I mai 2002 ble Regjeringens eNorge-plan lagt fram. Den beskriver tre hovedmål for IT-politikken og fem satsings- områder som er viktige for å nå disse målene.
Denne tilstandsrapporten gir et bilde av hvordan sam- funnet utvikler seg i forhold til målene i eNorge-planen.
Rapporten inneholder en rekke statistikker og tall som kan gi en kvalifisert vurdering av IT-utviklingen i Norge.
En slik rapport har begrensninger. Den er ikke et selv- stendig undersøkende arbeid, men en kortfattet sammenstilling av resultater fra mange undersøkelser.
Forskjellig omfang og innretting på disse under- søkelsene gir varierte resultater. På noen områder ligger det grundig og solid forskning bak, mens andre tall er hentet fra enklere undersøkelser og statistikker. Noen tall er basert på kjente samfunnsindikatorer, mens andre er basert på nyere forståelsesmodeller. Materialet gir imidlertid en god – om ikke presis – indikasjon på utviklingsretning og tempo, og det er nettopp det som er hensikten.
Fortløpende sammenstillinger og oppdateringer av materialet finnes på nettsidene til eNorge1.
For å kunne sammenligne og måle utviklingen er det ønskelig at norske tall og utvalg skal samsvare mest mulig med tall fra andre land. Der hvor like måleverktøy finnes for andre nordiske og europeiske land, har en valgt å bruke dem.
I de senere år er det utviklet mye god internasjonal statistikk på IT-området, blant annet innen EU og OECD.
På IT-området er det også utviklet et nært samarbeid mellom de nordiske statistiske byråene. Samtidig er det et problem at det som regel går for lang tid fra data- innsamlingen starter til de offisielle resultatene publiseres. Videre er valget av indikatorer og analyse-
områder ikke alltid godt nok tilpasset den raske IT- utviklingen. For å kunne beskrive utviklingen på en god måte blir det i mange tilfeller nødvendig å velge andre kilder enn de offisielle statistikkene.
Innen EU utarbeides det nå et omfattende opplegg knyttet til referansetesting (benchmarking) av
handlingsplanen eEurope 2005. Etter planen skal Norge inngå i målingen på lik linje med EU-landene og søkerlandene.2Tall fra disse målingene vil imidlertid ikke foreligge før 2003.
S
YMBOLBRUK I RAPPORTENDe enkelte målsetningene og hovedobservasjonene er vurdert etter en enkel skala. Symbolene er ment å antyde hvordan man ligger an til å oppnå målene, men må ikke oppfattes som endelige og entydige.
På god vei – Det er god framdrift, og/eller Norge er ledende internasjonalt. Både og – Det går framover, men bildet er nyansert, det kan finnes hindringer/problemer som forsinker. Et stykke igjen – Norge er ikke ledende, og/eller det er for øyeblikket liten framdrift på området.?
Kunnskapsbehov – Mer kunnskap trengs, men utgangspunktet kan ofte være bra.2
1 <www.enorge.org> 2 Norge deltok også i målinger knyttet til EUs forrige handlingsplan eEurope 2002.
Forord
3
Side
Sammendrag . . . 4
Bakgrunn . . . 6
1. Gode rammebetingelser for eNorge 1.1 Et tilpasset og oppdatert regelverk . . . 7
1.2 Et klima for verdiskaping . . . 7
1.3 Et attraktivt miljø for elektronisk forretningsdrift . . . 9
1.4 Forskning for innovasjon og verdiskaping . . . 10
2. Tilgjengelighet og sikkerhet 2.1 Tilgang til infrastruktur for elektronisk kommunikasjon . . . 11
2.2 Økt utbredelse av bredbånd . . . 12
2.3 Allmenn bruk av elektroniske signaturer . . . 14
2.4 En kultur for sikkerhet . . . 15
2.5 Robust infrastruktur og informasjonssystemer . . . 15
3. Kompetanse for endring 3.1 IT i utdanning og læring . . . 17
3.2 Tilgang på kompetent arbeidskraft . . . 18
3.3 Kompetanse i virksomhetene . . . 19
3.4 Kompetanse gjennom deltakelse . . . 19
4. Attraktivt innhold 4.1 Tilgang på mangfoldig innhold . . . 20
4.2 En konkurransedyktig innholdsnæring . . . 20
4.3 Tilgang og statens roller . . . 21
4.4 Bekjempelse av ulovlig og skadelig innhold . . . 21
5. En moderne offentlig sektor 5.1 Bedre organisering og effektiv oppgaveløsning . . . 23
5.2 Brukerorienterte elektroniske tjenester . . . 23
5.3 Forenklet innrapportering . . . 25
5.4 Offentlig sektor som kunde . . . 26
Ord og uttrykk . . . . 27
Innhold
4
eNorge-planen setter ambisiøse mål for IT-utviklingen.
Sammenlignet med andre europeiske land ligger Norge godt an på mange områder – og på noen områder er vi ledende. Men vi har også spesielle utfordringer.
Utvikling av infrastruktur er utfordrende i et langstrakt land. Norge har et næringsliv med svært mange små bedrifter, og landet har mange kompetanseutfordringer i forhold til anvendelse av ny teknologi. Det synes å være et hovedtrekk at vi ikke alltid klarer å hente inn
gevinster gjennom bevisst utnyttelse av teknologien.
P
Å GOD VEIPå noen områder antyder måltallene at vi er på god vei til å nå målene.
Tilgangen på elektronisk infrastruktur er svært høy i Norge. Vi har svært god tilgang på fast telefoni, mobiltelefoni og digitale satellitt- tjenester, unntaket er bredbånd.
Det har vært jobbet på flere områder med modernisering av regelverk, kartlegging og implementering av EU-regelverk. Resultatet er at de aller fleste formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon i regelverket er fjernet.
Utviklingen innen SMS (mobilmeldinger) og betalingsmodeller over SMS har vært spesielt positiv og på dette området er vi internasjonalt ledende.
B
ÅDE OGDenne kategorien omfatter områder hvor vi gjør det svært bra, men hvor det fortsatt er problemer.
Norge ligger godt an i forhold til tilgang og bruk av PC og Internett. Det er forskjeller knyttet til alder, kjønn, geografi og utdanning, men de er mindre enn i mange andre land.
Næringslivet har god tilgang til teknologi og Internett, men utnytter ikke mulighetene innen elektronisk forretningsdrift godt nok.
Samtidig er kompetansen og etterspørselen blant forbrukerne høy.
Sikkerhet er en voksende utfordring, men kunnskapen øker også. Likevel mangler særlig de små virksomhetene gode nok rutiner for å håndtere informasjonssikkerhet. Bedriftsmarkedet preges av mørketall og anslått tap knyttet til mangelfull informasjonssikkerhet kan være i milliardklassen.
Norske skoler er godt utstyrt, og overgås stort sett bare av Danmark, USA og Canada. Lærernes kompetanse er høyere enn tidligere antatt.
Elevenes faktiske bruk og utnyttelse av
elektroniske hjelpemidler er imidlertid lavere enn i sammenlignbare land.
Norge har et høyt IT-faglig kompetansenivå, men det er likevel problemer knyttet til annen relevant kompetanse, f.eks. matematikk og fysikk.
Det finnes et stort antall norske tidsskrifter og magasiner på nett, og de mest brukte nettjenestene er norskspråklige. Markedet er dominert av noen få aktører som ofte overfører innhold fra tradisjonelle medier Produksjonen av unikt digitalt innhold er begrenset.
Det offentlige kan høste store gevinster ved å ta i bruk elektronisk innrapportering og integrere elek- troniske tjenester, men få etater har kommet skik- kelig i gang.Viktige prosjekter som er under utarb- eidelse forventes imidlertid å forenkle og redusere rapporteringsbyrdene for næringslivet fra 2003.
Sammendrag
5
E
T STYKKE IGJENPå en del områder viser andre land en raskere utvikling enn Norge, eller spesielle problemer gjør at arbeidet ikke går så raskt som ønsket.
Bredbåndsdekningen har økt kraftig de siste par årene, men er fremdeles lav sammenlignet med ledende land og med målene i eNorge-planen.
Storbyområdene har naturlig nok bedre bredbåndsutbredelse enn landområder.
Bredbåndsprisene ligger høyere enn i våre naboland. Markedet kjennetegnes ved at én aktør har høye markedsandeler, men det har vist seg mulig også for mindre aktører å komme inn på markedet. Skolene og bibliotekene ligger også etter gjennomsnittet i EU.
