SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/03184-1 Arkivkode: 0, K20 Saksbehandler Guro Haug Saksgang

SAKSDOKUMENT

Arkivsaknr.: 16/03184-1 Arkivkode: 0, K20 Saksbehandler Guro Haug

Saksgang Møtedato

Hovedutvalg for miljø og samfunnsutvikling 28.11.2016

HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE

SAMMENDRAG:

Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til forskrift om forbud mot fyring med mineralolje (fossil olje) til oppvarming av bygninger. Forslaget er

utarbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, blant annet når det gjelder forsyningssikkerhet. Høringsfrist er 11.01.17. Fossile energivarer står for en stor andel av klimagassutslippene knyttet til bygningsoppvarming. Forbruket av fyringsolje og parafin til oppvarmingsformål har imidlertid vært synkende de siste årene og forventes å avta ytterligere framover. Et forbud mot fossil olje og parafin vil likevel gi en raskere utfasing. Av kommunal bygningsmasse er det 6 bygg som berøres av forbudet. Rådmannen støtter forbudet, med unntak for spisslast i yrkesbygg.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Nittedal kommune støtter innføring av forslag til forskrift om forbud mot fyring med mineralolje (fossil olje) til oppvarming av bygninger, med unntak for spisslast i yrkesbygg.

RÅDMANNEN I NITTEDAL

Anne-Birgitte Sveri

Godkjent og ekspedert uten underskrift

Vedlegg:

1. Høringsbrev fra Klima- og miljødepartementet datert 12.10.16.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forbud-mot-fyring-med- mineralolje/id2515472/

Andre dokumenter (ikke vedlagt): Ingen.

Utrykte vedlegg fås ved henvendelse til ordførerens sekretær

SAKSFRAMSTILLING:

Bakgrunn for saken:

Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag til forskrift om forbud mot fyring med mineralolje (fossil olje) til oppvarming av bygninger.

Forslaget er utarbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, blant annet når det gjelder

forsyningssikkerhet.

Høringsfrist er 11.01.17.

Saksopplysninger

Bakgrunnen for forskriftsforslaget er klimaforliket fra 2012 (Innst. 390 S (2011-2012)).

I Stortingets anmodningsvedtak nr. 563, 11. juni 2012 ble følgende vedtatt:

"Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas."

I ettertid har Stortinget vedtatt at det skal vurderes å utvide forbudet til også å omfatte topplast (spisslast):

"Stortinget ber regjeringen legge fram et lovforslag som forbyr bruk av fossil olje til oppvarming i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg. Regjeringen bes også vurdere å utvide forbudet til også å omfatte topplast."

Hensikten med et forbud mot fyring med mineralolje (fossil olje) er å redusere utslipp av klimagasser fra oppvarming av bygninger, samtidig som hensynet til

forsyningssikkerheten ivaretas.

Forslaget innebærer at fyring med mineralolje til oppvarming av bygninger forbys fra 1.

januar 2020. Mineralolje er olje av mineralsk opprinnelse, også omtalt som fossil olje, herunder fyringsolje og fyringsparafin. Forbudet retter seg mot den som eier eller bruker fyringsanlegg. Det er selve bruken av mineralolje som reguleres. De som benytter mineralolje til bygningsoppvarming i dag må innrette seg med en annen

oppvarmingsløsning innen 2020.

Det har for yrkesbygg vært utredet et forbud som kun omfatter grunnlast og et forbud som også omfatter spisslast. Departementet ønsker høringsinnspill til begge

alternativene. Det er derfor presentert to alternativer for enkelte av bestemmelsene i

Grunnlast er den effekten som skal til for å dekke hoveddelen av behovet for oppvarming over året i et normalår. Spisslast er den effekten som i tillegg til grunnlasten skal til for å dekke effektbehovet til oppvarming ved lave utetemperaturer.

Forskriftsforslaget forutsetter at mindre fjernvarmeanlegg (< 1 MW) som brukes til bygningsoppvarming blir omfattet tilsvarende yrkesbygninger. Det foreslås unntak for fritidsboliger til og med 70 m2 bruksareal, driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger. Det foreslås også unntak der hvor hovedformålet med forbrenningsanlegget er å levere energi til industriproduksjon.

