Ulike modeller for
tverrfaglig/tverretatlig samarbeid
Forsøk med NAV-veileder i videregående skole
Skrevet av Monica Skjellen-Larsen og Kristina Samsing
Ulike modeller for tverrfaglig/tverretatlig samarbeid
Hvordan starte en «ny» tjeneste på «ny» grunn? Dette er problemstillingen vi ønsker å belyse i denne fagteksten med bakgrunn i vårt erfaringsgrunnlag fra Forsøk med NAV-veileder i videregående skole i både Akershus og Oppland fylke.
I denne beskrivelsen vil vi peke på noen sentrale elementer som vi har erfart er av betydning for å lykkes med et tverrfaglig samarbeid mellom NAV og den videregående skolen. Våre erfaringer kommer fra Oppland og Akershus fylke som har prøvd ut et tett og forpliktende tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom Fylkeskommunen ved de videregående skolene og NAV.
Vi vil vise til noen av de resultatene vi har oppnådd i dette samarbeidet og hvordan Akershus gjennom satsingen
«Kullansvar» har videreført ordningen med NAV veiledere i skolen.
Gjennom et tett og forpliktende samarbeid har «vi tråkket i hverandres bed» på en slik måte at ungdommen
«blomstrer» bedre og raskere. Ved behov mener noen at vi i et godt samarbeid også kan luke og vanne for hverandre.
Tema som vi beskriver er på ulike nivå;
- Systemnivå; fylkesmann, fylkeskommune, NAV fylke og kommune - operativt nivå; rektor og NAV-leder
- det operative nivået omfatter også den ansatte på NAV-kontor, i den videregående skole og samarbeid med OT (oppfølgingstjenesten).
1.0 Samarbeid på systemnivå
Forsøket med NAV i videregående skole har sin opprinnelse i Ny Giv (2010) og Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (2014). Forsøket er initiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.
Pilotene er forankring på fylkesnivå hos fylkesmannen, fylkeskommunen og NAV fylke. Denne forankringen er avgjørende for å kunne prioritere et tverrfaglig samarbeid.
Med tverrfaglighet forstår vi ulike fags integrerte tilnærming på felles problem (Nenseth & Thaulow, 2010).
En tverrfaglig tilnærming er nødvendig der løsningen på et problem faller utenfor det tradisjonelle faglige synsfeltet eller mellom flere synsfelt.
Problemstillingene er gjerne komplekse og synlige ander steder enn der de opprinnelig har oppstått. Tverrfaglighet gjør det lettere å se flere sider av saken for å motvirke silotenkning og spesialisering som ofte gjør seg gjeldende når en jobber hver for seg (Furunes & Brattaas, 2013). Med tverretatlig samarbeid i våre piloter mener vi at flere faggrupper jobber sammen på tvers av sine etater for å løse et felles problem. Målet er ikke å jobbe ved siden av hverandre, men jobbe med utgangspunkt i problemet og samtidig (Johannessen & Skotheim, 2018) NAV-veiledere i skolen er en modell for tverrfaglig og tverretatlig tilnærming på elevers utfordringer i videregående opplæring og for å bringe ungdom utenfor opplæring og arbeid, tilbake til skolen. Pilotene er et bidrag i skolen for elever som har sammensatte utfordringer og den legger til rette for godt samarbeid mellom etatene.
Flere andre kommuner og fylkeskommuner arbeider med Bedre tverrfaglig innsats (BTI). Et eksempel på dette ser vi i Nittedal kommune som har utviklet en samhandlingsmodell, «Stafettloggen» mellom ulike kommunale etater for å bedre innsatsen mot barn og unge. (Nittedal kommune).
Selv om forsøket med NAV veiledere i skolen er forankret i ulike ledd og alle forutsetninger er lagt til rette for å jobbe tverrfaglig og tverretatlig, har man støtt på utfordringer i gjennomføringen. Dersom vi skal peke på en fellesnevner så er ulike kulturer det som går igjen (Andreassen & Fossestøl, 2014). Skolen har sin unike kultur og det samme har NAV. Man har tilsynelatende snakket om og villet det samme, men med ulikforståelsesgrunnlag.