Norge investerer betydelig mindre enn våre nordiske naboer i IT-forskning, men disse har en spesielt tung IT-industri som vi mangler. I forhold til gjennomsnittet for OECD og EU-mål for Forskning og Utvikling ligger både næringsliv og offentlig sektor etter.
Elektroniske signaturer prøves ut både i forvaltningen og næringslivet og
koordineringsbehovet er betydelig. Så langt ser det ut som om faktisk bruk er beskjeden.
Kommunikasjonsnettverk i Norge er sårbare og det er behov for ekstrakapasitet i infrastruktur og dublering av sentrale knutepunkter som
beskyttelse mot naturkatastrofer og sabotasje.
Det er et stort informasjonsbehov når det gjelder uønsket innhold. Det er behov for informasjon, bla.
om barns nettbruk, nettvett og den manglende effektiviteten av rene tekniske filtreringsløsninger.
Uønsket masseutsendt e-post oppleves som ett av de største og mest voksende problemer, siden det opptar tid og ressurser, og samtidig inneholder støtende materiale.
Nordmenn er blant de mest aktive når det gjelder å ta kontakt med det offentlige over Internett, men det er grunn til å anta at tilbudet fra det offentlige ikke fullt ut øker i takt med etterspørselen.
Brukerne foretrekker i stadig sterkere grad telefon og Internett som kontaktpunkt. I internasjonale sammenligninger er de øvrige nordiske land i ferd med å passere oss når det gjelder utviklingsnivå på offentlige elektroniske tjenester.
Hittil har offentlig sektor bare i begrenset grad tatt i bruk elektronisk innkjøp, men en elektronisk markedsplass er etablert.
? K
UNNSKAPSBEHOVPå noen områder er mangelen på informasjon og kunnskap om tilstand og framdrift spesielt stor. Derfor er det vanskelig å vurdere utviklingen på disse områdene.
Mye tyder på at offentlig sektor har kommet kort når det gjelder å ta ut gevinsterfra IT. Til tross for mange spennende enkeltprosjekter er data- grunnlaget for svakt til å gi en helhetlig vurdering av situasjonen.
Norge har et høyere nivå av entreprenørskap enn de fleste andre europeiske land.
Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge har vært spesielt høy i tjenesteytende næringer, men lavere i industrien. Likevel er det for tidlig å gi en helhetlig vurdering av klimaet for verdiskaping i Norge.
Det kan synes som om næringslivet har behov for å styrke kompetansen slik at mulighetene kan utnyttes bedre. Endringsprosesser kan være ressurskrevende, og utfordringen er spesielt stor for små bedrifter. Datagrunnlaget er så langt ikke tilstrekkelig til å vurdere situasjonen.
Private virksomheters tilgang på offentlige data til videreforedling er trolig ikke god nok. Noen statlige virksomheter ligger imidlertid langt fremme.
eNorge 2005 ble lagt fram i mai 2002.Planen utgjør Regjeringens overordnede IT-politikk for de neste årene.
Regjeringen har formulert tre overordnede IT-politiske mål:
Verdiskaping i næringslivet
Utvikling og bruk av informasjonsteknologi skal bidra til verdiskaping gjennom økt innovasjon og konkurranse- kraft i norsk næringsliv.
Effektivitet og kvalitet i offentlig sektor
Informasjonsteknologi skal brukes til å effektivisere offentlig sektor og tilby nye og bedre tjenester til brukerne.
Deltakelse og identitet
Alle skal kunne utnytte informasjonsteknologiens muligheter, og IT skal bidra til å bevare og videreutvikle vår kulturarv, identitet og våre språk. eNorge 2005 fokuserer innsatsen for å nå de overordnede målene (sentrum i figuren under) på 5 hovedveier:
Myndighetene skal skape gode rammebetingelser for eNorge gjennom et oppdatert regelverk, gode
økonomiske ordninger og tilrettelegging for økt innovasjon og forskning på IT-området. Ramme- betingelsene skal være teknologinøytrale, og myndig- hetene skal legge til rette for effektiv konkurranse.
En annen viktig forutsetning er tilgjengelighet og sikkerheti informasjonssystemer, tjenester og nett.
Myndighetene skal være pådriver for utvikling av bredbånd og elektroniske signaturer. Ansvaret omfatter også tilgang til teletjenester i hele landet og sikring av informasjonssystemer. Etter hvert som en på stadig flere samfunnsområder utnytter elektroniske systemer, blir kravene til sikkerhet større og behovet for tilgang viktigere.
Kompetanseer en grunnleggende forutsetning for å ta teknologien i bruk, både for næringslivet, offentlig sektor og den enkelte. Dette gjelder både teknologisk spisskompetanse og brukerkompetanse. Myndighetene må bidra til å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft.
Myndighetene vil bidra til å øke tilgangen til attraktivt innhold tilrettelagt for norske forhold. Offentlig
elektronisk innhold skal bli mer brukervennlig og lettere tilgjengelig. Det offentlige har et ansvar for å digitalisere og tilgjengeliggjøre vår felles kulturarv og bidra til å bekjempe ulovlig og skadelig innhold.
Bruk av IT er et viktig bidrag for å skape en moderne offentlig sektorsom er kostnadseffektiv og tilbyr nye og bedre tjenester. Det offentlige er også en betydelig markedsaktør som kan stimulere til utvikling og etterspørsel etter IT-relaterte produkter og tjenester.
6
Bakgrunn
7
3 Innebærer forslag til endringer i Domstolloven,Tvistemålsloven og Tvangsfullbyrdelsesloven.
4 Internal Market Scoreboard
<http://europa.eu.int/comm/internal_market/en/update/score/score11/score11- text_en.pdf>
5 Med entreprenørskap menes ethvert forsøk på å starte en ny bedrift eller næringsvirksomhet, eller på ekspansjon i eksisterende bedrift, som blir utført av en
person, en gruppe av personer eller av en etablert bedrift. Kilde: Entreprenørskap i Norge.
6 Det vil alltid være måleproblemer knyttet til produktivitetsmål.Tall fra ulike kilder kan derfor variere en hel del og en skal bruke slike tall med en viss forsiktighet.
7 Tallene er hentet fra Økonomiske analyser 2002: 3, SSB.
8 Dette bildet følger av tall både fra OECD,SSB og Teknisk Beregningsutvalg,selv om tallene varierer noe.
1
1.1 E
T TILPASSET OG OPPDATERT REGELVERKMål: Elektroniske og tradisjonelle tjenester skal likestilles, og regelverket skal ikke gi unødvendige hindringer for elektronisk kommunikasjon.
De aller fleste formelle hindringer for elektronisk kommunikasjon i regelverket er fjernet.Myndighetene har de tre siste årene gjennomgått lovverket for å kartlegge hindringer for elektronisk kommunikasjon (eRegelprosjektet).
Samferdselsdepartementet arbeider nå med implementeringen av EUs nye reguleringspakke for elektronisk kommunikasjon. Når det gjelder telekom- munikasjon, deltar Norge i WTOs tjenesteforhandlinger.
Endringer i rettspleielovene for å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon med domstolene er for tiden til behandling i Stortinget3. Kultur- og kirke- departementet vil om kort tid utarbeide et høringsnotat vedrørende visse endringer i åndsverkloven på bak- grunn av EU-direktivet om opphavsrett i informasjons- samfunnet.
I Nærings- og handelsdepartementet arbeides det med å implementere EU-direktivet om elektronisk handel, som skal reguleres i en ny lov om visse sider av elek- tronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester.
Når det gjelder implementering av EU-regelverk generelt lå Norge i november 2002 som nummer fire på ESAs resultattavle4. Norge har forsinket gjennomføring av 1 pst. av rettsaktene, dvs. at vi oppfyller EUs mål om å ligge under 1,5 pst. Foran Norge på listen ligger Sverige (0,4 pst.), Finland (0,6 pst.) og Danmark (0,7 pst.).
1.2 E
T KLIMA FOR VERDISKAPINGMål: Det skal være rammebetingelser som medfører at vi utnytter vårt potensial for verdiskaping fullt ut.
Norge har et høyere nivå av entreprenørskap5 enn de fleste andre europeiske land.Produktivitetsveksten i Fastlands-Norge har vært spesielt høy i tjenesteytende næringer, men lavere i industrien.
Gode rammebetingelser er en forutsetning for effektiv utnyttelse av våre tilgjengelige ressurser. Eksempler på viktige rammebetingelser er arbeids- og kapital- markedet, skattesystemet, og utdanningssystemet.
