Vesterålen regionråd

(1)

Innsendt: 28.06.2016 11:09 Ref.nr: RMWYBJ

Fylkesmannen i Nordland

Moloveien 10 8002 Bodø Telefon: 75531500 Telefaks: 75520977

E-post: [email protected]

Hjemmeside: http://www.fylkesmannen.no/nordland

Nytt eDocument

Prosessforløp

Kommune

Bø

E-postadresse

[email protected]

Dato for:

Oppstartsvedtak

28.11.2013

Felles utredning

Start

28.11.2013

Ferdigstillelse

19.02.2015

Deltakere

Alle Vesterålskommunene

Start Ferdigstillelse Deltakere

Start 0-alternativet

28.11.2013

Ferdigstillelse av 0-alternativet

19.02.2015

Naboprat

Start Slutt

Intensjonsavtaler

Dato Avtaleparter

Retningsvalg

07.03.2015

Innbyggerinvolvering Start

07.03.2015

Slutt

14.09.2015

Endelig vedtak

12.11.2015

Beskrivelse

Resultat endelig vedtak

Kommunestyrets vedtak: "Kommunestyret tar resultatet av den rådgivende folkeavstemmingen til etterretning, og vil jobbe for at Bø skal bestå som egen kommune."

Side 1 av 2 Kommunereform, Sem & Stenersen Prokom AS

(2)

Kort beskrivelse av naboprat

Alle kommunene i Vesterålen har kontinuerlig dialog gjennom regionsamarbeidet, så også mens kommunereformen har pågått.

Retningsvalg

Kommunestyrets vedtak: "Kommunestyret tar resultatet av den rådgivende folkeavstemmingen til etterretning, og vil jobbe for at Bø skal bestå som egen kommune."

Kort beskrivelse av innbyggerinvolvering

Folkeavstemming. Folkemøte, informasjonsmateriell og bruk av media og nettsteder i forkant.

Kommuner en ønsker å slå seg sammen med Prosesser det jobbes videre med

Vedlegg

Vedleggslisten skal bestå av følgende:

- Endelig vedtak med saksutredning - Felles utredninger

- Utredning av 0 – alternativet der alenegang er valgt

- Alle politiske vedtak som omhandler kommunereformen som er gjort i reformperioden - Eventuelle grensejusteringssaker eller andre spesielle saker/forhold

- Innbyggerinvolvering – hvordan er det gjennomført, når er det gjennomført, og hva er resultatet?

- Eventuelle intensjonsavtaler

- Andre dokumenter kommunen vurderer som relevant for vedtaket.

Hvis flere elementene i vedleggslisten fremkommer i samme dokument, må det tydeliggjøres i oversendelsen hvor man finner dem.

Eventuelle kommentarer til vedleggsliste

Beskrivelse

Saksframlegg

Vedlegg

Saksframlegg 13102014.pdf

Beskrivelse

Vedtak

Vedlegg

Vedtak 26102014.pdf

Beskrivelse

Rapport

Vedlegg

BDO_-_Utredning_kommunerefor.pdf

Beskrivelse

Saksframlegg

Vedlegg

Beskrivelse

Vedtak

Vedlegg

Beskrivelse

Saksframlegg

Vedlegg

Saksframlegg 08042015_2.pdf

Beskrivelse

Vedtak

Vedlegg

Vedtak 23042015.pdf

Beskrivelse

Saksframlegg

Vedlegg

Beskrivelse

Informasjonshefte

Vedlegg

Informasjonsgrunnlag folkeavstemming.pdf

Beskrivelse

Vedtak

Vedlegg

Vedtak 21052015.pdf

Beskrivelse

Saksframlegg

Vedlegg

Beskrivelse

Vedtak

Vedlegg

Vedtak 12112015.pdf

Nytt eDocument

Side 2 av 2 Kommunereform, Sem & Stenersen Prokom AS

(3)

Vesterålen regionråd

Utredning kommunestruktur

20. februar 2015

(4)

BDO Advisory Side 2

Innhold

Bakgrunn for kommunereformen Mandat

Analyser:

• 0 – alternativet

• Samarbeidsløsninger

• Frivillig sammenslåing

Utfordringstemaer i prosessen videre

(5)

BDO Advisory Side 3

Bakgrunn og mål for kommunereformen

Regjeringens politiske plattform slo fast at:

regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.

Kommuneøkonomiproposisjonen:

«Kommunereformen er en reform for styrket lokaldemokrati, bedret tjenestetilbud og mer rettsriktig og effektiv forvaltning.»

«Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar. De fleste tjenester løses best nærmest innbyggerne, i

lokalsamfunnene, sier statsråd Sanner.»

Kommuneøkonomiproposisjonen 2015 har beskrevet fire overordnede mål for reformen:

Gode og helhetlige tjenester for innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

Komiteens flertall, medlemmene fra

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,

Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner

Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel

kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der

enkelt - kommuner ikke må kunne stanse endringer

som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn

(6)

BDO Advisory Side 4

Ekspertgruppas konklusjoner

Ti kriterier:

• Tilstrekkelig kapasitet

• Relevant kompetanse

• Tilstrekkelig distanse

• Effektiv tjenesteproduksjon

• Økonomisk soliditet

• Valgfrihet

• Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

• Høy politisk deltakelse

• Lokal politisk styring

• Lokal identitet

Disse kriteriene skal inngå som en del av det kommunene skal vurdere.

Disse er utfyllende beskrevet i Komm.øk.prp .