Derfor har nye utfordringer dukket opp underveis i prosjektperioden. Dette har for eksempel handlet om ulik grad
av autonomi i utøvelsen av rollen som NAV-veileder i forsøket, ulik grad av rammer og strukturer i møter og utøvelsen av lederstøtte fra rektor og NAV-leder. Det er viktig å poengtere behovet for å vie tid sammen for å lære hverandres kulturer å kjenne samt ha åpenhet til å dele og være nysgjerrig på hverandre uten at dette oppfattes som kritikk (Glavin & Erdal, 2013).
Vår erfaring er at lederforankring både på skole og NAV er helt avgjørende for å lykkes med gode tiltak for utsatt ungdom. Lederne må være med å forankre dette og gjøre det til en del av skolen og NAV sin ordinær drift. En forankring forutsetter også at andre involveres. Akershus har eksempelvis brukt hospitering som et tiltak i spredning til de som arbeider i ungdomsteamene (Baklien, 2009). Team for elevtjenester etter tilsvarende, er en arena der NAV veiledere bør være med.
Pilotene i Akershus og Oppland har vært organisert som prosjekter og har hatt en styringsgruppe og en operativ arbeidsgruppe. Gitt en god utnyttelse av møtepunktene, så er dette gode arenaer på systemnivå for å forankre nye arbeidsformer som både skole og NAV lærer på.
Gjennom forsøket erfarte vi at oppfølgingstjenesten (heretter OT) ble en mer aktiv deltaker enn vi hadde sett for oss. OT sin hovedoppgave er å gi veiledning til ungdom under 22 år som verken er i videregående opplæring eller arbeid. Vi opplevde gjennom forsøket at OT beveget seg fra å være en perifer deltaker til å bli en del av vår felles og samtidige samhandling både for elever for å hindre frafall og for ungdommer som tilbakeføres til opplæring.
Samarbeid skole, OT og NAV har gitt oss flere virkemidler og ulike måter å bruke disse på.
Samarbeid mellom skole, OT og NAV i Akershus er etter hvert gått over i ordinær drift. I den forbindelse er det viktig å videreføre lederforankring. Dette kan for eksempel bli gjort gjennom samarbeidsavtaler. Erfaringer og utfor- dringer fra samarbeidet kan være tema på et årlig møte mellom skoleledelsen og leder av aktuelle NAV kontorer.
2.0 Samarbeid og strukturer – faglige erfaringer
Arbeidsgruppene, som gjerne består av NAV-veileder, ledelse fra NAV og skole, er de som har iverksatt og gjennom- ført tiltakene som er utviklet underveis i forsøket. Det gjennomgående er at det oppleves svært positivt med NAV sin kompetanse inn i skolen. NAV bidrar med kartlegging, råd og veiledning og økonomiske insentiver som fjerner utenom faglig «støy» og gir eleven bedre muligheter til å konsentrere seg om skolegangen. Med utenom faglig støy mener vi elever som ikke har tilstrekkelig med mat, adekvat bolig eller andre nødvendige tiltak for å gi en god og trygg skolegang. Dette arbeidet fra NAV-veileder utfyller skolens elevtjeneste og gir muligheter til å hjelpe eleven raskere og på et mer operativt nivå. Strukturene på samarbeidet ble derfor tilpasset og justert underveis. Det kan se ut til at der NAV fungerer som en integrert del av skolens arbeide med oppfølging og tilbakeføring, er det lettere og lære om- og forstå hverandres arbeid. Det finnes imidlertid ingen enhetlig modell for hva som er den foretrukne strukturen, men blir definert i samarbeid mellom skole og NAV og er tett knyttet til felles målsetting.
En av de viktige suksessfaktorene i tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, er ledelse. Det er viktig med en god dialog på ledernivå mellom ulike etater. Det er sentralt med en forankring av NAV-veileder både i skolen og på ledernivå i skolen. Dette er med på å skape en felles forståelse av samarbeid og tiltak. Arbeidsfordeling i team for elevtjeneste og avklaring av grenseoppganger mellom gjøremålene til skolens rådgivere og NAV-veiledere, bør drøftes i samar- beid med de involverte. Arbeid med case har vist seg å være et godt virkemiddel når dette samarbeid skal avklares og utvikles. Vi har gode erfaringer med at team for elevtjenester ledes av rektor.
Akershus fylkeskommune var ett av de tre første fylkene i landet som startet opp med NAV veiledere i skolen.