God infrastruktur og konkurransedyktige priser for elektronisk kommunikasjon er et viktig rammeverk for verdiskaping rundt digitale tjenester.
Produktivitetstall6
Den delen av veksten i produksjonen som ikke skyldes økt bruk av ressurser som arbeidskraft og kapital kalles vekst i totalfaktorproduktivitet. Det er som regel dette som menes med vekst i produktiviteten. Viktige eksempler på faktorer bak en vekst i totalfaktor- produktivitetener økt kunnskap, forskningsresultater og innovasjoner. Ofte benyttes imidlertid arbeidskrafts- produktivitet (bruttonasjonalprodukt pr. arbeidstime) som mål på produktivitet. Den er enklere å beregne, men gir etter manges syn ikke et godt mål på
produktivitetsveksten idet arbeidskraftsproduktiviteten vil avhenge av innsatsen av kapital.
De siste produktivitetstallene for Norge er for 2001 og er gjengitt i tabellen under.7
Arbeidskrafts- Totalfaktor- produktivitet produktivitet
Bedrifter Fastlands 2,8 1,3
– Norge
Tjenesteytende 4,8 2,2
sektor
Industri 0,4 0,2
Fordi produktivitetsveksten i et enkelt år i betydelig grad kan påvirkes av konjunktursituasjonen er det mer meningsfylt å se på utviklingen over flere år. Da blir også sammenlikninger med andre land mer relevant.
På 1990-tallet hadde Norge en relativt høy produkt- ivitetsvekst sammenliknet med andre OECD-land8.
9 Tabell V.5 i "Recent growth trends in OECD countries",OECD Economic Outlook no.67, juni 2000.Tallene er for veksten i bruttonasjonalprodukt per sysselsatt, ikke per timeverk, og gir derfor ikke strengt tatt arbeidskraftsproduktiviteten (AKP).Tallene for AKP i denne perioden gis kun for gjennomsnittet i EU (0,32 prosent) og i OECD utenom Tsjekkia, Ungarn, Korea, Mexico og Polen (0,40 prosent).
10 Med unntak av Tsjekkia,Ungarn,Korea,Polen og Mexico.
11 Handelshøgskolen i Bodø: "Entreprenørskap i Norge 2002" / Global Entrepreneurship Monitor (GEM) Norway Report,
< http://www.gemconsortium.org/category_list.asp?cid=125 >
12 Resultatene er basert på en befolkningsundersøkelse. Foran Norge på listen ligger Thailand (1), India, Chile, Sør-Korea, Argentina, New Zealand, Brasil, Mexico, Kina, Island, USA, Irland og Canada (13).
13 Resultatene stammer fra en spørreundersøkelse blant en utvalgt ekspertgruppe i det enkelte land. Noen data stammer også fra allmenne befolkningsundersøkelser.
Kilde: Entreprenørskap i Norge/Global Entrepreneurship Monitor 2002.
14 Ekspertene er spurt i hvilken grad kulturen vektlegger/oppfordrer til individuelt ansvar, kreativitet og innovasjon, entreprenøriell risikotaking, frihet, individualisme og personlig initiativ, positiv holdning til suksess og selvstendig arbeid.
15 Panelet er spurt om lokale og sentrale myndigheters prioritering av nye og voksende bedrifter, samt om offentlig sektor tilgodeser nyetableringer bl.a. gjennom innkjøpsordninger av varer og tjenester.
16 Handelshøgskolen i Bodø: "Entreprenørskap i Norge 2002" / Global Entrepreneurship Monitor (GEM) Norway Report,
< http://www.gemconsortium.org/category_list.asp?cid=125 >
OECDs produktivitetstall, 1990 – 1998.9
BNP per Totalfaktor- sysselsatt produktivitet
Fastlands – Norge 2,5 2,1
USA 1,7 1,0
EU gjennomsnitt 0,33 -
OECD gjennomsnitt10 0,41 -
Finland 2,9 3,2
Sverige 2,4 1,3
Danmark 2,4 1,8
Irland 3,2 3,9
Korea 4,0 -
Som tallene over viser, sto tjenesteytende sektor for hoveddelen av produktivitetsveksten, mens industrien hadde en svak produktivitetsvekst. Internasjonalt har den norske produktivitetsveksten vært omtrent på linje med de andre nordiske land, men markert høyere enn OECD-gjennomsnittet, EU-snittet og USA.
Entreprenørskap
Norge har siden 1999 deltatt i det internasjonale forskningsprosjektet GEM (Global Entrepreneurship Monitor) om entreprenørskap. Entreprenørskaps undersøkelsen – som omfatter 37 land –rangerer Norge høyest i Europa etter Island og Irland11. Utviklingen innen entreprenørskap har holdt seg stabil i Norge, mens det i andre europeiske land har vært en klarere nedgang.
Nordisk plassering "Total entreprenøriell aktivitet"
(Kilde: Entreprenørskap i Norge 2002)12
Island 10
Norge 14 (score 8.7)
Danmark 20
Finland 29
Sverige 31
Totalt antall land 37 (snittscore 8.0) På flertallet av indeksene over rammebetingelser for entreprenørskap måles Norge omtrent rundt snittet av landene som er med i entreprenørskapsunder-
søkelsene.13På noen områder scorer Norge spesielt lavt eller høyt.
Markert bedre enn snittet:
• Rammebetingelser for kvinnelige etablerere (Norge rangeres som 3 av 32 land)
• Utbredelsen av uformelle investorer/"business angels" (nummer 4 av 37 og høyest i Europa etter Island)
• Beskyttelse av åndsverk og forretningsideer (nummer 8 av 34)
• Fysisk infrastruktur unntatt bredbånd (nummer 10 av 34)
• Entreprenørskap som følge av eget ønske, ikke av økonomisk nødvendighet, som for eksempel grunnet arbeidsledighet
Markert dårligere enn snittet:
• Tilgang på egenkapital, lån og offentlig støtte (nummer 32 av 34)
• Entreprenørenes motivasjon/oppfattelse av sosial anerkjennelse (32 av 32). 41 pst. av det norske ekspertpanelet hevder at kulturelle og sosiale normer er et problem.14
• Ekspertpanelene mener at politisk prioritering av entreprenørskap er et problem (nummer 33 av 34)15
• Høyere utdanning -- undervisning i entrepre- nørskap, økonomi og bedriftsledelse (nummer 30 av 34) Norske eksperter utrykker problemer med offentlige rammeverk og enkelte skatteordninger, selv om skattenivået som helhet og markedssituasjonen anses som god. Mangel på finansiell støtte blir oftest framhevet av ekspertene som et problem, selv om mange også mener god kapitaltilgang er et spesielt positivt trekk i Norge. Spesielt nevnes mangelen på tidlig og tålmodig kapital, foruten offentlig
investeringskapital.
Befolkningsundersøkelsen viser at antallet kvinnelige entreprenører i Norge er lavere enn snittet i de undersøkte landene, til tross for at rammevilkårene for kvinner er gode. En av forklaringene kan være at velferdsordningene for selvstendig næringsdrivende er dårligere enn for arbeidstakere16.
8
9
17 DeLoitte & Touche: European Technology Fast 500, desember 2002.
18 Norsk Gallup, InterBusiness, juni 2002. Utvalget omfatter norske bedrifter med 4 ansatte eller mer.
19 European Community survey on e-commerce 2001 20 Norsk Gallup, Interbuss 3/2002.
Når det gjelder veksten i norske teknologiselskaper, viser en annen undersøkelse at av de 100 raskest voksende teknologiselskapene i Europa – målt i perioden 1999-2001 – hadde Norge 13 selskaper. Det var nest best etter Storbritannia med 24 selskaper. Ni av de seksti raskest voksende selskapene hadde tilhold i Norge17.
1.3 E
T ATTRAKTIVT MILJØ FOR ELEKTRONISK FORRETNINGSDRIFTMål: Gode rammebetingelser skal stimulere til økt anvendelse av elektronisk forretningsdrift i og mellom virksomheter.
Næringslivet har god tilgang på teknologi og Internett, men utnytter ikke mulighetene innen elektronisk forretningsdrift godt nok.Kompetansen og etterspørselen blant for- brukerne er høy.
Internettilgangen blant bedrifter med 4 eller flere ansatte var på 96 pst. i juni 2002.18Andelen bedrifter med hjemmeside øker og er nå på 69 pst.
• Blant bedrifter med PC, tilbyr 13 pst. e-handels- løsning over Internett.
• Antall bedrifter med e-handelsløsning er høyere blant større bedrifter.
