Norges landrapport til Migrasjonsutvalget
Oktober 2006
Innledning
Regjeringen, som kom i oktober 2005, vektlegger innsats som skal bidra til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Også integreringspolitikken arbeidsrettes.
Regjeringens politiske plattform (Soria Moria-erklæringen) danner grunnlaget for politikken.
Annet halvår 2005 var det et sterkt fokus på gjennomføring av organisatoriske
endringer på utlendingsfeltet. 1. januar 2006 ble Utlendingsdirektoratet (UDI) delt og Integrerings- og mangfoldsdirektorat (IMDi) etablert. IMDi skal sette i verk
integrerings- og mangfoldspolitikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område, og være et kompetansesenter og en pådriver for integrering og mangfold. Fra 1. januar i år er det også opprettet nye organer for håndheving av diskrimineringsloven.
1. januar 2006 ble Integrerings- og mangfoldsavdelingen sammen med
Innvandringsavdelingen og Same- og minoritetspolitisk avdeling formelt lagt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Samtidig skiftet departementet navn fra Arbeids- og sosialdepartementet (organisasjonskart følger som vedlegg til landrapporten).
I år har det vært sterkt fokus på arbeidet med en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering, samt arbeidet med en handlingsplan mot fattigdom og en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. De to handlingsplanene er lagt fram primo oktober 2006. Stortingsmeldingen planlegges lagt fram senere i høst.
Videre har det i år vært fokus på dialog med innvandrerbefolkningen etter situasjonen som oppsto etter trykkingen av karikaturtegningene av profeten Muhammed.
Våren 2006 ble det kjent at Utlendingsdirektoratet (UDI), i strid med politiske signaler, hadde innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag til ca. 200 kurdere fra Nord-
Irak. Denne saken ble svært mye debattert. På bakgrunn av en ekstern granskning arbeider departementet nå med oppfølgingen, som blant annet vil fokusere på en mer rasjonell og målrettet styring av direktoratet samt bedre kvalitetssikring knyttet til saksbehandlingsprosesser i direktoratet, praksis og rammeverk for internkontroll.
1. juli 2006 ble en ny arbeids- og velferdsforvaltning etablert. Dette er en av de største reformene som noen gang er gjennomført i norsk offentlig sektor.
Familierelaterte spørsmål, særlig knyttet til familieinnvandring, er fortsatt sterkt fokusert.
Asyl og innvandring Asyltilstrømning
I første halvår 2006 ble det fremmet 2 368 asylsøknader, mot ca. 2 389 for samme periode i fjor.
De fem største asylsøkergruppene kom fra Irak (407), Somalia (382), Russland (192), Serbia og Montenegro (166) og Eritrea (120). Asylsøkere fra disse landene
representerte 53 prosent av alle asylsøkere i første halvår 2006. Antallet søkere fra Somalia og Irak økte med henholdsvis 70 og 47 prosent i første halvår 2006
sammenliknet med første halvår 2005. For alle andre land som det tradisjonelt har kommet mange asylsøkere fra, var det en klar nedgang, spesielt fra Afghanistan. Eritrea framstår som et land med en sterk økning av asylsøkere til Norge (380 prosent økning sammenliknet med samme periode i fjor).
I første halvår 2006 var det registrert 132 søknader fra asylsøkere som oppga å være enslige mindreårige, mot 122 for samme periode i fjor. Totalt i 2005 var det om lag 320 søkere som oppga å være enslige mindreårige.
I første halvår 2006 ble det fattet i overkant av 2 168 vedtak i asylsaker. 66 prosent av sakene (1 435) ble realitetsbehandlet. De øvrige sakene ble ikke realitetsbehandlet, enten fordi søkerne ble overført til et Dublin-land, at søknadene ble trukket eller at sakene ble henlagt av andre grunner.
I alt fikk 779 personer opphold på grunnlag av en søknad om asyl i første halvår 2006, mens det ble gitt 656 avslag.
Ca. 10 prosent av dem som fikk søknaden realitetsbehandlet fikk asyl (145). I 2005 fikk også omtrent 10 prosent innvilget asyl. Av dem som fikk asyl, var flest fra Somalia og Eritrea eller statsløse asylsøkere.
Antallet personer som fikk opphold av andre beskyttelsesgrunner i første halvår 2006 var 301. Av disse kom over 70 prosent fra Somalia, Irak eller Afghanistan.
Opphold på humanitært grunnlag ble gitt til 332 personer i første halvår 2006. 40
prosent av dem som fikk opphold på humanitært grunnlag var fra Russland. Andre store grupper som fikk opphold av humanitære grunner, var personer fra Afghanistan,
Somalia og Rwanda.
Overføringsflyktninger
Kvoten for overføringsflyktninger er på 1 000 plasser i 2006. Regjeringen har foreslått å øke kvoten til 1 200 plasser i 2007. Spørsmålet om kvotens størrelse vurderes ut fra det generelle budsjettsituasjonen og bosettingssituasjonen. Det er bare ett europeisk land som nå har større kvote enn Norge. I forhold til både folketall og BNP er Norge størst.
I løpet av de åtte første månedene i 2006 kom det om lag 950 kvoteflyktninger til Norge. De største gruppene som er overført er burmesere, kongolesere, og burundiere. Flest
overføringsflyktninger er kommet fra flyktningleire i Thailand, Zambia og Malawi.
Norge anvender i hovedsak uttakskriterier som UNHCR anbefaler. Men i tillegg legges det noe vekt på flyktningenes antatte evne til å ta aktivt del i samfunnslivet i Norge, særlig evne til å komme i arbeid. En delkvote (65 plasser i 2006) kan konverteres til alternativt arbeid for å gi beskyttelse og varige løsninger for flyktninger. I 2005 bidro Norge til å styrke UNHCRs
kapasitet ved å finansiere tre nye stillinger og til å få i gang et regionalt gjenbosettingsprogram for Latin-Amerika ved å konvertere noen kvoteplasser. Noen kvoteplasser ble også konvertert til å orientere overføringsflyktningene om norske forhold før de ankommer og til å informere norske kommuner om bakgrunnen til flyktninger de tar imot.