For å ivareta hensynet til forsyningssikkerheten, foreslås det at NVE gis myndighet til å fatte vedtak om at forbudet ikke skal gjelde i en tidsavgrenset periode innenfor et avgrenset geografisk område. Nettselskapene pålegges plikt til å melde fra dersom planlagt utfasing av mineralolje til oppvarming vil gi konsekvenser av betydning for forsyningssikkerheten i deres område.

Det foreslås at forbudet fastsettes i en forskrift med hjemmel i forurensingsloven og energiloven.

Konsekvenser

Forbudet, uten unntak for spisslast, er estimert å gi en gjennomsnittlig årlig

utslippsreduksjon på 340 000 tonn CO2 over perioden 2016-2035. Med et unntak for spisslast i yrkesbygg er forbudet estimert å gi en utslippsbesparelse på om lag 250 000 tonn CO2 årlig i gjennomsnitt over perioden 2016-2035. Det er betydelig usikkerhet knyttet til disse estimatene.

Forbudet kommer i Miljødirektoratets estimater ut som klart lønnsomt. Alternativet uten unntak for spisslast i yrkesbygg, kommer ut med en estimert besparelse på 1,9 mrd.

kroner over analyseperioden. Alternativet med unntak for spisslast i yrkesbygg kommer ut med en estimert besparelse på 2,5 mrd. kroner over analyseperioden. Differansen mellom de to alternativene innebærer at utfasing av spisslast i yrkesbygg har en netto kostnad på drøyt 600 mill. kroner. I beregningene er det ikke tatt hensyn til verdien av reduserte CO2-utslipp.

Resultatet kan derfor tolkes som at utfasing av spisslast i yrkesbygg har en kostnad på omkring 530 kr/tonn CO2. Estimatene er relativt følsomme for endringer i energiprisene.

Mange energibærere kan være aktuelle for å erstatte oljefyring. Det antas at oljefyring særlig vil bli erstattet med varmepumper, elektrisk oppvarming og flis- og pelletskjeler.

Omlegging til pellets, flis og ved kan potensielt gi økte partikkelutslipp. Bioolje kan også være en aktuell erstatning. Bioolje til bygningsoppvarming omfattes ikke av

bærekraftskriterier. Forbudet kan også gi noe økt bruk av fossil gass. Det har ikke vært vurdert å forby bruk av fossil gass.

Forskrift

Forskriftsforslaget er utarbeidet med to ulike alternativ. I det ene alternativet forbys fyring med mineralolje til oppvarming av bygninger. I det andre alternativet forbys fyring med mineralolje til oppvarming av bygninger med unntak av mineralolje som spisslast til oppvarming av yrkesbygninger og som spisslast i fjernvarmeanlegg som omfattes av forskriften. For oppvarming av boliger er de to alternativene like.

Forskjellene mellom de to alternativene framkommer i §§ 3 og 4 og er nærmere beskrevet i kapittel 2.2.3 og 2.2.4 i høringsnotatet som følger vedlagt.

Unntak

Det foreslås unntak

- for bruk av mineralolje i fjernvarmeanlegg med installert effekt fra og med 1 MW - for fritidsboliger til og med 70 m2 bruksareal

- for driftsbygninger i landbruket - for midlertidige bygninger

- av hensyn til forsyningssikkerhet - ved driftsforstyrrelser

Tilsyn

NVE tilsyn med nettselskapenes meldeplikt etter § 5, unntaket i § 7 første og annet ledd, samt vedtak fattet i medhold av § 6. Kommunen foreslås gitt myndighet til å føre tilsyn med at de øvrige bestemmelser overholdes. Kommunen kan blant annet gi pålegg om undersøkelser og opplysninger etter forurensningsloven §§ 51 og 49, rett til å foreta granskning/kontroll etter forurensningsloven § 50, pålegg om tiltak etter

forurensningsloven § 7 og pålegg om tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73.

For å holde kostnader knyttet til håndheving av forbudet lave både for eiere av

fyringsanlegg og kommunen, kan kommunen samordne tilsyn med allerede eksisterende tilsynsordning etter forskrift om brannforebygging. Når feier uansett fører tilsyn med fyringsanlegg vil det kreve liten ekstra ressursinnsats og samtidig registrere om et eventuelt oljefyringsanlegg er i bruk eller ikke.

