KaianleggpåHusøya
i Kristiansundkommune
Konsekvensutredning for naturmangfold
R
A
P
P
O
R
T
RådgivendeBiologerAS
RAPPORTENSTITTEL:
Kaianleggpå Husøyai Kristiansundkommune- konsekvensutredningfor naturmangfold FORFATTERE:
Ole Kristian Spikkeland, Hilde Eirin Haugsøen& ChristianeTodt OPPDRAGSGIVER:
Ing. L. NesAS, påvegneav VeidekkeIndustri AS
OPPDRAGETGITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO:
2. oktober2015 Oktober2015 4. november2015
RAPPORTNR: ANTALL SIDER: ISBN NR:
2136 28 978-82-8308-207-4
EMNEORD: SUBJECTITEMS:
- Konsekvensutredning - Biologisk mangfold - Naturtyper
- Fugl
- Rødlistearter
RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen,N-5003Bergen
Foretaksnummer843667082-mva
Internett: www.radgivende-biologer.no E-post:[email protected] Telefon:55 31 02 78 Telefax:55 31 62 75
FORORD
VeidekkeIndustri AS planleggerå byggenytt kaianleggsentraltpå Husøyai Kristiansundkommune.
Påvegneav dettefirmaet har Ing. L. NesAS søktom tillatelsetil utfylling i sjø.FylkesmanneniMøre og Romsdalhar i sin uttalelsetil søknadenbedt om en grundigereutredningav mulige konsekvenser for naturmiljøet. Fokus skal rettesmot «samletbelastning» etter naturmangfoldloven, herunderfor- holdettil Fugløyanaturreservat,somer etablertlike nordfor tiltaksområdetpå Husøya.
RådgivendeBiologer AS har fått oppdragetmedå konsekvensutrede temanaturmangfoldpå Husøya ettergjeldendeveiledere,og etterkraveneFylkesmannenstiller i sin søknadsuttalelse.Det er forutsatt at utredningen skal bygge på eksisterendekunnskap, det vil si foreliggendefagrapporterog annen litteratur, samtinformasjonfra nasjonaledatabaser.
Ole Kristian Spikkelander cand.real. i terrestriskzoologiskøkologi med spesialiseringinnen fugl, Hilde Eirin Haugsøener m. sc. i marin biologi og ChristianeTodt er Dr. i marin zoologi. Rådgivende Biologer AS har de siste åreneutarbeidetnærmere400 konsekvensutredningerfor ulike prosjekter somomfatterarealbeslagpå land,vannog i sjø.Rapportenbyggerpå eksisterendeinformasjon.
Bergen,4. november 2015
INNHOLD
Forord... ... ... ... ... 4
Innhold... ... ... ... .. 4
Sammendrag ... ... ... ... 5
KaianleggpåHusøya... ... ... ...8
Metodeog datagrunnlag... ... ... ...9
Avgrensingav tiltaks- og influensområdet ... ... ...11
Områdebeskrivelse ... ... ... ...12
Verdivurdering... ... ... ... 15
Virknings- og konsekvensvurdering ... ... ... 20
Avbøtendetiltak ... ... ... ... 24
Usikkerhet... ... ... ... 25
Oppfølgendeundersøkelser ... ... ... ..25
Referanser... ... ... ... 26
Vedlegg... ... ... ... 28
SAMMENDRAG
Spikkeland,O.K., H.E. Haugsøen& C. Todt 2015.
Kaianleggpå Husøyai Kristiansundkommune- konsekvensutredningfor naturmangfold.
RådgivendeBiologer AS,rapport 2136, 28 sider, ISBN978-82-8308-207-4.
RådgivendeBiologer AS har på oppdragfra Ing. L. NesAS utarbeideten konsekvensutredningfor en eventuellutbyggingav kai på Husøyai Kristiansundkommune,Møre og Romsdal.Områdetfor om- søkt kaianlegger regulerttil steinbrudd/industriog tilhører VeidekkeIndustri AS. Ny kai er ment å skulleavlastedagenskai, somer overbelastet.Det er ikke planlagtny aktivitet på området,verkennår detgjeldermottakeller utskiping. Det planlagtetiltaket vil hellerikke generererøkt biltrafikk til og fra Husøya.
NATURMANGFOLDLOVEN
Denne utredningentar utgangspunkti forvaltningsmåletnedfesteti naturmangfoldloven(§§ 4-5).
Kunnskapsgrunnlageter vurdert som «godt» (§ 8), slik at «føre-var-prinsippet»ikke kommer til anvendelsei dennesammenhengen(§ 9). Beskrivelsenav naturmiljøetog naturensmangfoldtar også hensyntil de samletebelastingenepå økosystemeneog naturmiljøet i tiltaks- og influensområdet(§
10). Det er beskrevetavbøtendetiltak, slik at skaderpå naturmangfoldetsålangt mulig blir avgrenset (§ 12).
VERDIVURDERING
VERNEOMRÅDER
Fugløyanaturreservatligger like nordfor Husøyaog er enav deviktigstehekkelokalitetenefor sjøfugl på Nordmøre.Temaverneområdergis stor verdi.
NATURTYPER PÅ LAND OG I FERSKVANN
Det er ikke registrertnaturtyperi henholdtil DN-håndbok13 innenforinfluensområdet. Temanatur- typerpålandog i ferskvanngis liten verdi.
NATURTYPER I SALTVANN
Et gyteområdefor torsk er registrerti tiltaks- og influensområdet.Tema naturtyperi saltvanngis middelstil stor verdi.
VILTOMRÅDER
Det er ikke registrertviltområderi henholdtil DN-håndbok11 innenfor influensområdet.Temavilt - områdergis liten verdi.
ARTSFOREKOMSTER
Faunaenog floraeni tiltaks- og influensområdetbeståri all hovedsakav vanligeartersomer represen-
havet øke noe. I influensområdetfor nytt kaianlegg på Husøyaer det ikke ventet at høyeretemp- eraturer på land og i havskal føre til noevesentlegendringi flora eller fauna.Vi er ikke kjent medat det foreligger andre planer for Husøyasom kan påvirke naturmangfoldet.0-alternativet vurderes samletå haliten negativ konsekvens(-) for naturmangfoldetknyttettil influensområdet.
VERNEOMRÅDER
De fysiske inngrepenevil ikke å ha innvirkning på naturreservatetpå Fugløya.I driftsfasenvil kai- anleggetikke generereøkt trafikk, eller aktivitet, på sjøeller land.Det er ventetmindrestøybelastning, og mindreutslippav eksosnærverneområdet.
Stor verdi og ingenvirkning gir ubetydeligkonsekvens(0).
NATURTYPER PÅ LAND OG I FERSKVANN
Det er ikke registrertnaturtyperi henholdtil DN-håndbok13 innenforinfluensområdet.
Liten verdi og ingenvirkning gir ubetydeligkonsekvens(0).
NATURTYPER I SALTVAN N
Anleggsarbeidvil kunneføre til periodermed tilslamming av tiltaksområdet. Dette vil rammegyte- områdefor torsk dersomanleggsarbeidutføresi gyteperioden. Utfyllingen vil ikke endrestrømfor- holdenei området.
Middelstil stor verdi og liten negativtil ubetydeligvirkning gir liten negativkonsekvens(-).
VILTOMRÅDER
Det er ikke registrertviltområderi henholdtil DN-håndbok11 innenforinfluensområdet.
Liten verdi og ingenvirkning gir ubetydeligkonsekvens(0).
ARTSFOREKOMSTER
De fysiske inngrepeneventesikke å ha innvirkning på forekomstav rødlistearter,artermednasjonal forvaltningsinteresseeller svartelistedearter. I driftsfasenvil det omsøktekaianleggetikke generere økt trafikk, eller aktivitet,på sjøeller land.
Middelsverdi og ingenvirkning gir ubetydeligkonsekvens(0).
OPPSUMMERING
Oppsummeringav verdier,virkningerog konsekvenservedbyggingav nytt kaianleggpå Husøya.
VIRKNING ER I ANLEGGSFASEN
Dersomanleggsarbeidetutføres i hekkeperioden, vil fuglearter som eventuelthekker i selve bukta hvor kaianleggeter planlagt, bli berørt. Sannsynligvisvil dettebaregjeldelinerle, somer envanlig art.
Anleggsarbeidvil for øvrig kunneføre til periodermedtilslammingav sjøområdene. Hvis detteskjer i periodenfebruar-april, vil gyteområdefor torsk kunnerammes.
SAMLET BELASTNING
En påvirkningav et økosystemskal vurderesut fra densamletebelastningensomøkosystemeter, eller vil bli, utsattfor, jf. § 10 i naturmangfoldloven.Det innebærerat kaianleggetsomomsøkessentraltpå Husøya,ikke skal vurderesenkeltstående,men i sammenhengmed alleredeeksisterendeaktivitet i området.Sammenlignetmed dentotale næringsaktiviteten, og de omfattendeterrenginngrepene, som alleredehar funnet sted på nordlige del av Husøya,representereromsøktekaianleggen ubetydelig tilleggsbelastningpå naturmangfoldet.
AVBØTENDE TILTAK
All skipstrafikk til og fra industriområdetpå Husøyabør ledesutenomgrensenefor Fugløyanatur- reservat.Utfylling og deponeringav overskuddsmasseranbefalesgjennomførtutenomtorskensgyte- periode; februar-april.
USIKKERHET
Det er ikke utført feltundersøkelseri forbindelsemed dette oppdraget. Verdivurderingener basertpå eksisterendeinformasjon, somsamletvurdereså væregodt.Det er knyttetlite usikkerhettil vurdering- eneav virkning og konsekvens.
OPPFØLGENDEUNDERSØKELSER
Det er ikke behovfor oppfølgendeundersøkelser.
KAIANLEGG PÅ HUSØYA
VeidekkeIndustri AS ønskerå byggeny kai sentraltpå Husøyai Kristiansund kommune(figur 1-2).
Tiltaksområdetomfattesav reguleringsplanfor Del av Bolgaområdet,plan ID 20050001,på Husøya, hvor arealetfor omsøktkaianlegger regulerttil steinbrudd/industri.
Det nye kaianleggettil VeidekkeIndustri AS blir forholdsvislite, og er hovedsakeligplanlagtfor å ta imot tilslag til asfalt. Anleggeter plasserti sammekailinje som kaianleggettil Vartdal Gjenvinning AS i øst og vil ikke kommei konflikt med dette.Anleggeter kun ment å skulle avlastedagenskai, somer overbelastet. Ogsåmedtankepå logistikk er dagenssituasjonugunstig.Det er ikke uvanlig at skip somskal lasteeller losse,må ventepå ledig kaiplass.De blir da ofte liggendemellom Husøyaog Fugløya,hvor de forårsakerbådestøy og utslipp av eksos.Dagens mangelpå kaiplassfremtvinger ellers til tider behovfor lossingog lasting på kvelds- og nattetid,hvilket blant anneter ugunstigfor beboereog nærmiljøet.Det er ikke planlagtny aktivitet påområdet, verkennårdetgjeldermottakeller utskiping. Det planlagtetiltaket vil heller ikke generererøkt biltrafikk til og fra Husøya. Internt på industriområdetvil tiltaket medføreredusertetransportavstander.
Figur 1. Områdefor ny kai (rød pil) på Husøya, flyfoto fra 2014(kilde: http://www.1881.no/kart/).
Figur 2. Ny kai (innenfor rød sirkel) på Husøyainntegnetpå dybdekart 2014-11-03. Kaien i nordvestog kaien i øst er alle- redeetablert.
METODE OG DATAGRUNNLAG
DATAINNSAMLING / DATAGRUNNLAG
Vurderingenei rapportenbasererseg utelukkendepå foreliggendeinformasjon.Det er sammenstilt resultaterfra foreliggendelitteratur og gjort søk i nasjonaledatabaser, se liste bak. Særlig viktige kilder er en rapport fra Multiconsult om sedimentundersøkelseri sjø (Moe 2015), og en rapport fra COWI (2014) med vurdering av samletbelastning.Videre er det foretatt analyseav videofilm fra tiltaksområdet,filmet i sjøområdetav dykker fra G. Øye AS underledelseav Marius Moe fra Multi - consult,den4. februar2014. Datagrunnlagetvurderessom godt: 3 (jf. tabell 1).
Tabell 1. Vurderingav kvalitet på grunnlagsdata(etterNVE-veiledernr. 3/2007).
Klasse Beskrivelse 0 Ingendata
1 Mangelfullt datagrunnlag 2 Middels datagrunnlag 3 Godtdatagrunnlag
VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING
Denne konsekvensutredningener bygd opp etter en standardiserttre-trinns prosedyre beskreveti StatensVegvesensin Håndbok V712 om konsekvensanalyser(Vegdirektoratet2014). Fremgangs- måtener utviklet for å gjøreanalyser,konklusjonerog anbefalingermer objektive, lettereå forstå og mersammenlignbare.
TRINN 1: REGISTRERIN G OG VURDERING AV VERDI
Her beskrivesog vurderesområdetskaraktertrekkog verdier innenfor hvert enkelt fagområdeså objektivt som mulig. Med verdi menesen vurderingav hvor verdifullt et områdeeller miljø er med utgangspunkti nasjonalemål innenfor det enkeltefagtema.Verdien blir fastsattlangsen skalasom spennerfra liten verdi til stor verdi (seeksempelunder):
Verdi
Liten Middels Stor
--- --- - Eksempel
TRINN 2: TILTAKETS OMFANG
Omfangsvurderingeneer et uttrykk for hvor stor negativeller positiv påvirkning det aktuelletiltaket (alternativet)har for et delområde.Omfangetskal vurderesi forhold til nullalternativet.Virkninger av et tiltak kan væredirekte eller indirekte. Alle tiltak skal leggestil grunn ved vurderingav omfang.
Inngrepsom utføres i anleggsperiodenskal inngå i omfangsvurderingendersomde gir varig endring av delmiljøene. Midlertidig påvirkning i anleggsperiodenskal beskrivesseparat.Virkningen blir vurdertlangsenskalafra stort negativt til stort positivt omfang(figur 3).
Figur 3. Skalafor vurdering av omfang(fra Vegdirektoratet2014).
TRINN 3: SAMLET KONSEKVENSVURDERING
Med konsekvensmenesde fordeler og ulemperet definerttiltak vil medførei forhold til nullalterna- tivet. Sammenstillingenskal visespå en ni-delt skalafra megetstor negativkonsekvenstil megetstor positiv konsekvens(figur 4).
Vurderingenavsluttesmedet oppsummeringsskjemadervurderingav verdi, virkning og konsekvenser er gjengitt i kortversjon.Hovedpoengetmedå strukturerekonsekvensvurderingenepå dennemåtener å få fram en mer nyansert og presispresentasjonav konsekvenseneav ulike tiltak. Det vil ogsågi en rangeringav konsekvensene, som samtidig kan fungere som en prioriteringslistefor hvor en bør fokuserei forhold til avbøtendetiltak og videremiljøovervåkning.
Figur 4. «Konsekvensvifta».Konsekvensgraden finnes ved sammenstillingav verdi og omfang (fra Vegdirektoratet2014).
KRIITERIER FORVERDISETTING
NATURMANGFOLD
For tema naturmangfoldfølger vi malen i StatensVegvesensin Håndbok V712 om konsekvens- analyser(Vegdirektoratet2014).Temaetomhandlernaturmangfoldknyttet til terrestriske(landjorda),
limniske (ferskvann)og marine (brakkvannog saltvann)systemer,inkludert livsbetingelser(vann- miljø, jordmiljø) knyttet til disse.Kartleggingav naturmangfoldknyttestil tre nivåer;landskapsnivå, lokalitetsnivåog enkeltforekomster.I denneutredningener det naturmangfoldetpå lokalitets- og arts- nivå somer kartlagtog vurdert.
Beskrivelsenav vegetasjonenpå land og i ferskvann følger inndelingeni Fremstad(1997).Naturtyper kartleggesetter DN-håndbok13 på land, DN-håndbok15 i ferskvannog DN-håndbok19 i saltvann.
For marint miljø brukesi tillegg beskrivelsessystemetNaturtyperi Norge (NiN), versjon1.0 (http://
www.artsdatabanken.no/naturinorge). Registrertenaturtyperer videre vurdert i forhold til oversikten over rødlista naturtyper(Lindgaard& Henriksen2011), mensbeskrivelsenav rødlistearterfølger til enhvertid gjeldendeNorsk rødlistefor arter,herKålåsmfl. (2010).Verdisettingener forsøktstandard- isert etterskjemaeti tabell 2.
Tabell 2. Kriterier for verdisettingav deulike fagtemaene.
Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi
Verneområder
Naturmangfoldloven,Kap. V
Andre områder Landskapsvernområder(nml
§ 36) utenstorenaturfaglige verdier
Verneområder(nml §§ 35, 37, 38 og 39)
Naturtyper på land og i ferskvann
DN-håndbok13,
Lindgaard& Henriksen2011
Areal somikke kvalifiserersomviktig naturtype
Lokaliteteri verdikategori C, herunderutvalgte naturtyperi verdikategoriC
Lokaliteteri verdikategoriB og A, herunderutvalgte naturtyperi verdikategoriB og A
Naturtyper i saltvann DN-håndbok19
Areal somikke kvalifi - serersomviktig naturtype
Lokaliteteri verdikategoriC Lokaliteteri verdikategoriB og A
Viltområder DN-håndbok11
Viltområderog vilttrekk medviltvekt 1. Ikke vur- derteområder(verdi C)
Viltområderog vilttrekk medviltvekt 2-3. Viktige viltområder(verdi B)
Viltområderog vilttrekk medviltvekt 4-5. Sværtvik- tige vilt områder(verdi A) Artsforekomster
Kålåsmfl. 2010
Forekomsterav artersom ikke er påNorskrødliste
Forekomsterav nærtruede arterNT og artermed manglendedatagrunnlagDD ettergjeldendeversjonav Norskrødliste.Fredetearter somikke er rødlistet
Forekomsterav truetearter, ettergjeldendeversjonav Norsk rødliste,dvs.
kategorienesårbarVU, sterkttruetEN og kritisk truet CR
AVGRENSINGAV TILTAKS - OG INFLUENSOMRÅDET
Tiltaksområdetbestårav alle områdersomblir direktefysisk påvirket ved gjennomføringav det plan- lagtetiltaket og tilhørendevirksomhet, mensinfluensområdetogsåomfatterdetilstøtendeområderder tiltaket vil kunnehaeneffekt.
Tiltaksområdetfor detteprosjektettilsvarer områdetsom er avmerketi figur 1 og 2, og inkluderer arealer medplanlagtutfylling på land,i strandsonen og i sjø for å byggeny kai.
OMRÅDEBESKRIVELSE
Husøyaligger på nordsidenav øya Frei, som er denstørsteav øyenei Kristiansundkommune,Møre og Romsdal(figur 5). Mot nordligger sjøområdetBolgsvaet,somskiller Husøyafra Kristiansundby.
Figur 5. Husøya(markert med rød sirkel) ligger på nordsidenav øya Frei i Kristiansundkommune, Møreog Romsdal.
NATURGRUNNLAGET
Husøyabefinner seg i landskapsregion24; Kystbygdene på Nordmøreog i Trøndelag, underregion 24.01 Hustavika(Puschmann2005).PåFugløya, Bolgnesetog nordvestredel av Husøyabestårberg- grunnenav kvartsdioritt,tonalitt, trondhjemitt.Påsørøstredel av Husøya,og i Nerbolga,opptrerglim- mergneis,glimmerskifer, metasandstein,amfibolitt. Løsmassedekketer tynt, eller mangler, på store delerav Husøya og heleFugløya. Ned mot strandsonenopptrerstedvismarineavsetningerav varier- ende mektighet. På landsidensør for Fugløya finnes elveavsetninger. Markslagkartetviser ellers dominansav åpen,skrinn fastmark, åpenjorddekt fastmarkog uproduktiv skog. Lokalt inngår også skogav middelsog høybonitetsamtfull dyrkajord og innmarksbeite.
Kystenav Møre og Romsdalhar et oseaniskklima karakterisertav relativt høyårsnedbør,milde vintre og kjølige somre.Husøyaligger åpenttil og har god solinnstråling gjennomhele året. I tillegg til lysforhold er temperaturog nedbørviktig for plantersvekstsesong.Årsnedbøreni områdetligger mellom 1 000 og 1 500 mm. Varmestemåneder juli med middeltemperaturmellom 12 og 14 °C.
Januarer kaldest, medmiddeltemperaturfra -2 til 0 °C (senorge.no).
Klimaet er i stor gradstyrendefor bådevegetasjonenog dyrelivet og varierermyebådefra sørtil nord og fra vest til øst i Norge. Dennevariasjonener avgjørendefor inndelingeni vegetasjonssonerog vegetasjonsseksjoner.Husøyaliggeri densørborealevegetasjonssonen(seMoen1998),somer domi- nert av barskog,menhar storearealermedoreskogog myr, samtbestanderav edellauvskogog tørr- engvegetasjon.Typisk for sonener artermedkrav til høy sommertemperatur.Vegetasjonssonergjen- speilerhovedsakeligforskjeller i temperatur,spesieltsommertemperatur,mensvegetasjonsseksjoner hengersammenmedoseanitet,der fuktighet og vintertemperaturer de viktigste klimafaktorene.Hus- øya ligger innenfor den sterkt oseaniskvegetasjonsseksjonen, humid underseksjon(O3h), som er pregetav vestlige vegetasjonstyperog artersomer avhengigeav høyluftfuktighet (seMoen 1998).
GENERELLETREKK VED OMRÅDET
BIOLOGISK MANGFOLD PÅ LAND
Landarealetfor nytt kaianlegger sværtlite og omfatteri hovedsakvei, steinfyllinger og fragmentar- iske resterav et strandberg(figur 6). Høyerevegetasjoner fraværende. Det finneskun resterav fattig strandbergvegetasjon(X1a, seFremstad1997), somsannsynligvisbestårav vanlige arter og ellers er sterkt påvirket av omkringliggendeterrenginngrep. Ogsåfugle- og pattedyrfaunaener sannsynligvis mer eller mindrefraværendei området,slik det framståri dag.Barelinerle, mink og streifindividerav vanlige arter venteså opptre her. Restenav Husøyaer pregetav utsprengninger/utfyllingeri nord- vestreog nordøstreområder, og en mosaikkav natur- og kulturlandskapi sørligeområder,inkludert arealenelangsgruntvannsområdetNerbolgai sørvest. Her er ogsånaturtypen strandengog strandsump registrert(figur 6 og 11). I restområdenepå Husøyaopptrerlyngheipregetvegetasjonpå dehøyestlig- gendearealeneog blandingav grasenger, beitemarkog kratt av blandingslauvskogide lavereliggende partiene. Sjøområdenenordovermot Fugløya, og rundtde omkringliggendeskjær,er grunne.
Figur 6. Berørt landareal for ny kai på Husøya(rød sirkel) er beskjedent.Flyfoto fra 2014 (kilde:
http://www.1881.no/kart/).
BIOLOGISK MANGFOLD I SJØ
Fjæresonenog sjøsoneni tiltaksområdetble fil met den 4. februar2014(dykker fra G. Øye AS) i for- bindelsemedinnhentingav sedimentprøverfor miljøgifter (figur 7 og 15). Undervannsvideoen viser at bunneni fjæresonenog øvre del av sjøsonenbestårav en steinur(konstruertbunn) medførst slak, og såbratt, helningsomgår over i sandbunnmedbratt til slak helningi nedredel av sjøsonen.Det ble registrertingenflora eller faunai fjæresonenog kun få arter,som kråkebollerog enkeltesukkertare-
Figur 7. Utsnitt fra videofilmfra tiltaksområdeti sjøsonenpå Husøya,utført av dykkerfra G. ØyeAS den4. februar 2014.Til høyre:Steinuri øvredel av sjøsonen.Til venstre:Konstruertblandingsbunn medsandog steini nedredel av sjøsonen.
Miljøgifter i sediment
Multiconsult (Moe 2015)analyserte i 2014sedimentprøveri tiltaksområdetpå Husøyafor miljøgifter (figur 8). Prøveneviste konsentrasjonertilsvarendebakgrunnsnivåpå samtlige parameter, unntatt kvikksølv, PAH og Benso(a)pyren, somtilsvartetilstandII = «god», og TBT somtilsvartetilstandIII
= «moderat», jf. VeilederTA-229/2007.Områdetfor prøvetakinger beskrevetsom dominertav fjell - grunn, stedvis med tynn overdekningav relativ grovkornigesedimenter. Påviste forurensningerer begrensettil finstoffandelog utgjør en liten andeli prøvene.Eventuelloppvirvling/massefortrengning som følge av utfylling, vil derfor værebegrensetog lokal (resedimentering skjer raskt). Risiko for spredningav forurensningvurderessomlav (Moe 2015).
Figur 8. Tiltaksområdetpå Husøyamedstasjonerfor analyseav miljøgifter i sediment(1-3) og areal hvor dykkerfra G. ØyeASundervannsfilmet medvideoden4. februar 2014. Situasjonskarteter hentet fra Moe(2015).
VERDIVURDERING
VERNEOMRÅDER
Figur 9. Fugløyanaturreservatble etablerti 2010og grensermotHusøyai sør.Rødpil viserny kai.
Fugløyanaturreservat(Id: VV00002885)ligger like nord for Husøya og har felles grensemed indu- striområdeti sør. Reservatetomfatteri alt 261 daa,hvorav38 daaer landarealog 223 daaer sjøareal (figur 9-10). Fugløyaer enav deviktigste hekkelokalitetene for sjøfugl på Nordmøre, og pekersegut ved å ha et stort artsmangfoldog samtidiggodehekkefuglbestander. Formåletmednaturreservateter;
«å ta varepå eit områdesomhar særskiltverdi for biologiskmangfald.Øyamedomliggandeskjer og sjøområdemednaturleg tilhøyrandeplante- og dyreliv, utgjer ein sværtviktig hekkelokalitetfor sjø- fugl, særlegærfugl,fiskemåkeog raudnebbterne». Ogsågråmåseer årlig hekkefugl.I tillegg er blant annet hettemåke,sildemåke,makrellterneog grågås registrert hekkendeher. Vestre del av natur- reservatethar ferdselsforbud. En forvaltningsplanfor Fugløya(Connor2011)ble godkjent16.12.2011.
Temaetverneområdervurdereså ha stor verdi.
NATURTYPERPÅ LAND OG I FERSKVANN
Det finnesingenverdifulle naturtyper, jf. DN-håndbok13, innenfortiltaks- og influensområdetfor ny kai på Husøya. Noe utenfor influensområdeti sørvestopptrer imidlertid naturtypenstrandengog strandsump(G05), som ogsåer en rødlistetnaturtype; nærtruet (NT) (Lindgaard& Henriksen2011) (figur 11). LokalitetenNerbolgaer i Naturbasengitt B-verdi på grunnlagav undersøkelsenetil Wisch- mann(1970), Kristiansen(1974), Holtenmfl. (1986) og Gaarder(2003).
Temaetnaturtyperpå land og i ferskvannvurdereså ha liten verdi.
Figur 11. Naturtypenstrandengog strandsump(mørk grønn skravur), med B-verdi, er avgrenseti Nerbolga sørvestfor Husøya(kilde: Naturbasen). Strandenger en rødlistet naturtype(NT). Lokali- tetenligger imidlertid utenfordefinertinfluensområdefor ny kai på Husøya. Rødpil viserny kai.
NATURTYPERI SALTVANN
Fjæresoneni tiltaksområdetbestårav naturtypenkonstruertbunn og mark i fjæresone(S1). I øvre sjøsonendominererkonstruertsaltvannsbunn(M1), som går over i mellomfastog annenfast eufotisk saltvannsbunn(M12 og M11) i nedredel av sjøsonen.Naturtypeneer vanlig forekommendeog har liten verdi. Tiltaks- og influensområdetoverlapper med et gyteområdefor torsk som er registrerti Fiskeridirektoratetsdatabase(figur 12). Verdien til gyteområdeter ennåikke fastsatt (pers.komm.
S.H. Espeland,Havforskningsinstituttet).Etter «førevar prinsippet»er det derfor hervurdertå hastor verdi.
Noeutenforinfluensområdet,ble det i Bolgleira og på Kruttholmentidligere observertsmåforekomst- er av ålegraseng(I1101) og tareskogbunn(M10) med sukkertareog fingertare.Ingen av de nevnte naturtypenenår opp til kriterienefor «viktig», jf. DN-håndbok19, og er gitt liten til middelsverdi (Brekke mfl. 2009). Naturtypenbløtbunnsområderi strandsonen(I08), av utformingen makkfjære (I0802), er beskrevetå ha middelsstørrelseog er gitt undermiddelsverdi (Brekkemfl. 2009).Grunt- områdenemedforekomsterav sukkertareog ålegrasi nærhetenav gyteområdeter trolig ogsåviktige somoppvekstområdefor yngelog andrefiskeslag.
Temaetnaturtyperi saltvannvurdereså ha middelstil stor verdi.
Figur 12. Gyteområdetfor torsk vedHusøyai Kristiansundkommuneer vist medgrå skravur(kilde:
http://kart.fiskeridir.no).Registreringav denrødlistetebrunalgenFucuscottonii (NT) er markertmed rød stjerne,menstiltaksområdetfor ny kai på Husøya er vist medrødpil.
VILTOMRÅDER
Det er ikke registrertviltområderi henholdtil DN-håndbok11 innenforinfluensområdet.
Temaetviltområdervurdereså ha liten verdi.
ARTSFOREKOMSTER
Faunaenog floraen i tiltaks- og influensområdetpå Husøyaog Fugløyabeståri all hovedsakav van- lige arter som er representativefor distriktet. Det er ikke kjent, og heller ikke forventetå finne, fore- komsterav prioritertearter(jf. naturmangfoldloven).
Artsdatabankensartskart (www.artsdatabanken.no)lister opp registrerterødlistearter(jf. Kålås mfl.
2010) i og like utenfor influensområdet(tabell 3, figur 13). Av stedbundnearter opptrerkun brun- algenFucuscottonii (kategoriNT; nær truet), somBrekke mfl. (2009)fant i indre delerav Bolgleira litt utenforinfluensområdet (figur 12). Dennelokalitetendefineresimidlertid å ligge utenforinfluens- områdettil ny kai på Husøya.I naturreservatetpå Fugløya hekker fiskemåke(NT), makrellterne (kategoriVU; sårbar) og unntaksvisogsåhettemåke(NT), strandsnipe(NT) og storspove(NT). Vipe
Tabell 3. Forekomsterav rødlistearter(jf. Kålås mfl. 2010)i tiltaks- og influensområdetfor ny kai på Husøya i Kristiansundkommune.Påvirkningsfaktoreriht. www.artsportalen.artsdatabanken.no.
Rødlisteart Rødlistekategori Funnsted Påvirkningsfaktorer Kilde Svartand NT (nærtruet) Fugløya Menneskeligforstyrrelse,ukjent Artskart Sjøorre NT (nærtruet) Fugløya,Bolgvågen Menneskeligforstyrrelse,tilfeldig
mortalitet
Artskart Lappfiskand VU (sårbar) Bolgvågen PåvirkningutenforNorge Artskart Vipe NT (nærtruet) Bolgleira Påvirkningpåhabitat,påvirkning
utenforNorge
Artskart Storspove NT (nærtruet) Fugløya,Bolgleira Påvirkningpåhabitat,påvirkning
utenforNorge
Artskartmfl . Strandsnipe NT (nærtruet) Fugløya PåvirkningutenforNorge Artskartmfl . Hettemåke NT (nærtruet) Fugløya Menneskeligforstyrrelse,
påvirkningutenforNorge
Artskartmfl.
Fiskemåke NT (nærtruet) Husøya,Fugløya, Bolgvågen
Påvirkningfra stedegnearter, menneskeligforstyrrelse,høsting
Artskartmfl . Krykkje EN (sterkttruet) Bolgvågen Påvirkningfra stedegnearter,
menneskeligforstyrrelse,høsting
Artskart Makrellterne VU (sårbar) Fugløya Påvirkningfra stedegnearter,
menneskeligforstyrrelse
Artskartmfl . Tårnseiler NT (nærtruet) Bolgvågen PåvirkningutenforNorge Artskart Stær NT (nærtruet) Bolgvågen Påvirkningpåhabitat,påvirkning
utenforNorge
Artskart Fucuscottonii
(brunalge)
NT (nærtruet) Bolgleira Påvirkningpåhabitat Brekkemfl.
(2009)
Figur 13. Forekomstav rødlistearteri og omkringHusøyaog Fugløya,i henholdtil Artskart.Symbol- enehenspeilerpå kategorienenærtruet (NT) (liten oransje firkant), sårbar (VU) (stor gul firkant) og sterkttruet (EN) (stor oransjefirkant). Rødpil viser ny kai.
I følge Artskart er fremmedarten(jf. Gederaasmfl. 2012)japanskdrivtang(Sargassummuticum) regi- strert i sjøområdetlike nordøstfor Husøya.På fastmarkpå Husøyaer registrertbulkemispel,hage- lupin, platanlønn,parkslirekne,kjempeslirekneog rødhyll. Sannsynligvisopptreringenav disseartene ved omsøktekaianlegg.Ellers finnesmink bådepå Husøyaog Fugløya, menskanadagåser konstatert hekkendepå Fugløya.Samtligearter, unntattrødhyll, tilhører kategoriSE; sværthøy risiko. Rødhyll tilhører kategoriHI; høyrisiko.
Temaetartsforekomstervurdereså ha middelsverdi.
Figur 14. Forekomstav arter med nasjonal forvaltningsinteresse, framstilt i Naturbasen.Svart skravur/svartepunktsymboler arter med særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse,mens brun skravur/brunepunktsymboler arter medstor nasjonalforvaltningsinteresse.Rødpil viserny kai.
VIRKNINGS- OG KONSEKVENSVURDERING
FORHOLDTIL NATURMAN GFOLDLOVEN
Denneutredningentar utgangspunkti forvaltningsmåletnedfesteti naturmangfoldloven,som er at arteneskal forekommei livskraftige bestanderi sine naturligeutbredelsesområder,at mangfoldetav naturtyperskal ivaretas,og at økosystemenesinefunksjoner,strukturog produktivitetblir ivaretattså langtdet er rimelig (§§ 4-5).
Kunnskapsgrunnlagetblir vurdert som «godt» for temaenesom er omhandleti dennekonsekvens- utredningen(§ 8). «Kunnskapsgrunnlaget» er både kunnskapom artersbestandssituasjon,naturtypers utbredelseog økologisketilstand, samt effekten av påvirkningerinkludert. Naturmangfoldlovengir imidlertid rom for at kunnskapsgrunnlagetskal ståi et rimelig forhold til sakenskarakterog risiko for skadepå naturmangfoldet.For de aller fleste forhold vil kunnskapom biologisk mangfoldog mang- foldetsverdi værebedreennkunnskapom effektenav tiltaketspåvirkning.Sidenkonsekvensenav et tiltak er enfunksjonbådeav verdierog virkninger, vises det til en egendiskusjonav dettei kapittelet om «usikkerhet» senerei rapporten.
Denneutredningenhar vurdert det nye tiltaket i forhold til belastningenepå økosystemeneog natur- miljøet i tiltaks- og influensområdet(§ 10). Det er foreslåttkonkrete og generelleavbøtendetiltak, som tiltakshaverkan gjennomførefor å hindre eller avgrenseskadepå naturmangfoldet(§ 11). Ved byggingog drifting av tiltaket skalskaderpå naturmangfoldetsålangt mulig unngåseller avgrenses(§
12).
GENERELTOM VIRKNINGER AV UTBYGGING, INKL . BÅTTRAFIKK
Bygging av ny kai sentraltpå Husøyavil medførebeskjednearealbeslagi et områdesom er sterkt pregetav veier og utfyllingsfrontermot sjø. Nedenforer detlistet opp noengenerelleeffekterav utfyl- linger og båttrafikk for naturmangfold.Virknings- og konsekvensvurderingenefor tiltaket er begrun- netut fra dissegenerellevurderingene,og det er skilt mellomanleggs- og driftsfase.
VIR K NINGER I DRIFTSFASEN:
Arealbeslag/tapav leveområde
Habitatfragmenteringog barriereeffekter Etableringav nyehabitatog korridorer
Avrenningfra utbyggingsområdene/ akuttutslippi sjø
Det vil væreen gradvisavtakendeavrenningav steinpartiklerfra utbyggingsområdene.Hvor lang tid enslik avrenningvil pågå,vil avhengeav tykkelsenpå fyllingeneog nedbørsmengde.
VIRKNING ER OG KONSEKVENSER AV 0-ALTERNATIVET
Som «kontroll» for dennekonsekvensvurderingener det presenterten sannsynligutvikling for influ- ensområdet. Det må imidlertid påpekesat storedelerav influensområdetalleredeer betydeligpåvirket av tekniskeinngrep, og at 0-alternativether defineressom influensområdetstilstand på tidspunktfor utarbeidelseav konsekvensvurderingen.
Klimaendringer,med en økende«global oppvarming», er gjenstandfor diskusjoni mangesammen- henger.En oppsummeringav effekteneklimaendringenehar på økosystemerog biologisk mangfolder gitt av Framstadmfl. (2006).Hvordanklimaendringenevil påvirke for eksempelårsnedbørog temp- eratur,er gitt på nettsidenwww.senorge.no,og baserersegpå ulike klimamodeller.Disseviser høyere temperaturog noemer nedbøri influensområdet.Et «villere og våtere» klima kan resulterei størreog hyppigereflommer gjennomsommerog høst.Samtidigkanvekstsesongenbli noelenger.
Ogsåhavtemperaturenhar vist en jevn økning desisteårene, selv om målinger viser at temperaturene var nestenlike høye på 1930-tallet. Havforskningsinstituttethar målt temperaturer ved Flødevigen utenfor Arendal siden 1960,og temperaturene har de sisteåreneværtgenereltstigendeog høyere enn tidligere år (figur 15). Det er imidlertid storenaturligevariasjoner i havtemperaturene.
Figur 15. Havforskningsinstituttets temperaturmålinger for juli i perioden1960-2006på henholdsvis 1 og 19 m dyp vedforskingsstasjoneni Flødevigenutenfor Arendal(fra Moy mfl. 2007).
Det er vanskelig å forutsihvordaneventuelleklimaendringer vil påvirke temperaturen. Selv medlange kuldeperioder desistevintrene,vil nok økt havtemperaturhellervære regelenennunntaket.En fortsatt økende sommertemperaturi sjøvannet langs kysten, som følge av naturlige eller menneskeskapte klimaendringer, vil sannsynligvis kunnemedførestore endringer i utbredelsenav flere marinearter.
Trendenfra desisteti årene, der populasjonenav sukkertarelangsVestlandskystenstedvis har hatt en variabel rekruttering, og periodevisdramatisknedgang,samt en økning av sørlige rødalgearter, vil sannsynligvisfortsettevedøkendetemperaturer. Klimaendringer vedøkt temperaturvil kunnehaliten negativkonsekvensfor marintbiologisk mangfold.
Vi er ikke kjent medat det foreliggerandreplanerfor Husøyasom kan påvirke naturmangfoldet.0- alternativetvurderessamletå ha liten negativ konsekvens(-) for naturmangfoldetknyttettil influens- området.
VIRKNING ER OG KONSEKVENSER AV TILTAKET
VERNEOMRÅDER
De fysiskeinngrepenevil ikke å hainnvirkning på naturreservatetpå Fugløya.I driftsfasenvil detom- søktekaianleggetikke generereøkt trafikk, eller aktivitet, på sjø eller land. Det er ventetmindrestøy- belastning,og mindreutslippav eksosnærverneområdet.Detteskyldesat økt kaikapasitetvil redusere behovetfor at skip blir liggendeå ventepåledig kaiplassmellomHusøyaog Fugløya.
Stor verdi og ingenvirkning gir ubetydeligkonsekvens(0) for temaverneområder.
NATURTYPER PÅ LAND OG I FERSKVANN
NATURTYPER I SALTVANN
Anleggsarbeidvil kunne føre til periodermed tilslamming av tiltaksområdetgenerelt,noe som vil rammegyteområdefor torsk,dersomanleggsarbeidetutføresi gyteperioden.
Arealbeslag/tapav leveområdevurdereså kunnehaliten negativtil ubetydeligvirkning. Fjære- og sjø- soneni tiltaksområdeter alleredeutfylt, og naturtypenesom var i detteområdeter alleredetildekket.
Utfyllingensstørrelseog utforming vil hellerikke endrestrømforholdenei tiltaksområdeti dengradat det blir merkbart.Habitatutenfordet aktuellekaianleggetsom eventueltblir berørtav utfyllingen, vil relativt raskt kunnerekoloniseresmed naturlig påslagav vanlig forekommendearter. Gruntområdet ved Kruttholmenog Bolgleira ligger relativt beskyttetfra tiltaksområdet, og det er ikke sannsynligat strømmenvil føre medsegbetydeligemengdersedimentfra anleggsarbeidetmot områdetmednatur- verdier.Heller ikke i driftsfasenvil områdetbli berørt.
Middelstil stor verdi og liten negativtil ubetydeligvirkning gir liten negativkonsekvens(-) for temanaturtyperi saltvann.
VILTOMRÅDER
Det er ikke registrertviltområderi henholdtil DN-håndbok11 innenfor influensområdet.
Liten verdi og ingenvirkning gir ubetydeligkonsekvens(0) for temaviltområder.
ARTSFOREKOMSTER
De fysiske inngrepeneventesikke å ha noe vesentlig innvirkning på forekomstav rødlistearter,arter med nasjonalforvaltningsinteresseeller svartelistedearter. I driftsfasenvil det omsøktekaianlegget ikke generereøkt trafikk, eller aktivitet, påsjøeller land.
Middelsverdi og ingenvirkning gir ubetydeligkonsekvens(0) for temaartsforekomster.
SAMLET VURDERING
I tabell 4 er gjort en oppsummering av verdier, virkninger og konsekvenserfor naturmangfoldved byggingav nytt kaianleggpå Husøya.
Tabell 4. Oppsummeringav verdier, virkninger og konsekvenser for nytt kaianleggpå Husøya.
Fagtema Verdi Virkning Konsekvens
Liten Middels Stor Stor Middels Liten Ingen Liten Middels Stor
negativ positiv
Verneområder
--- --- --- --- --- --- --- --- Ubetydelig(0)
Naturtyperpå landog i ferskvann
--- --- --- --- --- --- --- --- Ubetydelig(0)
Naturtyperi saltvann
--- --- --- --- --- --- --- --- Liten negativ(-)
Viltområder --- --- --- --- --- --- --- --- Ubetydelig(0)
Artsforekomster --- --- --- --- --- --- --- --- Ubetydelig(0)
VIRKNINGER I ANLEGGSFASEN
Mange av de negativevirkningene kan ha sammekarakter i anleggsfasensom i driftsfasen,og i enkeltetilfeller kan det negativeomfangetværestørrei anleggsfasen,for eksempelved etableringav riggområder,anleggsveierog lignende.
Det somi hovedsakskiller anleggs- og driftsfaseer selveanleggsarbeidet,somi enavgrensetperiode kan medførebetydeligforstyrrelseri form av økt trafikk, grave- og sprengningsarbeid.Direkte virk- ninger av anleggstrafikkvil avhengeav hvor og hvordananleggsmaskinerkjører til og fra i tiltaks- området,for eksempelom midlertidigeveiforbindelserblir etablert.Økt trafikk og støy kan forstyrre fugl og pattedyr,spesielti hekke- og yngleperiodenom våren.De fleste arter har imidlertid relativt høy toleransefor midlertidig økningav støynivået,spesieltutenomhekke- og yngleperioden.Dersom anleggsarbeidetutføresi hekkeperioden, vil kun arter som eventuelthekker i selve bukta hvor kai- anleggeter planlagt, bli berørt. Sannsynligvisvil dettebaregjeldelinerle, somer envanlig art.
Avrenningfra sprengsteinfyllinger,massedeponiog anleggsområderkan generelt resulterei tilførsler av ammoniumog nitrat i ofte relativt høyekonsentrasjonertil vassdragog sjø.Dersomdet foreligger somammoniakk(NH3), kandetteselv ved lavekonsentrasjonerværegiftig for dyr somlever i vannet.
Delen som foreligger som ammoniakk, er avhengigav mellom annettemperaturog pH. Konsentra- sjonenvil sjeldenbli såhøyat denkanmedføredødelighetfor fisk i fjordområder,dastorevannvolum vil gi raskfortynning.
MINK
Det er reist spørsmålom ny fyllin gsfronti sjø vil gi egneteopphold- og yngleområderfor fremmed- artenmink, somperiodevishar forårsaketbetydeliginngrepi sjøfuglhekkebestandenepå Fugløya.Til - takshaver,ved Ing. L. NesAS, opplyseri et notatdatert18.9.2015at det rundt storedeler av Husøya alleredeer etablertfyl linger mot sjø som vurdereså væreegnete leveområder for mink. Ny fyllings- front i omsøktekaianleggskal plastresmed1-2 tonn steinblokkeri to lag fra fyllingstopp kote 1,0 og til kote -3,0. Fyllingen i kaibreddenvil derfor væreundervann ved normalflo og av dengrunnikke egnesegsomoppholds- og yngleområdefor mink.
SAMLET BELASTNING (JF.NATURMANGFOLDLOVENS § 10)
En påvirkningav et økosystemskal vurderesut fra densamletebelastningensomøkosystemeter, eller vil bli, utsattfor, jf. § 10 i naturmangfoldloven.Det innebærerat kaianleggetsomomsøkessentraltpå Husøya,ikke skal vurderesenkeltstående,men i sammenhengmed alleredeeksisterendeaktivitet i området.
Utnyttelsenav Husøyatil industriformåler i dagomfattende, og i samsvarmedbådegjeldendekom- muneplan,vedtatt 22.2.2011,og gjeldendereguleringsplanDel av Bolgaområdet,vedtatt 30.6.2005.
Vår utredningkonkluderer medat inngrepenesom vil kommepå land, og utfyllingen som vil skje i sjø, ikke vil ha særlig negativkonsekvensfor naturmangfoldet. Enesteunntak er at anleggsarbeidi periodervil kunnemedføre generelltilslamming av tiltaksområdeti sjø. Dersomanleggsarbeidetut- føres i gyteperiodenfor torsk, februar-april, vil avmerketgyteområdefor torsk i Bolgsvaetog Bolg- vågen, medA-verdi, rammes.
Sammenlignetmed den totale næringsaktiviteten, og de omfattendeterrenginngrepene, som allerede har funnet sted på nordlige del av Husøya,representereromsøktekaianleggen ubetydelig tilleggs- belastningpå naturmangfoldet.
AVBØTENDE TILTAK
Nedenfor beskrivestiltak som kan minimere de negative konsekvenseneog virke avbøtendemed hensyntil naturmangfoldvedbyggingav ny kai sentraltpåHusøya.
FUGLØYA NATURRESERVAT
Det bør sikresat all skipstrafikktil og fra industriområdetpå Husøyaledesutenomgrensenefor Fugl- øyanaturreservat.
SALTVANN
Utfylling og deponeringav overskuddsmasseranbefalesgjennomførtutenomtorskensgyteperiode, som er i tidsperiodenfebruar-april i disse farvann. Dette vil kunne reduserede mulige negative virkningenepå gytefeltetfor torsk. I anleggsperiodenvil det værehensiktsmessigå utføre arbeidet mestmulig sammenhengende,dettefor å skapeminstmulig forstyrrelserog påvirkningovertid.
AVFALL OG FORURENSNING
Avfallshåndteringog tiltak mot forurensningskal værei samsvarmedgjeldendelover og forskrifter.
Alt avfall må fjernes og bringes ut av området. Anleggsvirksomhetenkan forårsakeulike typer forurensning.Farenfor forurensninger i hovedsakknyttet til ; 1) transport,oppbevaringog bruk av olje, annetdrivstoff og kjemikalier, og 2) sanitæravløp. Søl eller størreutslipp av olje og drivstoff kan få negativemiljøkonsekvenser.Olje og drivstoff kanlagresslik at volumetkansamlesopp dersomdet oppstårlekkasje.Videre bør det finnes oljeabsorberendematerialesom kan benytteshvis uhellet er ute.
USIKKERHET
I følge naturmangfoldlovenskal gradenav usikkerhetdiskuteres.Dette inkludererogsåvurderingav kunnskapsgrunnlagetetter lovens §§ 8 og 9, som slår fast at når det treffes en beslutninguten at det foreliggertilstrekkelig kunnskapom hvilke virkningerdenkanhafor naturmiljøet,skaldettassiktepå å unngåmulig vesentligskadepå naturmangfoldet.Særligviktig blir dettedersomdet foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibelskadepå naturmangfoldet(§ 9).
FELTARBEID OG VERDIVURDERING
Det er ikke utført feltundersøkelseri forbindelsemed denneutredningen. Verdivurderingener basert på eksisterendeinformasjon.Datagrunnlagetfor verdivurderingenvurderessamletå væregodt.
KONSEKVENSVURDERING
I denne,og i de fleste tilsvarendekonsekvensutredninger,vil kunnskapom biologisk mangfold og mangfoldetsverdi ofte værebedre enn kunnskapom effekten av tiltakets påvirkning for en rekke forhold. Sidenkonsekvensenav et tiltak er enfunksjonbådeav verdierog virkninger, vil usikkerheti entenverdigrunnlageller i årsakssammenhengerfor virkning, slå ulikt ut. Konsekvensviftenvist til i metodekapittelet,medførerat det for biologiske forhold med liten verdi kan tolereresmye større usikkerheti grad av påvirkning,fordi dettei sværtliten grad gir segutslagi variasjoni konsekvens.
For biologiskeforhold medstor verdi er det en mer direktesammenhengmellom omfangav påvirk- ning og grad av konsekvens.Stor usikkerheti virkning vil da gi tilsvarendeusikkerheti konsekvens.
For å redusereusikkerheti tilfeller medet moderatkunnskapsgrunnlagom virkninger av et tiltak, har vi genereltvalgt å vurderevirkning «strengt». Dettevil sikre enforvaltning somskal unngåvesentlig skadepå naturmangfoldetetter«føre-var-prinsippet», og er særligviktig der det er snakkom biologisk mangfold medstor verdi. Det er knyttet li te usikkerhettil vurderingeneav virkning og konsekvensi dennerapporten.
OPPFØLGENDEUNDERSØKELSER
Det er ikke behovfor oppfølgendeundersøkelser.
REFERANSER
Brekke, E., M. Eilertsen,G.H. Johnsen, A. Staveland& O. Soldal 2009. Konsekvenserfor dyre og fugleliv, marinbiologi og strømningsforholdved ny dypvannskaipå Husøyaindustriområdei Kristiansundkommune.RådgivendeBiologerAS, rapport1242,51 s.
Connor,A. 2011.Forvaltningsplanfor Fugløyanaturreservat.FylkesmanneniMøreog Romsdal,32 s.
COWI 2014.Vurderingav samletbelastningpå naturverdieromkringHusøya.Rapport,21 s.
Direktoratetfor naturforvaltning2000a.Viltkartlegging.DN-håndbok11. www.dirnat.no.
Direktoratetfor naturforvaltning2000b.Kartleggingav ferskvannslokaliteter.DN-håndbok15. www.
dirnat.no.
Direktoratetfor naturforvaltning2007a.Kartleggingav naturtyper.Verdisettingav biologisk mang- fold. DN-håndbok13, 2. utg. 2006,rev. 2007.www.dirnat.no.
Direktoratetfor naturforvaltning2007b.Kartleggingav marint biologisk mangfold.DN-håndbok19- 2001,rev. 2007,51 s.
Framstad,E., Hanssen-Bauer, I., Hofgaard,A., Kvamme, M., Ottesen, P., Toresen,R. Wright, R.
Ådlandsvik, B., Løbersli, E. & Dalen, L. 2006. Effekter av klimaendringerpå økosystemog biologisk mangfold.DN-utredning2006-2, 62 s.
Fremstad,E. 1997.Vegetasjonstyperi Norge.NINA Temahefte12: 1-279.
FylkesmanneniMøre og Romsdal& Møreog Romsdalfylke 2005.Framleggtil verneplanfor hekk- andesjøfugli Møre og Romsdal – høyringsutkastoppdatert29. mars2005.164s. + vedlegg.
Gaarder,G. 2003.Biologisk mangfoldi Frei kommune.Miljøfaglig utredningRapport2003:17. 29 s.
Gederaas,L., Moen, T.L., Skjelseth,S. & Larsen,L.-K. (red.) 2012. Fremmedearter i Norge – med norsksvarteliste2012.Artsdatabanken,Trondheim.
Holten, J.I., Frisvoll, A.A. & Aune,E.I. 1986.Havstrandi Møre og Romsdal.Lokalitetsbeskrivelser.
ØkoforskRapport1986,3B.
Kristiansen,J.N. 1974.Strandengundersøkelseri Møre og Romsdal,Sør- og Nord-Trøndelagog Nord- land. Foreløpig rapport i forbindelsemed MDs landsplanfor verneverdigenaturområderog forekomster.Univ. i Trondheim,Kgl. norskevidensk.selsk.Mus. Upubl. rapp.67 s.
Kålås,J.A., Viken, Å., Henriksen,S. og Skjeldseth,S. (red.)2010.Norsk rødlistefor arter2010.Arts- databanken,Norge.
Lindgaard, A. & Henriksen,S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim.
Moe, M. 2015. Husøya, Kristiansund.Miljøundersøkelsefor utfylling. Multiconsult AS, rapport 417204-RIGm-RAP-001,11 s. + vedlegg.
Moen,A. 1998.Nasjonalatlasfor Norge:Vegetasjon.Statenskartverk,Hønefoss.
Moy, F., P. Stålnacke,L. Barkved,Ø. Kaste,H. de Wit, J. Magnusson,K. Sørensen,K. Iden, H.O.
Hygen, K. Harstveit, B. Hackett, J. Albertsen,J. Deelstra,H. Steen,L.H. Pettersson,2007.
Sukkertareprosjektet:Analyse av klima- og overvåkningsdata.Statensforurensningstilsyn.
Rapportl. nr OR-5454.210s.
NVE-veiledernr. 3/2007.Brodtkorb,E. & Selboe,O.K.: Dokumentasjonav biologisk mangfoldved byggingav småkraftverk(1-10 MW). NorgesVassdrags- og Energidirektorat,Oslo & Direkto- ratetfor naturforvaltning,Trondheim.
Puschmann,O. 2005. Nasjonaltreferansesystemfor landskap. Beskrivelseav Norges45 landskaps- regioner.NIJOS-rapport10/2005.
Statensforurensningstilsyn2007.Veilederfor klassifiseringav miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann- Revisjon av klassifisering av metaller og organiskemiljøgifter i vann og sedimenter.TA - 229/2007,12 s.
Vegdirektoratet2014.Konsekvensanalyser– veiledning.StatensVegvesen, håndbokV712.
Wischmann,F. 1970. 28. juni-6. juli: Sommerekskursjontil Nordmøre,oppholdssted:Bolga på Frei.
Blyttia 28: 37-40.
DATABASER OG NETTBASERTE KARTTJENESTER
Arealisdatapånett.Geologi,løsmasser,bonitet. www.ngu.no/kart/arealisNGU/
Artsdatabanken.Artskart.ArtsdatabankenogGBIF-Norge.www.artsdatabanken.no Fiskeridirektoratet. http://kart.fiskeridir.no
Miljødirektoratet.Naturbase. http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase Norgesvassdrags- og energidirektorat,Meteorologiskinstitutt & Statenskartverk.www.senorge.no
MUNTLIGE KILDER / EPOST/ BREV
SigurdHeibergEspeland,Havforskningsinstituttet,Bergen