Retur
Med sikte på å effektivisere returarbeidet tas det kontakt med opprinnelses- og
transittland for å inngå tilbaketakelsesavtaler. Norge har til i dag inngått en eller annen form for avtale på feltet med 15 land (enten tilbaketakelsesavtale eller returklausul i annen avtale) og 13 andre land er under arbeid. Henvendelser til nye land vil bli foretatt i 2006.
EU-kommisjonen arbeider også med å inngå avtaler med flere land, og har tatt inn passus i sine avtaleutkast, der landet oppfordres til å inngå liknende avtale med Norge og Island. Dette vil, når en slik avtale er undertegnet og trådt i kraft, kunne gjøre det enklere for Norge å få til en slik avtale. I midten av oktober 2006 skal Norge forhandle om en slik avtale med Russland, som er det første større land EU har inngått en avtale med.
Familieinnvandring
I første halvår 2006 ble det innvilget 6 986 førstegangstillatelser mot 6 199 tillatelser i første halvår 2005. Flest tillatelser ble gitt til søkere fra Polen (616), Thailand (561), Somalia (509), Irak (410) og Russland (310).
Problematikken knyttet til tvangsekteskap, proformaekteskap mv. er stadig i fokus i Norge. Regjeringen vurderer hva slags tiltak som kan legges inn i forslaget til ny utlendingslov.
Spesielt framtredende problemstillinger på asyl- og innvandringsområdet - fokus framover
Regjeringens ambisjoner i Soria Moria-erklæringen har preget utviklingen siden høsten 2005. På innvandrings- og flyktningfeltet framheves blant annet at regjeringen vil
føre en human og solidarisk flyktningpolitikk
styrke arbeidet med retur av personer uten lovlig opphold
øke innsatsen for asylsøkende barn, inkludert enslige mindreårige asylsøkere
delta i internasjonalt samarbeid om visum, grensekontroll, asyl- og flyktningpolitikk i Europa.
Ny utlendingslov
Regjeringen planlegger å framlegge en odelstingsproposisjon med forslag til ny utlendingslov våren 2007. Det tas sikte på at det nye lovverket kan tre i kraft i løpet av 2008.
Styring av praksis i utlendingssaker
Våren 2006 ble det kjent at Utlendingsdirektoratet (UDI), i strid med politiske signaler, hadde innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag til ca. 200 kurdere fra Nord- Irak. For å undersøke omstendighetene rundt saken, ble det nedsatt en
granskingskommisjon. Granskingskommisjonen konkluderte med at UDI hadde brutt rapporteringsplikten til departementet og tøyd regelverket langt uten å sjekke om praksis var innenfor lov og forskrift og i samsvar med politiske signaler. Kommisjonen avdekket også utfordringer på en rekke områder knyttet til rolleforståelse og
styringsforhold og forhold knyttet til saksbehandlingstid, kvalitetssikring av vedtak og etablering av praksis i UDI, jf. NOU 2006: 14.
Konklusjonene og anbefalingene fra granskingskommisjonen følges opp i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og i UDI. Arbeidet tar også utgangspunkt i statsråd Bjarne Håkon Hanssens redegjørelser for Stortinget våren 2006 og innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (Innst.S. nr. 237 (2005-2006)). Oppfølgingen vil
fokusere på:
rolleforståelse i departement og direktorat
styringssystem og rutiner for styringsdialogen mellom departement og UDI med sikte på klargjøring og forbedringer
departementets kapasitet og kompetanse i styringen av UDI
formkrav til UDIs rapportering og departementets tilbakemeldinger spesielt i forhold til praksis og praksisendringer
departementets rolle og oppgaver knyttet til kravet om å påse at UDI har en forsvarlig internkontroll
saksbehandlingstider, nødvendig kvalitet og god håndtering av saksmengden i UDI
strategisk ledelse, intern kommunikasjon, kultur, verdier og etikk
Arbeidet vil fortløpende implementere tiltak for en mer rasjonell og målrettet styring av UDI. Dette skal gi grunnlag for en bedre styringsdialog og samhandling mellom AID og UDI. Arbeidet skal videre bidra til bedre kvalitetssikring knyttet til
saksbehandlingsprosesser i direktoratet, praksis og rammeverk for internkontroll.
Dette skal sikre gjennomføring av den politikken regjeringen legger til grunn.
Det tas sikte på en ferdigstillelse av arbeidet innen sommeren 2007.
Menneskehandel
Vinteren 2006 ble nettstedet www.sexhandel.no lansert. Nettstedet er et tiltak i regi av Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel 2005-2008, og er ment å fremme samfunnsdebatten og bevisstheten om koblingen mellom prostitusjon og
menneskehandel.
Regjeringen vil styrke innsatsen mot menneskehandel og legger fram en ny
handlingsplan i løpet av høsten 2006. I den nye planen vil, i tillegg til menneskehandel for prostitusjon, oppmerksomheten rettes mot andre former for menneskehandel som blant annet ulovlig handel med organer og tvangsarbeid. Fokuset på barn som er ofre for menneskehandel vil også styrkes.
Lengeværende barn i mottak
Frivillige organisasjoner som Redd Barna og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har tatt til orde for at asylsøkende barn som har vært i Norge i over 3 år, uten at de eller familien har fått innvilget tillatelse til å oppholde seg i Norge, bør få bli i landet på grunn av den lange oppholdstiden. Forrige regjering ga en midlertidig forskrift sommeren 2004 rettet mot barn og deres omsorgspersoner som den gang hadde vært mer enn 3 år i Norge. Forskriften skulle løse den akutte situasjonen for de lengeværende barna den gang, og man skulle arbeide for at ikke flere barn kom i samme situasjon.
To år senere er det igjen ca. 200 barn som har vært i Norge over 3 år, og som i dag har endelig avslag på asylsøknaden. Årsaken til at de fortsatt befinner seg i landet etter endelig avslag, er at foreldrene til barna ikke retter seg etter lovlig fattede vedtak som innebærer at de må forlate Norge. Mange av disse barna kommer fra land som Norge for tiden ikke gjennomfører tvangsreturer til, som Somalia og Irak, men en del kommer også fra land det er mulig å gjennomføre tvangsreturer til. Regjeringen vurderer
hvordan situasjonen for disse barna skal håndteres.
