NYTT FRA
KOMMUNALBANKEN
Økonomiforum Tromsø, 7. september 2015
v/Marit Urmo Harstad, Kunde- og markedsansvarlig [email protected]
Tel.: 21 50 20 57 / 982 47 057
2
1. Budsjettrenter 2106-2018
2. Introduksjon til ny kundeportal i Kommunalbanken 3. Spørreundersøkelsen 2015
4. Lånefinansiering – hva gjør kommunene -Kommunal gjeldsvekst
-Bruk av måltall og handlingsregler -Utlånstrender
-Kapitalmarkedet og løpetider
Hvordan sette budsjettrenter 2016 – 2019
3
• HOLDEPUNKTER
• TILGJENGELIGE PROGNOSER
• Norges Bank
• SSB
• Andre?
• MARKEDSRENTER
• FRA-renter (Forward-kurven)
4
Budsjettrenter 2016 – 2019
Styringsrenten og 3 mnd NIBOR
0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50
Påslag NB-Nibor NB Folio
5
Budsjettrenter 2016 – 2019
Prognoser Norges Bank:
Rentebane med sannsynlighetsfordeling:
6
Budsjettrenter 2016 – 2019
FORWARD-KURVEN:
Markedets prising av fremtidig NIBOR-rente
Kilde; Finance Active
7
Budsjettrenter 2016 – 2019
Anslag lånerente før bankenes marginpåslag
Budsjettår Norges Bank (PPR2 2015) FRA-basert
FORSLAG BUDSJETTRENTE
2016 1,00 0,83 1,00% + bankmargin
2017 1,25 0,95 1,25% + bankmargin
2018 1,50 1,24 1,50% + bankmargin
2019 1,57 1,75% + bankmargin
0,50 0,70 0,90 1,10 1,30 1,50 1,70 1,90 2,10 2,30 2,50
2016 2017 2018 2019
Norges Bank (PPR2 2015)
FRA-basert
Anslag lånerenteførkredittpåslag i bankene
8
1. Budsjettrenter 2106-2018
2. Introduksjon til ny kundeportal i Kommunalbanken
3. Spørreundersøkelsen 2015
4. Lånefinansiering – hva gjør kommunene -Kommunal gjeldsvekst
-Bruk av måltall og handlingsregler -Utlånstrender
-Kapitalmarkedet og løpetider
System for oversikt over gjeldsporteføljen
9
En klar overvekt av kommunene belager seg på Excel for å ha samlet oversikt over gjeldsporteføljen:
20% av kommunene melder et behov om et gjeldsforvaltningssystem utover det som benyttes i dag.
55% anser et nytt gjeldsforvaltningssystem som nyttig, men ikke nødvendig 25% har dekket sitt behov tilstrekkelig per i dag
60%
14% 12% 8% 6%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
Excel Eksternt via forvalter Andre systemer for gjeldsforvaltning (eksempelvis Escali)
"Min Gjeldsforvaltning" fra Kommunalbanken
Annet
Er Excel et tilfredsstillende system for gjeldsforvaltning?
10
OPPSTARTBILDE
11
MARKEDSDATA
12
KALENDER
13
PORTEFØLJE
14
15
16
1. Budsjettrenter 2106-2018
2. Introduksjon til ny kundeportal i Kommunalbanken
3. Spørreundersøkelsen 2015
4. Lånefinansiering – hva gjør kommunene -Kommunal gjeldsvekst
-Bruk av måltall og handlingsregler -Utlånstrender
-Kapitalmarkedet og løpetider
SPØRREUNDERSØKELSEN 2015
Resultater og hovedtrekk
- Finansreglement er jevnt over reviderte
- Finansreglement har forskjellig bruk av rammer
- Ikke helt match mellom finansreglement og adferdsmønster - Ofte manglende rammer ved bruk av kapitalmarkedet
- Kompetansegap mellom administrasjon og folkevalgte – - Behov for folkevalgtopplæring?