Forhold til eksisterende plandokument

Forslag til forskrift er i tråd med det strategiske styringsmålet om rent miljø og en oppfølging av kommunens målsetting om reduksjon i klimagassutslipp i

kommuneplanen for 2015-27. Kommunens klima og energiplan fra 2010 vil bli revidert i 2017.

Økonomiske konsekvenser

Forskriften vil medføre økonomiske konsekvenser for kommunen i form av økt behov for ressurser til eventuelt tilsyn.

Miljøkonsekvenser

Innføring av forbud mot bruk av mineralolje vil bidra til å redusere utslippene av CO

2

. I tillegg forventes forbudet å bidra til raskere oppgraving av eldre oljetanker. Dette gir redusert fare for forurensing av grunnen og sparte kostnader knyttet til opprydning etter oljelekkasjer.

Bioolje som erstatning til bygningsoppvarming omfattes ikke av bærekraftskriterier.

Forbudet kan også gi noe økt bruk av fossil gass.

Risiko- og sårbarhetsanalyse (beredskap)

Unntatt fra forbudet er hensynet til forsyningssikkerhet og ved driftsforstyrrelser.

Konsekvenser for universell utforming (Diskriminerings og

tilgjengelighetsloven)

Konsekvenser for folkehelse

Omlegging til pellets, flis og ved kan potensielt gi økte partikkelutslipp som, spesielt på kalde dager, vil kunne gi utfordringer knyttet til lokal luftkvalitet. Det er foreløpig ukjent hvilke konsekvenser dette vil ha for innbyggerne i Nittedal.

Konsekvenser for forebygging av kriminalitet Ikke relevant.

Vurdering av konsekvenser for barn og unges interesser Ikke relevant.

Rådmannens vurdering

Stasjonær forbrenning utgjorde i 2009 ca. 13 % av kommunens samlede

klimagassutslipp. Et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming vil være et viktig bidrag til reduksjon i utslipp av klimagasser i kommunen.

Av kommunal bygningsmasse er det 6 bygg som har oljekjeler og tanker og vil bli berørt av et forbud:

Samtlige av de berørte anleggene har mulighet for annen energibærer enn olje, og de siste tre årene har det vært alternativ energibærer som har vært brukt som primær kilde til oppvarming. I hovedsak er det elkjeler som ligger som grunnlast på

oppvarming. Nittedal kirke har elektrisk oppvarming ved bruk av rørovner (lavtemperatur oppvarming) og Hagen skole har installert varmepumpe (væske/væske).

Som det framkommer av brukstidene til oljekjelene, har det de siste årene vært liten bruk av olje i forbindelse med oppvarming. Årsaken til dette er uklar, men det kan antas at faktorer som milde vintre (lite behov for spisslast), bedre varmestyring av bygninger, høye oljepriser vs. elpris og miljøfokus spiller inn.

Rådmannen støtter et forbud mot bruk av mineralolje både som grunnlast og

spisslast, men mener utfasing av olje som spisslast med fordel bør strekkes lengre ut i tid. Å bytte til alternative oppvarmingsløsninger er forbundet med en kostnad og dette anses som dårlig samfunnsøkonomi når kommunen i svært liten grad benytter olje som spisslast. I tillegg vil utfasing av olje som spisslast også kunne gi lokale utfordringer knyttet til luftkvalitet. Alternative løsninger bør vurderes i forbindelse med for eksempel andre vedlikeholds- og/eller oppgraderingsbehov av bygningene, og i forbindelse med revidering av «Klima og energiplan for Nittedal kommune 2010-20» i 2017.

Anlegg Anlegg Effekt (kW) Tank (m³) Brukstid h/år Grunnlast Alder Kommentar

1 Nittedal kirke 60 2,5 200 Elektrisitet - rørovner 1968 Oljefyr brukes til tilleggsfyring på kalde dager

2 Lihallen 800 12 40 Elkjele 1972 Olje som tilleggsfyring/veksling pris

3 Rådstua 540 3 1 Elkjele 2000 Olje som spisslast

4 Nygård barnehage 55 3 73 Elkjele 2004 Olje som spisslast

5 Døli sykehjem 794 12 2 Elkjele 2002 Olje som tilleggsfyring/veksling pris

6 Hagen skole 570 12 35 Varmepumpe V/V 2006 Olje som spisslast