En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i løpet av høsten legge fram en rapport med tiltak for å bedre situasjonen for
medfølgende barn i asylmottak. Arbeidsgruppen har hatt som mandat å kartlegge
situasjonen for medfølgende barn i mottak, og foreslå tiltak som kan få ned oppholdstiden og bedre forholdene for barnefamilier i mottak.
Lovendringer på asyl- og innvandringsfeltet
Med virkning fra 1. februar 2006 ble utlendingsloven endret på flere punkter. De viktigste endringene var følgende:
Arbeids- og oppholdstillatelse for familieetablering kan nektes dersom det er sannsynlig at søkeren eller denne særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Det kan foretas kontroll av vandelen til den personen som bor i Norge.
Det er inntatt en uttrykkelig bestemmelse i loven om at oppholdstillatelse for ektefeller kan nektes dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje.
I tilfeller hvor en som bor i landet har inngått ekteskap i utlandet, kan det fastsettes regler i forskrift om at det ikke skal gis rett til tillatelse før den parten som er bosatt i Norge har returnert og har blitt intervjuet av norske
myndigheter. Formålet med bestemmelsen er å motvirke at noen får oppholdstillatelse gjennom et tvangsekteskap.
Dersom en arbeidsgiver i forhold til sine utenlandske arbeidstakere grovt eller gjentatte ganger bryter regler som skal verne om arbeidstakeres lønns- eller arbeidsvilkår, og som er gitt i eller i medhold av denne lov, kan
Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om at det ikke skal innvilges
arbeidstillatelse for å utføre arbeid hos vedkommende arbeidsgiver. Et eventuelt vedtak vil gjelde for to år.
Det har blitt lovfestet at asylsøkere har krav på innkvartering inntil søknaden er endelig avgjort. Hjemmel for forskriftsregulering av selve
innkvarteringsordningen er også innført, klageadgangen over vedtak om bortfall av botilbud er avskåret, og et særlig tvangsgrunnlag for utkastelse fra mottak er lovfestet.
Det er innført krav om politiattest for personer som skal jobbe med barn i asylmottak. Personer som har begått seksuelle overgrep mot barn og unge, er utelukket fra arbeid i asylmottak.
Integrering Bosetting
I 2005 ble det bosatt i underkant av 4 500 personer i kommunene. Målet for 2006 er at det skal bosettes 4 185 personer. Ved utgangen av august 2006 var det bosatt 2 359 personer. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting er 9 måneder.
Disse tallene inkluderer overføringsflyktninger og personer som bosettes fra statlig mottak. Familiegjenforente kommer i tillegg.
Ved utgangen av 2005 ventet i overkant av 1 400 personer i asylmottak på bosetting.
Tallet var redusert til i overkant av 1 000 personer den 31. august 2006. De fem største nasjonalitetsgruppene som venter på bosetting er Somalia (ca. 210), Irak (ca. 170), Russland (ca. 150), Afghanistan (ca. 90) og Eritrea (ca. 90).
I 2005 ble det bosatt om lag 140 enslige mindreårige under 18 år, mens målet for 2006 er å bosette 130. Ved utgangen av august 2006 var det bosatt 94 enslige mindreårige under 18 år.
Det tar fremdeles for lang tid å bosette enslige mindreårige. Per 31. august 2006 var gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting i underkant av 7 måneder, mens målet er at de skal bosettes innen 3 måneder.
Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere
Fra 1. januar 2006 er familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag etter søknad om asyl tatt inn igjen i personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. Bakgrunnen er blant annet et ønske om å legge til rette for at kvinner får mulighet til å delta i kvalifisering, slik at de lettere blir i stand til å delta aktivt i yrkes- og samfunnsliv.
Familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag skal etter dette igjen utløse integreringstilskudd til kommunene de blir bosatt i, men kun i tre år mot ordinært fem år, som er hovedregelen for integreringstilskuddet.
Videre er det politisk fokus på styrking av arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet.
En evaluering av samarbeidet mellom kommunene og lokal arbeidsmarkedsmyndighet har vist at det skjer mye positivt når det gjelder samarbeidet, men at det fortsatt er et forbedringspotensial når det gjelder arbeid og arbeidsrettede tiltak som en del av
introduksjonsprogrammet, og en god overgang til arbeidsmarkedstiltak for den andelen av deltakere som ikke går over i jobb eller utdanning. En statusrapport fra kommunene foretatt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet høsten 2006 viser at 10 000 deltakere har vært i programmet i løpet av de første to årene, og at 36 prosent av disse per 1.
august 2006 har avsluttet programmet. Av disse går 53 prosent videre til arbeid eller utdanning, 34 prosent er ved programmets avslutning arbeidssøkere eller gått over i tiltak i regi av kommunen eller NAV.
I juni 2006 ble det igangsatt en evaluering av introduksjonsloven. Formålet med evalueringen er å kartlegge hvorvidt introduksjonsordningen er implementert i
kommunene, at de sentrale virkemidlene virker etter hensikten, og at ordningen har de forventede effekter i forhold til formålet om å styrke deltakernes mulighet for
deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
Evalueringen skal være avsluttet 1. oktober 2007.
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Fra og med 1. september 2005 er det innført rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og kommunene er pålagt en plikt til å gi slik opplæring. Pliktfestingen tydeliggjør samfunnets forventning om at innvandrere tilegner seg grunnleggende ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap i løpet av den første tiden de er i Norge.
Voksne innvandrere med en arbeids- eller oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold, har rett og/eller plikt til 300 timer opplæring i norsk og
samfunnskunnskap. Opplæringen skal inkludere 50 timer samfunnskunnskap gitt på et språk deltakerne forstår, og opplæringen skal gjennomføres i løpet av de første tre årene i Norge. Gjennomført 300 timer opplæring eller dokumentasjon på at
vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, innføres samtidig som nytt vilkår for å få bosettingstillatelse og statsborgerskap i Norge. Kommunene får plikt til å gi opplæring opp til totalt 3 000 timer for dem som trenger det. Opplæring utover 300 timer er ikke en rett for den enkelte. Kommunene kan kreve at
vedkommende gjennomfører tester for å fastslå om det er behov for opplæring ut over 300 timer. Kommunens plikt til å tilby opplæring gjelder i fem år. Den enkeltes plikt til deltakelse gjelder til 300 timer opplæring er fullført eller til vedkommende har fylt 55 år.