Formål – kartlegge 5 områder
1) Finansreglementet
2) Forvaltning og kompetanse 3) Finansrapportering
4) Kapitalmarkedet og løpetider
5) Bruk av måltall og forventet fremtidig gjeldsutvikling
18
Om undersøkelsen – validitet
• 86 respondenter (20%)
• Alle KOSTRA-grupper jevnt representert
19
23% 24%
15%
19%
15%
3%
29%
23%
14%
20%
14%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
Gruppe 1-3 (små kommuner, middels bundne kostader pr
innbygger)
Gruppe 4-6 (små kommuner, høye bundne
kostader pr innbygger)
Gruppe 7-9 (mellomstore kommuner, lave bundne kostnader per innbygger)
Gruppe 10-12 (mellomstore kommuner,
middels bundne kostnader per innbygger)
Gruppe 13-15 (store kommuner)
Vet ikke
Respondenter
Landssnitt
Kommunenes finansreglement
Hvor oppdatert er kommunenes finansreglement?
• 12% har så langt oppdatert reglementet i 2015
• 69% har oppdatert tidligere i 4-årsperioden
• 19% har ikke oppdatert finansreglementet i inneværende 4-års periode
Når er neste revisjon planlagt?
• 25% planlegger revisjon i inneværende år
• 65% planlegger revisjon i løpet av kommende 4-års periode
• 10% har ikke planlagt revisjon
Hovedgrunn for revisjon
• Nesten alle (80%) oppgir som hovedgrunn for revisjon at reglementet må revideres iht forskriften
• Av øvrige årsaker nevnes bl.a. forenkling og gjennomgang ifm nytt kommunestyre
Generelt oppdaterte finansreglementer!
20
Men hva med innholdet?
38% 41%
29%
13%
55%
40%
5%
9%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Hvilke rammer gir finansreglementet for låneporteføljen?
Med bruk av kapitalmarkedet bør finansreglementet være tydeligere og gi klare retningslinjer for bruk av ulike typer låneprodukter og hvor mye som kan tillates at forfaller de nærmeste 12 – 18 mnd.
21
Rammer for bruk av ulike låneprodukter
Fordeling mellom långivere Løpetid på
gjeld
Maks størrelse på
enkeltlån
Fordeling av
låneforfall
Maks forfall nærmeste 12 mnd
Ingen
Øvrige
Eksempel på bestemmelser rundt låneforfall
22
Tre ulike tilnærminger til hvor mye som kan forfalle kommende 12 mnd
Sør-Trøndelag fylkeskommune:
Asker kommune:
Trondheim kommune:
Intern vs. ekstern gjeldsforvaltning
23
I hvilken grad forvalter kommunen sin gjeldsportefølje selv?
• 85% benytter ikke forvalter per i dag
• Av disse vurderer 6% å benytte forvalter i fremtiden
De som benytter forvalter ble videre spurt om å rangere fra 1-4, hovedgrunnene for flytte ut låneforvaltningen:
3,3 1,8
2,0
3,2 Tilgang til kompetanse
Enklere rapportering
Mindre arbeidsbelastning
Lavere rentekostnader
1 (minst viktighet) - 2 - 3 - 4 (størst viktighet)
Subjektive påstandsvurderinger
24
Påstand: «Økonomiavdelingen har høy kompetanse på forvaltning av kommunens gjeldsportefølje»
0%
5%
20%
27%
33%
14%
1%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
Helt uenig 2
3 4
5 Helt enig
Vet ikke
74%
Subjektive påstandsvurderinger
25
Påstand: «Kommunestyret har høy kompetanse på forvaltning av kommunens gjeldsportefølje»
Svarene understreker behov for tydelige og forståelige finansrapporter slik at kompetansegapet mellom administrasjon og folkevalgte reduseres.
6%
27%
38%
17%
6%
2% 4%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
Helt uenig 2
3 4
5 Helt enig
Vet ikke
71%
Hva sier forskrift om finansforvaltning?
26
§ 6.Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget
• Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning
• I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.
§ 7.Innholdet i rapporteringen (passiva)
• Sammensetning av passiva
• Løpetid for passiva
• Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva
• Vesentlige markedsendringer
• Endringer i risikoeksponering
• Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
• Markedsrenter og egne rentebetingelser
Rapportering av nøkkeltall
27
Hvilke nøkkeltall vises i finansrapporten som fremlegges kommunestyret?
92%
69% 64%
60%
35% 35%
27%
17%
6%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Andel fast/flytende
rente
Gjeld fordelt på lånekilder
Løpetid rentebærende
gjeld
Størrelse enkeltlån
Løpetid renteeksponering
Gjeld fordelt på formål (selvfin., rentekomp. og
egenfin.)
