Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

(1)

Administrasjonsseksjonen

Kontoradr.: Telefon: 22 85 50 50

Telefaks: 22 85 98 40 [email protected] www.jus.uio.no

Sakskart til møte 4/2012 i fakultetsstyret

Mandag 15. oktober kl 1215-1500, Kollegieværelset, 1. etg. DA/Urbygningen Lunsj fra kl 1200.

DISKUSJONSSAK Sak 1 Studiekvalitet Arkivsaksnr: 2012/12048 Vedlegg:

1. Læringsmiljøundersøkelsen 2012 – hovedfunn

VEDTAKSSAKER

Sak 2 Godkjenning av protokoll fra ekstraordinært styremøte 24. september Vedlegg:

1. Protokoll fra ekstraordinært styremøte 24. september Vedtaksforslag:

Protokollen fra ekstraordinært styremøte 24. september godkjennes

Sak 3 Årsplan 2013-2015 Arkivsaksnr: 2012/11737 Vedlegg:

1. Forslag til årsplan 2013-2015 juridisk fakultet 2. UiOs årsplan for 2013-2015

(2)

2

Vedtaksforslag:

Styret slutter seg til forslag til årsplan for 2013-2015 med de endringer som fremkom i møtet. Dekanen får fullmakt til å gjøre mindre endringer.

Sak 4 Hovedprioriteringer for budsjett 2013 og langtidsbudsjett 2013-2017 Arkivsaksnr: 2012/11706

Vedlegg:

1. Disponeringsskriv 2013 for juridisk fakultet

2. Gjeldende langtidsbudsjett 2012-2016 for juridisk fakultet Vedtaksforslag:

Styret slutter seg til hovedprioriteringer og foreslåtte tiltak i budsjett 2013, med de endringer som fremkom i møtet. Dekanen gis fullmakt til å foreta mindre endringer.

ORIENTERINGSSAKER

Sak 5 Skriftlige orienteringssaker

a) Regnskap pr. 31.8.2012 (arkivsaksnr 2012/11855). Vedlegg.

b) Utlysning av stilling som direktør ved Senter for menneskerettigheter (arkivsaksnr 2012/7810).

Vedlegg.

c) Høringssvar IHR (arkivsaksnr 2012/11128). Vedlegg.

d) Plandialog 2012 (arkivsaksnr 2012/7937). Vedlegg.

e) Status årsplan 2012-2014. Vedlegg.

Sak 6 Muntlige orienteringssaker a) Status NI

b) Nasjonalt fakultetsmøte

(3)

Sak 7 Tilsettingssaker

Innstillings- og tilsettingsutvalget (ITU) vedtok i møtet 3. juli at:

a) Kevin David McGillivray, Olya Gayazova, Nertila Kuraj, Jørn Andreas Lyngstad, Dina Townsend og Carola Lingaas gis tilbud om stilling som stipendiat. Dersom noen takker nei til tilbud om stilling overføres de ledige stillingene til neste tilsetting av frie stipendiater. Nordisk institutt for sjørett kan tilsette Sofia Lazaridis som stipendiat uten ny kunngjøring under forutsetning av at instituttet finansierer stillingen. Tilsettingene gis for tre år uten pliktarbeid, men dekanen gis fullmakt til å forlenge ansettelsestiden med pliktarbeid hvis det viser seg at enkelte kandidater kan fylle et udekket arbeidsbehov.

b) Gentian Zyberi tilbys tilsetting i førsteamanuensisstilling (SKO 1011) ved Norsk senter for

menneskerettigheter. Dersom innstilte søker på første plass tar i mot tilbud om stilling går tilbudet videre til den neste innstilte.

c) Bedømmelsen for opprykk godkjennes. Arild Jansen gis opprykk til professor innen fagområde forvaltningsinformatikk med virkning fra 15. september 2011.

d) Bedømmelsen for opprykk godkjennes. Trygve Bergsåker gis opprykk til professor innen fagområde rettsvitenskap med virkning fra 15. september 2010.

Innstillings- og tilsettingsutvalget (ITU) vedtok i møtet 4. september at:

a) Alla Pozdnakova og Tarjei Bekkedal tilsettes i faste stillinger som førsteamanuensis SKO 1011 ved Det juridiske fakultet, Senter for Europarett.

b) Henrik Ringbom tilsettes i stilling som professor II SKO 8013 ved Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett, for en periode på fire år.

Sak 8 Fullmaktssaker

a) Dekanvedtak 30.05.12: Eksamen i JUS4211 gjennomføres digitalt høsten 2012, hvor eksamen blir avlagt på PC og innlevering er digital. Prosjektgruppen evaluerer den digitale

eksamensgjennomføringen, og fremlegger deretter en innfasingsplan for de øvrige emnene ved Det juridiske fakultet

b) Dekanvedtak (dato): Dekanen vedtar oppnevning av styremedlem og vara i Lovsamlingsfondets styre: Ola Mestad trekker seg fra styret og Lasse Simonsen går inn som ordinært medlem. Inger Johanne Sand blir fast vara.

c) Dekanvedtak 24.08.12: Dekanen oppnevner student Sara Ørnevik og stipendiat Azin Tadjdini som nye representanter til fakultetets valgstyre med funksjonstid til 31.12.12

(4)

4

Sak 9 Eventuelt

Det juridiske fakultet, 8.10.2012

Benedicte Rustad, Eirik Haakstad,

fakultetsdirektør seksjonssjef

(5)

1 Læringsmiljøundersøkelsen – 2012. Hovedfunn Om undersøkelsen

Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og psykisk helse, og et naturlig fokusområde for lærestedene.

Undersøkelsen er gjennomført etter initiativ fra Universell, og med deltakelse av UiO, NTNU, UiS, UMB, Haraldsplass diakonale høgskole, samt høgskolene i Harstad og Nesna.

Datainnsamlingen ble gjennomført elektronisk i perioden fra 13. mars til 22. april 2012.

Undersøkelsen omfatter 5269 intervju med studenter på UiO, der svarandelen var 36%.

Utvalget var norske heltidsstudenter inntil 35 år semesterregistrert på studieprogram eller årsenhet høst 2011 og vår 2012. Ikke videreutdanning eller innreisende utvekslings-studenter.

Spørreskjemaet består av en basismodul og bakgrunnsspørsmål (demografi, studieprogresjon, studieansiennitet, finansiering o.l) som alle deltakerne brukte. I tillegg har UiO to egne spørsmål om fadderordningen.

Undersøkelsen kartlegger hvordan studentene oppfatter sentrale deler av læringsmiljøet. Der ikke noe annet er nevnt, gjelder tallene nedenfor UiO.

Hovedfunn

I forhold til undersøkelsens tema er det et generelt inntrykk at de mest sentrale og systematiske forskjellene går mellom fakultetene, og i mindre grad mellom undergrupper basert på demografi o.a.

Dette er en indikasjon på at undersøkelsen faktisk identifiserer ulikheter mellom disse enhetene.

Dette kan dels skyldes ulik praksis, og dels ulik sammensetning av studentmassen på fakultetene.

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene.

Trivsel

De fleste studentene på UiO trives godt ved utdanningsinstitusjonen, mens 1 av 10 trives dårlig.

Hovedutfordringen er at noen bare trives middels godt. Det er samlet 3/10 av studentene som ikke trives godt. Det er 2 hovedgrupper blant fakultetene mht. dette. Trivselen er meget høy på MF, MN, OD og TF. På de andre fakultetene er den også høy, men på et lavere nivå.

Studentene er også i stor grad fornøyde med selve studiet. Få er misfornøyde (5%). Om lag 3 av 10 sier at de ikke er fornøyde. UV-studentene er overrepresentert blant disse.

Undersøkelsen bekrefter den store betydningen sosiale forhold har for trivselen ved lærestedet, slik det også framkommer i helse- og trivselsundersøkelser blant studenter. Oppfatningen av kvaliteten på undervisningen er selvsagt også av avgjørende betydning for om studentene trives. Ellers tillegges studentenes fysiske – og psykiske helse størst vekt.

3 av 10 studenter sier at de i liten grad føler seg som del av fagmiljøet på studiet de går på.

Studentene på HF, JF, SV og UV er overrepresentert blant disse.

(6)

Fakultetsstyret 15.10.2012 SAK 1

2

Det er like mange (3 av 10) av studentene på UiO som i stor grad føler seg som en del av fagmiljøet, og denne andelen er høyest på OD, og nest høyest på MF.