Jessheim videregående skole ble valgt som utgangspunkt for piloten. NAV veiledere fra fire kommuner ble knyttet til skolen. Gjennom denne piloteringen høstet vi gode erfaringer og så resultater av et forpliktende samarbeid mellom skole/OT og NAV. Akershus fylkeskommune ønsket å videreføre og spre erfaringer fra dette arbeidet.
Dette blir nå gjort gjennom en tverretatlig samarbeidsmodell som har fått navnet «Kullansvar».
Kullansvar
Kullansvar er en satsing rettet mot ungdom i alderen 16 til 24 år som av ulike årsaker verken er i opplæring eller arbeid eller er i ferd med falle ut av skolen. Tre skoler og et Veiledningssenter har et knutepunktansvar i sin region.
Alle har en arbeidsgruppe der skole/OT og NAV samarbeider om og med aktuell ungdom. Samarbeidet er forankret i en samarbeidsavtale mellom NAV Akershus og Akershus fylkeskommune.
Formålet med kullansvar er at flest mulig av ungdommene i Akershus skal få en kompetansegivende opplæring som gir dem en varig tilknytning til arbeidslivet. Gjennom et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid blir det opp- arbeidet kompetanse og utviklet relevante strukturer slik at ungdom i målgruppa raskt blir identifisert. En god kartlegging av den enkelte definerer en presis oppfølging som enten sluser ungdommen inn i videre opplæring eller ut i arbeid. Knutepunktene samarbeider tett med aktuelle NAV kontorer og de andre videregående skolene i regionen både når det gjelder å identifisere ungdommen og tilby fleksible opplæringsløp innen alle utdannings- programmer. Akershus fylkeskommune forutsetter at alle skoler tar inn ungdom gjennom året slik at de raskt etter identifisering kommer i aktivitet.
Denne samarbeidsmodellen er forankret i Program for bedre gjennomføring (Kunnskapsdepartementet, 2010?) og Plan for videregående opplæring i Akershus (Akershus fylkeskommune, 2018). Fylkeskommunen har gjennom satsning på knutepunktskoler videreført en ordning med å ta inn OT-elever gjennom hele året, til også å gjelde ungdom som NAV arbeider med. Erfaringer så langt viser at antall elever som tas inn til kompetansegivende tiltak er fordoblet etter oppstart av kullansvar. Så langt har NAV- veiledere fra 8 kommuner i Akershus fast arbeidstid på aktuelle videregående skoler. 6 kommuner har etablert fast møtestruktur med aktuelle videregående skoler. De som samarbeider på skolen blir et bindeledd til NAV kontorenes ungdomssatsing.
Kullansvar gir et viktig bidrag til en utsatt ungdomsgruppe slik at vi samlet når mål og visjoner for hele ungdoms- kullet i Akershus.
Erfaringene fra forsøket på Raufoss videregående skole er også så gode at det er fattet politisk vedtak om videre- føring fra høsten 2018. Det er stilt vilkår fra kommunen at fylkeskommunen skal engasjere seg i videreføringen samt at samarbeidet mellom NAV-leder og rektor skal være hyppig, slik at innsatsen blir korrigert i samsvar med elevenes utfordringsbilde (Oppland fylkeskommune, 2016)
Skole på byggeplass
Skole på byggeplass er et tilbud der Veidekke AS og Akershus fylkeskommune samarbeider om et opplegg der Vg2 byggteknikk foregår på byggeplass. Dette er et tilbud til ungdom uansett skolebakgrunn. Det er lagt opp til at fag fra Vg1 blir tatt som privatist. Ungdommene rekrutteres i all vesentlig grad fra NAV og OT. Erfaringer fra dette tiltaket viser at samarbeidet med NAV har bidratt til å holde flere ungdommer i aktivitet. Tett på ungdommen og deres behov gjennom alternativ organisering av opplæringen og oppfølging av ungdommen, gir gode resultater.
44 ungdommer har de siste 5 årene fått læreplass og er ferdige fagarbeidere med basis i denne ordningen.
Dette har en positiv innvirkning på frafallsstatistikken, der gutter er i flertall. Veidekke AS og Hedmark fylkes- kommune starter opp tilsvarende høst 2018.
NAV og OT i skolen - en oppsummering av erfaringer fra Akershus og Oppland
• Vi kjenner hverandres arbeidsområder og virkemidler bedre enn tidligere.