(7)

BDO Advisory Side 5

Økonomiske virkemidler

Dekning av engangskostnader

• 6 kommuner

• 32 600 innbyggere

• 55 millioner i støtte til engangskostnader Reformstøtte

• 30 000 – 49 999 innbyggere

• 25 millioner i reformstøtte Beregning av inndelingstilskudd:

Basistilskudd Nord-Norge-tilskudd

Småkommune-

tilskudd Sum

LØDINGEN 12 837 3 698 5475 22 010

HADSEL 12 837 13 344 0 26 181

BØ 12 837 4 346 5475 22 658

ØKSNES 12 837 7 504 0 20 341

SORTLAND 12 837 16 662 0 29 499

ANDØY 12 837 8 213 0 21 050

(8)

BDO Advisory Side 6

Ekspertutvalgets anbefalinger

Basert på kriteriene og dagens kommunale oppgaver:

1. 15 000 – 20 000 innbyggere

2. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

• Ett tettsted bør ligge i en kommune

• Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune

3. Redusert statlig detaljstyring og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles

Eksempler på oppgaver:

• Psykisk helsevern

• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Habilitering og rehabilitering

• Hjelpemidler

• Barnevern

• Arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor

• Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling

• Videregående opplæring

• Kollektivtransport

• Fylkesveger

(9)

BDO Advisory Side 7

Overordnet prossesbeskrivelse

(10)

BDO Advisory Side 8

Mandatet er å utarbeide en mulighetsstudie for Vesterålen der følgende tema skal belyses:

Videre ønskes det utarbeidet et notat som fokuserer på å utfordre politisk nivå i kommunene til å:

1. Definere intensjoner for tjenestenivå og struktur på

tjenesteproduksjon ved eventuell endret kommunestruktur

2. Anbefale politisk styringsmodell Hovedtema:

a) Demografi

b) Næringsutvikling/sysselsetting c) Kultur og idrett

d) Infrastruktur (samferdsel og utdanning/kompetanse)

e) Kommunal tjenesteproduksjon og kommunal økonomi

f) Demokrati, innflytelse og deltakelse

(11)

BDO Advisory Side 9

0-alternativet

(12)

BDO Advisory Side 10

Demografi

(13)

I aldersgruppen 80 - 89

(14)

I nnbyggere over 90 år

(15)

I nnbyggere i aldersgruppen 20 - 66 per eldre over 80 år

(16)

Sysselsetting per kommune, etter næring

Sysselsatte personer etter arbeidssted

1851 Lødingen

1866 Hadsel

1867 Bø (Nordl.)

1868 Øksnes

1870 Sortland

1871 Andøy 2013 2013 2013 2013 2013 2013 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 8 % 6 % 13 % 16 % 4 % 8 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1 % 0 % 1 % 1 % 0 % 0 %

10-33 Industri 9 % 15 % 8 % 16 % 3 % 6 %

35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2 % 1 % 1 % 1 % 3 % 1 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 5 % 7 % 7 % 4 % 9 % 22 % 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 10 % 8 % 10 % 13 % 19 % 8 %

49-53 Transport og lagring 11 % 7 % 6 % 7 % 8 % 3 %

55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 % 2 % 1 % 3 % 2 % 2 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 7 % 1 % 0 % 1 % 1 % 0 %

64-66 Finansiering og forsikring 0 % 0 % 0 % 1 % 2 % 0 %

68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4 % 3 % 2 % 3 % 5 % 4 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 0 % 2 % 2 % 1 % 4 % 1 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6 % 3 % 6 % 4 % 7 % 17 %

85 Undervisning 7 % 11 % 7 % 7 % 9 % 8 %

86-88 Helse- og sosialtjenester 27 % 29 % 33 % 21 % 20 % 17 %

90-99 Personlig tjenesteyting 2 % 3 % 2 % 2 % 2 % 1 %

00 Uoppgitt 1 % 0 % 1 % 1 % 0 % 0 %

Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

(17)

Samfunnsanalyse Vesterålen

S ysseslsettingsutvikling – pendling pr kommune

Side 15

• Sortland har stor innpendling og utpendling mot spesielt nabokommunen

Hadsel

• Sortland har netto innpendling fra alle de andre kommunene i regionen

• Hadsel har hovedsakelig pendling mot Sortland

Kilde SSB.

(18)

Samfunnsanalyse Vesterålen

S ysseslsettingsutvikling – pendling pr kommune

(19)

Bruk av penger på kultur og idrett

(20)

Idrett og kultur

Antall lag og foreninger som mottar tilskudd per 1000 innbyggere

0 2 4 6 8 10 12 14

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Andøy Bø (Nordl.) Øksnes Hadsel Sortland Lødingen

(21)

Idrett og kultur

Antall frivillige ungdomsforeninger per 1000 innbyggere

(22)

Infrastruktur

Finansierte prosjekter:

Utvidelse av rullebanen på Skagen E10 / R85 – Evenes - Sortland

FV 82 – Sortland – Rishøyhamn Planlagte prosjekter:

FV 820 Frøskeland – Steine

FV 821 Frøskeland – Steinlandsfjorden ( Handlingsprogram Fylkesveg og

fylkesvegferjesamband 2014 – 2023)

(23)

Utdanning

(24)

Analysemodell økonomi

Analysetema Hver enkelt

kommune

Kommunene samlet i dag

Effekter av sammenslåing Nto driftsresultat som andel av brutto

driftsinntekter > 3% som sier noe om egenfinansiert handlingsfrihet gjennom overskudd på driften

Svak /

Tilfredsstillende / God

Svak /

Effektiviserings- gevinst

Nto finans (renter og avdrag) som andel av brutto driftsinntekter < 2,5% som sier noe om lånekapasitet.