• Trivselen på utdanningsinstitusjonen varierer fra 69 poeng på JF, opp til i underkant av 80 poeng på MN, MF, OD og TF. Trivselen er altså meget høy på de sistnevnte fakultetene¹.

• Studentene på JF mener at fadderordningen har betydning for trivselen som student (JF: 67.

TF er lavest med 58, SV, MN er høyest med 69. Fadderordningen er derfor viktig.

• Studentene på JF mener at festkulturen blant studentene har betydning for at studentene skal trives (her ligger JF høyest med 62).

• I forhold til de andre fakultetene ved UiO mener jusstudentene at kvaliteten på

undervisningen ikke er så viktig (UV er lavest med 78, JF og SV: 79, de øvrige ligger fra 80-86 (TF er høyest med 86).

Arbeidsmengde, -belastning og ambisjoner

• 1/3 av studentene på UiO vurderer arbeidsmengden som for stor, mens få (8%) vurderer den som for liten. Når det gjelder egen studieinnsats så er det om lag 3 av 10 som vurderer den som for liten.

• Studentene på OD vurderer i klart større grad enn andre arbeidsmengden på

studieprogrammet som for stor. På TF og SV mener hhv. 18% og 13% at den er for liten. På andre fakultet enn OD vurderer relativt mange egen studieinnsats som for liten.

• Studentene oppgir i gjennomsnitt at de bruker 31 timer per uke til sammen på organisert undervisning og selvstudier, og UiO ligger med dette på snittet for de deltakende

lærestedene.

• Det er stor forskjell i timebruken mellom fakultetene. Studentene på TF og HF bruker færre timer på studiene enn andre.

• 7 av 10 studenter på UiO har ambisjoner om å være over gjennomsnittet mht. faglige ambisjoner, mens 8% har lave ambisjoner.

• De høyeste andelene med lave ambisjoner er på TF og UV. Jusstudentene har størst

ambisjoner om å bli ‘blant de beste’ ved UiO (34%). JF ligger også langt oppe blant dem som har ambisjoner om å bli ‘over snitt’ (49%).

Bruk av – og tilfredshet med - fasiliteter

• Undersøkelsen kartlegger i detalj studentenes bruk av ulike fasiliteter, og hvordan dette varierer i undergrupper.

• De aller fleste studentene på UiO er på campus flere ganger i uka.

• Det trådløse nettet, øvelsesrom og biblioteket er fasilitetene med høyest brukertilfredshet.

• Bruken av ulike fasiliteter varierer mye mellom fakultetene.

1 Spørsmålet lyder: «Hvordan trives du som student ved din utdanningsinstitusjon?»

(7)

3

• 16% er misfornøyde med lesesalsplassene, og 14% med hhv. grupperom og kantinene.

• Tilfredsheten med undervisningsrom, lesesalsplasser og PC-rom er relativt lav på juridisk fakultet. Disse studentene er også mindre fornøyde med det trådløse nettet.

• Tilfredsheten med kantinen er lavest på det teologiske fakultetet.

• Studentene ved JF er minst fornøyd med biblioteket. JFs studenter er også relativt lite fornøyde når det gjelder sosiale soner².

Læringsutbytte

• Egenstudier og innleveringer/øvinger er aktivitetene flest sier at de lærer mye av.

• 11% av UiO-studentene mener at de lærer lite av forelesningene, og 20% at de lærer lite av gruppearbeid i regi av studiestedet.

• Forelesningene på HF, OD og TF får bedre tilbakemeldinger enn tilsvarende på andre fakulteter (JF ligger lavest)³.

• Det er naturlige forskjeller mellom fakultetene. F.eks. gir studentene på OD i stor grad uttrykk for at de har stort læringsutbytte fra samtaler/diskusjoner med faglærere, mens studentene på Mat.nat i stor grad har læringsutbytte av gruppearbeid i regi av studiestedet.

• Studentene på OD og MF rapporterer relativt lavt læringsutbytte av innleveringer/øvinger.

Studentene på TF gjør tilsvarende mht. gruppearbeid organisert av studentene selv. Det er fristende å tolke dette som at de i liten grad gjennomfører slike aktiviteter. Juss-studentene rapporterer relativt lavt læringsutbytte av feltarbeid og annen praktisk øving⁴.

• Studentene ved JF rapporterer om relativt godt utbytte av gruppearbeid i regi av lærestedet;

det samme gjelder for innleveringer/øvinger.

• Studentene ved JF rapporterer relativt lavt læringsutbytte av praksis. (MN er lavest, MF høyest, JF nest lavest sammen med HF).

Oppfatning av vurderingsform

⁵

• Om lag ¼ av studentene synes at deres kompetanse i liten grad måles på en god og hensiktsmessig måte. Denne andelen er høyest på JF, SV og UV.

Kontaktomfang med relevante aktører

⁶

• På generell basis har studentene på UiO sjeldnere kontakt med undervisningspersonell og studieveiledere, sammenlignet med studenter på andre universitet i målingen. Dette er likevel ikke absolutt, og forskjellene er ikke veldig store (med et visst unntak for UMB).

• Det er store variasjoner mellom fakultetene.

• 14% av de som bruker tilretteleggingstjenestene er misfornøyde.

2 sittegrupper, pausekroker, uformelle samlingssteder

3 Spørsmålet lyder: «Hvor mye opplever du at du lærer av forelesninger?»

4 JF har ikke feltarbeid og faglige ekskursjoner; dette er nok grunnen til det lave tallet. Med praktisk øving menes for eksempel laboratoriearbeid

5 Spørsmålet lyder: «I hvor stor grad opplever du at din kompetanse blir målt på en god og hensiktsmessig måte (eksamen, karaktergivende innleveringer og aktiviteter)?»

6 kontakt hhv. minst 2-4 ganger per måned og minst hvert semester

(8)

4

I det følgende kommer spesifikke data som vi selv har plukket ut fra det foreliggende datamaterialet:

- Kontakt med forelesere/lærere: JF ligger her lavest, og TF høyest.

45% av jusstudentene mener at denne kontakten i liten eller i meget liten grad er tilstrekkelig, mens 20% mener at den er stor eller i meget stor grad er tilstrekkelig. (JF har flest misfornøyde studenter).

- Kontakt med annet undervisningspersonell⁷: Her ligger også JF lavest sammen med HF; MN, OD og MF ligger høyest.

34 % av jusstudentene mener at denne kontakten i liten eller i meget liten grad er tilstrekkelig, mens 15 % mener at den er stor eller i meget stor grad er tilstrekkelig. (JF har flest misfornøyde studenter).

- Kontakt med studieveiledere: Her ligger JF lavest sammen med SV, med TF på topp.

- Kontakt med medstudenter: Studentene rapporterer om stor kontakt med medstudentene.

10% av jusstudentene mener at denne kontakten i liten eller i meget liten grad er tilstrekkelig, mens 74% mener at den er stor eller i meget stor grad er tilstrekkelig.

- Kontakt med studenttillitsvalgte: Her ligger JF lavest, MF høyest.

- Kontakt med karrièrerådgivningen: JF ligger midt på treet sammenlignet med resten av UiO.

- Kontakt med informasjonsskranke/studenttorg ol.: JF rapporterer relativt høy bruk av informasjonsskranke ol, med SV rett under. TF ligger høyest, og lavest ligger OD.

24% av jusstudentene mener at denne kontakten i liten eller i meget liten grad er tilstrekkelig, mens 25% mener at den er stor eller i meget stor grad er tilstrekkelig. (JF har sammen med UV flest misfornøyde studenter).

- Psykososiale rådgivningstjenester fra samskipnaden: Her rapporterer JF om relativ hyppig kontakt, på linje med SV og TF. HF ligger høyest.

- Tilretteleggingstjenesten for studenter med nedsatt funksjonsevne: Her ligger JF øverst sammen med HF og UV.

7 Øvingslærere, hjelpelærere, undervisningsassistenter o.l

(9)

5

14% av jusstudentene mener at denne kontakten i liten eller i meget liten grad er tilstrekkelig, mens 8% mener at den er stor eller i meget stor grad er tilstrekkelig.

- Internasjonalt kontor: Her ligger JF på snittet ved UiO.

Funksjonsnedsettelse og tilrettelegging

• 1/3 av studentene på UiO sier at de har varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, - noe som er på snittet i målingen. Hoveddelen av dette er knyttet til allergi, astma eller eksem, samt psykiske/emosjonelle plager.

• Det er store forskjeller mellom fakultetene.

