriftlig.

• Tilgang på våpen.

• Forherligelse av vold, stor interesse for tidli- gere skoleskytinger.

Andre forhold

• Historie med krenkelser, vært utsatt for mob- bing og / eller selv vært involvert i voldsepi- soder.

• Uttrykt selvmordsatferd (tanker, planer, for- søk)

• Rusmisbruk

• Antisosiale holdninger og atferd, ukontroller- bart sinne.

• Stor interesse for voldelige videospill og voldsfilmer.

• Nederlag på skolen.

• Plutselige humørsvingninger.

Familieforhold

• Lav foreldreinvolvering

• Mishandling, vanskjøtsel og neglisjering

• Vanskelige hjemmeforhold – familiekonflikt – dårlig økonomi

Skole- og nettverksforhold

• Holder seg med avvikende venner

• Avvisning av venner

• Opplever seg forfulgt eller plaget av andre

6.4 Ajourhold av beredskapsplan

Ansvar for ajourhold

Arbeidsgruppen som har ansvar for å utarbeide beredskapsplanen har ansvar for ajourhold.

Ajourhold av beredskapsplanen

Beredskapsplanen må til enhver tid være oppda- tert og tilgjengelig.

Oppdatering

Beredskapsplanen oppdateres hvert halvår – tidslinje 1. juli og 1. januar.

Øvelse

«Table top»-øvelse gjennomføres årlig ved hver skole i samarbeid med politiet. Øvelsene tar utgangspunkt i følgende kriterier for krisehånd- tering:

• Lederrollen

• Ansvar og roller

• Informasjonsstrategi

• Varslingsrutiner

• Omsorg for rammede og berørte

• Koordinering

• Overgang til normalsituasjonen

Øvelsene gjennomføres etter en nærmere be- stemt tidsplan.

Østfold fylkeskommune Postboks 220, 1702 Sarpsborg www.ostfoldfk.no