Svak /

Lånegjeldsandelen som andel av brutto driftsinntekter < 50/60% som sier noe om lånekapasitet innenfor

Svak /

Disposisjonsfondets størrelse som angir en buffer for uforutsette utgifter og frie midler for nye investeringer

(basert på faktiske størrelser)

Svak /

Investeringsbehov som angir behovet for frie midler de nærmeste årene

(basert på planlagte investeringer og forventede endringer i aldersklassene)

Høy / middels / lav

Synergi- gevinster

(25)

Soliditet

Frie inntekter

(26)

Soliditet

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

(27)

Soliditet

Netto finansutgifter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter

(28)

Soliditet

Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter

(29)

Soliditet

Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene

(30)

Demokrati, innflytelse og deltakelse

- 10 20 30 40 50 60 70 80

1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011

Prosent

Andøy Bø (Nordl.) Øksnes Hadsel Sortland Lødingen

(31)

Samarbeidsalternativet

Sterk politisk styring og kontroll Uavhengig organisasjon

Høy Forvaltning Lavere

Lavere Forretning Høy

Lov om interkommunale

selskaper Aksjeloven Stiftelsesloven Etat

Institusjon (§11)

Foretak (Kap 11)

Vertskommune (§28-1b)

Vertskommune (§28-1c)

Interkommunalt samarbeid (§27)

Samkommune (§28-2a)

Interkommunalt

selskap Aksjeselskap Stiftelse Grunnstruktur: Grunnstruktur: Grunnstruktur: Grunnstruktur: Grunnstruktur: Grunnstruktur: Grunnstruktur: Grunnstruktur:

Kommunestyre Kommunestyrene Kommunestyrene Kommunestyrene Kommunestyrene - Representantskap - Genrealforsamling - Styre Formannskap / utvalg / styre Rådmennene Politisk nemnd Styret Politisk organ - Styre - Styre - Daglig leder

Rådmann Rådmannen Rådmannen Evt sekretariat Administrasjon - Daglig leder - Daglig leder

Eiere: Eiere: Eiere: Eiere: Ingen eier

Kommunens innbyggere Kommunenes innbyggere Begrenset Ubegrenset

(kommunale) (komm/priv)

Eiers ansvar: (kommunen) Eiers ansvar: (kommunene) Eiers ansvar: Eiers ansvar:

Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Begrenset til

(Ordfører er juridisk person) (Ordførerne er juridisk person) (proratisk) innskutt kapital

Styrerepresentanter:

Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar

(solidarisk økonomisk ansvar) jfr aksje-, IKS- og stiftelsesloven

Kan være Selvstendig rettssubjekt

Integrert del av kommunen som rettssubjekt

Kommuneloven

(32)

Dagens situasjon

Region Antall kommuner Snitt pr kommune

Ytre Helgeland 7 35

Ofoten 5 33

Sør-Helgeland 5 33

Salten 9 32

Lofoten 6 31

Vesterålen 6 30

Indre Helgeland 6 27

Sum 44 31

(33)

Former for interkommunalt samarbeid

Samarbeid som går utover grensene til kommunen i Vesterålen:

• Interkommunale samarbeid om arkivtjenestene i Nordland (IKAN).

• Felles døgnbemannet nødalarmeringssentral hvor 27 kommuner i Nordland deltar.

• Felles driftsassistansen i Nordre Nordland og Fylkeskommunen som skal bidra til at

vannforsynings- og avløpsanlegg byges ut og drives ut fra forskriftsmessige krav

• Felles skogbrukstjenester og SML-forvaltning i Vesterålen-Lofoten

Samarbeid som pågår innenfor kommunen i Vesterålen:

• Et felles interkommunalt samarbeid om

avfallshåndtering i Vesterålen med navn Reno- Vest IKS

• Vesterålen kultursamarbeid

• Et felles regionalt kompetansekontor for alle kommunene i Vesterålen region.

• Et felles friluftsråd (Vesterålen friluftsråd)

• Vesterålen Reiseliv

• Fiskerisamarbeidet i Vesterålen

• Kultursamarbeidet i Vesterålen

• Musikksamarbeidet i Vesterålen

• Krisesenteret i Vesterålen

(34)

Nye områder for interkommunalt samarbeid

• Felles advokattjenester for Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes

• Skatteoppkreverfunksjonene for Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes

• Samarbeid om arkivtjenester og digitalisering for Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes

• Fremtidig organisering av VA-sektoren for Hadsel, Bø og Sortland

• Fremtidig felles landbruksforvaltning for Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes

• Felles interkommunal bedriftshelsetjeneste for Hadsel, Lødingen og Sortland

• Felles brann- og redningstjeneste for Andøya, Bø, Hadsel og Sortland

• Interkommunalt samarbeid innen Geodata for Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes

• Felles IKT-samarbeid for Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes

«Kommunene i Nordland samarbeider overraskende lite om en rekke viktige oppgaver. Det gjelder administrative funksjoner, som skatt, lønn og regnskap. Det gjelder viktige helsetjenester som legevakt, kommuneoverlege, miljørettet helsevern og ikke minst lokalmedisinsk senter og andre

samhandlingstjenester» (NIVI, 2014, s. 4)

(35)

Frivillige sammenslåing

(36)

Befolkningsutvikling

(37)

Oppvekst

(38)

Eldre

(39)

I nnbyggere i aldersgruppen 20 - 66 per innbyggere 80 år og eldre

(40)

Næringsstruktur

(41)

Utvikling i sysselsetting

Type næring Endring

2001-2013

Endring 2001-2013 i

% Jordbruk/skogbruk/fiske 1 512 10 % 1 271 8 % 1 147 8 % -365 -24 % Industri 1 545 10 % 1 446 9 % 1 411 9 % -134 -9 % Tjenesteyting 1 284 8 % 1 644 11 % 1 693 11 % 409 32 % Bygg og anlegg 1 261 8 % 1 374 9 % 1 468 10 % 207 16 % Handel 1 806 12 % 2 086 14 % 1 929 13 % 123 7 % Media og IT 132 1 % 145 1 % 199 1 % 67 51 % Offentlig sektor 5 796 38 % 5 721 37 % 6 023 40 % 227 4 % Transport 1 273 8 % 1 213 8 % 1 043 7 % -230 -18 % Reiseliv 384 3 % 343 2 % 279 2 % -105 -27 % Annet 89 1 % 59 0 % 79 1 % -10 -11 % Totalt sysselsette 15 082 99 % 15 302 100 % 15 271 101 % 189 1 %

2001 2008 2013

(42)

Sysselsetting per kommune, etter næring

Sysselsatte personer etter arbeidssted

1851 Lødingen

1866 Hadsel

1867 Bø (Nordl.)

1868 Øksnes

1870 Sortland

1871 Andøy 2013 2013 2013 2013 2013 2013 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 8 % 6 % 13 % 16 % 4 % 8 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1 % 0 % 1 % 1 % 0 % 0 %