• 6 av 10 studenter med varig funksjonsnedsettelse på UiO sier at denne påvirker

gjennomføringen av studiet på en negativ måte, og halvparten så mange - 1 av 3 – sier at denne påvirker deres deltakelse i det sosiale miljøet på studiestedet på en negativ måte.

• Blant studenter med funksjonsnedsettelser på UiO så er det en nesten like stor andel som sier at lærestedet ikke tilbyr – eller at de ikke får nok tilrettelegging (samlet 12%), som andelen som opplever at de får den tilretteleggingen de trenger (14%).

Trivsel og vurdering av studieprogrammet/-stedet

Trivsel på utdanningsinstitusjonen

• De fleste studentene trives godt ved utdanningsinstitusjonene, og få trives dårlig. Andelen som trives meget godt er høyest på UMB, og andelen som trives middels godt eller dårlig er lavest på NTNU og Haraldsplass.

• Lærestedene har i liten grad et direkte trivselsproblem, men hovedutfordringen er at en del bare trives middels godt.

• Studentene på HiNesna og UiS rapporterer et noe lavere trivselsnivå enn studentene på andre læresteder.

• Fra andre undersøkelser er det kjent at studentene på UiS i relativt høy grad bor hjemme eller eier egen bolig, og at andelen innflyttere til studiestedet er relativt lav. Dette bidrar trolig negativt i forhold til involvering i – og oppfatning av studentmiljøet, som er en viktig faktor for studentenes trivsel.

• Undersøkelsen viser at trivselen på UiO er på et høyt nivå på tvers av undergrupper, og at det er relativt liten variasjon.

• Trivselen på utdanningsinstitusjonen varierer fra 69 poeng på JF, opp til i underkant av 80 poeng på MN, MF, OD og TF. Trivselen er altså meget høy på de sistnevnte fakultetene.

Fornøyd med studiet

(10)

6

• 7 av 10 er fornøyd med selve studiet. Andelen som ikke er fornøyd er høyest på HiNesna, og andelen fornøyde høyest på NTNU, UMB og Haraldsplass.

• Få – hver 20. student – er misfornøyde med selve studiet på UiO.

• Tilfredshetsnivået med selve studiet er noe lavere enn det som tidligere ble vist for den generelle trivselen ved utdanningsinstitusjonen.

• Bakgrunnsdata viser en moderat samvariasjon mellom trivsel ved utdanningsinstitusjonen og tilfredsheten med selve studiet (Pearsons r=0,54).

• Tilfredsheten med studiet er – naturlig nok – lavest blant de som ikke har fått oppfylt sitt førsteønske.

• Variasjonene i tilfredshet mellom undergrupper er likevel ikke store.

• Det er betydelige forskjeller mellom fakultetene. Tilfredsheten med studiet er høyest på MF og TF, og mer enn 10 poeng høyere enn på UV som ligger lavest⁸.

Trivselselementer

• Studentene er spurt om betydningen av ulike faktorer for deres trivsel som studenter.

Oversikten bekrefter den store betydningen av sosiale forhold, slik det også framkommer i helse- og trivselsundersøkelser blant studenter.

• Oppfatningen av kvaliteten på undervisningen er likevel viktigst.

• Studenter som trives dårlig tilskriver i relativt liten grad det sosiale miljøet, egen psykisk helse og undervisningskvalitet positiv betydning, sammenlignet med de som generelt trives godt.

Konkurranseforhold mellom studentene på studieprogram

Få mener at det er negative konkurranseforhold mellom studentene, med unntak for UiO, der 15%

har en slik oppfatning. Her er det naturlig å forvente forskjeller mellom ulike fakulteter.

• Over halvparten av studentene på juridisk fakultet opplever at læringsmiljøet preges av et negativt konkurranseforhold mellom studentene.

• Også på Odontologisk fakultet har relativt mange en slik oppfatning (22%).

Bakgrunnsinformasjon

Studieprogresjon

Studieprogresjon: Har du oppnådd den studieprogresjon som du selv forventet?

• For JF har 63% svart ja, 30% nei, og 7 vet ikke. (OD ligger høyest mht ja-svar, og HF er lavest).

8 Spørsmålet lyder: «Hvor fornøyd er du med selve studiet?»

(11)

7

Studieprogresjon: Har du oppnådd den studieprogresjonen utdanningsinstitusjonen forventet?

• For JF har 56% svart ja, 26% nei, og 18 vet ikke (OD ligger høyest mht ja-svar og HF er lavest).

De viktigste årsakene til forsinket progresjon - UiO (flere svar mulige):

• For liten egeninnsats (53%)

• Jobb (36)

• Sykdom (28)

• Faglige utfordringer (26)

• Fritidsinteresser (19)

• Familieforhold/omsorg for barn (15)

• Verv (14)

• Frivillig arbeid (14)

• Nedsatt funksjonsevne (9)

• Reise (6)

• Svangerskap/fødsel (2)

Er studiet du går på nå ditt førstevalg da du søkte?

• JF: 92% oppgir at jus var førstevalget, 11% at jus var andrevalget. For 6% var jus

tredjevalget/lavere. JF er så vidt slått av MF, hvor 93 hadde dette studiet som førstevalg.

Lavest ligger TF med 78.

Skifte av studieprogram

Hvor mange ganger har du skiftet studieprogram i løpet av studietiden? (overgang fra ba til ma ikke medregnet):

• 69% av studentene ved JF har aldri skiftet studieprogram, mens 25% har skiftet studieprogram en gang. 4% har skiftet studieprogram 2 ganger, og 2% har skiftet

studieprogram 3 ganger/flere. JF ligger høyest på samme nivå som MN. TF ligger lavest med 48.

Andelen innflyttere

Regner du deg som innflytter til byen/stedet du studerer på?

• 65% svarer ja fra JF, 37 svarer nei. 8% pendler.

• Høyest andel innflyttere har UV med 66%, og lavest andel har OD med 50.

Sivil status

• 4% av studentene ved JF er gift, 31% har samboer, 20% har kjæreste/bor alene, 44% er singel, og 2% oppgir annet.

Finansiering av studiet – hovedkilde

Hvordan finansierer du i hovedsak din studietid?

(12)

8

• Undersøkelsen viser at 73% av studentene ved JF har Lånekassen som hovedkilde, 19%

oppgir arbeid, ingen oppgir NAV som kilde, 4 % oppgir familie, 3% bruker egne midler, og 1%

oppgir annet. TF ligger høyest ang Lånekassen som hovedkilde (81), og UV ligger lavest med Lånekassen som hovedkilde (70).

Andel med omsorg for barn under 18 år:

• 3,1% ved JF har omsorg for barn under 18 år. Høyest tall finner vi på TF (13,6) og lavest ved SV (3%)

Tilleggsspørsmål

Deltakelse i fadderordning ved studiestart

• Dette spørsmålet er bare stilt på UiO.

• En klar majoritet deltok helt eller delvis i fadderordning. Det er forskjeller mellom

fakultetene, men den klareste sammenhengen er mot alder. Dette kan skyldes at flere faktisk deltar nå, endringer/utvikling av ordningen, og/eller at noen studenter ikke husker at de deltok etter hvert som de blir eldre.

• 62% av studentene ved JF har deltatt i fadderordning el lignenede opplegg rundt studiestart da de var nye studenter på nåværende studieprogram. JF ligger høyest, OD ligger lavest (35).

• ¾ av de som deltok har fortsatt kontakt med noen fra faddergruppen. Blant de som deltok helt så er denne andelen 86%. Det er forskjeller mellom fakultetene, men det største avviket er en høy andel uten fortsatt kontakt blant de eldste studentene.

Trivsel på utdanningsinstitusjonen avhengig av deltakelse i fadderordning:

• Studien viser trivselen ved utdanningsinstitusjonen avhengig av deltakelse i fadderordningen og om de fortsatt har kontakt med noen fra faddergruppen.

• Tilfredsheten er høyest – og meget høy blant de som deltok for fullt i fadderordning, og som fortsatt har kontakt med noen fra faddergruppen.

(13)

Protokoll fra møte 3/2012 - fakultetsstyret Side 1

Mandag 24. september kl 1000 - 1200, Rom 571 i Domus Nova

Til stede: Kåre Lilleholt, Ole Christian Fauchald, Jan Einar Barbo, Ellen Mo, Irina Fodchenko, Kristin Steen Slåttå, Sara Ørnevik, Ørjan Skår

Fra administrasjonen: Benedicte Rustad, Elisabeth Pedersen Lange, Eirik Haakstad, Jens Peder Lomsdalen, Marius Fuglum, Ove Einar Brusegard og Vicky Ackx (referent)

Sak 1 Godkjenning av protokoll fra styremøtet 11. juni Vedtak: Protokollen fra styremøtet 11. juni godkjennes.