• Imidlertid har få bedrifter stor omsetning via netthandel.
• Det er henholdsvis 9 pst. og 14 pst. av bedriftene som tilbyr Internettbasert kortløsning eller elektronisk faktura.
Pr. i dag skjer en liten andel av bedriftenes innkjøp over Internett, men flertallet av bedriftene tror andelen vil øke det neste året. 60 pst. av bedriftene med PC bruker elektronisk betalingsformidling (betaling over Internett eller annen PC-basert betalingsformidling). Dette tallet har vært relativt stabilt de siste tre årene.
Utbredelsen av elektronisk handel i Norge øker jevnt, men ikke så fort som tidligere forventet. I følge Eurostats undersøkelse om ”e-commerce and ICT usage by European enterprises” fra 2001 er Norge langt fremme når det gjelder kjøp gjennom elektroniske medier (se figur)19.
Andelen bedrifter som har solgt varer eller tjenester over Internett, ligger på 10 pst. Dette er betydelig lavere enn Danmark, Tyskland og Nederland. Norge ligger lavere enn for eksempel Sverige og Danmark når det gjelder antall bedrifter med Internett-tilgang og egen hjemmeside.
Noe av årsaken til dette kan være mangel på forståelse for elektronisk forretningsdrift som strategisk verktøy.
Av andre hindringer kan det nevnes organisatoriske forhold, manglende ressurser eller manglende integ- rasjon med eksisterende løsninger og mellom ulike ledd i verdikjeden.
Forbrukeretterspørsel
Forbrukeretterspørselen etter netthandel i Norge er god. I følge Norsk Gallup har 59 pst. av de som har brukt Internett de siste 30 dagene brukt nettet til å handle varer eller tjenester med. Bøker, reiser, IT-utstyr, klær og musikk er de mest solgte varene over nett, men også billetter og hobbyutstyr er utbredt. En lang rekke andre varer og tjenester blir omsatt i mindre skala.20
Bedriftenes bruk av hjemmesider, innkjøp og omsetning fra elektronisk handel - 2001
0 20 40 60 80
Prosent
Har egne hjemmesider
Foretar innkjøp via elektronisk handel Har omsetning fra elektronisk handel
Tyskland Danmark Nederland Storbrittania Finland Østerrike Sverige Norge Luxembourg Spania Hellas Italia
En god del flere menn enn kvinner er interessert i netthandel eller har planer om netthandel. Når det gjelder de som faktisk handler er det ikke større kjønns- forskjeller. Ca 25 pst. av siste nettkjøp oppgis å være gjort hos nettbutikker i utlandet, og denne andelen er stabil.
De vanligste betalingsformene er giro/oppkrav (46 pst.) og kredittkort (34 pst.). 18 pst. av brukerne oppgir å ha kjøpt varer utenfor nettet de siste 30 dagene på bak- grunn av informasjon om varen på nettet.
De to viktigste årsakene til ikke å handle på nett oppgis å være manglende behov (31 pst.), at man er redd for mang- lende sikkerhet (22 pst.), mens 8 pst. heller vil gå i butikken og 12 pst. oppgir at vil se varen før de kjøper den.21 61 pst. av nettbrukerne bruker nettbank, og det er nå 1,5 millioner nettbankkunder i Norge. Dette plasserer Norge på verdenstoppen i bruk av banktjenester på Internett.
1.4 F
ORSKNING FOR INNOVASJON OG VERDISKAPINGMål: I opptrappingen av norsk forskning skal IT ha høy prioritet, og resultatene skal i størst mulig grad kommersialiseres.
Norge investerer betydelig mindre i IT- forskning enn f.eks. våre nordiske naboland.I forhold til gjennomsnittet for OECD og EU ligger både næringsliv og offentlig sektor etter.
Årlig investerer IT-næringen ca 2,5 mrd kr i Forskning og Utvikling (FoU). Som det fremgår av andre kolonne nedenfor har også andre deler av næringslivet betydelig FoU-innsats knyttet til IT-innovasjon22. Andre tall, basert på en bredere definisjon av FoU, anslår IT-næringens FoU-innsats til 4 mrd kr eller ca. 30 pst. av næringslivets samlede FoU-investeringer. Videre anslås IT-FoU i andre næringer å være ca 1,5 mrd. Disse høyere anslagene er imidlertid dominert av forskning og utvikling knyttet direkte til produktutvikling – bare vel 1 pst. av innsatsen omfatter grunnleggende IT-forskning, og vel 10 pst. er anvendt forskning.
Omfanget av offentlig finansiert IT-forskning har i de seneste år vært omtrent 200 mill kr pr. år direkte til
universitet og høyskoler og 400 mill kr over
Forskningsrådets budsjett. Ca 250 mill kr – eller knapt 10 pst. av Forskningsrådets samlede forskningsfinansiering – er grunnleggende og anvendt IT-forskning, mens 150 mill kr er knyttet til forskning der utnyttelse av nye IT- muligheter står sentralt. Dette fremgår av første kolonne nedenfor:
Til tross for Forskningsmeldingens prioritering av IT, har Norge investert betydelig mindre enn f.eks. våre nordiske naboland. Det skyldes delvis at nabolandene har en tung IT-industri som vi mangler. Dette gir seg utslag i at den nasjonale kompetansebasen innenfor IT er sårbar og til dels av underkritisk størrelse. Dette gjelder spesielt for den anvendte forskningen.
Både IT-forskningsmiljøene og IT-næringen har en sentral rolle å spille for å nå målet om en opptrapping til OECD-gjennomsnittet (f.t. 2,2 pst.) av forskningens andel av BNP (1,7 pst. i Norge). Dette understrekes ytterligere av EUs ambisiøse mål på 3 pst. innen 2010.
IST-programmet23er det største enkeltprogrammet i EUs rammeprogrammer for forskning. 25-35 pst. av bud- sjettene har blitt brukt til IT-forskning de siste 15 årene.
Satsingen videreføres i 6. rammeprogram, der IST frem- deles er det største programmet. Norsk deltakelse i IST- programmet under 5. rammeprogram lå t.o.m. nest siste prosjektrunde på ca. 1,3 pst. av tilsagnene, dvs. godt under Norges budsjettbidrag på ca. 1,84 pst. av programmet.
Norge skal delta i EUs 6. rammeprogram for forskning som gjelder fra 2003 til 2006.
10
21 Norsk Gallup, InterBuss 3/2002.
22 Kilde: Norsk institutt for studie av forskning og utdanning – NIFU.
23 Information Society Technologies <http://www.cordis.lu/ist/fp6/fp6.htm>
Offentlig FoU Privat FoU Grunnleggende og IT-næringens FoU:
anvendt IT-FoU 2,5 mrd kr (UFD/NFR): 250 mill kr
IT-FoU i annen FoU (NFR): IT-FoU i andre næringer:
150 mill kr 1 mrd kr
Samlet investering i FoU - prosent av BNP.
Kilde: De nordiske statistiske byråer, 1999.
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4
Sverige Finland Island Danmark Norge
EU mål 2010
OECD-gjennomsnitt (norsk mål 2005)
Prosent
2
11
24 Post- og Teletilsynet < http://www.npt.no/ >
2.1 T
ILGANG TIL INFRASTRUKTUR FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONMål: Norge skal ha en robust, effektiv og allment tilgjengelig infrastruktur for elektronisk kommunikasjon basert på virksom konkurranse.
Norge har god tilgjengelighet på fast telefoni, mobiltelefoni og digitale satellitt- tjenester.Vår infrastruktur omfatter flere nett som er egnet for overføring av digitale tjenester. Nett og tjenester tilbys av mange konkurrerende aktører med utgangspunkt i ulike teknologier. Pr. 29 oktober 2002 hadde Post- og Teletilsynet registrert 41 tilbydere av offentlige telenett, 51 tilbydere av offentlig telefontjeneste og 40 tilbydere av overføringskapasitet. De fleste tilbyderne er
imidlertid små.24
Etter fem år med liberalisert telemarked har Telenor fortsatt en dominerende stilling på de tradisjonelle områdene av telemarkedet. I telemarkedet er det elementer av stordriftsfordeler og monopoler som resulterer i høye etableringsterskler for de små aktørene.
Utviklingen viser imidlertid at det er mulig for Telenors konkurrenter å ta markedsandeler, og at disse markeds- andelene er økende.
Antall abonnement, telefoni og nett.
Post og Teletilsynet, oktober 2002.