10-33 Industri 9 % 15 % 8 % 16 % 3 % 6 %

35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2 % 1 % 1 % 1 % 3 % 1 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 5 % 7 % 7 % 4 % 9 % 22 % 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 10 % 8 % 10 % 13 % 19 % 8 %

49-53 Transport og lagring 11 % 7 % 6 % 7 % 8 % 3 %

55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 % 2 % 1 % 3 % 2 % 2 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 7 % 1 % 0 % 1 % 1 % 0 %

64-66 Finansiering og forsikring 0 % 0 % 0 % 1 % 2 % 0 %

68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4 % 3 % 2 % 3 % 5 % 4 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 0 % 2 % 2 % 1 % 4 % 1 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6 % 3 % 6 % 4 % 7 % 17 %

85 Undervisning 7 % 11 % 7 % 7 % 9 % 8 %

86-88 Helse- og sosialtjenester 27 % 29 % 33 % 21 % 20 % 17 %

90-99 Personlig tjenesteyting 2 % 3 % 2 % 2 % 2 % 1 %

00 Uoppgitt 1 % 0 % 1 % 1 % 0 % 0 %

Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

(43)

Sysselsatte etter arbeidssted

Bergen Trondheim Vesterålen

2013 2013 2013

01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 0 % 0 % 8 %

05-09 Bergverksdrift og utvinning 4 % 1 % 0 %

10-33 Industri 6 % 6 % 9 %

35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 % 1 % 2 %

41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 7 % 8 % 10 %

45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 13 % 13 % 13 %

49-53 Transport og lagring 5 % 4 % 7 %

55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 % 4 % 2 %

58-63 Informasjon og kommunikasjon 4 % 4 % 1 %

64-66 Finansiering og forsikring 3 % 2 % 1 %

68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 7 % 10 % 4 %

77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 7 % 6 % 3 %

84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6 % 5 % 7 %

85 Undervisning 8 % 11 % 9 %

86-88 Helse- og sosialtjenester 19 % 19 % 23 %

90-99 Personlig tjenesteyting 4 % 4 % 2 %

00 Uoppgitt 0 % 0 % 1 %

Totalt 100 % 100 % 100 %

(44)

Tilknytning til statlig organisering

Navn på virksomhet:

Spesifikasjon av organiseringen:

Enkelt kommune som ikke deltar:

Helseforetakene Nordlandssykehuset i Vesterålen

Lødingen er tilknyttet UNN, Harstad

Region Vesterålen

Den norske kirke Vesterålen Prosti Lødingen som er en del av Ofoten Prosti

Barne-, ungdoms- og familieetaten

Region Nord Fagteam Sortland Familievernkontor i Vesterålen

Lødingen er tilknyttet Harstad

Fylkesnemnda for sosiale saker

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Nordland

Skatteetaten Skatt nord

Navn på virksomhet: Spesifikasjon av organiseringen:

Enkelt kommune som ikke deltar:

Toll- og avgiftsetaten Tollregion Midt-Norge

Kystverket Kystverket Nordland

Domstolene Vesterålen Tingrett Lødingen er en del av Ofoten Tingrett

Kriminalomsorgen Kriminalomsorgen region nord

Husbanken Region Bodø

Jordskifteretten Lofoten og Vesterålen jordskifterett

Norges vassdrags- og energidirektorat

Region Nord

(45)

Administrasjon og styring

(46)

Barnehage

(47)

Grunnskole

(48)

Barnevern

(49)

Pleie og omsorg

(50)

Utfordringstema

a) Økonomi

b) Tjenesters tilgjengelighet og kvalitet c) Infrastruktur og nærregionale

tilknytningspunkter og næringspolitiske forhold

d) Demokratiske forhold

e) Identitet

(51)

Utfordringstema Økonomi

Hvorfor skal en kommune med gode

økonomiske rammevilkår slå seg sammen med kommuner med dårligere økonomi?

Eksempel på relevant(e) beslutningskriterie(r) Er det en vesentlige forskjeller i handlefrihet mellom dagens kommuner?

Eksempel på relevant(e) beslutningstemae(r) Kan ulikheten antas å være forbigående dersom dagens kommunestruktur fortsetter?

Kan ulik handlefrihet avtales tilgodesett gjennom lokale investeringer?

Hvilke økonomiske forpliktelser kan påvirke økonomien i en sammenslått kommune?

Eksempel på relevant(e) beslutningskriterie(r) Hvilke udekkede forpliktelser har de ulike

kommunene, og hvordan kan dette antas å påvirke fellesskapets handlingsfrihet?

Eksempel på relevant(e) beslutningstemae(r) Kan ulikheten antas å være forbigående dersom dagens kommunestruktur fortsetter?

Er det, uavhengig av kommunesammenslåing, i

fellesskapets interesse at nabokommunene får

ordnet sine skjulte forpliktelser?

(52)

Utfordringstema Økonomi

Kan en sammenslåing medføre merkostnader?

Eksempel på relevant(e) beslutningskriterie(r) Hvilke merkostnader kan forventes som følge av sammenslåingen? Er disse vesentlige?

Eksempel på relevant(e) beslutningstemae(r) Kan kommunene enes om hvordan merkostnadene skal finansieres og prioriteres?

I en sammenslåingsprosess vil det alltid være tapere og vinnere?

Eksempel på relevant(e) beslutningskriterie(r) Er det vesentlige forhold som antas å medføre at en kommune anser en sammenslåing som et «tap» i forhold til dagens kommunestruktur? Hvilke?

Eksempel på relevant(e) beslutningstemae(r) Kan disse forholdene løses gjennom avtalte tiltak i sammenslåingsavtalen? Kan man f.eks. søke å

avtalefeste en garanti som skal forhindre at et slikt

opplevd tap faktisk oppstår ved sammenslåingen?

