• No results found

FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2018

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2018"

Copied!
27
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2018

FELLESSEMINAR 29. MAI

TORBJØRN HÆGELAND OG SIGRID IGLAND

(2)

Hva er finansiell infrastruktur?

2

 Et nettverk av systemer som lar brukere gjennomføre finansielle transaksjoner med hverandre

Betalingssystemet

Verdipapiroppgjørssystemet og verdipapirregistre Sentrale motparter

Transaksjonsregistre

 Effektiv finansiell infrastruktur en forutsetning for en moderne økonomi

 Spiller en sentral rolle for stabiliteten til det finansielle systemet:

Gjenstand for regulering

(3)

Norges Banks roller i betalingssystemet

• Gjennomfører oppgjøret mellom bankene

• Dekker etterspørsel etter kontanter

Operatør

• Stille krav til systemene

Tilsyn

• Oppfordre til endring

Overvåking

• Drive frem endringer som kan gjøre

Pådriver

(4)

4

følger opp interbanksystemer

(avregning og oppgjør av betalinger mellom banker)

følger opp systemer for betalingstjenester

(de kunderettede delene av betalingssystemet)

Samarbeid

(5)

Rapporten Finansiell infrastruktur

Rapporten er en del av Norges Banks arbeid med å fremme finansiell stabilitet og et effektivt

betalingssystem

Effektivt betyr at betalinger skal kunne gjennomføres raskt, sikkert, til lave kostnader og i samsvar med kundenes behov

(6)

Hovedkonklusjoner i årets rapport

 Den finansielle infrastrukturen vurderes som sikker og effektiv Enkelte sårbarheter gjør seg likevel gjeldende

 Avhengighet av IKT gjør systemene sårbare for cyberangrep

 Det bør utredes hvordan sentrale IKT-leverandører best kan underlegges tilsyn, herunder om et slikt tilsyn skal være samordnet

 Tilbudet av kontanttjenester er tilfredsstillende, men sårbart

 Forbedret løsning for oppgjør av realtidsbetalinger i Norge

 Konkurranse innenfor rammen av felles infrastruktur

(7)

Finansiell infrastruktur 2018

1. Sårbarheter

2. Utviklingstrekk

3. Tilsyn og overvåking

(8)

8

KAPITTEL 1: SÅRBARHETER

(9)

Sårbarheter

1. Cybersikkerhet

2. Sentrale IKT-leverandører

3. Tilbudet av kontanttjenester

(10)

Cybersikkerhet

10

 Betalingssystemets struktur og avhengighet av IKT gjør det utsatt for cyberangrep

 Vellykket angrep

Kunder ikke får gjennomført sine betalinger Verdier går tapt

Informasjon blir manipulert eller kommer på avveie

 Effektivt forsvar: Koordinering og informasjonsutveksling

 Regjeringen vil utrede og etablere en felles arena for myndigheter med tilsynsansvar for IKT-sikkerhet

(11)

Sentrale IKT-leverandører

Bidrar til effektive løsninger i betalingssystemet

Stordriftsfordeler og konsentrasjonsrisiko

Få IKT-leverandører drifter store deler av betalingssystemet Flere IKT-leverandører benytter samme datasenter for

fysisk plassering av maskinene

Regulering og tilsyn

Konsentrasjonsrisiko kan vanskelig ivaretas av den enkelte systemeier

Bør utredes hvordan IKT-leverandører og datasentre som er kritiske for betalingssystemet best kan underlegges tilsyn, herunder om tilsynet skal

(12)

Tilbudet av kontanttjenester

12

 Avgjørende med effektive elektroniske beredskapsløsninger

 Kontanter er en del av den samlede beredskapen ved svikt i de elektroniske beredskapsløsningene

 Kontanttilbudet er i hovedsak tilfredsstillende, men sårbart

Bankene har en lovbestemt plikt (Finansforetaksloven §16-4) FT og NB undersøkt kontanttjenestetilbudet i en normalsituasjon

 Bankenes plikt til å tilby kontanttjenester bør tydeliggjøres

Banknøytrale fellesløsninger = samfunnsøkonomisk effektivt

(13)

KAPITTEL 2: UTVIKLINGSTREKK

(14)

Endret betalingslandskap

14

Måten vi betaler på, og hvem som besørger det, er i endring

Mobiltelefonen har fått en stor rolle

Forventning om at penger skal kunne bli umiddelbart tilgjengelige på konto:

Straksbetalinger (2012)

Betalinger med raskere oppgjør (BRO) P27

Endret markedsstruktur

PSD2, internasjonale teknologiselskaper og VIPPS

Konkurransen bør foregå innenfor rammen av felles infrastruktur

(15)

Digitale sentralbankpenger (DSP)

 Elektroniske penger utstedt av sentralbanken som er tilgjengelig for publikum

 Kan ikke utelukkes at kontanter blir marginalisert som allment tilgjengelige betalingsmiddel