0 500000 1000000 1500000 2000000 2500000
Antall abonnement
01.01.2002 01.06.2002
Oppringt Internett xDSL Internett over kabel-TV GSM, abonnement GSM, kontaktkort ISDN-telefoni Analog telefoni Kabel-TV
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Øvr ig UPC Next GenTel Song Zalt o Tele2 Sense Net Com Telenor
GSM, abonnement SMS - meldinger ISP - markedet, abonnement Fast telefon, omsetning xDSL Internett/kabel-TV Leide digitale linjer GSM, trafikkminutter GSM, taleinntekter GSM, abonnementsinntekter Fasttelefoni, trafikk Inntekter av SMS
Markedsandeler for ulike firma, for utvalgte produkter og teknologi.
Aggregert fra Post- og Teletilsynet, oktober 2002.
I internasjonale OECD-sammenligninger har Norge de siste årene vært blant de fem land i verden som ligger best an når det gjelder priser for fastnett telefon- tjeneste, mobiltelefontjeneste og overføringskapasitet
— både til bedrifts- og privatmarkedet. Rangeringene er vektet etter kjøpekraft. Post- og Teletilsynets statistikk for det norske telemarkedet første halvår 2002, viser imidlertid at Norge har gått ned noen plasser. I august 2001 lå Norge på 13. plass i OECDs vektede priskurve for Internett-bruk over telefon (oppringt). Dette er bedre enn OECD-snittet. I mai 2002 lå Norge på 6. plass i pris for leide linjer over 2 Mbit/s.25
De viktigste alternativene for tilgang til digitale tjenester er det faste jordbundne telenettet (eid av Telenor), satellittsystemer, kabelnett, mobile systemer og bredbånds radiosystem.
To operatører har bygd ut landsdekkende nett for offentlig mobilkommunikasjon26. Fra 2002 støtter begge mobil- nettene GPRS og høyhastighets data for mobilt Internett.
Pr. 2002 tilbyr ingen av de fire lisenshaverne UMTS (”mobilt bredbånd”) kommersielt. Det er fortsatt uklart hvor mange UMTS-nett som vil bli bygd ut, og hvor raskt.
I år 2001 var det rundt 840.000 kabel-TV-abonnenter i Norge, hvorav . ca. 570.000 på Østlandet. Omtrent 40.000 hadde Internett over kabel-TV.
Det finnes to store leverandører av digitale satellitt- pakker i Norge, og 73-98 pst. av befolkningen har i dag praktisk mulighet til å ta imot digital TV over satellitt.27 Telenor-eide Canal Digital er største aktør innen digital satellitt og antas å ha 11 pst. av de norske husstandene som kunder28Den andre store aktøren er ViaSat.
Høsten 2002 kom det markedstilbud rettet mot privat- /småbedriftmarkedet om bredbånd via satellitt med ISDN/modem som returkanal.29Det foreligger planer om utbygging av et landsdekkende digitalt bakkenett (DTT) for kringkasting, men det er uklart om det vil inkludere returkanal.30
2.2 Ø
KT UTBREDELSE AV BREDBÅNDMål: Det skal være gode markedstilbud om bredbånd i alle deler av landet. I løpet av 2005 skal alle grunnskoler, folkebibliotek og kommuneadministrasjoner ha tilbud om bredbåndstilknytning til konkurransedyktige priser. Innen utgangen av 2003 skal alle videregående skoler ha slikt tilbud. Videre tas det sikte på at alle sykehus skal ha bredbåndstilknytning til helsenett i løpet av 2002
Bredbåndsdekningen har økt kraftig de siste par årene, men er fremdeles lav sammenlignet med ledende land og med målene ieNorge-planen.
Den danske IT-og Telestyrelsen har nylig analysert bredbåndsdekningen i noen nordeuropeiske land, samt Sør-Korea og San Fransisco Bay Area(SFOBA).31
Tallene viser at Norge ligger et godt stykke etter de øvrige landene i bruk av ADSL og kabelmodem.
Tilbudet, dvs. operatørenes dekningsgrad, er imidlertid langt høyere enn bruken. Men også i forhold til dekn- ingsgrad ligger Norge etter de ledende landene.
Spørreundersøkelser til forbrukerne om opplevd tilbud vil normalt avvike fra operatørenes tall for faktisk tilbud.32
12
25 OECD,Telecommunications Database,juni 2002.Oppringte priser i kronekurs korrigert for forskjeller i prisnivå (PPP dollar), for 40 timers Internettbruk i "peak time", inklusive telefonabonnement, ISP-abonnement og tellerskritt. Sverige har her vesentlig høyere tellerskrittpris og ligger på 21.plass, mens Danmark og Finland ligger på 9. og sjette plass.
26 GSM 900 og DCS 1800.
27 97-98 pst. har dekning. Ca. 2-3 pst. bor i områder hvor mottak via satellitt ikke er mulig (satellittskygge). I tillegg kan ca. 10-15 pst. av befolkningen ikke ta inn signalene som følge av skjerming fra bygninger, trær mv. I tillegg finnes en liten andel (5-10 pst.) som enten ikke får tillatelse eller ikke ønsker å sette opp antenner (pga. forhold ved bebyggelsen, estetiske hensyn mv.). Post- og teletilsynet.
28 <http://www.npt.no/no/bransjeinfo/nett_og_tjenester/kringkasting/vedlegg%203_
konkurranse.html >
29 Det eksisterer flere høypristilbud over satellitt, men foreløpig bare ett som nærmer seg ADSL-prisnivå, fra leverandøren Swepet/Paramont over Sirius-3.
30 Det planlagte digitale bakkenettet er i utgangspunktet tenkt organisert som et privat foretakende knyttet til de to innehaverne av landsdekkende lisens for kringkasting.
31 SFOBA regnes blant de førende regioner i verden med hensyn til utbygging og an- vendelse av bredbåndsforbindelser.Sør-Korea har høyest utbredelse av bredbånd i verden.
32 Det kan skyldes forskjeller mellom det tekniske tilbudet og det kunder opplever som et reelt markedsført salgstilbud. Samtidig er andelen Internettbrukere som oppgir å ha bredbånd i byene høyere enn abonnementsstatistikkene tilsier, spesielt er forholdet mellom oppringt Internett og bredbånd tvetydig.
Bruk av ADSL og kabelmodem 2001/2002 (pst. av husstander og SMB) IT- og telestyrelsen Danmark, oktober 2002 35
30 25 20 15 10 5 0
Prosent 01-Danmark 02-Danmark 01-Tyskland 02-Tyskland 01-Nederland 02-Nederland 01-Norge 02-Norge 01-Sverige 02-Sverige 01-Storbritannia 02-Storbritannia 01-Sør-Korea 02-Sør-Korea 01-San Fransisco 02-San Fransisco
ADSL Kabelmodem
13
33 Norsk Gallup, Interbuss 3/2002. Definisjonen på by og land er Norsk Gallups definisjon, og et by- landskille her viser alltid til Norsk Gallups oppdeling av tallene.
34 Bredbånd i Norden, Norsk Telecom AS.
35 Prisene er hentet fra eks-monopolistene ("incumbents") i hvert land. Hastigheten er et normalt lavende-tilbud til hjemmekunder. Hastighet opp- og nedstrøms er noe forskjellig i de ulike landene. I Norge regnes hastighetskategorien 704/128.
36 SSB, < http://www.ssb.no/ikt/ >
37 Norsk Gallup, Interbuss 3/2002. Skillet mellom by og land definert av Norsk Gallup.
Bredbånd er alle hastigheter raskere enn ISDN, altså primært ADSL, kabel-TV og fastnett.
38 Norsk Gallup, Interbuss 3/2002.
39 Se www.enorge.org for oppdaterte tall. Feilkilder finnes bl.a. i lavt utvalg, samt at
flere personer oftere deler på ett kostbart bredbåndsabonnement, mens en enkeltperson på den annen side kan ha flere billige eller gratis oppringt-abonnement.
Spørreundersøkelsene er også mer oppdaterte enn andre tall. Tekniske dekningstall fra Norsk Telecom viser leverandørenes oppfatning, mens Gallup viser mer av kundenes oppfatning av dekning.
40 EU-kommisjonens Eurobarometer, Euroflash 119. Oppringt og andre forbindelser viser et visst overlapp i tallene for EU. "Andre forbindelser" tolkes som primært fastlinje og annet bredbånd.
41 ECON/Teleplan "Bredbånd – kartlegging" Rapport 92/02 desember 2002, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.