Norskopplæring for asylsøkere
I statsbudsjettet for 2007 har regjeringen foreslått å gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere fra høsten 2007. Forslaget forutsetter at voksne asylsøkere som bor i ordinære mottak vil kunne få inntil 250 timer norskopplæring. Vertskommunen vil få ansvar for opplæringen.
Statsborgerskap
De nyeste tallene er fra 2005. I 2005 fikk i alt 12 655 utenlandske borgere norsk
statsborgerskap. Om lag 11 700 av disse fikk norsk statsborgerskap basert på søknad.
Dette var nesten 4 600 flere enn året før. De øvrige fikk norsk statsborgerskap ved melding, eller ved automatisk erverv fordi foreldre fikk norsk statsborgerskap.
11 600 av disse nye norske borgerne var tidligere borgere av et ikke-vestlig land. Av disse kom 3 100 fra Øst-Europa. Det var i underkant av 950 tidligere vestlige
statsborgere som ble norske statsborgere. Siden 1977 har om lag 176 000 personer fått norsk statsborgerskap. Om lag 149 100 av disse, eller 85 prosent, var tidligere
statsborgere i et ikke-vestlig land.
I 2005 var det flest med tidligere statsborgerskap fra Irak som ble norske statsborgere, med vel 2 100 personer. Somaliske statsborgere utgjorde den nest største gruppen med 1 300 personer. Videre fulgte personer fra Serbia og Montenegro (852), iranere (834), bosniere (707), kroater (622) og russere (548). Variasjonene fra år til år avspeiler i stor grad variasjonen i saksbehandlingskapasitet og prioriteringer hos
innvandringsmyndighetene, men også hvor mange søkere det er som oppfyller kravene til norsk statsborgerskap.
Det var en noe større andel kvinner enn menn som fikk norsk statsborgerskap i 2005, med 52 prosent. Kvinneandelen var spesielt høy blant tidligere statsborgere i
Filippinene (4 av fem) og Russland (tre av fire). Andelen menn var høy blant tidligere tyrkere, med nesten 70 prosent.
38 prosent av de nye norske statsborgerne i 2005 var yngre enn 18 år.
Pågående initiativ på integreringsområdet
Integreringsområdet har blitt sterkere fokusert med nåværende regjering, både politisk og i samfunnsdebatten. I integreringspolitikken vektlegger regjeringen integrering gjennom arbeid. Videre er det satt i gang flere andre tiltak, som det redegjøres nærmere for nedenfor.
Rekruttering
Arbeidsledigheten blant personer med innvandrerbakgrunn er om lag tre ganger så høy som for befolkningen som helhet, og sysselsettingen for visse grupper med innvandrerbakgrunn er lav. På denne bakgrunn er det satt i verk flere tiltak for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn.
I dag er det et krav til stillingsannonser i statsforvaltningen at man i utlysningsteksten skal oppfordre personer med innvandrerbakgrunn til å søke stillingen. Videre skal en i statsforvaltningen innkalle minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søkeren er kvalifisert for stillingen. Ordningen gjelder ikke for statlige heleide selskaper, slik som for eksempel sykehusene, Posten og Norges statsbaner (NSB). Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har imidlertid sterkt oppfordret lederne for disse statlige heleide selskapene og
helseforetakene samt lederne for de 16 største private bedriftene i Norge, om å gjøre det samme. Et liknende initiativ er også tatt overfor kommunesektoren.
Arbeids- og inkluderingsministeren har i 2006 tatt opp spørsmålet om å rekruttere flere personer med ikke-vestlig bakgrunn opp i arbeidslivspolitisk råd, som er et
samarbeidsorgan mellom myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet. En
partssammensatt arbeidsgruppe har fått i oppdrag å utarbeide forslag til strategier og tiltak for å øke rekrutteringen av personer med ikke-vestlig bakgrunn til arbeidslivet.
Forslagene skal drøftes i arbeidslivspolitisk råd høsten 2006.
Handlingsplanen for inkludering og integrering inneholder to tiltak for å styrke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til statlige virksomheter:
1. Alle statlige virksomheter vil i 2007 bli pålagt å utarbeide planer med mål for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. Det skal rapporteres på måloppnåelse i årsrapportene til virksomhetene.
2. Det skal gjennomføres utredning av de juridiske, økonomiske og administrative betingelsene for å gjøre forsøk med moderat kvotering av personer med
innvandrerbakgrunn i statlig forvaltning. Basert på utredningen skal det tas
stilling til om det skal gjennomføres et toårig forsøk med moderat kvotering.
Et eventuelt forsøk skal evalueres.
Språkstimulering av førskolebarn
For å oppnå bedre språkutvikling hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn, er for 2006 avsatt midler til et forsøk med gratis kjernetid i barnehager for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er i dag sterkt underrepresentert i barnehagene.
Målet med forsøket er at det skal omfatte alle barn i det aktuelle området, både de som er norske og de som er minoritetsspråklige. Midlene brukes til aktiv rekruttering av de som i dag ikke har søkt om barnehageplass, og til systematisk språkstimulering i barnehagene. Det gjennomføres i tillegg en målrettet oppfølging av de foresatte med minoritetsbakgrunn, slik at disse kan bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen. Tiltaket har også som formål å øke forståelsen hos foreldrene for viktigheten av språk, så vel som deltakelse i sosiale aktiviteter. I 2007 vil regjeringen utvide
ordningen med gratis kjernetid i barnehage.
I 2006 er det bevilget midler til språkkartlegging av alle fireåringer i 12 kommuner med stor innvandrerbefolkning. Tiltaket skal medvirke til at barn med dårlige
norskkunnskaper og/eller dårlig språkutvikling kan fanges opp så tidlig som mulig slik at de får bedre forutsetninger for å følge undervisningen på skolen og delta i sosiale aktiviteter på lik linje med andre barn. Midlene skal brukes til å prøve ut
språkkartleggingsverktøyet Språk 4 på alle barn ved fireårskontrollen på helsestasjon, og til å veilede foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk. Det er utviklet et opplæringsopplegg for helsepersonell slik at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet, til å veilede foreldrene og til å bidra til et godt tverrfaglig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet. Det er avsatt midler for 2007 til en videreføring av forsøksordningen med systematisk språkkartlegging.
Dialog med religiøse miljøer
På bakgrunn av situasjonen som oppsto etter trykkingen av karikaturer av profeten Muhammed, har dialogen med representanter for muslimske trossamfunn spesielt og innvandrernes religiøse miljøer generelt, blitt forsterket, blant annet gjennom flere møter både på politisk hold og på embetsnivå. Utenriksdepartementet har også bevilget midler til Islamsk Råd Norge til en reise til land i Midt-Østen sammen med
Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke. Hensikten var å formidle Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råds syn på situasjonen etter publiseringen av karikaturtegningene.
Dialogforum med ungdom
I etterkant av trykkingen av Muhammed-karikaturene har regjeringen møtt norsk muslimsk ungdom, for å høre hvordan ungdommen oppfattet situasjonen etter
trykkingen av karikaturene og få innspill om hva de vektlegger som viktig for å lykkes med integrering og inkludering. Det er etablert et dialogforum mellom ungdommene og myndighetene. Ungdommene i dialogforumet representerer et bredt utvalg av
organisasjoner, der både religiøse og sekulære organisasjoner er representert.
Majoriteten av representantene har innvandrerbakgrunn, men det er også representanter med norsk bakgrunn.
Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen
I forslag til statsbudsjett for 2007 viderefører regjeringen mål for inkludering av
innvandrerbefolkningen. I budsjettet for 2006 ble det introdusert 15 mål for inkludering av innvandrere og deres etterkommere. Målene omfatter i alt syv departementers ansvarsområder: Arbeid, velferd og språk, Utdanning og oppvekst, Valg og bolig, Helse og omsorg, Politi, kriminalomsorg og rettsvesen, og Staten som arbeidsgiver. I årets budsjett introduserer regjeringen to nye mål – på kulturområdet og i barnevern. Målene har et langsiktig perspektiv. For å kunne følge utviklingen av situasjonen og resultatene av politikken, skal de ansvarlige departementene, i tråd med sektoransvarsprinsippet, rapportere årlig på måloppnåelsen. Hvert mål følges av én eller flere indikatorer, som viser om utviklingen går i riktig retning.
Mål for inkludering av innvandrerbefolkningen.
Nye initiativ på integreringsområdet
Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, som
regjeringen la fram primo oktober 2006 sammen med forslaget til budsjett for 2007, er et viktig redskap i regjeringens satsing på innvandrerbefolkningen.
Innvandrerbefolkningen inngår videre i målgruppene for regjeringens Handlingsplan mot fattigdom, som også ble lagt fram sammen med budsjettet.
Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen består av 28 tiltak med en samlet verdi av 400 millioner kroner og inneholder tiltak på syv
departementers områder. Mange av tiltakene er betinget av finansiering gjennom statsbudsjettet for 2007.
Formålet med handlingsplanen er å legge til rette for at innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i samfunnet og å hindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Regjeringen vil videre bidra til at innvandrere og etterkommere få like muligheter som andre i samfunnet.
Handlingsplanen har fire innsatsområder – Arbeid, Oppvekst, utdanning og språk, Likestilling og Deltakelse. Innsatsen mot rasisme og diskriminering er et
gjennomgående tema i handlingsplanen.
Handlingsplanen inneholder en kraftig innsats på arbeidsmarkedstiltak for innvandrere.
Tiltakene er rettet mot personer som deltar i introduksjonsprogram og personer med innvandrerbakgrunn som trenger særlig bistand for å komme i arbeid. Handlingsplanen
fremmer også en styrking av integreringstilskuddet. Kommunene er sentrale aktører i bosetting og integrering av nyankomne innvandrere, og integreringstilskuddet er regjeringens viktigste virkemiddel for å bidra i det arbeidet. Regjeringen er også opptatt av å legge til rette for bedre rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til arbeidslivet (jamfør egen omtale ovenfor). Gjeninnføring av språkopplæring for asylsøkere er et tiltak i planen.
Flere av tiltakene har som formål å bidra til at barn med innvandrerbakgrunn har tilstrekkelige kunnskaper i norsk ved skolestart, jamfør punkt om språkstimulering av førskolebarn ovenfor. Regjeringen vil også styrke skoler med høy andel
minoritetsspråklige elever. Likestilling mellom kvinner og menn er en forutsetning for et inkluderende samfunn. Handlingsplanen har flere tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Regjeringen vil styrke utdanningen for tolker og gjøre den permanent. Regjeringen vil styrke innsatsen for forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer i innvandrerbefolkningen.
Regjeringen vil gjennomføre tiltak for områder i storbyene som har særlige utfordringer, slik som Groruddalen i Oslo. Deler av satsingene vil knyttes til disse områdene.
Seremoni i forbindelse med overgang til norsk statsborgerskap
Personer som er blitt innvilget statsborgerskap etter 1. september 2006 vil bli invitert til en frivillig statsborgerseremoni. En seremoni skal være en verdig markering for nye borgere. Det skal markeres at de har blitt nye borgere med de rettigheter og plikter det innebærer. Under seremonien vil deltakerne få utdelt en gavebok og vil avlegge et troskapsløfte. Fylkesmennene har ansvaret for å arrangere seremoniene.
Kurs for ledere med utenlandsk bakgrunn i trossamfunn
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil gi Universitetet i Oslo i oppdrag å utvikle et kurs for ledere med utenlandsk bakgrunn i trossamfunn. Formålet med kurset er å gi kunnskap om norske samfunnsforhold, åpne for drøfting og refleksjon om
verdispørsmål og hva det innebærer å være religiøs og moralsk leder i Norge.
Tvangsekteskap
Norge og Pakistan undertegnet i desember 2005 en bilateral avtale (også kalt familieprotokollen). Avtalen legger rammene for et rådgivende organ som skal
behandle familierelaterte problemstillinger, herunder tvangsekteskap. Det første møtet i rådet ble avholdt i Islamabad 19. september 2006.
Med virkning fra 1. februar 2006 er det regelendringer i utlendingsloven som skal forhindre tvangsekteskap, se punktet "Lovendringer på asyl- og innvandringsfeltet".
For øvrig ligger det en rekke forslag om endringer i ekteskapsloven og
straffeprosessloven til behandling i Stortinget. Disse omfatter blant annet vilkår for anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet, både med hensyn til alder, stedfortreder
og flergifte. For tiden debatteres dessuten alders- og tilknytningskrav ved søknad om opphold i forbindelse med transnasjonale ekteskap. Regjeringen har ulike alternativer til vurdering.
En kartlegging av art og omfang av tvangsekteskap skal foreligge ved utgangen av 2006.
Lovendringer på integreringsområdet
Statsborgerloven
Ny lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) med utfyllende forskrifter trådte i kraft 1. september 2006. Loven gir rett til statsborgerskap dersom vilkårene er oppfylt.
Dermed blir færre avgjørelser enn etter 1950-loven overlatt til forvaltningens skjønn.
Alle materielle vilkår for statsborgerskap framgår av loven, i motsetning til 1950-loven som i stor grad er en rammelov.
Barn får automatisk norsk statsborgerskap ved fødsel uansett om det er mor eller far som er norsk, uavhengig av foreldrenes sivilstand, og uavhengig av om barnet blir født i Norge eller i utlandet.
Barn kan få norsk statsborgerskap ved søknad etter fylte 12 år selv om foreldrene ikke velger å søke norsk statsborgerskap. I 1950-loven er barn under 18 år som hovedregel avhengig av at foreldrene velger å bli norske. Søkeren må dokumentere eller på annen måte klargjøre sin identitet, og søkeren må fylle vilkårene for bosettingstillatelse etter utlendingsloven.
Den som søker norsk statsborgerskap må si fra seg annet statsborgerskap. Prinsippet om ett statsborgerskap skal håndheves mer effektivt enn etter tidligere lov, blant annet ved at den nye borgeren som ikke følger opp vilkåret om å løse seg fra annet
statsborgerskap etter at norsk statsborgerskap er innvilget, vil få det norske statsborgerskapet tilbakekalt.
Kravet om 7 års oppholdstid for å få innvilget statsborgerskap etter søknad er
videreført, men det er tilstrekkelig å ha oppholdt seg i Norge i 7 år i løpet av en 10-års periode.
Det er innført et krav om gjennomført norskopplæring eller tilstrekkelige kunnskaper i norsk som vilkår for norsk statsborgerskap etter søknad.
Utlendingsdirektoratet (UDI) er første instans etter saker etter statsborgerloven, mens Utlendingsnemnda (UNE) overtar departementets rolle som klageinstans. Det er innført tilsvarende styringssystem som etter utlendingsloven. Dette innebærer blant annet at departementet som hovedregel bare kan gi UDI generelle instrukser, altså ikke instruere om hva som skal bli utfallet av en enkeltsak. UNE kan departementet bare instruere når det gjelder prioritering av saker, samt når det gjelder en sak hvor
hensyn til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende. Dersom departementet har anvendt sin instruksjonsmyndighet i en slik sak overfor UDI, er det Kongen i statsråd og ikke UNE som skal behandle klagen. Som styringsverktøy er det også innført den ordning at departementet kan beslutte at UDIs positive vedtak skal prøves av UNE, og UNEs positive vedtak skal prøves av domstolene.
Diskrimineringsloven
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.
(diskrimineringsloven) trådte i kraft 1. januar 2006.
Diskrimineringsloven bygger på regjeringens lovforslag i Ot.prp. nr. 33 (2004-2005). I loven forbys diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning hudfarge, språk, religion og livssyn. Direkte og indirekte diskriminering på de nevnte grunnlag er forbudt. Forbudet omfatter også trakassering og instruks om å
diskriminere eller trakassere samt å benytte negative reaksjoner (gjengjeldelse) mot noen som har tatt opp en diskrimineringsklage. Loven gjelder på alle
samfunnsområder, også for arbeidslivet og for boligmarkedet. Loven inneholder videre, i tråd med "EUs rådsdirektiv 2000/43/EF" om likebehandling uavhengig av rase eller etnisk opprinnelse, delt bevisbyrde og sanksjoner som skal gjøre forbudet effektivt.
Delt bevisbyrde betyr at der det foreligger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, må den det er klaget på sannsynliggjøre at
diskriminering i strid med loven ikke har funnet sted. Brudd på forbudet kan føre til krav på oppreisning for ikke-økonomisk tap og erstatning for økonomisk tap.
Nytt håndhevingsapparat for likestilling og diskriminering Lov om Likestillings- og diskrimineringsombud og Likestillings- og
diskrimineringsnemnd (diskrimineringsombudsloven) trådte i kraft 1. januar 2006.
Diskrimineringsombudsloven bygger på regjeringens lovforslag i Ot.prp. nr. 34 (2004- 2005). Loven omfatter håndhevingen av flere lovverk med diskrimineringsvern,
herunder diskrimineringsloven. Det er fra 1. januar 2006 opprettet et nytt Likestillings- og diskrimineringsombud og en felles Likestillings- og diskrimineringsnemnd.
Tidligere Senter mot etnisk diskriminering, Likestillingsombudet og
Likestillingssenteret er omdannet til det nye ombudet. Ombudet skal håndheve lovene, gi veiledning, være pådriver og drive dokumentasjonsarbeid. Nemnda skal få
myndighet til å pålegge stansing eller retting i et pågående diskriminerende forhold, samt å ilegge tvangsmulkt dersom pålegg ikke etterleves.
Arbeid
Situasjonen på arbeidsmarkedet
Norsk økonomi har vært inne i en konjunkturoppgang siden sommeren 2003.
Arbeidsledigheten har gått særlig ned i 2005 og hittil i 2006, og faller markert både målt ved antall registrerte ledige ved Arbeids- og velferdsetaten og målt ved Statistisk
sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU). Sysselsettingsveksten i 1. halvår 2006 var den sterkeste siden 1998. Dette innebærer et godt arbeidsmarked for arbeidssøkere og andre som tilbyr sin arbeidskraft. Samtidig er det innen visse sektorer bedrifter som har utfordringer knyttet til å rekruttere tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft.
Innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet
Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned fra 9 prosent i 2. kvartal 2005 til 7,3 prosent i 2. kvartal 2006. Nedgangen var sterkest blant menn. I befolkningen ellers gikk ledigheten ned fra 2,9 til 2,1 prosent. Ledigheten blant innvandrere er
fortsatt over tre ganger så høy som i befolkningen ellers.
Ledigheten blant innvandrere fra Afrika er høyest, med 15 prosent. Blant personer fra Asia var 10 prosent ledige, fra Øst-Europa (utenom EU) 8,9 prosent og fra Latin-
Amerika 8 prosent. Innvandrere fra de nye EU landene i Øst-Europa hadde en ledighet på 3,4 prosent. Dette henger sammen med at personer fra de nye EU-landene i øst i hovedsak består av arbeidsinnvandrere.
Blant førstegenerasjonsinnvandrere gikk andelen sysselsatte opp fra 56,6 prosent i 4. kvartal 2004 til 57,5 prosent i 4. kvartal 2005. I absolutte tall er det snakk om en vekst på 10 200 sysselsatte. I hele befolkningen var det en økning fra 69,3 til 69,4 prosent i samme periode.
Flere ikke-vestlige nasjonalitetsgrupper har et sysselsettingsnivå som ligger tett opp til det vi finner blant personer med vestlig landbakgrunn. For eksempel hadde
innvandrere fra land som Chile, Filippinene, Ghana, Sri Lanka, Romania og Kroatia en sysselsetting på godt over 60 prosent. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 28,2 og 34 prosent. Andelen sysselsatte er lavere for kvinner enn menn.
Tall for etterkommere viser en samlet sysselsettingsprosent på om lag 60 prosent. I absolutte tall utgjorde de 8 566 sysselsatte. Etterkommerne er unge, og mange er fortsatt under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Ser vi på gruppen av
etterkommere i alderen 25-39 år (3 084 sysselsatte) er sysselsettingen på 72,8 prosent.
Arbeidsinnvandring
Norge har siden utvidelsen av EØS-området 1. mai 2004 hatt betydelig tilstrømning av arbeidstakere fra de nye EØS-landene. Det er liten arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at det ble utstedt totalt 37 200
arbeidstillatelser til personer fra de nye EU/EØS-landene i 2005. Det er en økning på tilnærmet 30 prosent sammenliknet med 2004. I 1. halvår 2006 ble det utstedt 24 700 arbeidstillatelser til borgere av de nye EU/EØS-landene. Dette er 47 prosent flere enn i samme periode i 2005. Nær 90 prosent av arbeidstillatelsene i 1. halvår 2006 ble gitt til personer fra Polen eller Litauen. Som følge av den høye etterspørselen etter
arbeidskraft, har tilstrømmingen av arbeidstakere fra disse landene til Norge vært større enn til de øvrige nordiske landene.
Nærmere halvparten av tillatelsene som ble gitt i 2005 var fornyelser. Det indikerer at mange av de som får midlertidig arbeid etter hvert får mer langvarig arbeid. Ved utgangen av 2005 var 10 400 sysselsatte fra de nye EØS-landene registrert bosatt i Norge. Overgangsreglene for individuell arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene ble videreført i inntil tre år fra 1. mai 2006, men kan tas opp til ny vurdering i løpet av perioden.
Nye initiativ innenfor arbeid, velferd og arbeidsmiljø
Regjeringen vektlegger innsats som skal bidra til et reelt inkluderende arbeidsliv, og å få flere i arbeid.
Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering
Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Meldingen vil ta for seg inkluderingspolitikken for personer som har problemer med å slippe til i arbeidsmarkedet, eller med å beholde eller komme tilbake i arbeid på grunn av helseproblemer, sosiale forhold eller langtidsledighet.
Hovedgrepene i meldingen vil være:
Økt vektlegging av gjensidige forventninger, krav og forpliktelser mellom forvaltning og bruker.
Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester for å senke tersklene inn i arbeid og heve tersklene ut av arbeidslivet.
Enklere, felles inntektssikring i en overgangsperiode ved redusert arbeidsevne, uavhengig av årsak og type tiltak, slik at oppmerksomhet og ressurser settes mer inn på å komme i arbeid.
Særskilte, tilpassede tiltak for å øke yrkesdeltakingen blant personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrerbefolkningen og grupper som har problemer med å få tilknytning til arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet særlig forslag om et nytt, arbeidsrettet kvalifiseringsprogram og en ny, tilhørende
kvalifiseringsstønad til personer som er et stykke unna arbeidslivet.
Handlingsplan mot fattigdom
Regjeringen har sammen med forslaget til budsjett for 2007 lagt fram en handlingsplan mot fattigdom. Regjeringen vil avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å
gi alle anledning til å delta i arbeidslivet. Handlingsplan mot fattigdom omfatter en helhetlig og tverrsektoriell innsats mot fattigdom for å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen iverksetter gjennom handlingsplan mot fattigdom tiltak for at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte.
Innvandrere er overrepresentert blant personer med langvarig lav inntekt, og arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere er om lag tre ganger høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere, og barn og unge i innvandrerfamilier, er målgrupper for flere tiltak i handlingsplanen.
Lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere
Hovedregelen i utlendingslovgivningen er at utlendinger som skal arbeide i Norge må ha arbeidstillatelse. Som vilkår for arbeidstillatelse i stilles det krav om at det i
hovedsak skal dreie seg om fulltidsstilling og at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke i Norge. Dette følger av utlendingsloven § 7, jf.
utlendingsforskriften § 2 første ledd nr. 2 for borgere av land utenfor EØS-området og utlendingsforskriften § 175 i en overgangsperiode for borgere av 8 av de nye EØS- landene. For andre EØS-land (samt disse 8 EØS-landene etter at overgangsperioden er over) er det i henhold til EØS-retten ikke anledning til å stille vilkår for arbeids- og oppholdstillatelse.
Det er et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv at lønnsfastsettelsen er overlatt til partene i arbeidslivet, som regulerer dette gjennom tariffavtaler eller individuelle arbeidsavtaler. Norge har i utgangspunktet ikke lovfestede regler om lønn. Unntatt fra dette er forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler. Allmenngjøringsloven har som formål å forhindre at utenlandske arbeidstakere tilbys lønns- og arbeidsvilkår som er påviselig dårligere enn det sammenlignbare norske arbeidstakere har og samtidig unngå uheldige konkurransevridninger.