Fordeling av forfall og fremtidig refinansiering
Refinansiering kommende 12 eller 24 måneder
Annet
Viktig ved bruk av kapitalmarkedsprodukter
Eksempel på rapportering knyttet til låneportefølje
28
Uttrekk fra finansreglement i Klepp kommune:
Gjengitt fra forskrift §7
Egne tilføyelser
Eksempel på rapportering knyttet til låneportefølje
29
Uttrekk fra rapportering
i Klepp kommune:
Eksempel på rapportering knyttet til låneportefølje (forts.)
30
Bærum kommune:
0 500 1.000 1.500 2.000 2.500 3.000 3.500 4.000 4.500
Samlet gjeld Videreutlån Ubrukte lånemidler Netto gjeld VARFS Rentekompensasjon Lån som belaster kommunekassen
Ålesund kommune – fordeling av gjeld:
Porsgrunn kommune:
Hva sier Riksrevisjonen?
31
Fra Riksrevisjonens rapport feb.2015
Analyse av de 41 kommunene med høyest gjeldsnivå i perioden 2010–2012.
I hvilken grad presenterer de fakta og vurderinger omkring kommunens gjeld:
Konklusjon: Både faktaopplysninger og vurderinger av fakta bør i større grad presenteres.
Subjektive påstandsvurderinger
32
Påstand: «Kommunestyret har et bevisst forhold til finansrapporten, sett opp mot etterlevelse av kommunens finansreglement»
5%
15%
28%
20%
15%
11%
6%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
Helt uenig 2
3 4
5 Helt enig
Vet ikke
26% 20%
Subjektive påstandsvurderinger
33
Påstand: «Kommunestyret behandler nøkkeltallene som fremlegges i finansrapporten på en god måte»
2%
14%
24%
27%
18%
11%
4%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
Helt uenig 2
3 4
5 Helt enig
Vet ikke
29% 16%
Bruk av låneprodukter i kapitalmarkedet
Hvor utbredt er bruk av sertifikatlån?
• 60% benytter ikke sertifikatlån i dag.
• Av disse vurderer 88% sertifikatlån som uaktuelt for kommunen, mens 12% vurderer opptak av sertifikatlån i fremtiden.
Hvor utbredt er bruk av obligasjonslån?
• 79% benytter ikke obligasjonslån i dag.
• Av disse vurderer 82% obligasjonslån som uaktuelt for kommunen, mens 18%
vurderer opptak av obligasjonslån i fremtiden
34
Sertifikatlån i finansreglementet
40% av respondentene benytter sertifikatlån. Disse ble spurt om hvilke rammer finansreglementet setter for sertifikatlån:
• 85% har ingen øvre grense for bruk av sertifikatlån i finansreglementet (!)
• 13% har en ramme på inntil 50% av låneporteføljen
• 2% har en tillatt ramme på over 50% av låneporteføljen
Defineres retningslinjer i forhold til refinansiering av sertifikater?
• 79% av finansreglementene angir ingen retningslinjer for refinansiering (!)
• 8% angir at tilstrekkelig likviditet skal være tilgjengelig ved forfall
• 8% angir retningslinjer om maks forfall innenfor et definert tidsrom
• 5% angir øvrige retningslinjer, som f.eks spredning av låneforfall
35
Refinansieringsrisiko i finansreglementet
36
Eksempel fra Bergen kommune:
Preferanser for avdragsbetjening
37
Fra vår undersøkelse: «Hva slags gjennomsnittlig avdragstid benytter kommunen?»
48%
7%
27%
18%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%
Beregnet eksakt etter minimumsavdrag
Over 30 år 30-25 år Under 25 år
Preferanser ved valg av løpetid på lån
38
Majoriteten forholder seg til de tradisjonelle kriteriene for valg av løpetid på lån, selv om løpetider tilpasset kapitalmarkedet oftere benyttes enn tidligere.