I følge Norsk Gallup oppgir 39 pst. av husstandene i byene å ha fått tilbud om bredbånd de siste 6 månedene, mens 25 pst. av husstandene i landregioner har fått samme tilbud.33
Pr. desember 2002 anslår Norsk Telecom at 60 pst. av befolkningen har bredbåndstilbud, mens rundt 9 pst. vil bruke det. For Danmark og Island er tallet anslått til over 90 pst. dekning, og for Finland og Sverige til litt over 70 pst. Ved utgangen av 2002 anslås Sverige, Danmark og Island å ha fra 50-300 pst. høyere andel brukere med bredbånd enn Norge.34
Undersøkelsen fra den danske IT- og Teletyrelsen viser at de norske prisene er forholdsvis høye og dette kan være en medvirkende årsak til den lave bruken.35
Regionale skiller
Det er store regionale forskjeller på bruk og tilgang til bredbånd. Skillene følger i hovedsak geografi og befolkningstetthet. De fire storbyregionene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim har markant bedre bredbåndsutbredelse enn resten av landet.36
I byområdene oppgir 27 pst. av de spurte husstandene med Internett-tilknytning å ha bredbånd.
I landområdene er andelen 8 pst. For landet som helhet oppgir 18 prosent av husstander med Internett å ha bredbånd.37Vekstraten ser ut til å tilsvare veksten i oppringt Internett (analogt modem) i tidligere år.
Den viktigste oppgraderingen skjer fra ISDN til ADSL.
De med den dårligste forbindelsen ser ikke ut til å opp- gradere, og skillene mellom type nett-tilgang ser dermed ut til å øke.38
Dekningstallene har feilkilder og endres raskt.39 Bredbånd i skolene
Norske skoler har langt dårligere kapasitet på nettforbindelsene enn gjennomsnittet i EU.
78 pst. av norske skoler brukte oppringt Internett over analoge eller ISDN-linjer. Av spanske skoler hadde hele 45 pst. ADSL eller kabelmodem. Ved inngangen til 2002 lå Danmark, Tyskland, Sverige, Belgia, Finland, Frankrike, Nederland og Østerrike vesentlig bedre an enn Norge i bredbånd til skolene.40
Det er forskjeller mellom skoleslag og landsdeler. Ifølge en nyere undersøkelse fra ECON/Teleplan41har 58 pst. av de videregående skolene bredbåndsoppkobling raskere enn 2 Mbit/s. Blant grunnskolene er det en overvekt som bruker ISDN, men likevel har 38 pst. av grunnskolene bredbånd raskere enn 2Mbit/s. Skolene i Oslo/Akershus har vesentlig bedre bredbåndsdekning enn de andre regionene, mens Trøndelag/Nord-Norge er best på bredbånd over 2Mbit/s.
100 80 60 40 20 0
Faktisk tilbud av ADSL 2001/2002 (pst. husstander og SMB) IT- og telestyrelsen Danmark, oktober 2002
Prosent Danmark Tyskland Nederland Norge Sverige Storbritania Sør-Korea San Fransisco
Juli 2001 Juli 2002
Danske kroner
Priser for ADSL - 512/128 kbit/s pr. 1. juli 2002.
IT- og telestyrelsen Danmark oktober 2002.
600 500 400 300 200 100 0
mdr. betaling moms
Danmark Tyskland Holland Norge Sverige UK
Hele landet Byområdene 45
40 35 30 25 20 15 10 5 0
Tilknytningsform for husstander med Internett. Norsk Gallup, oktober 2002.
ADSL ånd/fastlinje ISDN Modem Vet ikkeAnnet bredbånd/ fastlinje
Bredbåndsandel i skolene 2002, prosent.
Kilde: Euroflash 119.
EU Norge Andre nett
ADSL/Kabel
0 5 10 15 20 25 30
14
42 Bredbåndsundersøkelsen 2002. Kartlegging av bredbånd i norske folkebibliotek mai 2002. Statens Bibliotektilsyn <http://samson.bibtils.no>
43 SIM-kort vil si at PKI-løsningen er koblet til GSM-telefonenes SIM-kort.
44 Kvalifisert e-signatur vil si at det brukes godkjent utstyr for signaturgenerering.
Signaturen har egen juridisk status.
45 Digitale sertifikater for erapportering av mva og selvangivelse. AltInn vil benytte seg av SMS.
46 Netcoms kunder har i utgangspunktet ikke PKI på SIM-kortene, men muligheten er tilstede.
47 EDNA-prosjektet, Elektronisk Dokumentutveksling. Et prøveprosjekt som ble avsluttet i 1997.
48 Rapportering av forsikringsopplysninger for bedriftskunder og elektroniske salgsmeldinger.
Bredbånd i bibliotekene
Pr. mai 2002 hadde hvert fjerde hovedbibliotek oppkobling via bredbånd. Innen utgangen av 2003 regner man med en dekning på 66 pst. Sør-Trøndelag kommer best ut av samtlige fylker. Innen utgangen av 2003 vil man her ha oppnådd en dekning på over 90 pst.
Østfold, Telemark og Sogn og Fjordane kommer på delt andreplass med 77 pst., mens Aust-Agder kommer på sisteplass med 47 pst. dekning innen 2003.42
Undersøkelsen fra ECON/Teleplan peker på at ISDN fremdeles benyttes av mange bibliotek (39 pst.). Det er imidlertid kun 19 prosent av de besøkende som bruker bibliotek med ISDN. 19 pst. av bibliotekene er knyttet opp med høyhastighets fiber. Disse bibliotekene dekker 38 prosent av de besøkende.
Bredbånd i kommuneadministrasjonene
Undersøkelsen fra ECON/Teleplan konkluderer med at bredbåndsdekningen pr. desember 2002 for
kommunale institusjoner vil være 47 pst, men at det er stor variasjon ut fra type institusjon. Det er særlig de små kommunene med lavt innbyggertall som ikke har bredbånd. Dersom man tar med leide linjer, som en måte å knytte seg til bredbåndsnett på, er dekningen høyere. 92 pst. av kommunale rådhus er ifølge undersøkelsen tilknyttet bredbånd.
Gjennom Telenors konsesjonsbetingelser skal alle kommuneadministrasjoner være dekket med tilbud om leide linjer på minimum 2Mbit/s, men til varierende priser.
Helseforetak med bredbåndstilknytning
Som følge av sykehusreformen ble sykehusene omgjort til helseforetak. Helseforetakenes tilknytning til
bredbånd er gjennomgående god, men med noen variasjoner mellom helseregionene. Helseregionenes bredbåndstatus pr. 31.12.02 er vist i tabellen under.
* Et lite somatisk og 3 psykiatriske foretak har ikke
bredbåndstilknytning, disse vil fra 1.1.03 inngå i foretak som har tilknytning.
** Det er vedtatt at 10 av 13 foretak skal ha bredbåndstilknytning i løpet av 2002.
Kilde: Sosial- og helsedirektoratet.
2.3 A
LLMENN BRUK AV ELEKTRONISKE SIGNATURERMål: Innen utgangen av 2005 skal forholdene være lagt til rette for allmenn bruk av standardbaserte elektroniske signaturer.
Elektroniske signaturer prøves ut både i forvaltningen og næringslivet. Koordinerings- behovet er betydelig og så langt ser det ut som om faktisk bruk er beskjeden.I dag er ulike løsninger for e-signaturer basert på PKI kommersielt tilgjengelige. Det finnes flere leverandører for elektronisk identitet, blant andre ZebSign og enkelte banker. Mange allment utbredte Internett-applikasjoner støtter teknologi for e-signatur i en eller annen form.
Norsk Tipping har levert løsninger for e-signaturer til spill på nett til over 30.000 husstander. Store nettbanker som Skandiabanken og DnB benytter PKI, og Telenors GSM-kunder har SIM-kort med PKI-mulighet. Likevel er utbredelsen av de mange formene lite kjent.
Noen eksempler på virksomheter som har prøvd ut eller tatt i bruk forskjellige løsninger for e-signatur:
Helse- Prosent Antall Båndbredde region helseforetak foretak
Nord 100 5 10 Mbit/s
Midt 100 5 8 Mbit/s
Vest 100 4 2 Mbit/s
Øst 73* 15 Min 2 Mbit/s
Sør 77** 13 Min 2 Mbit/s
Virksomhet Program- Smart- SIM- Kvalifisert vare-PKI kort kort kort43 e-signatur44
Norsk Tipping X X X
Posten X X Planl.
Brønnøysund–
registrene X X ? ?
SESAM-prosjektet X X
Statens Lånekasse X Planl.