(53)

Utfordringstema Tjenesters tilgjengelighet og kvalitet

Målgruppe Eksempel på relevante

beslutningskriterier

Eksempel på relevante beslutningstemaer Tjenester for barn Det er viktig med lokal

barnehagedekning og helsestasjonsdekning?

Det er viktig med lokal grunnskoledekning?

Det er viktig med lokal dekning knyttet til fritidsaktiviteter (kultur og idrett)?

Effekten av en

sammenslåing oppleves å over tid gi trygghet for et tilgjengelig og forbedret lokalt kjernetilbud for den enkelte målgruppen, med evne til fornyelse og videreutvikling?

Tjenester for voksne Det er viktig med lokale næringssentra for dagligvarer?¹

Det er viktig med lokale trygge omgivelser for barn og ungdom (reisevei, aktivitetstilbud)?

Tjenester for eldre og syke

Det er viktig med lokale omsorgstilbud og avlastningstilbud?

Infrastrukturtjenester (alle)

Det er viktig med tilgang på velfungerende tjenester som vannforsyning, avløp, renovasjon, feiing, veidrift og bygningsvedlikehold?

Lokalisering er mindre viktig enn tilgangen?

Effekten av sammenslåing oppleves å gi økt kvalitet på infrastrukturtjenester?

1 Christiansenutvalget fant det i sin utredning i 1992 rimelig at en altoverveiende del av kommunens innbyggere burde bo innenfor en akseptabel avstand til kommunesenteret og

de viktigste offentlige tjenestetilbudene. Utvalget kom fram til en veiledende norm på 60 minutter som en akseptabel tilgjengelighet. Dette på bakgrunn av hva som var vanlig i mange distriktskommuner, samt at behovet for å oppsøke kommunehuset og kommunesenteret hadde blitt mindre med årene.

(54)

Utfordringstema Tjenesters tilgjengelighet og kvalitet

Målgruppe Eksempel på relevante beslutningskriterier

Eksempel på relevante beslutningstemaer Rettighetssikring (alle) Det er viktig med tilgang på

forvaltningstjenester som

byggesaksbehandling, tildeling av omsorgstjenester, tildeling av spesialpedagogiske tjenester, barnevern?

Effekten av

sammenslåingen oppleves å gi økt tilgang på

rettferdige og effektive tjenester for

rettighetstildeling?

Tilgang på spesialist- og beredskapstjenester

Det er viktig med tilgang på:

Kompetanse for brukere med sammensatte behov innenfor rus og psykiatri?

Spesialpedagogiske tjenester?

Rådgivningstjenester innenfor næring?

Videregående skole med bredt fagtilbud?

Sykehjemsplass for de som trenger dette?

Beredskapstjenester i krisesituasjoner, herunder brann, redning og legevakt?

Effekten av

sammenslåingen oppleves å gi en økt tilgang på spesialist- og

beredskapstjenester?

(55)

Utfordringstema Infrastruktur og nærregionale tilknytningspunkter og næringspolitiske forhold

Er dagens kommunestruktur egnet for å sikre videreutvikling av regionen?

Eksempel på relevant(e) beslutningskriterie(r) Er dagens kommunestruktur utilstrekkelig for å sikre nødvendig investeringsvilje, effektiv og

samordnet planlegging og gode beslutninger som et funksjonelt avgrenset samfunnsutviklingsområde?

Eksempel på relevant(e) beslutningstemae(r) Vil en sammenslått kommune være bedre egnet til å planlegge og utvikle regionen som et funksjonelt avgrenset samfunnsutviklingsområde?

Vil dette være viktig for å sikre arbeidsplasser for fremtidens innbyggere, herunder å tiltrekke nye næringer og utvikle eksisterende næringer i regionen?

Vil en sammenslått kommune legge bedre til rette

for en sunnere bosettingsstruktur med trygge

nærmiljøer og mindre press på boligbyggingen i

sentrum?

(56)

Utfordringstema Demokratiske forhold

Hvordan påvirkes den politiske styringen og kontrollen, herunder politikeres muligheter og begrensninger ifht. å engasjere seg i nærpolitiske saker av en

kommunesammenslåing?

Eksempel på relevant(e) beslutningskriterie(r) Er det svakheter ved dagens politiske engasjement, kompetanse eller påvirkningsmuligheter?

Er det styrker ved dagens politiske struktur som fryktes svekket ved en kommunesammenslåing?

Eksempel på relevant(e) beslutningstemae(r) Kan den politikk i en sammenslått modell forbedre dagens svakheter og bevare dagens styrker?

Kan en sammenslått kommunemodell gi muligheter

for å utøve en bedre politikk for fellesskapet i

regionen?

(57)

Utfordringstema Identitet

Avstander fra yttergrensen til nærmeste naturlige kommunesenter og identitet (følelser av å høre sammen)

Eksempel på relevant(e) beslutningskriterie(r) Hvilke identitetsbærere er særlig viktig i dagens kommunestruktur? Er det fare for at disse svekkes i en sammenslått kommune?

Eksempel på relevant(e) beslutningstemae(r)

Hvilke identitetsbærere er viktig å beholde lokalt

og hvilke er viktig for en samlet region? Finnes det

tiltak som kan sikre at dette blir ivaretatt ved en

sammenslåing?

(58)

Politisk styringsmodell

a) Formannskapsmodellen

• Kommunestyret, formannskap og rådmann

a) Parlamentarisk modell

• Krever vedtak innen 31.12.2018 for å kunne iverksettes etter valget i 2019.

• Kommunestyret og kommuneråd

Modell Eksempler på organisering Funksjon:

Foreningsbasert lokalutvalgsmodell

Grendeutvalg, Lokalsamfunnsutvalg Utviklingslag

 Informasjon

 Initiativ

 Diskusjonsfora

 Link mellom folkelig

 engasjement og

 representative organer

 Fellesskaps‐ og

 identitetsskapende Organ med delegert

beslutningskompetanse og tjenesteansvar (et ytre ledd av kommunen)

Kommunedeler  Delegert ansvar for

 budsjett eller tjenester

 En viss

 beslutningskompetanse

(59)

1

Bø kommune i Nordland

«Skal Bø slå seg sammen med andre kommuner?»