«Hva ligger til grunn for valg av løpetid på lån? (flere svar mulig)»
57%
35%
23%
13%
8%
3%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
Løpetid tilsvarer investeringenes
levetid
Løpetid er angitt i vedtak
Nødvendig tilpasning iht finansreglement
Oppnå lavest mulig margin (ved markedslån)
Råd fra forvalter eller banker
Annet
1. Kommunens finansreglement
- Tilpasninger til nye adferdsmønstre for låneopptak - Større bruk av flere og mer nyanserte rammer
2. Forvaltning og kompetanse
- Ekstern forvalter erstatter ikke krav om intern kompetanse
- Kompetansegap mellom administrasjon og folkevalgte gir behov for gode finansrapporter
3. Rapportering
- Klarere fremstilling av ulike nøkkeltall og vurderinger
- Bevisstgjøring og kobling mellom føringer i finansreglement og hva som faktisk rapporteres - Etterligne gode og ryddige oversikter/rapporteringer
4. Kapitalmarkedet og løpetider
- Rammer for sertifikatlån
- Retningslinjer for refinansiering
- Redusert margin er hoved-driver for å velge kort fremfor lang finansiering - Større bevissthet om pris vs. løpetid på gjeld
39
Oppsummering
40
1. Budsjettrenter 2106-2018
2. Introduksjon til ny kundeportal i Kommunalbanken 3. Spørreundersøkelsen 2015
4. Lånefinansiering – hva gjør kommunene
-Kommunal gjeldsvekst
-Bruk av måltall og handlingsregler -Utlånstrender
-Kapitalmarkedet og løpetider
Gjeldsvekst i kommunal sektor
41 0
50.000 100.000 150.000 200.000 250.000 300.000 350.000 400.000 450.000
1987M12 1988M06 1988M12 1989M06 1989M12 1990M06 1990M12 1991M06 1991M12 1992M06 1992M12 1993M06 1993M12 1994M06 1994M12 1995M06 1995M12 1996M06 1996M12 1997M06 1997M12 1998M06 1998M12 1999M06 1999M12 2000M06 2000M12 2001M06 2001M12 2002M06 2002M12 2003M06 2003M12 2004M06 2004M12 2005M06 2005M12 2006M06 2006M12 2007M06 2007M12 2008M06 2008M12 2009M06 2009M12 2010M06 2010M12 2011M06 2011M12 2012M06 2012M12 2013M06 2013M12 2014M06 2014M12 2015M06
Statlige låneinstitutter Kredittforetak Livsforsikringsselskaper Pensjonskasser Obligasjonsgjeld Sertifikatgjeld Banker 424,6 mrd kr
Økning i netto gjeld har kommet beleilig sammen med et stadig lavere rentenivå
42
• Kilde: SSB – Kostra. Kommune eks. Oslo, konsern
Sektorens gjeld øker mer enn inntektene – det vil den også fortsette med, selv med lavere investeringsnivå.
Men hvor lenge?
0 1 2 3 4 5 6 7
50 55 60 65 70 75
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Snitt NIBOR 3M Snitt Swap 5y Netto
lånegj./Br DI (%)
Rentenivå
%
Rentenivået er nå så lavt at avdragene betyr mer
43
0 1 2 3 4 5 6 7
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Anta 100 mill kr i låneopptak - Serielån med 25 års avdragstid: 4 mill kr i årlige avdrag Rentekostnad på lånet ved ulike rentesatser:
År
Mill kr
6% rente
Avdrag 4 mill kr
2% rente
År 1 År 10 6 % 60 % 49 % 2 % 33 % 24 %
Rentekostnadens andel av samlede rente- og
avdragskostnader:
Forventet gjeldsutvikling etter 4-årsperioden
44
Hele 70% av kommunene forventer at gjelden kommer til å være økt om fire år, i ulik grad:
• 5% forventer en økning på med mer enn 50%
• 20% forventer en økning på inntil 50%
• 45% forventer en økning på inntil 20%
Kun 10% forventer uendret gjeldsnivå, og 20% forventer redusert gjeldsnivå.
Hele 90% av kommunene gjør konkrete vurderinger rundt bærekraften ved fremtidig gjeldsvekst i budsjett- og økonomiplan eller tilsvarende rapporter.
Resultat fra vår spørreundersøkelse
Hva er egentlig et bærekraftig gjeldsnivå?
45
Finn vegen til bærekraftig økonomistyring
1
Bruk av måltall og handlingsregler
47
Bevisst bruk av måltall og handlingsregler kan være gode styringsverktøy for administrasjon og kommunestyre.
Hele 90% av kommunene gjør konkrete vurderinger rundt bærekraften ved fremtidig gjeldsvekst i budsjett- og økonomiplan eller tilsvarende rapporter.