Statens
Forvaltningstjeneste X
Patentstyret X X Rikstrygdeverket og
helseforetakene X Planl.
Skattedirektoratet45 X X
Telenor Mobil PKI ? ? X
Netcom (X)46 Planl
Telenor
Hjemmekontor X
Telenor konsern X X
SmartPay X X?
Skandiabanken X DnB Nettbank (X)
Norsk Hydro X ?
Stortinget X X
Husbanken, KRD47 X
Storebrand48 X X
Forsvaret Planl. Planl. Planl?
15
49 <http://www.pki-forum.no>
50 Studiet er kommet i stand i samarbeid med næringslivet. Bidragsytere er Gjensidige NOR, Norsk Tipping, PricewaterhouseCoopers, Sparebanken Hedmark, Telenor og Thales – og Forsvaret, avdeling for forvaltningsinformatikk ved Juridisk fakultet i Oslo og Kungliga Tekniska Högskolen. JD, FD og NHD støtter prosjektet økonomisk.
51 Danmark har etablert en årlig undersøkelse i samarbeid med Danmark Statistikk.
NHD vil søke å gjøre tilsvarende i Norge i samarbeid med SSB.
52 Mørketallsundersøkelsen som Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) og
ØKOKRIM, 11. juni, utført av MMI
< http://www.okokrim.politiet.no/aktuelt_arkiv/annet/morketall_01.html >,
< http://www.nso.no/no/nsr/morketall_01.htm >
53 Norsk Gallup, Interbuss 3/2002.
54 EU-kommisjonens Eurobarometer, Euroflash 125, juni 2002.
55 Kilde:VirusFree/ Itegra < http://www.virusfree.no/statistics.asp >
Løpende arbeid for å legge til rette og koordinere arbeidet med etablering av en samfunnsinfrastruktur for e-signaturer basert på PKI gjøres gjennom PKI-Forum, i samarbeid med bl.a. AAD.49
2.4 E
N KULTUR FOR SIKKERHETMål: Det skal bygges en sikkerhetskultur knyttet til bruk og utvikling av informasjonssystemer og elektronisk
kommunikasjon.
Bevisstheten om IT-sikkerhet øker, men særlig de små virksomhetene mangler rutiner for å håndtere sikkerhetBevisstheten om IT-sikkerhet øker i takt med vår avhengighet til IT. Med unntak av et fåtall spesialiserte sektorer/områder – som f.eks. bank- og finans, transport og forsvar – har få vært opptatt av IT-sikkerhet.
IT-sikkerhet avhenger i stor grad av menneskelige og kulturelle faktorer. Det er viktig med innsikt i trussel- bildet, god kjennskap til svakheter og kjennskap til måter for å sikre infrastruktur, informasjonssystemer og informasjon. Behovet for spesialkompetanse i IT blir dekket på flere vis, blant annet gjennom opprettelsen av Skandinavias første mastergradstudium i informasjons- sikkerhet høsten 2002 ved Høgskolen i Gjøvik.50 På grunn av manglende materiale, store mørketall og liten kultur for offentliggjøring og åpen debatt rundt IT- sikkerhet er det vanskelig å få et godt bilde av
situasjonen.51
Den mest oppdaterte undersøkelsen er Mørketalls- undersøkelsen 2001 fra NSO og Økokrim.52Den viser at ca. 62 pst. av alle norske virksomheter ble utsatt for en eller annen form for datakriminalitet i 2001.
Mørketallsundersøkelsen 2001 viser videre at seks av ti virksomheter mangler rutiner for å gjennomgå logger, og halvparten mangler interne rutiner for å rapportere datakriminalitet. Ekstraarbeid og sikkerhetsrevisjoner etter angrep står for rundt 85 pst. av tap og skadetall.
Økokrim og NSO anslår at indirekte tap og skader etter angrep koster norske bedrifter mellom 500 millioner og 2,5 milliarder pr. år.
I september 2002 oppga hele 27 pst. av husstandene med Internett å ha fått virus de siste 12 månedene.
Samme tall i februar 2002var 20 pst. og 13 pst. i august 2001.53Dette kan skyldes at brukerne har blitt mer
oppmerksomme på virus, foruten en økt virusmengde.
Tilsvarende tall for EU er 23 pst54. Tallene tyder på at det er nødvendig med økt kunnskap om virushåndtering blant nettbrukere. Kommersielle målinger antyder at virus videreformidles mest gjennom privat- og små- kunder hos nettleverandører, og primært rammer nett- produkter fra markedsdominante leverandører i sin nisje.55
2.5 R
OBUST INFRASTRUKTUR OG INFORMASJONSSYSTEMERMål: Viktig infrastruktur for elektronisk kommunikasjon skal være robust og sikker, og kritiske informasjonssystemer skal sikres for å minimalisere konsekvenser ved driftsavbrudd.
Kommunikasjonsnettverk i Norge kan lammes ved sabotasje eller naturkatastrofe, og må gjøres mer robuste.I Teknologirådets rapport ”Digital Infrastruktur i Norge”
fremkommer det at Internett kan lammes ved sabotasje av 3-7 punkter i Norge, og at det er behov for å øke antall føringsveier og knutepunkt for å sikre tilstrekkelig kapasitet og mulighet for omruting av trafikk i tilfelle sabotasje eller naturkatastrofer.
Dagens fysiske infrastruktur omfatter både kabel- og radioforbindelser. Forbindelsene er knyttet sammen gjennom et stort antall koplingspunkter. Svikt kan med- føre forstyrrelser og lammelser i infrastrukturen, enten svikten skjer i transportnett, tjenestenett, aksessnett eller i drifts- og støttesystemer.
For å sikre tilgang til robuste, elektroniske nett må staten og private aktører påse at det iverksettes sikkerhets- og
5-24 25-199 200-499 500+
0 20 40 60 80 100
Virus Tyveri av data Forsøk på datainnbrudd Angrep på tilgjengelighet Endring/sletting av data Datainnbrudd Tyveri av informasjon
Virksomheter utsatt for datakriminalitet - antall ansatte
beredskapstiltak i nettene. Fra 2001 skal Post- og Teletilsynet sørge for å implementere slike tiltak.56 For å få et bedre grunnlag for å vurdere
sikkerhetssituasjonen og trusselbildet i samfunnet, har Regjeringen etablert Senter for informasjonssikring (SIS) som et treårig forsøksprosjekt. SIS skal bygge tillits- baserte relasjoner til virksomheter i offentlig og privat sektor for å få tilgang til informasjon om sikkerhets- brudd og hendelser.
Regjeringen har også etablert et varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) som et forsøksprosjekt i samarbeid mellom etterretnings- overvåknings- og sikkerhetstjenestene og noen offentlig og private virks- omheter. Formålet er å yte en sårbarhetsreduserende tjeneste til sentrale aktører i norsk næringsliv og skaffe erfaring med å kartlegge omfanget av trusselen mot sårbar, digital infrastruktur.
16
56 I Grunnlagsdokument for nasjonal strategi for informasjonssikkerhet (NHD september 2002) foreslås det å styrke tilgjengelighets- og integritetssikring i kritisk IT- infrastruktur og –systemer i et samfunnsperspektiv, utarbeide generelle statlige normer for IT-sikkerhet, etablere enhetlig og felles beredskapssamband, styrke beredskapsforberedelsene og styrke internasjonalt samarbeid om IT-sikkerhet.
3
17
57 Norsk Gallup for UFD, februar 2002.
58 EU-kommisjonens Eurobarometer, Euroflash 118.Tallene fra Gallup 2002 viser at 93-99 pst. av skolene gjør Internett tilgjengelig for elevene.
59 EU-kommisjonens Eurobarometer, Euroflash 118.
60 Norsk Gallup for UFD, februar 2002.
61 EU-kommisjonens Eurobarometer, Euroflash 119.
62 EU-kommisjonens Eurobarometer, Euroflash 119.
63 Norsk Gallup for UFD, februar 2002.
3.1 IT
I UTDANNING OG LÆRINGMål: IT skal bidra til et styrket læringsmiljø, individtilpasset læring og bedre kvalitet i utdanningen.
Norske skoler er godt utstyrt og kompetansen blant lærerne er høyere enn tidligere antatt.Elevenes faktiske bruk og utnyttelse av elektro- niske hjelpemidler er imidlertid lavere enn i sammenlignbare land.