Lokal rådgivende folkeavstemming 14. september 2015

Informasjonsgrunnlag

(60)

2

Innhold

1. Sammendrag ... 3 Hvorfor kommunereform? ... 3 Rapport anbefaler kommunesammenslåing i Vesterålen ... 3 Hvordan blir kommuneøkonomien om Bø velger å ikke slå seg sammen med andre kommuner? ... 4 Hvor står Bø i 2015? ... 4 Kan interkommunal samarbeid være et alternativ? ... 5 Hva skal Bø være i framtida? ... 6 Skal Bø slå seg sammen med andre kommuner? ... 6 2. Innledning ... 8 3. Om kommunereformen ... 9 Nærmere om de politiske målene for kommunereformen ... 9 Flere «delreformer» i reformarbeidet ... 10 Økonomiske virkemidler ... 10 Det går to tog ... 11 4. Utredning av fordeler og ulemper med kommunesammenslåing ... 12 Sammendrag ... 12 BDOs tilråding ... 13 5. Noen sentrale spørsmål... 16

Hva vil skje med kommuneøkonomien hvis Bø velger å ikke slå seg sammen med andre

kommuner? ... 16 Kan interkommunal samarbeid være et alternativ? ... 17 6. Hva skal Bø være i framtida? ... 18 Ståsted og situasjon i 2015 ... 19

(61)

3

1. Sammendrag

Kommunestyret i Bø vedtok den 26. mars 2015 at det skal avholdes en rådgivende folkeavstemming samtidig som kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Spørsmålet er:

«Skal Bø slå seg sammen med andre kommuner.»

Hvorfor kommunereform?

Bakgrunnen for folkeavstemminga er at Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. De politiske målene for kommunereformen er:

Stortingsflertallet mener at et flertall av kommunene ikke er store eller robuste nok til å håndtere de oppgavene de er forventet å løse. Dette begrunnes med at halvparten av de 428 kommunene som finnes i dag er kommuner med mindre 5000 innbyggere. Bø er en av disse kommunene.

Rapport anbefaler kommunesammenslåing i Vesterålen

Konsulentfirmaet BDO har på oppdrag fra Vesterålen Regionråd gjennomført en utredning som ser på fordeler og ulemper knyttet til en eventuell kommunesammenslåing i Vesterålen.

De skulle vurdere dette opp mot dagens kommunestruktur og alternative samarbeidsformer.

BDO konkluderer med at dagens kommunestruktur ikke er et reelt alternativ fordi vesterålskommunene ikke vil ha tilstrekkelig økonomi, kompetanse og kapasitet til å løse utfordringene alene. BDO vurderer at en interkommunal samarbeidsmodell vil være et bedre alternativ. Dette vil langt på vei kunne løse de fleste av de største utfordringene som kommunene står overfor, men BDO mener at interkommunale samarbeid svekker kommunenes politiske og administrative ledelses direkte påvirkningsmulighet.

BDO mener at en kommunesammenslåing er den beste løsningen. Dette vil samsvare med intensjonen i Stortingsvedtak og Ekspertutvalgets anbefalinger. Det er derfor naturlig å tro at en sammenslått kommune vil bli tilgodesett med de beste relative rammebetingelsene i fremtiden. Videre peker de på at en sammenslått kommune vil oppnå gevinster innenfor blant annet:

(62)

4

• Redusert administrativt behov

• Arealeffektivisering

• Økt effektivitet

• Mer fleksibel bruk av ansatte

• Mindre sårbarhet for sykdom og lavere vikarutgifter

Hvordan blir kommuneøkonomien om Bø velger å ikke slå seg sammen med andre kommuner?

Inntektssystemet for kommunene skal gjennomgås og ses i sammenheng med kommunereformen. Blant annet BDO-rapporten tar utgangspunkt i at småkommuner som ikke slår seg sammen vil miste dagens kompensasjon som småkommuner, eksempelvis småkommunetillegg, basistilskudd og ulike distriktstilskudd.

Vi vet ikke i dag hva dette vil utgjøre i tapte inntekter for de kommunene som velger å ikke slå seg sammen. Dette, som gjerne omtales som «riset bak speilet» i kommunereformen, vil potensielt få alvorlige konsekvenser for Bø. I 2015 utgjør Nord-Norge tilskuddet kr 4 346 000 og småkommunetilskuddet kr 5 475 000 for Bø kommune. Til sammen utgjør dette nesten 6%

av de til sammen kr 169 516 000 som kommunen får som frie inntekter over statsbudsjettet.

Det er antydet at en også skal se på basistilskuddet som i 2014 var kr 12 331 000. Det er likevel verdt å merke seg at Stortinget har enda ikke vedtatt disse endringene. Hvordan kommuneøkonomien blir for de kommunen som velger å ikke slå seg sammen, er med andre ord usikkert.

Det er derimot kjent at den nye sammenslåtte kommunen vil beholde disse tilskuddene som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år, for deretter å fjernes i løpet av en 5-års periode. Tanken er at da vil gevinsten med større og mer robuste kommuner oppveie frafallet av inntekter i dagens kommunestruktur. Kommunene som velger å slå seg sammen vil i en overgangsfase motta engangskostnader og reformstøtte, eksempelvis vil en sammenslått Vesterålen kommune motta 55 mill. i engangskostnader, og 25 mill. i reformstøtte.

Hvor står Bø i 2015?

Bø har gode offentlige tjenester

Skolestrukturen er desentralisert med tre barneskoler geografisk spredt i kommunen, og en felles ungdomsskole. Her er tre offentlige barnehager tilsvarende skolekretsene, og en privat

(63)

5

barnehage. Full barnehagedekning har lenge vært en realitet i Bø, og fleksibilitet fra kommunen sin side gjør at vi ofte kan tiby barnehageplass utenom hovedopptaket også.

Bø kommune har en godt utbygd eldreomsorg, både i heimetjenesten og på institusjon.