• Vi har utvidet grensene for vårt ansvarsområde når det har vært hensiktsmessig. Tidvis har dette ført til et behov for å gå på tvers av aldersgrenser, behov for å tenke alternativt og annerledes.
• Vi utfordrer bruken av NAV sine virkemidler for elever/lærlinger.
• Vi kommer raskere i gang med arbeidsfordeling og tiltak og jobber mer med hva vi kan gjøre for
ungdommen i fellesskap. OT-ungdommen kan fort bli «kasteballer» mellom OT, NAV og skole der ingen har et helhetlig ansvaret. Når Nav er til stede i skolen kan vi jobbe omforent og samtidig der alle har like stort ansvar og eieforhold til tiltakene.
• Vi er flere til å følge opp og tilbakeføre ungdom. Det viser seg at når ungdom får en ansvarlig de kjenner fra før, så går det lettere å komme videre.
• Vi erfarer at samarbeidet mellom NAV, OT og skole går begge veier. Ungdommer som bruker tjenestene til NAV men mangler fag fra videregående skole, kommer tilbake til skolen for å få fullføre. Bruken av denne muligheten er stadig økende. Akershus fylkeskommune har besluttet at skolene skal ta inn elever gjennom hele skoleåret.
• Vi hjelper hverandre med å nå den enkeltes målsettinger.
• Det er lettere å gjøre bruk av andre instanser som kan hjelpe ungdommen når vi allerede er flere som samarbeider.
• Når vi er på samme sted til samme tid utvikler og utvider vi lettere nye tiltak.
• Avklaringssamtaler med elever som ønsker å slutte i skolen der både NAV og OT er tilstede, gjør veien til nye tiltak kortere og i flere tilfelle en sløyfe tilbake til opplæring
Det er viktig å bruke allerede eksisterende samarbeidsarenaer i kommunene der ulike etater møtes. Flere kom- muner har slike fora. Samarbeidet mellom videregående skoler og NAV bør presenteres slik at alle er kjent med det.
Gjennom samarbeid skole/OT og NAV har vi flere felles tilknytningspunkter til øvrig støtteapparat innenfor helse, rus, flyktninger m.fl. Dette har ført til at flere ungdommer har fått en raskere tverrfaglig hjelp.
Vi anbefaler at skolen tar imot ungdomsveiledere fra NAV som kan hospitere i skolen. Gjennom dialog med disse får vi bedre innblikk i hverandres arbeid. Det viser seg også at det åpner for nye samarbeidsområder.
Der dette samarbeidet fungerer er det lettere å ta inn nye samarbeidspartnere ved behov. Erfaringsmessig er det viktig å få frem eksempler på godt samarbeid både gjennom media og der NAV, OT og skole presenterer sine tiltak.
NAV fylke og fylkeskommunen i både Oppland og Akershus har en samarbeidsavtale der ett fokus er forebygging av frafall fra videregående opplæring. Det betyr at samarbeid NAV og skole er et felles prioritert område. Det er kontaktperson i NAV fylke som bidrar til å spre erfaringer til de ulike NAV kontorene. Dette har vi opplevd som en fin innfallsvinkel til å invitere til og gjennomføre samlinger for erfaringsdeling. NAV-veiledere i skolen med erfaring fra dette arbeidet, leder slike samlinger.
Alle ungdommer som har gått i videregående skole får kompetansebevis. Her kan vi se hvilke fag de har og hva de mangler. Der dette aktivt brukes, er det blitt et redskap i ungdomssatsingen i NAV. I Akershus brukes dette i «opp- taksmøter» mellom NAV og skole for å tilbakeføre ungdom.
Tilbakeføringen skjer via opptakssamtaler der både NAV og skole er representert. Erfaringen så langt viser at der ung- dommen har en aktivitetsplan og som blir fulgt opp av en navngitt person i skolen, bidrar til at ungdommen i større grad fullfører påbegynt aktivitet og oppnår bedre resultat. NAV-veiledere i skolen er ofte denne kontaktpersonen.
3.0 Drøftinger av erfaringer
For at forsøk med NAV-veileder i skolen skal få varig betydning, må det forankres og prioriteres på ledernivå. I tillegg til at leder må prioritere arbeidet, så må de gode resultatene bli formidlet. Det er disse som baner vei for entusi- asme på andre nivåer og i andre etater og danner viktig grunnlag for videre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.