(Enstemmig vedtatt)

Sak 2 Intern handlingsrom (IHR): høringssvar fra Det juridiske fakultet

Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til synspunktene i forslagene til høringssvar med de kommentarene som fremkom i møtet. Dekanen får fullmakt til å ferdigstille høringssvarene fra Det juridiske fakultet.

(Enstemmig vedtatt)

Sak 3 Eventuelt

Ingen eventuelt-saker ble rapportert.

Det juridiske fakultet 25.09.2012

Kåre Lilleholt, Benedicte Rustad,

Fungerende dekan Fakultetsdirektør

(14)

Det juridiske fakultet Notat

Universitetet i Oslo

Økonomiseksjonen

Kontoradr.: Telefon: 22 85 50 50

Telefaks: 22 85 98 40 [email protected] www.jus.uio.no

Til: Fakultetsstyret 15.10.2012 SAK 3

Dato: 01.10.2012

J.nr.: 2012/11737 TRONSK Møtenr: 4/2012

Møtedato: 15.10.2012 Tidligere vedtak/behandling:

Fakultetsstyret 10. juni 2010 «Strategi 2010 – 2020 for Det juridiske fakultet»

Fakultetsstyret 11. juni 2012 «Hovedprioriteringer for årsplan 2013-2015»

Årsplan 2013-2015 juridisk fakultet

Årsplanen skal synliggjøre fakultetsledelsens utvalgte satsningsområder for 2013-2015, og fakultetets strategi for 2010-2020.

Årsplanen bygger på strategi og hovedprioriteringer som ble behandlet i fakultetsstyret 11. juni, og er i etterkant av dette behandlet i relevante ledersamlinger ved fakultetet.

I forslag til årsplan for 2013-2015 prioriteres seks områder:

 Samlokalisering

 Studiekvalitet

 Ekstern finansiering

 Internasjonalisering

 Innovasjon

 Internt handlingsrom

Forslag til årsplan 2013-2015 for juridisk fakultet er gjengitt i vedlegg 1. Årsplanen skal senere tilpasses UiOs mal for årsplan og endelig dokument vil bli lagt frem for fakultetsstyret til orientering i møtet 10.desember. UiOs årsplan for 2013-2015 er gjengitt i vedlegg 2.

Forslag til vedtak:

Styret slutter seg til forslag til årsplan for 2013-2015 med de endringer som fremkom i møtet.

Dekanen får fullmakt til å gjøre mindre endringer.

Vedlegg:

1. Forslag til årsplan 2013-2015 juridisk fakultet 2. UiOs årsplan for 2013-2015

Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert.

Saksbehandler:

Trond Skjeie

(15)

22859304, [email protected]

(16)

07.09.2012 Fakultetsstyret 15.10.2012 – sak 3, vedlegg 1

Side 1 av 5

Årsplan 2013-2015

Samlokalisering

Fakultetet skal ha hensiktsmessige lokaler i Oslo sentrum, fortrinnsvis fordelt på et bygg i

Tullinkvartalet og de nåværende bygningene på Karl Johansgate. Lokalene må tilfredsstille dagens krav til studie- og arbeidsmiljø, samt ha gode møteplasser og biblioteksløsninger.

Tiltak:

 Få vedtak på plass i universitetsstyret om at UiO ønsker å innlede et samarbeide med Entra med målsetting om å samle alle de leide arealene til fakultetet.

 Universitetsstyret må ta en beslutning på bibliotekets plassering.

Styringsgruppen for KAG-prosjektet går inn for en samling av biblioteket.

Tidsfrist: Januar 2013 Ansvarlig:

Fakultetet må avklare hvilke enheter og funksjoner som skal være i de ulike byggene. Som ledd i dette skal fakultetet gå gjennom de administrative tjenestene for å se om disse kan organiseres mer effektivt med samlokaliseringen.

Tiltak:

 Gjennomgang og plassering av hovedfuksjoner innen de arealer som er blir stilt til vår disposisjon.

 Få til en god prosess dvs. involvering og medvirkning. og få til en hensiktsmessig organisering Tidsfrist: 2013-2015

Ansvarlig: Hovedbrukergruppe

 Sørge for at samlokalisering prioiteres gjennom hele perioden Tidsfrist: 2013

Ansvarlig: Dekanatet

 Konkret innplasseringsstudie inkl. alle bygninger som fak. kommer til å disponere.

Tidsfrist: 2015

Ansvarlig: Dekan og hovedbrukergruppe

Studiekvalitet

Oppfølging av ny studiemodell

(17)

Side 2 av 5 Tiltak:

 Evaluering av undervisningsformer

 Vurdering av nye prøvingsformer Tidsfrist: hele perioden

Ansvarlig: Studiedekan og leder for studie- og eksamensseksjonen

Undervisningsressurser

Fakultetet skal ha klare strategier og prioriteringer for bruken av interne og eksterne lærerressurser og prioriteringer for bruken av de samlede lærerressursene. Studentene skal sikres bedre kontakt med interne lærere ved å prioritere bruk av interne lærerkrefter tidlig i studiet, til smågrupper og forskningsnær undervisning.

Tiltak:

 Prioritere bruk av interne på de første studieårene

 Følge opp regelen om at det ikke skal holdes undervisning i valgemner hvor antall studenter ligger under den fastsatte grensen

 Gjøre best mulig bruk av stipendiatenes undervisningsplikt

 Prioritere å skaffe interne lærere i obligatoriske fag der vi mangler interne

 Gjennomføre vedtaket om at alle interne skal ha noe obligatorisk undervisning der det er mulig

 Kvalitetssikre bruk av eksterne lærere i sensur og veiledning på masteroppgaver Tidsfrist: hele perioden

Ansvarlig: Studiedekan og leder for studie- og eksamensseksjonen

Studenter og ansatte skal ha forutsigbarhet med hensyn til når det er undervisning og hvem som underviser. Dette forutsetter tydeliggjøring av roller og ansvar for faglig og administrativ oppfølging av undervisningsplanleggingen, og implementering av de vedtatte regler for omberamming.

Fakultetet skal planlegge undervisningen for et studieår av gangen, og integrere AURA bedre som et verktøy i planleggingen.

Tiltak:

 Innføre planlegging av et helt studieår av gangen (fra sommer til sommer)

 Styrke rollen til studieårsansvarlig i undervisningsplanlegging, og se på muligheter for økt godskriving

 Reglene for omberamming må kommuniseres tydelig til alle ansatte før iverksetting 01.01.13..

 Innføre planlegging av et helt studieår

 Redusere sårbarheten på fag med få interne lærere

(18)

Side 3 av 5

 Økt standardisering av undervisningsplanleggingen i studieadministrasjonen

 Få inn alle relevante data i Aura fra andre systemer som FS og SAP og vedlikeholde disse, og rutinebeskrivelser for dette

Tidsfrist: 2013

Ansvarlig: leder studieseksjonen og Studiedekan

Eksterne lærere er en ressurs i både undervisning og veiledning. Fakultetet skal sørge for at eksterne lærere, veiledere og sensorer integreres i fakultetet og fagmiljøene. Fakultetet bør ha et program for kontakt med eksterne, som styres av studiedekan og leder av studieseksjonen og eventuelt

eksamensseksjonen.

Tiltak:

 Styrke rollen til studieårsansvarlig ifht eksterne lærere

 Integrere eksterne lærere og sensorer i større grad

 Invitere eksterne til interne begivenheter på fakultet og instituttnivå så langt det er mulig, blant annet faggruppemøter

 Et årlig sosialt og faglig arrangement for alle eksterne

 Rutiner for informasjon, for eksempel et halvårlig nyhetsbrev

 Seminar for nye (og erfarne) veiledere med jevne mellomrom Tidsfrist: Hele perioden

Ansvarlig: Studieårsansvarlig og ledere for studie- og eksamensseksjon

Ekstern finansiering

Fakultetet skal bistå og oppmuntre forskere og fagmiljøer til å søke prestisjefylte forskningsmidler som tildeles på grunnlag av faglig kvalitet.

Tiltak:

 Stimulere individuelle forskere til å søke midler

 Prioritere ressurser til søknad og drift av EU-prosjekter

 Evaluere ordningen med sentralisert forskningsadministrasjon i større forskningsprosjekter Tidsfrist: 1.7.2013

Ansvarlig: seksjonsleder Administrasjonsseksjonen, fakultetsdirektørene og kontorsjefene

De siste utlysningene på EUs 7. rammeprogram har søknadsfrist høst 2012 og vår 2013, og fakultetet jobber for å få frem søknader til disse utlysningene. Samtidig vil fakultetet komme med innspill til Horizon 2020 slik at fremtidige utlysninger kan være bedre tilpasset våre forskere.