PC i skolen
PC-utbredelsen i norske skoler er bedre enn gjennomsnittet i EU og det er små geografiske variasjoner i tettheten av datamaskiner blant elever, administrasjon og lærere.57
Europeiske tall viser at Norge i begynnelsen av 2002 hadde 23,4 PCer i snitt pr. 100 elever på tvers av skoletype, mens EU-snittet var 10,2. Danmark var best i Norden med 31,1 mens Sverige og Finland hadde henholdsvis 13,6 og 16 PCer i snitt pr.100 elever.
Barneskolene scoret lavest i Norge med 18,6 PCer i snitt.
PCer tilknyttet Internett
Tallet for Internett-tilknyttede PCer viste samme mønster. Norge hadde 15,3 PCer med Internett pr.100 elever, Danmark hadde 25,3, Sverige 10,9 og Finland 12,0. EU-snittet lå på 5,9. Etter Danmark er Norge det beste landet på sammenlignbare europeiske statistikker når det gjelder IT i skolen. 99 pst. av alle norske skoler har en eller annen form for Internett-tilkobling.58
Dette er litt bedre enn EU-snittet på 93 pst., og på linje med Norden.
Pedagogisk bruk av IT
96 pst. av norske skoler bruker Internett i under- visningen. Dette er litt høyere enn EU-snittet på 85 pst.
og omtrent på linje med de andre nordiske landene. Det er imidlertid variasjoner i hvordan Internett brukes i undervisningen og til en viss grad mellom skoletypene.59 Vel halvparten av skolene tilbyr/tilrettelegger for opplæring i pedagogisk IT-bruk for lærere. Andelen er noe større for grunnskoler.60
Det foregår et omfattende arbeid for å styrke lærernes IT-kompetanse. Høsten 2002 tok rundt 15.000 lærere etterutdanning i pedagogisk bruk av IT. 77 pst. av norske lærere oppgir å ha formell opplæring i IT generelt, og 64 pst. i Internett. I EØS-området er det bare Irland som har høyere andeler, og EU-snittene ligger på henholdsvis 54 og 40 pst.61
71 pst. av norske lærere oppgir at de bruker Internett i undervisningen, mens tilsvarende tall for EU er 46 pst.
Norden ligger omtrent jevnt, med Danmark i tet.
Unntaket er yrkesfaglig opplæring hvor Norge scorer vesentlig lavere enn Danmark, Finland og Sverige.
I følge en EU-undersøkelse er hovedårsaken til at norske lærere ikke bruker Internett i undervisningen mangel på Internett-tilknytning i undervisningsrommene eller klasse- rommene.62Mange PCer står fortsatt i egne PC-rom, bibliotek eller arbeidsrom, men antall maskiner i klasse- rommene eller flyttbare maskiner er også betydelig.63
Antall datamaskiner
Antall personer pr. datamaskin tilgjengelig for ulike grupper inndelt etter skoletrinn. UFD/Norsk Gallup, februar 2002.
Elever
Adm/ledelse
Lærere
Barneskole Kombinert
Ungdomsskole Videregående
0 2 4 6 8 10
Andel datamaskiner tilgjengelig for elevene plassert i klasserom.
UFD/Norsk Gallup, februar 2002.
Antall PC Antall tilknyttet
Internett 50
40 30 20 10 0
Barneskole Kombinert skole
Ungdomskole Videregående skole
Det har vært hevdet at elevene har høyere IT-kompetanse enn lærerne. I 2002 gjennomførte UFD i samarbeid med Datakortet en pionerundersøkelse av elevers og læreres IT-kompetanse, både slik de selv opplever den og slik den faktisk er gjennom varierte tester.64
Undersøkelsen viser bl.a. følgende:
• I snitt har lærerne i grunnskolen og på videregående skole bedre ferdigheter enn elevene.
• Kvinnelige lærere i grunnskolen synes å under- vurdere sine ferdigheter, mens guttene i grunnskolen overvurderer ferdighetene.
Forholdet mellom egenvurdering og testede ferdigheter for elever og lærere:
I gjennomsnitt tilbyr/tilrettelegger 82 pst. av skolene for opplæring i grunnleggende IT-bruk. Dette varierer lite med skoletype, men resultatene tyder på at det er noen flere kombinert- og videregående skoler enn øvrige skoletrinn.
Mens tilgangenpå IT er god, så viser OECD-tall at tiden norske eleverfaktisk brukerIT i det daglige er lavere enn i andre land. På den ene siden bruker nesten 80 pst av
”lower secondary students” i Norge datamaskiner på skolen, noe som er i toppskiktet av OECD.65På den annen side bruker knapt 30 pst. av 15-åringene en data- maskin på skolen flere ganger i uka. I Sverige og Finland bruker rundt 45 pst. av 15-åringene skolens datamaskiner flere ganger i uka, og nærmere 60 pst gjør det i Danmark.
Norge er nummer 11 på OECD-rankingen i tidsbruk, til tross for de høye tallene for PC-dekning og
kompetanse.66Dette samsvarer godt med resultatene fra den internasjonale SITES-undersøkelsen om innovativ bruk av IT i pedagogikk.67
3.2 T
ILGANG PÅ KOMPETENT ARBEIDSKRAFTMål: Det skal være tilstrekkelig tilgang til arbeidskraft både med spisskompetanse og generell kompetanse på IT-området.
Norge har et høyt IT-faglig kompetansenivå.Det er imidlertid problemer knyttet til annen relevant basiskompetanse som for eksempel matematikk og fysikk.
Vel 4 pst. av høyere utdanning i Norge tas innen IT-fag.68 Dette gir oss en syvende plass på OECD-rankingen fra år 2002. Norge og Island er best av de nordiske landene.
Det kreves IT-kompetanse innen mange sektorer i til- legg til IT-sektoren. Tall fra USA viser at nesten to tredje- deler av høyt IT-utdannede jobber i andre sektorer.69 Danske rapporter viser lignende tendenser: Det å ha en IT-jobb, det å være ansatt i en bedrift innenfor IT-næringen og det å være utdannet innen ITer tre forskjellige ting som i liten grad henger sammen i dag. De danske tallene viser at bare 12 pst. av de som har IT-jobber, og som er ansatt i den definerte IT-industrienogså har en formell IT-utdanning.70
Tall fra USA, Storbritannia og Danmark indikerer liten sammenheng mellom formell IT-utdanning og senere arbeid i IT-næringene. Bare en tredjedel av de ansatte i IT-næringene i Danmark og Storbritannia har formell IT- utdanning. Vi antar at lignende tall gjelder for Norge. Det som kjennetegner kompetansebildet i IT-næringene, er høy utdanning, mye forskning og utvikling, samt rekrut- tering fra mange felt og fagområder. I tillegg er selve IT- utdannelsen nå en utdanning innrettet mot hele kunn- skapssamfunnet og ikke spesielt mot IT-næringene.71 Basisfag er spesielt viktig for mestring i det daglige – fag som trener ferdigheter som abstraksjonsevne, resonner- ingsevne og språk- og kommunikasjonsevner er kritiske for å tilegne seg skiftende og til tider kortsiktige tekniske ferdigheter, foruten for å fungere godt i komplekse informasjonssamfunn. Rekrutteringen til flere av basis- fagene er imidlertid bekymringsfull.72
18
64 Datakortet/UFD 2002.
65 “Education at a Glance”,OECD 2001.
66 ”Knowledge and Skills for Life”,OECD 2002.
67 SRI International m.fl. 20002, Second Information Technology in Education Study, Module 2 <http://www.sitesm2.org/>
68 I 2001 var det 4600 studieplasser innen IKT i Norge. Norgesnettrådet anslår at ca 5 pst av studieplasser i Norge er ”rene” IKT-studier, og ca 8. pst
av kandidatproduksjonen er i samme studier (Kilde: Utredning om IKT som fag i høyere utdanning”, Norgesnettrådet, oktober 2002.
69 Tall fra år 2000 (OECD 2002, side 160).
70 IT-styrelsen, Danmark 2002.
71 Tall fra år 2000 (OECD 2002, side 160).
72 Digitale skiller, utfordringer og strategier, Ivar Frønes, Fagbokforlaget 2002 og
”Utredning om IKT som fag i høyere utdanning”, Norgesnettrådet, oktober 2002.
0 100 200 300 400 500 600
Egen-evaluering Test Mann/Videregående
Kvinne/Videregående Gutt/Videregående Jente/Videregående Menn/Grunnskole Kvinne/Grunnskole Gutt/Grunnskole Jente/Grunnskole
Egenevaluering og testresultat for elever og lærer fordelt på kjønn i de to skoleslagene.
UFD/Datakortet 2002.