En ny dimensjon i det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet, er ny lov om folkehelse (Folkehelseloven). Denne utfordrer kommunene til å tenke folkehelse i alle ledd for alle kommunens innbyggere. Et samarbeid mellom skole og NAV kan være et initiativ som har langtrekkende positive konsekvenser for ungdommens helse, gjennom økt gjennomføring i videregående opplæring og en sikrere tilknytning til arbeidslivet.
Hvor stor stillingsprosent NAV-veiledere har i skolen, vil variere. Det kan se ut som det er enklere å tilbakeføre ung- dommen til skolen der NAV-veileder er både på skolen og NAV-kontoret. NAV-veilederen bør delta i ungdomsteamene for å dele informasjon og erfaringer. I vårt perspektiv handler dette om kompetansebygging både hos skole og NAV.
For de kommunene som ikke har NAV-veileder i skolen vil det være verdifullt med faste møter mellom NAV og s kole med eventuelt andre instanser. Det er mulig at NAV deltar i team for elevtjenester eller tilsvarende, selv om de ikke har fast arbeidssted i skolen. Det er viktig at det er samme person over en periode. Det gjør det lettere å bygge kompetanse på skole og ta tak i mulighetene som ligger i videre samarbeid.
Det er av avgjørende betydning for et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid at taushetsplikt er avklart. Det er av betydning for god kommunikasjon mellom skole, OT, NAV og andre involverte. All ungdom som deltar i samarbeidet har en samtykkeerklæring. Denne understreker hva opplysninger skal brukes til, hvem som har tilgang på opplys- ninger og hvor lenge samtykke varer.
Jeg vil takke for hjelpen jeg fikk til og ta fagprøven og at dere ga meg håp til og komme i gang med livet jeg har nå signert kontrakt med
………. som er ett av topp firmaene i landet . Jeg var igjennom en vanskelig tid når jeg gikk på
skolen men du ga aldri opp på meg og det vil jeg takke skikkelig for »
4.0 Konklusjon
Noe av det mest vesentlige vi har lært i forsøket, er å bruke tid til å lære hverandres kulturer å kjenne. Vi har mange forestillinger om hverandre som kanskje ikke stemmer med virkeligheten. Slike forestillinger kan være begrensende for reelt samarbeid. Å lære hverandre å kjenne gjør vi best gjennom daglig kontakt og behandle problemstillinger på lavest mulig nivå. Lykkes man med dette finner vi nye måter å samarbeide på der ungdommens behov blir utgangs- punkt. Her kommer en ikke utenom øverste leders engasjement for å legge til rette for denne typen utvikling. Der- etter er tilgang på riktige og nødvendige ressurser avgjørende. Skolene har gode erfaringer med NAV-veileder som en integrert del av skolens virksomhet. Vi bør ikke se på dette som et NAV kontor i skolen, men medarbeidere som disponerer NAV sine virkemidler inn i en helhetlig oppfølging av elever.
Gjennomføringsbarometeret for studiespesialisering for 2016 (Udir) viser at 15% av ungdommen i alderen 16-25 år verken har bestått eller er i videregående opplæring. Tilsvarende prosent for yrkesfag er 25%. Tallene er svakt synkende. Det er grunn til å tro at et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid vil hjelpe flere ungdommer tilbake i kompetansebyggende tiltak som hjelper dem til å komme videre.
Dette sa en ungdom som skole, OT og NAV har samarbeidet om. Dette er skrevet til den som hadde oppfølgings- ansvaret.
Kilder
Akershus fylkeskommune (2018) Plan for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune
file:///C:/Users/bjo/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/IE/3UD60BS8/Plan%20for%20videreg%C3%A- 5ende%20oppl%C3%A6ring%202018.pdf
Akershus fylkeskommune (2012). Samarbeidsavtale mellom NAV og Akershus fylkeskommune https://www.akershus.no/omfylkeskommunen/pressesenter/pressemeldinger/?article_id=201621 Akershus fylkeskommune (2015) Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus. Hentet 191107 https://www.google.no/search?source=hp&ei=rcbiW_umOYaqrgTa5KnAAg&q=prosjekt+kullansvar+akershus&o- q=prosjekt+kullansvar+akershus&gs_l=psy-ab.3...1192.16424.0.16807.36.35.1.0.0.0.224.3233.27j7j1.35.0....0...