Kommunen har ved målretta innsats klart å rekruttere det som trengs av helsepersonell, og det helhetlige helsetilbudet er svært godt i Bø. Vi har god og stabil legedekning, og kommunen deltar i interkommunal legevaktordning. Det er de siste åra satset på folkehelsearbeid gjennom en egen folkehelsekoordinator og gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid.

Samhandlingsreformen er så langt gjennomført i Bø uten betalingspliktige døgn, og Bø har etablert egne KAD-plasser.

Det er over år investert mange offentlige kroner i utbygging av næringsmessig infrastruktur, særlig kaier og havner. I samarbeid med næringsdrivende og Kystverket er det investert i innseilinga til Straumsjøen, i Skårvågen, ved Steinesjøen og nå snart også i Hovden. Staten er ellers i liten grad til stede i Bø. Kommunen står i fare for å miste lensmannskontoret, Vesterålen DPS avdeling Straume er lagt ned, og Loran C-stasjonen er også varsla nedlagt.

Bø er kjent for omfattende dugnadsarbeid, og den frivillige innsatsen fører til tilbud av tjenester som verken det offentlige eller det private markedet kan tilby. Dette gjelder særlig innenfor kultursektoren, men også i folkehelsearbeidet. Det frivillige arbeidet er limet i samfunnet, og sterke sosiale nettverk er en av Bø kommunes største styrker.

Utfordringer

Bø kommune hadde ved utgangen av 2013 ei gjeld på 262,6 millioner kroner, som utgjør drøye nesten 100.000 kroner pr innbygger. Høg gjeld fører til høge kapitalutgifter, og den kommunale økonomien er sårbar for eventuell renteoppgang. Befolkningsnedgangen fører også til en trang kommuneøkonomi, og Bø kommune var ved utgangen av 2014 fortsatt en såkalt ROBEK-kommune. Å holde oppe folketallet i Bø er avgjørende for å kunne opprettholde tjenestetilbudet i kommunen. Lykkes vi ikke med det, kommer vi til å bli nødt til å foreta strukturgrep og/eller redusere kvaliteten på de offentlige tjenestene.

Kan interkommunal samarbeid være et alternativ?

Kommunestyret i Bø påpekte i behandlinga av BDO-rapporten at interkommunalt samarbeid i for liten grad ble vurdert, analysert og drøfta. Siden interkommunalt samarbeid ikke er i tråd med intensjonene i kommunereformen, vurderes ikke dette som et reelt alternativ av BDO.

Kommunestyret pekte likevel på at interkommunalt samarbeid i tiår har vært holdt fram som

(64)

6

en metode for å sikre likeverdige tjenester i hele landet. Vesterålen har vært en foregangsregion på området.

Om en erkjenner at Bø kommune står overfor en del utfordringer når det gjelder å kunne tilby gode tjenester til befolkninga i framtida, så er spørsmålet derfor om økt interkommunalt samarbeid kan være et alternativ til kommunesammenslåing? Dette er i skrivende stund ikke utreda.

Hva skal Bø være i framtida?

Kommunestyret i Bø vedtok høsten 2014 kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026.

Kommuneplanen tar utgangspunkt i Bø sine mange kvaliteter og fortrinn. I Bø fins naturressurser som mineraler og rovdyrfrie utmarksområder, nærhet til viktige fiskefelt og skipsleia på yttersida av Vesterålen. Dessuten fins en stor dose med pågangsmot, dugnadsånd og en sterk frivillig sektor. Disse ressursene må utnyttes.

Målet i kommuneplanen er først å stoppe befolkningsnedgangen, så jobbe for vekst i folketallet. Gitt demografien i Bø er dette ambisiøse mål. Skal vi nå målene, må vi lykkes i å skape flere arbeidsplasser. Det er ei utfordring for hele Bø-samfunnet, ikke bare for Bø kommune som organisasjon.

Siden starten av 2000-tallet er folketallet i Bø redusert med nærmere 20%. Utfordringa i Bø er ikke først og fremst fraflytting – årsaken til befolkningsnedgangen i Bø ligger aller mest i fødselsunderskuddet. Alderssammensetninga i Bø er preget av en høg andel eldre. Prognoser tilsier at denne andelen vil bli større, fordi vi vil oppleve tallmessig nedgang i den yrkesaktive delen av befolkninga - om vi ikke klarer å stoppe utviklinga.

Kommuneplanen er bygd opp rundt følgende satsingsområder:

 Videreutvikle det gode liv i Bø

 Skape flere arbeidsplasser

 Flere skal bo i Bø

Skal Bø slå seg sammen med andre kommuner?

Det er et politisk spørsmål å vurdere hvorvidt kommunesammenslåing er ønska eller uønska.

Det er også et politisk spørsmål å vurdere om de utfordringene som Bø står overfor, bare kan

(65)

7

løses med kommunesammenslåing, eller om det fins andre måter å forbedre tjenestene til befolkninga og styrke lokaldemokratiet. Det er i særdeleshet et politisk spørsmål å gjøre en strategisk vurdering av om ”kommunesammenslåing uansett kommer til å skje”, eller om Bø kommune sjøl vil kunne avgjøre hva som skjer med Bø.

Det er derfor politikerne har spurt folket om råd: «Skal Bø slå seg sammen med andre kommuner?»

(66)

8

2. Innledning

Stortinget ga i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 sin tilslutning til at det gjennomføres en kommunereform. Reformen tar sikte på å styrke lokaldemokratiet, og sette kommunene i endra bedre stand til å møte dagens og fremtidens velferdsoppgaver. Dette skal blant annet skje gjennom å etablere en ny kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner.

Regjeringen beskriver dagens kommuner som generalistkommuner. Dette innebærer blant annet at alle kommuner har de samme kravene når det gjelder å gi tjenester til innbyggerne, samt planlegging og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet. Kommunestørrelsen har derfor ingen betydning for hvilke oppgaver en kommune er forventet å løse. Ettersom halvparten av de 428 kommunene som finnes pr. dato er kommuner med mindre 5000 innbyggere, mener Regjeringen at et flertall av kommunene ikke er store eller robuste nok til å håndtere de oppgavene de er forventet å løse.