“Benytter kommunen måltall for gjeldsnivå og gjeldsutvikling? (flere svar mulig)”
55%
46%
41%
32%
21%
15%
5%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
Lånegjeld pr innbygger
Sammenligning med KOSTRA- gruppe eller andre
sammenlignbare kommuner
Lånegjeld i % av DI Rente- og avdragsbelastning i
% av DI
Nei Prosentvis EK-andel på investeringer
Annet
Resultat fra vår spørreundersøkelse
Eksempler på handlingsregler
48
Nittedal kommune
(kommuneplan):Bærum kommune:
Handlingsregler for Asker kommune
49
Subjektive påstandsvurderinger
50
Påstand: «Kommunestyret diskuterer ofte finansielle problemstillinger»
Tegn på en uproblematisk økonomisk stilling, eller kan det være behov for større fokus her?
68%
10%
35%
23%
18%
5% 7%
2%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
Helt uenig 2
3 4
5 Helt enig
Vet ikke
Resultat fra vår spørreundersøkelse
Mulighetsrommet for kommunale låneopptak
51
Pri s
Løpetid
Refinansieringsrisiko
Avdragsbaserte lån med løpetid opp til 40 år. Bankfinansiering:
P.t.
Grønn p.t.
NIBOR
Lån med fast rente
Sertifikater (3-12 mnd)
FRN og fastrente 1-5 år
FRN og Fastrente 6 – 10 (15) år
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
1H 2015 2 014
2 013 2 012
Grønn pt
PT
NIBOR
Fast rente langt lån Fast rente avdragsfri FRN
Sertifikat
Kommunenes lånemønster er i endring
52
Låneprodukter uten avdrag/
kapitalmarkeds- produkter.
Kort løpetid.
Lange, avdrags- baserte lån.
Lang løpetid.
Fordeling av etterspørsel etter ny finansiering:
Kilde: registrerte forespørsler på ny finansiering hos Kommunalbanken
Kommuner (og f-kommuner) har veldig ulike finansieringsporteføljer:
53
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
S R Q P O N M L K J I H G F E D C B C A
Sertifikater 1-5 år 6- 10 år Over 10
Oversikt over 20 av de 50 kommunene med høyest gjeld – i vilkårlig rekkefølge:
Kapitalmarkedet er blitt en viktig aktør i finansieringen av kommunal sektor
54 36%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
Utvikling i markedsandel (K2)
62 % 38 %
Kapitalmarkedet - 129,5 mrd kr
Obligasjonslån 80,8 mrd kr Sertifikatlån
48,7 mrd kr
Mange reduserer løpetiden for å få lavere margin
55
3
6
10
16
23
33
41
49
0 10 20 30 40 50 60
3M 6M 1Y 2Y 3Y 5Y 7Y 10Y
Eksempel på en vanlig kredittkurve for ordinære kommuner:
(kurve fra uke 22)
Margin i basispunkter Flytende margin i Kommunalbanken
Kort finansiering skal være billigere enn lang finansiering!
Litt om status i kapitalmarkedet
56
• Betydelig økning i marginer på alle løpetider i kapitalmarkedet
• Sertifikater med observerte priser opp mot 0,4%
• Økte priser nødvendig for å få økt etterspørsel etter kommune-
sertifikater
• Økende generell uro i
kapitalmarkedet bidrar ytterligere til å øke prisene
0,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 60,00 70,00
3M 6M 1Y 2Y 3Y 5Y 7Y 10Y
Kredittkurve uke 35 vs. uke 19
Uke 35 Uke 19
Observerte transaksjoner
20% av utestående gjeld utløper i 2015
57
• Økende bruk av sertifikatlån og obligasjonslån med 1-3 års løpetid
en økende del av utestående gjeld får kort løpetid – og må refinansieres
77 %
3 % 15 %
5 %
Løpetid over ett år Antatt sum avdrag Sertifikatlån/lån med sertifikatvilkår
Avdragsfrie lån til forfall
Min. 20%, tilsvarende minst ca 80 milliarder kr forfaller og må
refinansieres i løpet av 2015.
Kilde: Kommunalbankens egen utlånsportefølje samt Stamdata for oversikt over alle utestående lån i kapitalmarkedet
• Økende refinansieringsrisiko på sektornivå
• Omfanget er ikke kjent fordi det ikke skilles mellom kort og lang rentebærende gjeld i
kommunale regnskap
58