Tiltak:

(19)

Side 4 av 5

 Erfaringsutveksling og dele suksesshistorier fra vellykkede søknader Tidsfrist: 1.7.2013

Ansvarlig: forskningsrådgiverne, fagmiljøene og instituttene

Fakultetet vil skape forståelse for at rettslige aspekter er viktige i de fleste av Forskningsrådets programmer, og at dette bør påvirke utformingen av programmene og behandlingen av søknadene.

Tiltak:

 Jobbe for å få med rettsvitenskapelig kompetanse i programkomiteer og styrer i NFR Tidsfrist: løpende hele perioden

Ansvarlig: dekanatet

Internasjonalisering

Den nye studieordningen krever at studentene har minst et semesters utenlandsopphold eller et fullt ut engelskspråklig valgemne. Fakultetet skal sørge for at blir hensyntatt i undervisningen i

obligatoriske fag ved å vektlegge internasjonale rettskilder og studentenes språkkunnskaper i fagbeskrivelser, læringskrav og pensum.

Tiltak:

 Evaluere den vedtatte ordningen med obligatoriske engelske valgemner/utenlandsopphold Tidsfrist: 2014

Ansvarlig: Studiedekan og seksjonssjef studieseksjon

 Evaluere/kartlegge status i forhold å innarbeide den internasjonale dimensjonen i emnene som inngår i mastergraden i rettsvitenskap. Videre foreslå endringer og tiltak som sikrer måloppnåelse og gjennomføre disse

Tidsfrist: 2013

Ansvarlig: Studiedekan og seksjonssjef studieseksjon

Fakultetet skal benytte lærere med ikke-norsk faglig bakgrunn som en ressurs til internasjonale perspektiver i undervisningen. Samtidig må fakultetet jobbe med å sikre og inngå utvekslingsavtaler med gode internasjonale universiteter.

Tiltak:

 Ved tilsetting av lærere med ikke-norsk faglig bakgrunn skal det avklares hvordan de skal brukes som undervisningsressurs. Disse skal brukes som ressurs for å øke den internasjonale dimensjonen i obligatorisk undervisning.

(20)

Side 5 av 5 Tidsfrist: 2013

Ansvarlig: instituttleder, studieårsansvarlige lærere og seksjonssjef studieseksjon

 Eksisterende utvekslingsavtaler gjennomgås for å sikre at de avtalene vi har er med gode internasjonale universiteter

Tidsfrist: 2013

Ansvarlig: Internasjonaliseringsansvarlige faglig og administrativt

Innovasjon

Fakultetet vil fremme samarbeidet med privat og annen offentlig virksomhet.

Tiltak:

 Samlinger for eksterne lærere Ansvarlig: Studie- og Eksamensseksjonen Tidsfrist: løpende hele perioden

Tiltak:

 Avklare formene for eksterne oppdrag Ansvarlig: Administrasjonsseksjonen

Tidsfrist: 1.7.2013 Tiltak:

 Faglunsjer der eksterne ressurser fra næringslivet trekkes inn Ansvarlig: instituttene og fagmiljøene

Tidsfrist: løpende hele perioden

IHR

Iverksette tiltak for gjennomføring av UiOs ihr-tiltak

 Digital eksamen

 Bilagslønn

 EFP

 Roller og ansvar

 IT-systemer og organisering

 Web

 Utveksling

 opptak

(21)

Foto: Hanne Utigard

(22)

Årsplan 2013-2015

-1-

INNLEDNING

Årsplanen er UiOs viktigste styringsdokument for å identifisere og iverksette tiltak for å gjennomføre Strategi2020. UiOs årsplan har et treårig perspektiv og er rullerende, med årlig revidering. Årsplan 2013-2015 angir kun de viktigste prioriteringene som skal gjennomføres i kommende tre-årsperiode. For hvert år vil det velges en

hovedprioritering.

Årsplanen for 2013-2015 har følgende hovedinnretning:

 I 2013 skal innovasjon være hovedprioriteringen

 Grunnverdier er hovedprioritering i 2014

 Tverrfaglighet er hovedprioritering i 2015

Hovedprioriteringen for 2014 vil kobles til 200-års markeringen av Norge som nasjon. Vi vil med dette belyse og utfordre samfunnets og universitetets verdisett globalt, nasjonalt og internt. Kjerneverdier som menneskerett, ytringsfrihet, demokrati, velferdsstat, akademisk frihet og dannelse vil være stikkord for prioriteringer i 2014.

I tillegg vil UiO gjennom hele perioden prioritere tiltak knyttet til forskningskvalitet og studiekvalitet som er et grunnleggende fundament for å nå målsettingene i strategien.

Innovasjon som hovedprioritet i 2013

Gjennom strategi2020 har UiO ambisjoner om å styrke innsatsen for innovasjon, kunnskapsoverføring og dialogen med andre samfunnsaktører:

Strategi 13: Universitetet i Oslo skal dele kunnskapen og styrke dialogen med samfunnet.

Forskningsbasert kunnskap skal komme til anvendelse gjennom et tettere samarbeid med institutter, offentlige og private virksomheter.

Strategi 16: UiO skal styrke innsatsen for å bidra til innovasjon og kunnskapsoverføring.

UiOs bidrag til innovasjon bygger på universitetets egenart og våre kjerneverdier.

Innovasjon skal stå sentralt når vi arbeider for å svare på viktige samfunnsutfordringer.

UiO benytter et bredt innovasjonsbegrep som svarer til mangfoldet av de vitenskapelige innsikter et breddeuniversitet kan tilby samfunnet. UiO skal bidra til innovasjon i samspill med andre aktører.

Det er utarbeidet en egen handlingsplan som skal bidra til å realisere UiOs ambisjoner gjennom virkemidler og treffsikre tiltak. Handlingsplanen behandles i universitetsstyret 19. juni 2012 og skal følges opp av fakulteter, museer og andre enheter under

universitetsstyret.

I den tre-årige handlingsplanen prioriteres tiltak mot følgende 4 områder: Ledelse og personalpolitikk, utdanning, kunnskapsutveksling med eksterne aktører, og

synliggjøring av UiO som et innovativt universitet.

Risikovurdering

Risikovurderingen som ble gjennomført ved utarbeidelsen av Årsplan 2012-2014 er vurdert med henblikk på om risikoene er endret det siste året.

Sannsynligheten for flere sentrale risikoer vurderes som redusert. Akseptabelt nivå for risiko er nådd på forankring av prioriteringer og omdømme. Vi vurderer at strategiske

(23)

-2-

hovedprioriteringene og faglige prioriteringer gjennomgående er godt forankret i organisasjonen, men at det er viktig å holde dette ved like. Vi ser nå en god effekt av at planer og prioriteringer er langsiktige. UiOs 200 års jubileum har synliggjort UiO mer for omverden. Det har også vært klart færre saker som bidrar til negativt omdømme.

Risiko for å ikke rekruttere de beste vitenskapelige ansatte oppleves som økt som følge av at det i liten grad er økonomisk handlingsrom for faste tilsettinger. Målsetting om reduksjon i midlertidige stillinger kan medføre at enkelte stillinger blir besatt uten konkurranse. Disse forholdene begrenser også evnen til å prioritere opp faglig prioriterte områder.

Vår evne, vilje og kultur til omstilling og prioritering (opp og ned) må bedres og tydeligere signaliseres i hele organisasjonen. Vi skal ha faglig bredde og nyskapning, men ikke nødvendigvis den bredden og de spissene vi har i dag. Vi må kontinuerlig vurdere balanse mellom bredde og spiss. Vi må i større grad dele erfaringer med omstilling og sikre enighet om prioriteringer på tvers av nivåene i organisasjonen.

Systematisk arbeid med utvikling innen administrative oppgaver er igangsatt ved prosjekt internt handlingsrom, som har som målsetning å styrke primæraktiviteten. I 2013 og 2014 omfordeles 50 millioner kroner fra Sentraladministrasjonen til

primærvirksomheten.

Bevisstheten knyttet til ledelse øker, men lederoppgavene blir også mer krevende når krav til omprioriteringer øker.