1c.1.64.psy-ab..0.28.2650...0j0i131k1j0i10k1j0i22i30k1j0i22i10i30k1j33i160k1j33i21k1.0.YLwRFTZStwA Andreassen, T. og Fossestøl, K. (2014). Utfordrende inkluderingspolitikk. Samstyring for omforming av institusjonell logikk i arbeidslivet, helsetjenesten og NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol. 55 Baklien, B. (2009) Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av «de andre» hindrer samarbeid.
Norges barnevern nr.04, 2009, vol.86.s.236-245 ISSN 0800-1014. Oslo: Universitetsforlaget.
Glavin, K. og Erdal, B (2013) Tverrfaglig samarbeid i praksis. Oslo: Kommuneforlaget
Nennseth,V.,Thaulow, H., Vogt,R. og Orderud, G. (2010). Tverrfaglig miljøforskning – en kunnskapsstatus, CIENS rapport nr 2
Furunes, A. og Brattaas, H. (2013). Nyutdannede sykepleieres oppfatning om tverrprofesjonell og tradisjonell student- praksis som arena for tilegnelse av trygghet på roller og ansvar. Nordisk tidsskrift for helseforskning, Vol 9 nr 2 Johannessen, B. & Skotheim, T. ( 2018). Barn og unge i midten. Oslo, Gyldendal akademiske
Lov om folkehelsearbeid (2011) (LOV-2011-06-24. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29 Nittedal kommune (2018).Bedre tverrfaglig innsats, Hentet 181107.
https://www.nittedal.kommune.no/publisert-innhold/helse-omsorg-velferd/bedre-tverrfaglig-innsats---bti/
Oppland fylkeskommune (2016). Samarbeidsavtale mellom NAV og Oppland fylkeskommunen
https://www.lillehammer.kommune.no/cpclass/run/cpesa62/file.php/def/16010861d16011090o35521b/rap- port-samarbeid-om-nav-i-lillehammerregionen.pdf
Regjeringen (2013) Ny Giv. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/kampanjer/nygiv/presentasjoner/
samarbeid_om_oppfolging_av_ungdom.
Regjeringen (2014). Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring.
https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/grunnopplaring/innsiktsartikler/Bedre-gjennomforing-i-viderega- ende-/id2005356/
Skjeseth, E. (2018) Forelesninger i Sandefjord 2. og 3. mai 2018
Utdanningsdirektoratet (2016). Gjennomføringsbarometeret 2016. hentet 181107:
https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/statistikk/gjennomforing/gjennomforingsbaromete- ret-2016.pdf
Kontaktliste:
Ønsker du å vite mer om kullansvar og samarbeid Fylkeskommune og NAV kan du kontakte:
Assisterende rektor Kristina Samsing- Akershus fylkeskommune, Jessheim videregående skole Seniorrådgiver Sunniva Pallin i NAV Akershus:
NAV-leder Monica Skjellen-Larsen, NAV Vestre Toten
Kildehenvisninger Litteratur
Tverrfaglig miljøforskning – en kunnskapsstatus, Nenseth, Thaulow m.fl 2010
Tittel på bok mangler Furunes og Brattaas 2013
Barn og unge i midten, Johannessen og Skotheim 2018 Lovverk
Lov om folkehelsearbeid (2011) (LOV-2011-06-24-29), https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29 Planer
Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (2014) Regjeringen.no Samarbeidsavtale mellom NAV og Oppland fylkeskommunen (2016) NAV.no
Samarbeidsavtale mellom NAV og Akershus fylkes kommune (2012) NAV.no
Plan for videregående opplæring i Akershus fylkes kommune (2018) Akershus Fylkeskommune.
Forelesninger
Skjeseth, E. (2018) Forelesninger i Sandefjord 2. og 3. mai Kontaktliste
Ønsker du å vite mer om kullansvar og samarbeid Fylkeskommune/skole og NAV kan du kontakte:
Kontakt: Kullansvar Akershus fylkeskommune Kontakt: NAV veiledere i skolen, NAV Akershus Kontakt: NAV veiledere i skolen, NAV Vestre Toten
Utgitt av:
Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet
Adresse:??