 Vurdere om det er noen egenskaper ved kontanter som

bankinnskudd ikke vil kunne videreføre og om det er behov for andre sentralbankpenger enn kontanter for å sikre at

eKr

(16)

Kryptoaktiva

16

 Økt i omfang og fått mye oppmerksomhet

 Stor risiko for investorer og brukere

 Systemrisiko

Kjøp av kryptoaktiva finansieres med gjeld

Finansinstitusjoner holder store usikrede beholdninger i kryptoaktiva

Kryptoaktiva benyttes som sikkerhet for oppgjør finansielle transaksjoner Kryptoaktiva får en vesentlig rolle i betalingssystemet

 FSB: Kryptoaktiva utgjør ikke en global finansiell risiko i dag

 DLT: Potensielle bruksområder innenfor finansiell infrastruktur

(17)

KAPITTEL 3: TILSYN OG OVERVÅKING

(18)

Tilsyn og overvåking

18

 Den finansiell infrastrukturen vurderes som sikker og effektiv

Få avvik i systemene

Systemene oppfyller i stor grad internasjonale anbefalinger

 Norges Bank har i tilsynet og overvåking lagt særlig vekt på:

Oppfølging av utkontraktert drift Cybersikkerhet

 Utkontraktering: Arbeidsgruppe kartlegger omfanget

(19)

KUNDERETTA

BETALINGSFORMIDLING 2017

NORGES BANK MEMO NR. 2 | 2018

(20)

Drøyt tre milliarder betalinger utenom kontanter i 2017

Kilde: Norges Bank

(21)

Antallet betalinger med kort går opp – snittverdien ned

(22)

Mobiltelefonen mest brukt til betalinger mellom privatpersoner

Kilde: Norges Bank

Betalinger (mill.) Verdi (mrd. kr.)

Mobilbetalinger etter betalingskilde 89,5 40

Direkte fra bankkonto 30,4 14

Med betalingskort 59,1 46

Mobilbetalinger etter type betaling 91,1 39,8

EFTPOS-terminaler 0,8 0,0

Internett/netthandel 3,1 0,6

Andre 15,7 3,0

Mellom privatpersoner 71,6 36,2

(23)

UTVALGSUNDERSØKELSER OM

BRUKEN AV KONTANTER

(24)

Kontantbruken er lav i Norge

Land Periode Prosentandel

kontanter (antall)

Prosentandel kontanter (verdi)

Euro-området totalt 2014-2016 79 54

- Hellas 2015-2016 88 75

- Italia 2015-2016 86 68

- Tyskland 2014 80 55

- Frankrike 2015-2016 68 28

- Finland 2015-2016 54 33

- Nederland 2016 45 27

Storbritannia 2016 44 15

USA 2016 31 8

Danmark 2017 23 16

Sverige 2018 13 -

Norge 2017-2018 11 6

(25)

Kontantbetalinger utgjør 11 prosent av totalt antall betalinger

11% 11%

15%

5%

10%

15%

20%

25%

(26)

Kort vanligst på utsalgssteder, mobiltelefon ved betalinger mellom privatpersoner

Kilde: Norges Bank

11% 15%

86%

2%

58%

22%

1% 4%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

På utsalgssteder Betalinger mellom privatpersoner

Annen måte

Nettbank/mobilbank Mobiltelefon

Betalingskort Kontanter

(27)

FINANSIELL INFRASTRUKTUR 2018

FELLESSEMINAR 29. MAI

TORBJØRN HÆGELAND OG SIGRID IGLAND

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Formålet med tilsynet er å vurdere om Trysil kommune som barnehagemyndighet godkjenner og påser at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, herunder fører tilsyn med

Målet er at tilsynskalenderen skal gi både kommunene og statlige tilsynsmyndigheter oversikt over planlagte og gjennomførte tilsyn.. Utviklingsarbeidet bør også legge til rette

Stortinget ber presidentskapet utrede om det er an- dre forhold som det bør tas hensyn til i vurderingen av hvem som ikke kan velges til medlemmer av No- belkomiteen, herunder

Tilstander som krever tilsyn: Hvis noen av følgende tilstander er tilstede, har forekommet tidligere og/eller ble forverret under svangerskap eller tidligere hormonbehandling,

Hvis Holte-utvalgets forslag til ny lov om IKT-sikkerhet for samfunnskritiske virksomheter og offentlig forvaltning gjennomføres i Norsk lov, bør det slik Statens vegvesen

En innføring av en slik regulering vil gi Nkom et større ansvar innen IKT-sikkerhet i tilkoblede produkter og tjenester på det norske markedet.

Datatilsynet støtter både et initiativ til at det skal stilles krav om IKT-sikkerhet ved anskaffelser og til tettere samarbeid mellom tilsynsmyndigheter som har tilsyn

«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør