• No results found

Nyttig informasjon og verktøy

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nyttig informasjon og verktøy"

Copied!
38
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NVEs rolle og ansvar

Nyttig informasjon og verktøy til kommunens ROS-arbeid

Grethe Helgås

Skred og vassdragsavdelingen, Region sør

(2)

2 20.02.2014

NVEs ansvar og roller ved beredskap

NVEs ansvar, oppgaver og roller i en beredskapssituasjon er ulik for fagområdene vi har ansvar for:

Energiforsyning: NVE leder den nasjonale kraftforsyningsberedskapen

Damsikkerhet: NVE er myndighet for sikkerhet ved vassdragsanlegg/dammer

Skred og flom: NVE er rådgiver for politiet i en krise-/redningssituasjon og for kommunen når politiet trekker seg ut. NVE er med i

fylkesberedskapsrådet og bistår fylkesmannen når fylkesmannen samordner håndtering av en større hendelse.

(3)

NVEs arbeid med å forebygge skader fra flom- og skredhendelser:

Kartlegge og informere om fareområder

Bidra til at det blir tatt hensyn til flom- og skredfare i kommunale arealplaner

Planlegge og gjennomføre sikringstiltak sammen med kommunene

Overvåker og varsler flom- og skredfare

Gir faglig bistand til politi, kommuner og andre beredskapsmyndigheter i

krisesituasjoner, jf kap 11.1: NVE skal prioritere rådgivning til politiet der liv og helse er truet.

Info på http://www.nve.no 3

20.02.2014

(4)

4

NVEs organisasjon

(5)

5 20.02.2014

NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige

forvaltningsoppgavene innen skredforebygging.

Regionkontorene

Planlegger, utfører og gir råd om miljøtiltak og sikringstiltak mot flom, erosjon og skred

Er høringsinstans for planer etter plan- og bygningsloven

Vurderer konsesjonsplikt for vassdragstiltak i henhold til vannressursloven

Gjennomfører miljø- og sikkerhetstilsyn knyttet til konsesjoner og vassdragsanlegg

Gir flom- og skredfaglig hjelp i beredskaps- og krisesituasjoner

(6)

Hva gjør NVE i en flom eller skredhendelse?

NVEs rolle er å være

varslingsinstans om utvikling i en flom- eller skredsituasjon

faglig rådgiver og gi bistand til politi, kommune, fylkesmann

faglig koordinator på skadestedet hvis flere statlige aktører er involvert

NVE er ikke kriseeier i noe tilfelle

(7)

NVE kan gi bistand

Tilbyr assistanse og bistår lokalt og regionalt beredskaps-

ansvarlige med informasjon og råd om situasjonen og

håndtering av den

Bistår med flom- og/eller

skredfaglig kompetanse (egen eller ekstern) både på telefon og på skadested

Informerer om flom- og skredutsatte områder

(8)

NVEs kompetanse, flom og skred

Flom – vassdrag

Vassdragsteknikk, hydrologi, hydraulikk for alle flomtyper

Skred

Geologisk og geoteknisk kompetanse for alle skredtyper

Generelt:

Kartfaglig kompetanse og databaser

(9)

NVE kan gi bistand:

Behov for evakuering

Avgrensning av farlige områder

Restriksjoner på ferdsel

Klarering for tilbakeflytting

(10)

NVE kan gi bistand forts.:

Bistår med krise-/hastetiltak for å avgrense overhengende fare for liv og store skader på verdier

Videre utvikling i en flom- eller skredhendelse

Gir råd om undersøkelser som bør gjøres

Bistår med informasjon om situasjonen til allmennheten gjennom politiet eller informerer selv

NVE dekker kostnader der NVE selv deltar eller der vi skaffer annen faglig ekspertise

(11)

Koordineringsrollen

NVE samler og koordinerer innsatsen til andre statlige aktører på stedet (Statens vegvesen, Jernbaneverket,

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges geologiske undersøkelse)

Gir politiet vurderinger av sikkerhet, etter samråding med

konsulenter og andre statlige myndigheter

(12)

Gjennomføres umiddelbart for å avverge ytterligere skade

NVE dekker kostnader med krisetiltak som vi har utført eller gitt klarsignal til

(13)

NVEs myndighet ved alvorlig fare for vassdragsulykke

Vannressurslovens § 40. (tiltak i alvorlige faresituasjoner):

”Når forholdene i eller utenfor et vassdrag skaper en særskilt og uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom, kan vassdragsmyndigheten pålegge enhver tiltakshaver å innrette sin virksomhet for å redusere faren….

Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig iverksette tiltak på fremmed

eiendom for å verne mennesker, miljø eller eiendom mot en særskilt fare for alvorlig skade. Iverksettes slike tiltak på en eiendom som ikke er truet, har eieren rett til erstatning etter reglene om ansvar for nødhandlinger.”

NVE har ikke tilsvarende lovhjemmel for skred

13 20.02.2014

(14)

Kontaktinformasjon

NVE kan bidra med faglige råd om håndtering av en flom- og/eller

skredhendelse og gjennomføring av strakstiltak for å begrense fare og skade

NVE kan kontaktes på vår døgnåpne beredskapstelefon:

22 95 93 60 / 909 92 231

Herfra formidles videre kontakt med aktuelt regionkontor

Husk:

Det er viktig at NVE kontaktes tidlig for at tiltak kan bli satt i gang raskt Det må også tas i betraktning at fagekspertene kan ha lang reisetid til

hendelsesstedet.

(15)

Noen hendelser i Telemark

Januar 2014 – Jordras i Ørvella, Notodden

Hovedsakelig skade på veg

August 2013 – Flom i sidebekk mellom Notodden og Bø

Hovedsakelig skade på veg

Vårflommen 2013

Bekk tok nytt løp i Edland, Vinje

Flom og ras stengte veien til Attrå, Rjukan

Juli 2011 – Flom i Notodden

Store skader på veier, jernbane og eiendommer

(16)

Foto: Notodden kommune

(17)

17 20.02.2014

(18)

18 20.02.2014

(19)

Utfordringer Telemark:

Flom:

Stor flom i Skiensvassdraget (langsom): Notodden (Tuven), Ulefoss, Dalen, Seljord, Tinn, Sauland, Skien og Porsgrunn

Små, bratte vassdrag – spesielt obs nær bebyggelse

Skred:

Jordskred. Eks Tinn Austbygd

Steinsprang

Snøskred

Fjellskred: Tinn, Tokke

Kvikkleire: Under marin grense (Kjente soner: Bø, Sauherad,

Nome, Skien, Porsgrunn) 19

20.02.2014

(20)

Risikoreduserende tiltak

Økt aktsomhet ved store lokale nedbørsmengder og vannmettet jord, som gir økt fare for jordskred

Holde vannveiene åpne

Følge med på kritiske punkter som sluk, kulverter og bruer

Følge med på ev. sprekker og utglidninger i terrenget

(21)

NVEs arbeid med å forebygge skader fra flom- og skredhendelser:

Kartlegge og informere om fareområder

Bidra til at det blir tatt hensyn til flom- og skredfare i kommunale arealplaner

Planlegge og gjennomføre sikringstiltak sammen med kommunene

Overvåker og varsler flom- og skredfare

Gir faglig bistand til politi, kommuner og andre beredskapsmyndigheter i

krisesituasjoner, jf kap 11.1: NVE skal prioritere rådgivning til politiet der liv og helse er truet.

Info på http://www.nve.no 21

20.02.2014

(22)

Norges vassdrags- og energidirektorat

ROS-analyse Flom

Flomsonekart fra NVE

http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/Flomsonekart/

Lokalkunnskap om historiske hendelser og observasjoner

Aktsomhetsvurderinger:

De fleste vassdrag vil holde seg innenfor en vannstansstigning på 8 m

Store vassdrag: inntil 100 m

Små vassdrag: inntil 20 m

Erosjon og massetransport

Bratte masseførende vassdrag: fare for nye løp

Bruer, kulverter og kritiske punkt

Flaum grunna overvann

Isgang og oppstuving av is

(23)
(24)
(25)

25

Flom i store vassdrag

■ Lite fall og lav hastighet

■ Oversvømmelse av elvesletter og flate områder tilknyttet elva

■ Kan gi store materielle skader og

redusere fremkommelighet

(26)

26

Flom i små vassdrag

■ Raskere og kortere varighet

■ Ofte problem knyttet til kulverter, rør og bruer

■ Potensielt fare for menneskeliv og store

skader på bygg nær vassdraget

(27)

Flom i bratte vassdrag

(28)

28

Erosjon og massetransport

Eroderar der vassfarten er høgast

Yttersvingar, trange områder osv

Senking av erosjonsbasis, t.d. gjennom fjerning av tersklar

I sand og grus

Undergraving fører til tilbakegripande erosjon parallelt med overflata

I silt og leire

Undergraving fører til djupare utglidingar med potensiale til å utløyse til dømes kvikkleireskred

(29)

Isgang

(30)

ROS-analyse Skred

Aktsomhetskart for steinsprang

http://www.skrednett.no/

Aktsomhetskart for snøskred

Stein og snøskredkart fra NGI (for utvalgte områder)

Faresoner for kvikkleireskred

Områder med marin leire

Kommunens egne flom- eller skredrapporter og faresoner avdekket i arealplanleggingen

Lokalkunnskap og registrerte hendelser

Kartlegging av skredvifter

(31)

Foto: Scanpix

Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje H. Bargel

Foto: Andrea Taurisano

Skredtyper

06.03.2012

(32)

20.02.2 32 014

(33)

20.02.2 33 014

(34)

20.02.2 34 014

(35)
(36)

36

20.02.2014

Klimaet endres - hva skal vi tilpasse oss til?

Flere og større lokale

intense nedbørepisoder til alle årstider. Små, bratte vassdrag og urbane

områder blir mer utsatt

Økt hyppighet av isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren

Økt fare for jord- og snøskred

(37)

NVE Atlas http://atlas.nve.no

www.senorge.no

www.skrednett.no

Kartverktøy fra NVE - oppsummering

Skredatlas

seNorge

Skreddata på nett

http://skredatlas.nve.no

20.02.2 37 014

(38)

Nettsider

www.nve.no

www.varsom.no

Varsling av flom, skred og isforhold

www.skrednett.no

Skredkart på nett.

http://atlas.nve.no/

Hydrologiske kart- og kartdata på nett.

www.xgeo.no

Et ”føre var” verktøy for varsling og beredskap.

Samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket, NVE, Meteorologisk institutt og Kartverket

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Når jeg startet på denne oppgaven hadde jeg vanskelig for å forstå hvordan det lar seg gjøre å akkumulere opp nok erfaringer til å intuitivt fatte hensiktsmessige beslutninger

En sentral antakelse i denne rapporten er at Europa/EU i overskuelig fremtid bare i begrenset grad vil engasjere seg militært og/eller i spørsmål av mer tradisjonell

En bærekraftig forretningsmodell er et nyttig verktøy for å beskrive: “(1) selskapets bærekraftige verdiforslag til kunder og andre interessenter, (2) hvordan det skaper og

En diagnose er ikke bare en betegnelse på en medisinsk tilstand, den inneholder også ofte en klar melding om hva som skal skje videre med pasienten, både hva angår behandling og

Hvis en patient vælger en kompagniskabspraksis med en fællesliste, får patienten altså to eller flere læger at vælge imellem.. Fordelene er, at patienterne får nogle

Men både teori og erfaring tilsier at det er vanskelig å få iverksatt internasjonale avtaler som begrenser den- ne typen problemer, fordi det for alle parter vil være mest bekvemt

Dersom virkeligheten var slik at det bare var hvilken lærer man hadde som betød noe for skolens bidrag, hver lærer underviste i bare ett fag og lærere var spredt tilfeldig rundt

Hvis en patient vælger en kompagniskabspraksis med en fællesliste, får patienten altså to eller flere læger at vælge imellem.. Fordelene er, at patienterne får nogle