I 2006 er det fastsatt forskrifter om allmenngjøring av deler av
byggfagsoverenskomsten i Hordaland, deler av byggfagsoverenskomsten og elektrooverenskomsten i Osloregionen og deler av byggfagsoverenskomsten,
elektrofagoverenskomsten og verkstedsoverenskomsten for enkelte petroleumsanlegg på land. Kravene i disse allmenngjøringsforskriftene gjelder som ufravikelige
minstevilkår for alle som arbeider innenfor avtalenes virkeområde; både norske og utenlandske organiserte og uorganiserte arbeidstakere, enten de er ansatt i norske virksomheter eller er her som utsendte arbeidstakere som ledd i tjenesteyting.
Forskriftene viderefører tidligere forskrifter. Tariffnemnda behandler for tiden et krav fra Landsorganisasjonen i Norge om allmenngjøring av deler av
byggfagsoverenskomsten for hele landet.
I 2004 fikk Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet ansvaret for å føre tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse etter utlendingsregelverket og at lønns- og arbeidsvilkår
som følger av allmenngjøringsforskrifter er oppfylt. Overtredelser skal meldes til politiet. I Ot.prp. nr. 92 (2005-2006) er det foreslått at de samme etatene også skal få tilsvarende adgang til å gi pålegg og anvende tvangsmulkt og stansing for å framtvinge etterlevelse av pålegg etter disse lovene, som de i dag har etter arbeidsmiljøloven.
Handlingsplan mot sosial dumping
I mai 2006 ble det lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping som omfatter tiltak regjeringen mener kan bidra til å nå et mål om ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle og et seriøst arbeidsmarked. Det gjelder blant annet styrking av Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets ressurser og virkemidler, ryddigere forhold for inn- og utleie av arbeidskraft, krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbudsprosesser, forbedring av systemet for allmenngjøring av tariffavtaler, innføring av id-kort i
byggebransjen og bedret samordnet innsats fra statlige etater mot sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet.
Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)
1. juli 2006 ble tidligere Aetat og trygdeetaten nedlagt, og den nye arbeids- og
velferdsetaten etablert. I samarbeid med landets kommuner skal denne statlige etaten etablere lokale arbeids- og velferdskontorer over hele landet innen 2010. NAV-reformen er en av de største organisasjonsreformer i norsk offentlig sektor i nyere tid, og er et av hovedgrepene i regjeringens arbeid med å utvikle en helhetlig arbeids- og
velferdspolitikk. Reformen skal bidra til å
få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad
gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov
få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
Innvandrerne er en sentral målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken, og skal blant annet prioriteres ved inntak til ordinære arbeidsmarkedstiltak. Innvandrerne utgjorde 31 prosent av alle deltakerne på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2. kvartal 2006. Til
sammenlikning utgjorde de 22 prosent av alle arbeidsledige. Arbeids- og velferdsetaten har et bredt spekter av tiltak som kan tilbys den enkelte, avhengig av vedkommendes forutsetninger og behov samt situasjonen på arbeidsmarkedet.
Signaler om prioriterte områder for det kommende året
Stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, handlingsplan mot fattigdom og handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen vil danne grunnlaget for regjeringens politikk i denne stortingsperioden. Det er særlig tiltak knyttet til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad som er prioritert. Midler til tiltak i de to handlingsplanene vil imidlertid fordeles over flere år.
************
Referanser
Diskrimineringsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-20050603-033.html
Diskrimineringsombudsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-20050610-040.html Handlingsplan mot fattigdom: http://odin.dep.no/filarkiv/292446/H-
plan2006_fattigdom.pdf
Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering: http://odin.dep.no/filarkiv/292448/H-plan2006_int_og_inkl.pdf
Innst.S. nr. 237 (2005-2006) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende Utlendingsdirektoratets (UDI) behandling av 197 saker, hvor
arbeidstillatelse er innvilget i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd til nordirakere som tidligere har hatt midlertidig tillatelse som ikke dannet grunnlag for
bosettingstillatelse eller familiegjenforening (MUF-
tillatelse)http://www.stortinget.no/inns/2005/inns-200506-237.html NOU 2006: 14 Granskning av Utlendingsdirektoratet:
http://odin.dep.no/aid/norsk/dok/andre_dok/nou/068001-020003/dok-bn.html Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven):
http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-050049/dok-bn.html Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven):
http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/regpubl/otprp/004001-050031/dok-bn.html Ot.prp. nr. 92 (2005-2006) Om lov om endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven):
http://odin.dep.no/aid/norsk/dok/regpubl/otprp/068001-050009/dok-bn.html Soria Moria-erklæringen:
http://odin.dep.no/smk/norsk/regjeringen/om_regjeringen/001001-990342/dok- bn.html
Statsborgerloven: http://www.lovdata.no/all/nl-20050610-051.html
Vedlegg
Vedlegg 1: Organisasjonskart for Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vedlegg 2:
Status på Norges arbeid med tilbaketakelsesavtaler – oktober 2006 Inngåtte avtaler
Romania:
24.07.2003 Trådt i kraft og ligger i Utenriksdepartementets (UD) traktatsamling.
Sverige:
18.12.2003 Trådt i kraft og ligger i UDs traktatsamling.
Kroatia:
01.08. 2005 Trådt i kraft og ligger i UDs traktatsamling.
Slovakia:
28.05. 2005 Trådt i kraft og ligger i UDs traktatsamling.
Sveits:
22.09.2005 Trådt i kraft og ligger i UDs traktatsamling.
Bosnia- Herzegovina:
30.06.2005 Avtalen ble undertegnet i Oslo og tro midlertidig i kraft ved undertegning.
Afghanistan:
10.08.2005 Undertegnet i Kabul. Er trådt i kraft.
Moldova:
09.08.2006 Avtalen trådt i kraft.
Hong Kong:
15.09.2006 Avtalen ble undertegnet i Hong Kong. Ikke trådt i kraft.
Makedonia
25.09.2006 Avtalen ble undertegnet i Skopje. Ikke trådt i kraft.
Andre avtaler Bulgaria:
1998 Tilbaketakelsesavtale Tsjekkia:
1990 Visumfrihetsavtale med returklausul Estland:
1997 Visumfrihetsavtale
1997 Tilbaketakelsesavtale Litauen:
1997 Visumfrihetsavtale
1997 Tilbaketakelsesavtale Latvia:
1997 Visumfrihetsavtale
1997 Tilbaketakelsesavtale Sri Lanka:
2000 Tilbaketakelsesavtale (MOU)