Det er lagt inn en ny risiko. Vi ser en kraftig vekst i oppgaver som skal løses av faste vitenskapelige ansatte, mens antall årsverk er stabilt. Antall stipendiater er doblet, eksterne prosjekter øker i volum og kompleksitet. Vi forventer tettere oppfølging av studentene, mer og bedre publisering og mer innovasjon og samfunnskontakt. Dette påvirker også risikoen for at UiO ikke utvikler og beholder de beste ansatte. Det å sikre sammenhengende tid til forskning blir stadig mer krevende og viktigere.

(24)

(25)

-4-

Et grensesprengende universitet

Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensesprengende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner.

Resultatindikatorer med ambisjoner:

Risikoer for at UiO ikke når sine strategiske målsetninger

De tiltakene som prioriteres i dette kapitlet skal redusere risikoen for at UiO ikke oppnår god kvalitet i utdanningene, inkludert forskningsbasert utdanning og en programportefølje i tråd med forskningsmessig kvalitet og relevans.

Strategier (fra Strategi2020):

1. Styrken i den faglige bredden skal utnyttes enda bedre gjennom tverrfaglig forskning og utdanning. Det skal utvikles gode finansieringsmekanismer for tverrfaglige aktiviteter og tidsavgrensede satsinger.

2. Det internasjonale engasjementet skal bli større, blant annet gjennom økt deltakelse i selektive, strategiske partnerskap og Det europeiske forskningsområdet.

3. Alle utdanningsprogrammer skal gis en internasjonal profil og samarbeidet med utenlandske institusjoner skal økes for større relevans og høyere kvalitet.

Tiltak 1: Utvikling av programporteføljen

Utvikling av programporteføljen skal skje i tråd med de faglige prioriteringene med vekt på kvalitet i forskningsbasert utdanning, relevans for samfunn og arbeidsliv og

etterspørsel fra søkerne. Porteføljeutviklingen skal følge dimensjonene som er trukket opp i Strategi 2020 knyttet til livslang læring, internasjonal profil, tverrfaglighet, innovasjon og nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling.

 UiO skal etablere fellesgrader i tråd med vedtatte prinsipper.

 Tverrfaglige studietilbud knyttet til strategiske forskningssatsinger, som UiOs energiinitiativ og satsingen innen livsvitenskap og andre langsiktige

forskningssatsinger, skal særskilt vurderes.

Milepæler for gjennomføring:

01.04.2013 Aktuelle tverrfaglige studieprogrammer innen satsingsområdene skal være vurdert, spesifikt energi og klima samt biomedisin (master).

31.08.2013 Fakultetene skal sette egne ambisjoner for dimensjonering av emner på engelsk med utgangspunkt i sin målsetning om vekst i mobilitet og internasjonalisering hjemme.

31.12.2014 Fakultetene har nådd sine mål for indikatoren mobilitet.

31.12.2015 UiO skal ha økt sine samlede inntekter på etter- og videreutdanning med 50% fra 2012.

31.12.2016 UiO har minst 20 fellesgrader med utenlandske universiteter.

Ambisjoner

2007 2008 2009 2010 2011 2014

Gj.snittlig gj.føringstid ph.d. 3,5 5,1 3,8 3,8 3,9 3,5

Studentmobilitet - Andel utvekslingsstudenter 5,3 % 5,4 % 5,8 % 6,4 % 6,3 % 8 %

Publikasjonspoeng pr vit. årsverk 1,03 1,12 1,16 1,13 1,26 1,3

Resultatindikatorer Resultat

(26)

Årsplan 2013-2015

-5-

Ansvar: Fakultetene, MLS og Studieavdelingen

Tiltak 2: Videreutvikling av faglige prioriteringer

Strategi2020 vektlegger at UiO skal «søke kvalitet i all sin virksomhet, og styrke en kultur for kontinuerlig kvalitetsforbedring». Videre peker Strategi2020 på tverrfaglighet i forskning og utdanning som fortrinn for et stort breddeuniversitet som UiO, ikke minst i arbeidet for å respondere på globale samfunnsutfordringer. Samarbeid mellom

faggrensene er kvalitetsfremmende – også i forhold til andre institusjoner. Videreføring av de tverrfakultære områdene skal vurderes, også i forhold til mobilisering for globale utfordringer.

Det skal i 2013 iverksettes en prosess for videreutvikling av de vedtatte faglige prioriteringene. Gjennomgangen tar utgangspunkt i vurdering av status og erfaringer med gjennomføring av faglige prioriteringer ved fakultetene og museene, med vekt på:

 Hvilke virkemidler har fakulteter og museer benyttet og hva er erfaringene med disse?

 Hvilke hindringer for å gjennomføre faglige prioriteringer oppfattes som særlig krevende?

 I hvilken grad har gjennomføring av faglige prioritering gitt bidrag til kvalitetsutvikling og faglig fornyelse?

Gjennomgangen skal også vurdere hvordan faglige prioriteringen kan benyttes som instrument for å gjennomføre Strategi2020, herunder strategiene 1, 2, 7, 13, 18, 19 og 22.

01.10.2013 Vedtak om videreføring, nedleggelse og nyetablering av tverrfakultære satsinger skal foreligge.

31.12.2013 Alle fakulteter har foretatt en gjennomgang av sine faglige prioriteringer med sikte på videreutvikling.

Ansvar: Fakultetene, tilsvarende enheter, Forskningsadministrativ avdeling og Studieavdelingen

Tiltak 3: Strategier for publisering med høy kvalitet

Enheter og miljøer ved UiO har betydelig spredning i utfordringene knyttet til publisering. For noen enheter er publiseringsvolumet for lavt. For andre enheter er utfordringen å styrke kvaliteten i publiseringene. Ledere skal bringe publisering inn som tema i den løpende dialogen med medarbeidere.

Tiltaket skal bidra til at UiO når målsettingen om gjennomsnittlig 1,3 publiseringspoeng per vitenskapelig årsverk, samt at UiO øker publiseringen i publiseringskanaler av særlig høy prestisje og enkeltpublikasjoner med særlig høy impact målt ved siteringer.

31.12.2013 Alle relevante enheter skal ha utformet strategier for publikasjonskvalitet og iverksatt gjennomføring.

Ansvar: Fakultetene, tilsvarende enheter

(27)

-6-

Tiltak 4: Utvikling av internasjonalt strategisk samarbeid Strategi2020 har strategisk samarbeid som et viktig innsatsområde for

internasjonalisering. Slikt samarbeid favner både utdanning, forskning og innovasjon, og kan inngås på forskjellig nivå ved institusjonen og med ulike formål. En type samarbeid er strategisk nettverksbygging på ledelsesnivå i forsknings- og utdanningspolitiske fora, en annen er strategiske partnerskap med et utvalg ledende universiteter både på institusjons- og fakultetsnivå, og en tredje er tematiske samarbeid med gode internasjonale fagmiljø. UiO har strategiske samarbeidsavtaler med University of Minnesota og University of California, Berkeley. Det vil være aktuelt å utarbeide en plan for UiOs engasjement med andre prioriterte land og områder.

31.06.2013 Det skal foreligge veikart for samarbeid med USA, Kina, Brasil og Russland.

31.06.2013 Grunnlaget for UiOs Nordområdesatsing skal være avklart.

31.12.2013 Et arbeid for utvikling av fellesgrad om ph.d. med UoC, Berkeley skal være igangsatt.

31.12.2013 UiOs eierskap eller deltakelse i utenlandssentrene skal være evaluert.

31.12.2013 Det skal foreligge forslag til utvikling av etablerte og nye strategiske partnerskap i prioriterte land utenfor Europa og i det globale sør.

Ansvar: Forskningsadministrativ avdeling og Studieavdelingen Tiltak 5: Videreutvikling av forskningsinfrastruktur

Strategi 5 i Strategi 2020 slår fast at «Forskning i internasjonal front skal understøttes av strategiske investeringer og samarbeid om forskningsinfrastruktur».

Universitetsstyret vedtar høsten 2012 nye prinsipper for investeringer i og bruk av forskningsinfrastruktur, herunder forvaltningsregime for UiO tilpasset muligheter for ekstern finansiering fra EU og Forskningsrådet. Dette omfatter forvaltningen av øremerkede midler til forskningsinfrastruktur på UiOs budsjett og håndteringen av eksterne store utlysninger, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, som krever samordning og institusjonell prioritering. Et veikart for forskningsinfrastruktur, evt felles med Helse Sør-Øst RHF der det er hensiktsmessig, skal utarbeides.

01.04.2013 Forvaltningsregimet er implementert 31.06.2013 Veikart er utarbeidet

31.12.2013 Infrastruktur og tjenester for sikker forskning på sensitive persondata etablert

31.12 2013 Leiekostnader er innført som prinsipp på alle nye prosjekter Ansvar:

Forskningsadministrativ avdeling, USIT, fakulteter og tilsvarende enheter

(28)

Årsplan 2013-2015

-7-

Læringsuniversitetet

Mål 2: Universitetet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale læresteder.

De tiltakene som prioriteres i dette kapitlet skal redusere risikoen for at UiO ikke

oppnår bedre gjennomføring/mindre frafall inkludert bedre studiepoengsproduksjon, et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, at kravet om forskningsbasert utdanning ikke gjenspeiles tydelig i undervisning og læring, og at det ikke blir mer varierte

undervisning- og læringsformer.

Strategier:

7. Universitetet i Oslo skal tilby utdanninger som tiltrekker seg studenter som har forutsetninger for, og som engasjeres av studier ved et fremragende

forskningsuniversitet. Studentene skal tilbys forskningsbasert undervisning som danner og utdanner, også på tvers av etablerte faggrenser.

8. UiO skal tilby landets beste læringsmiljø gjennom klarere forventninger, tettere oppfølging, bruk av varierte læringsformer, læringsfremmende evaluering og god pedagogisk kompetanse.

Tiltak 6: Læringsmiljø og oppfølging av studentene

Fakultetene skal iverksette tiltak som møter de enkelte studieprogrammers

utfordringer knyttet til rekruttering, læringsmiljø og oppfølging av studenter, inkludert internasjonale studenter.

 Fakultetene skal iverksette relevante tiltak for å sikre høy kvalitet i

utdanningene, og legge til rette for at studentene følger normerte studieløp.

Studentene skal møte tydelige forventninger gjennom program- og

emnebeskrivelser og ikke minst gjennom møte med vitenskapelige ansatte i læringsprosessen.

 Faglig og sosial integrering fra studiestart og videre inn i studiene skal prioriteres, bl.a. gjennom god studieveiledning. Internasjonale studenter skal inkluderes i studentmiljøet og sikres et godt faglig utbytte og god opplevelse på UiO.

 Studieprogrammene skal gi studentene en god innføring i vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte og universitetets verdier. «Global citizen»-perspektivet skal videreføres som et felles verdigrunnlag i utdanning for vår tids globale utfordringer. Fakultetene skal vurdere opprettelsen av egne emner knyttet til temaet.

 I arbeidet med rekruttering skal UiO iverksette rekrutteringsplanen for

internasjonale studenter, videreføre arbeidet med rekruttering til realfag samt iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen i studieprogrammer med særlige

Ambisjoner

2007 2008 2009 2010 2011 2014

Nye studiepoeng per heltidsekvivalent 40,2 38,2 37,6 37,9 43,2 46

(29)

-8- utfordringer.

 Studentene skal bevisstgjøres tidlig og underveis i studieløpet om utdanningens arbeidslivsrelevans for å være godt rustet til overgangen til arbeidslivet.

31.03.2013 Fakultetene presenterer sine nye emnetilbud innenfor Global citizen.

15.04.2013 Det er gjennomført særskilte rekrutteringstiltak knyttet til skjev kjønnsbalanse i utvalgte studieprogrammer som del av UiOs rekrutteringskampanje.

31.12.2013 PILAR-prosjektet for karriereplanlegging underveis i studiene skal være utvidet til alle fakulteter.

31.12 2013 Rehabilitering av Eilert Sundts hus, 2., 3. og 4. etasje er fullført.

31.12.2015 UiO fyller alle studieplassene i realfag med velkvalifiserte søkere Ansvar: Fakultetene og Studieavdelingen.

Tiltak 7: Nyskapning i undervisning og læring

Fakultetene skal legge til rette for at studentene møter varierte undervisnings- og vurderings- og læringsformer, inkludert digitalt støttede læringsformer og det internasjonale klasserommet. Det skal være god sammenheng mellom læringsmål, undervisning/læringsformer og vurdering. Studentene skal være aktive deltakere i forskningsbasert utdanning, dvs. i undervisning og læring, innenfor de rammer som er mulig for det enkelte studieprogram.

 Alle fakulteter skal iversette prosjekter som sikrer nyskaping av undervisning og læring med utgangspunkt i lokale utfordringer. Fakultetene skal få bistand fra UiOs støttemiljøer.

 Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i innovasjon skal synliggjøres i emner og programmer som del av kvalifikasjonsrammeverket.

 Fakultetene og fagområdene må organisere utdanningsaktiviteten lokalt på en slik måte at den muliggjør sammenhengende tid til forskning.

 Professor II-ordningen og annen lærerutveksling med utenlandske universiteter skal utvides og gjøres mer systematisk for å gi studentene gode rollemodeller for mobilitet. Forskerutveksling skal som hovedregel også inkludere bidrag i

undervisning.

30.06.2013 Prosjektet "Strategi for bruk av IKT i undervisning ved Det

utdanningsvitenskapelige fakultet" skal ha gjennomført erfaringsdeling med andre enheter ved UiO.

31.12.2013 Alle fakulteter har prioritert hvilke skoleeksamener som gjennomføres digitalt.

31.12.2013 Antall eksempler i Idébanken for undervisning og læring skal være fordoblet ift 31.12.2012 og eksemplene gjenspeile prioriteringen av nyskaping og forskningsbasert utdanning.

31.12.2013 UiO har økt sin andel av tildelingen fra Norgesuniversitetet.

30.04.2014 Alle studieprogrammer har definert hvordan studentene kan aktiviseres i forskningsbasert utdanning. Det må være stort rom for variasjon gitt bredden i studieprogrammene.

31.12.2014 75% av alle skoleeksamener (der det er mulig) gjennomføres digitalt.

Ansvar: Fakultetene, sammen med Fagområdet for universitetspedagogikk,

Studieavdelingen, Forsknings-administrativ avdeling, Universitetets senter for informasjonsteknologi og Universitetsbiblioteket.

(30)

Årsplan 2013-2015

-9- Strategi:

10. Forskerutdanningen skal videreutvikles og være fremtidsrettet. Den skal være internasjonalt attraktiv, og stipendiatene skal være integrert i aktive

forskningsmiljøer.

Tiltak 8: Kvalitetsheving av ph.d.-utdanningen

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for ph.d.-utdanningen skal implementeres i praksis ved fakultetene. En handlingsplan for ph.d.-utdanningene skal ytterligere sikre kvaliteten ved tilbud og gjennomføring, samt styrke det UiO-spesifikke i utdanningen.

31.12.2013 Den generiske kursporteføljen skal være på plass

31.12.2013 Et fast kompetansetilbud for veiledere skal være på plass 31.12.2015 Fakultetene har gjennomført relevante tiltak i handlingsplanen.

Ansvar: Fakultetene i samarbeid med Forskningsadministrativ avdeling og Organisasjons- og personalavdelingen

Strategi:

11. UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekruttering av gode studenter innenfor realfag.

Tiltak 9: Videreutvikling av lektorprogrammet (LeP)

Lektorprogrammet (LeP) skal fortsette arbeidet med å styrke profesjonsretting, kobling mellom teori og praksis, samt bedre studiekvalitet ved å

 få på plass ny organisering av LeP og sikre det tverrfakultære samarbeidet om programmet

 videreutvikle universitetsskolekonseptet

 sikre et slagkraftig senter for fremragende utdanning – Pro Ted – og god integrering mellom aktørene

31.12.2013 Ny organisering av lektorprogrammet er på plass.

Ansvar: Det utdanningsvitenskapelige fakultet i samarbeid med Det teologiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det

samfunnsvitenskapelige fakultet.

(31)

-10-

Et samfunnsengasjert universitet

Mål 3: Universitetet i Oslo skal gjennom aktiv dialog og samarbeid bidra til at forskningsbasert kunnskap kommer til anvendelse for å løse det 21. århundrets store samfunnsutfordringer.

De tiltakene som prioriteres i dette kapitlet skal redusere risiko for at UiO ikke framstår som en tydelig og relevant samfunnsaktør og attraktiv samarbeidspart.

Strategi:9

13. Universitetet i Oslo skal dele kunnskapen og styrke dialogen med samfunnet.

Forskningsbasert kunnskap skal komme til anvendelse gjennom et tettere samarbeid med institutter, offentlige og private virksomheter

16. UiO skal styrke innsatsen for å bidra til innovasjon og kunnskapsoverføring.

Tiltak 10: Styrke og utvide UiOs samfunnskontakt, kunnskapsutveksling og innovasjon

Innovasjon er en del av UiOs kjernevirksomhet, og skal integreres i utdanning, forskning og formidling. Handlingsplanen for innovasjon er basert på en bred forståelse av

hvordan forskningsintensive universiteter bidrar til innovasjon.