Det forventes at kommunene skal slutte opp om den prosessen som Stortinget har vedtatt.

Fylkesmannsembetene har dermed fått i oppdrag å ”følge opp” kommunene slik at prosessen blir i tråd med Stortingets forutsetninger.

Det er et politisk spørsmål å vurdere hvorvidt kommunesammenslåing er ønska eller uønska.

Det er også et politisk spørsmål å vurdere om de utfordringene som Bø står overfor, bare kan løses med kommunesammenslåing, eller om det fins andre måter å forbedre tjenestene til befolkninga og styrke lokaldemokratiet. Det er i særdeleshet et politisk spørsmål å gjøre en strategisk vurdering av om ”kommunesammenslåing uansett kommer til å skje”, eller om Bø kommune sjøl vil kunne avgjøre hva som skjer med Bø.

Kommunestyret i Bø vedtok den 26. mars 2015 at det skal avholdes en rådgivende folkeavstemming samtidig som kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Den 23. april 2015 vedtok kommunestyret at spørsmålet i den rådgivende folkeavstemminga skal være: «Skal Bø slå seg sammen med andre kommuner.»

Dette heftet er utarbeidet av administrasjonen i Bø kommune som en informasjonsgrunnlag for folkeavstemminga.

(67)

9

3. Om kommunereformen

Flertallet på Stortinget har sluttet seg til at det skal gjennomføres en kommuneform. Målene for reformen er

Nærmere om de politiske målene for kommunereformen

1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.

2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.

Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

(Kilde: kmd.dep.no)

(68)

10

Flere «delreformer» i reformarbeidet

Under paraplyen «kommunereform» er det flere vesentlige forhold som gjelder kommunenes rammevilkår som skal utredes i årene fram til og med 2017.

Kommunestrukturen: Selve kommuneinndelingen skal utredes og diskuteres, og det er denne oppgaven som kommunene i størst grad vil bli involvert i. Stortinget skal behandle den nye strukturen våren 2017 i en egen lovproposisjon.

Oppgavene til kommunene: Våren 2015 ble det lagt fram en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver til nye og større kommuner. Det foreslås blant annet at de nye kommunene kan få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester. Tannhelsetjenesten, samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler er blant disse. Regjeringen har også startet en gjennomgang av den statlige styringen med kommunene. Resultatet av gjennomgangen vil legges fram for Stortinget våren 2017. Målet er å begrense den statlige styringen der det er mulig, både for å styrke det lokale selvstyret og for å fjerne unødvendig byråkrati.

Finansieringen av kommunene: Inntektssystemet for kommunene skal også gjennomgås i denne perioden og skal sees i sammenheng med kommune-reformen. Det er flere elementer av inntektssystemet som skal under lupen. Dette gjelder «smådriftsulemper» som i dag sees på som en ufrivillig kostnad som kommunene i inntektssystemet kompenseres fullt ut for.

Videre vil utformingen av de regionalpolitisk begrunnede tilskuddene (som småkommune- tilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd) bli vurdert. Fordelingen mellom skatteinntektene og de andre inntektene skal også vurderes, og Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag.

(Kilde: kmd.dep.no, og Fylkesmannen i Aust-Agder sin «jungelveileder» datert 19.01.2015)

Økonomiske virkemidler

 Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten til dekning av engangskostnadene differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen; minimum 20 mill kroner, maksimalt 65 mill kroner.

 Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner som etter sammenslåingen har mer enn 10 000 innbyggere, med et minstebeløp på 5 millioner kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall i den nye

(69)

11

kommunen. Maksimalt beløp er 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslåingene.

 Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er i følge departementet en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser.

(Kilde: kmd.dep.no.)

Det går to tog

Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden:

 Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon

Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018.

 Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017

I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017.

Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen.

I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.

Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020.

(Kilde: kmd.dep.no)

(70)

12

4. Utredning av fordeler og ulemper med kommunesammenslåing

På vegne av kommunene i Vesterålen ba Vesterålen regionråd konsulentfirmaet BDO om å gjennomføre følgende utredning:

1. Fordeler og ulemper knyttet til en eventuell kommunesammenslåing i Vesterålen, der disse skal vurderes opp mot dagens kommunestruktur og alternative samarbeidsformer.

2. Utredningen skal videre gi en faktabasert framstilling om hvilke regler og virkemidler som er gjeldende ved endringer av kommunestruktur.

Videre ble det ønsket et notat som skulle fokusere på å utfordre politisk nivå i kommunene til å:

 Definere intensjoner for tjenestenivå og struktur på tjenesteproduksjon ved eventuell endret kommunestruktur.

 Anbefale politisk styringsmodell.

Hensikten med dette var å lage et grunnlag for at innbyggerne gjennom høringer, informasjonsmøter og eventuell folkeavstemming skulle si sin mening. Rapporten skulle videre gi tydelige anbefalinger for:

 Ny kommunestruktur i Vesterålen

 Eventuelle alternative samarbeidsformer

 Den videre prosess etter at utredningen var avgitt, og så foreslå tidsplan og milepæler

Rapporten ble overlevert Vesterålen regionråd den 20. februar 2015. Du kan lese hele rapporten på Bø kommunes heimeside (boe.kommune.no).

Sammendrag

Det er ikke laget noe sammendrag, men følgende utdrag fra innledningen kan likevel sies å oppsummere budskapet til BDO:

«Vår vurdering er at en kommunesammenslåing åpner nye muligheter for kommunene som i dag opplever en nedgang i økonomisk handlingsfrihet, svak utvikling i sysselsetting, press på kjernetjenestene, sviktende vedlikehold og investeringsevne, stadig mer statliggjøring og stadig kontroll, mv. Det er for oss opplagt at endringer skaper muligheter, men samtidig er det også åpenbart at endringer som gjennomføres