UiO medvirker til innovasjon direkte gjennom kommersialisering av

forskningsresultater fra ansatte og studenter. Det mest betydelig bidraget til innovasjon skjer imidlertid indirekte gjennom utdanning av kandidater, nyskapende forskning og gjennom utveksling av kunnskap med næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor.

UiO har som hovedstadsuniversitet en prioritert samarbeidspartner i Oslo Kommune.

I henhold til ideen om kunnskapstrianglet er det behov for en tettere sammenkobling mellom utdanning, forskning og innovasjon for å kunne bidra optimalt.

I den tre-årige handlingsplanen presenteres tiltak for å styrke UiOs bidrag til innovasjon innenfor fire innsatsområder: ledelse og personalpolitikk, utdanning,

kunnskapsutveksling med eksterne aktører og synliggjøring av UiO som et innovativt universitet. Det forventes at fakultetene og tilsvarende enheter velger ut tiltak der de har komparative fortrinn.

Et element blir å vurdere hvordan erfaringer fra eksterne representanter i utvalg og råd kan brukes i dette arbeidet. RSA-funksjonen er lagt til fakultetene.

Prosesser som kan utnyttes til å styrke det forpliktende samarbeidet med nærings- og samfunnsliv er ny runde med SFI og FME-utlysninger.

Den nye tverrfakultære satsingen på fornybar energi og klima UiOEi skal koordinere relevante disiplinrettede fagmiljøer ved UiO med relevante aktører i samfunnet.

Målsettingen er økt slagkraft for ekstern finansiering og samarbeid og skal bidra til mer kunnskap og innovasjon.

(32)

Årsplan 2013-2015

-11-

30.06.2013 Organisering og sammensetning av styrende organer samt mandat for UiOEi skal foreligge.

31.06.2013 Fakultetene skal tydeliggjøre hva et utvidet innovasjonsbegrep innebærer og hvordan det skal inkluderes i forskning, studier og formidlingsaktivitet. Konkrete tiltak skal være igangsatt og det skal foreligge en plan for aktiviteter de kommende årene.

31.12.2013 Tiltakene under Ledelse og personalpolitikk i handlingsplanen skal være gjennomført.

31.12.2013 Sentraladministrasjonen skal ha gjennomføre sine prioriterte tiltak for 2013.

31.12.2013 Konkrete mål og tiltak for UiOEi skal foreligge.

31.12.2013 UiO skal ha etablert et årlig åpent møte med arbeids- og næringsliv knyttet til studienes arbeidslivsrelevans.

Ansvar: Fakultetene og underliggende enheter, sentraladministrasjonen

Tiltak 11: Grønt UiO

UiOs miljøsatsing skal videreføres. Tiltak med synlig effekt prioriteres. UiOs miljøprofil skal gjenspeiles i anskaffelser. Fakultetene har ansvar for faglig miljøprofil.

Milepæler for gjennomføring for generell miljøsatsing ved UiO:

30.06.2013 Policy for miljø- og samfunnsansvar er utarbeidet og legges til grunn for nye anskaffelser

31.12.2013 3-årig handlingsplan for etablering av UiO som et grønt universitet er vedtatt

31.12.2013 UiOs klimahandlingsplan og budsjett er vedtatt 31.12.2013 UiOs internasjonale rolle på miljøområdet er styrket 31.12.2013 Plan for miljøsertifisering av UiO er vedtatt

Ansvar: Teknisk avdeling

Milepæler for gjennomføring for av miljø- og energitiltak knyttet til drift og forvalting av UiOs bygningsmasse:

31.12.2013 Miljøstrategi og tiltaksplan for forvaltning og drift av bygninger og anlegg er utarbeidet og tatt i bruk

31.12.2013 ENØK-tiltak i henhold til dagens plan er utført

31.12.2013 Ferdig plan for oppgradering av vinduer til høyere energiklasse 31.12.2013 Tallmateriale for vann- og energiforbruk er tilgjengelig som

planleggingsgrunnlag - Energioppfølgingssystem (EOS) 31.12.2013 Ferdig plan for kildesortering og renovasjon

31.12.2015 Utfasing av kjøleanlegg med ulovlige klimagasser er avsluttet

Ansvar: Teknisk avdeling og fakultetene Milepæler for grønn IT:

30.06 2013: Etablert infrastruktur for ulike typer videokonferanser og webmøter 30.06.2013: Etablert rutinemessig erstatning av fysiske maskiner med virtuelle

maskiner

30.06.2013: Etablert tiltak som reduserer tiden arbeidsplassutstyr må være påslått og effektiviserer strømforbruket når de er påslått

Ansvar: Universitetets senter for informasjonsteknologi

(33)

-12- Strategi:

17. Universitetsmuseene skal utnyttes bedre, for å skape økt interesse for forskning og for universitetet.

Tiltak 12: Bedre synliggjøring av universitetsmuseene

Synliggjøring av universitetsmuseene gjennom fornying av basisutstillinger, digitalisering og sikring av samlingene og tilgjengeliggjøring på web. Planlagte

byggeprosjekter skal føre til bedre formidling av og interesse for museenes virksomhet.

30.06.2013 Ombygging av leide lokaler på Økern og flytting av magasiner (NHM) til Økern skal være sluttført.

31.12.2013 Detaljprosjektering av rehabilitering W. C. Brøggers hus ved NHM skal være avsluttet.

31.12.2013 Forsterke innsatsen for å sikre og bevare Oseberg-samlingen (KHM) 31.12.2014 Fornying av basisutstillingene skal være ferdig (NHM).

31.12.2014 Utstilling knyttet til grunnlovsjubileet 2014 er gjennomført (KHM) 31.12.2015 Digitalisering av samlingene (NHM) er avsluttet

Ansvar: Museene og Teknisk avdeling

(34)

Årsplan 2013-2015

-13-

Et handlekraftig universitet

Mål 4: Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt slik at de bidrar til å understøtte kjerneaktivitetene.

De tiltakene som prioriteres i dette kapitlet skal redusere risiko for at UiO ikke har bedre ledelse på alle nivå gjennom tydeligere forventninger til lederens oppgaver og prioriteringer, bedre evne til faglige prioriteringer gjennom stillingsplaner og bedre samspill mellom eksterne inntekter og egne prioriteringer, rekruttering og utvikling av de beste gjennom satsning på toppmiljøer, bedret finansiering/internt handlingsrom gjennom aktive stillingsplaner, sterkere prioriteringer, økte eksterne inntekter innen prioriterte områder og mer effektiv forvaltning.

Forankring av prioriteringer ved at UiO viser prioriteringene i handling. Gjennom forbedret forvaltning vil omdømme styrkes.

Strategi:

18. Ressursene skal fordeles på basis av kvalitet og relevans i aktiviteter og miljøer, og de faglige prioriteringene skal legges til grunn. Forskningsmiljøer og utdanningsmiljøer som utmerker seg med høy kvalitet skal ha gode betingelser.

Tiltak 13: Konkurransearenaer med særlig høy kvalitet

Fakulteter og museer skal vise til dokumenterbar omprioritering av ressurser for realisering av faglige prioriteringer.

UiO er avhengig av at forskere og forskergrupper vinner prestisjefylte forskningsmidler som tildeles på grunnlag av høy faglig kvalitet (herunder SFF, FRIPRO, ERC). UiO skal utvikle støtteapparat og tilby kompetanseutvikling som legger til rette for at aktuelle kandidater lykkes på disse arenaene.

Antall ERC-søknader skal opprettholdes minst på 2010-nivå. Det skal utvikles målrettede tiltak for utvikling av kandidater til ERC Starting Grants.

Fagmiljøene må posisjonere seg for en ny nasjonal utlysning: FME Energisystem.

30.06.2013 En prosess for søknader til nye FMEer skal planlegges og gjennomføres i tråd med NFRs tidsplan for utlysing og behandling.

Spesifisering av støtteapparat og behov for kompetanseutvikling koordineres med arbeidet med internt handlingsrom.

Ambisjoner

2007 2008 2009 2010 2011 2014

EU-tildeling - volum (beløp i mill. kr) 53,3 51,9 68,8 45,6 83,4 100 NFR-tildeling - volum (beløp i mill. kr) 591,2 651,8 633,9 649,1 666,7 720